Gir full gass. «Letekongen» Statoil: Nordland VI snart åpnet «Indrefileten» på sokkelen utenfor Nordland, Nordland VI, kan bli åpnet som

NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 23. ÅRGANG FOKUS: Nordområdene Olje og gassnæringen «Letekongen» Statoil: Gir full gass Statoil har brukt suverent mest penger for å finne olje- og gass i Barentshavet. Letesjef Noralf Steinsland, nærmest, skal bruke nye 2-3 milliarder kroner i år. Oljejeger Oddbjørn Sivert Kløvjan i bakgrunnen. Side 4 Nordland VI snart åpnet «Indrefileten» på sokkelen utenfor Nordland, Nordland VI, kan bli åpnet som et nasjonalt kompromiss. Det er mer olje og gass i dette området enn i Nordland VII og Troms II til sammen. North Energy må selge i år North Energy kan bli tvunget til å selge deler av Norvarg-funnet i år. Selskapet har ikke tid til å vente til gassen kan hentes ut, mener flere analytikere. Erik Karlstrøm i bildet. OMV borer første hull OMV fra Østerrike skal i 2013 bore sitt første hull i Barentshavet med riggen «Leiv Eriksson» Side 18 Side 40 Side 44 Kr. 40,- 20 Barentshavet er stort, men ikke for stort for oss. Vi liker utfordringer Noweco er totalleverandør av sveisetekniske tjenester og inspeksjon både over og under vann. Vår posisjon i nord er ytterligere styrket ved at Nordinspeksjon AS i Tromsø nå er blitt en del av Noweco. Telefon 99 54 31 90 / noweco.force.no / force.no

2 LEVERANDØRSTØTTE Det norske har brukt 15 millioner kroner: Fra fine ord til konkret leverandørstøtte Oljeselskapet Det norske ville noe mer enn fine ord og bestemte seg for å gå inn med økonomisk støtte til nordnorske bedrifter som vil kvalifisere seg til å bli leverandører for oljeindustrien. Initiativet som Det norske og Verftsringen Nord-Norge har tatt, har hatt stor positiv betydning for oss. Nå ser vi at det åpner seg helt nye muligheter, som følge av den økte petroleumsaktiviteten i nord. Geir Johansen Dette sier daglig leder for Havøysund Patentslipp AS, Bernth R.Sjursen. Den tradisjonsrike bedriften; med røtter tilbake til 1935, er en av bedriftene som har deltatt i kvalifiseringsprogrammet som Tromsø-selskapet Arcos AS har administrert. Man har oppnådd Achilles-godkjenning, og Sjursen regner med at bedriften vil ha ISO 9001-godkjenning i løpet av våren. Puff i ryggen Det norske har tatt et prisverdig initiativ gjennom å gå rett til aktuelle nordnorske bedrifter. Vi har merket hvor viktig det har vært å rett og slett ha noen som har puffet oss i ryggen, for at vi skal få de sertifiseringer som er nødvendige. Det er ikke alltid like enkelt å sørge for at sertifisering blir en realitet; i en ellers hektisk arbeidshverdag. I praksis handler mye om å få dokumentert og skriftlig konkretisert det som vi allerede i praksis utfører; altså mye papirarbeid, påpeker Sjursen. Oljeoppdrag Han er ikke i tvil om at sertifiseringene gjør bedriften atskillig bedre rustet til å ta oppdrag innen olje og gass. Selv om det aller meste nå skjer i Hammerfest, så har det begynt «å dryppe på» oss også. I fjor sto vi for ombygging av 12-15 fiskebåter TO STERKE MASTERE: som skal inngå i oljevernberedskapen for Goliat; noe som utgjorde rundt 1,5 millioner kroner omsetningsmessig for oss. Vi har også hatt folk i Hammerfest for å drive service på mob-båt motorer for oljenæringa, opplyser han. Allsidig bedrift Slippen i Havøysund har klart seg godt, gjennom skiftende tider. Mens lokal fiskeflåte utgjorde 80-90 prosent av kundemassen på 1980-tallet, så utgjør denne delen i dag kun rundt ti prosent. Arbeid med andre fartøyer, som redningsskøyter og kystverkets båter, produksjon av egne sløyelinjer for fiskeindustrien, de første leveranser til vindparkanlegg, og annet holder hjulene igang og gir overskudd i regnskapene. Ordet permittering er fremmedord for oss. Vi hadde vel kanskje totalt 4-5 dager permittering så langt tilbake som i 1991, sier han. I fjor omsatte bedriften for 31,3 millioner kroner. Den har nå 30 ansatte. Det at vi er utviklingsorientert og endringsvillig har nok vært en viktig årsak til at bedriften har hatt - Ledelse - Økonomi og administrasjon (Siv.øk) SERTIFISERT FOR OLJEOPPDRAG: Fredag 18. januar i år fikk tre nye bedrifter overlevert sitt sertifikat fra Det Norske Veritas. Det gjelder Teknor (ISO 14001), Blokken Skipsverft (ISO 9001) og Arcos (ISO 9001) Fra venstre på bildet ser vi Dag Julian Eilertsen, DNV, Torstein Broderstad, Teknor AS, Bjørn Gundersen, Arcos AS, Anders Stoltz- Rasmussen, Blokken Skipsverft og Bjarne Kristoffersen, Det norske. Foto: Det norske kontinuerlig drift siden 1935, mener Sjursen. Økt aktivitet Nå ser han at det åpner seg helt nye muligheter, som følge av økt petroleumsaktivitet. Goliat kommer igang, og det er kortere vei fra Goliatfeltet til Havøsund enn til Hammerfest. Flere rigger vil bore i Barentshavet. Dersom det blir ilandføring av olje til Veidnes i Nordkapp kommune, så ligger vi helt sentralt til, påpeker han. Søkere partnere Nå planlegger man opprustning og utvidelser for rundt 50 millioner kroner ved Havøysund Patentslipp. Med de nye muligheter som åpner seg, så er vi også på jakt etter gode samarbeidpartnere, gjerne med erfaring fra petroleumsindustrien. Det er mulig at slike også vil være inne på eiersiden i selskapet i fremtiden, sier Sjursen. I dag eies samtlige aksjer i Havøysund Patentslipp AS av Seppolafamilien i Havøysund, gjennom selskapet Mekano Eiendom AS. Master i Ledelse: Fokus på ledelse, organisasjon og utvikling av egen lederadferd. Deltid Erfaringsbasert Samlingsbasert Master i Økonomi og administrasjon (Siviløkonom): Samlingsbasert - 2 år - i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Bachelor: Økonomi og ledelse Revisjonsfag Handel-service-logistikk Oppstart: Høsten 2013. Søknadsfrist 15. april Tlf. 77 05 81 00 / e-post: postmottak@hih.no www.hih.no NYE MULIGHETER: Daglig leder for Havøysund Patentslipp, Bernth R. Sjursen, sier at støtten fra Det norske og Verftsringen Nord-Norge har hatt stor betydning for å gjøre bedriften rustet for å ta oljeoppdrag. Nå planlegges utvidelser for 50 millioner kroner i Havøysund. Fra prat til handling Vi fant at vi ville handle helt konkret for å gjøre nordnorske leverandører kvalifisert til å ta oppdrag for petroleumsindustrien. Den satsingen vi har fått til i samarbeid med Verftsringen Nord-Norge har vært vellykket, og vi vil nå bistå flere bedrifter med kvalifisering. Dette sier prosjektansvarlig for Det norske, Bjarne Kristoffersen. Det har vært snakket mye på konferanser og i festtaler om at nordnorske bedrifter må kvalifiseres til oppdrag for petroleumsindustrien; gjennom Achilles og ISO-sertifiseringer. I vårt selskap fant vi at vi ville gå rett på sak det vil si bistå industrien direkte med det som trengs, sier Kristoffersen. Flere bedrifter Han viser til at samarbeidet mellom Det norske, Arcos og nordnorsk leverandørindustri har gitt gode resultater. Over en periode på tre år har rundt 15 bedrifter enten blitt Achilles registrert eller ISO 9001 registrert. Dette er en forutsetning for å kunne bli godkjent som leverandør til petroleumsindustrien. I vizuelli.no 7000* nordnorske ledere leser Nærings- Rapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. Bedriftene som er med Kvalifiseringen av nordnorske leverandørbedrifter skjer i flere faser. Følgende bedrifter har til nå oppnådd Achilles-godkjenning gjennom programmet: Bergen Group Kimek, Kirkenes, Barents Skipsservice, Båtsfjord, Havøysund Patentslipp, Maritime Slip og Motor, Tromsø, Harstad Mekaniske AS, Harstad og SMV Hydraulic, Stokmarknes. Disse bedriftene har oppnådd ISO 9001-sertifisering: Blokkan Skipsverft, Sortland, Ballstad Slip, Ballstad, Maritim Sveiseservice, Tromsø og Slipen Mekaniske, Sandnessjøen. Boreal Offshore, Skjervøy, Tromsø Mekaniske, Seaworks Slip, Harstad, Mercure Solutions, Harstad, Harstad Elektro, Pumpeteknikk Nord, Melbu og SMV Hydraulic arbeider for å få ISO 9001-sertifisering. Teknor AS i Harstad har fått ISO 14001-sertifisering, og Maritim Sveiseservice, Balstad Slip og Skarvik i Svolvær satser på å få denne sertifiseringen i løpet av 2013 eller neste år. tillegg har de fleste større leverandørselskaper og oljeselskaper egne krav som også må tilfredstilles for å bli godkjent leverandør. Mens vi først tok utgangspunkt i verftsbedrifter, så har vi utvidet ordningen til også å omfatte andre bedrifter blant annet bedrifter under Hålogaland olje og energi, sier Kristoffersen. Vel anvendte penger Vi kom igang med dette i 2009. Nå ser vi at også et par andre oljeselskaper satser på å rette seg direkte imot industrien i nord for å få til kvalifisering og det er jo prisverdig. I løpet av tre år har vi brukt nær 15 millioner kroner på å få til kvalifisering av nordnorske leverandører. Det har vært vel anvendte penger da dette på sikt vil komme både nordnorsk næringsliv og oljeselskapene som opererer her oppe til gode, sier Bjarne Kristoffersen. Partner for kompetansebygging i Økonomi - Ledelse - Logistikk HamcoGarasjen

LEDER 3 Utrolig viktig oljeår VIL BORE: Oljeselskapene vil lete etter olje også utenfor Bø i Vesterålen. Politikerne må imidlertid snart tenke på hvilke energikilder verden skal bruke etter at den siste olje er tatt opp. Foto: Geir Bjørn Nilsen 2013 vil bli et særdeles viktig år for utviklingen av olje- og gassindustrien i Nord-Norge. Begivenhetene står i kø. 22. konsesjonsrunde er kanskje aller viktigst. 36 selskap har søkt om å få være med i runden. Det er nesten like mange som søkte i 21. runde, men 10 færre enn som søkte i 20. konsesjonsrunde. I alt er 86 blokker gjort tilgjengelige, 72 i Barentshavet og 14 i Norskehavet. Det er selvsagt en årsak til at interessen er stor. Statoils funn av Skrugard og Havis har skrudd opp forventningene til Barentshavet. I februar varslet Statoil at de ønsker å ta Skrugard-oljen til land ved Veidnes i Nordkapp kommune. Ordføreren var selvsagt glad for 30 nye arbeidsplasser og entreprenører over hele landet og Europa gleder seg til å slåss om kontraktene. I løpet av året vil den flytende produksjonsenheten til Goliat-feltet også komme på plass. I 2014 vil den første olje strømme fra feltet. Goliat har cirka 174 millioner fat olje i seg. Skrugard/Havis har til sammenligning 400-600 millioner fat olje. Vi antar at mange mener Statoil har gjort et klokt valg når de velger ilandføring. Eni fikk mye pepper da de valgte å sende oljen videre med båt uten å bygge rørledning til land. Mange «eksperter» tolker Statoils plan i Nordkapp som et innlegg i debatten om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Statoil signaliserer at oljefunn vil bli fulgt opp med lokale arbeidsplasser. 22. konsesjonsrunde karakteriseres ved at aktiviteten flyttes nordover og østover. Samtidig skal det bores mer i blokkene rundt Skrugard/Havis. 22.-runden vil sannsynligvis gi klarere svar på hvor stor olje- og gassprovinsen Barentshavet er. Avhengig av hvilke funn som blir gjort, vil 22. konsesjonsrunde også gi klarere svar på hvilken industriell utvikling landsdelen skal få. North Energy var med på å gjøre gassfunnet Norvarg, som minst har 50 milliarder standard kubikkmeter gass. Norvarg ligger for langt unna til at funnet i dag kan utvikles. Og før denne utviklingen kan skje, må det komme en annen avklaring: Skal all gass i Barentshavet inn til Hammerfest for å bli LNG, eller skal man satse på en gassrørledning ned mot Åsgård, Nyhamna og derfra til Europa? Dette er et stort og komplekst spørsmål som i meget høy grad avgjør mye av den industrielle utviklingen i Nord-Norge. Vi skal ikke påstå at vi sitter med fasiten, men et langt liv har lært oss at i slike spørsmål gjelder det å ikke ta overilte avgjørelser. Vi er for en løsning som både er lønnsom, og sikrer mye industriaktivitet i Nord-Norge. I dette spørsmålet vil politikerne spille en nøkkelrolle. Hvis de vil. Vi er dessverre i tvil om at det politiske ordskiftet kommer til å bli preget av de industrielle vyene for Barentshavet. Debatten om Lofoten og Vesterålen vil også i år overskygge utviklingen i nord. Vi er redd for at dagens politikere om 100-200 år vil fremstå som idioter om investeringene ikke snart vris fra olje og gass til alternative energikilder. Olje- og energiminister Ola Borten Moe håpte kanskje at han lanserte et nasjonalt kompromiss da han foreslo å starte forsiktig i Nordland VI allerede i år. Kompromisset kunne bestå i at Nordland VI ble åpnet, mens Nordland VII og Troms II forble stengt. Vi vil tro at oljeindustrien tar i mot et mulig kompromiss med jubel. De kommer selvsagt til å klage høylytt i offentlighet over det som forblir stengt, men vil nok slippe jubelen løs bak lukkede dører om Borten Moes utspill fører frem. De vet selvsagt at Nordland VI er antatt å være mest verdifullt. Området antas å ha like stort potensial alene som Troms II og Nordland VII har til sammen. Vi snakker rett og slett om en åpning av «indrefileten» i de omstridte områdene. Arbeiderpartiet er på glid. Et flertall i programkomiteen vil at Nordland VII og Troms II skal konsekvensutredes, men skal Ap styre med støtte fra SV, vil vi anta at områdene forblir stengt. Høyre har omtrent samme problem. Partiet vil helst styre med Frp, Venstre og KrF. De to sistnevnte sier tvert nei til å bore i Nordland VI. Et kompromiss synes bare sannsynlig dersom Frp og Høyre alene danner regjering. Da kan disse partiene lene seg på Arbeiderpartiet for å få boring i Nordland VI raskt. Arbeiderpartiet vil etter alle solemerker si ja til at Nordland VII og Troms II konsekvensutredes sammen med de uåpnede områdene av Nordland VI. Vi skjønner ikke motstanden mot konsekvensutredninger. Vi hører at oljemotstanderne sier at konsekvensutredning alltid etterfølges av leteboring. Det er feil! To tredjedeler av Nordland VI ble konsekvensutredet i 1994. Troms II ble konsekvensutredet i 1984 og 1989. Det letes ikke etter olje noen av disse stedene. Det er altså mulig å konsekvensutrede uten å følge opp med boring. Det er bare å konstatere at Norge og resten av verden har innledet letingen etter den siste olje og gass på kloden. Det hadde vært interessant om noen reiste debatten om hva Norge skal leve av etter oljen og gassen er borte? Verden vil trenge energi også om 100 år. Normalt er det et dårlig råd å bare investere i èn aksje eller i èn bransje, men det er nettopp det Norge gjør. Vi investerer alt i olje og gass fordi det er så utrolig lønnsomt, men en dag er det tomt også på norsk sokkel. Vi er redd for at dagens politikere om 100-200 år vil fremstå som idioter om investeringene ikke snart vris fra olje og gass til alternative energikilder. Utbygging av Nordland VI, Nordland VII og Troms II vil ikke kunne hindre dette. Vi skjønner at også disse feltene vil bli krevd utbygd, men det frir ingen fra ansvaret om å finne nye energikilder til verden. På dette området svikter alle norske politikere. INNHOLD NR. 1 2013 Fra fine ord til konkret leverandørstøtte... 2 Leder: Utrolig viktig oljeår... 3 Statoil fører an i Barentshavet... 4 Årets mest gledelige... 4 Svindyre boringer... 5 Høy aktivtet i 2014 også... 6 Her skal det skytes seismikk i 2013... 6 Letebrønner i 2012... 6 Russerne kommer... 6 Hva er oljeblokker?... 8 Kvadrant, blokk og brønn... 8 Hva er ett fat olje?... 8 Popularisert om boreaktivitet... 8 Travel tid i nord... 9 Leteåret 2012... 10 Slåss mot myter... 11 En geologisk kjøretur... 11 Funn som ikke er evaluert... 11 «Utbygging er ikke sannsynlig»... 11 «Goliat» settes på båt... 12 Koreanerne får det til... 13 Fra skipsmek til oljekontrakt... 13 Nybygg og sterk vekst... 14 Olje for 60 millioner kroner i døgnet... 14 Klare for Goliat-oppdrag... 14 Oppdrag for Goliat... 14 Endelig flyr «Skarv-en»... 16 Her sprakk det mest... 16 Oljenæringen i Nordland... 17 Klart for oljerush... 18 Et stort skritt i riktig retning... 18 Går inn for konsekvens- utredning... 19 Rammes av politikken?... 19 Kan lagre 1423 års CO 2 -utslipp... 20 Boringer 2013... 20 Har solgt 12 seismikkpakker... 21 139 kan fiskeri... 21 Statoil vil bremse kullkraftvekst... 23 Rør til 25 milliarder... 24 Polarled Utviklingsprosjekt... 25 Ikke bekymret for kostnadspress... 25 Første og største spar-plattform... 25 Missnøye blant lokal-politikere... 25 Forbereder «olje-alderen» i Nordkapp... 26 Ilandføringsanleggene... 27 Oljen endret det meste... 28 Viktig for hele landsdelen... 29 Subseaarbeid til halve prisen... 31 Oljeterminal for framtida... 34 Frakt med større skip... 35 Planlegger industribase... 35 Russisk oljetransport... 35 Aker-fabrikasjon i Sandnessjøen... 36 Vårt tøffeste år... 40 Bommet på innkjøpene... 41 Store formuer tapt på North Energy... 41 Bør hente penger... 42 Trenger mer kontanter... 42 «Haien» kommer!... 42 Fortsetter suksessen?... 44 OMV markerer seg på kartet... 45 Produksjonsklar i 2017... 47 Possitive vedtak - Innovasjon Norge... 48 Delte ut 7,5 milliarder... 48 Innovanor-sjefenes favoritter... 49 Bygger slipbygg på Onøy... 50 10 millioner til kurs... 50 Storstøtte til problembedrift... 51 Fiskegarn i Karlsøy skal flytte på hotell... 52 18-19 millioner til kunstig agn... 52 Ny «spin-off» fra Norut... 53 Penger til Brønnøysund... 53 Satser på «automat-kua»... 54 De beste fiskerne... 55 En «fuling på heimsjyen»... 56...og slik gikk det i andre fiskerier... 57 Ledelsesbygg som pilotprosjekt... 58 Utbygging for en milliard kroner... 59 Praktbygg i Alta sentrum... 60 Lang vei mot ny kirke... 62 Nær Gud og mennesker... 63 Nordlyskatedralen... 63 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 883 Telefax: 776 39 051 E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulent: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Johansen: geir@nrapp.no Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Annonser: Telefon: 400 52 883 Abonnement: Telefon: 400 52 882 abonnement@nrapp.no Layout/produksjon: refuse.no

4 oljegeologene i harstad Skrugard/Havis og 22. konsesjonsrunde viktigst: Statoil fører an i Barentshavet I 2013 vil det bli boret bort brønn på 65-graden i lisens 645 i mot 20 brønner på nordnorsk sokkel. Det viser run og øst for Åsgard. Boringen (Novus), som ligger sør for Heid- Næringsrapports årlige skjer i andre halvdel av 2013 med gjennomgang av olje- og riggen «West Navigator». gassvirksomheten. Statoil er letekongen. Geir Bjørn Nilsen Olje- og gassindustrien gir full gass i 2013 og 2014. Høydepunktene står i kø: Skarv-skipet ble satt i drift nyttårsaften. «Goliat»-enheten fraktes fra Sør- Korea med skip i første kvartal 2014. Boringen av hovedbrønner pågår for fullt. Statoil skal bore hele åtte brønner i Barentshavet i 2013, fire av disse ligger i Skrugard/Havisområdet. Tildelinger i 22. konsesjonsrunde blir kjent i løpet av våren/forsommeren. 72 blokker er lyst ut. Valget i september 2013 vil kanskje gi avklaring på om områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes for oljeleting. Statoil skal komme med konseptvalget for Skrugard/Havis. Senere skal det også bestemmes hvor driftsorganisasjonen skal ligge. I Harstad krysser de fingrene for at også denne havner i byen. Letekongene Statoil vil alene bruke i størrelsesorden tre milliarder kroner på å lete etter olje og gass i Barentshavet i år. Selskapet skal bore hele åtte brønner. Først skal vi bore fire brønner i Skrugard-området Deretter skal vi bore ytterligere fire brønner. To av disse brønnene Atlantis og Apollo ligger i et område hvor det ikke har vært boret før. Disse brønnene ligger langt mot nord (på 73-graden, vår merknad) Deretter skal vi bore en brønn som heter Ensis, som ligger ved Nucula-funnet for å se om det er grunnlag for videre utvikling av det området. Deretter skal vi bore en brønn i Snøhvitområdet som heter Askepott. Den ligger midt i Snøhvit-området, sier Noralf Steinsland. Han er letedirektør i Statoil med ansvar for Barentshavet og Norskehavet. Leteboringer de 10 siste år De fire brønnene i Skrugardområdet ligger 5-15 kilometer fra hverandre og er selvstendige boringer der målet er å gjøre nye funn, som kan gjøre Skrugard/Havis mer verdifull for lisenseierne og staten. Statoil arbeider for fullt med å planlegge utbyggingen av Skrugard/Havis-funnet. Årets fire boringer kan få betydning for dette arbeidet. De fire brønnene ligger mindre enn 25 kilometer fra hovedfunnene. Konsept Statoil offentliggjorde 12. februar konseptvalget for Skrugard. Statoil ønsker å ta oljen til land til Veidnes i Nordkapp. Avhengig av hva som blir funnet i sommer, kan planene bli justert, men hovedtrekket i konseptet (ilandføring) står fast. Noen parameter kan justeres, eksempelvis størrelsen på rør og størrelsen på båter som skal operere ved funnet. Disse kan man justere på et stykke frem i tid, sier Steinsland. Statoil håper også å finne mer olje i området. Når vi kartklegger disse strukturene har vi et minimumcase og et maksimumcase og et mest sannsynlig case (P50, vår merknad). Innenfor disse har vi et stort utfallsrom. Når det gjelder de prospektene vi har kartlagt, har vi en idè om at Skrugard og Havis er de største. De fire vi nå skal bore er mindre, men vil kunne bidra med betydelige tilleggsressurser, sier Steinsland. Men han peker på at letebrønner alltid er forbudet med usikkerhet. Midt-Norge Barentshavet Nordsjøen Totalt 2012 6 6 38 50 2011 6 6 39 51 2010 7 1 37 45 2009 12 1 52 65 2008 9 7 40 56 2007 6 5 21 32 2006 3 5 18 26 2005 2 2 8 12 2004 3 0 14 17 Totalt 54 33 267 354 % av totalen 15,3 9,3 75,4 LETEKONGEN I NORD: Noralf Steinsland (nærmest) er letedirektør for Norskehavet og Barentshavet i Statoil. Selskapet investerer cirka tre milliarder kroner i Barentshavet i år. I bakgrunnen oljejeger Oddbjørn Sivert Kløvjan. Foto: Geir Bjørn Nilsen. Letesjefen peker på at eventuelle tilleggsfunn nær Skrugard og Havis vil være kjærkomne ettersom de store pengene blir brukt i å bygge en installasjon med rørledning til land. Finner Statoil flere strukturer med olje i nærheten av hovedfunnene, vil disse kunne bygges ut enklere og billigere enn hovedfunnene i området. Flere Statoil er letekongen i Barentshavet også i år, men i år er det mange flere som skal forsøke å gjøre funn. Eni klargjør Goliat-feltet for produksjon i 2014. Repsol, OMV, GDF Suez og Total skal også bore i år. Ser vi bort i fra forberedelsene på Goliat, skal det altså minst bores 13 brønner i Barentshavet i år. Fra nordnorsk ståsted er det kanskje knyttet ekstra spenning til avgrensningsbrønnen til gassfunnet Norvarg, hvor North Energy er partner (se egen sak om North). Statoil leter desidert mest i år. Det er ingen overraskelse. Fram til Skrugard-funnet hadde Statoil vært med på samtlige hull som er boret i Barentshavet, enten som operatør eller som lisensdeltaker. Det vitner om utholdenhet. Norskehavet I Norskehavet nord for 65. breddegrad er det også noe aktivitet. Den er riktignok ikke så heftig som aktiviteten i Barentshavet, men noe skjer. Det er ventet at Skuld, som er et såkalt «fast track»-prosjekt, starter opp. Statoil varslet i september 2011 at prospektene «Fossekall» og «Dompap» kunne stå klar til produksjon mot slutten av 2012, mindre enn 2,5 år etter at de ble funnet. Disse har senere skiftet navn til Skuld, et funn med cirka 90 millioner fat olje til en bruttoverdi på cirka 55 milliarder kroner (616 kroner per fat). Statoil skal etter planen bore en brønn på Svale-Nord-prospektet i 2013. Det ligger ikke langt unna Skuld. I desember 2012 startet Maersk å bore i lisens 513, som ligger vest for Skarv og sør for Marulk på Nordland II. Boringen vil være ferdig om meget kort tid. Faroe Petroleum skal bore en Årets mest gledelige Vedtak om utbygging av Aasta Hansteen med rørledning sørover, konseptvalg for Skrugard og ankomsten av Goliat-plattformen er de tre største, positive nyhetene for nordnorsk oljeindustri i 2013, mener rådgiver Kjell Giæver i interesseorganisasjonen Petro Arctic. Tidlig i januar leverte Statoil planen for utbygging (PUD) av Aasta Hansteen (tidligere døpt Luva). Feltet ligger 320 kilometer vest for Bodø. Det blir et gigantprosjekt til minst 60 milliarder kroner. Stortinget skal behandle utbyggingsplanene til våren. Statoil På oljefunnet Skrugard, som foreløpig kan ha så mye som 600 millioner fat olje, skal Statoil i løpet av året komme mye nærmere en utbygging. Det skal bores flere hull for å finne mer nøyaktig hvor mye olje som er i funnet. Etter planen skal Eni snart starte å frakte produksjonsenheten til Goliat-plattformen fra Sør-Korea til Barentshavet. Det blir ikke tatt opp olje før i 2014. I år bores det produksjonshull med plattformen Scarabeo 8. RWE skal bore i lisens 330, som ligger på 66-graden, en del nordvest for Skuld og sørøst for Asta Hansteen. Etter planen skal denne bores i første halvår i år. E.ON skal bore i lisens 558, trolig i andre halvår. Denne lisensen ligger på 65-graden like sørøst for Skarv-feltet. Noreco har planer om å bore på prospektet Verdande, men denne brønnen blir ikke boret før i 2014, opplyser selskapet på sine hjemmesider. Verdande (lisens 484) ligger like vest for Skuld. 22. konsesjonsrunde Selv om det er høy boreaktivitet, er det ingen tvil om at oljeindustrien er mest spent på 22. konsesjonsrunde. Hele 86 blokker, 72 i Barentshavet og 14 i norskehavet er lyst ut. Hovedtrekkene i utlysningsrunden er at aktiviteten flyttes nordover og vestover, men det er også lyst ledig et par blokker helt mot den nye norskrussiske delelinjen samt et par blokker svært langt mot nord, på 74-graden. Letedirektøren i Statoil vil ikke si så mye om hvor selskapet har søkt. Det er ingen tradisjon for at oljeselskapene sier hvor de ønsker å lete etter olje, men han letter litt på sløret. Generelt er det flest nominerte blokker nær Skrugard-området. Vi vet ikke hvem som har søkt. Vi har óg sett på dette området. Det er ingen hemmelighet, sier Steinsland. TFO 2012 I midten av januar i år tildelte regjeringen 51 nye letelisenser til 40 selskap. Dette var en såkalt TFOrunde. Dette er runder hvor det tildeles lisenser som er forhåndsklarert for leting i «modne» områder. De fleste lisensene ble utdelt i Nordsjøen, men også nordpå ble det gitt noen lisenser (se egen sak). HENDELSER: Kjell Giæver er rådgiver i leverandørnettverket Petroarctic.

boringer 2013 Disse søkte 5 Følgende selskap søkte om lisens i 22. konsesjonsrunde: Atlantic Petroleum AS AS Norske Shell Bayerngas Norge AS BG Norge AS BP Norge AS Centrica Resources Norge AS Concedo ASA ConocoPhillips Skandinavia AS Dana Petroleum Norway AS Det norske oljeselskap ASA Dong E&P Norge AS E.ON E&P Norge AS Edison International SpA Eni Norge AS Faroe Petroleum Norge AS GDF SUEZ E&P Norge AS Idemitsu Petroleum Norge AS Lukoil Oil Company Lundin Norway AS Maersk Oil Norway AS Moeco Oil & Gas Norge AS North Energy ASA OMV Norge AS PGNiG Norway AS Repsol Exploration Norge AS Rocksource ASA RN Nordic Oil AS RWE Dea Norge AS Skagen44 AS Spring Energy Norway AS Statoil Petroleum AS Suncor Energy Norge AS Total E&P Norge AS Tullow Oil Valiant Petroleum Wintershall Norge ASA. Boretrykk: Statoil skal bore åtte brønner i år, fire ved Skrugard og Havis. Disse er Kramsnø, Nunatak, Skavl og Iskrystall. Deretter skal det bores ytterligere fire brønner, to av disse brønnene, Atlantis og Apollo ligger i et område hvor det ikke har vært boret tidligere. Brønnene ligger på 73-graden i det som kalles Hoop-området, Statoil skal også bore en brønn som heter Ensis, som ligger ved Nucula-funnet for å se om det er grunnlag for videre utvikling av dette området. Og så skal det bores en brønn i Snøhvit-området som heter Askepott. Illustrasjon: Statoil Svindyre boringer Det er svindyrt å bore etter olje. De enkleste brønnene koster 250 millioner kroner. De mest kostbare koster 700-800 millioner. Victoria-brønnen, som var svært komplisert, kostet rundt en milliard kroner. I gjennomsnitt kan vi si at hver av boringene koster 450-500 millioner kroner, sier letedirektør Noralf Steinsland i Statoil. Victoria-brønnen ligger mellom Norne og Åsgard. Det er et gassfunn som kan være en tredjedel av størrelsen til Snøhvit. Årsaken til at denne brønnen kostet så mye penger var at det både var høyt trykk og høy temperatur i reservoaret. Det var en komplisert boring, som ble gjennomført i 2009. Grette viser vei i det nordnorske oljeeventyret Eventyrere trenger gode hjelpere til strategi, navigasjon og risikohåndtering. Advokatfirmaet Grette har over lengre tid bygget opp spisskompetanse innen offshore- og energibransjen. Med ca. 70 advokater bistår vi leverandører med strategisk rådgivning, tvisteløsning og transaksjoner innen følgende fagområder: Kontraktsrett og prosjekthåndtering Skatt/MVA (spesialistnettverk i alle relevante land) Patent- og teknologibeskyttelse Arbeidsrett Selskapsrett/Transaksjoner Rammebetingelser Advokatfirmaet Grette DA Filipstad Brygge 2, 0114 Oslo tlf: 22 34 00 00 e-post: firmapost@grette.no www.grette.no

6 aktivitetsnivå Høy aktivtet i 2014 også HØY AKTIVITET: Vi har tatt inn «West Hercules» som vi ønsker å beholde i år og 2014. Vi forventer å opprettholde samme aktivitet neste år som i år, sier letedirektør Noralf Steinsland. Foto: Steinsland, Geir Bjørn Nilsen og Seadrill (West Hercules) Statoil kommer til å lete på spreng etter mer olje og gass i Barentshavet også i 2014, sier letedirektør Noralf Steinsland. Geir Bjørn Nilsen Vi har tatt inn «West Hercules», som vi ønsker å beholde i år og 2014. Vi forventer å opprettholde samme aktivitet neste år som i år, sier Steinsland til Næringsrapport. Det er selvsagt Skrugard-funnet som gjør at selskapet satser så tungt. Han synes det var bra at Skrugard var et oljefunn. Olje har større verdi og er lettere å få utviklet. Å få laget ny infrastruktur i området er helt avgjørende, sier Steinsland. Han minner om at utviklingen Januar Det norske oljeselskap skyter seismikk i Barentshavet Sør og nord for Snøhvit i lisens 659. Lengde: 250 kilometer. Båt: «Fugro Merdian». Mars-April Electromagnetic Geoservices ASA skyter seismikk i Barentshavet Sør. Totalt 4.000 kilometer. Båten som utfører oppdraget heter «Atlantic Guardian». Skytingen foregår fra 70 grader nord til 74 grader nord. går sakte når man holder på i nye områder. Askeladd (i dag en del av Snøhvit) ble funnet i 1981 (Albatross)-1984, men først satt i produksjon i 2007. Hadde Snøhvit blitt funnet i Nordsjøen, hadde det blitt satt i produksjon mye tidligere, sier Steinsland. Den nordligste olje- og gassprovinsen er langt fra «moden». I all hovedsak kan Barentshavet totalt sett betegnes som veldig umodent. Halvparten av brønnene som er boret til nå er boret i Hammerfest-bassenget. I resten av Barentshavet er det stor avstand mellom brønnene, sier Steinsland. Statoil vil bore jevnt og trutt i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Mars-Juni TGS Nopec Geophysical Company ASA ønsker å skyte seismikk i Barensthavet Sør, totalt 6.000 kilometer på 70-71 graden. Fartøy «Geo Barents». Mai-Juni TGS Nopec ønsker å skyte 4.500 kilometer i Barentshavet Sør på 70-71-graden. Fartøy er «Oceanic Challanger». Vår innsats er jevnt fordelt. Vi har boret flest brønner i Nordsjøen fordi der er det mye infrastruktur som gjør at nye, mindre funn lettere kan bygges ut. Den største økningen har vi i Barentshavet, sier letedirektøren. Han peker på at Barentshavets potensial ennå ikke er avdekket. Nei, vi har ikke fått svaret ennå. Kanskje er det vanskeligere her opp, men vi har hele tiden fått positive overraskelser, som Skrugard og Goliat. Det gjør at vi har økt tro på Barentshavet, sier han. Hva vet dere om områdene lengre nord, områdene ved Svalbard? Vi vet veldig lite. Det er skutt tre eller fire seismikklinjer, som ligger så langt fra hverandre at de tilsvarer distansen mellom Harstad og Stavanger. Vi vet derfor veldig lite om disse områdene, sier Steinsland. Utviklingen så langt nord går mye saktere enn om funn hadde vært gjort i mer «modne» områder. I gjennomsnitt tar det 15 år fra funn til produksjon, men i Barentshavet og Norskehavet, hvor det er mindre infrastruktur tar det lengre tid. Luva (Aasta Hansteen) tok 20 år. Snøhvit tok godt og vel 25 år. Stokman ble funnet på 1980-tallet. Det er ennå ikke kommet i produksjon, sier Steinsland. Han peker på at områdene i Lofoten og Vesterålen har mer kjent geologi enn Barentshavet. Eventuelle funn i dette området, hvis politikerne sier ja til leting, kan derfor bli raskere bygget ut enn funn i Barentshavet. Her skal det skytes seismikk i 2013 HEFTIG: TGS ønsker å skyte 20 000 km med seismikk i Barentshavet Sør, 70-72-graden. Selskapet ønsker å bruke «Geo Barents». Foto: H Blomvliet. April-september Searcher Seismic Pty Ltd ønsker å skyte 7.300 kilometer med seismikk på 69-71 graden, Barentshavet Sør. Det er ikke kjent hvilken båt selskapet ønsker å bruke. Mars-juni Searcher Seismic Pty ønsker å skyte 12.000 kilometer med med seismikk i Barentshavet Sør fra 71-74-graden. Det er ikke kjent hvilket fartøy selskapet ønsker å bruke. April-september TGS ønsker å skyte 20.000 kilometer med seismikk i Barentshavet Sør, 70-72-graden. Selskapet ønsker å bruke «Geo Barents». Planlagte I statsbudsjettet for 2013 er det satt av 130 millioner kroner til seismikkskyting ved Jan Mayen og vest for avgrensningslinjen i Barentshavet mellom Norge og Russland. For 2012 ble det satt av 180 millioner kroner til seismikkskyting i Barentshavet Øst og Jan Mayen. Letebrønner i 2012 21. desember Eni avslutter boringen av avgrensningsbrønn 7122/7-6 med «Scarebeo 8» på Goliatfeltet. 20. desember Statoil avslutter boring av undersøkelsesbrønn 6607/12-3 15 kilometer nordvest for Nornefeltet. Det ble funnet gass, men reservoarkvaliteten var dårligere enn forventet. Funnet er så langt vurdert til å ikke være lønnsomt, men det vil bli gjennomført evaluering av analyse for å avklare potensialet i funnet. «West Alpha» stod for boringen. 26. november Lundin melder om et lite oljefunn nordvest for Snøhvit i undersøkelsesbrønn 7120/6-3 S, 10 kilometer nordvest for Snøhvitfeltet. Det ble funnet olje, men foreløpige beregninger viser at funnet ikke er lønnsomt å bygge ut. «Transocean Arctic» boret brønnen. 5. oktober Eni Norge avslutter boringen av undersøkelsesbrønn 7220/10-1, 50 kilometer nordvest for Snøhvit. Det ble funnet gass og kondensat i Knurrformasjonen. Funnet ble beregnet til 5-7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. «Scarabeo 8» boret brønnen. 24. august 2011 Centrica Resources melder om en tørr brønn nær Morvinfeltet, undersøkelsesbrønn 6506/11-9, fem kilometer øst for Morvin, fem kilometer vest for Åsgard (Smørbukkfeltet). Det ble funnet olje, men man klarte ikke å få oljen til å strømme til overflaten. Brønnen ble klassifisert som tørr. «West Alpha» boret brønnen. 18. juli BP Norge påviser gass i undersøkelsesbrønn 6507/3-9S, nær Marulkfeltet. Funnet ble beregnet til 1,2-2,3 standard kubikkmeter utvinnbar gass. «Polar Pioneer» boret brønnen. Russerne kommer Et av de store spenningsmomentene er om russiske Lukoil tildeles noen letelisenser i norsk sone i 22. konsesjonsrunde. Selskapet sa i 2011 at de ønsket å samarbeide med Statoil om oljeleting i norsk sone, men sommeren 2012 inngikk Statoil avtale med Rossneft om å delta i fire ulike områder i russisk sektor. En av lisensene ligger i Barentshavet, tre i Okhotskhavet, som er lengre øst. Avtalen gir Statoil 33 prosent i de fire feltene, mens Rossneft har fått mulighet til å kjøpe seg inn i utvalgte Statoil-prosjekter i norsk sektor. BORET TRE BRØNNER: «West Alpha» boret tre brønner nordpå i fjor. Foto: Seadrill 25. april Norwegian Energy Company borer tørt i Barentshavet, i undersøkelsesbrønn 7228/1-1, 290 kilometer nordøst for Hammerfest og 50 kilometer øst for funnet 7226/2-1. Operatøren melder om «svake spor» av petroleum. «Transocean Barents» boret brønnen. 24. april RWE Dea Norge melder om et gassfunn, 15 kilometer nordvest for Heidrun og 3,5 kilometer vest for gassfunnet i 6507/7-14 fra 2010. Funnet ble beregnet til 4-13 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass. Brønnen ble boret av «West Alpha». 6. mars Statoil borer avgrensningsbrønn til Skrugard/Havis. Boringen av avgrensingsbrønn 7220/5-1 skjedde tre kilometer fra Skrugard, 100 kilometer nord for Snøhvit. Funnet av skrugard/havis er etter denne boringen beregnet til 65-95 millioner standard kubikkmeter utvinnbare olje oljeekvivalenter. Brønnen ble boret av «Transocean Barents». 23. januar E.ON Ruhrgas melder om en tørr brønn i undersøkelsesbrønn 6507/6-4S, 10 kilometer sørøst for Skarvfeltet. «Borgland Dolphin» boret for Ruhrgas. Russiske Kommersant meldte i september i fjor at Lukoil i stedet skulle samarbeide med Det norske, North Energy og Lundin i 22. konsesjonsrunde. Oljeselskapene har nominert 228 blokker, 107 blokker er søkt av mer enn ett selskap. Høringsrunden viste at selskapene posisjonerte seg noe ulikt. North Energy var i høringsrunden for eksempel mye opptatt av at det burde bygges en gassrørledning fra Barentshavet sørover til Norskehavet. Bayerngas var bekymret over at det utlyste arealet var så lite. Det gir stor konkurranse om blokkene og høyere priser på seismiske data, mente selskapet. VNG uttrykker også bekymring over lite areal å lete på.

