UTDANNING Fagopplæring i Buskerud framover Tilgangen på læreplasser i 2019 og behovet for fagarbeidere i 2021 Buskerud fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda september 2017
Innhold 1. SAMFUNNSKONTRAKTEN...6 2. FRAMSKRIVINGER OG FRAMTIDIG BEHOV...7 3. KUNNSKAPSLØFTETS STRUKTUR...8 3.1 Grunnkompetanse...9 3.2 Praksisbrev...9 3.3 Fleksibilitet i opplæringsløpene...10 3.4 Dobbelkompetanse yrkes- og studiekompetanse...11 3.5 Forholdet mellom elever og lærlinger...12 4. UTDANNINGSPROGRAM FOR BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK...13 4.1 Anleggsteknikk...14 4.2 Byggteknikk...15 4.3 Klima, energi og miljøteknikk...16 4.4 Overflateteknikk...16 4.5 Treteknikk...17 4.6 Særløp...18 5. UTDANNINGSPROGRAM FOR DESIGN OG HÅNDVERK...19 5.1 Aktivitør...19 5.2 Blomsterdekoratør...20 5.3 Børsemaker...20 5.4 Båtbyggerfag...20 5.5 Design og doudji...21 5.6 Design og gullsmedhåndverk...21 5.7 Design og tekstil...22 5.8 Design og trearbeid...23 5.9 Frisør...23 5.10 Interiør og utstillingsdesign...24 5.11 Medier og kommunikasjon...24 5.12 Pianostemming og pianoteknikk...25 5.13 Smed...25 5.14 Ur- og instrumentmaker...26 5.15 Særløp...26 Side 2 av 58
6. UTDANNINGSPROGRAM FOR ELEKTROFAG...27 6.1 Automatisering...28 6.2 Data og elektronikk...28 6.3 Elenergi...29 6.4 Flyfag...30 6.5 Kulde- og varmepumpeteknikk...31 7. UTDANNINGSPROGRAM FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG...32 7.1 Ambulansefag...32 7.2 Barne- og ungdomsarbeiderfag...33 7.3 Fotterapi og ortopediteknikk...34 7.4 Helsearbeiderfag...34 7.5 Helseservicefag...35 7.6 Hudpleie...36 8. UTDANNINGSPROGRAM FOR NATURBRUK...37 8.1 Akvakultur...37 8.2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag...37 8.3 Fiske og fangst...38 8.4 Heste- og hovslagerfag...38 8.5 Landbruk og gartnernæring...39 8.6 Reindrift...39 8.7 Skogbruk...40 9. UTDANNINGSPROGRAM FOR RESTAURANT- OG MATFAG...41 9.1 Kokk- og servitørfag...41 9.2 Matfag...42 10. UTDANNINGSPROGRAM FOR SERVICE OG SAMFERDSEL...44 10.1 IKT-servicefag...44 10.2 Reiseliv...45 10.3 Salg, service og sikkerhet...46 10.4 Transport og logistikk...47 11. UTDANNINGSPROGRAM FOR TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON...48 11.1 Arbeidsmaskiner...48 11.2 Bilskade, lakk og karosseri...49 11.3 Brønnteknikk...49 Side 3 av 58
11.4 Industriell møbelproduksjon...50 11.5 Industritekstil og design...50 11.6 Kjemiprosess...51 11.7 Kjøretøy...51 11.8 Laboratoriefag...52 11.9 Maritime fag...53 11.10 Industriteknologi...53 11.11 Særløp...56 12. KONKLUSJON...57 13. REFERANSER...58 Side 4 av 58
Forord Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettinga av tilbud. Fylkeskommunen er helt avhengig av samarbeid med regionens arbeidsliv for å oppfylle sitt ansvar for fag- og yrkesopplæring. Likeledes er regionens arbeidsliv avhengig av fylkeskommunen for å øke sin andel faglærte. I Buskerud-samfunnets Regionale plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2020 er ett av delmålene: Mer relevant kompetanse for fremtidens arbeidsliv. Blant de prioriterte handlingene for å få det til er at næringslivet påvirker yrkesfaglig utdanning, og at det er gjøres nok læreplasser tilgjengelig i bedrifter og offentlig sektor. Dette dokumentet er yrkesopplæringsnemndas samlede vurdering om tilgangen på læreplasser og behovet for fagarbeidere i Buskerud framover. Fagopplæring i Buskerud framover - er vedtatt i Yrkesopplæringsnemndas møte xx. xx 2017. Drammen, xx.xx.2017 Margrethe Gjessing Yrkesopplæringsnemndas leder Side 5 av 58
1. Samfunnskontrakten Samarbeidet om fag- og yrkesopplæring i Norge ble fornyet med en Samfunnskontrakt for flere læreplasser i 2016. Samfunnskontrakten ble forankret lokalt av Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud i juni 2016. Partene har forpliktet seg til felles innsats, men også til innsats i egen bransje ut fra egne forutsetninger. Samfunnskontrakten følges opp på ulike vis av partene, bransjeorganisasjoner og opplæringskontor. Fag- og yrkesopplæringen har lange tradisjoner og er solid og tydelig verdsatt i mange av de store aktørene i arbeidslivet. Med fag- og yrkesopplæringens tette samarbeid om læringsarenaer, har arbeidslivets organisasjoner bidratt til at nye fagarbeidere kan formes tett på et nærliggende behov. Kanskje er det sin egen nye fagarbeider lærebedriften former. Tilgangen på læreplasser er vesentlig både som opplæringsarena og for å gi ungdom en unik inngangsport til arbeidsmarkedet. Et samarbeid om læreplasser er essensielt for at fylkeskommunen kan innfri sitt ansvar for videregående opplæring. Ved å stille læreplass til disposisjon påtar lærebedriften seg et ansvar for å gi opplæring til lærlingen, og kan selv velge metode for opplæringen og hvordan de kombinerer dette med verdiskaping i bedriften. Lærebedriftens ansvar for lærlingen skiller seg fra bedriftens ansvar knyttet til