RAPPORT 1/2012. Ung i Sola 2010. Styrke og sårbarhet. av Inger Eide Robertson

RAPPORT 1/2012 Ung i Sola 2010 Styrke og sårbarhet av Inger Eide Robertson Kompetansesenter rus - region vest Stavanger Rogaland A-senter På oppdrag fra Helsedirektoratet

2

Denne rapporten er utgitt av: KoRus Vest Stavanger v/rogaland A-senter Postboks 5001 Dusavik 4084 Stavanger Rapport 1/2012 Kompetansesenter rus region vest, Stavanger ved Rogaland A-senter er ett av syv regionale kompetansesentra inne rusmiddelspørsmål med Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Kompetansesentrene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og iverksette og implementere statlige satsinger på rusområdet i den enkelte region. Vårt tilbud omfatter informasjon, kompetanse-, metode-, og prosjektutvikling, forebygging, tidlig intervensjon og behandling av rusrelatert problematikk. Vi bistår med kurs og kompetansetiltak og prosessledelse, samt dokumentasjon, evalueringsoppgaver og forskning. Våre innsatser utformes og gjennomføres i samarbeid med og nær dialog med dem vi yter tjenester til. Hovedoppgaver: Utvikling av ruspolitiske handlingsplaner Kommunale ruskartlegginger / ungdomsundersøkelser Forebyggende strategier Foreldre/skole - innsatser Medvirkningsmetodikk Veiledning Kurs, konferanser og undervisning regionalt og nasjonalt Metodeutvikling Prosjektutvikling og oppfølging Stimulere samhandling Faglige nettverk Dokumentasjon og forskning KoRus Vest Stavanger bistår med kompetanseutvikling innen tidlig intervensjon og behandling ift kommunenes helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kompetansesenteret har to spissområder som ivaretas nasjonalt: Rusmiddelproblematikk i familier med barn i skolealder (nasjonalt) Arbeidsliv og rus (nasjonalt) www.rogaland-asenter.no Forsidebilde: Shutterstock 3

Forord I denne rapporten presenteres funn fra den kommunale ungdomsundersøkelsen i Sola 2010. Sola har tidligere gjennomført ungdomsundersøkelser i 2005. Hensikten med en slike undersøkelser har fra kommunens side vært for å få en oversikt over sider ved ungdommens hverdagsliv, deres holdninger og erfaringer, slik at kommunen kan tilrettelegge for gode oppvekstvilkår. Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Sola kommune og Kompetansesenter rus region vest, Stavanger (KoRus vest, Stavanger). Undersøkelsen er gjennomført som en del av Ungdata, som er et (nytt) konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkeleser. Våren 2010 brukte ungdomsskoleelever på Sola én skoletime på å svare på en rekke spørsmål. Kommunen har hatt ansvar for kontakt med skolene og tilrettelegge for undersøkelsen. Kommuneforlaget har vært ansvarlig for datafangsten, og KoRus vest, Stavanger har vært ansvarlig for analysene og rapportskrivingen. En takk skal rettes til alle ungdomsskoleelevene og elevene fra 1. videregående som har tatt seg tid til å fylle ut skjemaet, til skolene som har lagt til rette for dette og lærer som har administrert gjennomføringen. En stor takk skal også gå til SLT-koordinator Helene Færøy og Cissel Margrethe Økland som har vært kontaktperson og samarbeidspartner i Sola kommune, og som har hatt ansvar for igangsetting og oppfølging av undersøkelsen, samt kontakten med skolene. Inger Eide Robertson Stavanger, januar 2012 4

FORORD...4 1.0 INNLEDNING...6 1.1 UNG I SOLA 2010...7 1.2 DATA OG METODE...7 1.2.1 Analyse...8 1.3 RAPPORTENS STRUKTUR OG INTENSJON...9 1.3.1 Lov om folkehelse...9 1.3.2 Veiledere...10 1.3.3 Oppbygning av rapporten...11 DEL 1...11 2.0 UNGDOMS OPPVEKSTVILKÅR OG HVERDAGSLIV...11 2.1 FORELDER OG VENNER...11 2.1.1 Foreldre...12 2.1.2 Hjemmeregler...14 2.1.3 Venner...15 2.2 TRIVSEL OG TILFREDSHET...19 2.2.1 Skole...20 2.3 FRITIDSAKTIVITETER OG TIDSBRUK...23 2.3.1 Organiserte fritidsaktiviteter...24 2.3.2 Uorganisert fritidsaktiviteter...26 2.3.3 Tidsbruk på medier...28 2.4 TRENING OG KOSTHOLD...32 2.4.1 Trening og fysisk aktivitet...32 2.4.2 Matvaner...34 OPPSUMMERING...36 DEL 2...37 3.0 UNGDOM OG RISIKOFAKTORER...37 3.1 ATFERDSPROBLEMATIKK...38 3.1.1 Skolekonflikt og skulk...39 3.1.2 Mobbing...42 3.1.3 Sammenheng: Mistilpass i skolen og mobbing...43 3.2 NORMBRUDD, KRIMINALITET...45 3.2.1 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd...49 3.2.2 Sammenhenger mellom normbrytende og kriminell atferd og skolerelaterte faktorer...50 3.3 VOLD...52 3.3 MENTAL HELSE...54 3.3.1 Sammenheng mellom mental helse og mobbing, skoleskulk...58 3.4 RUSBRUK...60 3.4.1 Tobakk og snus...61 3.4.2 Bruk av alkohol...63 3.4.2 Bruk av alkohol, en risikofaktor?...68 OPPSUMMERING...70 3.5 TIPS TIL...75 Nettsider hvor man kan finne nyttig informasjon og kunnskap...75 Rapporter...75 REFERANSER:...76 VEDLEGG 1...77 VEDLEGG 2...100 5