You need long experience to handle challenging conditions Multiconsult har enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra noen av de aller viktigste prosjektene som noen gang er gjennomført i nord. De neste årene skal Norge skal nær doble investeringene på norsk kontinentalsokkel. Med vår ledende posisjon innen marine konstruksjoner er vi godt posisjonert til å møte den nye nasjonale satsningen. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginger i arktiske strøk og kaldt klima, vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetansesenter for arktisk teknologi er plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til alle våre kontorer i Nord-Norge. www.multiconsult.no

8 TERMINOLOGI Hva er oljeblokker? Kvadrant, blokk og brønn Når oljeselskapene tildeles lisenser, får de lov til å lete etter olje og gass innenfor et bestemt geografisk område. Lisensene nummereres fortløpende. Den siste lisensen som er tildelt i Norge har nummer 701. Lisensen er knyttet til blokker, som definerer leteområdet. En kvadrant består av 12 blokker, tre i retning øst-vest og fire i retning nord-syd. En kvadrant består av 1x1 grad, det vil si en lengdegrad ganger en breddegrad. En breddegrad består av 60 breddeminutter der ett breddeminutt tilsvarer en nautisk mil, 1.852 meter. En blokk er med andre ord 15 minuttgrader i retning nord-sør. Det tilsvarer 27,78 kilometer (1852 meter*15). Lengdegradene varierer i størrelse avhengig av hvor du er på kloden, de er størst ved Ekvator og samlet i ett punkt på polene. En blokk er 20 lengdeminutter i retning øst-vest. Det tilsvarer 11,76 kilometer på 71-grader nord. Oljedirektoratet opererer i sine meldinger med en rekke ulike størrelser. Noen ganger i fat olje, noen ganger i standard kubikkmeter gass og noen ganger oppgir direktoratet standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Hva betyr det? En standard kubikkmeter med oljeekvivalenter er kort sagt det samme som en kubikkmeter med olje eller en kubikkmeter med kondensat. Det tilsvarer også 1000 kubikkmeter med naturgass. En standard kubikkmeter angir den energi som frigis ved å forbrenne en kubikkmeter olje. I en standard kubikkmeter med olje er det 6,29 fat med olje. Ett tonn olje tilsvarer 1,18 standard kubikkmeter med olje. Mens en standard kubikkmeter olje tilsvarer 0,85 tonn olje. 1,9 kubikkmeter oljeekvivalenter tilsvarer for øvrig ett tonn med NGL, flytende gass. Kvadrant (1 x 1 lengde- og breddegrad) Blokk 8/1 8/2 8/3 8/4 8/5 8/6 8/7 8/8 8/9 8/10 8/11 8/12 ILLUSTRASJON: En lisens (utvinningstillatelse eller produksjonslisens) er knyttet til blokker, som definerer leteområdet. En kvadrant består av 12 blokker, tre i retning øst-vest og fire i retning nord-syd. En kvadrant består av 1x1 grad, det vil si en lengdegrad ganger en breddegrad. Illustrasjon: Viggo Danielsen En blokk er dermed 27,78 kilometer (nord-syd) multiplisert med 11,76 kilometer (øst-vest) på 71-grader nord, mens en kvadrant Hva er ett fat olje? METALLBEHOLDERE FOR PE- TROLEUMSPRODUKTER: Oljefat i Norge de siste 50 årene har rommet 200 liter væske. Det er ikke dermed gitt at de alltid har blitt fylt med 200 liter av det oppmålte salgsprodukt det skulle emballere eller oppbevare. Standardmål ute var 50 US Gallons. Norske oljefat samsvarer ikke med måleenheten fat (engelsk «barrel») som brukes i internasjonal oljeomsetning. Denne enheten tilsvarer 42 US gallons eller 158,987 liter. I evangeliet etter Johannes brukes anker i fortellingen om bryllupet i Kana. Anker (bat) og fat regnes som synonymer og skal ha rommet noe som tilvarer ca. 306 liter. 1 kubikkmeter NGL er det samme som 1 kubikkmeter standard oljeekvivalenter. Det samme gjelder kondensat. I artiklene i denne utgaven har vi forsøkt å operere med standard kubikkmeter når det gjelder gass og antall fat når det gjelder olje, men avvik kan forekomme. Eksempel: Et funn på 30 millioner standard kubikkmeter olje tilsvarer 188 millioner fat olje, som med en fatpris på 616 kroner tilsvarer 116 milliarder kroner. Et funn på 30 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter gass tilsvarer 30 milliarder kubikkmeter med gass. Norvarg-funnet er til sammenligning på 10-50 milliarder standard kubikkmeter, ifølge Oljedirektoratet. Trollfeltet er på drøyt 1300 milliarder standard kubikkmeter er 111 kilometer (nord-syd) multiplisert med 35 kilometer (øst-vest). Kvadrantene er som nevnt delt i 12 slik at blokk 1 vil være den som ligger lengst nord og vest, mens blokk 12 vil være den som ligger lengst sør og øst. På sokkelen utenfor Nordland og Barentshavet angir de to første sifrene i blokken hvor langt nord kvadranten ligger i nordlig bredde. De to neste sifrene angir hvilken lengdegrad blokken ligger i østlig lengde. Sifferet etter skråstreken angir hvilket nummer blokken har i gjeldende kvadrant. Eksempel 7120/12: Blokka ligger i en kvadrant mellom 71 og 72 grader nord og mellom 20 og 21 grader øst i det sørøstlige hjørnet. Blokk 7120/1 vil følgelig ligge mellom 71 og 72 grader nord og 20 og 21 grader øst, men i det nordvestlige hjørnet. Noen ganger vil blokken være oppgitt med ytterligere ett siffer: Eksempel 7120/1-5. Femtallet indikerer at dette er brønn nummer fem i gjeldende blokk. En borerigg, leterigg eller oljerigg er en utrustning av utstyr for å bore brønner med sikte på å søke etter eller å tilrettelegge for utvinning av råolje eller naturgass fra reservoarer i undergrunnen. Det brukes også boreskip til tilsvarende oppgaver. Det finnes ulike typer av borerigger avhengig av vanndyp, boredyp og klimatiske forhold. Oppjekkbare rigger (jack-up) står på havbunnen og brukes i grunne farvann. For større havdyp kreves såkalte halvt nedsenkbare rigger (semi-submersible). En type halvt nedsenkbare rigger er DP-rigger. Disse og boreskipene kan stå uten ankere etter dynamisk posisjonering (DP) med thrustere. (propeller) I Norskehavet og Barentshavet er det ikke grunt vann, slik som i Nordsjøen, derfor er det bare halvt nedsenkbare rigger som opererer her nord. Geologer arbeider med studier av seismikkdata og med informasjon fra andre relevante boringer i formasjoner med en viss relevans. Når geologene har tilstrekkelig tro på at man han lokalisert et prospekt reservoar i undergrunnen, bores det en letebrønn som også kalles en undersøkelsesbrønn. En slik brønn kan det koste fra 400 1000 mill. kroner å bore, og boreperioden kan variere fra 30 til 200 dager. Rigg, øvrige nødvendige fartøy og basetjenester finansieres av det partnerskap av oljeselskaper som eier lisensrettighetene for det aktuelle havområdet. Letebrønnen er en første test på om det finnes hydrokarboner i det kartlagte prospektet. Denne boringen er en første test U U U 7220/7-1 PL532 Statoil 7220/10-1 PL533 ENI 7120/6-3 PL490 Lundin KARTINFORMASJON Olje FORKLART: Finn produksjonslisens PL532. Dette er Statoils Gass/kondensat undersøkelsesbrønn (U-en står for undersøkelsesbrønn) på Havis like ved Skrugard, om lag Tromsø 28 mil nordvest for Honnigsvåg, der oljes skal Undersøkelsesbrønn ilandføres. Tallene 7220/7-1 betyr at blokka (7220) ligger i en kvadrant mellom 72. og 73. breddegrad og mellom 20. og 21. lengdegrad. Tallet 7 betyr at brønnen ligger i blokk 7 og tallet 1 betyr den første brønnen i blokk 7. Illustrasjon: OD PL Bokstavene PL kommer gjerne etterfulgt med et siffer. PL er kort og godt lisensnummeret. Synonymet utvinningstillatelse kan også brukes. En lisens kan godt være gitt i flere blokker. Se blokk. Blokk Et avgrenset område som forteller hvor selskapene kan lete etter olje og gass. Blokkene baserer seg på ett kvadrant, som er området i mellom to breddegrader og to lengdegrader. I ett kvadrant er det 12 blokker, tre i bredden (øst-vest) og fire i høyden (nord-syd). Se egen Popularisert om boreaktivitet Hammerfest faktablokk. Eksempel: 6612/1, ligger mellom 66 grader nord og 67 grader nord og mellom 12 og 13 grader øst. 1-tallet indikerer at blokken ligger nordvest i dette kvadrantet. Brønn En brønn kan være tre ulike ting. A) Letebrønner, ofte omtalt som Wildcats eller undersøkelsesbrønn. B) Avgrensningsbrønn, disse er ofte merket med en A, som er avledet av det engelske ordet appraisal. C) Produksjonsbrønner. Blant verdens største borerigger: Aker Spitsbergen er en kjempestor plattform som kan bore 10 000 meter ned i havbunnen mens den ligger på DP uten fast forankring. Den er bygd for store havdyp og ekstreme værforhold. Store havdyp betyr i denne sammenheng ned til 3 000 meter. Aker Spitsbergen er en halvt nedsenkbar rigg. Foto: Aker Solutions for å undersøke om en hypotese om hydrokarboner i en tilstrekkelig porøs sandstein som kan muliggjøre utvinning., Påvises hydrokarboner i reservoaret er det et funn, hvis reservoaret er fylt av vann benevnes brønnen tørr. Funnraten på norsk sokkel er om lag 50 prosent. Dersom det er gjort et funn av hydrokarboner er det som regel behov for å bore en eller flere avgrensingsbrønner. Dette gjøres for nærmere å fastslå om reservoaret er tilstrekkelig stort, og hvor mye olje og gass som kan utvinnes. Når så utbyggingen skal gjennomføres trenger man å bore opp et sett produksjons- og injeksjonsbrønner i det aktuelle reservoaret. Produksjonsbrønner er brønner hvor oljen og gassen skal strømme opp. Injeksjonsbrønner er brønner hvor det skal injiseres gass eller vann for å opprettholde trykk og bidra til at mest mulig utvinnes av reservoaret. Etter hvert som produksjonen foregår trenger man med ulike mellomrom en rigg til brønnintervensjon, komplettering, brønnoverhaling og sidestegsboring. I Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen (alle lands sektorer) opererer det omkring 120 rigger totalt. På norsk sokkel bores det nærmere 200 brønner pr. år hvor om lag 30 er letebrønner. Oljedirektoratet opererer med benevnelsen Norskehavet Nord og Barentshavet, som er havområdene fra den 65,15 breddegrad og nordover. Dette benevnes som Nord-norsk sokkel.

Moving energy forward LETELISENSER Foto: Getty ImagesTravel TFO-runden tildelt: tid i nord 9 mer ENE RGi i NoRd TFO-rundene er tildelinger av letelisenser i såkalt «modne» områder. De ble tildelt i januar 2013. I Norskehavet fra 65-graden og nordover ble følgende lisenser gitt: 591 B Spring Energy (60 prosent) og Norwegian Energy Company (40 prosent). Tillatelsen gjelder et område som ligger sør for Skarv og Vest for Heidrun i Trøndelag I i blokk 6507/8. I øst ligger Nordland IV. Lisenspartnerne har frist til februar neste år med å bestemme om det skal bores. Boring må utføres i 2015. 691 Centrica er valgt som operatør. Selskapet har en eierandel på 40 prosent. Andre deltakere i lisensen er Faroe Petroleum og Statoil, som begge har en eierandel på 30 prosent. Lisensen ligger i området ved Heidrun og Skarv og nordøst for Åsgard i blokk 6507/7. Arbeidsprogram: Reprosessere 3D-seismikk innen ett år og beslutte om det skal bores letebrønn innen tre år. Tilbakelevering innen fem år. 692 Repsol er valgt til operatør med en eierandel på 40 prosent. Skagen 44 og Edison International er andre deltakere i lisensen, som omfatter blokkene 6509/3, 6510/1 og 2. 6510/2 ligger kystnært og i naboblokken til et område på Nordland IV som er stengt for oljeleting (på grunn av nærhet til kysten). Arbeidsprogram: Anskaffe 3D-seismikk over prospektet innen to år, beslutte leteboring innen fire år. 693 OMV er valgt til operatør med en eierandel på 40 prosent. Leteområdet ligger nordvest for Linerle, Skuld og Urd. Andre deltakere i lisensen er Edison Internatonal (30 prosent), North Energy og Skagen 44, som begge har 15 prosent av lisensen hver. Lisensen omfatter blokkene 6608/4 og 7. Arbeidsprogram: Kjøpe og reprosessere 2Dseismikk innen ett år fra tildeling. Innkjøp av 3D-seismikk eller tilbakelevering innen tre år. Reprosessere 3D seismikk og beslutte leteboring innen fire år. 694 RWE Dea er valgt som operatør og har fått en eierandel på 40 prosent. Lundin, Marathon Oil og Petoro har 20 prosent hver i tillatelsen. Området ligger på Nordland II, sør for Aasta Hansteen og nordvest for Linerle og omfatter blokkene 6607/4,5 og 6. Arbeidsprogram: Samle inn minimum 300 kvadratkilometer 3D-seismikk og reprosessere 3D-seismikk innen tre år. Beslutte leteboring innen fem år. Barentshavet I Barentshavet ble det gitt litt færrest lisenser. Når det gjelder Barentshavet vil det bli gitt en rekke nye lisenser i 22. Tildeling i forhåndsdefinerte områder 2012 Barentshavet nå er vi klare Vi vil utforske energien som ligger i nord. For oss i DONG Energy er Nord-Norge en viktig del av framtiden. Det er fordi vi ser store muligheter og en region i sterk vekst. Fra vår base i Tromsø skal vi lete etter mer energi og finne de nye mulighetene dette området vil gi. Vi er sikre på at det neste kapittelet i det norske oljeeventyret skrives i nord. LEs mer Om Oss på dongenergy.no 695 blokk 7018/3, 7018/6, 7019/1 Lundin (O) 40 % Spring 40 % Petoro 20 % 697 blokk 7122/10 Eni (O) 65 % Statoil 35 % dong energy er blant de ledende energiselskapene i Nord-Europa, med hovedkontor i Danmark. Vår forretningsvirksomhet er basert på anskaffelse, produksjon, distribusjon og handel av energi og relaterte produkter i Nord-Europa. Konsernet har ca. 6400 medarbeidere og omsatte for DKK 57 milliarder (EUR 7,6 milliarder) i 2011. 696 blokk 7020/1, 7020/2, 7020/3, 7021/1, 7120/11, 7120/12, 7121/10 Statoil (O) 50 % Eni 30 % Petoro 20 %

10 LETING OG FUNN konsesjonsrunde. 695 Lundin er valgt som operatør med en eierandel på 40 prosent. Spring Energy har 40 prosent og Petoro har 20 prosent i denne tillatelsen. Området ligger på Troms III og omfatter blokkene 7018/3 og 6 og 7019/1. Arbeidsprogram: Samle inn minimum 250 kvadratkilometer med 3D-seismikk innen tre år, beslutte leteboring innen fem år. 696 Statoil er operatør og har en eierandel på 50 prosent. Eni har 30 prosent av lisensen og Petro har 20 prosent. Området ligger sør for Goliat og Snøhvit nærmere Sørøya og omfatter blokkene 7020/1, 2 og 3, 7021/1, 7120/11 og 12 samt 7121/10. Arbeidsprogram: Innsamling av minimum 800 kvadratkilometer 3D-seismikk innen tre år, beslutte boring innen fem år. 697 Eni er operatør med en eierandel på 65 prosent. Statoil har 35 prosent. Området ligger tett sør for Goliat og omfatter blokken Leteåret 2012 Tre funn i Nordland, tre i Barentshavet Det ble gjort seks funn i 2012 utenfor nordnorsk sokkel. Det viser vår gjennomgang av fjorårets boringer i nord. Vi setter grensen på 65-graden nordlig bredde. Statoil gjorde et lite gassfunn 15 kilometer nordvest for Norne helt mot slutten av 2012 i lisens 385. Funnet var ikke drivverdig. Tildeling i forhåndsdefinerte områder Norskehavet Tildeling i forhåndsdefinerte områder Norskehavet Nord 591 B blokk 6507/8 Spring (O) 60 % Noreco 40 % 691 blokk 6507/7 Centrica 591 B blokk (O) 6507/8 40 % Faroe Spring (O) 60 % 30 % Noreco 40 % Statoil 30 % 691 blokk 6507/7 091 Centrica D (O) blokk 6406/3 % Statoil Faroe (O) 3059,1 % % Statoil 30 % ExxonMobil 33 % Eni 091 D blokk 6406/3 7,9 % Statoil (O) 59,1 % ExxonMobil 33 % 701 blokk 6406/9, Eni 7,9 % 6406/11, 6406/12 Noreco 701 blokk (O) 6406/9, 40 % 6406/11, 6406/12 Spring 30 % Noreco (O) 40 % GDF Spring SUEZ 30 % 30 % GDF SUEZ 30 % 700 blokk 6406/11, 700 blokk 6406/11, 6406/12 6406/12 7122/10. Lundin (O) 40 % 40 % Arbeidsprogram: Bayerngas 20 Reprosessere % 20 % GDF SUEZ 20 % 2D-seismikk og samle inn 20 ny % 2Dseismikk. VNG Innen to år beslutte 20 % le- VNG 20 % 698 blokk 6304/6, 6304/9, 6305/1, 6305/4, 6305/7 698 blokk 6304/6, 6304/9, Shell (O) 17,0375 % Barentshavet 6305/1, 6305/4, 6305/7 Dong 10,342 % Shell ExxonMobil (O) 7,2286 17,0375 % % Dong Statoil 28,9169 10,342 % % ExxonMobil Petoro 36,475 7,2286 % % Statoil 699 blokk 6304/9, 28,9169 6305/7, % Petoro 6305/10, 6305/1136,475 % Shell (O) 17,0375 % Dong 10,342 % 699 ExxonMobil blokk 7,2286 6304/9, % 6305/7, 6305/10, Statoil 6305/11 28,9169 7220/7-1 % Shell Petoro U(O) PL532 36,475 17,0375 % Statoil % Dong 10,342 % ExxonMobil 7220/10-1 7,2286 % Statoil U PL533 28,9169 ENI % Petoro 36,475 % 7120/6-3 U PL490 Lundin teboring. Alle tildelingene er såkalte «drill or drop»-lisenser. Det vil si at oljeselskapene skal bruke noe tid på 2012 694 blokk 6607/4, 6607/5, 6607/6 RWE Dea (O) 40 % Lundin 20 % Marathon 20 % Petoro 20 % 693 blokk 6608/4, 6608/7 OMV (O) 40 % Edison 30 % North 15 % Skagen44 15 % 692 blokk 6509/3, 6510/1, 6510/2 Repsol (O) 40 % Edison 30 % Skagen44 30 % 690 blokk 6407/4 å hente inn mer Bridge kunnskap (O) før de 40 % beslutter om det Svenska skal bores. 30 % Bayerngas 30 % 093 C blokk 6407/12 Shell (O) 44,56 % Chevron 7,56 % Petoro 47,88 % 689 blokk 6306/3 Dong (O) 40 % Bayerngas 20 % Svenska 20 % Spring 20 % 688 blokk 6203/9, 6204/7 E.ON (O) 50 % BG 50 % 2012 694 blokk 6607/4, 6607/5, 6607/6 RWE Dea (O) 40 % Lundin 20 % Marathon 20 % Petoro 20 % 693 blokk 6608/4, 6608/7 OMV (O) 40 % Edison 30 % North 15 % Skagen44 15 % 692 blokk 6509/3, 6510/1, 6510/2 Repsol (O) 40 % Edison 30 % Skagen44 30 % 690 blokk 6407/4 Bridge (O) 40 % Svenska 30 % Bayerngas 30 % 093 C blokk 6407/12 Shell (O) 44,56 % Chevron 7,56 % Petoro 47,88 % 689 blokk 6306/3 Dong (O) 40 % Bayerngas 20 % Svenska 20 % Spring 20 % 688 blokk 6203/9, 6204/7 E.ON (O) 50 % BG 50 % BP gjorde et lite gassfunn i juli 20 kilometer nord for Skarv, fem kilometer øst for Marulk. Funnet er beregnet på 1,2-2,3 milliarder standard kubikkmeter. REW Dea gjorde et lite gassfunn i april 15 kilometer nordvest for Heidrun. Funnet er nå kjent som Zidane 2. (Se kart Norskehavet) Olje Gass/kondensat Undersøkelsesbrønn Tromsø Hammerfest Vadsø Kirkenes Når det gjelder Barentshavet, ble det også gjort tre funn i 2012. Året startet godt da Statoil meldte om Havis-funnet allerede i januar. Funnet er på 30-50 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter og 4-6 milliarder kubikkmeter med gass. Norskehavet Nord Olje Gass Undersøkelsesbrønn OD 1301008 Mo i Rana Eni meldte om et gass/kondensatfunn i oktober 50 kilometer nordvest for Snøhvit. Funnet er på 5-7 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. I november meldte Lundin om et lite oljefunn 10 kilometer nordvest for Snøhvit. Foreløpige beregninger viser at funnet ikke er lønnsomt. (Se kart Barentshavet) U U U U 6607/12-3 PL385 Statoil 6507/3-9 S PL212 E BP 6507/7-15 S PL435 RWE Dea 6406/3-9 PL431 Maersk Sandnessjøen Brønnøysund Namsos

Over 80 leter etter olje og gass: statoil om oljeleting Slåss mot myter henholdsvis 170.000 og 275.000 kvadratkilometer. Totalarealet på vestlige Barentshavet er på 545.000 kilometer, sier Kløvjan. 11 Funn som ikke er evaluert Ifølge Oljedirektoratet er dette funn i Barentshavet som ennå ikke er evaluert: 7120/12-2 Gass/kondensatfunn fra 1981 på Troms I. Eni er operatør i lisensen. DETEKTIV KLØVJAN: Oddbjørn Sivert Kløvjan er en av mange som leter etter olje og gass for Statoil. Statoil har over 300 ansatte ved kontoret i Harstad, om lag 80 av disse bruker all sin tid til å lete etter olje og gass i Norskehavet og i Barentshavet. De slåss også mot myter. Geir Bjørn Nilsen Senior spesialist i leting Oddbjørn Sivert Kløvjan i Statoil sier til Næringsrapport at letevirksomheten i Barentshavet bare er i en tidlig evalueringsfase. Statoil har sett etter olje siden 1980! Det er boret rundt 1155 brønner i Nordsjøen, cirka 285 i Norskehavet og 95-96 i Barentshavet. De åpnede områdene av Barentshavet har et areal på 245.000 kvadratkilometer, mens Nordsjøen og Norskehavet til sammenligning har et areal på KOMPLETT LEVERANDØR INNEN OMRÅDESIKRING plastbelagt Egen produksjon av gjerdestolper i stål, galvanisert og lakkert. Bølgetråd, piggtråd, galvanisert og plastbelagt. Sau og viltnetting Komplett sortiment av byggegjerder m/tilbehør Industri- og barnehageporter. Enkle og doble. Skyvegrinder og vegbommer manuelle og motoriserte Motorisering og radiostyring Adgangskontroll og portautomatikk SPESIALLAGDE STÅLKONSTRUKSJONER ETTER DITT BEHOV Trapper Rekkverk Ramper Leidere Bærene stålkonstruksjoner Gitterdragere FURSTÅL AS INDUSTRIVEIEN 5 9062 FURUFLATEN WEB: WWW.FURSTAL.NO MAIL: FIRMAPOST@FURSTAL.NO TLF: 77 71 12 00 Postboks 412 9615 Hammerfest Tlf.: 78 41 23 99 Fax: 78 41 16 20 ajas@fikas.no www.ajas.no NYHET! Nytt datastyrt skjærebord som kutter de fleste materialer Kontormøbler Han sier videre at oljeleting kan være en kamp om myter. En av disse kampene gjelder hvor mange funn som egentlig er gjort i Barentshavet. Man får inntrykk av at det er gjort 3-4 funn (Snøhvit, Goliat, Skrugard/Havis og Norvarg, vår merknad), men sannheten er at det er boret 95 brønner og gjort 46 funn. Det er en funnrate på 48 prosent (se andre saker på disse sidene). Ny kunnskap Statoils geologer og geofysikere leter etter olje og gass ved å bruke gammel kunnskap om jordas tilblivelse. De leter etter kildebergarter, reservoarbergarter og feller, som sørger for at oljen og gassen forblir i reservoaret. De aller fleste olje- og gass funn har sin opprinnelse i geologiske tidsepoker som Trias, Jura, Kritt og Paleogen. Tornerose og Nucula er eksempel på funn fra Trias. Snøhvit, Norne og Draugen er eksempel på Jura-funn. Aasta Hansteen og Marulk er fra Kritt-perioden og Ormen Lange er eksempel på funn fra Paleogen. Tidsmessig snakker vi om en periode på 250 millioner år fram mot 50-60 millioner før vår tid (FVT). Oddbjørn Sivert Kløvjan sier til Næringsrapport at Statoils G&G-folk (geologer og geofysikere) ser på seg selv som detektiver når de bokstavelig talt bidrar til å bestemme hvor nåla (drillen) skal puttes inn i høystakken (havbunnen). Oddbjørn Sivert Kløvjan har laget sin egen målestokk for hvor gammel jorda egentlig er. Han sammenligner det med en biltur fra Oslo til Harstad sentrum. Jorda er som kjent cirka 4,6 milliarder år gammel. Det er en biltur på 1406 kilometer fra Oslo til Harstad. For å komme til Jura-tiden må du faktisk kjøre gjennom alle fylkene og komme helt til Fiskefjorden på Hinnøya. Når du er fremme ved Gressholman, er du i overgangen NÅLA I HØYSTAKKEN: Å lete etter olje kan være som å lete med nål i høystakken. Sannsynligheten for å bore tørt kan være høy, kanskje så mye som 80 prosent i enkelte brønner. Bekjemper myter Også innenfor egne fagmiljø må myter bekjempes. En av disse mytene er at Barentshavet er tømt for olje og gass på grunn av landhevinger. Olje- og gassførende lag var hevet opp og erodert slik at oljen og gassen hadde unnsluppet, mente mange en lang periode. På 80- og 90-tallet ble det skrevet mye om heving og erosjon og at dette var årsaken til at det var så mange tørre brønner i Barentshavet. Både forskningsinstitusjoner og oljeselskaper laget sine egne studier som indikerte en sammenheng mellom heving og erosjon og tømte strukturer. Ut i fra de modellene vi hadde, skulle vi ikke finne olje på Goliat. Like ved Skrugard ble det boret en tørr brønn (året var 1988) som ble knyttet til heving og erosjon, men så fant vi oljen senere på et annet sted, i nabostrukturen, sier Kløvjan til Næringsrapport. Han sier at geologene hele tiden får ny kunnskap om hvordan bergartene i Barentshavet egentlig er sammensatt. Ved å forstå geologien bedre, får selskapene mer kunnskap om hvor det kan være verdt å bore. En geologisk kjøretur KLØVJANS BILTUR: Urtid = Oslo. Jura 248-142 millioner år = Fiskefjorden like forbi Kongsvik. Kritt/tertiær: 66 millioner år = Gressholman, 20 kilometer fra Harstad. Første menneskelige vesen: Cirka fem millioner år Før vår tid (FVT) = Tunnelen på Seljestad. Slutten av siste istid, 10.000 år siden = Tre meter fra mål. kritt og tertiær tid. Ved tunnelen på Seljestad blir det første mennesklignende vesen født. Når du kommer frem til Torget i Harstad og er tre meter unna mål, kommer slutten av siste istid. 60 centimeter før mål har vi Kristi fødsel, fem centimeter fra mål har vi den industrielle revolusjon fra rundt 1850 og 1 centimeter fra mål etableres Statoil i Harstad. Det meste av dagens olje og gass har sitt utspring fra jura og kritt 7120/12-3 Gassfunn fra 1983 på Troms I. Eni er operatør i lisensen. 7120/2-3 S Gassfunn gjort av Lundin nordvest for Snøhvit. Anslag på 2,5-8,0 milliarder kubikkmeter med gass. 7120/6-3 S Oljefunn gjort av Lundin i slutten av 2012. 7220/10-1 Gassfunn gjort av Lundin 50 kilometer nordvest for Snøhvit. Funnet er beregnet til fem-syv millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. 7222/11-1 Olje- og gassfunn fra 2008 80 kilometer nordøst for Snøhvit. Det norske oljeselskap er nå operatør i lisensen. Det er mellom 2 og 14 milliarder standard kubikkmeter gass i funnet. 7226/2 Statoil er operatør i lisensen som i 2008 fant gass 200 kilometer nord for Nordkapp. Størrelsen på funnet er ukjent. «Utbygging er ikke sannsynlig» Her er det gjort funn i Barentshavet, men utbygging er ikke sannsynlig, ifølge Oljedirektoratet. 7019/1-1 Gassfunn gjort av Eni i 2000 på Troms III. 7119/12-3 Gass/kondensatfunn fra 1983 sørvest for Snøhvit. 7120/1-2 Lundin er operatør for funnet som ble gjort i 1989 nordvest for Snøhvit. 7124/3-1 Olje- og gassfunn fra 1987. 7125/1-1 Olje- og gassfunn fra 1988. 7125/4-1 Statoil er operatør i lisensen. To brønner boret i 2007 og 2008. 7128/4-1 Olje- og gassfunn fra 1993-1994. 7222/6-1 S Olje- og gassfunn fra 2008 av Statoil/Hydro. 7223/5-1 Gassfunn fra 2008. 7224/6-1 Gassfunn fra 2008. 7226/11-1 Gassfunn fra 1988. 7228/7-1 A Funn av olje og gass fra 2001. 7316/5-1 Gassfunn fra 1992.

12 Barentshavet og goliat Klar for den lange ferden: «Goliat» settes på båt SKAL FRAKTE: «Dockwise Vanguard» skal frakte lagrings- og produksjonsenheten nordover. Ved neste årsskifte vil 275 meter lange «Dockwise Vanguard» starte transporten av produksjonsenheten til Goliat-feltet. Geir Bjørn Nilsen Ferden går fra verftet i Ulsan i Sør- Korea, rundt Kapp det gode håp, den engelske kanal og videre oppover langs norskekysten. Fra verftet i Sør-Korea er det mer enn 18.700 nautiske mil, det vil si over 34.500 kilometer. Til sammenligning er jordens omkrets ved Ekvator cirka 40.000 kilometer. Vi regner med at ferden vil ta 50-60 dager, sier kommunikasjonssjef Andreas Wulff i Eni Norge til Næringsrapport. Tungt Goliat-installasjonen er en FPSO, en flytende produskjons og lagringsenhet. Den veier cirka 58.000 tonn og skal altså fraktes nordover til Barentshavet med båt. Det er nederlandske Dockwise som har fått transportoppdraget. FPSOenskal opp på dekket til «Dockwise Vanguard»,(se illustrasjon) som for øvrig er bygget på samme verft og dokk som bygger «Goliat». «Dockwise Vanguard» er 275 meter lang og 75 meter bred. Den stikker 15,5 meter ned i sjøen. Hurtigruteskipet «Kong Harald» er til sammenligning 105 meter langt og 19 meter bredt og stikker 10 meter ned i sjøen. «Dockwise Vanguard» bruker langt fra hele sin kapasitet på å transportere Enis FPSO nordover. Båten har en løftekapasitet på 110.000 tonn. Lang ferd Fra Sør-Korea til Hammerfest er det egentlig bare 14.136 nautiske mil, drøyt 26.000 kilometer. Det fordrer at man kan seile gjennom Suez-kanalen og Gibraltar-stredet. Den ruten kan «Dockwise Vanguard» ikke bruke. De må i stedet rundt Sør-Afrika før kursen legges mot nord. Planen er at produksjonen skal starte i tredje kvartal i 2014, sier Andreas Wulff til Næringsrapport. Etter planen skulle produksjonen egentlig ha startet i tredje kvartal i år, men arbeidene er ett år forsinket. Årsaken til dette er ifølge Eni «uforutsette utfordringer relatert ETT UTROLIG SYN: Hundrevis av mopeder bringer tusenvis av verftsarbeidere til og fra jobben på offshoreverkstedet til Hyundai Heavy Industries i Ulsan i Sør Korea. Større kjøretøyer ville neppe vært mulig i et verftsområde med hektisk aktivitet. Goliat bøyelasteren i bakgrunnen, verdens største sylindriske FPSO. Foto: Svein Jørstad, Finnmark Dagblad SLIK BLIR DEN: Slik skal den ferdige produksjonsenheten se ut. til teknologiske nyvinninger knyttet til produksjonsplattformen». Koster mye Opprinnelig var det beregnet at Goliat-utbyggingen skulle koste 30 milliarder kroner. Det er for øvrig 25 ganger høyere enn 2013-budsjettet til Finnmark fylkeskommune. Imidlertid ble det overskridelse på budsjettet. Sluttsummen passer 36 milliarder kroner etter de siste meldte overskridelsene fra august i fjor. Det er 30 ganger mer enn 2013-budsjettet til Finnmark fylkeskommune. Feltet skal produsere cirka 174 millioner fat olje over en 15-årsperiode. Dersom oljeprisen og dollarprisen holdes fast på dagens nivå, er oljen verdt cirka 107 milliarder kroner (616 kroner per fat). Hvis gjennomsnittsprisen på oljefatet stiger til 120 dollar og krona svekker seg til 6,0 mot dollaren, er oljen verdt 125 milliarder kroner. Goliat FPSO Goliat FPSO, vekt- og dybdespesifikasjoner: Dypgående ved normal last... 30,0 m Dypgående i «ballast»... 20,5 m Dypgående, minimum.7,5 m Vekt av overbygning med utstyr... 27 000 tonn Vekt av skog... 31 000 tonn Reserve lastekapasitet... 6 000 tonn Totalvekt, uten last... 58 000 tonn Flyteren tilfredsstiller alle sikkerhetskrav fra Petroleumstilsynet (PSA) og alle standarder som er fastsatt for norsk kontinentalsokkel (NORSOK) LANG REISE: FPSO-en til Eni skal på en lang reise fra Sør-Korea via sydspissen av Afrika og nordover til Barentshavet. HER ER DET INDUSTRI: Krana på verftsområdet til Hyundai er også verdens største i sitt slag, 1600 tonns styrke. Foto: Eni Norge

Goliat Koreanerne får det til Når verdens største flytende produksjonsenhet i stål, Goliat FPSO, under bygging i verdens største tørrdokk ved Hyundai Heavy Industries i Ulsan i Sør Korea,legger av gårde rundt neste årsskifte er det på dekket til verdens største tungløftskip; «Dockwise Vanguard». «Dockwise Vanguard» er 275 meter lang og 75 meter bred. Den stikker 15,5 meter ned i sjøen. Fartøyet vil bli senket ned i havet slik at det blir enklere å få plassert bøyelasteren på dekk. Den blir sveiset fast i dekket. Under frakten vil både lastefartøy og FPSOen være nedsunket i havet for å gi god stabilitet under transporten til Hammerfest. Det nederlandske rederiet Dockwise har spesialisert seg på lange Goliat-feltet nordvest for Hammerfest ble funnet i den første letebrønnen i 2000. Utvinningstillatelsen ble gitt i 1997. Eni er operatør med en eierandel på 65 prosent, Statoil eier 35 prosent. Goliat er delt i to atskilte hovedreservoar, Kobbe og og Realgrunn på 1.000 og 1.800 meters dyp (dette har med hvilke geologiske formasjoner man snakker om). Det er lavt trykk og temperatur i reservoarene. Det gir på den ene siden lav risiko for utblåsninger, samtidig som det kan være utfordrende å få oljen opp. transporter av alt som er stort og tungt. Den flytende produksjonsenheten for Goliat-feltet er en kjempe som fra 2014 skal måle krefter med elementene i Barentshavet. Transporten vil ta omtrent to måneder; rundt Afrika, opp langs Europa og gjennom Den engelske kanal før kursen settes mot Hammerfest. Der, ved kaia til Polarbasen, skal de siste forberedelser gjøres før den finner sin plass på Goliat-feltet. Holder tidsskjemaet starter oljeproduksjonen i tredje kvartal 2014 og Goliat FPSO er designet for å produsere 104 000 fat olje og 3,9 millioner kubikkmeter gass! Hver dag. Illustrasjon: Dockwise Innen to år etter produksjonsstart vil oljeproduksjonen være på topp, cirka 5,4 millioner kubikkmeter med olje, som tilsvarer cirka 34 millioner fat olje. Produksjonen vil raskt avta til 1,7 millioner kubikkmeter olje for deretter gi et jevnt uttak på 0,5 millioner kubikkmeter per år. Det tilsvarer cirka 3,1 millioner fat olje. Det vil koste cirka en milliard kroner i året å drifte Goliat. I tillegg til oljen, er det cirka åtte milliarder kubikkmeter med gass. Det er ikke bestemt hvordan gassen skal håndteres. Barentshavet og goliat Fra skipsmek til oljekontrakt Goliat-kontrakten vi har oppnådd innebærer en helt ny giv innen vår virksomhet, og vi legger opp til å være en bedrift med 50-60 ansatte innen 2014. Men for at vi skal kunne bygge opp sterke industrimiljøer i Nord-Norge er det nødvendig å få til mer kontinuitet i utbyggingene; både innen olje og gass og innen gruveindustri. Geir Johansen Dette sier daglig leder for Boreal Offshore AS på Skjervøy, Yngvar Hansen. I 2006 tok han; sammen med 15-16 andre tidligere arbeidere ved skipsverftet på Skjervøy initiativet til å starte opp en ny bedrift som skulle arbeide imot oppdrag innen olje- og gass. De dyktige og allsidige fagfolkene fra verftsindustrien fikk da også sine første oppdrag ute på Melkøya; helt i innledningsfasen til den store utbyggingen. Samarbeid nødvendig Det var flere som hadde tro på de driftige arbeiderne fra skipsverftet. Tschudi Shipping Company eier 49 % av alle aksjer i Boreal Offshore og har bistått den lokale ledelsen på Skjervøy med å knytte kontakter og legge opp strategisk satsing. Selv eier Yngvar Hansen 51 prosent av aksjene i selskapet, gjennom sitt selskap Skjervøy Offshore AS. Noe av det viktigste jeg har lært i de årene som har gått er at det er tvingende nødvendig å inngå i samarbeid med andre; gjerne de som man før betraktet som konkurrenter, for å oppnå oppdrag innen petroleumsnæringen. Slikt samarbeid har man drevet gjennom flere tiår på Vestlandet. Nå er vi her i nord i ferd med å lære det, sier Yngvar Hansen. Etter Melkøya Bedriften han leder fikk en mengde oppdrag i forbindelse med Melkøya-utbyggingen. Omsetningen var oppe i nær 80 millioner kroner på det meste. Men så var utbyggingen der ferdig, og siden har det ikke vært oppdrag av større omfang. Heldigvis kom Sydvaranger Gruve igang og DRIFTIG SKJERVØYVÆRING: Yngvar Hansen tok med seg tidligere ansatte ved skipsverftet på Skjervøy og satset mot petroleumsnæringen. Nå forbereder han bedriften på arbeid på Goliatplattformen. vi fikk betydelig med arbeid der. Vi har også utført mye arbeid for oppdrettsnæringen de siste årene; i tillegg til at vi har hatt våre folk i Nordsjøen, sier Hansen. I 2011 kom Boreal Offshore ut med ei omsetning på vel 22 millioner kroner. Kjemien stemte Hvordan lyktes akkurat dere å oppnå kontrakt med storselskapet Apply; som har fått hovedkontrakten for vedlikehold og modifikasjon for Goliatplattformen? Det er rundt et og et halvt år siden vi begynte å samarbeide med dette selskapet. De har tilført oss en masse når det gjelder offshore-kompetanse. Det var flere 13 selskaper som var aktuelle, men vi fant rett og slett at kjemien stemte. Dermed ble vi og Hammerfest Industriservice de foretrukne samarbeidspartnerne når det gjelder arbeid med både drift og V&M for Goliatplattformen. Flere ansatte Nå arbeider selskapet han leder med opplæring, avvikling av offshorekurs, oppgradering av eget personell samt nyansettelser. Det viser seg enklere enn vi først trodde å få ansatt nye medarbeidere. Mange dyktige fagfolk fra Nord-Troms og Finnmark pendler i dag for å ta arbeidsoppdrag i Nordsjøen. I dag er vi rundt 25 ansatte, og jeg regner med at antall ansatte vil være fordoblet idet vi konkret går igang med arbeidsoppgavene våre ved plattformen, sier Yngvar Hansen. Gruvedrift og tog 2 Han har lært en hel del siden oppstarten i 2006 og han har sett klare utviklingstrekk innen nordområdesatsingen. Til nå har det vært for langt imellom de store utbyggingene i nord. Nå tar det mer av, da vi får Goliat i drift, samt Skrugard/Havis om få år. I tillegg blir det sterkt økt letevirksomhet med rigger i Barentshavet. For at vi skal kunne bygge opp sterke industrimiljøer i Nord-Norge er det nødvendig med mer kontinuitet i utbyggingene. I et slikt henseende vil det være av stor betydning at det kommer ny gruvedrift i Kvalsund, samt at tog 2 av Melkøya blir en realitet. Men uansett, så ser vi nå lyst på framtiden herfra Skjervøy; ut fra det at vi får være med på å sørge for både drift og vedlikehold av Goliatplattformen, sier han. Norges ledende stillas-leverandør Stillaser i stål og aluminium. Totalinndekking Fasadeinndekking Tribuner Arbeidsplattformer Takstillas og sikring Besøksadresse: Haki AS avd. Hammerfest HAKI AS /www.haki.no Leirvikhaugen, 9610 Rypefjord Postboks Telefon: 91 74, 71 1313 01 72 Vøyenenga Tlf.: Hovedkontor 67 17 62 Drammen 20 - Fax: Tlf: 32 6722177662 0029 e-post: E-mail: info@haki.no www.haki.no

