PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE BERGEN HF STAD: K1, Bikuben konferansesenter MØTETIDSPUNKT: 23.10.2017, kl. 10.00 14.00 Styremøte var ope for publikum og presse frem til styresak 89/17 Styresak 89/17 og 90/17 vart handsama i lukka møte jmf helseføretakslova 26 a, 2. ledd. nr. 1 DELTAKARAR FRÅ STYRET Svein Gjedrem Signy Midtbø Riisnes Mona Hellenes Anne-Margrete Bollmann Bjørn Østbø Karen Anne Stordalen Irene Hopsdal Geir Arne Sunde Linda Karin Gangstø FORFALL Ivar Eriksen Arvid Langeland Leiar Nestleiar Vara DELTAKAR FRÅ BRUKARUTVALET Inge Aareskjold Fiskvik Leiar brukarutvalet DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Eivind Hansen Administrerande direktør Anne Sissel Faugstad Viseadministrerande direktør Clara Gjesdal Viseadministrerande direktør Lasse Hatletvedt Referent
Sak 80/17 A Godkjenning av innkalling og dagsorden Ingen kommentarar. Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden vart godkjend. Sak 81/17 A Godkjenning av protokoll Vedtak [samrøystes] Protokollen frå 29. september 2017 vart godkjend. Sak 82/17 O Administrerande direktør (AD) si orientering 1. Rapportering tilsynssaker To saker om tilsyn frå Datatilsynet blir tatt ut av lista over tilsynssaker. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og styremaktskrav Ingen kommentarar. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Til oppfølging: Helse Bergen si fråsegn til høyringa «Endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser» kjem i neste styremøte. 4. Saker til oppfølging etter styremøtet Fleire av sakene blir tatt opp i styreseminaret i dag og vil derfor bli tatt ut av lista til neste styremøte.
5. Mediesaker Ingen kommentarar. 6. Tarifforhandlingar Administrerande direktør orienterte om førebuingane til tarifforhandlingane i 2018. 7. Statsråd Bent Høie til Voss sjukehus Statsråden besøker Voss sjukehus fredag 27. oktober. 8. Partikkelterapi Administrerande direktør orienterte om status i arbeidet med etablering av partikkelterapi i Noreg. Det går føre seg ei nasjonal utgreiing der Helse Bergen har med deltakarar. 9. Bergen legevakt revidert avtale Administrerande direktør orienterte om status i arbeidet med å få på plass ein avtale med Bergen kommune i samband med etableringa av ein spesialistpoliklinikk i Bergen Helsehus. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen tar meldingane til orientering. Sak 83/17 O Rapport frå verksemda Oppsummering: Aktiviteten i føretaket målt i DRG-poeng er fortsatt lågare enn planlagt. For Helse Bergen utgjer dette eit negativt avvik hittil i år i høve til plan på 3.267 DRG-poeng. Avviket gjeld særskilt øyeblikkeleg hjelp døgnopphald. Per september er den polikliniske aktiviteten også lågare enn planlagt for første gong i år. Det heng i stor grad saman med lågare aktivitet under sykkel-vm. Dei elektive innleggingane er også færre enn planlagt, og utfordringa med å nå aktivitetsmåla, vil vekse utover hausten om ein ikkje aukar både planlagde innleggingar og konsultasjonar. Til tross for lågare aktivitet målt i DRG-poeng, behandlar
føretaket likevel fleire pasientar enn i fjor og talet på polikliniske konsultasjonar er høgare enn i fjor på same tid. Ventetidene i september er gått ned frå august for alle sektorar med unntak av somatikken, som held seg stabil. Det er likevel berre rusmedisin som oppfyller krava som er sette både regionalt og nasjonalt. Ein slik nedgang i ventetidene skjer ofte når normalt aktivitetsnivå blir etablert igjen etter sommarferien. Talet på fristbrot er også redusert frå august, men er framleis for høgt. Brystdiagnostisk senter har likevel ei gledeleg utvikling med langt færre fristbrot enn i august. Talet på korridorpasientar i september heldt seg om lag på same nivå som i august då det var på sitt lågaste målt nokon gong i føretaket. Resultata for pakkeforløp for kreft var også gode, og viser at Helse Bergen også denne månaden er best av regionssjukehusa i landet. Kommentarar i møtet Styret registrer at aktiviteten er lågare enn før og i tida framover må kostnadane tilpassast aktiviteten. Nokre stadar er det høg aktivitet, men det gir ikkje same inntekt som før. Det er fortsatt eit spørsmål om nedgangen i aktivitet er ein varig effekt, eller om den er forbigåande. Det viktigast no er å jobbe godt med budsjettet for 2018. Samstundes må føretaket sjå på dei meir kortsiktige tiltaka ein kan gjennomføre. Styret etterlyste verknader av dei tiltaka som blei satte i verk på ettersommeren. Konsekvensen av eit stort negativt avvik i forhold til budsjett i 2017, vil bli mindre pengar på investeringsbudsjettet til bygg og til kjøp av nytt medisinsk/teknisk utstyr i 2018. Vedtak [samrøystes] Styret tar saka til orientering.