1.0 Innledning Kompetansesenter rus region vest, Stavanger (KoRus - Vest, Stavanger) har gjennomført ungdomsundersøkelser for kommuner i og utenfor fylket siden tidlig på 90- tallet. Disse undersøkelsene tar kommunene selv initiativet til, og kompetansesenteret bistår med gjennomføringen, samt oppfølgingsarbeid. Begrunnelse for å gjennomføre en ungdomsundersøkelse, ligger blant annet i kommunenes ønske og behov for et datagrunnlag for plan for forebyggende tiltak og satsningsområder, for å måle utvikling over tid i forhold til enkelte helse- og risikofaktorer som for eksempel røyking, bruk av alkohol og illegale rusmidle, skoletrivsel og mobbing. For på den måten å kunne gi råd og uttale seg om sosial- og helsemessige forhold overfor andre faglige enheter og instanser, inklusiv skole, elever og foreldre. Videre er ungdomsundersøkelser et godt redskap for å forstå ungdoms situasjon, og sette i gang gode utviklingsprosesser sammen med ungdom, foreldre, skole, nærmiljø, kommunal instanser m.fl. Sola kommune har ved en tidligere anledning gjennomført ungdomsundersøkelse i samarbeidet med Korus Vest, Stavanger ved Rogaland A-senter. Denne undersøkelsen ble gjennomført i februar 2005. Det som skiller undersøkelsen i 2005 fra forliggende undersøkelse foruten at videregående skole ikke var med i 2005, er tidspunkt på året for gjennomføringen, den tematiske bredden i spørsmålsbatteriet, samt måten spørsmålene er stilt på. Dette begrenser sammenlikningsgrunnlaget mellom undersøkelsen, men på enkelte spørsmål vil det allikevel være mulig å si noe om utviklingstendenser eller eventuelle forskjellen i svarfrekvenser. Videre er det slik at samtidig som Sola kommune gjennomførte sin undersøkelse i 2010, foretok 16 andre rogalandskommuner samme kartlegging. Dette datamaterialet gir oss et rogalandssnitt som er direkte sammenliknbart med resultatene fra Sola kommune. Der det er hensiktsmessig vil derfor skoleungdommenes svar kontrasteres opp mot dette rogalandssnittet. Undersøkelsen dekker en rekke områder av ungdommenes liv, som for eksempel relasjonene mellom ungdom og foreldre, deres forhold til jevnaldrende, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, mental helse, deltakelse i antisosiale handlinger og bruk av rusmidler og tobakk. I dialog med kommunen, er det kommet frem et behov for en brukervennlig rapport, som er hensiktsmessig i forhold til både det forebyggende arbeidet og til andre innsatser som rettes mot denne aldersgruppen. Intensjonen med rapporten er følgelig at den skal være et praktisk og veiledende redskap og kunnskapsgrunnlag (sammen med annen kunnskap) for kommunen, i deres planarbeid for det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Rapporten skal gi et oversiktsbilde over ungdommens livsvilkår og faktorer som virker inn på deres helsetilstand slik at kommunen kan treffe gode beslutninger når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak. Det er tenkt at rapporten skal kunne brukes som et oppslagsverk for forskjellige instanser og tjenester/enheter. Videre er det kommet innspill fra forskjellige enheter og tjeneste i kommunen om hvilke indikatorer det er ønskelig å se nærmere på. Disse innspillene er tatt med inn i utvelgelsen av hvilke indikatorer som presenteres i denne rapporten. Rapporten er delt inn i to deler. Den første delen vil gi et bilde av hvordan ungdommen har det og hva de gjør. Vi ser på deres forhold til foreldre, venner og skole, hva de tenker gir status blant jevnaldrende og hvor fornøyd de er med enkelte sider ved livet. Videre presenteres ulike former for deltakelse i fritidsaktiviteter. Denne delen av rapporten vil i 6

all hovedsak gi et bilde av det normale, eller det som er representativt for flertallet av ungdomsskoleelevene og elever ved 1. tinn på Sola videregående skole i Sola kommune. I rapportens andre del vil det fokuseres på risikofaktorer. Her vil tema som risikoatferd og ulike typer problemsymptomer ses i en sammenheng, og det vil gis et bilde av problemområdenes omfang. Ulike indikatorer som mental helse, forekomst av mobbing og plaging, rusmiddelbruk og deltakelse i norm- og lovbrudd undersøkes og ses i sammenheng med andre sentrale sider ved ungdommenes liv. I begge delene av rapporten vil enkeltspørsmål sammenliknes med svar fra tidligere ungdomsundersøkelse, for å fange opp eventuelle endringer over tid. Videre vil svarfordeling fra ungdomsskolene i Sola sammenliknes med gjennomsnittet av ungdomsskolene i Rogaland som er med i undersøkelsen, her kalt rogalandssnittet for ungdomsskolen. Tilsvarende vil bli gjort for videregående skole. 1.1 Ung i Sola 2010 Ungdomsundersøkelsen i Sola 2010 ble gjennomført som en del av Ungdata, et samarbeidsprosjekt mellom kompetansesentre for rus, kommuneforlaget og NOVA (Norsk Institutt for Oppvekst og Aldring). De ulike aktørene har gått sammen for å samordne utformingen og gjennomføring av kommunale ungdomsundersøkelser i Norge. Alle Ungdata-undersøkelser inneholder to deler: én fastlagt grunnmodul som er felles i alle kommuner, og én del med valgbare tilleggsmoduler som kommuner kan plukke fritt fra. Fordi de samme spørsmålene brukes i flere kommuner, kan man enkelt sammenligne resultatene i en kommune med andre kommuner. I tillegg er det mulig å lage spørsmål som er spesielt tilpasset den enkelte kommune. Ungdata-undersøkelser gir informasjon om et bredt spekter av forhold ved livene til ungdom lokalt. Denne informasjonen kan igjen være med å legge føringer for kommunepolitikken og påvirke ungdoms oppvekstvilkår. For mer informasjon om Ungdata, se www.ungdata.no. Ungdomsundersøkelsen i Sola er gjennomført ved ungdomsskolene og i 1. klasse på Sola videregående skole i kommunen i april 2010. Elevene besvarte undersøkelsen ved at de fikk tildelt et tilfeldig generert passord, som de benyttet for å logge seg inn på undersøkelsen via internett. I løpet av én skoletime besvarte de deretter spørreskjemaet i Ungdata som omhandler temaer som familie, venner, fritid, mobbing, atferdsproblemer og rus. Undersøkelsen er anonym, noen som innebærer at det ikke er samlet inn data som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner, verken direkte eller indirekte. 1.2 Data og metode Det totale elevtallet på ungdomsskoletrinnene i Sola kommune er 970, 763 av disse har svart på spørreskjemaet i 2010. Dette gir en svarprosent på 78 prosent, og er representativt for ungdommer i ungdomskolealder i Sola kommune. Fra første trinn på Sola videregående skole (vgs) har 194 av 265 elever svart på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 73 prosent, som er representativt for ungdommer på dette tinnet ved denne skolen. Det er viktig å understreke at resultatene for 1. trinn på Sola vgs ikke er representativ for ungdommer som får skolegang i Sola kommune, da bare 56 prosent av elevene fra vgs har botilhørighet i Sola kommune. Ungdommene fra vgs utgjøre heller ikke et representativt utvalg av ungdom på første tinn i videregående generelt. Dette 7