14 Barentshavet og goliat Hammerfest Industriservice vil doble omsetningen på to år: Nybygg og sterk vekst Det at vi får delta innen petroleumsvirksomheten i nord i sterkere grad bidrar til å styrke oss samlet som selskap; noe som gjør at vi står sterkere rustet til å få kontrakter for oljeindustrien også i andre deler av landet. Geir Johansen Dette sier administrerende direktør for Hammerfest Industriservice AS, Bengt Holmgren. I fjor kom selskapet ut med ei omsetning på 47 millioner kroner mot vel 26 millioner kroner i 2011. Økt arbeidsmengde; både for petroleumsindustrien, samt overfor fiskeflåten og oppdrettsbransjen, førte til veksten. Melkøya og Nordsjøen Den tradisjonrike mekaniske bedriften i Hammerfest har hatt mange oppdrag på Melkøya, på rør, kjerneboring og stålkonstruksjoner. Man har også leveranser til Nordsjøen. Nå har man laget en stålkonstruksjon på 50 tonn som skal fraktes til Stavanger og videre ut på Troll B- plattformen. Våre stadig flere oppdrag for petroleumsindustrien gjør at vi kontinuerlig oppgraderer utstyret vårt, samtidig som vi sørger for å gi våre dyktige medarbeidere de nødvendige sertifiseringer ut fra ISO og HMS, påpeker Holmgren. Nytt verksted Han sier at bedriften har brukt 8-10 millioner kroner på sertifisering, oppgradering av verksted og innkjøp av moderne utstyr. I februar skal vi bruke en million kroner på forbedring av våre sveiseprosesser. Og rammeavtalen med Aibel, samt den nye kontrakten vi har fått med Apply Sørco, gjør det mulig for oss å få bygd nytt verkstedlokale. Vi regner med ei investering på rundt 40 millioner kroner, og vi håper at det nye lokalet vil stå ferdig sommeren 2014 idet Sevanplattformen ankommer Hammerfest, sier Holmgren. Doblet omsetning I dag har bedriften rundt 50 ansatte. Kontrakten vi har fått med Apply Sørco har en verdi på rundt 10 millioner kroner i året for oss. Denne kontrakten, og annet arbeid STADIG FLERE OLJEOPPDRAG: Bengt Holmgren (innfelt) i Hammerfest Industriservice legger opp til fordobling av omsetningen innen to år. Nytt verkstedbygg skal etter planene stå klare samtidig som Goliat-plattformen ankommer Hammerfest sommeren 2014. vi utfører for olje- og gassnæringen i nord, styrker oss hele tiden som bedrift og åpner for nye petroleumsoppdrag for oss. Vi har all grunn til å se lyst på framtida, og det er ikke usannsynlig at vi vil kunne fordoble omsetningen i løpet av en to-årsperiode, sier Bengt Holmgren. Brødr Langset AS eier 54,4 prosent av aksjene i Hammerfest Industriservice AS, mens Aibel AS har en aksjepost på 13,6 prosent. Selskapet Fuglenes Industripark AS; hvor Espen Kinn har 61,9 prosent av aksjene og Probarents de resterende, eier 32 prosent av aksjene i Hammerfest Industriservice AS. Investeringer tilsvarende ni Operahus: Olje for 60 millioner kroner i døgnet Når produksjonen ved Goliatfeltet kommer igang vil det kunne produseres 100.000 fat olje pr. døgn. Ut fra en snittpris på 110 dollar fatet, vil det si oljeproduksjon for rundt 60 millioner kroner i døgnet. Geir Johansen Investeringene vil bli på 36,5 milliarder kroner. Til sammenlikning kostet det nye Operahuset i Oslo 4,2 milliarder kroner. 60 til Hammerfest Eni Norge bygger nå nytt administrasjonsbygg med plass til 120 ansatte, og vi regner med at 55-60 ansatte vil være på plass når driftsfasen starter tredje kvartal 2014. Antall ansatte kan utvides på sikt. Vi forventer også at de som får de største kontraktene om å benytte nordnorske underleverandører, slik som Apply Sørco har gjort gjennom å benytte Boreal Offshore på Skjervøy og Hammerfest Industriservice, sier Wulff. Utbygging Prosjektet deles inn i to faser utbyggingsfase og driftsfase. I utbyggingsfasen bygges plattformen som skal stå for produksjonen, samt båter som skal frakte oljen. I tillegg foretas arbeidet med legging av rør på havbunnen, samt montering av bunnrammer, som brønnene skal bores ut fra. De åtte bunnrammene er i seg selv av enorme dimensjoner. De største er 30 meter lange og 20 meter høye, og veier rundt 300 tonn. Mye av utstyret som skal være på bunnen tas via Polarbase i Rypefjord. Elektrifisering Da det er besluttet at anlegget skal elektrifiseres, bygges det en transformatorstasjon ved Hyggevann ved Hammerfest, og det legges en 108 kilometer lang kabel som skal føre strøm ut til feltet. I tillegg oppgraderes hele linjenettet i Hammerfest, noe som vil gi mer stabil strømforsyning i området. 170 millioner fat Det skal i løpet av tre år bores 22 brønner; brønner for produksjon, samt injeksjonsbrønner for gass og STRØMFORSY- NING: Illustrasjonen viser den planlagte trassèen for strømforsyningen til Goliat-feltet. Elektrifiseringen innebærer også at hele strømnettet i Hammerfestregionen rustes opp. vann. Planlagt produksjonstid for Goliat-feltet er 15 år og opptak av 170 millioner fat med olje. Denne produksjonstiden kan imidlertid bli forlenget. Første oljefelt i Barentshavet i drift neste år: Klare for Goliat-oppdrag Arbeidet med å klargjøre det aller første oljefeltet i Barentshavet intensiveres, og ved Polarbase forventer man sterkt økt aktivitet dette året. For første gang vil fire rigger drive boring i Barentshavet. Nordnorske leverandører forbereder seg nå på å kunne konkurrere om oppdrag. Ringvirkningene av Goliat vil bli store i regionen og i landsdelen, mener Jan Egil Sørensen i Petro Arctic. Geir Johansen Han viser til at utbyggingen av Goliat-feltet i Barentshavet nå gir seg konkret utslag også i selve utformingen av byen Hammerfest. Eni Norge bygger nytt administrasjonsbygg, og selskapet Apply Sørco; som har fått kontrakt for vedlikehold og modifikasjon for Goliatplattformen, skal oppføre et nytt kontorbygg. I tillegg vil selskapet Norisol; som har fått ISO-vedlikeholdskontrakt for Goliat, etablere egen avdeling i Hammerfest, påpeker Jan Egil Sørensen. Lokal satsing Eni Norge har stilt krav om at selskaper som oppnår større kontrakter i forbindelse med Goliat-utbyggingen skal satse lokalt, gjennom å etablere avdelinger nær opp til der utvinning skjer, ved at de inngår i allianser med lokale virksomheter, ved at de benytter lokal arbeidskraft, samt sørger for at de som skal arbeide med prosjektene i størst mulig grad er bosatt lokalt. Økt boring I midten av januar gikk Eni Norge igang med boring av de første produksjonsbrønnene på Goliatfeltet. I henhold til Plan for utbygging og drift skal det totalt bores 22 brønner over tre år. Feltet består av 11 produksjonsbrønner, ni vanninjeksjon- og to gassinjeksjonsbrønner. Det at vi nå vil få fire; muligens fem rigger, som driver permanent produksjons- og prøveboring i Barentshavet innebærer også noe nytt, påpeker Jan Egil Sørensen. Driftsfasen Han mener at det er i driftsfasen av Goliat at de nordnorske leverandørene vil kunne oppnå de fleste kontraktene. At Apply Sørco har valgt å benytte Boreal Offshore fra Skjervøy og Hammerfest Industriservice som underleverandører viser hvordan systemet fungerer. Gjennom flere år har vi fra Petro Arctic sin side; i nært samarbeid med oljeselskapene, arbeidet for å posisjonere og kvalifisere nordnorske bedrifter for arbeid for petroleumsindustrien. Etterhvert som Goliat kommer i drift vil det bli behov for fagfolk innen mekanisk arbeid, innen elektro, logistikk og andre felter. Vi har grunn til å tro at flere bedrifter i landsdelen kan få oppdrag i tiden som kommer, sier Jan Egil Sørensen. Polarbase Det er hektiske tider ved Polarbase i Rypefjord og mer hektisk vil det bli, ifølge administrerende direktør Herold Paulsen. Vi har hatt mye å gjøre i forbindelse med Goliat gjennom hele 2012 og i løpet av 2013 forventer vi sterkt økt aktivitet. Det skal utføres betydelig med subsea-arbeid, hvor basen vil bli benyttet. I tillegg kommer produksjonsboring og leteboring igang i et omfang som aldri før i Barentshavet. Vi arbeider nå med å ansette flere folk. Jeg regner med at aktiviteten ved basen bare vil øke ytterligere i årene som kommer, sier Herold Paulsen. Oppdrag for Goliat Selv om det forventes at de fleste nordnorske leveransene kommer i løpet av driftsfasen av Goliat, så har det første oljefeltet som bygges ut i Barentshavet allerede gitt oppdrag til flere nordnorske bedrifter. Bjørn Bygg i Tromsø har totalentreprisen for oppføring av Eni Norge sitt nye bygg til rundt 150 millioner kroner i Hammerfest sentrum. I forbindelse med elektrifiseringen av oljefeltet har lokale entreprenører hatt oppdrag med å bygge ny trafostasjon og infrastruktur rundt denne. Hammerfest Energi står for opprustningen av strømnettet i området. Tromsø-rederiet Troms Offshore har en kontrakt på rundt 250 millioner kroner for utføring av supplytjenester i forbindelse med Goliatutbyggingen. I forbindelse med oljevernberedskapen har Nor-Lense og NOFI stått for STORE RING- VIRKNINGER: - Ringvirkningene av Goliat vil bli store både i regionen og i landsdelen som helhet, mener Jan Egil Sørensen (innfelt) i Petro Arctic. GOLIATFELTET: Er et olje- og gassfelt på Tromsøflaket 85 km nordvest for Hammerfest. Funnet ble gjort høsten 2000 da Norsk Agip som operatør fant og testet olje ved bruk av den halvt nedsenkbare plattformen Transocean Arctic. betydelige leveranser av oljevernutstyr, og opplæring innen oljevern og beredskap foregår ved Nordkapp maritime skole, samt i regi av beredskapselskapet Arctic Protection. NORUT Alta skal foreta følgeforskning av Goliatprosjektet og blant annet kartlegge i hvor stor grad nordnorsk leverandørindustri oppnår kontrakter i forbindelse med prosjektet.

Volkswagen Nyttekjøretøy Nord Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul! Ryggekamera og navigasjonsystem Ryggekamera inkl. parkeringssensor bak. Radio/navigasjon RNS 315. DAB+ digitalradio. Kampanjepris: Kr 5.900,Fullpris: Kr 14.840,-. (Alle priser eks. mva.) Bi-Xenon Teknikkpakke Bi-Xenon med LED kjørelys og lyktespylere. Kurve-/tåkelys foran Lys- og siktpakke (inkl. lysautomatikk) regnsensor, automatisk avblendbart speil, coming-/leaving home Kampanjepris: Kr 5.900,Fullpris: Kr 16.130,-. (Alle priser eks. mva.) Kampanjeperioden varer til og med 31.03.2013 Volkswagen Nyttekjøretøy. Full av innovasjoner som gjør arbeidsdagen bedre. Nå har vi teknologiuker hos Volkswagen Nyttekjøretøy med kampanjepriser på en rekke innovasjoner som gjør det lettere for deg å gjøre jobben din. Besøk din nærmeste forhandler for flere gode tilbud, eller se mer på www.nyttekjoretoy.no. Volkswagen Transporter pris fra 263.000,- eks. mva. veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring Transporter 0,63-1,09 l/mil. CO 2 -utslipp 166-254 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Kampanjeperioden varer til og med 31.03.2013. Finn din nærmeste forhandler på nyttekjoretoy.no Alta Motor Johnsen Bil Sulland Mo Skiferveien 2, Alta Tlf.: 78 44 40 50 Samagata 33, Harstad Tlf.: 77 01 86 00 Redvald Knutsonsvei 1, Fagernesveien 139, Bjørklunddsvegen 4, Industrivegen 11, Mo i Rana Narvik Sortland Bardufoss Tlf.: 75 12 96 30 Tlf.: 76 95 02 30 Tlf.: 76 11 27 00 Tlf.: 77 83 01 99 Sulland Bodø Kirkenes Bil Hansens Bilverksted Berg & Co Sulland Tromsø Varanger Auto Radåsveien 5, Sandnessjøen Tlf.: 75 06 37 10 Heilovegen 12, Tromsø Tlf.: 77 60 99 00 Tanavegen 8, Vadsø Tlf.: 78 95 59 00 Gamle Riksvei 15, Arbeidergata 2, Bodø Kirkenes Tlf.: 75 50 73 00 Tlf.: 78 97 01 00 Svebjørn Auto Avisgata 11, Svolvær Tlf.: 76 06 83 33 Sortland Auto Sulland Bardufoss

16 HELGELAND OG SKARV Endelig flyr «Skarv-en» Skarv Eiere: BP 23,84 prosent (operatør), Statoil 36,17 prosent, E.ON E&P 28,08 prosent og PGNIG 11,92 prosent. Skarv ble funnet i 1998. Feltet ble godkjent utbygd i 2007. Det skulle vært i produksjon for ett år siden. Innen seks måneder er det ventet at Skarv-skipet skal produsere 125.000 fat oljeekvivalenter per dag, hvordan BPs andel utgjør 30.000 fat. I løpet av 2013 forventes det en dagsproduksjon på 165.000 fat daglig, BPs andel utgjør 40.000 fat, cirka. Skipets kapasitet er 85.000 tonn fat olje per dag og 19 millioner kubikkmeter med gass per dag. Det er 350-450 meters dyp i området der Skarv-skipet ligger. Det er bygget et 80 kilometer langt, 26 tommers vidt gassrør til Åsgards transportsystem. Oljen tas ut med tankbåter. Skarv-skipet er 295 meter langt og 51 meter bredt. Det er 100 enkeltlugarer om bord. Skarv-skipet har en lagringskapasitet på 875.000 fat. Det er satt ned fem havbunnsbrønnrammer og det er boret 17 brønner. Skroget til Skarv-skipet er 49.000 tonn. BP har operert i Norge siden 1920 og har 11 utvinningstillatelser. Foruten Skarv driver BP Valhall-, Ula-, Hod-, Ula- og Tambar-feltet. Her sprakk det mest Store saker: Skarv-fartøyet er omtrent 300 meter langt og 50 meter bredt, boligkvartalet har 100 enkeltrom. Foto: BP Endelig er Skarv-feltet kommet i produksjon. Skarv-prosjektet ble nesten en tredjedel dyrere enn først beregnet. Geir Bjørn Nilsen Skarv-feltet ligger 210 kilometer vest for Sandnessjøen. Feltet ble funnet i 1998 i blokkene 6507/2, 3, 5 og 6. På nyttårsaften ble skipet satt i produksjon, ett år forsinket. Fungerer Oljen fra Skarv produseres på Skarv-skipet. Skipet fungerer som det skal, sier kommunikasjonssjef Jan Erik Geirmo i BP, som er operatør på Skarvfeltet. Det har imidlertid kostet flesk å få feltet i produksjon. Det var i sin tid beregnet at det skulle koste 35,6 milliarder kroner å få feltet i drift. Da statsbudsjettet for 2013 ble lagt fram, var anslagene jekket opp til 47,2 milliarder kroner. Det er en kostnadsoverskridelse på 32,4 prosent. Det er flere grunner til at Skarvprosjektet er blitt svært mye dyrere enn først beregnet. Press i verdens leverandørindustri er èn av årsakene. I tillegg har BP slitt med å skaffe fartøy og rigger. Ingeniørtjenester har kostet flesk. BP fortalte i fjor at det oppstod en «dominoeffekt» da det ble oppdaget dårlig fabrikasjonskvalitet av turret (dreiesylinder som brukes ved lasting). Det har tatt veldig lang tid og kostet mye penger å gjøre skipet klar til produksjon. Lekkasjene som oppstod i rørsystemet i turreten viste seg vanskelig og tidkrevende å reparere. Opprinnelig skulle Skarv-skipet på land noen uker, men det tok måned etter måned å få reparert problemområdene. Hva består Skarv-feltet av? Det er cirka 100 millioner fat olje i feltet og 42,5 milliarder standard kubikkmeter med gass, sier Jan Erik Geirmo. Med dagens olje- og dollarpris (112 dollar fatet, 5,50 kr per dollar) er det olje for 61 milliarder kroner. Gassen er verdt cirka 92 milliarder kroner, basert på en gasspris på 2,2 kroner per standard kubikkmeter. Det betyr en brutto inntekt på 153 milliarder kroner i løpet av feltets Olje- og gassindustrien har gått på den ene kostnadssprekken etter den andre de siste årene. I forbindelse med at statsbudsjettet for 2013 ble lagt fram i fjor høst, publiserte Olje- og energidepartementet (OED) en oversikt over hvilke utbygginger som sprakk mest i forhold til kostnadsoverslagene. Departementet har tatt utgangspunkt i PUD/PAD (plan for utbygging/plan for anlegg og drift) og funnet avvik mellom faktisk kostnad og estimerte kostnader. Totalt oppgir OED 24 prosjekter. Seks av disse har blitt billigere enn beregnet, 18 er blitt dyrere. Prosjektprisen levetid, som er beregnet til 25 år. Skarv forsynes fra Sandnessjøen og helikoptertransporten skjer fra Brønnøysund. Knutepunkt BP har som strategi å vokse ut fra viktige knutepunkt. Skarv er ett av tre knutepunkt som BP har definert som satsingsområder. Selskapet er i ferd med å opprettet en ny prosjektorganisasjon i Stavanger for å betjene fremtidige prosjekter fra Valhall-, Ula- og Skarv-knutepunktene fram mot har steget fra 342 til 392 milliarder kroner. Slik er «sprekk-toppen» målt i milliarder kroner: 1. Valhall videreutvikling 21,6 milliarder 2. Skarv 11,5 milliarder 3. Yme 9,2 milliarder 4. Goliat 6,2 milliarder 5. Åsgard kompresjon 2,0 milliarder. I prosent sprakk utbyggingen av Yme mest. Utbyggingen ble 188 prosent dyrere enn først beregnet. Valhall ble 86 prosent dyrere. Så kommer Skarv. Goliat dernest med en sprekk på 20 prosent. Åsgard sprakk med 13 prosent og Jette med 12. 2050. Rekrutteringen pågår, flere stillinger er besatt. Totalt skal 30-50 stillinger fylles, sier Jan Erik Geirmo i BP. Han sier at Skarv er viktig for BP. Skarv vil være et viktig knutepunkt for BP i Norge, og vil bidra vesentlig til vår produksjonsøkning her. Feltet er også en ny og viktig gasskilde for Europa, sa administrerende direktør Rebecca Wiles i BP Norge da Skarv ble satt i produksjon nyttårsaften. Kunnskapsparken Bodø arbeider vi for nyskaping og vekst i næringslivet. Vi skaper kontakt mellom næringsliv, FoU-miljø og virkemiddelapparatet. Vi hjelper etablerere med oppstart av bedri og bidrar l utvikling av eksisterende bedri er. Vil du lese mer om utviklingen i nordnorsk bergverksindustri, gå l våre hjemmesider og last ned rapporten Fakta om MINERALER Nord-Norge! Kunnskapsparken Bodø AS Sjøgata 15/17 PB 815, 8001 BODØ Tlf +47-95 18 41 90 www.kpb.no Følg oss på Facebook!

OFFSHORE NORDLAND 17 Oljenæringen i Nordland Feltsenter Funn, ikke utbygd Sokkelen utenfor Nordland kan i løpet av 2017 ha fire feltsenter i drift: Norne og Aasta Hansteen (Statoil), Skarv (BP) og Zidane (RWE Dea). Rørledningen «Polarled» (stiplet linje på kartet) mellom Aasta Hansteen og Nyhamna utenfor Molde, åpner for andre feltutbygginger langs røret. Felt i drift og leting på sokkelen støttes av baseoperatørene Helgelandsbase, Asco og Coastbase Nordland i Sandnessjøen. Helikopter flyr fra Brønnøysund. Videre leting utenfor Nordland konsentreres foreløpig nær etablert infrastruktur. Gass er påvist langt i vest i havet på felt som Gro og Astrix. AASTA HAN- STEEN: Feltsenteret Aasta Hansteen har en prislapp for feltsenter og rørledninger estimert til 57 milliarder kroner. Produksjonen planlegges åpnet høsten 2017. Illustrasjon: Statoil NORDLAND VII NORDLAND VI Harstad HVITVEIS Bodø ASTERIX AASTA HANSTEEN NORDLAND V GRO /VØRING STETIND Mo i Rana NORNE Sandnessjøen NORNE: Produksjonen på olje og gassfeltet Norne fylte 15 år høsten 2012. Denne våren skal etter planen oljeproduksjonen på satelitten Skuld settes i drift. Foto: Statoil VICTORIA FOGELBERG SKARV HEIDRUN Brønnøysund NORDLAND IV Mosjøen ÅSGÅRD TRØNDELAG I Skarv: Gassproduksjonen på BP-opererte Skarv ble åpnet 31. desember 2012. Fullproduksjon av gass og kondensat er ventet oppnådd i løpet av 2013. Påviste reserver vil sikre produksjon i minst 20 år. TRØNDELAG II Nyhamna Trondheim Gassledniger MILLIARD I BAKKEN: Det nye baseområdet Horvnes i Sandnessjøen. Bygges videre ut i regi av Helgelandsbase, Asco og Coastbase Nordland. Foto: News on Request Kårstø Til U.K Kart: Karsten Arntsen, Helgeland Blad

oljepolitikk 18 «Åpner» indrefileten i Nordland: Klart for oljerush Det området som Borten Moe ønsker å åpne for oljeleting raskt, regnes som «indrefileten» i de omstridte havområdene. 71 KAN SNART BORES: Det skraverte området i Nordland VI er konsekvensutredet. Statoil har to tillatelser til å bore etter olje og gass der. Dersom det blir gitt politisk klarsignal, kan området åpnes i løpet av kort tid. Programkomiteen i Arbeiderpartiet har gått inn for å konsekvensutrede resten av Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Illustrasjon: Oljedirektoratet BJØRNØYA VEST 7219/8 1S BJØRNØYA SØR 531 7216/11 1S EGGAKANTEN 72 TROMS I 7117/9 2 7119/7 1 7117/9 1 71 529 7019/1 1 201 TROMS III 7018/5 U 2 7018/5 U 6 7018/4 U 2 7018/7 U 1 7018/5 U 1 70 DSDP 347 6908/1 U 2 6908/1 U 1 70 TROMS II 6908/12 U 1 Senja NORDLAND VII V 6814/4 U 1 6814/4 U 2 es te rå le n en Andenes Ramså 69 ord Borten Moe skapte politisk kaos da han sa høyt hva han tenkte. Borten Moe nevnte ordene «oljeboring», «2013» og «Nordland VI» i samme setning. Dermed brøt spetakkelet løst. Den sittende regjeringen har bestemt at det i denne stortingsperioden ikke skal letes etter olje i områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II. De to siste områdene er de som ligger på yttersiden av Lofoten og Vesterålen og på yttersiden av Senja. Nordland VI er det havområdet som ligger på sørsiden av Lofotodden. 72 Melberg i Oljedirektoratet til Næringsrapport. 15 dfj Geir Bjørn Nilsen 10 69 An Olje- og energiminister Ola Borten Moe vil at det snart skal være lov å bore på Nordland VI, som er «indrefileten» i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Hars t ad Langøya Nar vik 68 L e n o t Svolvær o f 68 6710/3 U 2 6710/3 U 3 6710/3 U 1 6711/4 U 1 NORDLAND VI 2 19 528 Røst V 220 e s t f j o r d e n Bodø 6710/10 1 67 67 330 Potensial Olje- og energidepartementet (OED) mener at det er like stort potensial i Nordland VI som det er til sammen i Nordland VII og Troms II. I petroleumsmeldingen (Stortingsmelding 28 2010-2011) skriver departementet: Basert på Oljedirektoratets kartlegging fremstår Nordland VI som det mest prospektive området for petroleumsressurser. Nordland VII og Troms II har et samlet, forventet ressursestimat på høyde med det 6610/3 1 NORDLAND III 6609/5 1 526 561 562 6610/2 1S NORDLAND V Grunt borehull Letebrønn 6609/6 1 6609/7 1 6608/8 2,6608/8 1 6610/7 2 NORDLAND I 6611/9 U 1 6611/9 U 2 0 386 40 80 120 km 66 10 15 som forventes i Nordland VI, skriver departementet. Det er størst sjanse å finne olje i Nordland VI, mener departementet. I Troms II tror departementet det er størst sannsynlighet for å finne gass. OD 1004006 Åpnet Grunnen til at Borten Moe overhodet kan ønske seg en rask start på Nordland VI er at området er ferdig utredet. Store deler av Nordland VI er konsekvensutredet, sier kommunikasjonssjef Eldbjørg Vaage For å kunne åpne et oljefelt for boring, må et felt være konsekvensutredet. Hovedkravet fra oljetilhengerne i Nord-Norge er at Nordland VII og Troms II må konsekvensutredes. Trond Giertsen i Oljedirektoratet sier til Næringsrapport at konsekvensutredning er en prosess som tar tid. Petroleumsforskriften lister opp en rekke forhold som må utredes. Mange av dem er knyttet til miljø og sameksistens. Nordland VI ble utredet så tidlig som i 1994 sammen med Nordland IV og Nordland V. De mest kystnære områdene ble ikke åpnet, men i 1996 ble det gitt to utvinningstillatelser på Nordland VI. Til sammen ble det gitt klarsignal til å bore til sammen seks brønner i det omstridte området. Statoil boret den første i 2000, men da Hydro skulle bore den andre brønnen høsten 2001, ble selskapet stanset av miljøvernminister Siri Bjerke (Ap). Det formelle grunnlaget var at Bellona hadde klaget på boretillatelsen og Statens forurensingstilsyn (SFT) trengte mer tid til å vurdere klagen, men de fleste mener at stansen kan relateres til valgkampen som pågikk den høsten og det faktum at Bellona var på feltet for å forsøke å hindre boringen til Hydro. Kaos I midten av januar skapte Ola Borten Moe politisk uro internt i dine ønsker - vår kunnskap «DEMENTI» UTEN MENING: Det ble sendt ut en dementi etter at Ola Borten Moe hadde sagt at han mente det burde kunne bores etter olje på Nordland VI i 2013. Dementien var imidlertid ingen dementi, men snarere en bekreftelse på at «indrefileten» på Nordland VI snart bør bli boreklar igjen. regjeringen. Borten Moe ble sitert på at han ønsket å tillate oljeboring i Nordland VI i 2013. Det er som kjent valg i september. Jeg foreslår å gå videre i et område denne regjeringen har valgt å ikke gå videre i nå. Neste stortingsperiode kan være mulig, og den starter som kjent mot slutten av dette året, sa Borten Moe til NRK. Statsminister Jens Stoltenberg måtte på banen og forsikre at i denne stortingsperioden blir det ikke boring på Nordland VI. Dersom Ap, SV og Sp vinner valget, vil partiene på nytt måtte drøfte saken på Soria Moria. Stoltenberg mente Borten Moe hadde uttalt seg internt i en pågående debatt om Senterpartiets syn på oljeboring, ifølge svar Stoltenberg ga i Stortinget. KrF stilte spørsmålene. Det ble også sendt ut en ny pressmelding, som Et stort skritt i riktig retning Kjell Giæver, rådgiver i Petro Arctic, mener at en gjenåpning av Nordland VI vil være et stort skritt i riktig retning. Det er kjent at Nordland VI har det største potensialet for olje, sier Giæver til Næringsrapport. Drilling Riser support levert Heidrun Spesialprodukt til industri Krankrybbe levert Heidrun og Gullfaks Semek AS leverer spesialstøpte plastprodukter til norske plattformer. Disse har blant annet som funksjon å gi skånsom oppbevaring av viktige komponenter. Vår nisje er produkter støpt i polyuretan, som vi også kan bearbeide i våre CNC styrte maskiner. Innen offshore/onshore arbeider vi kontinuerlig for å utvikle nye produkter på flere områder, og kan med dette være en viktig bidragsyter innen forskning og utvikling. Kontakt oss gjerne! semek@semek.no www.semek.no Medlem av: Han peker på at Statoil kan komme raskt i gang. Selskapet har to lisenser klare, en som de i sin tid skaffe selv og en som de har fått hånd om etter at Hydro ble kjøpt opp. Derfor kan det bli en snarlig start. Han sier videre at dersom det blir fastsatt samme miljøvilkår denne gangen som i 2001, blir det strengt. Blant annet kan det ikke være mer enn èn rigg i arbeid om gangen. Det er også store begrensninger på når det kan bores etter olje og gass, påpeker Giæver.

MEST INTERESSANT: Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm mener at oljeselskapene er mest interessert i å få åpnet hele Lofoten-, Vesterålen- og Senja-området. ved første øyekast kan se ut som en dementi, men som egentlig er en bekreftelse på at Borten Moe faktisk ønsker oljeleting på Nordland VI nokså raskt. For neste stortingsperiode er min anbefaling at det ikke åpnes nye områder for petroleumsaktivitet verken i Nordland VI, Troms I eller Troms II. Derimot anbefaler jeg det jeg vil kalle en forsiktig utvikling, en tilnærming vi kjenner godt fra norsk sokkel. Dette innebærer å gå videre med aktivitet i de allerede åpnede områdene, inklusive åpnet del av Nordland VI, skrev Borten Moe i en pressemelding. Borten Moes politiske rådgiver, Ivar Vigdenes, bekrefter dette overfor Næringsrapport. Han (Borten Moe, vår merknad) går inn for å gå videre med aktivitet i den allerede åpnede delen av Nordland VI. Det vil si det området som stortinget allerede i 1994 åpnet, men som i 2001 ble stilt i bero, skriver Vigdenes i en epost til Næringsrapport. De områdene som ble åpnet i 1994 utgjør de aller største delene av Nordland VI. Bare de mest kystnære områdene av Nordland VI er ikke konsekvensutredet. Det er dermed full dekning for å si at Borten Moe vil ha en snarlig åpning av områdene sør for Lofoten (se kart). Statoil, som har to boreklare tillatelser, er tilbakeholdne med å kommentere om de faktisk ønsker å bore på Nordland VI. Letedirektør Noralf Steinsland hos Statoil i Harstad har ansvaret for letevirksomheten i nord. Han svarer slik når Næringsrapport spør hvor raskt Statoil kan være på plass om området blir åpnet. Dette blir et hypotetisk spørsmål som vi ikke ønsker å kommentere på nå. Han gjør det likevel klart at selskapet ønsker å lete etter olje i området. Statoil ønsker en mulig åpning av det nordøstlige Norskehavet velkommen og vil evaluere potensialet i området dersom det åpnes, sier Steinsland. Da det ble boret i 2001, ble det stilt svært strenge miljøkrav. Blant annet kunne det maksimalt være en rigg i leting. Konflikt Vil denne saken skape konflikt? Skal vi lytte til miljøbevegelsen er svaret ja. Vi har vunnet denne saken fire ganger det siste tiåret. I 2013 har vi tenkt til å vinne den for femte gang. At Ola (Borten Moe) vil plassere seg selv og partiet sitt på sidelinja med Per Willy Amundsen fra Frp får være hans sak. Men Lofoten, Vesterålen og Senja får de aldri, oljepolitikk skrev Natur og Ungdom-leder Silje Lundberg i en pressemelding da striden pågikk. Senere i januar ble det kjent at Programkomiteen i Arbeiderpartiet (se egen sak) går inn for at Nordland VII og Troms II skal konsekvensutredes. Bellona-leder Fredrik Hauge uttalte NRK at han og Bellona- vil bekjempe en åpning med alle virkemidler. Han minte om hva som skjedde i 2001. Da var Bellona ute i havet for å hindre at Hydro fikk bore sitt hull. Området ble stengt. Fiskerne Hva med fiskerne, hva sier de? Foreløpig ingen ting, men i forbindelse med kunnskapsinnhentingen finnes det mye data om fiskeriaktiviteten i Nordland VI. I perioden 2002 til 2011 har det vært fanget fra 30.000 tonn til 138.000 tonn i Nordland VI. Sild dominerer fangstene. Er dette mye eller lite fangst? Årlig kommer norske fiskere på land med mellom 2,2 og 2,5 millioner tonn fisk. Samlet utgjør fangstene fra Nordland VI bare små mengder av totalen, men det er likvel ventet opposisjon fra fiskerne. Raskt i gang Hans Henrik Ramm har jobbet med oljespørsmål i en mer enn en mannsalder. Han sier til Næringsrapport at Nordland VI vil være av interesse for oljeselskapene. Men det mest interessante er å få åpnet hele området. Da kan oljeselskapene få en samlet plan. Jeg tror at oljeselskapene har mest fokus på å få åpnet Lofoten og Vesterålen. Området kan utvikles med kjent teknologi og det er et høyt potensial. Barentshavet Øst er også interessant. Jan Mayen ligger noe lengre fram i tid. Dersom området gjenåpnes, hvor lang tid kan det gå før første rigg er på plass? Statoil har to lisenser på Nordland VI. Det kan ta uker eller måneder fra området gjenåpnes til selskapet har rigger på plass, sier Ramm. Går inn for konsekvensutredning Arbeiderpartiets Programkomite går inn for å konsekvensutrede Nordland VII og Troms II samt områder i Nordland VI som ikke er konsekvensutredet. 19 Det er Olje- og energidepartementet som må lage en konsekvensutredning dersom man skal åpne opp nye områder for oljeleting. «Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse de ulike interessene som gjør seg gjeldende på det aktuelle området. Konsekvensutredningen skal belyse virkningene åpning av et område for petroleumsvirksomhet kan ha for nærings- og miljømessige forhold, herunder mulige farer for forurensning, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger», heter det i petroleumsforskriften. Først må det lages et forslag til utredningsprogram. Dette må ut på høring til myndigheter og interesseorganisasjoner med minst seks ukers høringsfrist. Deretter skal det fastsettes et utredningsprogram. Dette er et større dokument som beskriver områdene man ønsker å bore i, forholdet disse områdene har til andre nasjonale planer, virkninger for sysselsetting, virkninger for miljø, dyre- og planteliv, klima, landskap, beredskap og ulykke. Rammes av politikken? Åpningen av Nordland VI kan bli rammet av politikkens spill. Det påpeker flere aktører Næringsrapport har snakket med. Den sittende regjeringen har slått fast at det ikke blir noe oljeleting i Nordland VI, Nordland VII og Troms II i denne perioden. Perioden går ut i september. Da er det valg. Høyre og Frp har på noen meningsmålinger hatt rent flertall på Stortinget. Politiske «forståsegpåere» mener imidlertid å vite at Høyre egentlig helst vil regjere alene, med støtte fra KrF og Venstre. KrF har markert seg som en av de sterkeste motstanderne av oljeleting på Nordland VI i forbindelse med debatten som olje- og energiminister Ola Borten Moe skapte i januar. Kjell Giæver i interesseorganisasjonen Petro Arctic sier til Næringsrapport at han er usikker på hva som vil skje i forbindelse med valget. Vi kan komme i samme situasjon som i dag dersom Høyre ønsker å regjere med støtte fra KrF og Venstre, sier Giæver. Det kan bety at Høyre som et kompromiss må si nei til å konsekvensutrede Nordland VII og Troms II. Han sier at neste års LO-kongress og neste års landsmøte i Arbeiderpartiet kan bli viktige milepæler. D Dersom Ap/LO-familien sier ja, er det trolig kortere vei til oljeboring på Nordland VI nokså snart. Lederoppgaver til lands og til vanns Arealstriden Områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II utgjør til sammen nesten 50.000 kvadratkilometer. Til sammenligning utgjør uåpnede områder på Nordland IV, Nordland V, Trøndelag I, Trøndelag II og Møre I til sammen 27.600 kvadratkilometer. De mest omstridte områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja utgjør dermed 64,4 prosent av de uåpnede områdene. Jobb og opplevelser - prøv Finnmark fylkeskommune! 7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. www.ffk.no www.finnmark.no

20 CO 2 -LAGRING Kan lagre 1423 års CO 2 -utslipp ILLUSTRASJON: Ett av de mulige lagringsalternativer for CO 2 -fangst på Haltenbanken. Illustrasjon: Oljedirektoratet Norskehavet mellom 62. og 69. grader nord kan lagre inntil 5,5 milliarder tonn med CO2. 62-graden starter cirka ved Stadt og 69-graden går gjennom Nordland og Troms. 6900-graden går faktisk igjennom kirketrappa i Bjørnskinn i Andøy. Tallene kom fram i en ny rapport fra Oljedirektoratet i slutten av januar. Oljedirektoratet har laget et Atlas som viser hvor klimagassen CO 2 kan lagres. Fra før er Nordsjøen kartlagt. Der mener Oljedirektoratet at det kan lagres 70 milliarder tonn. Ifølge rapporten er de største lagringspotensialene i Trøndelagsplattformen, inkludert Nordlandsryggen samt Helgelandsbassenget. Til sammen har Oljedirektoratet kartlagt at reservoarer i Nordsjøen og Norskehavet kan lagre 65 milliarder tonn CO 2. Er det mye, eller lite? Svaret er at det er svært mye. I 2011 slapp Norge ut 52,7 millioner tonn CO 2. Oljeindustrien slapp ut 13,4 millioner tonn, bergverkindustrien slapp ut 11,9 millioner tonn og bilistene slapp ut 10,1 millioner tonn. Det som er funnet av lagringsplass til nå, tilsvarer et 2011-utslipp i 1423 år. Atlaset vi lager viser kun hvor mye vi mener kan lagres i berg- BORINGER 2013 Planlagt boring i Norskehavet og Barentshavet 2013 LisensforvaltningLe.ng Disse kartene viser planlagte boringer i henholdsvis Norskehavet og Barentshavet, anført av Oljedirektoratet for 2013.