utplassering av elever og andre former for samarbeid om videregående opplæring. SSB publiserte i juni 2017 en artikkel som viser at stadig færre unge har deltidsjobb, og at særlig andelen unge i alderen 15-17 år som har yrkesinntekt, har gått klart ned fra slutten av 1990-tallet. For gutter som var 17 år i 1998, var det for eksempel nærmere 75% registrert med en yrkesinntekt det året. I 2015 var det mindre enn halvparten av guttene på samme alderstrinn med slik inntekt. Oppfølging av Samfunnskontrakten for flere læreplasser vil være et betydelig bidrag for å få flere inn porten til arbeidsmarkedet. Både St. meld. 20 (2012-2013) På rett vei og Indikatorrapporten 2016 for oppfølging av samfunnskontrakten viser at det fortsatt er enkelte fag og utdanningsprogram hvor fagopplæring ikke fungerer etter intensjonen, der det er mer krevende å engasjere virksomheter som lærebedrifter, og fagbrev i mindre grad vektlegges ved nyansettelser. Tilgangen på læreplasser er det viktigste signalet fylkeskommunen kan benytte for å vite om arbeidslivet ønsker dagens ungdom som framtidige fagarbeidere. I tillegg til erfaringer fra tidligere år og årets formidling, oversikt over godkjente lærebedrifter, årlig inngåtte nye lærekontrakter og beståtte fagprøver, er opplæringskontor og større bedrifter bedt om å anslå tilgangen på læreplasser i 2019 og forventet behov for fagarbeidere i 2021. Side 6 av 58
2. Framskrivinger og framtidig behov Regjeringen oppnevnte før sommeren 2017 et Kompetansebehovutvalg. Kompetansebehovutvalget er en oppfølging av Nasjonal kompetansepolitisk strategi, og skal være en felles arena for sammenstilling, analyse og drøfting av hvordan arbeidslivet som er i stor omstilling, skal få riktig og nok kompetanse framover for å løse viktige samfunnsoppgaver. Videregående opplæring skal forberede til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Kunnskapsskolen skal gi økt læringsutbytte med høy relevans for individet og samfunnet. Hva skal til for at morgendagens arbeidsliv får kvalifisert arbeidskraft av dagens unge? Samfunnsøkonomisk analyse og DAMVAD har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet brukt scenariometodikk for å analysere usikkerheter om Norges kompetansebehov fram til 2030. Usikkerhet om hvorvidt vi klarer å benytte kunnskapen fra oljevirksomheten i nye eksportnæringer og om robotisering erstatter arbeidskraftsbehovet i personrettede tjenestesektorer, har gitt opphav til fire scenarioer. Scenarioene har fått navnene Grønn industri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. Når man parallelt med å lese scenarier følger et mediebilde med klimaendringer, økning i flyktningestrømmer og terror, kan innimellom usikkerheten i selv de mest ytterliggående scenarier synes for avgrenset. For å se framover, må vi også vite hvor vi kommer fra. Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har sett på nasjonale sysselsettings- og utdanningsregistre for 10 årskull av fagarbeidere (Høst (red), 2015). Rapporten viser at det store flertallet av de faglærte er i jobb året etter at de har tatt fagbrev. Undersøkelsen viser videre at tilknytningen til arbeidslivet er stabil og i noen grad forsterkes over tid. De høye sysselsettingstallene kan tolkes som uttrykk for at faglærte generelt har en kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Selv om ledighetsnivået blant de faglærte er lavt, finnes det likevel betydelige forskjeller mellom ulike fagområder. Faglærte innen restaurant- og matfag, samt service og samferdsel skiller seg ut med et noe høyere ledighetsnivå og en betydelig høyrer andel av de faglærte i deltidsstillinger. Analysene her tyder heller ikke på at deltidsarbeid gir tilgang til heltidsstillinger på lengre sikt. Samlet sett tyder derfor undersøkelsen på at fagbrevet i varierende grad kan sies å gi grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Det finnes ulike varianter av framskrivinger og kartlegging av kompetansebehov. SSB publiserte sin siste rapport med framskriving basert på ARMOD i 2013 (Rapport 2013/48). Hovedbildet er at utviklingen med økende etterspørsel etter personer med høyere utdanning og fagutdanning fortsetter. En synkende andel av etterspørselen vil i framtida rette seg mot de som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole. Framskrivningene tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. NAV gjennomfører årlig en undersøkelse blant bedrifter om deres rekrutteringsplaner og utfordringer. NAVs bedriftsundersøkelse 2017 viser at det på landsplan er størst mangel på arbeidskraft (antall personer) innen følgende næringer: Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Helse- og sosiale tjenester Side 7 av 58