fordi Sola vgs har et selektert faglige tilbudet ved skolen som gir en spesifikk søkermasse med særegne preferanse i forhold til det faglige tilbudet. I undersøkelser som dette, forekommer det at ungdommer ikke gir oppriktige svar, eller tuller med besvarelsen. For å rense datafilen for useriøse besvarelser, er de personene som har krysset av for høyeste verdi på alle spørsmålene i et spørsmålsbatteri som omhandler normbrudd og kriminalitet, fjernet fra datafilen. Dette gjør at antallet (N) ungdommer som er med i analysen er noe lavere enn det totale antall besvarelser. I besvarelsene fra Sola gjelder dette for noen få ungdommer, hvilket innebærer at analysen blir gjort med et totalt antall på 950 besvarelser, med 758 på ungdomskolen, og 192 på vgs. Dette har begrenset innvirkning på analyseresultatet, og da bare på enkeltspørsmål hvor andelen i hver celle er svært lav. Videre er det slik at ikke alle krysser av på samtlige spørsmål. De tomme rutene i matrisen registreres som missing, hvilket resulterer i at det totale antall N varierer noe fra spørsmål til spørsmål. Tabell 1.0 gir oversikt over det totale antall besvarelser fordelt på kjønn blant ungdomsskoleelevene i Sola kommune. Tabell 1.1 gir oversikt over antall besvarelser fordelt på kjønn blant elevene ved Sola vgs. Tabell 1.2 gir en oversikt over antall besvarelser fordelt på klassetrinn og kjønn for ungdomsskolen Tabell 1.0: Elevtall fordelt på kjønn på ungdomsskolen Antall Prosent Gutt 371 49 Jente 387 51 Total 758 100 missing Total 758 100 Tabell 1.1: Elevtall fordelt på kjønn ved vgs Antall Prosent Gutt 125 65 Jente 66 34 Total 185 99 missing 1 1 Total 192 100 Tabell 1.2 gir en oversikt over elevtallet fordelt på klassetrinn og kjønn for ungdomsskolen. Tabell 1.2: Elevtall fordelt på klassetrinn og kjønn. Prosent 8. Klasse 9. klasse 10. klasse Total Gutt N 371 prosent 48 51 46 49 Jente N 387 prosent 51 49 54 51 Total N 758 prosent 37 33 30 100 1.2.1 Analyse Resultatene presenteres i tabeller og grafer/figurer som viser prosentandelen som utfører bestemte handlinger eller som har bestemte kjennetegn. I enkelte tilfeller presenteres også gjennomsnittstall. Der hvor man henviser til forskjeller f. eks mellom gutter og jenter eller mellom elever på ulike klassetrinn samt mellom Sola og 8

rogalandssnittet for henholdsvis ungdomsskolen og vgs, er det foretatt signifikanstester som underbygger denne forskjellen. Det vil si at forskjellene som resultatene viser er signifikante, og ikke bare tilfeldig variasjon. I denne rapporten oppgis signifikansnivå med to stjerner (**) for 1 prosent-nivå (99 prosent sikkert at observert forskjell ikke er tilfeldig variasjon). 1.3 Rapportens struktur og intensjon En ungdomsundersøkelse som går bredt ut i forhold til valg av tematikk, gir mulighet til å tolke datamaterialet inn i et folkehelseperspektiv. Der helseutfordringer ikke bare tilhører helsetjenestene, men alle sektorer i en kommune. På helsedirektoratets hjemmesider, fagavdeling for lokal folkehelsearbeid står det følgende: Viktige satsingsområde er miljøretta helsevern, helse i plan, helseperspektivet i konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova, partnarskap for folkehelse, lokal innsats på områder som kosthald, fysisk aktivitet, tobakk, rus og psykisk helse (www.helsedirektoratet.no 1 ). Som nevnt innledningsvis er denne rapporten utarbeidet på grunnlag av et nytt system kalt Ungdata, som er et konsept for nettbaserte kommunale ungdomsundersøkelse. Den store bredden i tematikken i denne undersøkelse, gjør at den fanger opp et relativt vidt spekter av dimensjoner ved hva som antas som viktige folkehelseindikatorer innenfor de forskjellige satsningsområdene. Dette har vi forsøkt å ta hensyn til i utarbeidelse av denne rapporten gjennom utvalg av indikatorer. Videre har diverse veiledere utarbeidet av direktorater og departementer, gitt retning og kunnskap i tråd med gjeldende satsningsområder. Sola kommune har ellers hatt et ønske om et spesielt fokus på beskyttelses- og risikofaktorer for ungdom og tidlig problemutvikling knyttet opp mot rus, mental helse, eventuelt annen atferdsproblematikk. 1.3.1 Lov om folkehelse Det er vedtatt nye folkehelselov (24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid. Helse- og omsorgsdepartementet), hvor kommunenes ansvarsområder innefor folkehelse, hvilke oppgaver som skal ivaretas, er avklart og definert. I den foreliggende loven heter det at: Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan. I dag ligger ansvaret i kommunen ved sin helsetjeneste. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune. Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). 1 http://www.helsedirektoratet.no/omdirektoratet/avdelingar/lokalt_folkehelsearbeid_49888 9

Loven pålegger kommunene å ha en oversikt over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer, for å få til et effektiv og målrettet folkehelsearbeid. I loven heter det at kommunen [.] skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Denne rapporten er utarbeidet med intensjon om å møte kommunenes behov for å ivareta nettopp denne oversikten over innbyggernes helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gjeldende kartlegging fanger oppvekstvilkår hos ungdom i ungdomsskolealder. Datagrunnlaget som denne rapporten er basert på er ikke uttømmende, så for å få oversikt over andre helse og påvirkningsfaktorer for den øvrige befolkningen, må kommunen søke andre kunnskaps- og datakilder. Vi håper at denne rapporten vil gi et tydelig bilde av oppvekstsituasjonen for ungdom og av de lokale helseutfordringer knyttet til ungdom, slik at treffsikre tiltak kan forankres i planprosessen. For å konkretisere hvilke indikatorer som kan si noe om helsetilstand og påvirkningsfaktorer, har vi tatt utgangspunkt i forskjellige veiledere utgitt av direktoratene. 1.3.2 Veiledere For å bistå kommunene og det kommunale tjenesteapparat i deres folkehelsearbeid, utarbeides og utgis det veiledere ved de forskjellige direktorater og departementer. Eksempelvis har helsedirektoratet (2010) i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder, Fra bekymring til handling, som sette fokus på hva som kan gi grunn til bekymring for utvikling av et rusrelatert problem, og hvordan en lettere kan gå fra bekymring til handling. Videre har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utgitt en veileder ved navnet Det magiske øyeblikket, som retter seg til instanser og tjenester for å bidra til at flere iverksetter arbeidsformer og tilbud som gjør det lettere å komme i kontakt med ungdom som opplever utfordringer og som sliter med å mester hverdagslivet, og som derfor trenger ekstra oppfølging og hjelp. Forebygging og tidlig intervensjonsarbeid på rusområdet og på området for kriminalitet, psykisk lidelse og atferdsvansker, har mange fellestrekk og er delvis overlappende, spesielt der barn og ungdom er målgruppe. Av denne grunn anbefaler direktoratene at de kommunale innsatser i forhold til barn og unge ses i en sammenheng. Veilederen Det magiske øyeblikket tar utgangspunkt i de samme risiko- og beskyttelsesfaktorer som veilederen Fra bekymring til handling (Helsedirektoratet, 2010). De faktorer som de nevnte veiledere løfter frem som (folke)helsefremmende eller hemmende, er forhold som er kartlagt gjennom bruk av Ungdata, og vil bli presentert i denne rapporten. Ungdata-undersøkelsen i Sola kommune vil derfor gi en god oversikt over ungdomskoleelevene og deres levekår. Oppsummert kan man si at loven gir rammene og veilederne gir innhold. Rapporten er ment å gi et oversiktsbilde over omfang av noen av de forhold og faktorer som er vesentlige for godt folkehelsearbeid rettet mot ungdom i alder 13 16 år. 10