Sak 84/17 O Budsjett 2018 - statsbudsjett Oppsummering Regjeringa la 12. oktober 2017 fram framlegg til statsbudsjett for 2018. Dette gir viktige premissar for rammene for Helse Bergen komande året. Vedlagt følgjer nokre pressemeldingar frå Helse- og Omsorgsdepartementet i samband med framlegg til Statsbudsjett. Pressemeldingane viser at regjeringa legg opp til ein realauke i løyvinga til spesialisthelsetenesta i 2018. Etter nærare gjennomlesing av budsjettframlegget, er det vår vurdering at budsjettet ligg nær dei føresetnadane ein har lagt til grunn i budsjettarbeidet i sjukehuset så langt. I 2018 blir økonomien strammare enn 2017. Det er løyvd ein auke på nærare kr. 1,6 mrd kroner knytt til auka pasientbehandling i sjukehus. Løyvinga skal leggje til rette for ein vekst i pasientbehandlinga på om lag. 2 %, og gjeld både aktivitet i offentlege sjukehus og kjøp frå private aktørar. Veksten omfattar behandling innan somatikk, psykisk helsevern og rus. Regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern kvar for seg skal ha ein årleg vekst som er høgare enn somatik, blir vidareført. Dette er ein profil Helse Bergen også har lagt til grunn i tildelinga av budsjettrammer internt i sjukehuset. Det er lagt til rette for ein vekst på om lag 1,6 % frå 2016 til 2017 for pasientbehandling finansiert innanfor ISF-området. Frå 2017 er finansiering av poliklinisk aktivitet innan psykisk helsevern og rusbehandling også inkludert i ISF-ordninga. Det er budsjettert med ein vekst på om lag 6,8 % innan offentleg poliklinisk aktivitet som omfattar laboratorietenester og radiologi. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma blir vidareført, og gir ein nettoeffekt på kr. 172 mill i redusert tilskot. For Helse Vest utgjer dette om lag kr. 33 mill. Offentlege laboratorie- og radiologitakstar er også underregulert for å stimulere til auka effektivisering/mindre bruk. Helseføretaka får også overført finansieringsansvar frå folketrygda for fleire legemiddelgrupper, med til saman kr. 691 mill., som svarer til venta kostnad for helseføretaka i 2018. For Helse Vest utgjer dette om lag kr. 131 mill. Frå 2018 blir det også lagt opp til at nye legemiddel som blir vedtatt innført i spesialisthelsetenesta og som er til erstatning for legemiddelbehandling i ordninga, kan bli inkludert i ISF i løpet av året. Jfr. legemiddel for behandling av hepatitt C i 2017. Endringa vil bli meir konkretisert i regelverket for ISF, som blir kjend i slutten av oktober.