CO 2 -LAGRING 21 KLAR FOR LAGRING: Norskehavet og Barentshavet er klar for storlagring av CO 2 så snart man klarer å fange den på Mongstad. Foto: Statoil grunnen. Det sier ingenting om kostnader. Det sier heller ikke noe om mulig fangst av CO 2, sier Arne Holhjem. Han er direktør for teknologi og miljø i Oljedirektoratet. For tiden er det bare Sleipner og Snøhvit som lagrer CO 2 direkte fra produksjonen. Han opplyser at Oljedirektoratet vil kartlegge Barentshavet i neste omgang. Det betyr at Oljedirektoratet hopper over de omstridte områdene Nordland VII og Troms II. Som de fleste kanskje husker, lovet statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen i 2007 at karobonfangst skulle bli Norges «månelanding». Månelandingen er senere utsatt en rekke ganger. CO 2 -LAGER UNDER HAVBUNNEN: For tiden er det bare Sleipner og Snøhvit som lagrer CO 2 direkte fra produksjonen. Har solgt 12 seismikkpakker LETEDATA Staten tjener godt på seismikk: Ingen over, ingen ved siden ARCOS for økt konkurranseevne ARCOS (Arctic oil and shipping advisors) er et rådgivningsselskap lokalisert i Tromsø som primært jobber mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet. Gjennom å levere tjenester knyttet til maritim rådgivning, HMS, Beredskap, Kvalitet & Teknisk sikkerhet, bidrar vi til å øke våre kunders konkurranseevne. Med operatørselskap, oljeserviceselskap, landbasert industri, større rederi og fiskeflåten på kundelisten, har vi siden oppstarten i 2007 allerede rukket å bli en anerkjent og foretrukket leverandør innenfor vårt leveransesegment. Arcos er sertifisert av DNV i henhold til ISO 9001:2008 og bedriften er registrert i offshoreindustriens felles kvalifikasjonsordning Achilles. For å kontinuerlig kunne imøtekomme kundenes behov for kvalitet og langsiktige leveranser, har vi knyttet til oss viktige samarbeidspartnere fra flere fagmiljøer innen petroleum- og maritim virksomhet. www.arcos.no Staten kan komme til å tjene flere hundre millioner kroner på salg av seismikkdata utenfor Lofoten og Vesterålen. Geir Bjørn nilsen SOPER INN: Staten har solgt tre nye seismikkpakker fra Lofoten og Vesterålen i løpet av det siste året. Dermed har staten overskudd. Faksimile: Næringsrapport Nr 1, 2012 øm, adminisforsøkte å «smøre» prosessen ved å betale erstatning til fiskerne for tapt fangst. For noen av de mest illsinte oljemotstanderne var dette ikke nok. Høylytte klagemål ble fremført overfor avisene. Det er også gjennomført flere forskningsprogram for å avdekke om seismikk skremmer fisk eller ikke. Oljedirektoratet har nå solgt 12 seismikkpakker fra havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dermed har staten begynt å tjene penger på seismikksalget. Næringsrapport omtalte saken i nr 1/2012. Da hadde staten solgt ni pakker, som totalt hadde innbrakt 388 millioner kroner. Staten brukte 420 millioner kroner på seismikkskytingen, men siden hver pakke koster 43,2 millioner kroner, har totalsummen nå kommet opp i 518 millioner 139 kan fiskeri 139 fiskere er godkjent av Oljedirektoratet til å være fiskeri-kyndige om bord i seismikkfartøy. 62 av disse bor i Nord-Norge, viser Næringsrapports gjennomgang av listene. Oljeselskapene venter på at området skal åpnes for leting. Erik Karlstrøm sier til Næringsrapport at han anslår at 20-25 selskaper kommer til å kjøpe seismikkpakken når områdene blir åpnet for leting. Salg av 20 seismikkpakker vil i så fall gi staten 860 millioner kro- kroner. Staten kan i tillegg glede seg over 100 millioner kroner i merverdiavgift. På den annen side: Oljeselskapene får 76 prosent av sine letekostnader refundert fra staten, så det har rent ut litt penger også. Staten kan imidlertid glede seg over at seismikkpakkene vil generere penger i mange år fremover. Flere av oljeselskapene sier de vil kjøpe seismikkpakkene når Nordland VII og Troms II blir åpnet. Når seimikkselskapene skal skyte ny seismikk, må det være en fiskerikyndig om bord. Denne personen skal bidra til å forebygge konflikt mellom fiskeflåten og seismikkfartøyet. Den fiskerikyndige skal også være rådgiver for ledelsen av seismikkbåten. For å bli godkjent som fiskerikyndig, må du gå på kurs i regi av Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet.

Oljeeventyret fortsetter Vanntett Design Leder for Harstadkontoret Det norske oljeselskap ASA (DETNOR) konsentrerer seg om å utnytte petroleumsressursene på norsk sokkel. Vi er et offensivt selskap med betydelig leteaktivitet. Den siste tiden har vi vært med på store funn, det viktigste av disse er Johan Sverdrup. I løpet av første kvartal får vi egenprodusert olje fra Jette - vår første utbygging som operatør. Det norske har nylig levert plan for utbygging og drift av Ivar Aasen-feltet. Det norske har hovedkontor i Trondheim, og kontorer i Oslo og Harstad. Vi er i dag over 200 ansatte. Det norske er notert på Oslo Børs med ticker DETNOR. Oljeeventyret fortsetter Nåværende leder ved Det norskes kontor i Harstad skal over i annen stilling i selskapet. Lederen er selskapets øverste representant i nord og har det overordnete ansvar for driften av kontoret. Vedkommende representerer selskapets interesser i nord, og skal ha god kontakt med næringslivet, utdanningsinstitusjoner, og det politiske miljøet i hele landsdelen. Vi søker etter en person med god kunnskap om bransjen. Det er viktig med et godt nettverk mot industri og politikk. Lederen for Harstadkontoret må være en god formidler og en god inspirator. Det norskes kontor i Harstad har i dag 14 medarbeidere med høy kompetanse innen leting i nordområdene. Selskapet er medeier i åtte letelisenser i Barentshavet og vil delta i fi re letebrønner de nærmeste årene. Spesielt viktig for selskapet er operatørskapet på Caurus. Det norskes virksomhet i nordområdene styres og ledes fra Harstad. For mer informasjon: detnor.no Det norske oljeeventyret fortsetter også i nord. www.detnor.no

HELGELAND OG AASTA HANSTEEN 23 Statoil vil bremse kullkraftvekst VERDENS STØRSTE: Statoil bygger både den første på norsk sokkel, og verdens største, Spar-plattform til Aasta Hansteenfeltet. Illustrasjon: Statoil/Technip Det gigantiske gassprosjektet Aasta Hansteen vil ikke gi mange kroner i kassa for Statoil. Men det er nødvendig for å hindre at Europa går over til mer kullkraft. Maiken Ree og Ole Ketil Helgesen, Teknisk Ukeblad Statoil har besluttet å bygge ut det svært teknologisk krevende Aasta Hansteen-prosjektet i et marked preget av kapasitetspress, økende kostnader og usikre gasspriser. Lønnsomheten for prosjektet er i beste fall marginal. Etter det man kjenner til satt beslutningen langt inne for partnerne, men Statoil hadde i realiteten ingen valg. Rådyr utbygging Til tross for en totalpris på 57 milliarder kroner, er Aasta Hansteen-utbyggingen nødvendig for at Norge skal kunne fremstå som en sikker leverandør av gass. Denne utbyggingen, og mange flere gassprosjekter, er nødvendig for at Statoil skal opprettholde sine leveringsforpliktelser til Europa. Et nytt gasskraftverk har en levetid på 20 år, og det er en forutsetning for eierne at de har sikker tilgang på gass gjennom hele levetiden. I dag er det ikke mulig å garantere stabile gassvolumer fra norsk sokkel i 20 år, sier oljeanalytiker i Arctic Securities, Trond Omdal. Viktig på sikt Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm sier at selv om prosjektene som vedtas nå har marginal lønnsomhet, er de viktige fordi det etableres ny infrastruktur som vil utlyse mer leting i områdene. Både Statoil og det norske samfunnet ønsker å opprettholde Norges gassleveranser til Europa, GODT NYTT: Tidligere statssekretær i Oljedepartementet, Hans Henrik Ramm, mener det er positivt for Norge at Statoil bygger ut Aasta Hansteen. Foto: Mona Sprenger som uten nye funn står foran et raskt fall etter 2020. Trolig er Aasta Hansteen allerede inkludert i prognosen, det vil si nødvendig for å holde nivået de siste årene frem til da. Dermed haster det å gjøre nye funn og få på plass infrastruktur i dette området, sier Ramm. Ifølge Omdal er Statoil bekymret for det økende forbruket av kull i Europa. Mangel på sikre gassforsyninger fra Norge og Russland kan presse gassprisene så høyt at kull blir mer konkurransedyktig. Hvis det ikke er tilgjengelig gass til fornuftige priser, er det sannsynlig at de europeiske energiprodusentene satser mer på kull, sier Omdal. Klokkertro på gassmarkedet Partner i analyseselskapet Rystad Energy, Lars Erik Nicolaisen, sier Aasta Hansteen-prosjektet har kostnader på rundt 20 dollar per fat oljeekvivalenter og at det vil bli veldig kostbart dersom man tar med kostnaden for et nytt gassrør. Prosjekter som anses som verst i TØFFE TAK: Det har vært en krevende beslutning og en humpete vei. Men det har vært et løsningsorientert partnerskap med gode diskusjoner, sier prosjektleder for Plared, Håkon Ivarjord. Foto: Statoil klassen har kostnader på rundt 32 dollar fatet, mens best i klassen er ned mot 21 dollar fatet. Aasta Hansteen-prosjektet skal alene ta 44 prosent av kostnadene for gassrøret mellom feltet og gassanlegget på Nyhamna. Inkluderer man dette, vil investeringen på Aasta Hansteen ligge rundt 25 dollar per fat oljeekvivalenter. Dette er en høy pris ettersom det er stor usikkerhet om fremtidens gasspris. Både kullkraft og skifergass legger press på norsk gass. Men Statoil har klokkertro på gassmarkedet. Hvis man hadde utsatt prosjektene, ville det redusert nåverdien. Den usikkerheten som er i gasspriser som følge av usikre markeder, er en situasjon som vi må leve med også fremover. Prosjektøkonomi og robusthet er viktige faktorer i beslutningen som er tatt. Vi kjører dette som planlagt og anser det som et lønnsomt prosjekt, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil. Er du interessert i petroleumsprosjekter på nordnorsk sokkel? Petro Arctic samarbeider med oljeselskapene og deres hovedleverandører for å tilrettelegge for leveranser fra våre medlemsbedrifter. PROSJEKT PROVINS OPERATØR FASE LEVERANDØR- NETTVERK Norne Norskehavet nord Statoil Drift og utvikling Petro Arctic Snøhvit Barentshavet Statoil Drift og utvikling Petro Arctic Goliat Barentshavet Eni Norge Utbygging Petro Arctic Aasta Hansteen Norskehavet nord Statoil Utbygging Petro Arctic Polarled Norskehavet Statoil Utbygging Petro Arctic Skrugard/Havis Barentshavet Statoil Studiefase Petro Arctic Bli medlem i PetroArctic! Registrer din bedrift nå og sikre deg alle medlemsfordelene: www. petroarctic.no i samarbeid med Foto: Harald Pettersen - Statoil Riktig Spor Krevende å dra i land Prosjektdirektør for Polarled, Håkon Ivarjord, innrømmer at det har vært et krevende prosjekt å Aasta Hansteen Gassfunn på 1300 meters vanndyp i Vøring-området, 300 kilometer fra land. Antatt utvinnbart volum: 47 milliarder standard kubikkmeter gass og noe kondensat. Gassen er tørr og har lavt CO2-innhold. Det er 140 kilometer til nærmeste installasjon (Norne) og 480 kilometer til landanlegget Nyhamna. Feltet ble påvist: i 1997. På platå vil Aasta Hansteen produsere: om lag 130 000 fat oljeekvivalenter per dag. Forventet produksjonsoppstart: Q3 2017. Borestart: Q1 2016. Rettighetshavere: Statoil (75 prosent), OMV (15) og ConocoPhillips (10).

24 HELGELAND OG AASTA HANSTEEN Rør til 25 milliarder NYE PLANER: Statoils konsernsjef for norsk sokkel, Øystein Michelsen, overleverte planene til Aasta Hansteen-utbyggingen til statssekretær Ane Handsdatter Kismul (sp). Foto: Maiken Ree dra i land. Det har vært en krevende beslutning og en humpete vei. Men det har vært et løsningsorientert partnerskap med gode diskusjoner, sier Ivarjord. Prosjektet har også lagt opp til et svært så stramt tidsskjema. Ifølge planen skal feltet være i produksjon i løpet av tredje kvartal 2017. Det er en tøff tidsplan, men vi mener planen er godt gjennomarbeidet og baserer seg på prosjekter vi har gjort tidligere, sier prosjektdirektør for Aasta Hansteen, Toralf Christensen. Hyller beslutningen Hans Henrik Ramm mener det er strålende nyheter at Statoil og partnerne har gått inn for Aasta Hansteen-utbyggingen. Vi skal være glad for at oljeindustrien i Norge tenker fremtidsrettet på denne måten. Store prosjekter som kan bære ny infrastruktur reduserer alltid terskelen for videre utvikling i fremskutte områder og åpner derved for utnyttelse av ressurser som ikke kunne stått på egne bein. Ramm forteller at det i Europa allerede har blitt stilt spørsmål ved Norges evne til å få frem sine forventede gassressurser. Samfunnsøkonomisk og strategisk tror jeg derfor det er fornuftig å komme i gang nå. Myndighetene har også gitt uttrykk for at det høye aktivitetsnivået i petroleumssektoren er gunstig for å demme opp mot svake tider internasjonalt. For oljeselskapene blir det selvsagt en avveiing mellom mulighetene for å vente på lavere kostnader og nåverditapet ved utsatt produksjon, sier han. En av grunnene til at prosjektet lar seg gjennomføre, tross skyhøye kostnader, er de mange småfunnene som ligger langs løypen til rørledningen. Dette har tidligere vært ansett som såkalt strandet gass, eller gass som ikke kan transporteres til markedet på grunn av mangel på nettopp gassrør i området. Statoil har allerede påvist ressurser i sitt Asterix-funn like vest for Aasta Hansteen, Eni har gjort et funn på Hvitveis-prospektet lengre nord, i tillegg til funn som Victoria, Zidane, Fogelberg og det nylig utsatte Linnorm-feltet. Statoil mener også at det er et betydelig oppsidepotensial i Aasta Hansteenlisensen. Linnorm på vent Operatør for Linnorm, Shell, mente at kostnadene for prosjektet hadde økt for mye, i tillegg til andre «tekniske utfordringer». Nå kan det vise seg at prosjektet kanskje kan være levedyktig likevel. Aasta Hansteen-beslutningen påvirker ikke Linnorm sitt løp. Vi skal gjøre det vi har sagt; å gå nøye gjennom hele prosjektet. Det vil ta den tiden det tar, uavhengig av andre beslutningsløp i andre lisenser, sier informasjonssjef Kitty Eide i Shell. VERDENS STØRSTE: Aasta Hansteen-plattformen plassert foran rådhuset i Oslo illustrerer dimensjonene på konstruksjonen. Illustrasjon: Aker Solutions Den 480 km lange rørledningen «Polarled», røret som skal knytte Aasta Hansteen-feltet vest av Bodø til prosessanlegget til Orman Lange-terminalen i Nyhamna utenfor Molde, vil åpne Norskehavet for flere andre feltutbygginger. Rørledningen og oppgraderingen av landterminalen er beregnet koste rundt 25 milliarder kroner. Rundt 50 000, 14 meter lange, rørdeler vil bli produsert i utlandet, og transportert til midlertidige rørlager i Norge. 325 000 tonn stål går med til røret. Stålrørene skal dekkes med en betongkappe, som enten vil bli påført i Skottland, eller på lagersteder i Norge. Beregnet behov for betong: 250 000 tonn. Håndteringen av rørledningen før utskiping til legging, er beregnet å koste 300-400 millioner kroner. Valg av lagersted for rørledningen er enda ikke kjent. Under og over rørledningen skal det dumpes knust steinmasse, trolig flere millioner tonn. Skrog og dekk kobles sammen Både det nær 200 meter lange sylinderformede skroget til plattformen, og dekket, skal bygge av Hyundai i Sør-Korea. Begge enhetene skal fraktes til Norge for sammenstilling et sted på norskekysten, før den ferdige plattformen slepes ut på feltet en gang i løpet av 2. halvår 2016. Vats i Rogaland er en aktuell referanse i valg av sted for sammenstilling av plattformen. Så vurderer man andre alternativer opp mot Vats, der naturgitte forutsetninger er første kriterium. Sammenstillingen av plattformen vil kreve såpass omfattende rigging og infrastruktur at det er viktig å få til en fornuftig etterbruk av de investeringer som blir gjort. Tekst: Morten Hofstad, Helgelands Blad Aasta Hansteen-partnerne har valgt et såkalt Spar-konsept, som blir både det første på norsk sokkel og verdens største. Konseptet er valgt på grunn av de tøffe vær- og vindforholdene i området rundt feltet. Også rørledningen er svært teknologisk krevende, og vil være det dypeste røret i verden med slike dimensjoner. Et nordnorsk engineeringselskap innen offshoreteknologi Bomek Consulting har over 30 års erfaring med engineering innen struktur, rør og mekanisk for offshore- og landbasert industri. Vi er nå 30 ansatte og i stadig vekst! www.bomek-consulting.no f r a n t z. n o

HELGELAND OG AASTA HANSTEEN Polarled Utviklingsprosjekt Polarled Pipeline Project 25 Rørledning for transport av gass inkludert utvidelse av Nyhamna prosesseringsanlegg. Startpunkt på Aasta Hansteen-feltet, 1300 meter under havoverflaten, 300 kilometer i havet vest for Bodø. 480 kilometer lang med endepunkt på Nyhamna prosesseringsanlegg i Møre og Romsdal, på øya Aukra utenfor Molde, med videre forbindelse til Storbritannia. Polarled joint venture eierandeler: Statoil (50,331) Petoro (11,946) OMV (9,073) Shell (9,019) TOTAL (5,110) RWE Dea (4,791) ConocoPhillips (4,452) Edison (2,396) Maersk Oil (2,396) GDF SUEZ (0,486) Asterix ~1300 m Aasta Hansteen Bodø 36 tommer i diameter. Kapasiteten vil være opp til 70 millioner standard kubikkmeter pr dag (MSm3/d) inn til Nyhamna-anlegget. Grenrør på 30 kilometer og 18 tommer til Kristin-plattformen som knytter Polarled opp mot Åsgard Transport, som går til Kårstø i Rogaland og videre til sentral-europa. Forberedelser for mulig tilkobling av Linnorm (via Draugen), Zidane (via Heidrun) og koblinspunkt for grenrør 60 og 173 kilometer sør for Aasta Hansteen. Utvidelse og modifikasjon av Nyhamna prosesseringsanlegg. Forventet oppstart mot slutten av 2016 Regjeringen mener det er strålende nytt at Statoil går inn for Aasta Hansteen-utbyggingen. Det er gledelig at alle de involverte selskapene har klart å etablere et prosjekt som gjør at man har fått lønnsomhet i ressursene i Aasta Hansteen-feltet som ble funnet for over 15 år siden. Dette viser at langsiktig, aktiv innsats gir resultater, sier politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet, Ivar Vigdenes (Sp). Han sier at det gjennom Aasta Hansteen- Kristin Gasseksport joint venture eierandeler: Statoil (53,4) Petoro (35,6) GDF Suez (11,0) Polarled joint venture og Kristin Gasseksport joint venture er de to eierkonstellasjonene som arbeidsomfanget til Polarled Utviklingsprosjekt utføres under. Gassco vil overta operatøransvaret av Polarled i driftsfasen. Ikke bekymret for kostnadspress Første og største spar-plattform Kilde: Statoil og Polarled-prosjektene åpnes en ny gassprovins i Norske havet. Prosjektene bidrar til å videreutvikle petroleumsvirksomheten i Nord-Norge, de øker gasstransportkapasiteten ut fra Norskehavet og bidrar til å utnytte ressursene i Ormen Langefeltet bedre. Departementet er nå i gang med å behandle utbyggingsplanen og tar sikte på å fremme saken for Stortinget slik at de kan behandle saken i inneværende sesjon. Misnøye blant lokal-politikere Kristin Nyhamna Zidane Fogelberg Linnorm 36 ~400 m Victoria 18 ~300 m 36 Molde Tee (future) Tee (future) Heidrun Draugen Kristiansund A r c t i c c i r c l e 6 6. 5 Trondheim Namsos Sandnessjøen Brønnøysund Helgelandsbase AS i Sandnessjøen leverer service og forsyningstjenester til petroleumsvirksomheten i Norskehavet! Hovedbase for leteaktivitet i Norskehavet Nord Forsyningsbase for olje- og gassfeltene Norne, URD, Alve, Marulk og Skuld Mo i Rana COS_121029 Technip skal bygge skroget til verdens største Spar-plattform som skal til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Kontrakten omfatter ingeniørarbeid, innkjøp, konstruksjon og transport av skroget, samt fortøyningssystemer og stigerør. Skroget vil være 195 meter langt. Hansteen-feltet planlegges bygget ut med en såkalt Spar-plattform. Den blir verdens største i sitt slag og den første i Norge. Mange politikere i Nordland har store forventninger til Aasta Hansteen-utbyggingen. Men Nordland Venstre er ikke fornøyd med konsekvensutredningen som Statoil har presentert i forbindelse med planleggingen og drift av gass- og kondensatfeltet. Partiet mener de lokale ringvirkningene i nord er for små, både med hensyn på aktivitet og verdiskaping. ELEKTRIKER Godkjent elinstallatør for olje & gass næringen Petter Gagama AS er Finnmarks største elektroinstallatør. Ingen oppdrag for små, ingen for store. Ta kontakt for et tilbud: 784 27 520 Elektroinstallasjoner - Alarmanlegg - IDV avtaler - Termografering - og mye mer.. Helgelandsbase AS 8805 SANDNESSJØEN www.helgelandsbase.no Tlf. 75 07 03 30 firmapost@helgelandsbase.no MEDLEM AV ELEKTRIKERKJEDEN Brenneriveien7-9600 Hammerfest - 784 27 520 - gagama.no www.elproffen.no

26 BARENTSHAVET OG SKRUGARD/HAVIS Ordfører Kristina Hansen frontet Veidnes-alternativet sterkt: Forbereder «olje-alderen» i Nordkapp Den sentrale drivkraften for meg har vært at det bør skapes lokale ringvirkninger av naturressursene som hentes opp like utafor stuedøra vår; istedet for at verdiene kun skal føres sørover. Beslutningen til Statoil og lisenspartnerne om ilandføring av olje til Veidnes er klok og framtidsrettet. Geir Johansen Dette sier Nordkapp-ordfører Kristina Hansen. Etter ei hektisk tid hvor ordføreren har stått i spissen for å få aksept for ilandføringsalternativet er det tid for å planlegge hva som skal skje videre framover. Jeg sammenlikner det hele med en stafett, hvor jeg har gått siste etappe. Det er mange som fortjener ros for den innsatsen som er lagt ned. Det gjelder ikke minst det lokale havnevesenet. Men også Finnmarkspolitikerne; som i denne saken har vist at man kan stå samlet om å fremme en viktig sak for fylket, sier Kristina Hansen. Barlindhaug I 2004 skulle Nordkapp kommune utarbeide planer for framtidig næringsutvikling. Daværende næringssjef Stig Hansen og ordfører Ulf Syvertsen så at det lå framtidige muligheter innen petroleumsindustrien, og man ville finne ut av hvordan Nordkapp kommune kunne høste frukter av den nye næringen i nord. Det ble avviklet et miniseminar i Honningsvåg og Johan Petter Barlindhaug ble hyret inn som ressursperson, forteller Kristina Hansen. Oljeomlastning Man fant at Veidnes og Sarnesfjorden pekte seg ut som aktuelle områder for petroleumsaktivitet. Veidnesområdet hadde kvaliteter som mulig baseområde, mens Sarnesfjorden kunne nyttes til for eksempel olje-omlastning. Olje-omlastning skip-til-skip ble for første gang gjennomført av selskapet Kirkenes Transit på Sarnesfjorden i 2007. Veidnes I 2010 besluttet kommunestyret i Nordkapp at Veidnes burde omreguleres fra fritidsareal til industriformål, og fra kommunens side begynte vi å lansere dette området VEIDNES: Veidnes-området i Nordkapp kommune er i dag et populært hytteområde. Nå må hyttefolket vike plassen for en ny oljeterminal, som etter utbyggingsplanen vil koste rundt seks milliarder kroner. (Illustrasjon: Statoil) overfor petroleumsindustrien. Arbeidet ble intensivert da Skrugardog Havisoljen ble oppdaget. Stolt- Nielsen; som nå har planer om å etablere oljeterminal i Kirkenes, viste tydelig interesse, men trakk seg da Statoil også fant området interessant. Statoil vurderte flere områder men besluttet altså i november i fjor at Veidnes var det mest aktuelle området for et ilandføringsanlegg for olje. Siden ble det stadig sterkere fokus på Veidnes. Et enstemmig kommunestyre og et samlet fylkesting gikk inn for ilandføring her og vi hadde all grunn til å feire da Statoil og deres partnere kunngjorde den endelige beslutningen 12. februar, sier Kristina Hansen. Et tredje bein Etter at den elleville jubelen har lagt seg i Nordkapp inntar hun en ganske nøktern holdning: Vi har fra før av fiskeri og reiseliv som sterke næringer i Nordkapp, og disse næringene vil vi fortsatt satse på. Med oljen får vi et tredje bein å stå på. Det gjør oss sterkere Ill.: Studio Slingshot wintershall.no

amerikanerne er villige nok til å betale for kvalitet. Bildet vårt fra Norge har vært at markedet er villig til å betale mer for kvalitet. De gjør de både i Europa og Asia. Men her henger de etter, konkluderer Korsnes, da han blir konfrontert med for høy pris på den ferske, hele laksen. BARENTSHAVET OG SKRUGARD/HAVIS Men Korsnes sier det har liten hensikt å snakke om «spilt laks», og at selskapet heller forholder seg til dagens situasjon. De har begynt i det små og startet først nå i september med å selge produktet kun hos fire nøye utvalgte selgere i New York, Philadelphia, Washington DC og Boston. 27 Ilandføringsanleggene Pris varierer Det er færøysk og Fersk, hel og norsk laks går denne novemberdagen for skotsk laks som er prisrundt 55 kroner kiloet. Prisen settende og vi forsøker varierer hver uke. Veidnes i Nordkapp Nordic kom- Group opp slipper mellomlagres her før eksport. mune er et prosessanlegg for gass som Det er færøysk og skotsk å hente ut merpris i mune skal altså få det første somogføres inn fra Nordsjøen. eneste norske selskap gjennom laks som er prissettende vi forhold til de hele tiden. nåløyet selger ii dag forsøker å hente ilandføringsanlegget for oljei USA, På og Kårstø Rogaland fins pro-ut merpris i Terje Korsnes, Nordic Group rund, fersk og norsk laks på forhold til de hele tiden. i Nord-Norge. sesseringsanlegget som er helt På Melkøya utenfor Hammerfest Fulton fiskemarked i New York Alle kundene som går forbi uten å bli rammet av straffetoll. Blue Ribbons stand på kan ikke styre prisen sentralt for behandling av gass erfulton det bygd etvianlegg for prosessefor Nordic Group kom er enig om at norsk laks helt men er avhengig av å tilpasse På Mongstad i Hordaland Åpningen har det og kondensat (lettolje) fra norsk ring av naturgass fra Snøhvitfeltet i sommer etter lang tids arbeid klart er den beste. Korsnes inn- oss markedsforholdene. vært ilandført olje fra Nordsjøen sokkel. blir på sendt i mot amerikanske myndigheter. rømmer at det likeveli Barentshavet. skuffer EtterGassen en rundtur Fulton Korsnes, mu-kilometer fiskemarked Korsnes at siden midten av 1970-tallet. Her som er styreleder i litt at det foreløpig ikke ener160 langtror rørledning, det norske morselskapet Nordic lig å få noe igjen for den gode tydeligere markedsføring kan fins oljeraffineri, et prosessanlegg Tjeldbergoddenkvaliteten. på Nordmøre og på Melkøya den prosessert hjelpe blir på etterspørselen. Group AS ogpå administrerende dat Vitilmå helt klart få bedre for NGL (oljeprodukt somdirektør inngår i deteramerikanske det metanolfabrikk, gassmot- og konvertert nedkjølt flytende terselskapet Nordic Group Inc, Straffetoll for dumping identitet på eskene her slik at som råstoff i forskjellige industritaksanlegg, LNGog luftgassfaform LNG. Gassen blir deretter møtte FiskeribladetFiskaren på Det var i 1991 at det ble stopp på kundene ser at laksen er norsk, prosesser som for det meste blir fiskemarkedet brikk. i spesialbygde det kjente i New all eksport av fersk ogeksportert hel laks konkluderer han. LNGEtter et par måneder på fra Norge til USA. I 1997 til ulike plastprodukter), York. råoljeskip.fikk markedet, har salget av laksen Nordic Group A/L gjeninnført tone.anita.karlsen@fbfi.no terminal, kraftvarmeverk,deres samt Stureterminalen i Øygarden utenikke tatt av. nulltoll på sin hele laks, men Telefon: 77 05 90 27 Vi får ikke igjen tilstrekda andelslaget et stort teknologisenter for CO2for Bergen har lageranlegg og erble omgjort kelig merpris for det norske til aksjeselskap like etterpå behandling. Mer enn en tredjedel utskipningshavn for råolje, mens produktet. Vi får igjen en visst ble det rammet av straffetoll Se videointervju av den norske oljen som overskudd, hentes men Kollsnes-anlegget i samme det er margi- igjen fordi komtollregimet fulgte på fbfi.no nalt i forhold til ekstra kostnad selskapsformen. og det faktum at vi må betale Det er 19 år siden hel, norsk TONE ANITA KARLSEN, I NEW YORK, USA SER FRAMOVER: Nordkapp-ordfører Kristina Hansen fikk mye ros for måten hun frontet ilandføring av olje til Veidnes på. Nå begynner arbeidet med å forberede lokalsamfunnet på «olje-alderen». (Foto: Geir Johansen). Bygging høsten 2014? Dersom alt går etter planene til Statoil; så skal alle formelle godkjenninger foreligge innen høsten 2014, slik at Stortinget kan gi den endelige tillatelsen til Veidnesterminalen. Da vil byggingen komme igang høsten 2014. Man regner med at 5-600 personer vil være i arbeid i utbyggingsfasen. Fra kommunens side må vi nå arbeide for å få alle formelle sider i orden; når det gjelder eiendomsforhold og regulering på Veidnes. Og vi må arbeide for å forberede lokalsamfunnet på det som nå kommer, sier ordføreren. Boliger og næringsarealer Arbeidet med å skaffe nye boligtomter er allerede igang. I kommuneplanen skal det avsettes nye arealer til næringsformål. Dagen etter at beslutningen om ilandføring kom fikk jeg den første forespørselen fra et selskapalternativet utenfra Det miljøvennlige som viste interesse for å etablere seg i Nordkapp. Det er grunn til å forvente at det vil komme en hel del slike henvendelser etterhvert og vi må sørge for å ha noe attraktivt å tilbyfôrflåte til de som eventuelt Kapasiteter 135-600itonn vil etablere seg og investere kom Sentermonterte siloer munen, sier hun. Bygget i kompositt fremtidens materiale Isolert konstruksjon Lokalt næringsliv Enkel rengjøring Og fra kommunens side vil det /desinfisering bli lagt stor vekt på at også det Gunstig vedlikehold Sertifisert etterlokalt NS 9415skal etablerte næringslivet kunne hente noevennligst av det nye som kontakt kommer. Mariner Vi har flere bedrifteravd.som Mundal båt as bygd opp gjennom maritimt ret5938 Sæbøvågen Tlf. 56 34 99 10 tet virksomhet gjennom mange mundal.no år, og kommunen har generelt en sterk kultur for å ivareta behov ifra både maritim og industriell virksomhet. Dette utgjør en styrke for Fritidsfiskere oss somi vi nok skal vite å gjøre SJØ og i VANN og ELVER bruk av også inn iplansjer oljealderen, Bøker, og kartsier til Kristina Hansen. hobby og underholdning Juul forlag tlf 67 13 21 68 www.juulforlag.no ANKER & KJETTING En av verden største grossister av anker og kjetting, med ca. 10 000 tonn nye og brukte anker og kjettinger ved anlegg i Norge, Skottland, Nederland og Kina. Tel: 56 32 68 50 E-post: sales@sotra.net Fax: 56 32 68 60 Web: www.sotra.net Vindenes, 5363 Ågotnes PETROLEUM handler om arbeid, velferd, miljø og sikkerhet Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø. oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. forsvarlig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn langs kysten vår. Det handler om arbeid og velferd industri energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet. Og det handler om miljø og sikkerhet vi må ta vare på de ansattes sikkerhet og arbeidsforhold Vi må stille verdens strengeste miljøkrav Vi må satse enda mer på petroleumsforskning Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter INDUSTRI ENERGI Foto: Statoil Design: jean jahren - 2011 som lokalsamfunn. I det minste vil vi stanse den ødeleggende fraflyttinga. Jeg håper og tror på både økt sysselsetting og oppgang i folketallet i tiden som kommer, sier hun.

28 BARENTSHAVET OG SKRUGARD/HAVIS Øygarden kommune fikk oljeterminal i 1988: - Oljen endret det meste Da det ble besluttet at Stureterminalen for lagring og utskipning av olje skulle bygges i Øygarden kommune utenfor Bergen på begynnelsen av 1980-tallet slet den tradisjonelle fiskerikommunen med nedgangtider og fraflytting. I dag er vi en velstående industrikommune i stadig vekst. Petroleumsaktiviteten har endret mye, fastslår ordfører Otto Harkestad. Geir Johansen Den 8. desember 1988 ble den første lasten med råolje skipet ut fra den nye terminalen i Øygarden. Siden 1984 hadde arbeidet med å bygge Stureterminalen pågått. Fra arbeidet begynte merket vi hvordan det ble en helt ny giv i vår kommune. Flere lokale firmaer og enkeltpersoner fikk arbeid under anleggsperioden, og det store byggeprosjektet skapte store positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Det var snakk om investeringer for rundt 1,5 milliarder kroner i vår lille kommune som den gang hadde rundt 3700 innbyggere, forteller ordfører Otto Harkestad. Sture og Kollsnes Den gang var det Hydro som sto for utbyggingen av den nye terminalen. Det ble bygd to store kaier som kunne ta imot tankskip på opptil 300.000 tonn dødvekt, og det ble bygd fem råoljekaverner i fjell som kunne lagre en million kubikkmeter med olje. Den store utbyggingen krevde sitt; også fra kommunens side. Vi måtte lære oss hvordan vi fikk fart i plan- og reguleringsarbeid. Flere folk måtte ansettes, og vi fikk økonomisk støtte fra Hydro til å utføre nødvendig forberedende arbeid som gjorde at den konkrete realiseringen av terminalen kom igang innen rett tid, sier ordføreren. I 1996 fikk Øygarden også Kollsnes-anlegget, som er prosessanlegg for gass som ilandføres fra Nordsjøen. Velstående kommune Øygarden kommune har i dag rundt 4500 innbyggere. Kommunebudsjettet er på rundt 450 millioner kroner og hvert år får kommunen inn rundt 140 millioner i eiendomsskatt; i all hovedsak fra de to petroleumsanleggene som ligger innenfor kommunegrensene. Vi har blitt en velstående kommune, som har et kommunebudsjett som ligger rundt 100 millioner kroner høyere enn kommuner i regionen som vi kan sammenlikne oss med. I 2012 kom kommunen ut med et overskudd på rundt 20 millioner kroner, opplyser Harkestad. Ungdommen tilbake Vi har blitt til en utpreget industrikommune. Mens vi på begynnelsen av 1980-tallet opplevde at ungdom bare flytta bort, så er vi nå en av kommunene i Hordaland med yngst befolkning. Det skyldes at petroleumsindustrien; og alle de ringvirkninger som har fulgt av denne, har gitt attraktive arbeidsplasser for unge folk med utdanning. Petroleumsaktiviteten var også viktig årsak til at vi fikk fastlandsforbindelse med Bergenshalvøya gjennom bygging av flere bruer. Oljeselskapene har også gått inn med økonomisk støtte; blant annet til bygging av nytt museum i kommunen. Mindre fiskeri og mer rus Fiskerinæringen har gått sterkt tilbake i kommunen siden oljealderen satte inn. Kommunen har ikke lenger fiskemottak i dag, og antall fiskefartøyer er blitt redusert kraftig. Behovet for næringsarealer til service- og leverandørindustrien som kan ivareta den forventede petroleumsaktiviteten i Barentshavet er nå løst. STURETERMINALEN: Den første oljelasten ble skipet fra Stureterminalen i 1988. - Sture- og Kollsnes-anlegget har gjort Øygarden til en velstående industrikommune, sier ordfører Otto Harkestad (innfelt). Kommunen får inn eiendomsskatt på 140 millioner kroner; i all hovedsak fra de to anleggene. Vi er også en kommune med forholdsvis mange sosialhjelpsmottakere, og rusmisbruk er et betydelig problem. Om dette er noe som følger av at vi har blitt til en industrikommune; eller om det mer skyldes tilfeldigheter, kan vi ikke si sikkert, sier ordføreren. Kontakt med Nordkapp Kommuneledelsen i Nordkapp kommune har tatt kontakt og det skal avvikles møter. Vi vil fortelle utførlig om våre erfaringer, og håper at det kan være til hjelp for Nordkapp; som jo også skal få oljeterminal nå. I sum er det ingen som helst tvil om at petroleumsaktiviteten har slått svært positivt ut for Øygarden kommune, og vi håper selvsagt at det samme skal bli tilfelle i Nordkapp, sier Otto Harkestad som også var ordfører i en periode på seks år på 1990-tallet; på den tiden Kollsnes-anlegget ble realisert. Skrugard og Havis Foto: Eiliv Leren Strømsnes med sine 1000 mål og nære geografiske tilknytning til Polarbaseområde, har nærmest perfekt strategisk beliggenhet i forhold til den aktiviteten man forventer skal komme i Barentshavet. Også i tid sammenfaller disse to områdene svært godt. Når Polarbaseområdet og de allerede avsatte næringsarealene i Rypefjordområdet nærmer seg fullt utbygd vil Strømsnes være planmessig klar til utbygging. Pågangen etter næringsarealer til petroleumsrelatert virksomhet er for tiden svær stor i Hammerfest. Vi forventer at pågangen vil ytterligere tilta etter hvert som leteprogrammene i Barentshavet kommer ordentlig i gang, og produksjon i de nye feltene starter opp. Tilgangen til nye arealer på Strømsnes vil forsterke den dominerende posisjonen Hammerfest har opparbeidet seg som petroleumshovedstaden i Nord-Norge, og Hammerfest vil også for fremtiden være «porten mot Barentshavet». I april 2011 ble det funnet olje på Skrugardfeltet som ligger 200 kilometer vest for Ingøy i Måsøy kommune. I januar 2012 ble det også oppdaget olje i feltet Havis, som ligger like i nærheten. Det er beregnet at feltene tilsammen inneholder mellom 400 og 600 millioner fat olje-ekvivalenter. Produksjonen for de to feltene er planlagt ut fra felles infrastruktur. Oljen på Skrugard ligger ca. 1250 meter under havoverflaten. Havdypet er 370 meter. Når oljen hentes opp skal den føres gjennom et 280 kilometer langt rør til Veidnes i Nordkapp. Her skal den lagres i to store fjellkaverner, før den fraktes med tankskip sørover. Det beregnes en produksjon på 200.000 fat olje-ekvivalenter pr. dag, og man regner med at opptil 100 tankskip vil anløpe Veidnes årlig for å hente oljen. Planlagt produksjonsstart er 2018