1.3.3 Oppbygning av rapporten I første del av rapporten vil fokuset være på forhold ved, og ressurser i de unges hverdagsliv, som er viktige forutsetningene for å oppnå en god folkehelse. Tema som dekkes vil være: ungdommens forhold til foreldre og venner, hva som gir status blant jevnaldrende, skoletrivsel og tilfredshet, deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, omfang av fysisk aktivitet, deltakelse i lag og foreninger, bruk av forskjellige typer medier, samt matvaner. Andre del av rapporten vil fokusere på risikofaktorer og hvordan enkelte handlinger er relatert til andre kjennetegn ved ungdommen, som igjen kan gi indikasjon på økt utsatthet/sårbarhet for problemutvikling. Tema som dekkes vil være atferdsproblematikk, normbrudd og kriminalitet, vold, mental helse samt bruk av rusmidler og tobakk. De faktorer og elementer som presenteres i denne rapporten, er et utvalg av spørsmål fra Ungdata-undersøkelsen. Om man ønsker å se svarfordelingene på alle spørsmålene fra undersøkelsen, finnes de som vedlegg 2 og 3, hvor resultatene fra henholdsvis ungdomsskolen og videregående er presentert. DEL 1 2.0 Ungdoms oppvekstvilkår og hverdagsliv Levekår kan defineres som individets ressurser og deres evner til å omsette disse i overensstemmelse med sine ønsker og behov (Frønes, Ivar & H. Strømme, 2010). Det som er viktig å legge merke til her er skille mellom individets evner på den ene siden, og ressurser i ungdommens omgivelse på den andre. Dette er to forskjellige dimensjoner eller nivåer ved et individs levekår. Gjennom en ungdomsundersøkelse fanger man opp og måler ressurser i ungdommenes omgivelser, både materielle og relasjonelle. Ungdommens evne til å ta i bruk disse ressursene er vanskeligere å måle. En kartlegging som Ungdata vil i større grad fange konsekvensene av hvordan ungdom forvalter og bruker ressurser i sine omgivelser. I veilederen Fra bekymring til handling (Helsedir., 2010), defineres beskyttende faktorer som en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling. Det fremheves at beskyttelses- og risikofaktorer finnes på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå (Helsedirektoratet 2010: 21). Videre er det slik at en og samme faktor kan være både beskyttende hvis den faller positivt ut eller utgjøre en risiko hvis ikke, som for eksempel rikdom/fattigdom, trygt bomiljø/bomiljø med høy toleranse for rusmisbruk og kriminalitet, tillitt/mistillit i foreldrerelasjonen, for å nevne noen. Faktorene refererer til både evner hos individet og ressurser i omgivelsene. I det kommende skal vi i all hovedsak se på faktorer på gruppe og individnivå. 2.1 Forelder og venner Familie og venner er svært betydningsfulle i oppveksten og i ungdomsårene. Den nære familien er med på å sette rammer rundt oppvekst og modning gjennom å gi omsorg, 11

stimulering, sosialisering, læring og trygghet. Familiesituasjon og oppdragelsesstil viser seg å ha betydning for barn og unges utvikling og samfunnstilpassning og fungering. Vennerelasjoner får etter hvert større betydning, og utgjør en viktig ressurs i ungdomstiden. Relasjon til jevnaldrende er også viktig i forhold til utvikling av sosial kompetanse, inkludering og identitetsdannelse. Gjennom ungdomstiden bygges det sosiale nettverket som kan være avgjørende for senere valg og erfaringer (www.ungdata.no). I Ungdata-spørreskjemaet er det flere spørsmål som fanger dimensjoner ved disse forhold. Vi starter med ungdoms forhold til deres foreldre. 2.1.1 Foreldre I spørreskjemaet har vi spurt ungdommene om deres forhold til foreldrene. Forholdet ungdommene har til sine foreldre er viktige indikatorer for gode oppvekstvilkår. Ungdommene blir bedt om å ta stilling til hvor fornøyd eller misfornøyd de er med ulike sider ved livet sitt, hvor foreldrene dine er en av flere dimensjoner. Svaralternativene spenner fra svært misfornøyd, litt misfornøyd, verken fornøyd eller misfornøyd, litt fornøyd og svært fornøyd. Resultatet for henholdsvis ungdomsskolen og vgs gjengis i tabell 2.0 og 2.1. Tabell 2.0: Svarfrekvens for tilfredshet med foreldre, ungdomsskole. Prosent N Prosent Svært misfornøyd 9 Litt misfornøyd 9 Verken fornøyd eller misfornøyd 8 Litt fornøyd 15 Svært fornøyd 60 Total 720 100 Tabell 2.1: Svarfrekvens for tilfredshet med foreldre, vgs. Prosent N Prosent Svært misfornøyd 9 Litt misfornøyd 8 Verken fornøyd eller misfornøyd 6 Litt fornøyd 16 Svært fornøyd 61 Total 186 100 På spørsmål om hvor fornøyd ungdommene på ungdomskoletrinnet er med sine foreldre svarer 75 prosent at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sine foreldre/foresatte. 9 prosent er litt misfornøyd og 9 prosent er svært misfornøyd. Fra vgs finner vi sammenfallende resultater, hvor 77 prosent svarer at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sine foreldre/foresatte. 8 prosent er litt misfornøyd og 9 prosent er svært misfornøyd. I forhold til foreldre har vi videre sett på forskjellige dimensjoner som tillitsforhold, involvering og foreldres kjennskap til barnas venner og deres familie. Graf 2.0 viser svarfordelingen blant de som krysser av for passer svært godt og passer ganske godt for de forskjellige påstandene, for ungdomsskolen og vgs. 12