Tiltakspakken for auka sysselsetjing blir ikkje vidareført i 2018. Helsetenesta sin del av Raskare tilbake-ordninga vil bli lagt om frå 2018, slik at midla i større grad skal inngå i det ordinære pasienttilbodet, og inngå i dei ordinære løyvingane for pasientbehandling i føretaka, dvs basisløyving og dei to aktivitetsbaserte ordningane ISF og laboratorie- og radiologiundersøkingar. Helse Vest har fått auka basisramme med om lag kr. 103 mill. ved denne omlegginga. Når det gjeld protonsenter, vil Regjeringa kome tilbake med forslag til konkret løysing når ei utgreiing frå dei regionale helseføretaka ligg føre. Dei regionale helseføretaka har frist til 23. oktober 2017 med å greie ut to protonsenter i Noreg. For 2018 blir det føreslege at løyvinga til etablering av protonbehandling i Noreg blir vidareført med kr. 20,5 mill. Stortinget si handsaming av statsbudsjettet vil kunne medføre endringar, og vi vil halda oss oppdaterte på dei politiske prosessane som kjem framover og gjere tilpassingar i budsjettet dersom det er behov for eller rom for det. Helse Vest RHF legg dei endelege budsjettpremissane for Helse Bergen. Det er dialog med Helse Vest om føresetnadane i statsbudsjettet, men Helse Bergen har ikkje mottatt oppdaterte premissar etter at statsbudsjettet vart lagt fram. Det er lagt til grunn at budsjettprosessen for Helse Bergen blir gjennomført i samsvar med den planen som tidlegare er vedtatt av styret. Kommentarar i møtet Statsbudsjettet og budsjettprosessen i føretaket synar at ein må sjå på alle kostnadar. Føretaket gjer no strukturelle endringar og reduserer talet på senger, men må også sjå på alternative løysingar for å tilpasse drifta til dei økonomiske rammene. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Bergen HF tar sak om budsjett 2018 og Statsbudsjett 2018 til orientering.
Sak 85/17 O Innspel regionale internrevisjonar planperiode 2018-2019 Oppsummering Styret i Helse Bergen HF har bedt administrasjonen i føretaket om tiltak for å sikre at innspel til tema for dei regionale internrevisjonane i Helse Vest blir vektlagt (styremøte 22. mai 2017). Helse Bergen etablerer ein årleg prosess for å hente inn forslag til tema for dei regionale internrevisjonane. Prosessen inngår i årshjula til FoU-avdelinga, føretaksleiinga og styret i Helse Bergen Forslag for planperioden 2018-2019 er henta inn i dialog med aktuelle leiarar og nøkkelpersonar som arbeider med kvalitetsarbeid i føretaket. Kommentarar i møtet Følgjande område blir løfta fram som aktuelle tema for internrevisjonen i Helse Vest: - Bruk av tvang: Styret ønskjer ein revisjon av om systematiske tiltak har bidratt til å redusere bruken av tvang - Vedtak om Barne- og ungdomssjukehuset, byggetrinn 1 (BUS 1): Styret i Helse Bergen ønskjer å få evaluert i kor stor grad måla som låg til grunn då styret gjorde vedtak om bygging av BUS 1 er nådd. - Administrasjon av pasientar på venteliste: Styret ønskjer å sikre at kvalitetsindikatorane som gjeld ventetid og fristbrot, viser god praksis. - Innføring av nye datasystem i regionen: Styret ønskjer ein revisjon av om planlegging og styring av prosjekt, som til dømes KULE, er i samsvar med føresetnadene. - Oppfølging av ny forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse- og omsorgstenesta: Styret ønskjer å sikre at føretaket har innretta verksemda hensiktsmessig etter den nye forskrifta og etter styringssignal frå HOD. - Beredskap knytt til legemiddel: Styret ønskjer ein revisjon av forsyningsberedskapen knytt til legemiddel i føretaket.
Til oppfølging Prosessen med å hente inn forslag til tema for dei regionale internrevisjonane kan i 2018 komme ein månad tidligare enn i år. Styret sitt årshjul blir oppdatert. Vedtak [samrøystes] 1. Helse Bergen HF etablerer ein årleg prosess med å hente inn forslag til tema for dei regionale internrevisjonane. Prosessen inngår i årshjula til FoU-avdelinga, føretaksleiinga og styret i Helse Bergen HF. 2. Styret delegerer til styreleiar å oppsummere kva for område styret i Helse Bergen skal spele inn som aktuelle tema for revisjon for planperioden 2018-2019. Sak 86/17 A 2. tertialrapport overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 Oppsummering Styringsmål 1 om pasientryggleik Risiko for å ikkje å oppnå delmål: lav til