Arvid Jensen om Veidnes-ilandføringen: Beslutningen om at olje for første gang skal ilandføres til Nord-Norge får store positive virkninger; både for Nordkapp kommune, og for landsdelen som helhet. Valget vitner også om at oljeselskapene regner med betydelige nye funn av olje i Barentshavet. Geir Johansen BARENTSHAVET OG SKRUGARD/HAVIS Viktig for hele landsdelen VENTER NYE FUNN: Arvid Jensen i Petro Arctic mener at beslutningen om ilandføring til Veidnes vitner om at oljeselskapene forventer betydelige nye funn av olje i Barentshavet. Dette sier styreleder Arvid Jensen i Petro Arctic. I 1986 ble Arvid Jensen for en kortere periode hyret inn som styreleder for det statlige fiskeriselskapet Finotro. Det var da besluttet at staten skulle selge selskapet. Frionor overtok det store filetanlegget i Honningsvåg, som gikk konkurs etter få år. Nordkapp kommune Det var desto hyggeligere å være i Honningsvåg 12. februar da det ble klart at oljen fra Skrugard/ Havis skal ilandføres til Veidnes. Mens Nordkapp kommune hadde over 5000 innbyggere på slutten av 1960-tallet, er innbyggertallet nå kun på rundt 3200. Det åpner seg helt nye muligheter for en kommune som alt for lenge har slitt med fraflytting og nedgangstider, sier Arvid Jensen. Lokale leverandører Han sier at man fra Petro Arctic sin side om kort tid vil avvikle en workshop i Honningsvåg. Vi akter å bidra med vårt, for å gjøre lokalt næringsliv best mulig kvalifisert til å bli leverandører til den store utbyggingsfasen som nå kommer. Vi har nå rundt 400 medlemsbedrifter i Petro Arctic, og det er klart at flere av disse også ser muligheter når det skal bygges et anlegg for 5-6 milliarder kroner på Veidnes, sier Jensen. Nye funn Beslutningen om ilandføring av olje til Veidnes vitner etter mitt syn også helt klart om at oljeselskapene forventer nye funn av olje i Barentshavet. Skrugard/Havis var et vendepunkt som førte til massiv interesse blant selskapene for å 29 drive ny letevirksomhet i nord. Letevirksomheten tar seg sterkt opp allerede dette året. Når nye funn gjøres og mer olje skal ilandføres, vil det nok også bety muligheter for utvidelser av terminalen på Veidnes, mener Jensen. Økt folketall Hans klare inntrykk er at beslutningen om ilandføring også har en psykologisk effekt: Det er nå en svært positiv stemning innen næringslivet generelt i nord, og det er ingen tvil om at petroleumsindustriens inntog i sterk grad bidrar til dette. Den nye utviklingen gir seg da også konkrete utslag da folketallet det siste året vokste i samtlige av de tre nordligste fylkene, påpeker Arvid Jensen. Pulkneset Nytt industriområde for maritime servicenæringer Lokalisering i forhold til Kirkenes Kirkenes Maritime Industrial Park Lokaliseringen av det nye maritime næringsarealet gjør det mindre utsatt for isproblemer og har forholdsvis kort vei til eksisterende infrastruktur. Utviklingen av de maritime næringene i og rundt Kirkenes vil kreve betydelige arealer og gode og romslige havneforhold. Disse arealene vil måtte legges slik til at støy, støv og utvidelsemuligheter ikke vil bli hindret av annen bebyggelse. Pulkneset Kirkenes Eksempel på ferdig utbygget industriområde Om prosjektet Prosjekteiere er: GTI Eiendom AS med 75% SVI AS med 25% Forprosjektet startet sommeren 2011med avklaring vedrørende forminner. Kartlegging er avsluttet og Sametinget har frigjort området for videre planlegging. Generell tillatelse fra Forsvaret er innhentet for videre planlegging. Man har inngått opsjonsavtale med FeFo om leie av området. Avtale om eierskap og/eller leie med CCB/Kirkenes Base under utarbeidelse. Avtale om eierskap og/eller leie med 3 andre lokale næringsaktører under utarbeidelse. Areal som kan utbygges ca. 800 dekar. Oppstart planarbeid. Sommer 2012. Oppstart fysisk arbeid medio 2014. Kontakt: Ved ønske om deltakelse/ leie av arealer på området, ta kontakt med prosjektleder Trond Haukanes: Telefon: 901 10 562 E-post: th@svi.as www.svi.as

Økonor Alta, 78 45 60 00 Økonor Bardufoss, 77 83 04 00 Økonor Bodø, 75 50 69 70 Økonor Brønnøysund, 75 00 69 00 Økonor Evenskjer, 77 08 99 00 Økonor Fauske, 75 60 08 30 Økonor Hammerfest, 78 40 79 00 Økonor Harstad, 77 00 35 50 Økonor Lakselv, 78 46 02 90 Økonor Meløy, 75 72 02 20 Økonor Nordkapp, 78 47 62 40 Økonor Nordkyn, 78 49 97 90 Økonor Nord-Troms, 77 76 77 98 Økonor Sandnessjøen, 75 07 00 20 Økonor Svolvær, 76 06 61 80 Økonor Tromsø, 77 66 02 00 Økonor Vesterålen, 76 11 02 50 Økonor Vest-Lofoten, 76 05 42 50

TEKNOLOGI 31 Subseaarbeid til halve prisen Spesialfartøy gjør nå riggjobbene til halve prisen. Dypvanns brønnintervensjon på Aasta Hansteen stiller bransjen ovenfor nye utfordringer industrien etablerer subseabaser i Sandnessjøen og Hammerfest. Oljeselskapene oppnår økt utvinning fra felt ved å benytte fartøy til lett brønnintervensjon. På Aasta Hansteen må dette kombineres med de utfordringene som 1350 meters havdyp gir. Denne type fartøy, som kan gjøre deler av jobben riggene tradisjonelt har gjort, vil det bli mer å se av fremover også ved basene i Nord- Norge etter at Statoil besluttet lagring, verksted og mobilisering av subseautstyr i nord. TEKNOLOGIEN UTVIKLER SEG: IMR/konstruksjonsfartøy etter Ulsteins SX148-design. Et IMR spesialfartøy er en offshorearbeidsplass på øverste hylle. Med stor mobilitet, langt raskere mobilisering og rimeligere enn riggene, blir slike fartøy med 70 til 90 personers besetning hyppige gjester ved subsea-basene oppover kysten. Foto: Per Eide/Ulstein Group Et betydelig antall funn er utviklet via havbunnsinstallasjoner de siste årene, og bruk av havbunnsinstallasjoner er økende samtidig som produksjonen fra modne felt avtar. Satellittfelt knyttes til, rene subseafelt (som Snøhvit) bygges ut og brønnene trenger i ulik grad overhaling og oppgradering for å opprettholde sitt utgangspunkt og sin produksjonsevne. Tilsvarende er behovet økende for vedlikehold og endringer av produksjonsutstyret på havbunnen. Competence and quality for over 40 years! Mento provides top quality/competence and is the leading supplier within our product range. We offer rental, testing, maintenance and sales of hoses/couplings, valves/actuators, filters, drilling equipment and are involved with general supply to the oil, gas and energy industry. STAVANGER BERGEN KRISTIANSUND HAMMERFEST MENTO SERVICE Phone +47 51 64 86 00 E-mail: post@mento.no NEWS Choke Control Systems, Increased Redundancy BOP Controls Upgrades, API standards Well Control Monitoring AcousCc BOP Control System back-ups BOP Event Logger, black box option 15K BOP Test Units Welcome to our stand: IF THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF IS YOUR BUSINESS 19-21 AUGUST 2013 Brønnintervensjon med LWI fartøy Brønnintervensjonsaktiviteter oppstår vanligvis ca. fem år etter at brønnene er satt i produksjon. Olje- og gassbrønner som produserer gror til og sliter på utstyret og krever derfor vedlikehold og teknisk oppgradering. Dette kan være erstatning eller re-perforering av rør, erstatte kontrollenheter, isolering av produksjonssoner, overvåking av produksjonsatferd samt logging av trykk, mengder og temperatur. Normalt blir dette utført fra en forankret borerigg koplet til brønnene på havbunnen ved stigerør. Oljeselskapene har imidlertid skaffet seg en del erfaring med å bruke første generasjons stigrørsløse system, hvor utstyr for intervensjon i brønnen senkes ved hjelp av en wire fra et dynamisk posisjonert fartøy et såkalt lett brønnintervensjonsfartøy (LWI). Slike fartøy for lett brønnintervensjon også omtalt som kategori A blir i fremtiden svært viktig for å opprettholde utvinningen fra feltene. Resultatene tyder på at intervensjonskostnadene kan reduseres med så mye som en tredjedel sammenlignet med bruk av forankrede rigger og stigerør. Reduserte brønnintervensjonskoster bidrar igjen til å muliggjøre økt antall intervensjoner og igjen til økt utvinning. Konstruksjons- og vedlikeholdsarbeider med IRM fartøy Det bygges opp en flåte av høyteknologiske fartøy som skal kunne utføre konstruksjons- og vedlikeholdsarbeider ned til store havdyp og gjerne i islagte farvann. Disse er gjerne konstruert med tre til fem brønner i skipet, det vil si at utstyr kan sendes gjennom hull i skroget og rett ned i

32 TEKNOLOGI ET LWI-FARTØY I OPERASJON: Et slikt fartøy kan gå inn i en brønn og ta hydrokarboner fra brønnen om bord i fartøyet, og dermed gjøre brønntesting, vedlikehold og avbrenning av hydrokarboner over egen flammebom. sjøen uavhengig av vær og vind. Fartøyene har kraftig kranutrustning og noen kan operere inntil seks miniubåter (ROV) samtidig. Disse fartøyene vil utføre avanserte undervannsarbeider som inspeksjon, vedlikehold og reparasjoner av installasjoner på havbunnen. De kan også brukes til klargjøring av olje- og gassbrønner, og brønnstimulering, og de vil ha behov for mobilisering fra feltets subseabase. Som LWI fartøyene har IMR fartøyene gjerne 70 til 90 lugarer som, ut over båtmannskapet, fylles opp med ulik typer fagfolk avhengig av hvilket oppdrag skipet har. Norskehavet - norsk sokkel «deep water» På verdensbasis kom produksjon «deep water» skikkelig i gang tidlig på 2000-tallet. Nordsjøen er ikke veldig dyp, men Nordsjøen har noen av de mest utfordrende værforhold og har i dag den eldste og største aktive samling av undervannsbrønner. Dette gjør Nordsjøen i dag til det mest modne og krevende marked for subsea brønnintervensjon. Utfordringen i bransjen nå fremover er å videreføre teknologiske suksesser på grunnere vann (Nordsjøen) til dypere farvann. Det er stor forskjell mellom å kunne utføre pålitelig brønnintervensjoner på 100 til 500 meters havdyp og på 1000 til 2500 meter. Når Aasta Hansteen kommer i drift på 1350 meters dyp blir dette Statoils norsk sokkel «deep water». De største operasjonelle utfordringer på slike havdyp er overføringene til utstyret (verktøyet) som senkes ned, presis og riktig styring av slikt utstyr, elektrisk og hydraulisk kraft samt overføring av kjemikalier til brønnene. For slik dypvannsbrønnintervensjon vil det være behov for lette stigerør og helst stigerørsløs brønnintervensjon såkalt (RLWI)-teknologi. Dette betyr behov for mye nytt og spesielt utstyr og en teknologi som kanskje kan eliminere behovet for dyre borerigger som kreves ved tradisjonelle stigerørsbaserte intervensjoner. Subseabaser i nord Dypt vann på norsk sokkel vil kreve god planlegging. Kritisk utstyr nært tilgjengelig - hvis noe skulle skje - blir viktig. Gode beslutningssystemer må på plass og kritisk utstyr lagret nært feltene vil etter hvert gjøre det mulig å drive disse operasjonene sikkert, med god regularitet og med begrenset eller ingen nedetid. Statoil tok beslutningen i fjor høst om at anlegg for lagring, verksted og mobilisering av subseautstyr i nord skal være i Sandnessjøen og Hammerfest. Denne beslutningen var meget viktig og åpner i realiteten en ny næringsvei i nord. Dette iverksettes nå konkret ved at Statoils Subsea Pool etablerer sine aktiviteter og leier seg hensiktsmessige lokaler ved basene i nord. En slik pool er en medlemsbasert sammenslutning som eier og opererer undervannsutstyr. Subsea Pool utfører oppdrag for de ulike lisensene og Statoil har organisert dette med utgangspunkt i Bergen. BP er også tilknyttet Statoils subseapool slik at lagring og vedlikehold av subsea utstyr og verktøy også vil omfatte Skarv. Hvordan ENi tenker å gjøre dette på Goliat gjenstår å se. Subsea Pool skal praktisk besørge mobilisering og operasjonell støtte til fartøy på tokt og gjøre innkjøp av subsea vedlikeholdstjenester og reservedeler til de feltene som er tilknyttet poolen. Dette skal sikre operasjonell beredskap og optimal bruk av ressurser, organisasjon, systemer og fasiliteter ved at man oppnår høy utnyttelsesgrad og stordriftsfordeler. Videre koordinering av logistikk, planlegging og analyse av framtidig utstyrsbehov. Alt utstyr og alle verktøy eies av en eller flere av de feltene som er tilknyttet poolen. Det vil komme noe administrativt personell tilknyttet Subsea Pool i nord i Sandnessjøen og Hammerfest. Disse vil samvirke med operatørselskapenes subseaorganisasjoner og sørge for lokale løsninger og lokal leveranser der dette er formålstjenlig. Videre vil de som leverer de ulike havbunnsanlegg; FMC, Aker Solutions, GE eller Cameron i ulik grad drive stedlig verkstedvirksomhet med egne og/ eller innleid personell. Denne beslutningen har alt utløst industriell nyorientering i nord, og flere endringer vil vi etterhvert se i forhold til fabrikasjon, engineering og serviceaktiviteter endringer som landsdelen vil får mye glede av i årene fremover. 0, - Produksjon? - Prefabrikasjon? - Utrusting for oljevernberedskap? - Vedlikehold & Modifikasjoner? - Motorservice? - Generatorer? 0, - Kontakt oss! Tlf. 78 42 48 80 Vakt. 908 30 846 www.slippen.no Coastbase Nordland - mobiliseringsbase og industribase Helgeland Næringspark 8800 Sandnessjøen www.coastbase.no

Etter snart 40 år i nord er vi mer sikre enn noen gang på at fremtiden ligger her. Siden starten i Harstad i 1976 har Statoil vært en industribygger i Nord-Norge. Gjennom standhaftighet og pågangsmot har vi stått på for å påvise ressurspotensialet i nord. Vi begynner nå å få lønn for strevet. Med Norne, Snøhvit, Aasta Hansteen og Skrugard/Havis skal vi nå skape verdier som skal komme flere generasjoner til gode. Dette er bare begynnelsen.

34 oljelagring i kirkenes Jacob B. Stolt-Nielsen satser i Kirkenes: Oljeterminal for framtida Den oljeterminalen vi nå satser på å realisere innebærer en langt mer miljøvennlig løsning enn skip-til-skip-omlastning, den åpner for langsiktige kontrakter og den vil gi lenge etterlengtet aktivitet og arbeidsplasser innen petroleum til Øst- Finnmark-regionen. Alle mine erfaringer fra terminalvirksomhet tilsier at vi har et godt prosjekt. Geir Johansen Dette sier Jacob B. Stolt-Nielsen, som gjennom det nystiftede selskapet Norterminal AS skal stå for byggingen av en oljeterminal på Gamneset i Korsfjorden i Sør- Varanger kommune. Dersom alt går etter planene vil bygging av den nye terminalen komme igang i 2014, og terminalen kan stå ferdig i 2016. Foreløpige kostnadberegninger for terminalen er på 1,5 til PÅ GAMNESET: Modell av den planlagte oljeterminalen på Gamneset ved Kirkenes. Dersom alt går etter planene vil terminalen stå ferdig i 2016. to milliarder kroner. Terminaler Jacob B. Stolt-Nielsen er sønn av tankbåtreder Jacob Stolt -Nielsen. De siste årene har det tradisjonsrike shippingselskapet i stadig større grad konsentrert seg om å bygge og drive landbaserte terminaler for kjemikalier og oljeprodukter gjennom datterselskapet Stolthaven Terminals. Jacob B. Stolt-Nielsen har inngående kjennskap til terminaletablering og drift; blant annet fra flere år som toppsjef i Stolthaven Terminals. Begge sider Vi kjenner saken fra begge sider: Vi vet hva som skal til for å bygge en terminal som kundene blir fornøyde med og ut fra vår lange erfaring innen drift av tankskip vet vi hva som er de mest gunstige løsningene sett fra skipsselskapenes side. God logistikk på alle plan er alfa og omega i denne sammenhengen, og alt vårt planarbeid skjer ut fra dette, sier Stolt-Nielsen. Lite effektiv frakt For vel et år siden fikk jeg vite at oljefrakt fra Russland med skip ned til Europa hadde økt fra omtrent null til 15 millioner tonn i løpet av noen få år. Det vanlige i dag er at mindre russiske isbrytertankskip frakter oljen ned til terminaler i Europa, eller at olje-omlastning skip-til-skip en sjelden gang foretas på Finnmarkskysten. Men dette er svært lite effektive løsninger, sier Stolt-Nielsen. Mer miljøvennlig Han viser til at det vil være langt mer miljøvennlig; og økonomisk lønnsomt, å la større tankskip komme nordover for å ta ombord olje i Kirkenes. Det vil føre til sterkt redusert drivstofforbruk for slik frakt; og dermed reduserte CO2-utslipp. Dessuten vil oljen bli fraktet raskere til markedene. Man unngår også den risikoen det er for miljøet å foreta skip-til skipomlastning, påpeker Stolt-Nielsen. Russiske selskaper Han og hans medarbeidere i Norterminal har oppsøkt flere Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no firmapost@tekniskservice.no dnb.no Transportable kompressorer DNB Nordens ledende energibank Vi har lang erfaring som regional, nasjonal og internasjonal samarbeidspartner for næringslivet innenfor Olje og Gass. Våre rådgivere har førstehåndskunnskap om forholdene innenfor sektoren. Sammen med våre kunder ønsker vi å bidra til en sunn og langsiktig vekst, derfor har DNB valgt å være tilstede med spisskompetanse innen Olje og Gass i Stavanger Oslo Bergen Stockholm London Singapore og Houston. Vil du vite mer, kontakt våre bedriftskundeavdelinger i Harstad, Hammerfest eller Tromsø. TERMINALERFARING: Jacob B. Stolt-Nielsen kommer fra en tradisjonsrik shippingfamilie og har tilegnet seg solid erfaring med bygging og drift av oljeterminaler rundt om i verden gjennom mange år. russiske oljeselskaper for å lansere planene om en terminal i Kirkenes. Vi har blitt svært positivt mottatt. Samtlige russiske selskaper som vi har vært i kontakt med har sett fordelen av å få til den form for oljefrakt til Europa som vi foreslår. Et ledd i det arbeidet vi utfører er å få til langsiktige kontrakter med selskapene. I denne sammenheng er det av største viktighet at omregulering- og øvrig planarbeid skjer innen akseptable tidsfrister på norsk side, sier han. Sør-Varanger kommune Stolt-Nielsen sier seg meget godt fornøyd med den responsen han har fått fra Sør-Varanger kommune: Vi har å gjøre med en kommune som de siste årene har opplevd en rivende næringsutvikling; ikke minst imot Russland. Det er også en kommune hvor man har lært seg å foreta saksbehandling som ikke hemmer ønsket næringsvirksomhet. Dette er også momenter som har gjort at vi valgte oss Gamneset som lokaliseringssted for den nye terminalen, sier Stolt -Nielsen. Festeavtale med FeFo Like godt fornøyd er han med Finnmarkseiendommen (FeFo). Norterminal og FeFo signerte i midten av januar en avtale om framtidig festekontrakt for et område med strandlinje på rundt 1000 dekar på Gamneset. Vi har hele tiden vært opptatt av å informere best mulig om våre planer, og vi har invitert alle berørte parter til møter. Vår kontakt med FeFo har gitt oss en enda bedre forståelse for behovene for grunneierne og samfunnet i Finnmark og Sør-Varanger; noe som er viktig å ta med videre i utviklingen av Norterminal, sier Jabob B. Stolt- Nielsen. Nordøstpassasjen Foreløpig er det russisk oljefrakt til Europa som vil være det mest aktuelle for den nye terminalen. Men vi ser selvsagt at det vil komme en økt aktivitet også på norsk side i Barentshavet, og at terminalen selvsagt vil komme til nytte når utvinning kommer her. Terminalen vil jo også ligge optimalt gunstig til for eventuell frakt av olje gjennom Nordøstpassasjen i framtiden, påpeker Jacob B. Stolt-Nielsen. Han sier at man nå også er i kontakt med aktuelle investorer som vil delta i satsingen på en ny oljeterminal i nord.

Frakt med større skip Målet med den nye planlagte oljeterminalen i Kirkenes er å få til mer effektiv frakt av olje og LNG-gass fra nordområdene ned til Europa. Vi er ennå på planstadiet, men terminalen vil innbefatte kaier, samt anlegg for lagring av olje og gass. Her fins to alternativer enten bygging av ståltanker, eller et lagring i fjellhaller. I fase en legger vi opp til en lagringskapasitet på 700.000 kubikkmeter, opplyser Arne B. Ramstad i Norterminal AS. I dag er det vanlig at tankbåter med isforsterkede skrog går hele veien fra russiske havner som Murmansk og Arkangelsk og ned til havner i Europa. Med en terminal i Kirkenes vil store tankskip; som ofte har tre ganger så stor lastekapasitet som isforsterkede tankskip, kunne komme til Kirkenes for å hente olje eller LNG-gass. Disse skipene vil komme fra både Europa, USA og Asia. Dette vil gi langt mer effektiv og mye billigere transport, påpeker Ramstad. Han viser til at utformingen og driften av terminalen vil avhenge av hvilken produktmiks, mellom olje og gass, man etterhvert vil komme fram til. Det er dette vi nå arbeider med å kartlegge; gjennom vår kontakt med russiske oljeselskaper, sier han. www.obwiik.no På Pulkneset; like i nærheten av området hvor Norterminal planlegger sin oljebase, kan en framtidig base for industri og petroleumsrelatert virksomhet bli realitet. - Ut fra den store aktiviteten som kommer vil det være langt mer gunstig å få en base her enn inne i Kirkenes sentrum, sier Trond Haukanes. Geir Johansen Han er daglig leder for investeringsselskapet Sør-Varanger Invest AS, og dette selskapet står, sammen med selskapet GTI Eiendom AS hvor Haukanes og Greger Mannsverk hver eier 50 prosent av aksjene - bak prosjekt «Kirkenes Maritime Industrial Park». Flere interessenter Vi har arbeidet med planene i et par år, og er nå inne i en fase hvor vi satser på å få regulert området til baseformål. Vi håper å komme igang med base-etableringen i løpet av 2014. Vi arbeider nå for å få andre interessenter med i prosjektet. Coast Center Base med Kirkenes Base vil bli en av aktørene, og flere lokale selskaper har meldt sin interesse, opplyser Haukanes. Isfritt Pulkneset ligger ved Korsfjorden, rett nord for Høybuktmoen flyplass. Her har vi store områder tilgjengelige mot sjøen, og Korsfjorden er isfri hele året i motsetning til indre deler av Bøkfjorden. Vi akter å bygge opp havnefasiliteter og tilrettelegge arealer for industri og basevirksomhet, sier han. oljelagring i kirkenes Utfyller hverandre Trond Haukanes mener at det er positivt at selskapet Norterminal planlegger en oljebase i nærheten. Vi er i god dialog med dette selskapet, og vi mener at de to arealene kan utfylle hverandre. Det handler om å bygge opp et sterkt og framtidsrettet industri- og basemiljø over store arealer og dette lar seg ikke gjøre i sentrum av Kirkenes. Vi vil være i forkant slik at vi kan serve den økte petroleumsaktiviteten som vil komme i den sør-østlige delen av Barentshavet, sier Trond Haukanes. GODT DEKKET MED WiikHall WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. Greger Mannsverk og Trond Haukanes er pådrivere: Planlegger industribase Vurderer du ny STRATEGISK PARTNER, OPPKJØP ELLER SALG? Ta kontakt, vi er Norges ledende aktør! Ring Odd-Helge Skog hos Weibull Nord AS i Tromsø på telefon: 913 66077, eller Epost: oddhelge@weibull.no 35 ILLUSTRASJON: Mulig utbyggingsalternativ for Pulkneset- Kirkenes Maritime Industrial Park, nytt industriområde for maritime servicenæringer. Illustrasjon: GTI Eiendom AS og Sør Varanger Invest AS Russisk oljetransport I fjor ble det transportert 10,9 millioner tonn med petroleumsprodukter fra Nordvest-Russland, nedover langs norskekysten, og fram til det europeiske markedet, framgår det av årsrapporten til Vardø Trafikksentral for 2012. Transporten har blitt noe redusert de siste årene. I 2010 var den på 14,8 millioner tonn, mens den i 2011 var på 11, 9 millioner tonn. Mengden av fartøyer som frakter slike produkter økte med 10 prosent i fjor, til 301 fartøyer. Mens det var en tydelig nedgang i frakt av råolje i fjor, var det en økning i foredlede oljeprodukter, som bensin, diesel og fyringsolje. De største utskipningshavnene var Murmansk og Arkangelsk, mens de fleste mottak skjedde i Rotterdam og Amsterdam. Vardø Trafikksentral registrerte ingen omlastninger av olje skiptil-skip i Nord-Norge i fjor. Det planlegges flere nye terminaler i Nordvest-Russland, samt opprustning av eksisterende terminaler, og ut fra dette forventes oljetransporten nedover langs norskekysten å øke sterkt i årene som kommer. Mesteparten av oljeproduktene skipes nå ut fra Murmansk, hvor det drives omlasting enten fra jernbarnevogner til tankskip eller skip-til-skip-omlastning. I august i fjor registrerte Vardø Trafikksentral for første gang i sine systemer oljetransport i transitt langs norskekysten, hvor seilingsruten går gjennom Nordøstpassasjen. I 2012 ble det registrert åtte seilaser, og fire av disse førte petroleumslast. Det ble ført tilsammen 270485 tonn petroleumsprodukter gjennom Nordøstpassasjen i fjor. Av dette var 75.000 tonn LNG, som ble fraktet fra Melkøya til Japan.

36 HELGELAND OG SANDNESSJØEN Aker-fabrikasjon i Sandnessjøen Våren 2014 starter Aker Solutions Sandnessjøenavdeling produksjon av tre store stålrammer på tilsammen 570 tonn, som skal inngå som subseainstallasjoner til Aasta Hansteen-plattformen. Erfaringsmessig vil den nye produksjonen vi nå iverksetter også skape betydelige ringvirkninger i lokalsamfunnet gjennom kjøp av varer og tjenester, sier Kjell-Are Vassmyr. Geir Johansen Som regionleder for Aker Solutions i Nord-Norge sier Vassmyr seg godt fornøyd med utviklingen så langt. Han tiltrådte i stillingen 6. januar 2012, og siden da har det blitt 87 ansatte ved Tromsøavdelingen. I løpet av 2013 regner han med at ytterligere 50 personer vil være ansatt. Fabrikasjonsanlegg Aker Solutions har kjøpt anlegget i Sandnessjøen hvor Ruukki SUBSEA-FABRIKASJON: Aker Solutions starter våren 2014 opp med fabrikasjon av subsea-utstyr til Aaasta Hansteen-plattformen. Her ser vi direktør ved verftet i Egersund, Svein Oskar Nuland foran en brønnrammekonstruksjon. Slike tekniske installasjoner plasseres ut på havbunnen over produksjonsbrønnene, etter at lete- og avgrensningsbrønner har påvist drivverdige reservoar. Brønnrammekonstruksjonen utstyres med ventiler og annet høyteknologisk utstyr for å kontrollere gas og veskestrømmen opp fra reservoaret. Her finner man styringsinnretningene for å kontrollere og gi adgang til brønnene. Foto: Morten Hofstad Construction Norge AS frem til desember 2010 hadde ca. 70 personer ansatt og fabrikkerte vei- og jernbanebruer for hovedsakelig det nordiske markedet. Virksomheten ble i 2010 konsentrert om Ruukkis tilsvarende virksomhet i Finland, og anlegget i Sandnessjøen ble lagt ut for salg. Eiendommen har en bygningsmasse som består av tre fabrikasjonshaller og servicebygg med en grunnflate på tilsammen 13.636 kvadratmeter. Tomten er totalt på 81.807 kvadratmeter. Det skal nå gjennomføres oppgraderinger av anlegget, og Vassmyr regner med at 30 ansatte vil være på plass ved anlegget i Sandnessjøen før sommeren. Disse vil bli sendt på opplæring til Akers Solutions fabrikasjonsanlegg i Egersund. Anlegget i Egersund har rundt 560 egne ansatte, men sysselsetter i perioder opptil 2500 personer. Aker Solutions vurderte i 2012 subseamarkedet til å vokse betydelig fremover. Estimatet for undervanns-ventiltrær var en økning i markedet fra 600 pr. år til 800 pr. år i 2016. Undervanns-ventiltrær eller juletrær er en innretning som settes der brønnen begynner i undergrunnen og som kontrollerer og styrer gass- og veskestrømmen og fungerer som en slags port når det er behov for å føre utstyr og kjemikalier inn i brønnen. Det benyttes som regel 4 eller 6 juletrær pr. brønnramme pluss back-up, slik at estimatet til Aker impliserte at det også må fabrikkeres et betydelig antall brønnrammer. Aker Solutions vedtok tidlig i 2012 og doble kapasiteten ved selskapets anlegg for produksjon av juletrær i Tranby (Lier) i Norge og Port Klan i Malaysia. I fjor høst kjøpte så Aker Solutions anlegget på Strendene i Sandnessjøen og har dermed skaffet seg et utgangspunkt for å utvide fabrikasjonskapasiteten for brønnrammer og annet tyngre subseautstyr. Samarbeid Kjell Are Vassmyr viser til at det er viktig for oppbyggingen av Aker Solutions i Nord-Norge at man knytter til seg dyktige underleverandører.

HELGELAND OG SANDNESSJØEN 37 SUBSEA-BASE: Til venstre i bildet ser vi Helgelandsbrua og Horvnes-basen. Til høyre ser vi anlegget til Aker Solutions. Eiendommen har en bygningsmasse som består av tre fabrikasjonshaller og servicebygg med en grunnflate på 13 636 kvaderatmeter. Tomten er på 81 807 kvaderatmeter. Aker Solutions kjøpte Ruukki-anlegget på Strendene i 2012. Foto: BP/News on Request. MYE HENDELSER:Tore Sjursen er konserndirektør for vedlikehold og modifiksjon i Aker Solutuions. Et godt eksempel på dette er det samarbeidet vi har inngått med Helgeland V&M når det gjelder kontrakten for vedlikehold og modifikasjon for Skarvskipet. Både den nye subseaproduksjonen vi igangsetter i Sandnessjøen neste vår, og de oppdrag vi utfører i samarbeid med underleverandører, bidrar til å øke den samlede kompetansen for arbeid rettet mot petroleumsindustrien i nord og dette er noe som kommer hele landsdelen til gode, sier Kjell-Are Vassmyr. Hammerfest og Narvik Han sier at det er et mål at Tromsø-avdelingen av Aker Solutions skal ha rundt 300 ansatte i løpet av 2015/2016 og at man da vil være 4-450 ansatte i Nord-Norge. Tromsø-avdelingen vil; når alle medarbeiderne er på plass, ikke kun utføre oppdrag i Nord-Norge, men også i Norskehavet, i Nordsjøen og globalt, sier Vassmyr. I februar i fjor kjøpte Aker Solutions opp ingeniørselskapet Sandnessjøen Engineering, og bemanningen i Sandnessjøenavdelingen er fordoblet fra ca. 25 til 50. I Hammerfest bygger Aker Solutions opp en servicebase for undervannsteknolologi, og man har også kjøpt opp brønnteknologiselskapet X3M Invent i Narvik. Nordover Det nye fabrikasjonsanlegget i Sandnessjøen tilrettelegges nå for å kunne utføre oppdrag innen flere disipliner i forbindelse med subsea-utbygginger, samt tradisjonelle plattform- og landanlegg, sier Kjell-Are Vassmyr. Det må investeres betydelig i kraner, utstyr og oppgradering av anlegget, og skal virksomheten i sving slik Vassmyr forteller om, kan vi vente oss betydelig flere ansettelser i 2013. I kjølevannet vil vi nok også få etableringer og LEDER NORD-NORGE-SATSIN- GEN: Kjell-Are Vassmyr leder satsingen som Aker Solutions nå foretar i Nord-Norge. tilstedeværelse fra Aker Solutions underleverandørnettverk og etter hvert slik som i Egersund en betydelig del innleid arbeidskraft. Engineeringavdeling Hallvard Lie er leder for Aker Solutions engineeringavdeling i Sandnessjøen. I fjor kjøpte Aker Solutions opp Sandnessjøen Engineering; som Lie da hadde ledet i nærmere 17 år. Ved årsskiftet 2011/2012 hadde SE 24 ansatte. Aker Solutions-avdelingen han nå leder har 46 ansatte. Avdelingen har nå mange oppdrag for BP både når det gjelder Skarv- Ula- og Valhallfeltet. Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass GLASSMESTER Beisfjordvn. 80 Postboks 510 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 Fax: 76 96 50 65 Mob.: 47 87 50 60 Besøk oss på: www.narvikglass.no

BRINGING FRESH ENERGY TO THE NCS Lundin Norway AS www.lundin-petroleum.com

EUROPASELSKAPENE Tysk gigant vokser: Fant mer ved «Maria» Den tyske giganten Wintershall har gjort et nytt gassfunn bare åtte kilometer unna «Maria» i Norskehavet. Geir Bjørn Nilsen Etter planen skal Wintershall levere Plan for utbygging (PUD) for Maria-feltet i 2014. Dette olje- og gassfunnet er på 60-120 millioner fat olje og to-fem milliarder kubikkmeter med gass. «Maria» ligger sør for Åsgard/Tyrihans i Norskehavet. I slutten av januar ble det kjent at Wintershall hadde gjort et nytt funn bare åtte kilometer sørøst for «Maria». Dette er et gass- og kondensatfunn på mellom tre og 20 milliarder kubikkmeter gass. Med en gasspris på 2,2 kroner per kubikkmeter, utgjør funnet en maksimal bruttoverdi på 44 milliarder kroner. Vokser Pressetalskvinne Verena Sattel i Wintershall sier til Næringsrapport at selskapet både vurderer en flytende produksjonsenhet (FPSO) og en undervannsløsning I forbindelse med «Maria»-PUD-en. dermed sine største operasjoner i Nordsjøen. Bare «Maria» ligger i Norskehavet, utenfor Trøndelag. De øvrige feltene ligger i Nordsjøen. I 2008 gjorde Wintershall et stort innhopp i norsk sektor. Da kjøpte selskapet Revus, som satt med 40 lisenser. Oppkjøpet kostet over fem milliarder kroner. Wintershall eide 30 prosent av Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen, som har 186 millioner fat oljeekvivalenter, men byttet havparten av denne lisensen mot andeler i de oljeproduserende feltene Brage, Gjøa og Vega. Motpart var Statoil. I tillegg til «Maria» har Wintershall 20 prosent av Knarr-feltet (85 millioner fat oljeekvivalenter), hvor BG er operatør. Selskapet er også operatør på Skarfjell med en eierandel på 35 prosent. Her er det mellom 60 og 160 millioner fat oljeekvivalenter. Wintershall har 6710 6709 6708 6707 6706 6705 6704 6703 PL 611 PL 601PL 655 PL 534 6601 6602 6609 6608 6607 6606 6605 6604 6603 6501 PL 561 PL 652!Sandnessjøen! 6510 6502 6506 6505 6504 6503 6507 PL 646 Maria PL 589 6401 6402 Hammerfest! 6406 6405 6404 6403 PL 511 6509 6508 PL 590 PL 475 PL 475 BS PL 529 6611 6610 PL 564 PL 594 6407! 6409 6408 6308 630W 6307!Trondheim! 6300 6301 6302 6306 6305 6304 6303 222 221!Kristiansund 223! 6206 6200 6205 217 218 219 6201 6202 220 Delta 208 213 Murchison 209 210 Cladhan 205 PL 370 PL 370 B P1633 211 PL P1967 P242 34 Gjøa PL 052 2 3 Grosbeak Veslefrikk PL 055 PL 185 30 Norway Astero PL 509 S PL 575 31 PL 507 32 Brage!Bergen!!Oslo! PL 678 S 5 203 36 35 PL 248 B PL 153 PL 683PL 418 PL 633 PL 248PL 378 PL 090 B PL 378 BPL 577 29 1 Skarfjell 374 S 33 037 D PL 509 BS P1972 Broom 206 PL 638 PL 373 S P1064 P1680 207 6204 6203 Knarr Vega 216 214 6 7 9 8 25 26 27 24 28 Edvard Grieg PL 457 PL 338 13 12 17 14 15 15 16 UK 19 PL 360 21 P1618 P1617 PL 316 9 13 11 10 5 Catcher 27 4 1 3 P2086P2040 28 12 Wintershall Licence Map, January 2013 23 P1430 33 8 P1619 Blakeney 26 Yme 7 22! 25 19 20 P1107 20!Aberdeen! 18! 6 P2030!Dundee 17!Stavanger PL 360 B Crathes 18 PL 624 16 Scolty 11 Hun vil ikke si hva som er mest realistisk. Imidlertid opplyser Oljedirektoratet at det nye funnet vil bli vurdert utbygget samtidig med «Maria». Tidligst vil produksjonen på «Maria» starte i 2017. sier Sattel til Næringsrapport. Stor aktør Wintershall er en stor aktør på norsk sokkel. I fjor inngikk Statoil en avtale med selskapet om å selge 45 milliarder kubikkmeter med gass i løpet av en 15 årsperiode til Wintershall. Avtalen er på cirka 100 milliarder kroner og er den største gassavtalen Statoil har inngått med fastlands-europa. Tyskland bruker 80 milliarder tonn naturgass i året og Statoil leverer alene 25 prosent av dette. Wintershall-avtalen utgjør fem-seks prosentpoeng. Barents Sea Vil nordover Men også Wintershall vil nordover til Barentshavet. Vi ser et stort potensial i Nordsjøen, i Midt-Norge og i Barentshavet. Vi har lisenser i alle områder, sier pressetalskvinnen. I 2013 planlegger selskapet å bore tre letebrønner, to på midtnorsk sokkel og en i Barentshavet. Det dreier seg om lisens 529, som Wintershall eier 20 prosent av. Eni er operatør i lisensen. Denne ligger langt mot nordvest for Tromsø på Troms III, rett vest for et lite gassfunn Norsk Agip gjorde i 2000. I fremtiden har vi som mål å bore rundt seks letebrønner per år på lisenser som vi opererer, sier Sattel til Næringsrapport. 39 NOR-UK-Licenses_callout with 2013 apa 15-01-2013-ASR.mxd 2 29 Wintershall Operated Licences Wintershall Partner Licences Delta Fields in production 30 31 34 2012 APA Awarded Areas Luno Discoveries MEST I SØR: Wintershall har gjort store investeringer i norsk sektor. I år er selskapet med på en boring i Barentshavet, men selskapet har ambisjoner i Nordsjøen, i Midt-Norge og lengst mot nord, sier pressetalskvinne Verena Sattel. Wintershall Wintershall er et heleid datterselskap av BASF, den tyske industrigiganten. BASFkonsernet omsatte i 2011 for 73,5 milliarder euro. Det tilsvarer 588 milliarder kroner. BASF hadde et overskudd på 6,2 milliarder euro, drøyt 48 milliarder kroner. Selskapet har over 110.000 ansatte over hele verden. Datterselskapet Wintershall omsatte i 2011 for 12 milliarder euro, 96 milliarder kroner og tjente cirka en milliard kroner. Selskapet sitter på cirka 50 lisenser i Norge, men bare fem av disse er i Barentshavet. Selskapet er operatør for en lisens i Barentshavet, PL 611, en «drill or drop»-lisens, hvor det må tas beslutning i første halvår 2014. De tre siste årene har Wintershall Norge rapportert om et samlet driftsunderskudd på 2,2 milliarder kroner. Etter skatterefusjonen er underskudd «bare» på 311 millioner kroner. Selskapet skal levere PUD Plan for utbygging og drift - på «Maria»-feltet i begynnelsen av 2014. Wintershall har i underkant av 150 ansatte i Norge. FJELLSIKRINGSUTSTYR OVERFLATEBEHANDLING Vi er produsent og leverandør av fjellsikringsutstyr. I tillegg utfører vi varmforsinking og pulverlakkering. Kirkeveien 17, Postboks 143, 8201 Fauske Tlf. 75 60 11 00 Fax 75 60 11 01 E-mail: post@galvanotia.no www.galvanotia.no VARMFORSINKING PULVERLAKKERING