Graf 2.0: Svarandelen som mener at påstandene om foreldreinvolvering og tillit passer svært eller ganske godt etter skolenivå. Prosent. I veilederen Fra bekymring til handling kan vi lese [ ] faktorer som beskytter mot skjevutvikling er godt samspill mellom foreldre og barn, og stabile voksenpersoner som engasjere seg i barnas oppvekst ved å sikre stimulering og varme (Helsedirektoratet, 2010: 19). Spørsmålene som er stilt i undersøkelsen fanger dimensjoner ved disse faktorene, og grafen over fremstiller omfanget av ungdommer som kan sies å ha gode familieforhold, hvilket er med på å fremme deres helse og livsutfoldelse. At nært alle ungdommene rapporterer at de har foreldre de stoler på, og at foreldre vet hvor de er og hvem de er sammen med, tyder på stor grad av foreldreinvolvering og at foreldre er en viktig støtte for ungdommene i ungdomsårene. Ved nærmere analyser finner vi at enkelte av disse spørsmålene viser en signifikant forskjell på kjønn og klassetrinn. Svarfordelingen på spørsmålene Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er og hvem jeg er sammen med i fritiden, Foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med på fritida og Mine foreldre kjenner foreldre til mine venner viser signifikante klasseforskjeller. Etter hvert som elevene kommer opp i klassetrinn er det flere som krysser av for at det passer ganske dårlig eller svært dårlig for de nevnte påstandene (analyse ikke vist). En rimelig forklaring på dette observerte resultatet er at ungdommen blir mer selvstendige i valg av venner, og at deres nettverk utvides og endres ettersom de blir eldre. Spørsmålet Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine svarer jenter og gutter signifikant forskjellig. Det er flere gutter enn jenter som oppgir at påstanden passer ganske god eller passer svært godt, med henholdsvis 28 prosent mot 20 prosent. Vi finner den samme signifikante kjønnsforskjellen på dette spørsmålet også for hele rogalandssnittet. Generelt vil altså gutter i større grad enn jenter forsøke å holde fritiden skjult for foreldrene. Det å ha rimelig grenser for hva som er lov og ikke, antas videre å ha en beskyttende effekt (Helsedirektoratet, 2010: s. 19). Vi har spurt ungdommene om regler i hjemmet. 13

2.1.2 Hjemmeregler I forhold til hjemmeregler har vi bedt ungdommene om å svare på spørsmål om regler for innetider og regel for bruk av alkohol. Tabell 2.2 viser svarfordelingen på spørsmål om innetider fordelt på kjønn og klasse. Tabell 2.2: Regler for innetider fordelt på kjønn(**) og klasse(**). Prosent 8. 9. 10. Vgs Alle Klasse Klasse Klasse Gutt Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 3 >1 10 19 8 Noen ganger avtaler, andre ganger 48 52 53 58 53 kommer jeg hjem når jeg vil Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg 48 47 37 22 39 skal komme hjem Jente Nei, jeg kommer hjem når jeg selv vil 4 2 2 6 4 Noen ganger avtaler, andre ganger 53 54 56 53 54 kommer jeg hjem når jeg vil Ja, jeg har alltid avtaler om når jeg 43 41 41 41 42 skal komme hjem N 268 237 222 189 916 På spørsmål om innetider viser resultatet at flertallet noen ganger har avtalte tider de må komme hjem og andre ganger ikke. Som vist i tabellen, finner vi at flere gutter enn jenter rapporterer at de kan komme hjem når de selv ønsker det. Her finner vi signifikant forskjell på kjønn, samt at vi ser at det å komme hjem når de selv vil, øker noe med alder, og at denne økningen er større for guttene. Oppsummert kan vi gjerne si at guttene ser ut til å ha svakere grenser for innetider sammenliknet med jentene. Funn fra ungdomsundersøkelsene i 2005 vise tilnærmet lik prosentfordeling på samme spørsmål. Det tyder på at regler for innetider har holdt seg rimelig stabilt over tid. At Norge har 18 års aldersgrense for bruk av alkohol, gjør det interessant å stille ungdom spørsmål ved hvilke regler de har hjemme for denne bruken. Vi vet at det er utbredt å gjøre seg sine første erfaringer med bruk av alkohol, allerede i 14 15 års alderen (SIRUS/RusStat) 2, og at det er en sammenheng mellom regler hjemme og debutalder og bruk av alkohol. Graf 2.1 viser svarfordelingen på spørsmålet om foreldrene gir lov å drikke alkohol etter klassetrinn. 2 http://statistikk.sirus.no/sirus/ 14

Graf 2.1: Svarandel på hjemmeregel for bruk av alkohol etter klassetrinn(**). Prosent. (N=926) Som grafen viser har det store flertallet ikke lov å bruk alkohol av foreldrene. Ved økende alder, er det færre som har denne reglen. I 8. klasse svarer 89 prosent av elevene nei, i 9. klasse 78 prosent, i 10. klasse 77 prosent og 59 prosent på vgs. Det er interessant å merke seg at usikkerheten på regelen for bruk av alkohol øker med alder/klassetrinn. At det i gjennomsnitt blant alle ungdomsskoleelevene er 16 prosent som ikke vet om de har lov å drikke alkohol av foreldrene kan forklares ut fra flere antagelser. Det er rimelig å tenke seg at for de yngste har det aldri vært aktuelt å drikke, og at de dermed ikke vet hvilke regler de har hjemme for dette. For de eldre elevene kan det dreie seg om en reel usikkerhet om hva foreldre vil tillate, ettersom det ikke er uvanlig å gjøre seg noen erfaringer med alkohol på høyere klassetinn. Andelen som oppgir at de har lov å drikke alkohol av foreldrene er for alle 7 prosent. Som forventet finner vi flere som krysser av for dette på vgs med 19 prosent, i 10. klasse med 6 prosent og i 8. klasse med 3 prosent. Videre finner vi også signifikant forskjell på hvordan guttene og jentene svarer på dette spørsmålet. Det er 9 prosent blant guttene som mener de har lov å drikke alkohol av foreldrene, mot 5 prosent av jentene som oppgir det samme (analysen ikke vist). 2.1.3 Venner Det å ha nære venner som man kan stole på anses som viktig i ungdomstiden. Tenårene er også en tid hvor man i større grad etablerer sosiale nettverk og stabile relasjoner til jevnaldrende utenfor familien. Å ha et godt sosialt nettverk med jevnaldrende, er viktig for både for støtte, fellesskapsfølelse og anerkjennelse, som igjen er viktige elementer i identitetsutvikling og utvikling av sosial kompetanse. Ungdommene er derfor spurt om både grad av nærhet og organisering av vennesamvær. På spørsmålet som fanger grad av nærhet, skulle ungdommen svare på spørsmålet Har du minst en venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?. Svaralternativene til dette spørsmålet var Ja, helt sikkert, Ja, det tror jeg, Det vet jeg ikke og Har ingen jeg ville kalle venner nå for tiden. Graf 2.2 presentere svarfordeling på dette spørsmålet fordelt på kjønn. 15