Bygge- og anleggsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. Blant yrkesgruppene det er mangel på i denne næringen er ingeniører og sivilingeniører, regnskapsmedarbeidere og ulike IKT-yrker. Blant denne sammensatte næringsgruppen finnes det i dag svært få lærebedrifter, og det kan også synes usikkert om det er en vesentlig andel av potensielle lærebedrifter. Næringene som har høyest netto andel som forventer økning i sysselsettingen er i Buskerud: Bygge- og anleggsvirksomhet, Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting, og Transport og lagring. NAVs bedriftsundersøkelse er gjennomført i februar og mars 2017. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og gir innsikt i eventuelle vansker med å skaffe den etterspurte kompetanse. Siden undersøkelsen gjennomføres årlig, kan man også sammenlikne mellom år. Yrker og kategorisering samsvarer ikke nødvendigvis med kompetanser i videregående opplæring, men vil være med på å gi oss et bilde av nært beslektede kompetansebehov. For 2017 viser undersøkelsen at noen bedrifter i Buskerud forventer sysselsettingsvekst enn i 2016. NHOs kompetansebarometer er basert på hva NHOs medlemsbedrifter har svart om framtidig kompetansebehov 5 år fram i tid. Kompetansebarometeret viser et klart behov for fagarbeidere, og viser også innen hvilke fagområder behovet for fagarbeider finnes. Undersøkelsen gjelder hele landet og ulike bransjeforeninger. Hovedorganisasjonen Virke har tidligere presentert et arbeidsmarkedsbarometer, basert på undersøkelse blant sine medlemsbedrifter. De har nå valgt andre måter å presentere sin politikk for framtidens arbeidsliv på, blant annet med et Veikart for grønn handel 2050. 3. Kunnskapsløftets struktur Høringsfristen for innspill til Kunnskapsdepartementets forslag til ny struktur for fag- og yrkesopplæringen gikk ut 4. september 2017. Det har kommet inn mange kommentarer på hvorvidt forslagene etter denne gjennomgangen av strukturen for fag- og yrkesopplæringen som ble varslet I St. meld. 20 (2012-2013) På rett vei vil styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen. Yrkesopplæringsnemnda vil i denne rapporten strukturere tilrådingen etter dagens struktur, slik at det kan benyttes som mest mulig konkret råd for skoletilbudet kommende skoleår. Kunnskapsløftets struktur med et stort omfang i faget yrkesfaglig fordypning på vg1 og vg2 gir økte muligheter for samarbeid mellom skoler og lærebedrifter for et helhetlig opplæringsløp, som kan tilpasses den enkelte elev og den enkelte lærebedrift. Begrensningene for samarbeid finnes Side 8 av 58
etter hvert i stadig mindre grad i lovverket, men ligger i større grad i skolenes og lærebedriftenes mulighet for å tilrettelegge for fleksibiliteten. Strukturen i videregående opplæring er fastsatt i rundskriv Udir 1-2015: Kunnskapsløftet om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Partene i arbeidslivet er representert i de faglige rådene som bidrar til utforming både av strukturen i videregående opplæring og læreplanene for vg1, vg2 og vg3. Det kan likevel være at struktur eller læreplaner gjør det mer eller mindre aktuelt for deler av arbeidslivet å ta inn lærlinger. 3.1 Grunnkompetanse Erfaringsmessig vet vi at en del ungdommer ikke vil kunne klare full kompetanse i videregående opplæring. Disse kan omdefinere målet for sin videregående opplæring til å oppnå grunnkompetanse. De siste årene har om lag 80 ungdommer årlig avsluttet sin videregående opplæring som lærekandidat med opplæringskontrakt med en lærebedrift. Etableringen av lærekandidatkoordinatorer ved de videregående skolene har styrket overgangen til opplæringskontrakt for ungdom i løp mot grunnkompetanse. På dette området er innsalg av enkeltindividet en mer effektiv metode, enn å jobbe fram bransjers generelle behov. 14 opplæringskontor/bedrifter svarer på undersøkelsen at de ikke er interessert i praksibrev, men at det kan være aktuelt å tilpasse opplæring for en enkelt lærekandidat. Det er få bedrifter eller kommuner som melder at de har behov for arbeidskraft med grunnkompetanse, men det finnes bransjer som har et behov for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Flere lærebedrifter viser et stort samfunnsansvar ved å bidra til å finne meningsfulle arbeidsfelt for den enkelte ungdom. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er omfanget av lærekandidater utelatt. Der er kun lærlinger og de som oppnår fullverdig fag- eller svennebrev oppgitt. 3.2 Praksisbrev Opplæringsloven er fra 1.8.2016 endret ved at det er innført en mulighet for praksisbrev. Praksisbrev er en ordning med toårig kontrakt for ungdom, som etter grunnskolen kan ha svake karakterer, høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Praksisbrevkandidater skal kunne oppnå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift. Omfanget av læreplanen skal utgjøre omlag halvparten av omfanget for et fullverdig fageller svennebrev. Til nå har denne målgruppen i Buskerud vært tilbudt videregående opplæring gjennom full opplæring i bedrift, avklaring og inngang til videregående opplæring gjennom UngInvest AIB eller ordinær videregående skole eventuelt med utstrakt bruk av en eller flere alternative opplæringsarenaer. Side 9 av 58