moderat. Helse Bergen følgjer dei føringane som blir gitt nasjonalt og regionalt. Det er vurdert p.t at einingane i større grad følgjer opp resultata frå innsatsområda. Sjølv om GTT- tall viser ein nedgåande tendens, viser prosessindikatorane i pasienttryggleiksprogrammet at det fortsatt står att arbeid med å implementere tiltaka i heile organisasjonen. Dette er ein føresetnad for å nå måla. Det blir arbeidd blant anna med forbetring av rapportane og tett oppfølging frå stab i aktuelle einingar. Styringsmål 2 og 5 om reduksjon i uønskt variasjon og ventetider og innføring av standardiserte pasientforløp Risiko for å ikkje oppnå delmål: Låg til moderat. Som del av satsinga i føretaket på pasientforløp, blir det blant anna arbeidd med å innføre verktøy som fortløpande kan monitorere måloppnåing av standardiserte pasientforløp. Systemet esp er no testa ut til dette føremålet, og blir risikovurdert med tanke på innføring
seinare i haust. Tett oppfølging av dei einingane som kjem dårleg ut på enkelte kvalitetsindikatorar, er eksempel på eit anna tiltak. Styringsmål 3 om helse, miljø og tryggleik Risiko for å ikkje oppnå delmåla: Moderat til låg. Utfordringane vidare er å bruke uønskte hendingar til forbetringsarbeid og sikre læring. Tettare integrering av det systematiske HMS-arbeidet og pasienttryggleiksarbeidet er ei satsing i dette arbeidet. Styringsmål 4 om «den gyldne regel» Risiko for å ikkje oppnå delmåla: Moderat til høg. Førebelse tal etter andre tertial viser ein kostnadsvekst innan psykiske helse på 2,4 %, medan den innan somatikk er 2,1%. Til tross for dette er det fortsatt moderat til høg risiko for ikkje å oppnå delmåla om høgare kostnadsvekst og høgare vekst i årsverk i psykisk helsevern enn i somatikk i 2017. Ei av årsakene til dette, er at ein kan vente høgare kostander i somatikk pga av blant anna kostnadskrevjande behandlingar. Det blir arbeidd med kontinuerleg økonomioppfølging, tett oppfølging av dei einingane som blir påverka av blant anna ny mottaksmodell og kompetanseheving innan prioritering. Styringsmål 6 om antibiotikastyring Risiko for ikkje å oppnå delmåla: Moderat. Styringsmålet har eit langsiktig perspektiv og det er særskilt delmål 2 og 3 som ikkje er realistisk å oppnå i år. Antibiotikastyring er fortsatt godt forankra hos toppleiinga i sjukehuset. Mandatet for arbeidet er forankra i linjeleiinga, men det er variasjon i forankringa på det operasjonelle nivået. Diagnosebasert avgjerslestøtte i Meona og utvikling av forbruksrapportar er ikkje realistisk å få til innan utgangen av 2017, men sannsynlegvis innan 2020. Kommentarar i møtet Det blir på regionalt nivå jobba med å sjå på metodikk for risikovurdering av styringsmåla. Metoden som blir nytta no, gjer at ein mister sjølve målet med risikovurderinga av synet. Det er viktig med forankring i organisasjonen for at dette arbeidet med risikovurdering av utvalde styringsmål skal ha ein verdi.
Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Bergen tar 2. tertialrapport av overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017 til orientering. 2. Styret ber om å få oppsummering av måloppnåing for heile året ved årsslutt i tråd med «Retningslinjer for risikostyring i Helse Vest». Sak 87/17 A Strategi for vidareføring av internasjonalt samarbeid ved Haukeland universitetssjukehus Oppsummering Det internasjonale samarbeidet i sør blir vidareført som ein del av samfunnsoppdraget vårt der Haukeland universitetssjukehus (HUS) ønskjer å bidra til ei betre global helse for alle gjennom: I sør å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av våre partnarinstitusjonar. I Noreg betre helseteneste til befolkninga i område dekka av HUS. Dette skal HUS gjere ved å: 1. Bruke sine eigne faglege ressursar til å støtte partnarsjukehusa i sør, hovudsakleg finansiert med eksterne middel. 2. Bidra til at bistandsprosjekter med offentleg og privat finansiering kjem best mogleg til nytte i dei institusjonane vi samarbeider med. 3. Bidra til at tilsette ved HUS får auka kompetanse og volumtrening ved arbeid på partnarsjukehus i sør, innan viktige fagområde (som til dømes infeksjonssjukdommar og traumatologi) ved hjelp av intern finansiering over HUS sitt budsjett. Delmål som understøttar ambisjonen om å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av partnarinstitusjonane våre. 1. Bygge opp spesialistkompetanse på utvalde område i partnarlanda med utgangspunkt i lokale behov og epidemiologiske forhold. Det gjeld særskild legespesialistar og i nokon grad