Graf 2.2: Svarfordeling på spørsmål om vennenærvær fordelt på kjønn. Prosent (N=937) Resultatene viser at totalt 91 prosent svarer at de helt sikkert eller nokså sikkert har minst en venn de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. På dette spørsmålet er forskjellen i svaratferden til jentene og guttene signifikant. Vi ser av grafen at flere jenter enn gutter er helt sikker på at de har et slikt venneforhold, med henholdsvis 76 prosent mot 56 prosent. 34 prosent av guttene oppgir at de tror de har et slikt venneforhold, mens 18 prosent av jentene oppgir det samme. 1 prosent oppgir at de ikke har noen de vil kalle venner for tiden. På spørsmålet om hvor fornøyd ungdommene er med sine venner, finner vi at 84 prosent svarer at de er litt fornøyd eller svært fornøyd med sine venner. Dette gjelder for både guttene og jentene. Det er flere jenter som oppgi dette, men forskjellen er ikke signifikant. Videre har vi spurt ungdommene om hvordan de organiserer sitt vennesamvær gjennom spørsmålet Når du er sammen med venner/kamerater, er du da som oftest sammen med..?, men svaralternativene en eller to faste, En eller to faste som ofte er med i en gruppe andre ungdommer, En vennegjeng som holder sammen, nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med og til slutt Er ikke så ofte sammen med jevnaldrende. Under presenteres graf 2.3 som viser svarfordelingen på spørsmålet som fanger organisering av vennesamvær. 16

Graf 2.3: Svarfordeling på spørsmål om organisering av vennesamvær. Prosent (N=935) På spørsmål om organiseringen av vennesamvær, svarer flest, 54 prosent, at de er en vennegjeng som holder sammen. 16 prosent opplyser at de er en eller to faste, 12 prosent krysser av for å være sammen med en eller to faste som ofte er med i en gruppe andre ungdommer. 15 prosent opplyser at det er nokså tilfeldig hvem de er sammen med, og bare 3 prosent svarere at de ikke så ofte er sammen med jevnaldrende. Vi har også spurt om hva som gir status blant jevnaldrende. I spørreskjemaet er det listet opp et utvalg handlinger og egenskaper. Ungdommene ble bedt om å svare på om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. Svaralternativene var øker statusen mye, øker statusen litt, har ingen betydning, minker statusen litt, minker statusen mye. Graf 2.4 gir en fremstilling av andelen som mener de ulike egenskapene øker status litt eller øker status mye fordelt på kjønn. Signifikant forskjellen i svaratferd er marker i tekst til grafen. Graf 2.4 Handlinger/egenskaper som øker status litt eller mye i vennemiljø fordelt på kjønn. Prosent 17

Som grafen viser, ser vi at det å være til å stole på har absolutt størst betydning for status blant jevnaldrende, noe viktigere for jentene, hvor 92 prosent oppgir dette, mot 88 prosent blant guttene som oppgir det samme. Deretter kommer det å være flink i idrett, hvor 67 prosent av guttene oppgir at dette gir økt status, og 54 prosent av jentene oppgir det sammen. Totalt oppgir 63 prosent at det å ha et bra utseende øker status. Å være god til å sloss, samt å være i opposisjon til voksne øker status i større grad blant guttene enn blant jentene. Videre ser vi at handlinger som det å røyke sigaretter og hasj, samt det å drikke seg full har minst betydning for å øke status litt eller øke status mye. Videre analyse viser forskjellig svaratferd over klassetrinn i forhold til enkelte av handlingenes og egenskapenes betydning for status blant jevnaldrende. Det vil si at holdningene ser ut til endre seg etter hvert som ungdommen blir eldre. Graf 2.5 gir en oversikt over dette endringsmønsteret i svaratferd. I denne fremstillingen er det bare de handlingene/egenskapene hvor forskjellen på klassetrinn er signifikant, som er tatt med. Graf 2.5: Andelen som mener at ulike handlinger/egenskaper har ingen betydning for status i vennemiljøet, sett på klasse(**) Graf 2.5 viser at enkelt handlinger/egenskaper får mindre betydning for status oppover i klassetrinnene. Spesielt markant viser dette seg i forhold til handlinger som det å drikke seg full, det å røyke sigaretter, og å røyke hasj. En rimelig forklaring på dette er at flere har gjort seg erfaringer med å prøve alkohol og tobakk, som førere til en mer tolerant holdning overfor disse handlingene. Vi ser også at egenskaper som det å være flink i idrett får mindre betydning i forhold til status når ungdommene blir eldre. I forhold til rusmidler og tobakk finner vi en gradvis økende forskjellen fra 8. til 10. trinn, mens forskjellen mellom 10. og vgs er mindre. Hva vi finner er at signifikant flere i vgs sammenliknet med 8. klasse, 41 prosent mot 26 prosent, som krysser av for at det å være god i idrett ikke har betydning for å få status i vennemiljøet. På 8. trinn rapporterer 15 prosent at det å drikke seg full ikke har betydning for status i vennemiljøet, mot 55 prosent på vgs. Tilsvarende finner vi i forhold til det å røyke 18

sigaretter, 13 prosent på 8. trinn, mot 55 prosent på vgs, til det å røyke hasj finner vi 12 prosent på 8. trinn mot 39 prosent på vgs. Sammenlikner vi resultatene fra Sola med rogalandssnittet, finner vi at forskjellen på svaratferden på spørsmålet om røyking er viktig for å få status i vennemiljø, er på signifikant nivå for ungdomsskoleelevene. Det vil altså si at det er en tendens til at noen flere ungdomsskoleelever i Sola kommune mener at røykning øker status litt eller mye i vennemiljøet, sammenliknet med ungdomsskoleelevene i rogalandssnittet, med henholdsvis 11 prosent mot 7 prosent (analysen ikke vist). 2.2 Trivsel og tilfredshet Det store flertallet av ungdomsskoleelevene i Sola kommune viser altså at de har et godt forhold til sine foreldre og venner. I denne kartleggingen ble ungdommene også bedt om å svare på hvor fornøyde de er med lokalmiljøet der de bor, skolen, helsa, utseende og det norske samfunn. Grafen 2.6 fremstiller andelen som har krysset av for at de er litt fornøyd eller svært fornøyd etter kjønn. Graf 2.6: De som er litt fornøyd eller svært fornøyd med ulike aspekter av livet, etter kjønn Her viser resultatene et noe mer varierende bilde, men vi finner allikevel på samtlige av de nevnte dimensjonene en svarandel på kategoriene litt fornøyd eller svært fornøyd, på over 60 prosent, og generelt ser vi at guttene er noe mer fornøyd enn jentene. I forhold til utseende er guttene signifikant mer fornøyd enn jentene. På de øvrige variablene er ikke kjønnsforskjellene signifikante, men guttene ser allikevel ut til å være mer fornøyd også på disse dimensjonene. Nærmer analyse viser også en stor innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige dimensjonene. Det vil si at er man fornøyd med det ene, er det stor statistisk sjanses for at man er fornøyd med de andre dimensjonene også (analysen ikke vist). Videre finner vi at klassetinn ikke gir utslag i forhold til opplevelse av å være fornøyd med de presenterte dimensjonene. Sjekker vi derimot hele ungdomsskole opp mot vgs finner vi derimot en signifikant forskjell på svaratferd på spørsmål om å være fornøyd med det norske samfunn. På denne dimensjonen har vgs-elevene en tendens til å være mindre fornøyd enn 19