Det finnes eksempler på læreplaner som er benyttet i forsøkene i forkant av lovendringen, men det er ikke utarbeidet en eneste læreplan til nå i Buskerud. Som en del av undersøkelsen om tilgangen på læreplasser og behovet for fagarbeidere i Buskerud framover ble det stilt spørsmål om interesse for praksisbrev. Hovedandelen av aktørene svarte at dette ikke var interessant og at det kun var aktuelt med tilpasset opplæring for en enkelt lærekandidat. Kun tre aktører svarte at de kan ha læreplass for praksisbrevkandidat og gjerne kan tenke seg å bidra til å lage læreplan. Mantena AS svarer at dette vil avklares høsten 2017, og Opplæringskontoret for restaurant og matfagene (OKRM) og Opplæringskontoret for salgs- og matbransjen (KOM) er positive til samarbeid. Aktørene representerer lærefag tilknyttet utdanningsprogrammene restaurant og matfag, service og samferdsel, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Samtidig har aktører som representerer enda flere lærefag og fagområder svart at de ønsker å bli kontaktet for å få vite mer om mulighetene. Blomsterdekoratørenes opplæringskontor (BLOK) ser muligheter i faget som kan passe denne gruppen, og vil gjerne vite mer om muligheter. I tillegg har følgende aktører svart at de gjerne vil kontaktes for å høre mer om muligheten: Ipraxis OKAB-BVT, Hallingdal opplæringskontor, Service og samferdsel opplæringskontor, Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal og Drammen kommune. Oppfølging av disse svarene bør kunne gi et godt grunnlag for å avklare ett eller flere områder for å etablere et tilbud om praksisbrev i Buskerud. 3.3 Fleksibilitet i opplæringsløpene Det arbeides for å legge bedre til rette for tettere samarbeid mellom skole og lærebedrift. Ved å benytte det handlingsrommet opplæringsloven gir kan man prioritere å bruke henholdsvis opplæringsarenaene skole og lærebedrift når de er best egnet for økt læringsutbytte. Skolenes samarbeid med arbeidslivet har økt i omfang spesielt ved at det i stor grad er ønskelig å benytte arbeidslivet som opplæringsarena i faget yrkesfaglig fordypning (som erstatter faget prosjekt til fordypning). Opplæringsloven åpner for at det kan inngås lærekontrakter med annen organisering av opplæringen, som at lærebedriften tar større ansvar for opplæringen. Lærekontrakter der lærlingen har mer opplæring i bedrift enn Kunnskapsløftets opplæringsordning for faget tilsier, er en betydelig anvendt fleksibilitet. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er lærlinger i slike opplæringsløp i faget innlemmet. Gjennom opplæringsløpene med dobbelkompetanse får vi erfaring med å organisere opplæring for både fagbrev og studiekompetanse samtidig, men også erfaring med å gjennomføre opplæringen i en annen rekkefølge enn hovedmodellen for faget. Disse opplæringsløpene organiseres med veksling over tid mellom opplæringsarenaene, noe som gir behov for utstrakt og tett samarbeid mellom skole og lærested, og som dermed kan bidra til å øke kvaliteten på begge opplæringsarenaene. Ekstra mulighet for fleksibilitet er nå også knyttet til at skoleeier kan legge fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelinga. Skoleeier skal i så fall gi forskrifter der det kommer fram på hvilket trinn de ulike fagene skal ligge. Fag- og timefordelinga må sikre progresjonen i Side 10 av 58
fagene og at den videregående opplæringen samla sett følger ordinær opplæringstid. Skoleeier som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må òg tilby den ordinære fag- og timefordelinga. Fleksibilitet for slike bestemte løp i eget og andre fylker utfordrer også fleksibiliteten ved den enkelte skole som kan få elever som har forlatt et slikt tilpasset løp. Buskerud fylkeskommune har åpnet for at det kan fastsettes forskrifter med lokal endring i fag- og timefordelingen, og det er nå vedtatt lokale forskrifter for 5 ulike løp. 3.4 Dobbelkompetanse yrkes- og studiekompetanse Skoleåret 2014/2015 startet det opplæringsløp for yrkes- og studiekompetanse ved Hønefoss vgs og Lier vgs. Opplæringsløpet er krevende og utfordrer kunnskapsløftets struktur ved å pakke fem år på fire. Begge tilbudene ble satt i gang innenfor opplæringslovens handlingsrom. I planleggingen var det dog et ønske å kunne flytte fag på nivå for en bedre tilrettelegging. Noen av skolenes ønsker er nå innarbeidet i lokale forskrift for fleksibilitet, i tråd med lovendring som gir skoleeier et visst rom for fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Evaluering av dobbeltkompetansetilbudene er i gang, og det er i samarbeid med svært mange av de involverte, utarbeidet kvalitetskriterier og kvalitetskjennetegn for