Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag

Utfordringer med ny LIS utdanning i kirurgiske fag Hvordan planlegger vi tilpasninger til de nye kravene? John-Helge Heimdal, klinikkdirektør Haukeland universitetssykehus, kirurgisk klinikk

Flere endringer på kort tid: 2011: HD overtar utdanningsansvaret fra DNLF 2015: Faste LIS stillinger 2017: LIS 1 2019: LIS 2+3 2022: Nye hovedspesialiteter realisert i kirurgi

Thorax kirurgi Gastroenterologisk kirurgi Barnekirurgi Karkirurgi Brystendokrinkirurgi Urologi Flere endringer på kort tid: Grenspesialiseringen forutsetter spesialistgodkjenning i generell kirurgi, og krever 3 års tjeneste i godkjent utdanningsavdeling i det spesifikke faget, hvorav 2½ år av tjenesten kan inkluderes i spesialiseringen i generell kirurgi. Utdanningen tar i dag 6½ år etter turnustjeneste. 2011: HD overtar utdanningsansvaret fra DNLF Generell kirurgi 2015: Faste LIS stillinger 2017: LIS 1 Thorax kirurgi Barnekirurgi Gastroenterologisk kirurgi Urologi Bryst-endokrin Kirurg Karkirurgi 2019: LIS 2+3 2022: Nye hovedspesialiteter realisert i kirurgi Spesialiteten generell kirurgi utgår og inngår som en del av spesialiteten gastroenterologisk kirurgi!

Hvorfor endres utdanning innen kirurgi? Tidligere kunne man definere en generell operativ kompetanse som alle kirurger behersket. De anvendte i hovedsak den samme kirurgiske teknikk på alle typer operasjoner. Det er ikke lenger tilfelle. Generell kirurgi, som egen «moderspesialitet», er ikke lenger i pakt med den faglige utvikling. Felles generelle kompetansen som kirurger har, avgrenses til enklere prosedyrer

Hvem skal eller kan ha vakt? Eksempler på hva som er diskutert: Hvilken vaktkompetanse kreves? Nødvendig og tilstrekkelig Akuttkirurgisk kompetanse Tidskritisk behandling «Vaktbærende fag» Gastroenterologisk kirurgi Spesialitet i akuttkirurgi? Forslag fra Helse-og omsorgskomiteen (2017)

Hva skal en kandidat lære? LIS 2: De grunnleggende ferdigheter Vurderingskompetanse LIS 3: Hovedspesialitetens ferdigheter Det kan bli en lang prosedyreliste Bredde kompetanse vs. fagspesifikk ferdighet Behovsrelatert eller fagrelatert?

En overgang fra gammelt til nytt Noen ønsker å gjøre ferdig utdanning i generell kirurgi før 2022 Noen rekker det ikke! Behov for overgangsordninger?

Slik har kirurgisk klinikk organisert undervisning til nå Utdanningsutvalg for generell kirurgi: En overlege fra hver avdeling/seksjon. En overlege eller LIS for hver spesialitet. YLF representant Kandidater i utdanning: B-gren 9 Gastro; 5 Urologi; 4Kar; 1 Endo; 4 Thorax Felles undervisning: Blokk 8 ganger per år (alle fagområder) Fag/seksjoner: Morgenmøter MDT møter, Journal klubb Komplikasjonsmøte

Endring Administrativ leder Overordnet ansvar Avtaler Nasjonal koordinering IKT Koordinerende støtte Fagansvarlig leder Stab Læringsmål Læringsaktivitet Læringsarenaer Oversikt Orientering Koordinering mellom fag Vaktordning Utdanningsutvalg Rådgivende støtte til fagansvarlig leder Koordiner veilederutdanning Praktisk oppsett av læringsaktiviteter Tilsyn med utdanning lokalt

Ny organisering LIS 2 LIS 3 Gastro Kirurgisk Bryst - endokrin Urologi Urologi Plastikk Kar Gastrokirurgisk Brystendokrin Kar Plastikk

Prosedyrelister kan bli en utfordring! LIS 2 Minst 100 som assistent, 75 som hovedoperatør under supervisjon. Minimum 5 ulike prosedyrer. LIS 3 (sum prosedyrer) Barnekirurgi: 268 Gastroenterologisk kirurgi: 1391 Urologi: 376 Plastikkirurgi: 923 Karkirurgi: 290 Bryst-endokrinkirurgi: 130

Generell kirurgi Hvordan planlegger vi for det som skjer nå? Vi skal følge opp de som ønsker å fullføre generell kirurgi samtidig tilpasse utdanning til ny ordning med nye hovedspesialiteter. Læringsaktiviteter: Vi behøver ikke endre det som fungerer Aktiviteter kan legges inn i vår ordinære drift. Læringsmål: Den enkelte fagavdelingene legger inn læringsmål med aktiviteter i kompetanseportalen. Veilederkompetanse: Flere må få veilederkompetanse Ferdighetstrening: Trening må skje uten risiko for pasient, vi lærer opp superbrukere på eget ferdighetssenter som kan bistå kandidater i deres trening.

Kvalitet i utdanningen Klare (realistiske) læringsmål og aktiviteter Bruke egen virksomhet som læringsarena og supplere med ferdighetstrening Sertifisering på ferdighetssenter før operasjon på pasienter(?) Veilederkompetanse Utdanningsansvaret må gjøres tydelig Ta vare på og inkludere yngre medarbeidere Mester-Svenn samarbeid har vist seg å fungere bør fortsette! Bruke utdanningsutvalg som ressurs, rådgivende organ og tilsynsaktør Ett utvalg i hvert av fagområdene og en felles organisering

Lett eller krevende fremtid? Relativt «lett» å få til Teoretisk undervisning Lokalt Nasjonalt Registrering av læringsaktivitet IKT verktøy Kompetansevurdering Forutsetter oppfølging Veilederutdanning Forutsetter gode lokale ordninger Mer «krevende» Supervisjon og trening Mange kandidater stabilt antall inngrep «Dele opp» i læringsaktiviteter Antall prosedyrer er satt høyt Realistiske krav må settes Alternativ læringsaktivitet?

Veysman, B. BMJ 2005;331:1529

Takk for meg