ungdomsskoleelevene. Tabell 2.3 viser svarfordeling på dette spørsmålet sett på skolenivå. Tabell 2.3:Svarfordeling på tilfredshet med det norske samfunn, sett på skolenivå (**). Prosent. ungdomsskole vgs Alle Svært misfornøyd 9 14 10 Litt misfornøyd 11 11 11 Verken fornøyd eller misfornøyd 18 21 19 Litt fornøyd Svært fornøyd 28 33 40 13 31 29 N 714 189 899 2.2.1 Skole Skolen er en av de viktigste arena i barn og unges oppvekts (les mer på www.ungdata.no). Av den grunn har vi blant annet bedt ungdommene om å svare på hvordan de trives i skolen. Tabell 2.4 viser svarfrekvensen på spørsmål om skoletrivsel fordelt på kjønn. Tabell 2.4: Skoletrivsel fordelt på kjønn. Prosent. (N=944) Gutt Jente Alle Nei, svært dårlig 4 2 3 Nei, nokså dårlig 6 4 5 Ja, nokså godt 54 50 52 Ja, svært godt 36 43 40 Som viset i tabellen over, oppgir 92 prosent at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Hele 40 prosent trives svært godt. Forskjellene mellom svaratferden på kjønn er ikke signifikant, men flere jenter rapporterer at de trives svært godt på skolen, og gutter rapporterer i større grad mistrivsel. Totalt sett opplyser 8 prosent at de trives nokså dårlig eller svært dårlig, 10 prosent av guttene og 6 prosent av jentene svarer dette. Sammenlikner vi resultatene på dette spørsmålet med vgs i rogalandssnittet, finner vi signifikant forskjell på skoletrivsel for vgs. Tabell 2.5 viser denne forskjellen. Tabell 2.5: Skoletrivsel på vgs fordelt på kommune. Prosent. (N=1312) Rogalandssnitt Sola vgs Alle vgs Nei, svært dårlig 2 4 3 Nei, nokså dårlig 4 7 6 Ja, nokså godt 51 59 55 Ja, svært godt 43 30 36 N 1122 190 1312 Som tabellen viser finner vi noen færre som trives nokså godt eller svært godt blant Sola vgs sammenliknet med vgs i rogalandssnittet. Videre har vi undersøkt om ungdommene alt i alt er fornøyd med karakterene de fikk ved siste semester. Graf 2.7 viser svarfordeling på spørsmål om karaktertilfredshet sett på klasse. 20

Graf 2.7: Andelen som alt i alt er fornøyd med de karakterene de fikk, etter klasse(**)(n=923). Prosent Til dette svarer totalt 60 prosent at de er passe fornøyd, 20 prosent svarer at de er svært fornøyd og 20 prosent er ikke fornøyd. Vi ser at hovedvekten av elevene er passe fornøyd med sine karakterer. Forskjellen på svaratferden mellom guttene og jentene er ubetydelige, men vi finner signifikante forskjeller på klassenivå. 14 prosent av elevene på 8.trinn oppgir at ikke er fornøyd med karakterene, 37 prosent av elevene i vgs svarer det samme. For svaralternativet svært fornøyd finner vi at henholdsvis 27prosent på 8. tinn som svarer dette, 20 prosent på 9. tinn, 18 prosent på 10. tinn og 11 prosent på vgs. Det viser seg altså en generell tendens til at elevenes missnøye øker med klassetrinn, men den største forskjellen ser vi mellom ungdomsskolenivået og vgs. Hele 35 prosent av elevene fra vgs har krysset av for ikke fornøyd, tilsvarende har 17 prosent blant ungdomsskoleelevene krysset av for det sammen. Vi kan stille spørsmål til om karaktertilfredshet samvarierer med skoletrivsel. Graf 2.8 viser sammenhengen mellom karaktertilfredshet og skoletrivsel. Graf 2.8: Karaktertilfredshet sett i forhold til trivsel på skolen (**) (N=939) 21

Analyse viser en systematisk sammenheng mellom karaktertilfredshet og skoletrivsel. Det betyr at det er en tendens til at høy skoletrivsel også innebærer høy karaktertilfredshet. Resultatene viser at blant de som krysser av for ikke fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 9 prosent at de trives svært dårlig på skolen, 9 prosent trives nokså dårlig, 63 prosent trives nokså godt, og 19 prosent trives svært godt. Blant de elevene som krysser av for passe fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 2 prosent at de trives svært dårlig på skolen, 4 prosent trives nokså dårlig, 52 prosent trives nokså godt, og 42 prosent trives svært godt. Blant de elevene som krysser av for svært fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 3 prosent at de trives svært dårlig på skolen, 3 prosent trives nokså dårlig, 40 prosent trives nokså godt, og 55 prosent trives svært godt. Det viktig å merke seg at blant de som krysser av for ikke fornøyd på spørsmål om karaktertilfredshet, oppgir 82 prosent at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Dette gjenspiler et norsk fenomen, hvor komparativ internasjonal forskning viser at skoletrivselen er høy uavhengig av skoleprestasjonene (Frønes, I & H. Strømme, 2010). Omformulert for resultatene i denne kartleggingen er det slik at blant de 24 prosentene som ikke er fornøyd med sine karakterer, trives flertallet allikevel nokså godt på skolen. For å utdype den statistiske sammenhengen mellom skoletrivsel og karaktertilfredshet, er det rimelig at mestringsopplevelsen knyttet til det å få gode karakterer, har betydning for trivsel. Samfunnets økende prestasjonskrav gjøre seg gjeldende i skolen på lik linje med samfunnet for øvrig. Det å prestere gjennom å få gode karakterer i de forskjellige fag, har i kunnskapssamfunnet stor sosial verdi, foruten å ha betydning for videre utdanningsløp (Frønes, I & H. Strømme, 2010). Det er ikke urimelig å anta at dette virker inne på grad av trivsel og selvfølelse. Når det er sagt, viser det seg også at en rekke andre forhold virker inn på skolehverdagen, og som skaper trivsel eller mistrivsel. Utdyping innenfor dette tema kan eventuelt hentes ut fra bl.a. skolenes brukerundersøkelser. En annen side ved skolehverdagen som er interessant å vite noe om, er hvorvidt ungdommen selv tilskriver det å være flink på skolen status. Som vist i kapittel 2.1.3 fikk ungdommene listet opp en rekke handlinger eller egenskaper, og ble bedt om å svare på om de mente disse virket positivt eller negativt inn på statusen i vennemiljøet. En av de opplistede egenskapene er det å være god på skolen. Graf 2.9 vise svarfordelingen på status ved det å være god på skolen, fordelt på klasse. 22