opplæringsløpene. Tilgang på læreplasser er essensielt for å kunne ha opplæringsløp som gir dobbeltkompetanse. Konkrete samarbeidsavtaler som sikrer læreplasser må være på plass innen 1. april i forkant av 1. skoleår for at tilbud kan starte. Dette er nødvendig for å sikre søkerne forutsigbarhet og spesielt for å sikre lærebedriftene reell mulighet for medbestemmelse og tilrettelegging i opplæringsløpene. Om tilstrekkelig antall samarbeidsavtaler ikke foreligger innen 1. april bør tilbudet omgjøres til ordinært yrkesfaglig tilbud. Etter at dobbeltkompetansetilbudene er igangsatt, har det kommet lovendring der ungdom med fagbrev etter søknad kan få rett til påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse (pb4). I undersøkelsen for å kartlegge tilgang på læreplasser og behov for fagarbeidere framover ble det også stilt følgende spørsmål: - Hvis dere har lærlinger som også ønsker påbygging til generell studiekompetanse hvordan bør et slikt tilbud i så fall tilrettelegges? Følgende aktører har markert alternativet dobbeltkompetanseløp: BYGGOPP-BTV, Drammen kommune, Hole kommune, K-tech, Kommunenes opplæringskontor, Opplæringskontoret for håndverk og industribedrifter på Hadeland, Opplæringskontoret for restaurant og matfagene (OKRM) og Ringerike kommune. Med unntak av K-tech er alle disse aktørene involvert i pågående dobbeltkompetanseløp for noen av sine fag, enten knyttet til Lier eller Hønefoss vgs, eller dobbeltkompetanseløp i henholdsvis Akershus, Oppland eller Vestfold. For øvrig fordeler svarene seg slik (2 svar var mulig): 20 Ett ordinært skoleår etter oppnådd fagbrev 8 Undervisning på kveldstid over to år 9 Nettstøttet opplæring kombinert med noen samlinger En aktør svarer at de foretrekker at lærlingen har oppnådd studiekompetanse før de starter i lære, enkelte svarer vet ikke, og flere påpeker at lærlinger ofte har mer enn nok med opplæringen Side 11 av 58
i læretiden. Andre igjen påpeker at de primært ønsker at lærlingene skal ta fagbrev og bli i bedriften, og at det derfor ikke bør legges for mye til rette for å ta studiekompetanse som kan invitere fagarbeideren til en videre karriere ut av bedriften. Det er et tydelig ønske at alle de 3 alternativene bør være tilgjengelig for lærlinger og faglærte; altså ett ordinært skoleår etter oppnådd fagbrev, undervisning på kveldstid over to år, og mer fleksibelt nettstøttet opplæringstilbud. 3.5 Forholdet mellom elever og lærlinger Kunnskapsskolen har som mål å oppnå mestring for alle, maksimere læring og minimere frafall. Overgangen mellom videregående skole og lærebedrift er en kritisk fase for å sikre fullføring, og i samfunnskontrakten er det nå mål om at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Erfaringsmessig er antallet søkere til læreplass lavere enn antall elever i Vg2, men samtidig vesentlig høyere enn antallet som blir lærlinger. På samme måte som flere elever velger å ikke søke læreplass, er det også noen søkere som velger å gjøre noe annet enn å bli lærling, selv om de har søkt læreplass. At noen søkere ikke blir lærlinger kan i mange tilfeller skyldes tilgangen på læreplasser (kun om lag 6% av elevene på påbygg var der som en følge av at de ikke fikk læreplass, Markussen, 2012), men noe kan også skyldes søkerens vurdering av læreplasstilbudet, for eksempel i forhold til lokalisering, innhold eller arbeidsvilkår. Noe skyldes også kvaliteter ved søkeren, for eksempel mangel på motivasjon, eller redusert faglig eller sosial kompetanse. Lærebedriften er suveren i avgjørelsen om hvem som tas inn som lærling. En lærebedrift som vurderer søkere til læreplass kan velge å ikke ta inn eller avvise søkere, men de kan også konkludere med at det ikke tas inn lærling, f.eks. på grunn av forhold som ikke har med søkernes kvaliteter å gjøre. Lærebedriften kan også prioritere søkere med og uten opplæringsrett ulikt. Arbeidsgiverne ønsker gjerne i utgangspunktet at det er flere tilgjengelige søkere enn læreplasser, mens søkerne gjerne ser at det er flere tilgjengelige læreplasser enn søkere. Et av samfunnskontraktens mål er at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. For hvert utdanningsprogram anslås det hvor mange lærlinger det blir i 2019. Antallet læreplasser tilgjengelig bør ligge noe høyere. Side 12 av 58
4. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Bygg og anleggsteknikk BAANL2---- BABAT1---- BABYG2---- BAKEM2---- BATRT2---- Utdanningsprogram for Bygg- og anleggsteknikk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 277 plasser 265 plasser 265 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved skolene Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle disse skolene har vg1 bygg- og anleggsteknikk og vg2 byggteknikk. Vg2 klima, energi og miljø tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs. Åssiden vgs har vg2 treteknikk. Kongsberg vgs har vg2 anleggsteknikk. Vg2 anleggsteknikk tilbys ved 17 andre skoler i landet, hvorav 6 av disse har status som landslinjer. NAVs bedriftsundersøkelse viser at bygge- og anleggsnæringen er blant næringene i Buskerud med høyest anslått mangel på arbeidskraft, med en anslått mangel på 425. Side 13 av 58