anna spesialpersonell (mellom anna operasjonssjukepleiarar, intensivsjukepleiarar, fysioterapeutar, psykologar, og også medisin/teknisk personale). 2. Styrke medisinsk/teknisk kompetanse og andre støttefunksjonar hos partnarsjukehusa. Det vil seie personell som kan ivareta anskaffing, mottak, drift og vedlikehald av (elektromedisinsk) utstyr. 3. Bidra til utvikling av generell infrastruktur (bygg, vann og strøm) hos partnarsjukehusa når dette er nødvendig for at det skal vere mogleg å bygge helsefagleg kompetanse blant dei tilsette. 4. Utvikle vel fungerande faglege og berekraftige nettverk som er forankra hos leiaren på kvar enkelt sjukehusavdeling. Delmål som understøtter ambisjonen om å betre helsetenesta til befolkninga i område dekka av HUS 1. Kompetansebygging og volumtrening for tilsette ved HUS gjennom klinisk arbeid ved partnarsjukehus i sør (gjeld område der erfaring frå HUS ikkje er tilstrekkeleg for behovet heime). Dette inkluderer arbeid med pasientar frå andre kulturar og religionar. 2. Nasjonal kompetansebygging innan importsjukdommar, epidemisituasjonar og pandemiberedskap. 3. Stille med operative helseteam til innsats ved kriser i utlandet der nordmenn er involvert. 4. Styrke rekrutteringsgrunnlaget til HUS gjennom moglegheiter for internasjonalt arbeid, ikkje minst legar i spesialisering (LIS) og sjukepleiarar i spesialisering. Kommentarar i møtet Styret meiner at føretaket kan vidareføre satsinga, men med nokre mindre ressursar enn i dag. Avdeling for internasjonalt samarbeid får derfor eit litt lågare budsjett i 2018. Det er då naudsynt å spisse innsatsen mot nokre færre område. Den internasjonale satsinga si forankring i oppdragsdokumentet synest for nokre styremedlem framleis litt uklår. Det er viktig å sikre ei god forankring hos eigar. Føretaket utviklar kompetanse hos eigne tilsette gjennom den internasjonale satsinga. Denne effekten må nyttast i internt utviklingsarbeid.
Styret ser at ein med ein relativt liten innsats internt utløyser mykje ressursar eksternt. Men den internasjonale verksemda kunne gjerne vorte finansiert over bistandsbudsjettet viss det er mogleg. Det bør vere tydeleggjere kva som ligg i at utdanning av Helse Bergen sine ansatte kan skje ute hos partnarane i sør. Det må då skje etter eiga ønskje. Helse Bergen bør samarbeide meir med andre helseføretak innanfor dette området. Vedtak [samrøystes] Styret vedtar strategien for internasjonalt samarbeid i Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus. Sak 88/17 O Miljøstyringssystemet i sjukehuset Oppsummering Sjukehuset har gjennomført fleire gode miljøtiltak og har implementert miljøstyringssystemet. I løpet av 2018 har Haukeland universitetssjukehus som mål å bli sertifisert etter revidert miljøstandard ISO 14001:2015. Den reviderte standarden krev betre integrering av ytre miljø i kjerneverksemda og legg vekt på systematisk kvalitetsarbeid som del av mogleg miljøforbetring. Vidare legg standarden vekt på leiarskap innan miljø. Betre miljødokumentasjon gir større moglegheit for god miljøstyring og ytre miljø bør derfor bli inkludert i planar og prosjekt framover. Kvaliteten på miljødokumentasjonen må forbetrast og koplast opp mot økonomi. Kommentarar i møtet Føretaket kan ha strengare krav til miljø enn målet til styresmaktane der det er teknisk og økonomisk mogleg, med særleg vekt på det økonomiske. Samstundes vil det på nokre område lønne seg økonomisk å jobbe med miljø. Eit område føretaket kan hente mykje på miljø er innanfor innkjøp. Det kan samstundes ofte vere vanskeleg å måle effekten i innkjøpsarbeidet.
Vedtak [samrøystes] Styret tar saka til orientering og ber administrasjonen sikre vidare forbetring av miljøprestasjonane i sjukehuset. Sak 91/17 O Eventuelt Ingen saker under eventuelt.
Dato: 18. desember 2017 Svein Gjedrem Styreleiar Signy Midtbø Riisnes Nestleiar Sett: Ivar Eriksen Bjørn Østbø Mona Haugland Hellesnes Ann-Margrete Bollmann Sett: Arvid Langeland Karen-Anne Stordalen Irene Hopsdal Geir Arne Sunde Linda Karin Gangstø Varamedlem