Graf 2.9: Status knyttet til det å være god på skolen (N=933) Den største andelen, 52 prosent, svarer at det å være god på skolen ikke har betydning for status i vennemiljøet. Deretter oppgir 29 prosent at det å være god på skolen øker statusen litt, og 14 prosent mener at det øker statusen mye. Totalt oppgir 4 prosent at det å være god på skolen minker status i vennemiljøet litt eller mye. Ser vi på hvordan svarene fordeler seg på klassetrinn, finner vi at det er en signifikant tendens til at det å være god på skolen mister sin betydning som markør for status. Den største forskjellen finner vi mellom 8. trinn og de øvrige klassetrinn, hvor henholdsvis 41 prosent blant 8. klassingene krysser av for ingen betydning, mot 59 prosent på 9.trinn, 57 prosent på 10. tinn og 54 prosent på vgs. Det er også en tendens til at guttene tilskriver det å være god på skolen større betydning i forhold til at det økt status mye enn jentene, men henholdsvis 17prosent mot 11 prosent. Denne forskjellen er også signifikant. Oppsummert viser resultatene fra denne undersøkelsen at de aller fleste trives godt eller svært godt på skolen. Flertallet er passe fornøyd med karakterene de får, men det er også en relativt stor andel som ikke er fornøyd med karakterene. Videre viser kartleggingen at det å være god på skolen har ingen betydning for status gjelder for halvparten av ungdommene, og tilnærmet den andre halvpart mener at det å være god på skolen gir øket status i vennemiljøet. Betydningen av det å være god på skolen i forhold til status, synker noe ettersom elevene blir eldre. Også i en rekke andre undersøkelser på skoletrivsel blant norske ungdommer, viser resultatene at flertallet av norske ungdommer trives godt på skolen. I del 2 vil vi se nærmere på omfang av mistrivsel i skolen, og sammenhengen mellom det og enkelte andre indikatorer. 2.3 Fritidsaktiviteter og tidsbruk På temasidene miljø og helse på helsedirektoratets hjemmeside (www.helsedirektoratet.no/miljo_helse/), kan man lese om sosiale påvirkningsfaktorer, samt laste opp dokumenter som omhandler temaet. På denne siden fremheves det at et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse, hvor mulighet for deltakelse i kultur-, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som påvirker helsen (Ibid). Et mangfoldig tilbud av kultur- og fritidsaktiviteter inngår som en del av levekårene, og 23

utgjør sosiale arenaer hvor barn og unge kan omsette sine ressurser til utviklingsmuligheter. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad, og ulikt i forskjellige faser i livet. I følgende avsnitt presenteres skoleungdommenes deltakelse i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter, samt deres bruk av tid på utvalgte aktiviteter. 2.3.1 Organiserte fritidsaktiviteter Organiserte fritidsaktiviteter er svært utbredt i Norge, og bygger på lange tradisjoner. Å være med i en eller flere organiserte fritidstilbud anses som en viktig del av barn og ungdommenes levekår. Det blir likevel diskutert innenfor forskjellige forskningsmiljøer om barn og ungdoms oppvekstvilkår er gjennomorganisert og institusjonalisert. Gjennom barnehage, fritidsordninger, skole, og organiserte fritidsaktiviteter er oppveksten strukturert og organisert innenfor bestemte rammer, både tidsmessig og i forhold til hva som foregår innen for de forskjellige arenaene. Det er av stor interesse for kommunene å vite noe om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, da kommunene ofte er tilretteleggere for denne formen for aktivitet, og skal sørge for at det er et tilbud til alle. Det er også viktig å kunne vite noe om hvordan deltakelse i de forskjellige aktivitetene endrer seg over tid. Ved denne kartleggingen var vi interessert i å måle den totale deltakelse i en eller annen form for organisert fritid. Vi spurte derfor ungdommene om de er, eller har vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger etter fylte 10 år. Graf 2.10 viser svarfordelingen på dette spørsmålet etter klassetrinn. Graf 2.10: Svarandel på spørsmål om organisasjonsdeltakelse fordelt på klassetrinn(**)(n=903) Resultatene viser at det er totalt 65 prosent av elevene som rapporterer at de er med i en organisasjon, klubb, lag eller forening, 21 prosent er ikke med i noen, men har vært med før, og 14 prosent rapporterer at de aldri har vært med etter fylte 10 år. Som grafen viser øker frafallet med alder, spesielt i overgangen til vgs. Blant elevene på 8. trinn svarer 65 prosent at de er med i en organisasjon, klubb, lag eller forening. Blant elever 24

på 9. trinn er 69 prosent med, blant elever på 10. trinn er 55 prosent med, og blant elever ved vgs er deltakelsen sunket til 43 prosent. For å få noe mer detaljert kunnskap om hvilke typer av organisasjoner ungdommen er med i, samt hyppighet for deltakelse, ble de bedt om å krysse av for hvor mange ganger siste måned de har vært med på aktiviteter, møter, eller øvelser i forskjellige organisasjoner, klubber eller lag. Resultatet over deltakelse en gang i måneden eller mer fremstilles i graf 2.11. Graf 2.11: Deltakelse i organisasjoner en gang eller mer siste måneden etter klasse Idrettslag er den vanligste organisasjonstypen, med totalt 67 prosent deltakelse en gang i måneden eller mer. Hyppigst deltakelse finner man på 8. tinn, deretter viser resultatene økende frafall med stigende klassetrinn. Videre blant de mest vanlige organiserte fritidsaktivitetene som ungdommen deltar i, finner vi fritidsklubb/ungdomshus med 35 prosent, annen organisasjon, lag eller forening med 31 prosent, og etter det har vi religiøs forening med 24 prosent. Sett i forhold til rogalandssnittet skiller ungdomsskoleelevene seg ut med lavere deltakelse på fritidsklubb/ungdomshus, hvor 38 prosent svarer en gang eller mer på spørsmål om deltakelse, mot 45 prosent blant ungdomsskoleelevene i rogalandssnittet som svarer det samme. Deltakelse i kulturskole/musikkskole er signifikant høyere blant ungdomsskoleelevene i Sola kommune, sammenliknet med ungdomsskoleelevene i rogalandssnittet, hvor henholdsvis 24 prosent mot 20 prosent oppgir deltakelse en gang eller mer. Det er ingen signifikant forskjeller på svaratferd for elever ved vgs i henholdsvis Sola kommune og rogalandssnittet, på disse spørsmålene. Fra ungdomsundersøkelsen i 2005 var det i spørreskjemaet listet opp både flere, og forskjellige aktivitetsformer sammenliknet med 2010. Videre var svaralternativene forskjellig. Dette gjør sammenlikningen vanskelig, og må derfor tas med et forbehold. Når dette er sagt skal det også opplyses at i 2005 var det mellom 30 og 40 prosent som 25