NHOs kompetansebarometer viser at bedriftene i Buskerud har omtrent det samme behovet som landsgjennomsnittet for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig utdanning innen bygg- og anleggsteknikk. 26 % av virksomhetene i Buskerud forventet behov for å rekruttere fra bygg- og anleggsteknikk. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Volum på vg1 kan økes noe. 4.1 Anleggsteknikk Fjell- og bergverksfaget Bedrifter 2014 2015 2016 2014 2015 2016 1 2 9 8 8 14 5 5 8 Asfaltfaget 0 1 3 1 1 2 7 2 4 Vei- og anleggsfaget 2 3 18 4 9 14 3 3 5 Banemontørfaget 0 1 2 4 2 4 6 1 8 Opplæringskontor Anleggsmaskinførerfaget 8 3 72 34 35 35 20 28 31 Vg2 anleggsteknikk 35 plasser 53 plasser 53 plasser Landslinjer NAVs bedriftsundersøkelse viser en mangel på 450 anleggsmaskinførere på landsbasis, og 25 i Buskerud. OKAB-BVT og MEF svarer at de har minst 28 læreplasser i anleggsmaskinførerfaget, 12 læreplasser i vei- og anleggsfaget og 7 læreplasser i fjell- og bergverksfaget tilgjengelig i 2019. Opplæringskontoret for jernbanesektoren forventer å ha 3 læreplasser i banemontørfaget tilgjengelig i 2019, og har behov for 3-5 nye fagarbeidere i 2021. Kommunenes opplæringskontor forventer å ha en læreplass i vei- og anleggsfaget i 2019.Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal har også en læreplass i anleggsmaskinførerfaget i 2019. BYGGOPP-BTV svarer at de har 1 læreplass i anleggsmaskinførerfaget, 1 i asfaltfaget, 5 i fjell- og bergverksfaget og 3 i vei- og anleggsfaget i 2019. Side 14 av 58
Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 55 nye lærlinger 4.2 Byggteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Tømrerfaget 82 5 131 94 101 99 92 95 77 Murerfaget 4 3 14 3 9 7 5 6 5 Betongfaget 9 1 14 13 11 15 22 18 25 Stillasbyggerfaget 0 1 1 0 0 0 0 0 0 Vg2 byggteknikk 145 plasser 145 plasser 145 plasser Basert på NAVs bedriftsundersøkelse og tidligere erfaringer vurderes det at antallet læreplasser holder seg på et høyt nivå. På landsbasis er mangelen på tømrer (og snekkere), murere og betongarbeidere estimert til henholdsvis 2300, 150 og 350. For Buskerud oppgis mangelen på tømrere og betongarbeidere til henholdsvis 150 og 25. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) forventer at de har over 35 læreplasser i tømrerfaget, 6 læreplasser i murerfaget og kan også ha læreplasser i betongfaget i 2019. OBU antar at behovet for fagarbeidere i 2021 vil være 31-40 i tømrerfaget og 6-10 i murerfaget. BYGGOPP-BTV forventer at de i 2019 har 30 læreplasser i tømrerfaget, 18 i betongfaget, 3 i murerfaget og 3 i stillasbyggerfaget. Hallingdal opplæringskontor (HOPP) forventer tilgang på 6 læreplasser i tømrerfaget i 2019, med behov for 6-10 nye tømrere i 2021. Tronrud Bygg AS forventer å ha 5 læreplasser i tømrerfaget og 2 læreplasser i betongfaget i 2019, med behov for henholdsvis 3-5 nye tømrere og 1-2 nye betongarbeidere i 2021. Murmesternes forenings opplæringskontor melder at de har tilgang på 3 læreplasser i murerfaget i 2019, og forventer at behovet er 1-2 nye fagarbeidere i 2021. Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal forventer tilgang på 4 læreplasser i tømrerfaget i 2019, og et behov på 3 til 5 faglærte i 2021. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 120 nye lærlinger Side 15 av 58
4.3 Klima, energi og miljøteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Rørleggerfaget 2 1 58 36 28 46 24 45 31 Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Tak- og membrantekkerfaget 4 2 16 6 5 8 5 5 4 0 1 2 0 0 1 1 1 0 Vg2 klima, energi og miljøteknikk 45 plasser 45 plasser 45 plasser På landsbasis estimerer NAVs bedriftsundersøkelse at det er mangel på 700 rørleggere og VVSmontører, mens mangelen i Buskerud oppgis å være 50. På landsbasis er det estimert en mangel på 100 kobber- og blikkenslagere. Opplæringskontoret for håndverksfag (Vestfold) forventer at de i 2019 har 10 læreplasser i ventilasjons- og blikkenslagerfaget og 3 læreplasser i tak- og membrantekkerfaget tilgjengelig. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) antar at de har over 35 læreplasser i rørleggerfaget og 6 læreplasser i ventilasjons- og blikkenslagerfaget tilgjengelig i 2019. OBU har inn like stor andel med lærlinger fra Vg1 BAT og annen skolegang, som de tar inn lærlinger direkte fra Vg2 KEM fra Hønefoss og Åssiden vgs. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 45 nye lærlinger 4.4 Overflateteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Malerfaget 0 1 8 3 2 4 0 3 1 Side 16 av 58
Industrimalerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 30 17 27 Vg2 overflateteknikk 0 plasser 0 plasser 0 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser at det på landsbasis er en estimert mangel på 250 renholdere i bedrifter og mangel på 300 malere og byggtapetserere. I Buskerud er det estimert en mangel på 25 malere og byggtapetserere. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) forventer at de har 10 læreplasser i malerfaget tilgjengelig i 2019. Behovet for nye faglærte malere i 2021 anslår OBU til 11-20. Kommunenes opplæringskontor har ingen læreplasser i renholdsoperatørfaget og forventer ikke at det er behov for nye fagarbeider i faget i 2021. Drammen, Ringerike og Hole forventer heller ikke å ha læreplasser i renholdsoperatørfaget tilgjengelig i 2019, og kun Ringerike har antydet behov for nye faglærte i 2021. Ringerike kommune forventer at behovet for nye faglærte i renholdsoperatørfaget er 6-10. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 3 nye lærlinger. 4.5 Treteknikk Bedrifter Renholdsoperatørfaget Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 1 1 20 7 11 12 7 5 8 Trelastfaget 0 1 1 0 0 0 0 1 2 Trevare- og bygginnredningsfaget Limtreproduksjonsfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 treteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser Side 17 av 58
NAVs bedriftsundersøkelse viser at det på landsbasis er flere virksomheter innen trevareindustri som forventer økning enn nedgang i sysselsettingen. Det er estimert en mangel på 100 møbelsnekkere på landsbasis. Treringen forventer tilgang på 18 læreplasser i trevare- og bygginnredningsfaget og 1 læreplass i trelastfaget i 2019. Tilsvarende vil de ha behov for 11-20 nye faglærte i trevare- og bygginnredningsfaget og 3-5 faglærte i trelastfaget i 2021. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 12 nye lærlinger 4.6 Særløp Bedrifter Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Steinfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Feierfaget 4 0 0 3 1 0 5 3 4 Isolatørfaget 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Glassfaget 1 1 4 1 1 1 2 2 0 Byggdrifterfaget 0 1 5 0 2 2 0 0 6 NAVs bedriftsundersøkelse viser at bransjen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er blant næringene som forventer størst vekst i sysselsettingen. Det relativt nye faget byggdrifter kan påvirkes av dette. For glassarbeidere er det estimert en mangel på 100 og for isolatører er det estimert en mangel på 50 på landsbasis. Drammensregionens brann- og feiervesen forventer å ha 2 læreplasser i feierfaget i 2019, med et behov for 1-2 nye feiere i 2021. Ringerike brann- og feiervesen forventer å ha en læreplass tilgjengelig i 2019, og behov for 1-2 nye fagarbeidere i 2021. Opplæringskontoret for håndverksfagene i Vestfold melder at de vil ha 2 læreplasser i glassfaget tilgjengelig i Buskerud i 2019, og at behovet for nye faglærte i 2021 vil være 6-10. Mange lærebedrifter i glassfaget fra øvrige deler av landet kjøper opplæringstjenester fra det fylkeskommunalt eide glassfaglige miljøet på Kongsberg vgs. Kommunenes opplæringskontor antar at de har tilgjengelig 4 læreplasser i byggdrifterfaget i 2019 og at det er behov for 1-2 nye faglærte i 2021. Kommuner utenom opplæringskontoret har ikke oppgitt at de har læreplasser i byggdrifterfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 10 nye lærlinger årlig. Side 18 av 58
5. Utdanningsprogram for design og håndverk Utdanningsprogram for Design og håndverk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Design og håndverk 189 plasser 165 plasser 165 plasser Vg1 Design og håndverk (medieproduksjon) - 0 plasser 0 plasser Det er færre primærsøkere enn plasser for utdanningsprogrammet. Mange gjør omvalg etter vg1 design og håndverk. Utdanningsprogrammet tilbys ved Hønefoss, Åssiden, St. Hallvard, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Med unntak av St. Hallvard har alle tilbud om vg1 design og håndverk. Vg2 frisør er ved Hønefoss vgs, Åssiden vgs og St. Hallvard vgs. Vg2 design og tekstil tilbys ved Kongsberg vgs. Lier vgs har vg2 blomsterdekoratør. Kongsberg vgs har vg2 ur- og instrumentmaker og tilbudet har status som landslinje. Vg2 interiør og utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs, mens Vg3 utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs og Vg3 interiør tilbys ved Åssiden vgs. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon er gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016-2017, og opplæringen organiseres da i 30-elevers-klasser i stedet for yrkesfaglige 15-elevers-klasser. I det nye forslaget til struktur for yrkesfagene er lærefagene fotograf og mediegrafiker foreslått i utdanningsprogram for design etter et Vg2 medieproduksjon. I NHOs kompetansebarometer oppgir 13% av virksomhetene i Buskerud at de har behov for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig bakgrunn fra design og håndverk. NAVs bedriftsundersøkelse gir ingen tegn som skal tilsi vekst i sysselsettingen innen design og håndverk. Behovet for frisører og møbelsnekkere lav stramhetsindikator. 5.1 Aktivitør Bedrifter Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Aktivitør 1 1 2 0 1 1 2 0 0 Kun Hole kommune har oppgitt at de kan ha en læreplass tilgjengelig i aktivitørfaget i 2019. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 1 ny lærling Side 19 av 58