40 NORTH ENERGY North Energy med fire tørrhull: Vårt tøffeste år 2012 er North Energys tøffeste år hittil, sier konsernsjef Erik Karlstrøm. Geir Bjørn Nilsen 2012 ble et svakt år for North Energy. Fire boringer ga fire tomme hull. Selskapet solgte eierandeler, måtte hente inn mer penger og aksjekursen falt til bunns. Det er ikke rart at Erik Karlstrøm mener at 2012 var selskapets vanskeligste år, men han sier at selskapet har vært i samme situasjon flere ganger før. Hver gang har vi klart å finansiere selskapet videre, sier en offensiv konsernsjef. Venter North Energy er nå i en ventefase. Konsernsjef Erik Karlstrøm har til nå bare annonsert to boringer i 2013. Den ene boringen er på prospektet «Frode». North eier 20 prosent i lisensen. Den ble innkjøpt fra Dong i september i fjor. «Frode» ligger sør for Tambar/Gyda og nord for Tjalve i Nordsjøen. godkjent leverandør til offshore-industrien Den andre boringen er en avgrensningsbrønn til gassfunnet Norvarg. Dette er imidlertid ikke hele sannheten. North Energy sitter i flere såkalte «drill or drop-lisenser». Det vil si lisenser der lisenseierne må ta stilling til om de skal bore et hull, eller om de skal droppe boring. Det gjelder for eksempel lisens 503 i Nordsjøen (et område sør for Johan Sverdrup, nord for Yme/ Bream), lisens 526 (Vågar), som ligger nord for Linerle og sørøst for Aasta Hansteen samt lisens TØFT ÅR: North Energy og Erik Karlstrøm hadde et tøft år i 2012. 564 (Alta), som ligger like ved Tornerose. I lisensen 503 må det tas beslutning før januar neste år. I lisens 526 er fristen mai neste år og i 564 er fristen februar neste år. Avhengig av hva vi blir enig om med våre partnere, kan det bli ytterligere letebrønner ut over det som er bestemt til nå, påpeker Karlstrøm. Han viser også til at det er besluttet å bore på lisens 510, som ligger sør for Tyrihans i Trøndelag I-området. Denne vil bli boret i 2014. Olje North har ambisjoner om å finne olje. Det gir «oljemygger» som North Energy raskest en positiv kontantstrøm. Paradoksalt nok har selskapet bare gjort gassfunn. Nå venter selskapet på 22. konsesjonsrunde. Selskapene nominerte Molab er en av Norges største laboratoriebedrifter, med avdelinger i Mo i Rana, Glomfjord, Oslo og Porsgrunn. Vi betjener blant annet kunder fra offshore-industrien, og annen privat og offentlig virksomhet i hele Norge. Hammerfest Virksomheten omfatter: Kjemisk Analyse Industrielle analyser, analyse av vann, sedimenter, borekaks, avfallskarakterisering, spesialanalyser. ranabladrespons.no Materialtesting Tradisjonell materialprøving, bruddmekanisk prøving (CTOD), skadeundersøkelser, avansert elektron og lysmikroskopi. Miljømålinger Utlipp til luft og vann, luktmåling, støvmålinger i uteluft, arbeidsmiljø, miljøkartlegging av bygg, asbest. Rådgivning Vi kan levere kundetilpassede, helhetlige produkter som innbefatter prøvetaking, målinger,analyser, tester, rådgivning, vurdering av resultater og spesialtilpassede rapporter etter kundens behov. Molab er akkreditert i henhold til ISO 17025. Vårt miljøstyringssystem tilfredsstiller kravene i ISO 14001 Vi er godkjent leverandør til offshore- industrien gjennom registrering i Achilles. Molab AS Tlf. 404 84 100 www.molab.no

13,0 11,7 10,4 9,1 7,8 6,5 5,2 3,9 2,6 1,3 0 North Energy aksjekurs 25.01.2012 FALT TUNGT: Aksjekursen til North Energy falt tungt i 2012. blokker i fjor. I vinter ble runden utlyst og søkt på. Til våren skal det tildeles blokker. Analytikere Næringsrapport har snakket med, mener at i denne runden blir det ekstra viktig å dokumentere finansiell styrke overfor myndighetene i tillegg til tekniskog geologisk kompetanse. Det er korrekt, flere selskap har hatt dialog med myndighetene, men vi er ikke blant de selskapene som er innkalt til møte. Det tolker vi positivt. Vi satser for øvrig på å være i dialog med myndighetene, sier Karlstrøm. North Energy har en ambisjon om å være med på å bore fire brønner per år. Boringer koster penger. Ved utgangen av tredje kvartal hadde selskapet en arbeidskapital på åtte millioner kroner. Netto rentebærende gjeld var 538 millioner kroner og selskapet hadde en netto kontantbeholdning på 308 millioner kroner. Selger Analytikere Næringsrapport har snakket med, mener dere burde 24.01.2013 selge Norvarg-funnet? Det kan bli dyrt for oss å være med hele veien, men vi har ikke tatt noen beslutning, sier Karlstrøm. Analytikerne mener at North Energys andel i feltet kan være verdt i størrelsesorden 100 millioner kroner. Erik Karlstrøm sier at selskapet har andre måter å finansiere driften videre på. Salg av eierandeler i lisenser der vi har store andeler, lån, strategiske løsninger og en ny emisjon er andre mulige løsninger, sier Karlstrøm. Han medgir at en emisjon på dagens kurser ikke er veldig fristende på grunn av den store utvanningseffekten av dagens aksjonærer. 22. runde 22. konsesjonsrunde er den neste store milepælen for North Energy. Karlstrøm sier at suksess i denne runden blir målt i antall pålagte boringer. Når det utstedes nye lisenser blir det noen ganger gitt pålegg om å bore innen en gitt tidsfrist. Andre ganger blir det NORTH ENERGY gitt pålegg om å skyte, kjøpe eller bearbeide seismikk og deretter ta stilling til boring senere. Dette er såkalte «drill or drop»-brønner. Dersom det gis pålegg om å bore umiddelbart anses brønnene å ha høyere potensial. Bommet på innkjøpene De fire boringene North Energy stod bak i fjor, har èn fellesnevner: Lisensandelene ble kjøpt. I februar 2010 kjøpte North Energy 4 Sea Energy ved å utstede 1,88 millioner nye aksjer verdt cirka 50 millioner kroner. 4 Sea hadde prospektet «Skagen» i Nordsjøen, som ble boret i fjor. Prospektet var tørt. North kjøpte 10 prosent av Kakelborg-prospektet fra Wintershall i 2011. Også dette prospektet var tørt. I januar 2011 kjøpte North Energy 15 prosent av prospektet «Storebjørn», som ligger nord for Oselvar og Tambar i Nordsjøen. Det ble boret i mars i fjor, men det ble ikke gjort funn. North eier 15 prosent av «Jette» (16 kilometer vest for Norne. Andelen var kjøpt av Statoil. I desember i fjor kom resultatet. Det var skuffende og aksjekursen stupte. Samme dag børsmeldingen kom, falt aksjekursen med nesten 30 prosent. North Energy - lisenser Lisens Andel i % Status/frist Barentshavet PL 535 - Norvarg 20 Gassfunn PL 536 - Elbrus 20 Tilbakelevert 595 - Jaktfalk 40 2014 564 - Kvitungen 20 2017 594 - Bikko 20 2013 530 - Heilo 20 Tørt 518 - Zappfe 30 Tørt 518 B- Omega 30 2016 Norskehavet 526 - Vågar 66,67 2014 562 - Lepus 10 2017 385 - Jette 15 Gass, men lite 590 - Mikkeli 30 2013 587 - Grenoble 40 Seismikk 601 - Nupen 20 Seismikk 2017 656 - Selsbane 10 Seismikk 2015 510 - Scarecrowe 100 Bores 1.kv 2014 Nordsjøen 370 - Kakelborg 10 Tørt 370 B- Kakelborg 10 2014 503 - Valberget 25* 2014 503 B - Valberget 25* 2017 498 - Skagen 25* Tørt 299 - Frode 20 Bores i år 450 - Storebjørn 15 Tørt 616 - Skagastøl 20 2016 Kilde: North og Oljedirektoratet 41 EIER MYE: Dette er status for Norths lisenser. Ny lisens PL 693 Havørn ble tildelt i TFO 2012 og offentliggjort i januar 2013, lokalisert i den nordlige delen av Norskehavet (se kartet). Store formuer tapt på North Energy Aksjonærer i North Energy Mill. aksjer Eierandel i % Aksjonær jan.12 jan.13 2012 2013 eierandel Endring i % Salten Kraftsamband 1,82 2,37 7,23 5,82-1,41 Johan Petter Barlindhaug 1,37 2,78 5,43 6,82 1,39 Origo 1) 1,34 1,34 5,33 3,29-2,04 OM Holding 2) 0,933 0,97 3,7 2,38-1,32 Kapnord 3) 0,64 0,728 2,54 1,28-1,26 IKM Industri Invest 4) 0,545 1 2,16 2,47 0,31 Ninerik 5) 0,516 0,63 2,05 1,54-0,51 Svithun Finans 0,432 1,71-1,71 LNS 6) 0,431 0,431 1,71 1,06-0,65 Alta Kraftlag 0,4 0,4 1,59 0,98-0,61 Helgeland Vekst 7) 0,247 0,315 0,98 0,77-0,21 Sum 8,674 34,43-8,02 1) Eid av Alta Kraftlag og Repvåg Kraftlag. 2) Eid av Ole Morten Halvorsen, Jar. 3) Investeringsfond. Største eiere: Helgeland Vekst, Nordlandsbanken og SKS. 4) Eid av Ståle Kyllingstad, Kverneland. 5) Eid av Erik Karlstrøm. 6) Eid av familien Nilsen på Strandland. 7) Nå: Helgeland Invest. Helgeland Sparebank (48 prosent) og Helgelandskraft (13 prosent) er største aksjonærer. UTVANNET: Mange av de største nordnorske aksjonærene ble utvannet i emisjonen i 2012. Det vil si at de fikk sin eierandel redusert fordi de ikke deltok i emisjonen fullt ut. Nordnorske kommuner, kraftselskap og private investorer har så langt tapt enorme beløp på sin satsing i North Energy. Styreleder Johan Petter Barlindhaug er en av dem som har lidd store tap. Gjennom selskapet JPB AS eier Barlindhaug 2,78 millioner North Energy-aksjer. JPB er dermed en av de aller største aksjonærene i North Energy med en eierandel på 6,8 prosent. Tett før jul stupte kursen på North Energy. Aksjen ble ved utgangen av 2012 notert til 3,32 kroner. Det betyr at Barlindhaugs aksjepost i JPBregnskapet var verdt 9,2 millioner kroner. I 2011-regnskapet til JPB ble aksjebeholdningen nedskrevet med 19 millioner kroner.ved utgangen av 2011 var aksjekursen i North Energy 8,41 kroner mot 22,6 kroner ett år tidligere, ett verdifall på 14 kroner per aksje. Multipliserer man 14 kroner med 1,3 millioner aksjer får man cirka 19 millioner kroner. Det tyder på at Barlindhaug ikke har tatt andre tap på aksjer i 2011-regnskapet til JPB As. Senere har JPB kjøpt aksjer til lavere kurser i en emisjon samt kjøpt flere over børsen tett før jul i 2012. Det er åpenbart at JPB må bokføre store nedskrivinger også i 2012-regnskapet. Salten Kraftsamband SKS har i likhet med flere andre kraftselskaper vært med i North Energy siden begynnelsen. I årsmeldingen til SKS for 2011 skriver selskapet at de har et urealisert tap på 26 millioner kroner. Da var aksjekursen som nevnt drøyt åtte kroner. Kursfallet ned til 3,30 i 2012, samt kjøp av nye aksjer i fjorårets emisjon, gjør at SKS må ta nye papirtap i 2012-regnskapet Kartillustrasjon: North Energy på godt over 10 millioner kroner. Origo Kapital, som er eid av Alta og Repvåg Kraftlag, har et samlet papirtap i størrelsesorden 20 millioner kroner. Origo rapporterte i perioden 2009-2011 om et samlet underskudd før skatt på 44 millioner kroner. North Energy teller tungt i disse tapene. Alta Kraftlag hadde en negativ finansnetto på 17 millioner kroner i 2011. North-tapene svir også i det regnskapet. Alta Kraftlag eier også egne North Energy-aksjer i tillegg til eierskapet via Origo Kapital. Nedskrivingen førte til underskudd for selskapet. I Repvåg Kraftlag gikk finansnettoen fra ni millioner i pluss til en halv million i underskudd fra 2010 til 2011. North Energy Ideen om et nordnorsk oljeselskap ble først luftet på Finnmarkskonferansen i Alta høsten 2004. KapNord Fond fikk fart i prosjektet i 2006 og i 2007 ble Johan Petter Barlindhaug trukket inn. Origo Kapital, KapNord Fond, JPB, SKS og Alta Kraftlag ga de første finansielle garantiene i 2007. Selskapet ble stiftet i september samme år. I februar 2010 trykket selskapet over 12 millioner nye aksjer, som ble solgt for 26,5 kroner stykket. I perioden 2007-2011 har selskapet ett samlet driftsunderskudd på 1,1 milliarder kroner, men på grunn av gunstige skatteregler er underskuddet etter skatt «bare» på 283 millioner kroner for perioden.

42 NORTH ENERGY Enskilda om North Energy: Bør hente penger North Energy er finansiert, men trenger likevel penger, mener Enskilda. Vi estimerer at North Energy er finansiert for den planlagte boreaktiviteten i 2013, men mener selskapet likevel bør ta grep og adressere den finansielle posisjonen før året er omme, sier Halvor Strand Nygård, oljeanalytiker i SEB Enskilda. Han peker imidlertid på at signalene fra norske myndigheter er at de blir strengere når det skal bestemmes hvem som skal få lisenser til å lete etter olje og gass. North står foran et dilemma hvor de har søkt på lisenser i den 22. lisensrunden og de ønsker nok å delta på flere brønner i 2013. Tildelinger i 22. runde vil bidra til å bygge selskapets langsiktige posisjon, mens høyere boreaktivitet kan komme i form av «farm-ins» (kjøpe seg inn i boreklare felt). Begge deler krever mer kapital. Myndighetene vektlegger teknisk og geologisk kompetanse samt finansiell styrke når det skal deles ut lisenser. 22. konsesjonsrunde skal utdeles på vårparten og det hadde derfor vært en fordel om North Energy hadde styrket balansen sin i forkant av denne runden, sier Nygård. North skal etter planen bore en avgrensningsbrønn på Norvargfunnet i første halvår i år samt en letebrønn på Frode-prospektet sør for Oselvar/Tambar i Nordsjøen. Selskapet hadde et skuffende leteår i fjor med en svak avslutning, både Jette- og Skagen-prospektene skuffet, konstaterer Nygård. Han ser tre muligheter for å styrke den finansielle posisjonen dette året og inn mot 2014. Emisjon, salg av eierandeler eller søke strategiske løsninger, sier Nygård. Han peker på at en emisjon i dagens marked kanskje ikke er veldig attraktivt. Aksjekursen i North Energy falt i løpet av fjoråret fra nivå over 12 kroner til nivå under fire kroner. Dersom selskapet skal hente mer penger fra markedet, er det en fare for at eksisterende aksjonærer som ikke deltar blir kraftig utvannet. I fjor solgte North Energy gassfunnet Fogelberg til Centrica for 73 millioner kroner i februar. Samme måned hentet selskapet 150 millioner kroner (brutto) i en emisjon. I mai solgte selskapet sine andeler i fire lisenser til Lime for 31,8 millioner kroner. Til tross for dette, er selskapet ikke rustet for å bore nye hull i 2014. Selskapet trenger mer penger. Dersom det skal selges flere eiendeler, peker Nygård i retning av Norvarg-funnet. Han viser til at dette er et gassfunn langt fra infrastruktur i Barentshavet hvor potensiell produksjon ligger langt frem i tid. Det er på nåværende tidspunkt verken ledig kapasitet ved Statoils LNG-anlegg på Melkøya eller besluttet en bygging av rørledning fra Norskehavet til Barentshavet. Rocksource solgte sin andel i funnet i fjor. Prisingen av dette salget indikerer at North Energys andel av Norvarg kan være verdt rundt 100 millioner kroner, sier Nygård. I år skal det bores en avgrensningsbrønn på Norvarg. Estimatene i funnet spriker fra 60 til over 300 MÅ HA MER PENGER: Halvor Strand Nygård mener North Energy må skaffe seg mer kontanter i år. Foto: SEB Enskilda millioner fat oljeekvivalenter. North på sin side har kommunisert 260 millioner fat oljeekvivalenter. Den tredje muligheten for North, slik Nygård ser det, er å se etter strategiske muligheter som for eksempel å slå seg sammen med et annet oljeselskap. På den måten kan to små selskap redusere behovet for administrasjon. Sparebank1 om North Energy: Trenger mer kontanter Oljeanalytiker Kristoffer Dahlberg i Sparebank 1 Markets sier til Næringsrapport at han legger til grunn at North Energy trenger mer penger allerede i 2013. Selskapet skal bore to brønner i andre kvartal. Etter disse, estimerer jeg at selskapet trenger mer penger, sier Dahlberg. Han peker på at resultatet av boringene vil avgjøre mye. Dersom selskapet for eksempel gjør et stort funn i Frode-prospektet eller om Norvarg-avgrensningen gir mye positiv informasjon, spår Dahlberg en rask emisjon. Han har for øvrig lenge argumentert for at North burde selge sin andel av Norvarg-funnet. Han mener selskapet har ventet for lenge og at eventuelle kjøpere vil presse ned prisen når selskapet fremstår som en tvungen selger. Boringer i Barentshavet er generelt kostbare og avgrensningen av Norvarg er intet unntak. Pengene fra et eventuelt salg av Norvarg kombinert med sparte borekostnader kunne finansiert 4-5 nye letebrønner, påpeker Dahlberg. Han peker i likhet med kollega Halvor Strand Nygård i Enskilda på at det vil ta lang tid før Norvarg vil komme i drift. Norvarg er et gassfunn i Barentshavet. Det er ingen annen infrastruktur i området. Et slikt funn passer best for store oljeselskap med langsiktig horisont og kapital til å vente, sier Dahlberg. Han vil ikke spå hva han tror er mest sannsynlig North vil gjøre. Aksjonærene har gjennom avisene signalisert at de ikke vil kunne løfte en stor emisjon. Derfor kan emisjon, salg av eierandeler eller et strategisk samarbeid, eller en kombinasjon av disse, være løsningen, sier Dahlberg. Han peker på at utenlandske selskap har kjøpt andre oljemygger til gunstige priser for å bli eksponert mot norsk sokkel. Denne interessen tror Dahlberg vil være økende. Andre analytikere sa til media i midten av januar at terroranslaget i Algerie ville øke interessen for norsk sokkel. Dahlberg sier seg enig og påpeker at også det stabile og letevennlige skatteregimet for oljeselskapene gjør norsk sokkel attraktiv. Skatteregimet er i all hovedsak uendret siden 2005. MER PENGER: Analytiker Kristoffer Dahlberg mener North må skaffe seg mer kontanter. Foto: Sparebank 1 Markets «Haien» kommer! Øystein Stray Spetalen med venner kjøpte seg tungt inn i North Energy i slutten av januar. KJENT INVESTOR: Øystein Stray Spetalen kjøpte seg tungt inn i North Energy i uke 3. Foto: Norsk Rikskringkasting Øystein Stray Spetalen, en av Norges mest kjente aksjeinvestorer, lastet opp med 1,6 millioner aksjer i North Energy i slutten av januar. Kjøpene er gjort via Nordic Construction Barges I, Tycoon, Gross Management og Ferncliff. Stray Spetalen eier dermed tett på fire prosent av North Energy. Han er en av de største enkelteierne av selskapet. I tillegg har flere Stray Spetalen-venner kjøpt seg tungt inn. Det gjelder for eksempel Øystein Hvammen, som har kjøpt 1,22 millioner aksjer via Solan. Det tilsvarer tett på tre prosent av selskapet. Saga Tankers, hvor Stray Spetalen er en av de største aksjonærene, har i tillegg kjøpt 400.000 aksjer. Det tilsvarer nesten en prosent. Åtte prosent av alle aksjene skiftet dermed eiere i løpet av uke 3. Det er mye. Svært mye. Selgere var KLP, Swedbank, MP Pensjon og Helgeland Vekst.

Nordland rykker opp nok en divisjon Foto: BP/News on Request Skarv er nå i drift med driftsstøtte i Sandnessjøen Foto: BP Illustrasjon: Statoil Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen er levert BP og Statoil har bestemt seg for å legge sin Subseasatsing til Alstahaug Engineeringskompentansen er i rask utvikling i hele Nordland, Aker Solutions er på plass i Sandnessjøen Helikopterbasen i Brønnøysund utvikler seg mot ny aktivitet Fylkesråd for næring, Arve Knutsen (KrF): Aasta Hansteen er viktig for Nordland. Den vil kunne være med på å bestemme mye av den videre utviklingen for denne næringen i fylket.

44 EUROPASELSKAPENE OMV til Barentshavet: Fortsetter suksessen? OMV skal denne høsten bore sine første hull i Barentshavet. Selskapet satser stort på Barentshavet. Geir Bjørn Nilsen Vi skal bore en eller to letebrønner i lisens 537 med riggen «Leiv Eriksson» i løpet av andre halvår i år. Norge og Barentshavet kommer til å spille en nøkkelrolle i våre forsøk på å øke vår portefølje innen leting og produksjon av olje og gass, sier Robert Lechner, pressetalsmann for OMV til Næringsrapport. Boreal Offshore leverer tjenester til følgende sektorer: Bygg og anlegg Gruvedrift Olje & gass Fiskeri & oppdrett Vi gjennomfører oppdrag fortløpende og på prosjektbasis. Utleie av personell for mindre oppdrag er også en mulighet. Vi legger vekt på service, kvalitet, fleksibilitet og konkur ransedyktige priser. Vi har en aktiv holdning til helse, miljø og sikkerhet og vi jobber hele tiden med å bli bedre. Kontakt: Kontor Skjervøy: Postboks 63 9189 Skjervøy Tlf: 77 77 75 00 SATSER TUNGT: OMV satser tungt i Norge. Nå er selskapet klar for å bore i Barentshavet med «Leiv Eriksson». Foto: Ocean Rigg Kontor Hammerfest: Hammerfest Næringshage Sjøgata 6 9600 Hammerfest Tlf: 91 84 67 97 www.boreal-group.no www.tschudishipping.com Vakttelefon: Tlf: 91 84 67 97 Alle dager Kort historie OMV er et av selskapene som kom til Norge etter at det nye skatteregimet kom på plass i 2005. Dette regimet sikrer at selskapene får refundert nesten to tredjedeler av sine letekostnader fra staten. Selskapet etablerte seg i Stavanger i 2007 og fikk sine første fire lisenser samme år. I 2009 fikk selskapet ytterligere tre lisenser, to i 2010, tre i 2011 og fire i 2012. I 2011 fullførte selskapet sin første egenopererte brønn (Chamonix) i Norskehavet. Det ble funnet litt gasskondensat. OMV er med i Zidane-funnet (se side 47) etter å ha kjøpt en post fra Noreco. OMV har videre kjøpt seg inn i Aasta Hansteen (eks. Luva) og Edvard Grieg i Nordsjøen. I Aasta Hansteen ble det kjøpt 15 prosent. I Edvard Grieg ble det kjøpt 20 prosent. Det siste kjøpet vil trolig koste rundt to milliarder kroner alene. Selskapet har også kjøpt seg Layout: Dagfinn Hansens Trykkeri AS Foto: Bernt Nilsen OMV satser i nord: Robert Lechner er pressetalsmann hos OMV. Foto: OMV. opp i Polarled tidligere NSGI Norwegian Sea Gas Infrastructure. Selskapet har vært med på å gjøre gassfunn Peking Duckstrukturen i Nordsjøen. Satser OMV har satset mange milliarder for å få en bit av det norske olje- og gasseventyret. Nå er selskapet klar for innsats i Barentshavet. OMV vil delta i seks-syv letebrønner i Barentshavet i løpet av de to neste årene, både som operatør og som lisenseier. Vi venter på resultatet av 22. konsesjonsrunde. I løpet av de neste årene vil vi ha en betydelig leteaktivitet i Barentshavet. Da vil vi få inntekter fra Aasta Hansteen og Edvard Grieg. Disse vil bidra til mer leteaktivitet i Barentshavet, sier Robert Lechner til Næringsapport. Plan for utbygging av Aasta Hansteen er levert i desember 2012. Den forventes å bli godkjent i Stortinget til våren. Lechner anslår at feltet skal være i produksjon fra 2017. Det vil koste cirka 34 milliarder kroner å bygge ut Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Så vil inntektene begynne å rulle inn i OMV-kassen. Lechner peker på at OMV har langsiktige planer. Vi eier ni prosent av Polarled (500 kilometer lang rørledning fra Aasta Hansteen til Nyhamna). Dette er en investering for fremtiden, påpeker Lechner.

EUROPASELSKAPENE 45 75 0'N 10 0'W 0 0' 10 0'E OMV (Norge) AS Licences on the NCS Production Licences - Operated by OMV 20 0'E 30 0'E PL615 PL537 40 0'E OMV markerer seg på kartet 70 0'N Production Licences - OMV partner Production Licences PL606 PL529 PL439 PL564 PL594 PL393 B 537(se kartillustrasjon)skal bores først denne sommeren. Her er selskapet operatør med en eierandel på 25 prosent. Idemitsu, Petoro og Spring eier 20 prosent hver. Statoil har 15 prosent i lisensen. 537-lisensen ligger i Hoop forkastningskomplekset. OMV har også eierandeler i lisens 615, som ligger enda lengre nord enn 537. OMV har også lisensene 606, 564, 594, 393Bog 529 i Barentshavet. 65 0'N PL218 / PL218 B Aasta Hansteen PL644 PL557 / PL557 B PL642 PL693 PL648 S PL435 Zidane PL471 Norwegian Sea PL2 18 / PL2 18 B S t a t oi l P e t r ol e um A S 7 5 % OMV (Norge) AS 15 % ConocoPhillips Skandinava AS 10 % PL4 3 5 R WE D e a N or ge A S 4 0 % OMV (Norge) AS 20 % Maersk Oil Norway AS 20 % Edison International Norway Branch 20 % P L471 OM V ( Nor ge ) AS 40 % Norwegian Energy Company ASA 40 % Valiant Pet roleum Norge AS 20 % P L557/ P L557B OM V ( Nor ge ) AS 50 % Repsol Exploration Norge AS 40 % Skagen44 AS 10 % Barents Sea PL3 9 3 B S t a t oi l P e t r ol e um A S 5 0 % OMV (Norge) AS 30 % Pet oro AS 20 % P L439 OM V ( Nor ge ) AS 40 % RWE Dea Norge AS 30 % Pet oro AS 20 % Valiant Pet roleum Norge AS 10 % P L529 Eni N or ge A S 3 0 % DONG E&P Norge AS 20 % OMV (Norge) AS 20 % Wintershall Norge ASA 20 % Repsol Exploration Norge AS 10 % P L537 OM V ( Nor ge ) AS 25 % Idemit su Pet roleum Norge AS 20 % Pet oro AS 20 % Selskapet er operatør for 606 med en eierandel på 60 prosent. 606 ligger i Sørvestsnaget bassenget OMV er operatør på 564, som ligger øst for Tornerose. Tett øst for denne lisensen ligger lisens 594, som Statoil er operatør for. OMV eier 20 prosent av denne lisensen. Den siste lisensen OMV er med i Barentshavet så langt, er 393B, hvor Statoil med 50% og Petoro med 20%, OMV har 30 prosent. Denne lisensen byttet OMV til seg fra Statoil. Denne lisensen ligger tett sør for Nucula, et lite oljefunn gjort av Hydro i sin tid. PL6 4 2 Spring Energy Norway AS 20 % 60 0'N 55 0'N PL338 Edvard Grieg North Sea PL3 3 8 Lundin Norway AS 50 % OMV (Norge) AS 20 % Wintershall Norge ASA 15 % Statoil Petroleum AS 15 % Repsol Explorat ion Norge AS 40 % OMV (Norge) AS 20 % Spring Energy Norway AS 20 % Pet oro AS 20 % P L644 OM V ( Nor ge ) AS 30 % Repsol Exploration Norge AS 20 % Cent rica Resources (Norge) AS 20 % Faroe Pet roleum Norge AS 20 % Skagen44 AS 10 % PL6 4 8 S P GNiG Nor way AS 50 % OMV (Norge) AS 50 % P L693 OM V ( Nor ge ) AS 40 % Edison International Norway Branch 30 % North Energy ASA 15 % Skagen44 15 % Statoil Petroleum AS 15 % P L564 OM V ( Nor ge ) AS 50 % Wintershall Norge ASA 30 % North Energy ASA 20 % P L594 S t a t oi l P e t r ol e um A S 4 0 % OMV (Norge) AS 20 % Wintershall Norge ASA 20 % North Energy ASA 20 % P L606 OM V ( Nor ge ) AS 60 % Norwegian Energy Company ASA 40 % P L615 S t a t oi l P e t r ol e um A S 3 5 % ConocoPhillips Skandinavia AS 25 % OMV (Norge) AS 20 % Pet oro AS 20 % OMV OMV er et olje- og gasselskap fra Østerrike.(Hovedsponsor for det østerriske skihopplandslaget), Selskapet er notert på børsen i Wien. Staten er største aksjonær og et aksjefond fra Abu Dahbi er nest størst. Markedsverdien er for tiden (slutten av januar 2013) cirka 10 milliarder euro, som tilsvarer cirka 75 milliarder norske kroner. I 2011 omsatte selskapet for 34 milliarder euro, drøyt 255 milliarder kroner. Etter ni måneders drift i fjor omsatte selskapet for 31,3 milliarder euro. Det var en økning fra 24,7 milliarder kroner året før. OMV har sin kjernevirksomhet i Østerrike og Romania, med nesten 29.000 ansatte og 4.500 bensinstasjoner i 13 ulike land, Tyrkia inkludert. Selskapet er også store på leveranser av gass. OMV opererer et ledningsnett på 2.000 kilometer. Selskapet har medeierskap i 18 lisenser. Det spesielle med OMV er at selskapet stort sett har hoppet over Nordsjøen. De fleste lisensene er i Norskehavet og i Barentshavet. I fjor kjøpte OMV 20 prosent av Edvard Grieg-feltet ved Johan Sverdrup for 1,8 milliarder kroner fra RWE. Selskapet må ytterligere ut med et par hundre millioner kroner hvis feltet oppnår visse suksesskriterier. OMV (Norge) ledes av Bernhard Krainer. I 2013 planlegger OMV å bore i Hoop forkastningskomplekset.

Design: www.steinariversen.no Photo: www.oyvindsatre.no Luften dirrer av forventning. Lidenskap for å finne nye løsninger kommer tidlig. Det er akkurat nå framtiden skapes. Norsk gass til Europa >> pålitelig og framtidsrettet >> www.gassco.no

«Zidane» må skifte navn: EUROPASELSKAPENE Produksjonsklar i 2017 47 Vi planlegger å levere Plan om utbygging (PUD) for Zidane mot slutten av dette året. Feltet kan komme i produksjon i 2017. Geir Bjørn Nilsen Kommunikasjonssjef Øystein Eliassen i RWE Dea Norge sier at dersom Stortinget vedtar selskapets planer, kan den første gassen strømme fra feltet i 2017, men først må feltet få et nytt navn. «Zidane» holder ikke. Nye regler For ett år siden satte olje- og energiministeren ned et rådgivende utvalg som skal godkjenne navn på norske olje- og gassfelt. Oljeog energidepartementet bestemmer navnene. Selskapene foreslår. Det rådgivende utvalget tilrår og departementet bestemmer. Medlemmene av utvalget er forfatter Karsten Alnæs, eks. høyrepolitiker Kristin Clemet, Marit Hauan ved Tromsø Museum samt «språkrefser» og tidligere Aftenposten-journalist Per Egil Hegge. Feltene «Zidane 1» og «Zidane 2» vil få nye navn i forbindelse med at vi leverer PUD-en, sier Eliassen. Gassfelt Hva er så «Zidane»-feltene? Det er to gassfunn i Norskehavet som samlet er beregnet å inneholde cirka 17 milliarder kubikkmeter utvinnbar gass ifølge middelanslaget (P50), sier Øystein Eliassen i operatørselskapet RWE Dea Norge. Dersom man antar at gassen i fremtiden er verdt 2,2 kroner per kubikkmeter, er bruttoverdien på feltet cirka 37 milliarder kroner. «Zidane» ligger 35 kilometer sør for Skarv og 15 kilometer nord- 40 år i Norge: Øysten Eliassen er kommunikasjonssjef i RWE Norge, selskapet feirer for øvrig i 2013 40 års tilstedeværelse i Norge. Foto: Rolf Estensen vest for Heidrun på Haltenbanken. RWE Dea eier 40 prosent i lisensen. Andre lisenseiere er Edison International, Maersk og OMV. Disse eier 20 prosent hver. Sverdrup Zidane 1 og 2 Kort tid «Zidane 1» ble boret og funnet i september 2010, mens «Zidane 2» ble boret og funnet i 2012. Det ble lett etter olje og gass i området også på 1980-tallet. Da uten hell. Selv om «Zidane» er et lite gassfunn i norsk målestokk, Troll-feltet er på 1000-1400 milliarder kubikkmeter til sammenligning, er feltet veldig viktig for RWE Dea. Dette er nemlig det første feltet selskapet opererer på norsk sokkel. Vi arbeider nå med valg av konsept. Vi ser på undervannsinstallasjoner og «stand alone»-prosjekt. Gassen vil ifølge våre planer ende opp på Nyhamna via Polarledledningen før den eksporteres til Europa, sier Øystein Eliassen. Kostnader og tekniske løsninger blir ikke kjent før mot slutten av dette året når PUD-en levert. Rwe-Dea skal i løpet av våren bore den meget spennende letebrønnen «Sverdrup» 215 kilometer nordvest for Sandnessjøen. Vi skal benytte Sandnessjøen i letefasen. Om det blir Asco eller Helgelandsbase er foreløpig ikke endelig valgt, sier Øystein Eliassen. Blir det utbygging på Sverdrup, skal vi ha en driftsorganisasjon i nord. RWE Dea har eierandeler i lisenser over hele sokkelen. I Barentshavet har selskapet en solid deltagelse, blant annet som rettighetshavere på Snøhvit-feltet. RWE Dea har eierandeler i lisenser over hele sokkelen. I Barentshavet har selskapet en solid deltagelse, blant annet som rettighetshavere på Snøhvit-feltet.: RWE Dea vil levere PUD for Zidane-utbyggingen senere i år. Illustrasjonen viser RWE Dea Norge sine lisenser på norsk sokkel. Orange farge er operatørskap, gul farge er andeler. PL435 er Zidane 1 og 2, se kartet. PL330 er Sverdrup. Illustrasjon: RWE Dea Norge

48 POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE 15 prosent til Nord-Norge: Fisk dominerer Næringsrapport har sett igjennom alle tilsagn for 2012. Det lukter fisk av de fleste store prosjektene. En garanti til Norges Råfisklag på 250 millioner kroner er den største enkeltsaken som Innovasjon Norge behandlet i fjor. Denne garantien ble første gang innført i finanskriseåret 2009. Ordningen fungerer som en topp-garanti, som kun ut- Delte ut 7,5 milliarder løses når bedriftene går konkurs. Så langt har det vært lave tap ved ordningen. STØRSTE KUNDE: En garanti til Norges Råfisklag her representert ved styreleder Robert Hansen og administrerende direktør Trygve Myrvang til høyre var den største enkeltsaken hos Innovasjon Norge i fjor. Foto: Norges Råfisklag Innovasjon Norge ga tilsagn om lån og tilskudd på til sammen 7,5 milliarder i 2012. Geir Bjørn Nilsen Det viser tall Næringsrapport har samlet. I disse tallene inngår også de såkalte RDA-midlene, I Nord- Norge har Tromsø og Bodø tilgang til RDA-midler. Byene nyter ikke godt av den lave arbeidsgiveravgiften som landsdelen ellers har. Finnmark har null i arbeidsgiveravgift. Troms og Nordland har 5,1 prosent, men byene Tromsø og Bodø har 7,9 prosent. Som følge av den høyere satsen får byene kompensert noe av dette gjennom RDA-ordningen, som Innovasjon Norge i Troms og Nordland administrerer som såkalte næringsrettede midler. Mye penger En samlet oversikt viser at det ble bevilget drøyt 7,5 milliarder kroner gjennom Innovasjon Norges ulike ordninger. Det vil si: Disse tallene er litt oppblåste. Årsaken til dette er at Innovasjon Norge rapporterer landbrukslån på en noe spesiell måte. En bonde som står oppført med et landbrukslån på fem millioner kroner, kan også stå oppført med et landbrukslån med rentestøtte på samme beløp. Det betyr ikke at bonden har fått 10 millioner i lån, men fem millioner. Summerer man alle tall ukritisk kan det derfor se ut som om mange bønder har fått mer penger i lån enn de faktisk har fått. Bedrifter i Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard fikk i fjor til sammen 1,14 milliarder kroner tildelt. Det utgjorde 15 prosent av HOVEDTREKKENE I 2012: Dette var hovedtrekkene til Innovasjon Norges virksomhet i 2012. alle bevilgninger fra Innovasjon Norge i fjor. Bedrifter i Nordland ble gitt tilsagn/tildelt 468 millioner kroner i fjor. Nordland var største i Nord-Norge. Troms fulgte tett bak, mens bedrifter i Finnmark fikk tilsagn om til sammen 228 millioner kroner. Bedrifter på Svalbard fikk bare tilsagn om 2,9 millioner kroner (se tabell under). De 11 største sakene Innovasjon Norge behandlet i fjor, utgjorde til sammen 1,05 milliarder kroner. Av disse gjelder åtte saker finansiering av fiskebåter. En reder får i særklasse mest. Rederiene til den tidligere lederen av Fiskebåtredernes Forbund, Inge Halstensen fra Austevoll, har fått tilsagn om til sammen 200 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Rederiet Asbjørn Selsbane fra Lødingen fikk tilsagn om 55 millioner kroner i fjor. Råfisklaget og Asbjørn Selsbane er de to eneste fra Nord- Norge som står på topplisten. Tre rederi fra Møre og Romsdal har til sammen fått tilsagn om lån på totalt 279 millioner kroner. Mer fisk Fisk er også fremtredende på de største sakene fra Nord-Norge. De 11 største prosjektene i Nord- Norge fikk til sammen tilsagn om nærmere 234 millioner kroner i fjor. Selv om vi holder garantien til Norges Råfisklag utenom, er det solid fiskelukt av topplisten. 10 av 11 prosjekt er på en eller annen måte knyttet til fisk. Bare lån og tilskudd til smelteverket i Finnfjord mangler «fiskelukt». 2013 Innovasjon Norges prioriteringer for 2013 er i skrivende stund (medio januar) ennå ikke klar. I Nordland er det en ny flertallskoalisjon som styrer. Før jul brøt samarbeidet mellom Ap, KrF og SV sammen. Etter kort tids forhandling ble Ap og Høyre enige om å danne en ny fylkesregjering (fylkesråd). Det nye fylkesrådet ble presentert i februar. Dannelsen av det nye fylkesrådet kan føre til at styringssignalene til Innovasjon Norge i Nordland blir forsinket, opplyser Karsten Nestvold til Næringsrapport, men noe er klart. Det blir ingen endring på retning. Vi får også opprettholdt nivået fra 2012, men det blir mer fokus på gründere, vekst i eksisterende bedrifter og styrking av klynger og næringsmiljøer, sier Nestvold. Stein-Gunnar Hansen Bondevik, som er sjef for Innovasjon Norge i Troms, opplyser til Næringsrapport at heller ikke Innovasjon Norge i Troms har fått de endelige styringssignalene. Det legges ikke opp til større endringer i kredittpolicyen for 2013, men det er bebudet at det skal bli enklere og raskere å få etablerertilskudd forutsatt at det kan synliggjøres et markedsbehov for de planlagte produktene/tjenestene. Spissing av forretningsmodellen vil bli prioritert i dette arbeidet, sier han. Innovasjon-Norge tildelinger i 2012* Måned Mill kr Desember 763 November 651 Oktober 548 September 404 August 400 Juli 353 Juni 706 Mai 964 April 611 Mars 1326 Februar 502 Januar 335 Totalt 7563 *Inkluderer lån, tilskudd og RDA De største tildelingene til Nord-Norge i i 2012 Selskap (tall i mill kr) Fylke Lån / tilskudd De største tildelingene i Norge - 2012 Når Asbjørn Selsbane Nordland 55 Mars Finnfjord Troms 34 November Fishguard Nordland 24 Mai Vesteraalens Nordland 20 Oktober Myre Saltfish Group Nordland 15,35 Mai Østbas Finnmark 15 September Kjølva Troms 15 Oktober Nord Norsk Smolt Finnmark 15 Mai Dag Ivar Knutsen As Nordland 14 Juli Brødrene Bakken Nordland 14 Mars Partrederiet Stian Andre Troms 12,5 Juli Sum dette utvalget 233,85 Selskap Fylke MILL KR Type Norges Råfisklag Troms 240 Garantier Halstensen Granit Hordaland 100 Fiskebåt Halstensen Holding Hordaland 100 Fiskebåt Nortura Østfold 100 Kjøtt Kings Bay Møre og Romsdal 96,5 Fiskebåt Rogne Møre og Romsdal 92,5 Fiskebåt Leinebjørn Møre og Romsdal 90 Fiskebåt Vestøy Sogn og Fjordane 67 Fiskebåt Hardhaus Hordaland 63 Fiskebåt Asbjørn Selsbane Nordland 55 Fiskebåt Nammo Oppland 50 Ammunisjon Sum utvalget 1054 MYE FISK: Av de største tildelingene i Nord-Norge, er det bare smelteverket i Finnfjord som det ikke er «fiskelukt» av. Tildeling av lån og tilskudd i 2012* Nordland Troms Finnmark Svalbard Totalt Prosent til Nord-Norge Januar 17 827 600 5 820 700 9 658 119 0 33 306 419 9,9 Februar 27 511 500 13 667 000 10 680 570 1 200 000 53 059 070 10,6 Mars 111 426 400 47 757 500 19 553 359 200 000 178 937 259 13,5 April 28 235 050 24 451 000 8 005 000 0 60 691 050 9,9 Mai 58 455 550 32 058 325 31 335 480 0 121 849 355 12,6 Juni 35 874 050 43 959 400 56 848 500 360 000 137 041 950 19,4 Juli 55 997 700 64 814 500 6 672 960 935 000 128 420 160 36,4 August 7 860 800 16 109 300 3 171 000 48 000 27 189 100 6,8 September 4 018 000 33 636 600 30 194 700 0 67 849 300 16,8 Oktober 35 242 500 38 065 400 16 280 800 0 89 588 700 16,3 November 35 242 500 65 370 400 8 834 000 0 109 446 900 16,8 Desember 51 102 150 54 608 600 26 996 000 120 000 132 826 750 17,4 Totalt 468 793 800 440 318 725 228 230 488 2 863 000 1 140 206 013 15,1 *Inkludert RDA-midler til Nordland og Troms

POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE 49 Innovanor-sjefenes favoritter Karsten Nestvold, Innovasjon Norge -sjef i Nordland. GODT SKUSSMÅL 1: Karsten Nestvold, Innovasjon Norge-sjef i Nordland, mener at blant annet selskapet Mosjøen Kulde- og Klimaservice AS ved daglig leder Roy Ove Tverå (bildet) er ett selskap som utvikler seg positivt i Nordland fylke. GODT SKUSSMÅL 2: Det samme sier Karsten Nestvold om Siglar Lofoten ved; fra venstre Nora Margrethe Falch, Erling Falch senior og til høyre Erling Santi Falch junior. Næringsrapport nummer 6/2012. VinterTroms hjelper reiselivsnæringen med å øke omsetningen om vinteren. Dette gjøres ved å utvikle felles arenaer for bransjen og bidra i fellesprosjekter. På grunn av sykdom hos Invasjon Norge i Finnmark, har vi ikke klart å skaffe opplysninger derfra. Innovasjon Norge-sjef Stein Gunnar Hansen Bondevik, Troms fylke. Her er noen bedrifter det kan være verdt å følge nøyere i fremtiden. Næringsrapport har utfordret sjefene i Innovasjon Norge i Nord- Norge til å plukke ut bedrifter som de mener har utviklet seg spesielt positivt. Det eneste vi har satt som kriterium er at bedriftene må ha fått lån eller tilskudd i 2011 eller 2012. Karsten Nestvold, Innovasjon Norge-sjef i Nordland, har valgt følgende bedrifter: Siglar Lofoten, Mosjøen Kulde og Klimaservice (MKK) og Lundal Nord. Førstnevnte driver med tørking av fisk og fiskehoder og er i oppstartfasen. MKK omsatte i perioden 2009-2011 for 17-19 millioner kroner i året.(di 2011, 18,1 mill, ÅR 2011, 1,8 og EK 2011, 4,3 mill) Selskapet produserer kjøle- og klimaanlegg til industrielle kunder. Selskapet satser offshore. Lundal Nord er en kjøttprodusent i Breivik i Salten. Selskapet omsetter for 18-20 millioner kroner og har meget pene fortjenestemarginer. FÅR GOD UTTALELSE: Innovasjon Norge-sjef Stein Gunnar Hansen Bondevik i Troms trekker frem smykkeverkstedet Dagmaria til gullsmed Dagmar Maria Mildes i Ersfjordbotn utenfor Tromsø som fremgangsrikt. Mildes er fra Bad Nauheim i Tyskland og vant i 2012 Norges Gullsmedforbunds designkonkurranse «smykk meg», innfelt bilde; fagjuryen uttalte: «smykket kan brukes på flere måter, er glamorøst i sin enkelthet og har også en kommersiell verdi. Symbolikken med den grønne spiren gikk rett i hjertet på juryen» ikke dårlig det. Foto: Martin Lundsvoll, skoy.no og Rozemarijn Grace Idema (smykkebilde) LITT AV ET BYGG Vi produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg - fra enkle haller og verksteder til større kjøpesentre. Bruk av betongelementer gir stor fleksibilitet, høy brannsikkerhet og en rasjonell montasje. Betongen har lang levetid og lagrer også energi som gir reduserte energikostnader. Vi bygger for fremtiden. Som stor fasadeprodusent kan vi nå tilby glattslipte overflater. Stein-Gunnar Hansen Bondevik, som er sjef for Innovasjon Norge i Troms, sier at han kunne dratt fram mange bedrifter, men nevner spesielt dette knippet med bedrifter: Dagmaria, Prophylix Pharma, Finnfjord og VinterTroms. Dagmaria er et smykkeverksted på Kvaløya. Prophylix er et farmasiselskap i FoU-fasen. Finnfjord er godt kjent for våre lesere. Se for øvrig Takk - Berre BRA as.. www.elementnor.no 9050 Storsteinnes post@elementnor.no Tlf: 47 46 98 50 www.ocem.no Bjørnes, 7863 Overhalla ocem@ocem.no Tlf: 74 28 06 00 www.nordland-betongelement.no 8590 Kjøpsvik nbe@nordland-betong.no Tlf: 75 77 53 00

50 POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE Bygger slipbygg på Onøy Delfin AS satser 8-9 millioner kroner i et nytt slipbygg på Onøy i Lurøy kommune. Geir Bjørn Nilsen Innovasjon Norge ga selskapet til sammen 7,3 millioner kroner i lån og tilskudd i november. Dette var den største tildelingen i Nordland i november. 1,3 millioner kroner er gitt som tilskudd, seks millioner kroner er gitt som lån. Nord 1 : 500 Delfin AS eies av Bur Eiendom, som igjen eies av Lorents Inge Pettersen. Han holder til på Lovund hvor han blant annet styrer kassefabrikken Atlantic Styro, som i 2011 omsatte for 84 millioner kroner. Også denne eies av Bur Eiendom, som er kontrollert av Pettersen gjennom Gurine AS. Delfin AS er et eiendomsselskap som eier slipanlegget på Onøy. Det drives av Helgeland Båtservice, som i 2011 omsatte for 4,2 millioner kroner og hadde et overskudd på cirka 50.000 kroner før skatt. Slipen er i dag utendørs. Tanken er å bygge den inn, sier Pettersen til Næringsrapport. Helgeland Båtservice kan ta i mot båter på opptil 100 fot. Vi skal også investere i en «Travellift» som kan løfte båter opptil 80 tonn. Hvem er kundene til Helgeland Båtservice? Lokale ambulanse-, skyss- og oppdrettsbåter, fiskebåter og lystbåter. Styret i Delfin AS hadde ikke tatt beslutning om utbygging da 10 millioner til kurs Næringsutvikling i Bodø har fått store kontrakter med Innovasjon Norge for 2013 og 2014. I desember bevilget Innovasjon Norge til sammen 9,6 millioner kroner til Innovasjon Norges Fram-kurs for 2013 og 2014. Pengene skal gå til kurs for bedrifter innen utvalgte næringer. For 2013/2014 gjelder dette Mat i nordfylket, eksport, tilleggsnæring reiseliv og mat, it Salten og tjenesteyting Salten, samt Olje og gass, sier sjefen for Innovasjon Norge i Nordland, Karsten Nestvold. Han opplyser at Innovasjon Norge har inngått avtale med Næringsutvikling AS i Bodø, som eies og drives av Søren Solvang og Marianne Hoven. På hvert kurs vil det delta 10-12 bedrifter som har vilje, evne og mulighet til vekst, sier Nestvold. Kurs-serien er gammel. Over 400 bedrifter har vært igjennom serien. Hvert kurs består av fire-seks Sør 1 : 500 Vest 1 : 500 NY SLIPP PÅ ONØY: Delfin AS vil satse 8-9 millioner kroner på et slipbygg på Onøy i Lurøy kommune. Dette blir ett båtserviceanlegg for fartøy opp til 100 fot, ca. 30 meter. Illustrasjonen viser hvordan anlegget vil bli seende ut etter ferdigstilling. Innfelt ser vi Lorents Inge Pettersen, bedre kjent i nordnorsk næringsliv gjennom kassefabrikken Atlantic Styro. Næringsrapport snakket med Pettersen tidlig i januar. Dersom styret sier ja til planene, blir det byggestart og ferdigstillelse i år. Lorents Pettersen peker på at kommunesenteret Onøy er preget av offentlige arbeidsplasser. Flere private arbeidsplasser vil derfor være kjærkommen. Dersom det blir bestemt at vi skal bygge slipbygget, vil antallet ansatte bli fordoblet fra fire til åtte i løpet av noen år. FRAM-KURS GIR UTBYTTE: Næringsutvikling AS i Bodø, ved Søren Solvang og Marianne Hoven, kurser bedrifter for Innovasjon Norge i Nordland. samlinger pluss individuell veiledning. Næringsutvikling AS, som kjører kursene for Innovasjon Norge i Nordland, har fire ansatte. I 2011 omsatte selskapet for tett under seks millioner kroner. Årsresultatene de fem siste årene er veldig hyggelige. De har variert fra 0,7 til 1,2 millioner kroner. Eierne har til sammen satt av 3,6 millioner kroner til utbytte de fem siste årene. Vi forlenger levetiden på dine elektriske maskiner Fornybar energi Skipsindustri Prosessindustri Tog og jernbane Olje og gass Teknor er en av Norges fremste elektromekaniske bedrifter. Vi vikler, vedlikeholder, reparerer og selger alle typer roterende elektriske maskiner, generatorer, frekvensomformere og styresystemer. Jevnlig service forebygger maskinhavari og forlenger maskinens levetid. Dette vil også ofte være billigere enn et plutselig maskinhavari. Gjennom en vedlikeholdsavtale med Teknor unngår du uforutsette produksjonsstopp. Vi bruker anerkjente leverandører og moderne instrumenter til forebyggende vedlikehold. Vi er servicepartner for en rekke leverandører av maskiner og utstyr som frekvens omformere og automatiserte anlegg. Dette gir oss tilgang til både den beste kunnskapen om produktet og godkjente reservedeler. Ta kontakt på 77 04 17 00 eller besøk oss på www.teknor.as

POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE 51 Possitive vedtak Nordland DESEMBER - 2012 Kommune Bedrift Virkemiddel Beløp Bodø KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 5 000 000 Rana MILJØTEKNIKK TERRATEAM AS Investeringstilskudd 4 600 000 Grane NORGESVINDUET SVENNINGDAL AS Bedriftsutviklingstilskudd 3 650 000 Rana MILJØTEKNIKK TERRATEAM AS Distriktsrettede risikolån 2 500 000 Bodø COD JUVENILES AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram 2 500 000 Saltdal BEVERFLIS AS Distriktsrettede risikolån 2 250 000 Narvik 2K TOOLS AS Bedriftsutviklingstilskudd 2 000 000 Bodø UNIVERSITETET I NORDLAND Nasjonale tiltak for regional utvikling 1 994 500 Sortland VESTERÅLEN SEAFISHING AS Investeringstilskudd 1 950 000 Nordland IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd 1 883 500 Nordland IN Nordland Fylkesvise BU-midler 1 825 000 Brønnøy OLA-JØRN TILREM Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 1 800 000 Bodø IN Nordland RDA 1 701 000 Bodø IN Nordland RDA 1 651 000 Bodø IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd 1 300 000 Bodø IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd 1 241 000 Værøy BENSVIK TOMMY ANDREASSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 1 075 000 Bodø IN Nordland Fylkesvise BU-midler 993 600 Hattfjelldal RØSSVATN SAMDRIFT DA Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 894 000 Saltdal BEVERFLIS AS Skog, klima og energitiltak 880 000 Hattfjelldal JANN EIRIK TORGERSEN Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 876 000 Vågan KARRIERE.NO AS Etablerertilskudd 800 000 Vågan LOFOTEN GOLFBANE AS Bedriftsutviklingstilskudd 710 000 Meløy UNI PHARMA COSMETICS AS Etablerertilskudd 630 000 Brønnøy OLA-JØRN TILREM Fylkesvise BU-midler 600 000 Fauske WHITEFOX AS RDA 600 000 Bodø IN Nordland Lokalmatprogrammet 600 000 Bodø KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 533 000 Rana CERUM AS Bedriftsutviklingstilskudd 400 000 Narvik HEATWORK AS Bedriftsutviklingstilskudd 320 000 Hattfjelldal RØSSVATN SAMDRIFT DA Fylkesvise BU-midler 300 000 Nordland IN Nordland Fylkesvise BU-midler 295 000 Hattfjelldal JANN EIRIK TORGERSEN Fylkesvise BU-midler 292 000 Narvik 2K TOOLS AS Investeringstilskudd 250 000 Steigen KARLSEN HELGA Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 250 000 Vågan XXLOFOTEN AS Landsdekkende programmer 250 000 Øksnes VESTERÅLEN FISKERIPARK AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 205 000 Vågan EIENDOMMEN HOPEN AS Investeringstilskudd 200 000 Bodø FIT FOR LIFE Helen Elisabeth Christensen Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg -RDA 200 000 Meløy MELØY NÆRINGSUTVIKLING AS Omstilling og nyskaping 186 250 Røst AS GLEA Investeringstilskudd 170 000 Vågan SVINØYA RORBUER AS Bedriftsutviklingstilskudd 157 800 Rana TSG NORWAY AS Bedriftsutviklingstilskudd 150 000 Saltdal SALTIN AS Bedriftsutviklingstilskudd 144 000 Bodø JOBBNORGE AS RDA 115 000 Hemnes STIG HEGGEDAL Fylkesvise BU-midler 81 000 Moskenes JOHAN B. LARSEN EIENDOM AS Investeringstilskudd 80 000 Gildeskål HEIMSJYEN AS Lokalmatprogrammet 18 500 Totalt 51 102 150 NOVEMBER - 2012 Bodø LEARN MY BLOG AS RDA 700 000 Lurøy PRIMA LAKS AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram 802 000 Gildeskål BRUDANGER AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Rana CLIMA AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 44 000 Brønnøy SØR-HELGELAND REGIONRÅD Nasjonale tiltak for regional utvikling 1 600 000 Brønnøy TRÆLNES KJELL HARALD Fylkesvise BU-midler 1 200 000 Brønnøy TRÆLNES KJELL HARALD Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 4 620 000 Rana MO INDUSTRIPARK AS Bedriftsutviklingstilskudd 500 000 Værøy BENSVIK TOMMY ANDREASSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 1 600 000 Bodø VISIT BODØ RDA 270 000 Bø ANSTEN ALBRIGTSEN AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 6 640 000 Bodø HELLIGVÆR SJØMAT AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram 267 000 Brønnøy BRØNNØY HAVFISKE AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 4 000 000 Lurøy DELFIN AS Distriktsrettede risikolån 2 500 000 Lurøy DELFIN AS Investeringstilskudd 1 300 000 Lurøy DELFIN AS Lavrisikolån 3 500 000 Bodø FIRST SCANDINAVIA PARTNER AS RDA 425 000 Bodø NORDLAND BETONG AS RDA 500 000 Bodø KAPNORD FOND AS Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond 950 000 Bodø BODØ GOLFPARK AS RDA 172 000 Andøy SEPPOLA KULTUR OG AKTIVITET Fylkesvise BU-midler 62 000 Fauske FAUNA KF, NÆRING- & STEDSUTVIKLING RDA 400 000 Andøy ANDØYA RAKETTSKYTEFELT AS Bedriftsutviklingstilskudd 150 000 Røst RØST FISKEINDUSTRI AS Investeringstilskudd 165 000 Træna MODOLV SJØSET FISK AS Bedriftsutviklingstilskudd 600 000 Flakstad JM LANGAAS DRIFT AS Investeringstilskudd 130 000 Bodø KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS Bedriftsutviklingstilskudd 212 500 Meløy Kystfiske AS Distriktsrettede risikolån 1 000 000 Vågan NORWEGIAN ADVENTURE COMPANY AS Etablerertilskudd 400 000 Vågan SAGA FISK AS Investeringstilskudd 150 000 Sortland ØYVIND LEHN Fylkesvise BU-midler 93 000 Vega VEGA OPPLEVELSESFERIE AS Investeringstilskudd 235 000 Totalt 35 242 500 Storstøtte til problembedrift Cod Juveniles har fått et tilsagn om støtte på 2,5 millioner kroner. I desember bevilget Innovasjon Norge i Nordland 2,5 millioner i tilskudd til Cod Juveniles, et datterselskap av Codfarmers. Morselskapet sliter med å finansiere virksomheten sin etter flere år med enorme tap. De høge torskekvotene og den kraftige nedgangen i torskeprisen fra 2012 til 2013 har gjort markedet for torskeprodukter enda vanskeligere. I desember ba selskapet om en gjeldsordning. Alle krav på 10.000 kroner eller mindre, dekkes fullt ut. Alle krav over 10.000 kroner, reduseres med 50 prosent, foreslo selskapet. Det er i skrivende stund FORTSATT TRO PÅ TORSKEOPPDRETT: Harald Dahl fra Stamsund leder arbeidet med Codfarmers satsing på torskeoppdrett(innfelt) På det store bildet ser vi fra sjøsetting av nye merder på Nygårdssjøen i Gildeskål kommune i Nordland. svært usikkert om selskapet lykkes med sine planer. Pantegjeld er ikke med i ordningen. Er det lurt av Innovasjon Norge å gi tilskudd til en bedrift som åpenbart sliter? Sjefen for Innovasjon Norge i Nordland, Karsten Nestvold, sier til Næringsrapport at han ikke kan kommentere den konkrete saken. På generell basis vil jeg si at vi ikke betaler ut tilskudd før bedriftene har gjennomført prosjektene som er avtalt og har levert rapport. Han viser til REC, som før jul fikk et tilskudd. Ettersom bedriften nå er lagt ned, er tilskuddet falt bort, sier han.

52 POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE Fiskegarn i Karlsøy skal flytte på hotell VSK Handelsgården AS investerer 10 millioner kroner på Vannareid i Karlsøy. Selskapet har fått seks millioner kroner i lån og to millioner i tilskudd fra Innovasjon Norge. Tilsagnet er det nest største gitt i november og desember av Innovasjon Norge i Troms. Bare Finnfjord fikk mer penger. Vi bygger to bygg. Det ene bygger blir på 800 kvadratmeter med åtte meters høyde. Her skal vi ha et garnhotell. Det andre bygget blir et kombinert administrasjons- og produksjonsbygg. Det blir på 500 kvadratmeter, sier Freddy Mikkelsen. Investeringen er den største i bedriftens historie. VSK-konsernet har sin bakgrunn fra 1990-tallet. Da ble selskapet etablert i samarbeid med Statens Fiskarbank under navnet Vannareid Samdriftskontor. Tankegangen bak samdriftskontorene var å gi kystfiskerne stordriftsfordeler på innkjøp ved å samle innkjøp fra mange små. Innkjøp av redskaper, forsikringer og regnskapstjenester var blant disse, sier Mikkelsen. De fleste samdriftskontor er borte, men VSK-konsernet har klart å vokse og har i dag kontor i «kystmetropoler» som på Vannareid, Mehamn, Tromsø, og Hasvik. Blant annet fører VSK regnskap for 300-400 fiskebåtrederier. De aller fleste veldig små. Fiskeredskaper og salg av forsikring inngår også i konsernets portefølje. I 2011 18-19 mill. til kunstig agn Svein A. Kvalvik er snart klar med ett nytt produkt. Tett før jul ble det kjent at tromsøbedriften Polybait hadde fått 1,87 millioner kroner fra RDApotten i Tromsø. Kvalvik er en kjent mann fra gründermiljøet i Tromsø. Næringsrapport omtalte Kvalvik blant annet i 2009 da Spider XS ble fisjonert fra Spider Industrier, et selskap som i dag kontrolleres av Haneseth i Bodø. Spider XS satset på data og fjernstyring. Nå er Kvalvik i gang med et nytt prosjekt, som han er svært hemmelighetsfull om. Det handler om kunstig agn til fritids- og yrkesfiskere. Vi vil presentere det første produktet rettet mot fritidsfiskere i løpet av våren, sier Kvalvik. I Norge er det flere som har satset BYGGER HOTELL: Vanna får hotell, garnhotell. VSK Handelsgården er byggherre. Illustrasjonen på tegnestadiet viser hovedinngangen til garnhotellet i Kokkevollen Næringshage på Vannøy. Eier er Freddy Mikkelsen. Foto: Evy-Ann Olsen. KUNST AGN: Svein A. Kvalvik satser på kunstig agn via Polybait. Illustrasjonsfoto viser kunstig agn til fritids- og yrkesfiskere som er Kvalviks neste forretningside. på å levere agn. Norbait har vært i markedet med et produkt rettet mot fiskeflåten, uten stor suksess. Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond har gitt støtte til en rekke andre prosjekter som skal forbedre lønnsomheten til norske linefiskere. Det er gode grunner til det. Krokfanget (line og juksa) fisk er fiskekjøpernes favoritt. Fisken er favorisert fordi den kommer levende om bord (noe garnfisk ikke alltid er) og fordi den blir lite klemt (noe snurrevadfisk tidvis er). Kvalvik opplyser til Næringsrapport at forskningen omkring dette prosjektet koster 18-19 millioner kroner. Den er støttet av Forskningsrådet og utføres av Sintef og Nofima. Jeg synes det ser bra ut, i 2012 hadde vi bare oppturer, sier Kvalvik til Næringsrapport. omsatte redskapsselskapet for 12,5 millioner kroner. Regnskapsselskapet omsatte for 6,2 millioner kroner. Vi er i dag 22 ansatte i selskapet, men får behov for flere når nybyggene er ferdig. I dag selger vi to typer garn. En garntype er ferdig montert, en type monterer fiskerne selv. Disse garnene er importert og vi har brukt store summer på å leie lager i Oslo. Nå flytter vi lageret hit, sier Mikkelsen. Driften av denne enheten vil kreve cirka et halvt Possitive vedtak Troms årsverk, sier Mikkelsen. Han gleder seg til å introdusere garnhotellet for fiskerne. Skjønt, noen kjenner tilbudet allerede. Vi har kunder både i Nordland og Finnmark som bruker oss. De kommer innom. Vi tar alle garna på land. Går igjennom dem og reparerer dem. Når fiskerne trenger dem, kommmer de hit og får tipp-topp redskap klar til bruk igjen, sier Mikkelsen. Han eier VSK-konsernet. Når nybygget er operativt vil det ha plass til alle garnene til 30-40 fiskebåter. Mange båter har mye garn. De som fisker med garn kan ha torskegarn, seigarn, blåkveitegarn og breiflabbgarn. Noen har opptil 1000 garn, sier Mikkelsen. Han roser Innovasjon Norge. Hadde vi ikke fått investeringstilskudd, hadde vi ikke klart å løfte dette prosjektet. NOVEMBER 2012 Kommune Bedrift Virkemiddel Beløp Tromsø D Liver AS RDA 278 000 Skjervøy Hotell Maritim Bedriftsutviklingstilskudd 110 000 Skjervøy Hotell Maritim Distriktsrettet risikolån 2 400 000 Skjervøy Hotell Maritim Investeringstilskudd 2 400 000 Tromsø Nergård RDA 1 410 000 Tromsø NHO Bedriftsutviklingstilskudd 250 000 Berg Skaland Graphite Bedriftsutviklingstilskudd 1 000 000 Tromsø Heylo Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Tromsø Pomor Film RDA 200 000 Målselv Karen Anette Anti Etblerertilskudd 124 000 Målselv Karen Anette Anti Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Karlsøy Midnight Storm 6 500 000 Tromsø Trio Arctic Tilskudd til marint innovasjonsprogram 300 000 Tromsø Arena Norge Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter 138 000 Tromsø Globesar Etblerertilskudd 399 000 Tromsø Innovasjon Norge Bedriftsutviklingstilskudd 2 250 000 Nordreisa Kronebutikken Bedriftsutviklingstilskudd 290 000 Troms Registerenheten i Brønnøysund Bedriftsutviklingstilskudd 82 000 Tromsø Tekna Tromsø RDA 30 000 Bardu Karl-Oskar Lysaker Fosshaug Landbrukslån 2 665 000 Storfjord Lotten Iliona Ringstad Frydenlund Fylkesvise BU-midler 180 000 Storfjord Lotten Iliona Ringstad Frydenlund Landbrukslån 728 000 Sørreisa Mitra AS Bedriftsutviklingstilskudd 582 000 Tromsø Spider Industrier RDA 750 000 Nordreisa Line Olsen Ørstad Landbrukslån 115 000 Målselv Spectare Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter 400 000 Tromsø Leif Arne Hansen 200 000 Tromsø Innovasjon Norge Bedriftsutviklingstilskudd 210 000 Harstad Kunnskapsparken Nord Bedriftsutviklingstilskudd 20 000 Tromsø Safecom Etablerertilskudd 395 000 Nordreisa Reisastua Villmarksenter Bedriftsutviklingstilskudd 300 000 Tromsø Innovasjon Norge Bedriftsutviklingstilskudd 161 000 Tromsø Norinnova Invest Adm. støtte til såkornfond 950 000 Dyrøy Dyrøy Holiday Bedriftsutviklingstilskudd 100 000 Dyrøy Dyrøy Holiday Investeringstilskudd 176 000 Tromsø Nordnorsk Ved Distriktsrettet risikolån 505 000 Tromsø Nordnorsk Ved RDA 95 000 Kvæfjord Anton Pettersen Fylkesvise BU-midler 9 400 Kåfjord Thomas Solstad Fylkesvise BU-midler 9 000 Skjervøy Knut Stabell 300 000 Målselv Rundhaug Gjestegård Bedriftsutviklingstilskudd 30 000 Lenvik Finnfjord Distriktsrettet risikolån 18 000 000 Lenvik finnfjord Investeringstilskudd 16 000 000 Tromsø Perpetuum Miljø RDA 2 000 000 Tromsø Gisle Haraldsen Switchbutt RDA 260 000 Tromsø Bioforsk RDA 32 000 Tromsø Ingeborg Johansen Landbrukslån 1 026 000 Berg Mefjord Eiendom Distriktsrettet risikolån 282 000 Berg Mefjord Eiendom Investeringstilskudd 259 000 Totalt 65 010 400

POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE Ny «spin-off» fra Norut 53 Figuren viser et produkt som Globesar tilbyr. Det er et digitalt kart som viser gjennomsnittlig bevegelse for en valgt periode. For hver piksel i bevegelses-kartet kan bruker få frem en tidsserie av bevegelse(t.h) for å studere bevegelsen nærmere. Possitive vedtak Troms desember 2012 Globesar er et «nytt» selskap i Tromsø. Selskapet er etablert etter forskning Kommune Bedrift Virkemiddel Beløp hos Norut. Harstad Kunnskapsparken Nord Investeringstilskudd 120 000 Tromsø Tuva Design Etablerertilskudd 205 000 Tromsø Marealis Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Målselv Kjell Arne Anfeltmo Landnbrukslån 783 000 Tromsø Kongsberg Satellite Services RDA 1 200 000 Karlsøy VSK Handelsgården Distriktsrettede risikolån 1 500 000 Karlsøy VSK Handelsgården Investeringstilskudd 2 000 000 Karlsøy VSK Handelsgården Lavrisikolån 4 500 000 Tromsø Proaware Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Nordreisa Sappen Leirskole Bedriftsutviklingstilskudd 36 000 Tromsø Tromsø Bakeri RDA 50 000 Balsfjord Element Nor Distriktsrettede garantier 1 000 000 Skånland Grovfjord Båtbyggeri Investeringstilskudd 4 000 000 Lenvik Johan Martin 2 400 000 Storfjord Lyngsfjord Adventure Bedriftsutviklingstilskudd 700 000 Storfjord Lyngsfjord Adventure Investeringstilskudd 1 275 000 Tromsø Prophylix Pharma RDA 1 790 000 Bardu Troms Skog- og Utmarkservice Bioenergiprogrammet 40 000 Tromsø Universitetet i Tromsø RDA 30 000 Torsken Wilsgård Eiendom Distriktsrettede risikolån 2 700 000 Torsken Wilsgård Eiendom Investeringstilskudd 1 200 000 Skjervøy Arctic Panorama Lodge Etablerertilskudd 100 000 Storfjord Elvevoll Settefisk Investeringstilskudd 1 500 000 Storfjord Elvevoll Settefisk Lavrisikolån 1 750 000 Lenvik Helene Pedersen Landnbrukslån 2 050 000 Gratangen Nordnorsk Kystkultursenter Bedriftsutviklingstilskudd 186 000 Tromsø Norinnova Technolgy Transfer Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter 270 000 Lyngen OM Measuring Tools Etablerertilskudd 450 000 Tromsø Polybait RDA 1 870 000 Lavangen Tor Erik Lind Bedriftsutviklingstilskudd 400 000 Tromsø Tromsø Mekaniske RDA 550 000 Tromsø TUIL RDA 3 000 000 Tromsø Haugen Produksjoner Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Kåfjord Lyngen Lodge Bedriftsutviklingstilskudd 50 000 Målselv Olav Grundnes Fylkesvise BU-midler 180 000 Målselv Olav Grundnes Fylkesvise BU-midler for rentestøtte 720 000 Tromsø Original Film RDA 700 000 Lenvik Tromspotet Distriksrettede risikolån 1 100 000 Lenvik Tromspotet Investeringstilskudd 500 000 Kåfjord Arnt Torleif Johansen Fylkesvise BU-midler 924 000 Kåfjord Arnt Torleif Johansen Landbrukslån 1 400 000 Kåfjord Rita Myrvoll Fylkesvise BU-midler 297 000 Tromsø Scandiderma Utviklingstilskudd 1 100 000 Kvæfjord Edgar Johansen Fylkesvise BU-midler 31 600 Troms Vintertroms RDA 1 650 000 Troms Vintertroms Nasjonale tiltak for regional utvikling 2 000 000 Skjervøy Crazy Cod Investeringstilskudd 140 000 Tromsø NFA RDA 240 000 Troms Snowman Sales Bedriftsutviklingstilskudd 800 000 Tromsø Tromsø Havn KF RDA 75 000 Tromsø Tromsø Safari RDA 300 000 Sørreisa Bioform Bedriftsutviklingstilskudd 425 000 Sørreisa Bioform Investeringstilskudd 675 000 Gratangen Gratangen Geology Services Etablerertilskudd 345 000 Karlsøy Kay Morten Bendiksen Bull Risikolån landbruk 450 000 Tromsø Calanus RDA 210 000 Sørreisa Eli Blomseth Helgesen RDA 31 000 Tromsø Norinnova Technolgy Transfer RDA 125 000 Tromsø Procelo RDA 750 000 Totalt 53 038 600 Geir Bjørn Nilsen Globesar AS ble etablert i august 2010. Selskapet eies av Norinnova Technology Transfer (86 prosent), Andreas Nilsen, Joakim Botha og Frano Citnic, som alle eier 4,59 prosent hver. I november fikk selskapet 399.000 kroner i etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. Selskapet har foreløpig èn ansatt. Vår forretningsidè er å foredle satellittdata og selge disse til potensielle kunder, sier Hans Eilif Larsen. Han er styreleder og den eneste «eksterne» i ledelsen av Globesar. Larsen gir ett eksempel på hva selskapets teknologi kan brukes til. Vi kan for eksempel oppdage om deler av en demning beveger seg. Vi kan se om demningen beveger seg mer enn beregnet slik at dammen blir skadet med påfølgende risiko for dambrudd, sier Larsen. Selskapet har fire satsingsområder: Overvåking av miljø (vulkaner, Registerenheten i Brønnøysund har fått et bedriftsutviklingstilskudd på 82.000 kroner fra Innovasjon Norge. Jeg skjønner at du spør, sier Stein-Gunnar Hansen Bondevik, sjef for Innovasjon Norge i Troms, når vi spør om pengene. Det er så enkelt at vi samhandler om et arrangement som heter Etablererveilederkonferansen, som driver opplæring av kommunenes førstelinjetjeneste i hvordan de skal veilede etablerere, hvor både vi og Brønnøysundregistrene og flere har delansvar for at dette arbeidet skal være så bra som mulig. Beløpet du spør om er vår andel av kostnadene med arrangementet, sier Bondevik til Næringsrapport. SATSER PÅ SATELLITTDATA: Globesar satser på å videreforedle satellittdata. Frano Citic er daglig leder. forskyvninger i jordplaten og utglidninger som følge av grunnvann), olje og gass (overvåking av oljefelt på land), forskning og utvikling (videreutvikling av selskapet i samarbeid med Norut) og overvåking av infrastrukturer, eksempelvis tettbefolkede områder, områder der det bygges store konstruksjoner, dammer, gruver, reservoarer og havner med mer. Globesars teknologi ligger i videreforedlingen av satellittdatene. Det betyr at selskapet ikke har knyttet seg opp til èn bestemt leverandør, men kan kjøpe data hos flere. Vi er i ferd med å inngå de første avtalene, men alle brikker har ennå ikke falt på plass. Derfor kan jeg ikke si noe nærmere om hvilke kunder vi snakker om, sier Larsen. Han sier at 2013 eller 2014 blir selskapets gjennombruddsår, om alt går som planlagt. Forskningssjef Kjell Arild Høgda ved Norut sier at det ligger mange års arbeid bak den teknologien. Det har kostet cirka 10 millioner kroner i forskning å få fram den teknologien som Globesar bruker. Penger til Brønnøysund ENKELT SAGT: Samhandling om etablererveilederkonferansen er opplæring av kommunenes førstelinjetjeneste i hvordan de skal veilede etablerere, sier Bondevik i Innovasjon Norge i Troms

54 POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE Satser på «automat-kua» Possitive vedtak Finnmark desember 2012 Kommune Kunde Virkemiddel beløp Finnmark IN Finnmark Verdiskapingsprogram reindrift 182 000 Alta ANDREAS ELLILA Fylkesvise BU-midler 2 295 000 Alta ANDREAS ELLILA Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 4 058 000 Alta ANDREAS ELLILA Investeringstilskudd 1 147 500 Karasjok ANNE MAY OLLI Fylkesvise BU-midler 112 500 Berlevåg DYPFJORD AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 1 500 000 Gamvik GAMVIK KOMMUNE Bedriftsutviklingstilskudd 100 000 Hammerfest KAIZIT AS Bedriftsutviklingstilskudd 350 000 Hammerfest KAIZIT AS Etablerertilskudd 400 000 Nesseby LARSSEN VARJJAT FERIE OG FRITID Bedriftsutviklingstilskudd 80 000 Nesseby LARSSEN VARJJAT FERIE OG FRITID Investeringstilskudd 754 000 Alta LOSVAR OLA Fylkesvise BU-midler 487 000 Alta LOSVAR OLA Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 1 130 000 Alta NORDLYSATTRAKSJON AS Bedriftsutviklingstilskudd 505 000 Porsanger PORSANGER I UTVIKLING KF Bedriftsutviklingstilskudd 40 000 Alta SENSORFABRIKKEN A.H. ÅSHEIM SOLLI Etablerertilskudd 100 000 Alta SUOLOVUOPMI FJELLSTUE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 40 000 Alta TORBJØRN NYVOLL Fylkesvise BU-midler 120 000 Alta TORBJØRN NYVOLL Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 260 000 Alta TORBJØRN NYVOLL Landbrukslån 280 000 Sør-Varanger VARANGER VILT AS Distriktsrettede garantier 2 000 000 Tana B. KRISTENSEN FANGST OG FRITID Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 350 000 Måsøy SLM AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 520 000 Måsøy SLM AS Investeringstilskudd 130 000 Kvalsund TOMMY R. PETTERSEN AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 1 500 000 Båtsfjord EMBLA BÅTSFJORD AS Bedriftsutviklingstilskudd 662 000 Alta ALTAFJORD CAMPING O. M. RAPP Investeringstilskudd 377 000 Alta FAGTRYKK IDE AS Investeringstilskudd 600 000 Porsanger KENNETH EMIL ELIASSEN Landbrukslån 1 550 000 Gamvik SKJÅNES GULLSMIE V/P. AKDEM Investeringstilskudd 158 000 Totalt 21 788 000 november 2012 Berlevåg BERLEVÅG KOMMUNE Omstilling og nyskaping 55 000 Lebesby KIM ANDRE HANSEN Flåtelån 250 000 Porsanger PORSANGER I UTVIKLING KF Omstilling og nyskaping 95 000 Vadsø SOLVARDEN GÅRD OG HESTESENTER Fylkesvise BU-midler 185 000 Loppa ARCTIC NUVSVÅG AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 100 000 Berlevåg GEIR WESTBERG Flåtelån 1 200 000 Alta GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS Bedriftsutviklingstilskudd 784 000 Gamvik NATURE CO Satu Maarit Natunen Investeringstilskudd 453 000 Nordkapp JIMMY ALEKSANDER TRONDAL Flåtelån 300 000 Alta PER CHRISTIAN ARNESEN Fylkesvise BU-midler 31 000 Sør-Varanger TROIKA SEAFOOD AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram 278 000 Hammerfest SEILAND BRYGGE AS Distriktsrettede risikolån 1 000 000 Hammerfest SEILAND BRYGGE AS Investeringstilskudd 900 000 Kautokeino INTERNASJ. SAMISK FILMSENTER AS Bedriftsutviklingstilskudd 225 000 Alta GEONORD AS Bedriftsutviklingstilskudd 357 000 Alta GEONORD AS Investeringstilskudd 196 000 Alta GEONORD AS Lavrisikolån 325 000 Vadsø JØRGEN MOE Fylkesvise BU-midler 30 000 Vadsø JØRGEN MOE Landbrukslån 470 000 Lebesby KJØLLEFJORD BRYGGE AS Distriktsrettede risikolån 900 000 Lebesby KJØLLEFJORD BRYGGE AS Investeringstilskudd 700 000 Totalt 8 834 000 TOTALLEVERANDØR AV AVFALLSTJENESTER I NORD www.perpetuum.no 3 Avfall fra petroleumsindustri 3 Farlig avfall 3 Ordinært avfall 3 Tømming av spillolje, slop og forurenset vann 3 Tankrens av alle typer olje- og drivstofftanker 3 Egne dypvannskaier med tankanlegg 3 Beredskap ved uønskede hendelser/utslipp 3 24-timers service Perpetuum er Nord-Norges største private avfallsselskap og er engasjert i hele verdikjeden for oppsamling, innsamling, sortering, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Vi har den nødvendige ekspertisen, utstyret og tillatelsene, og besørger forsvarlig og miljøriktig behandling eller destruksjon av alle typer farlig avfall både fra land- og offshorevirksomhet. Perpetuum AS 340 00 29 29 u perpetuum@perpetuum.no Fagtrykk Ide AS Foto: Stian Klaussen SATSER TUNGT: Andreas Ellila satser tungt på bondeyrket. Andreas Ellila (33) i Tverrelvdalen ved Alta satser tungt på melkeproduksjon. Geir Bjørn Nilsen I desember fikk Ellila til sammen 7,5 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Pengene skal brukes til å bygge en ny driftsbygning. Den gamle ble bygget på 1970-tallet. Det blir en topp moderne driftsbygning med roboter, sier Ellila til Næringsrapport. «Robot-fjøesene» er på full fart inn i norsk landbruk. Dette er driftsbygninger der kua går fram til melkeroboten og blir melket automatisk. Den nye driftsformen er svært arbeidsbesparende for bøndene. Andreas Ellila begynte å overta gården i 2005. Før det arbeidet han på anlegg og drev som snekker. Jeg er gift og har to barn. Jeg hadde lyst å være mer hjemme. Det var en av drivkreftene til at jeg valgte å bli bonde, sier Ellila. Han skal drive gården sammen med kona. I dag har han 18 melkekyr, men skal drive med dobbelt så mange når den nye driftsbygningen blir ferdig. Det vil gi en årsproduksjon på 250-260 tonn melk. Om høsten og vinteren klarer jeg og kona å drive gården alene, men på sommeren trenger vi hjelp. Andreas Ellila sier at det er flere bønder som satser tungt på landbruk i Tverrelvdalen. En av naboene driver en samdrift med 70 kyr. Den som driver med dyr, er avhengig av fôr. Ellila og Alta kommune har vært uenige om plasseringen av en gang og sykkelsti. Traseen på denne gikk over Ellilas eiendom. Han miste fire-fem mål med jord. Etter en lang kamp, er partene nå blitt enige. Tverrelvdalen-bonden skal leie jord et annet sted slik at han stort sett får kompensert for de tapte arealene. Andreas Ellila er i ferd med å hente inn anbud på det nye driftsbygget. Dersom kostnadene stemmer med anslagene, blir det oppstart i 2013. Men hva får en mann i 20-årene til å skifte fra sikker inntekt til bondeyrket? Vi setter hus og hjem på spill med dette prosjektet, men jeg tenker slik at verden må ha mat. Jordbruksoppgjøret i fjor var dårlig, men jeg er likevel optimistisk med hensyn til fremtiden. Grunnen til at jeg valgte å bli bonde, er friheten. Jeg kan være nært hjemmet sammen med kona og barna og styrer arbeidsdagen min selv. Optimist må man være, sier Andreas Ellila. UNIVERSITETET I TROMSØ UiT SIKRE OPERASJONER I NORDOMRÅDENE www.uit.no/iis/etterutdanning INSTITUTT FOR INGENIØRVITENSKAP OG SIKKERHET UNIVERSITETET I TROMSØ UiT En økende petroleumsaktivitet og skipstrafikk i arktiske strøk innebærer spesielle utfordringer og behov for ny kunnskap. SESiNOR har i samarbeid med bransjen utviklet studietilbud som bidrar til økt kompetanse for sikre operasjoner i nordområdene. Maritim Arktisk Kompetanse (MAK) tar for seg de spesielle utfordringene knyttet til maritime operasjoner i arktiske strøk. Arktisk miljø, 10 stp. Polarpolitikk og forvaltning, 10 stp. Operasjon av skip, 10 stp. Beredskap i Arktis, 10 stp. Ulykkesgranskning (10 stp.) gir metodiske ferdigheter til å kunne delta i granskningsteam innenfor virksomheter, sektorer og risikoområder. Alle kursene er tilpasset personer i arbeid og kan tas enkeltvis. Mer informasjon, opptak/søknad; www.uit.no/iis Ønsker din bedrift et skreddersydd kurstilbud er det bare å ta kontakt. Senter for sikre operasjoner i nord Kristine Lind-Olsen, senterleder Tlf. 92 40 35 25 el. e-post; postmottak@iis.uit.no HMS i kaldt klima, 10 stp. Teknologiske utfordringer i Arktis, 10 stp. Maritim ledelse tar for seg en leders perspektiv på utfordringen knyttet til sikre maritime operasjoner. Maritim ledelse, 10. stp. Maritim sikkerhetsledelse, 10. stp. Human Factors i maritime operasjoner, 10. stp.

Norges flinkeste er islendinger: NORD-NORGES BESTE FISKERE De beste fiskerne 55 BEST I NORGE: «Saga K» til venstre og «Åsta B» til høyre er Norges mestfiskende sjarker. Hvem er de flinkeste fiskerne fra Nord-Norge? Svaret finner du her. Geir Bjørn Nilsen Det finnes kvoter og det finnes fiskere. De ulike fiskeriene i Norge er regulert på ulike måter. De største fiskeriene er strengt regulert med fartøykvoter. I de fleste tilfeller er det ingen sensasjon at noen fisker opp sine kvoter. Det beste eksempelet er torskekvotene. De aller, aller fleste klarer å fiske sine kvoter. Men andre fiskeri er regulert på andre måter. I noen fiskeri er det bare noen bestemte båter som får lov til å fiske direkte etter noen fisk. Eksempel på dette er blåkveitefisket, som også er strengt regulert med kvoter til hvert enkelt fartøy. I andre fiskeri er det lov bare å ha en viss andel av en bestemt art i en fangst. For eksempel gjelder dette trålernes fiske etter blåkveite. I atter andre fiskeri har båtene ei fartøykvote, men der fartøy får fortsette fisket etter en bestemt fisk inntil en bestemt gruppe har BEST I NORGE: Bjarni Sigurdsson leder Eskøy AS. Foto: Bjørn Tore Forberg fisket sine kvoter. Dette gjelder for eksempel sei- og hysekvotene til de minste båtene. Atter andre arter kan man fiske så mye man vil, eksempel på dette er breiflabb, brosme, lange, krabbe og kongekrabbe (i et nærmere bestemt område). Derfor: Den oppfinnsomme fisker kan ta veldig mye av enkelte arter om fiskeren orker å drifte intensivt. Næringsrapport kan her bringe deg noen av Nord-Norges fremste fiskere. Vi har brukt FiskeribladetFiskarens fangstdatabase og for øvrig brukt Fiskeridirektoratet som kilde. De presiserer at tallene vi har fått er «foreløpige». Fangstene skal være oppdatert fra cirka 8. november 2012. Sei Trond Sørensen og Rolf Arne Frantzen fra Stamsund eier 14,9 meter lange «Stamsundværing». Denne båten utmerker seg på ett område. Av de minste båtene, de under 15 meter, er Frantzen og Sørensen særlig gode til å fiske sei. «Stamsundværing» kan ikke fiske sei med not eller trål, men har likevel fisket 428 tonn sei pr. desember 2012. De båtene som har fisket mer enn»stamsundværing» er enten trålere, mye lengre eller har rett til å fiske med not. Nest beste båt av de minste (under 20 meter) hadde midt i november 202 fisket 295 tonn. Det var «Kamøyfjord» fra Honningsvåg, som eies av Harry Severinsen. «Kamøyfjord» er 14,9 meter lang. Petter Pettersen på Bleik eier 18 meter lange «Måtind». Pettersen hadde fisket 254 tonn sei på det tidspunktet vi så på tabellen. Hyse Martin Solhaug fra Fredvang i Lofoten er en hysefisker det står respekt av. Han har 10,9 meter lange «Vibeke Cathrin», som i midten av november hadde fått på land 383 tonn hyse. Nest beste båt var da «Hafdis» fra Båtsfjord, som hadde fisket 380 tonn og «Vårliner» fra Kjøllefjord som har fisket 220 tonn. De to sistnevnte er begge under 11 meter. Ser vi på båtgruppa over de minste, det vil si båter mellom 11 og 15 meter, regjerer islendingene. «Saga K» nærmet seg 1.100 tonn i midten av november og «Åsta B» hadde passert 800 tonn. De beste trålerne har fisket om lag det dobbelt, drøyt 2300 tonn. Ingen båter i gruppa 15-21 har fisket mer enn disse to båtene. Mikal Solhaug fra Båtsfjord eier 23,8 meter lange «Inger Viktoria», som hadde fisket drøyt 1060 tonn i midten av november. Dette forteller mye om «Saga K» og «Åsta B» sitt hysefiske. Det hører med til historien at de to båtene også er på topplisten når det gjelder fiske etter EKSPERT PÅ SEI: Trond Sørensen og Rolf Arne Frantzen fra Stamsund eier 14,9 meter lange «Stamsundværing». De er spesielt flinke til å fiske sei, og hadde fått opp 428 tonn i desember 2012. Foto: Illustrert Norsk Skipsliste Johan S. Olsen Mobil: 918 54 721 Håkon Strand Mobil: 410 05 550 Sergey Gavrilov Mobil: 416 87 509 Odd S. Olsen Mobil: 90 83 94 92 Besøk oss gjerne på våre internettsider: www.oso-maritim.no DEN GODKJENTE FISKEBÅT - OG OFFSHORE MEGLER I NORD-NORGE Med erfaring siden 1971. Som ett av landets godkjente meglerforetak tilbyr vi følgende tjenester: Meglerbistand ved kjøp og salg alle typer fartøy Finansieringsbistand og selskapsdannelser Ervervstillatelse Kjøpekontrakt/skjøte, samt andre formaliteter Markeds- og verdivurderinger Nybygg Sjørett og sjøforsikring sellihca Achilles JQS godkjennelse for offshore og befraktningsmegling for oljeindustrien på norsk, dansk og russisk sokkel. Vi har lang erfaring fra skipsmegling for oppdragsgivere fra hele Kyst-Norge og Nord-Europa.

56 NORD-NORGES BESTE FISKERE brosme. Båtene er henholdsvis nummer 29 og 30. Da vi kikket på statistikken hadde begge båtene fisket cirka 158 tonn! Brosmefisket domineres fullstednig av autolineflåten, som er de eneste som direktefisker store kvanta brosme. De to islandske båtene er også med på topplisten i fisket etter steinbit. Her har begge båtene tatt cirka 100 tonn og plasserer seg som nummer 17-18 av de 30 beste i Norge. Den beste autolinebåten har tatt 660 tonn! Båtene eies av Eskøy AS på Kvaløysletta, som i 2011 omsatte for 12,1 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 200.000 kroner. Dette forteller også ei historie om at linefiske er dyrt. «Åsta B», «Saga K» og «Hafdis» fisker alle med autolinesystemer fra Mustad. Det vil si at når lina settes i sjøen, egnes agnet på krokene automatisk. «Vibeke Cathrin» og «Vårliner» håndegner lina i stamper på land. Dette er den tradisjonelle nordnorske metoden, som er mer mannskapskrevende. Gode tider Bjarni Sigurdsson eier 40 prosent av Eskøy AS, som eier «Saga K» og «Åsta B». Han sier til Næringsrapport at han anslår at de to sjarkene vil fiske cirka 3.000 tonn fisk i 2012. Det er svært mye. Utsiktene for 2013 er imidlertid usikre. Eskøy har levd godt på høge hysekvoter. Neste år går hysekvotene kraftig ned. Dertil er rederiet avhengig at dagens reguleringsregime ikke endres mye. Kystgruppen er regulert med fartøykvoter, men i fisket etter sei og hyse kan båtene fortsette fisket inntil kvotene til kystgruppen er oppfisket. Den egentlige fartøykvoten til «Saga K» og «Åsta B» er en vits i forhold til hva de faktisk har fisket. Sigurdsson sier til Næringsrapport at rederiet ikke har fastlagte planer for hva de skal gjøre dersom reguleringene blir dramatisk annerledes, men han sier at rederiet uansett ikke vil syte. Ett alternativ er selvsagt å kjøpe flere torskekvoter til båtene, men dette er svært kostbart, sier han. Sigurdsson håper derfor at dagens reguleringssystem fortsetter og dersom det skal gjøres endringer, håper han at det blir romslige overgangsordninger. Eskøy-rederiets to sjarker leverer sine fangster hos Tobø Fisk i Havøysund. De to båtene har konkurranse seg i mellom, men Sigurdsson sier at dette er en sunn konkurranse. Den ene båten fisker i vest, den andre i øst, men hvis fisket er godt, varsler båtene hverandre. Ellers konkurrerer de om å være best, sier han. I år spår Sigurdsson at rederiet vil få en resultatmargin på åtte prosent (før skatt). Han peker på at driften er dyr. Plastsjarkene drives hardt og må vedlikeholdes godt som følge av dette. NæringsRapport ble etablert i 1988 og er Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift. Synovates fagpresseundersøkelse viser at bladet har en meget solid posisjon hos beslutningstakere i nordnorsk næringsliv og offentlig forvaltning. Bladet når 7000 ledere i Nord-Norge, hvor 96 % har avgjørende innflytelse på innkjøp og 69 % av leserne er toppledere. NæringsRapport utgir faste temanumre innen petroleum og nordområdepolitikk, fiskeri og oppdrett, mineraler, bergverk og gruvedrift, eiendom, bygg og anlegg, tradisjonell kraft og energi og transport og samferdsel. Vil du oppleve hvordan nordnorsk næringsliv griper mulighetene i Nordområdene, hvordan olje og gass i nord skaper ringvirkninger og følge næringslivet i nord på pulsen? Da har vi kanskje jobben for deg. Næringsrapport søker Markedskonsulent Vi søker deg som: er over gjennomsnittet opptatt av samfunnet rundt deg trives med kundekontakt og salg er selvstendig, målbevisst og resultatorientert Gode breiflabbfiskere: En «fuling på heimsjyen» GOD FISKER: Johnny Nilsen fra Leirfjord er Nord-Norges beste breiflabbfisker. Her er båten hans, «Klubben» fra Leirfjord, som har fisket 74,6 tonn breiflabb. Foto: Kari-Ann Dragland. Fisker Johnny Nilsen fra Leirfjord trives best hjemme. Det blir gode resultater av det. Geir Bjørn Nilsen Fisket etter breiflabb regnes av erfarne fiskere som et fint fiskeri. Det foregår nemlig fra 20. mai og utover høsten. Vi fisker på yttersida, i eggakanten. Der kan kan det være tøffe forhold, men likevel synes jeg fisket er fint, sier Nilsen. Godt fiske Breiflabbfisket er regulert med innsats. Hver båt kan maksimalt fiske med 500 garn, hvert garn må maksimalt være 27,5 meter langt. Det vil si 13,75 kilometer med garn. Norges beste breiflabb-båt i 2012 er 12,9 meter lange «Sjøgutt» fra Ålesund, men hovedvekten av båtene på lista over de 30 beste er fra Nord-Norge. Knudsen og Tor Gunnar Knutsen. Fangsten av breiflabb er på 41 tonn, viser tallene fra Fiskeridirektoratet. Det er betydelig svakere enn det Johnny Nilsen fra Leirfjord har klart. 16 båter fra Nord-Norge er blant de 30 beste i Norge. 13 av båtene er fra Nordland. Viktig For meg er breiflabbfisket viktig. Vi har satset på fisket siden 2002, men vi har aldri hatt et så godt fiske som i 2012, sier Nilsen. 74,5 tonn breiflabb ga litt over 60 tonn produktvekt til drøyt 22 kroner kiloet, over 1,2 millioner kroner i inntekter. Breiflabben utgjør halve årsinntekten vår, torsken, som er viktig for mange andre, utgjør til sammenligning bare drøyt 30 prosent, sier Nilsen. Han bor i Leirfjord, men fisker fra Dønna, en times kjøring samt en fergetur unna Leirfjord. All fangst leveres lokalt. På klingende helgelending omtaler han seg som «en fuling på heimsjyen». Vi har bare en torskekvote. Den bruker vi til bifangst gjennom hele året. Båten er i fiske fra januar til månedsskiftet oktober-november. Da drar jeg på ferie, sier den dyktige fiskeren. Vi tilbyr: gode lønnsbetingelser interessant portefølje god salgsstøtte Høres dette interessant ut? Send en kortfattet søknad med CV og referanser til Næringsrapport, Postboks 1166, 9001 Tromsø eller elektronisk til leiv@nrapp.no. Ønsker du å snakke med oss svarer ansvarlig redaktør Leiv Berg gjerne på telefon 917 37 089. www.nrapp.no Den beste nordnorske båten er 12,6 meter lange «Klubben» fra Leirfjord, som har fisket 74,6 tonn breiflabb. Det er bare noen få tonn mindre enn «Sjøgutt». «Klubben» eies av Johnny Nilsen fra Leirfjord. 12,2 meter lange «Tor Jonny» fra Myre i Øksnes er nest beste nordnorske båt i år. «Tor Jonny» eies av Nytun As, som eies av Johnny BREIFLABBFISKET: Er regulert med innsats. Hver båt kan maksimalt fiske med 500 garn, hvert garn må maksimalt være 27,5 meter langt. Det vil si 13,75 kilometer med garn.

NORD-NORGES BESTE FISKERE 57 og slik gikk det i andre fiskerier Her er noen andre fiskeri der nordlendinger utmerket seg med godt fiske i 2012 Kveite Kveite er sammen med breiflabb blant fiskeartene som er best betalt. I høsten 2012 har det vært problemer med salget av kveite. Fisket har økt helt tydelig. Fra midt på 1980-tallet til slutten av 1990-tallet ble det hvert år fisket bare rundt 200 tonn i året. De siste årene har fisket passert 1600 tonn, altså en åttedobling. Fisket har økt med alle redskap. UTMERKET SEG: Den beste nordnorske båten er «Glimt» fra Tromsø, som står registrert med en fangst på 20,8 tonn kveite, femte best i Norge. Foto: Roar Jensen, Honningsvåg. Så langt i år er det ålesundregistrerte «Fiskenes» som har fisket mest kveite. Båten er nesten 40 meter lang og står registrert med en fangst på 44 tonn. Den beste nordnorske båten er den femte beste i Norge. Det er 10,6 meter lange «Glimt» fra Tromsø, som står registrert med en fangst på 20,8 tonn, som er en imponerende kveitefangst. «Glimt» eies av Asle Idrupsen. 14,1 meter lange «Johan P» har fisket nest mest av de nordnorske båtene og femte mest i Norge så langt. «Johan P» eies av Frits Eirik og Odd Erling Fossmo. Båten er fra Bergsfjord i Loppa. Båten har tatt 20 tonn kveite. «Solskjær» fra Tromsø er den tredje beste båten fra Nord-Norge med en fangst på 17 tonn. Bare seks båter i Norge har fisket mer kveite enn den 10 meter lange sjarken, som eies av Per Norum. Rødspette Noen har også tjent litt penger på å fiske flyndrefisken rødspette. Den betales med 6-8 kroner kiloet. Èn båt i Norge lever av dette fisket. Den holder til i Vest-Agder, men har egentlig nederlandske eiere. Så langt har den fisket over 800 tonn. De nordnorske båtene, som normalt fisker rødspette som bifangst i snurrevad, har langt fra sånne fangster. 20,9 meter lange «Myrefisk» fra Hammerfest har fisket nesten 28 tonn i år. Båten eies av Tore Mossesen. Bare tre båter i Norge har fisket mer enn «Myrefisk». 20,9 meter lange «Ida Therese» fra Sommarøy har fisket 20 tonn. Båten eies av Jag Magne Solbakken og Wichtor Ivar Johannessen. 20,9 meter lang «Sandviknes» fra Breivikbotn har så langt fisket 15 tonn. Bare fem båter i Norge har fisket mer. «Sandviknes» eies av Jens Erling Jenssen. Taskekrabbe Taskekrabbe har etter hvert blitt et viktig fiske for flere kystfiskere i Nord-Norge. Syv av de 30 båtene som har fisket mest er fra Nord- Norge. Best av disse er 12,2 meter lange «Høløyger» fra Indre Kvarøy, som har fisket 59 tonn taskekrabbe. Dette er nest mest i landet, 10 tonn mindre enn den beste båten, som er fra Sør-Trøndelag. «Håløyger» eies av Johnny Nilsen. 10,6 meter lange «Johansen Senior» fra Bratland på Helgeland er den nest beste fra Nord-Norge med en fangst på 50 tonn, fjerde mest i Norge. Båten eies av John Bjørnar Johansen. Den tredje beste krabbefiskeren fra Nord-Norge er 10,6 meter lang «Kirkøybuen» fra Vega, som så langt har fisket tett på 39 tonn. Taskekrabbe betales med 8,6 kroner kiloet. En fangst på 50 tonn er dermed verdt 430.000 kroner. Uer 20 av de 30 beste uerfiskerne er nordnorske. Denne listen domineres av trålerflåten. Best er «Langvin» fra Ålesund, som alene har fisket cirka 1.000 tonn. Røkkebåtene «Havtind» og «Vesttind» er de beste fra Nord-Norge med en fangst på 135 tonn. Fangstene er ikke direkte sammenlignbare fordi «Langvin» har fisket snabeluer i internasjonale havområder. Den beste nordnorske kystfiskebåten er «Marianne» fra Vannvåg, som er 14,9 meter lang. Terje og Linda Kristoffersen fisket 61 tonn verdt cirka åtte kroner kiloet. Den minste ueren er mindre verdt. Den er rett og slett vanskelig å selge og har ingen minstepris. Fem kystbåter fra Vesterålen er for øvrig med på lista. Særlig godt representert er bygda Bleik på vestersiden av Andøya, som har tre båter på topp-30-lista til Fiskeridirektoratet. Abonner på NæringsRapport Abonnementsprisen for 2013 er kr. 600,- Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor. KLIPP UT OG SEND Velkommen som leser av Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift. Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport. Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Svarsending 9799 0097 Oslo

Transfermerke.indd 1 08 58 Utgavens prosjekt: Ledelsesbygg Bardufoss Første trinn i ny leirstruktur på Bardufoss: Ledelsesbygg som pilotprosjekt Når generalinspektøren for Hæren og hans stab før sommerferien skal være på plass i det nye ledelsesbygget som er reist i Rusta leir på Bardufoss, så befinner man seg i et spesielt miljøvennlig og samtidig nøkternt nybygg som karakteriseres som et bygningsmessig pilotprosjekt. I august 2011 la daværende forsvarsminister Grete Faremo ned grunnsteinen for det nye ledelsesbygget, og byggearbeidet kom igang høsten 2011. Kjell Heitmann har vært prosjektleder for ledelsesbygget på vegne av Forsvarsbygg. Passivhus Dette er det første passivhusprosjektet som Forsvaret har realisert i Nord-Norge. Bygget over tre etasjer er svært kompakt, og energibruken reduseres gjennom en rekke med «passive tiltak». Vinduene er bedre isolert enn minstekravene, og kravet til tetthet i bygget er strengere enn ved bygg ellers. Selve bygget er bedre isolert, og varmegjenvinningen for ventilasjonen har en bedre virkningsgrad. Utskiftningen av luftmengder er også mindre enn normalt noe som gir stort utslag på energibruken, forklarer Kjell Heitmann. NYTT LEDELSESBYGG: Det nye ledelsesbygget er første trinn i ny-utviklingen av Rusta leir på Bardufoss. Det er lagt spesielt stor vekt på energieffektivisering i nybygget. Legg merke til de små vinduene, de bidrar til å redusere energitapet. Fasaden er kledt med malmfuru og impregnert med jernvitrol. Fargen endres ved lyspåvirkning. Bygget blir først mørk og vil deretter gråne. Foto: Aril Nordahl/Forsvarsbygg. Energiklasse A Etter beregningene skal energiforbruket kun bli på en tredjedel av det som er snittforbruk for militære kontorbygg. Det er bygget for å tilfredstille den strengeste energiklassen klasse A. Ledelsesbygget skal gi forsvarsektoren erfaringer med denne typen bygg, og utgjør en del av Forsvarets energi-effektiviseringsarbeid i tråd med hva som er regjeringens klimapolitiske målsettinger. Prosjekteringsteknologi I løpet av byggeperioden er også moderne teknologi for byggeprosjektering benyttet. Viktige deler av prosjektet er blitt til gjennom buildingsmart, eller BIM som blant annet gir tredimesjonale bilder av hvordan de prosjekterte løsningene vil se ut i praksis. Malmrik furu Vi har også lagt opp til en løsning når det gjelder utvendige materialer som gjør at vedlikehold blir billigere. Trekledningen utvendig er i malmrik furu; som er impregnert med jernvitrol. Dette sørger for at bygget ikke trenger å males, opplyser Heitmann. Lokale entreprenører Bygget er kostnadsberegnet til 80 millioner kroner. Det er på rundt 2000 kvadratmeter, og rommer 78 kontorplasser. Det nye ledelsesbygget utløser også første trinn i den planlagte omorganiseringen av hele Rustad leir. Flere lokale entreprenører har hatt arbeid i forbindelse med nybygget. Nor- Team AS på Finnsnes har hatt byggentreprisen, og både ventilasjon, røranlegg, elektrisk arbeid og automatikk er levert fra firmaer i regionen. Å oppføre et bygg som skal tilfredstille energiklasse A innebærer en hel del interessante utfordringer; samtidig som slikt arbeid gir oss nyttige kunnskaper om miljøbygg, sier daglig leder for Nor-Team AS på Finnsnes, Stig Marthinsen. Stor kontrakt I hard konkurranse med andre tilbydere oppnådde Finnsnesbedriften; som ble etablert i 1980, byggentreprisen for det nye ledelsesbygget i Rustad leir. Det var en kontrakt på rundt 35 millioner kroner, og det er klart at en slik kontrakt betyr mye for oss som en mindre entreprenørbedrift, sier han. MYRE ELEKTRO VI HAR UTFØRT ELEKTROENTREPRISE VED STERKSTRØMS-, SVAKSTRØMS- OG FIBERINSTALLASJONER. På Ledelsesbygget er alle betonggulv støpt av oss! Reinelv, 9300 Finnsnes Telefon: 90 61 14 33 www.tromsbetongarbeid.no VI GRATULERER FORSVARSBYGG OG GENERALINSPEKTØREN FOR HÆREN MED NYTT LEDELSESBYGG Telefon: 77 86 34 00 E-post: post@myre-elektro.no MYRE ELEKTRO Transfermerke.indd 1 08.02.2013 09:33:03 Finnsnes Mekaniske a s Vi har utført alt av stålarbeider på prosjektet! Tlf.: 77 84 78 50 Finnfjord næringsområde 9300 Finnsnes Maridalsveien 29 0175 Oslo 22 99 91 00

Utgavens prosjekt: Ledelsesbygg Bardufoss 59 PROSJEKTLEDER: Kjell Heitmann har; på vegne av Forsvarsbygg, vært prosjektleder for det første passivhus-prosjeket som Forsvarsbygg har realisert i Nord-Norge. Bygget for Generalinspektøren for Hæren er ett passivahus med 35 cm tykke vegger. Veggene går ut over minstekravene til isolasjon. Og kravene til tetthet i bygget er strengere enn ved bygg ellers. Foto: Arild Nordahl/Forsvarsbygg Flere bygg Det er noen år siden Finnsnesbedriften sist hadde byggeoppdrag for Forsvaret men i tiden som kommer akter Nor-Team å levere inn anbud også på andre byggeprosjekter som kommer. Omorganiseringen av Rustad leir innebærer bygging av to nye boligkvartaler; med et samlet areal på rundt 4000 kvadratmeter. I tillegg nytt kjøkken/messebygg oppføres. Vi håper selvsagt på å kunne bidra med vårt, også når det gjelder disse prosjektene, sier Stig Marthinsen. Mer aktivitet Etter noen år med ganske laber byggevirksomhet i Midt-Troms, så mener han at aktiviteten generelt nå later til å ta seg opp. Både i Lenvik, Målselv og Salangen skal det foretas betydelig skoleutbygging i nær framtid. Også den videregående skolen på Bardufoss skal opprustes og utbygges, påpeker han. Utbygging for en milliard kroner Godt lys: Mye glassvegger i korridorene for å slippe dagslyset inn. Det nye ledelsesbygget for Generalinspektøren for Hæren og hans stab er første trinn i den store opprustningen av Rusta leir. I løpet av fem-seks år planlegges en utbygging i størrelsesorden en milliard kroner på Bardufoss, sier regionsjef for Forsvarsbygg Utvikling Nord, Hårek Elvenes. De aktivitetene som i dag foregår i Heggelia leir på sikt overføres til Rusta leir. Stortinget har vedtatt bygging av et nytt kjøkken- og messebygg som skal erstatte fire militære kjøkken som i dag ligger på Bardufoss. Byggestart blir i år. Det er også vedtatt at det skal bygges to nye kaserner, da soldatene skal flyttes fra Heggelia til Rusta. Stortinget har også besluttet at ledelse og vedlikehold av landets helikopterskvadroner skal skje fra Bardufoss. Det vil da bli bygd ny hangar, servicebygg og ledelsesbygg for virksomheten. Det skal også bygges nye boliger for befal, og foretas en total oppgradering av infrastrukturen i området. Det innbefatter bygging av nye veier, samt renovering av avløpssystem og elektriske anlegg, opplyser Elvenes. Vi har levert system for byggautomasjon installasjon automasjon butikk maritim verksted Tlf: 77 66 55 00 www.jmhansen.no Vi takker for oppdraget som hovedentreprenør og gratulerer Forsvarsbygg med nytt administrasjonsbygg til Generalinspektøren for Hæren. Samtidig takker vi alle som har bidratt til prosjektet for et godt samarbeid. Isolering og taktekking er utført av oss! Vi gratulerer med ferdigstillelsen av Adm. bygget for Generalinspektøren for Hæren, (Ledelsesbygget) på Bardufoss! Låssystem, beslag og utstyr for brannog rømningsdører er levert og montert av oss. Låsservice Nor as Mercurveien 6, 9408 HARSTAD, Pb 3006, 9498 HARSTAD Tlf. 77 00 19 20 Fax 77 00 19 21, Internett: www.laasnor.no Glass- og aluminiumsarbeider er utført av oss Strandveien 64 9300 Finnsnes Tlf: 77 84 04 20 kontor@tromstak.no www.nna.no

60 Utgavens prosjekt: Nordlyskatedralen Nordlyskatedralen mer enn ei kirke: Praktbygg i Alta sentrum PRAKTBYGG I SENTRUM: Nordlyskatedralen er blitt til et praktbygg som i sterk grad bidrar til å oppveie den «grå og firkanta» bygningsmassen vi ellers har i Alta sentrum, mener Jonn- Steinar Dahl (innfelt), som har vært byggeleder på vegne av Alta kirkelige fellesråd. Foto: Ole Kristian Kivijervi, Ulf Kivijervi AS Nordlyskatedralen er blitt til et praktbygg som i sterk grad bidrar til å oppveie den «grå og firkanta» bygningsmassen vi har hatt i Alta Sentrum. Med konserter, åpen kirke og forskjellige arrangementer gjennom året vil Nordlyskatedralen framstå som noe langt mer enn ei ordinær kirke. Vi har fått et signalbygg vi har all grunn til å være stolte av her i Alta, sier Jonn-Steinar Dahl, som har vært byggeleder for Nordlyskatedralen på vegne av byggherre Alta kirkelige fellesråd. Stygt sentrum I Alta er vi tidligere; kanskje tildels med rette, blitt beskyldt for å ha laget landets styggeste bysentrum på grunn av mange grå og firkanta bygg. Nordlyskatedralen står i grell kontrast til dette. I enden av gågata har vi nå fått et praktbygg som jeg tror både fastboende og tilreisende vil like bedre og bedre. Det blir en brukskirke, med en rekke aktiviteter og i kjelleren skal det utvikles et eget Nordlyssenter, som ytterligere vil forsterke Alta sin posisjon som Nordlysbyen, sier Dahl. Bygningsmessig er Nordlyskatedralen bortimot et rein Alta-produkt, hvor kreative aktører har vist at godt teamarbeid gjør det mulig å løse alle utfordringer, sier Arne Johan Storvann, som har vært byggeleder for Nordlyskatedralen på vegne av firma Ulf Kivijervi AS, som har hatt hovedentreprisen. Da byggearbeidet tok til i januar 2011 visste Arne Johan Storvann at man sto foran et byggeprosjekt man ikke hadde opplevd maken til tidligere: Det er jo geometrien på bygget som gjør det så spesielt. Bygget krummer om sin egen akse; som en spiral, og veggene har fem graders helling. Her hjalp det ikke med water, eller med å trekke ei snor, konstaterer Storvann. Tenke annerledes Det måtte derimot nøye planlegging til. Nøye måling på forhånd; det å kunne se prosessen videre framover, og kontinuerlig problemløsning ble viktig. For i en slik prosess er det lett «å gå seg fast» om ting ikke blir gjort i riktig rekkefølge. Tre- og platearbeid må gjøres annerledes, ut fra forskjellig grad av krumning og skrå vegger. I løpet av en slik prosess lærer man seg rett og slett å tenke på en annen måte, for å løse de bygningsmessige utfordringene, sier han. Kreative entreprenører Firma Ulf Kivijervi har benyttet underleverandører fra Alta til det aller mest av arbeidet. Det gjelder både graving, elektroarbeid, ventilasjon og rørarbeid. Firma Jens Jensen AS har hatt ansvaret for ventilasjonsentreprisen, og har i tillegg vært underentreprenør for hovedentreprenøren både for blikkenslagerarbeid og stålkonstruksjoner. Også når det gjelder stålkonstruksjonene måtte det nytenkning og alternative løsninger til; noe som Alta-firmaet greide med glans. Samlet sett, så tror jeg at den store kreativiteten som fins innen et sterkt entreprenørmiljø i Alta har bidratt til at utføringen av nybygget ble så god som den ble, sier Arne Johan Storvann. Betong En av Alta-entreprenørene som har stått for leveranser er Jaro AS som har stått for levering av hulldekke-elementer og alt av ferdigbetong. Vi har stått for leveranser LEDET BYGGEARBEIDET: På dette bildet ser vi fra venstre kunstner Peter Brandes, prosjektleder for byggherren Knut Krane, prosjektleder for U. Kivijervi Arne Johan Storvann og kirkeverge Gunnar Tangvik. Foto: John Steinar Dahl

Utgavens prosjekt: Nordlyskatedralen 61 GOD PLASS I NORDLYSKATEDRALEN: Bildet viser alter fra galleri. Foto: Ole Kristian Kivijervi GODT FOR MENIGHETEN: Kirkerommet i Nordlyskatedralen sett fra galleriet. Kirkerommet er 14 meter under himlingen. Akustiske elementer med LED-lys på vegger. Foto: Ole Kristian Kivijervi, Ulf Kivijervi AS for rundt tre millioner kroner til Nordlyskatedralen, og vi er glade for å ha bidratt med vårt til det nye signalbygget. Vi har merket hvordan økt byggeaktivitet i Finnmark har slått positivt ut for oss de siste årene. Mens Tromsø tidligere var det største markedet, så leverte vi rundt 70 prosent av all betong i løpet av 2012 til Finnmark. Den suverent største enkeltleveransen for oss til et enkelt prosjekt skjedde da også i Alta til Alta Amfi, da vi leverte betong for rundt 50 millioner kroner i 2008, sier daglig leder for Jaro AS, Olav Jørgensen. I fjor omsatte bedriften for rundt 90 millioner kroner, og for i år budsjetterer man med en omsetning på mellom 90 og 100 millioner kroner. Stolte Han sier at arbeiderne var tydelig stolte, etterhvert som løsningene kom og bygget mer og mer antok form. Det ga dem bekreftelse på at de er dyktige håndverkere, som gjennom godt samarbeid, kan løse det meste. Den samme stoltheten har vi som har drevet byggearbeidet tydelig merket innen befolkningen. Fra det ble bestemt at Nordlyskatedralen skulle reises, så har interessen ute blant folk flest bare bitt større og større. Når bygget ble stadig mer synlig i Alta Sentrum synes folk at det ble et særdeles vakkert bygg som hele Alta-samfunnet kan være stolte av og dra stor nytte av i tiden som kommer, sier Arne Johan Storvann. Vi gratulerer Alta og Finnmark med Norges flotteste kirke Stolt hovedentreprenør for Nordlyskatedralen Alta Kirke.

62 Utgavens prosjekt: Nordlyskatedralen Lang vei mot ny kirke 86 år gamle Nils Toft fra Alta har siden i 1973 sittet i fem komitèer som har arbeidet for å realisere ei ny kirke på vestsiden av Alta. Massiv innsats fra menigheten, gaver fra flere næringsdrivende, samt varm støtte fra vanlige folk i Alta, har vært viktig for den endelige realiseringen av Nordlyskatedralen, sier han. For det er et langt og tålmodig arbeid som ligger bak ny kirke i Alta. Gamle Alta kirke i Bossekop ble bygd i 1858. Den er i dag fredet. Gammelkirka bærer selvsagt preg av tiden den ble til i. Det er ei kirke som på ingen måte kan ivareta de moderne behov som melder seg. Det har flere ganger hendt at folk har måttet stå på utsiden av kirka fordi det har vært fult inne under begravelser. Alta menighet er en av landets største menigheter og det foregår en rekke aktiviteter i regi av menigheten; ikke minst når det gjelder barn og unge, påpeker Gunnar Tangvik, som er kirkeverge i Alta. Elvebakken kirke Elvebakken kirke ble bygd i 1964, og den er i større grad en arbeidskirke; blant annet med egen menighetssal og rom for forskjellige aktiviteter, blant annet sang og musikk. Men behovet for ei ny kirke på vestsiden av Alta har vært stor. Allerede på 1960-tallet begynte man å arbeide med planer om ei ny kirke men i en vekstkommune med stram økonomi var det ikke ny kirke som ble prioritert sterkest, sier Tangvik. Nordlysbyen Fart i arbeidet ble det egentlig da Alta fikk bystatus, og da kommunen besluttet å markedsføre seg som Nordlysbyen. Daværende kultursjef Jan H. Pettersen foreslo i 1999 at ei ny kirke burde få navnet Nordlyskatedralen. Formelt fikk kirken sitt offisielle navn Nordlyskatedralen Alta kirke med vedtak i Nord-Hålogaland Bispedømmeråd i 2012. Kirken er faktisk den eneste i Norge som har i seg navnet «katedral». Ishavskatedralen i Tromsø heter formelt Tromsdalen kirke. Dyktige folk I 1998 ble det nedsatt en ny komite som skulle arbeide for ny kirke og Nils Toft ble leder for idègruppa i denne komitèen. I 2010 besluttet formannskapet og kommunestyret i Alta at det skulle bygges ny kirke, og det første gravearbeidet ble igangsatt i november samme år. Heldigvis fikk vi svært dyktige folk innen i prosjekt- og byggeledelse. Tidligere rådmann i Alta kommune, Knut Krane, ble byggeleder og han samarbeidet nært med Arne Johan Storvann; som var byggeleder for hovedentreprenøren Ulf Kivijervi AS. Det ble mange seine kvelder hvor de to satt for å finne ut av den videre gangen i prosjektet men alle løsningene kom på plass, sier Tangvik. Ildsjel Nils Toft har, sammen med mangeårig leder i menighetsrådet, Ottar Grimstad, kanskje vært den mest markante ildsjelen for å få bygget ny kirke i Alta. Jeg er svært godt fornøyd med den kirken vi nå har fått. Den vil utvilsomt få stor positiv betydning, ikke bare for menigheten men for Alta-samfunnet som helhet, sier Nils Toft. MASSIV INNSATS: Bak det nye kirkebygget ligger år med innsats fra menigheten. Her et utsnitt fra menighetssalen. RESEPSJON: Bildet viser resepsjonen knyttet til presetekontoret. Vi har levert glass, aluminium, lås og beslag samt innvendige akus kkgardiner (støydemping) l Nordlyskatedralen i Alta. Vi takker Ulf Kivijervi AS for oppdraget og gratulererer Alta kommune med et flo kirkebygg! Postboks 2046, 9507 Alta Tlf.: 78 44 36 80 Mobil: 90 99 71 64 www.thermoglass.no SIKKERHETSSENTER Vi gratulerer byggherre, Alta og Finnmark med et praktbygg. Sweco Norge AS er stolt av å ha deltatt med elektroprosjektering og byggeledelse i prosjektet. Vi har isolert og tekket taket på Nordlyskatedralen www.sweco.no www.takservice.as

Nær Gud og mennesker Kirkas arkitekt, Kolbjørn Jensen fra LINK Signatur AS, har utformet kirkebygget med utgangspunkt i nordlyset og spiralens dynamiske bevegelse. Foto: Ole Kristian Kivijervi Utgavens prosjekt: Nordlyskatedralen 63 Nordlyskatedralen Gjennom en svakt stigende bevegelse kommer bygget opp fra bakken. Spiralen stiger kontinuerlig og stadig brattere og ender i en vertikal bevegelse som kulminerer i klokketårnets avslutning. Med den valgte formen vil kirkebygget fremstå som en symbolbærende skulptur og en dynamisk komposisjon, uansett hvilken side den blir betraktet fra, framholdes det fra arkitekten. Alta menighet formulerte i 2005 en kortfattet visjon for sin virksomhet: «Nær Gud nær mennesker». Arkitekturen til den nye kirka symboliserer ikke bare nordlyset og er ikke bare et utstillingsvindu for Nordlysbyen Alta. Kirkebyggets spiralform som starter som en bevegelse under bakken og svinger seg gradvis mot himmelen, synliggjør nemlig også menighetens visjon «Nær Gud nær mennesker» på en god måte, heter det i en uttalelse fra menighetsrådet. 10. februar ble Nordlyskatedralen offisielt vigslet av biskop Per Oscar Kjølaas. Byggets høyde varierer fra fem til 20 meter. Tårnets høyde er 47 meter, mens kirkespiret er 27 meter. Det totale bruksarealet er på 1917 kvadratmeter fordelt over tre etasjer. I selve kirkerommet er det plass til 350 personer. Dersom menighetssalen også tas i bruk kan kirka romme 450 personer. Kirka er kostnadsberegnet til 120 millioner kroner. Alta kirkelige fellesråd har fått lån med kommunal garanti på 83,5 millioner kroner med fem års avdragsfrihet. Alta menighet har selv stått for innsamling av 14,5 millioner kroner, mens refusjon av merverdiavgift utgjør 22 millioner kroner. I tillegg til innsamlet egenkapital har Alta kirkelige fellesråd også påtatt seg å dekke renteutgifter på lånet fram til 2017. Bygget har fått rentekompensasjon fra staten for 30 millioner kroner, mens rentene for de øvrige 53,5 millioner kroner må dekkes av innsamlede midler. Man har beregnet at det vil utgjøre renteutgifter på 1,5 til to millioner kroner i året. Det er lagt stor vekt på kunstnerisk utsmykking av Nordlyskatedralen. Den danske kunstneren Peter Brandes har laget den store alterfiguren på 4,5 tonn, stått for utsmykking av tårnveggene inne i kirkerommet, og for utforming og utsmykking av de liturgiske møblene. Akustikken i den nye kirka skal være spesielt god. Gjennom bruk av blant annet store gardiner og riktige materialer skal lyd kunne justeres slik at man når optimale forhold om det skal tales, synges ellers spilles konserter i Nordlyskatedralen. KUNST: Utsmykningen, bl.a den store alterfiguren, er utført av den danske kunstneren Peter Brandes. nytenking er svaret Spørsmålet er hvordan muliggjøre eksepsjonell arkitektur. Ved Nordlyskatedralen, Altas nye landemerke, har vi gjennom innovative konstruksjonstekniske løsninger og som landskapsarkitekt, bidratt til å realisere et unikt kirkebygg med stor symbol- og signalverdi. www.ramboll.no Arkitektur ved Link Arkitektur