5.2 Blomsterdekoratør Opplæringskontor Blomsterdekoratørfaget Bedrifter 2014 2015 2016 2014 2015 2016 3 1 18 2 10 2 0 4 1 Vg2 blomsterdekoratør 15 plasser 15 plasser 15 plasser Blomsterdekoratørenes opplæringskontor (BLOK) forventer å ha tilgang på 7 læreplasser i Buskerud i 2019, og forventer også at det er flere læreplasser tilgjengelig i virksomheter i Oslo og Akershus, spesielt som følge av at det kun er Vg2 blomsterdekoratør i Oslo. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 3 nye lærlinger 5.3 Børsemaker Børsemaker 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Buskerud er det eneste fylket på østlandet som har prøvenemnd i faget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. 5.4 Båtbyggerfag Side 20 av 58
Trebåtbyggerfaget 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Komposittbåtbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 5.5 Design og doudji Horn-, bein og metalldoudjifaget Skinn- og pelsdoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tekstildoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tredoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Veve- og håndstrikkedoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 5.6 Design og gullsmedhåndverk Gullsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sølvsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Side 21 av 58
Filigransarbeid 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Det er marginal aktivitet i enkelte av fagene. Lærebedriftene er små, og med liten lønnsevne. Høsten 2016 starter en ungdom på Vg3 fagopplæring i skole i gullsmedfaget fordi det ikke finnes læreplass. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen ny lærling 5.7 Design og tekstil Bunadstilvirker 1 1 2 1 2 1 1 0 0 Strikk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndvever 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Herreskredder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kjole- og draktsyer 0 1 3 0 1 1 1 0 0 Modist 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kostymesyer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbeltapetserer 1 0 0 2 0 0 0 0 0 Buntmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Salmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Skomaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 design og tekstil 15 plasser 15 plasser 15 plasser Det er relativt fast opplæringsaktivitet i møbeltapetsererfaget, og for øvrig minimal opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 1 ny lærling. Side 22 av 58
5.8 Design og trearbeid Orgelbygger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bøkker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tredreier 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Treskjærer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbelsnekker 0 1 5 1 0 0 1 0 0 NAVs bedriftsundersøkelse viser estimert mangel på 100 møbelsnekkere på landsbasis. Treringen har medlemsbedrifter som kan forestå opplæring i møbelsnekkerfaget, men det er andre lærefag som er mer sentrale for deres virksomhet. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen ny lærling. 5.9 Frisør Frisør 21 1 49 43 32 40 25 22 22 Vg2 frisør 62 plasser 60 plasser 60 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser estimert mangel på 450 frisører på landsbasis, og en mangel på 25 i Buskerud. Frisørenes opplæringskontor i Buskerud forventer tilgang på 20 læreplasser i 2019, og anslår behovet for nye faglærte frisører til å være 11-20 i 2021. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 40 nye lærlinger Side 23 av 58
5.10 Interiør og utstillingsdesign Profileringsdesign 4 0 0 0 2 1 0 1 1 Interiør - - - - - - - - Utstillingsdesign - - - - - - - - Vg2 interiør og 46 plasser 45 plasser 45 plasser utstillingsdesign Vg3 interiør 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg3 utstillingsdesign 8 plasser 8 plasser 8 plasser Både interiør og utstillingsdesign er 3-årig løp mot yrkeskompetanse i skole. Profileringsdesign er et relativt nytt lærefag, og det har nå blitt godkjent lærebedrifter i faget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: 1 ny lærling. 5.11 Medier og kommunikasjon Vg1 medier og - 135 plasser 135 plasser kommunikasjon SF Vg1 medier og 90 plasser 0 plasser 0 plasser kommunikasjon YF Vg2 medier og 90 plasser 90 plasser 0 plasser kommunikasjon YF Vg3 mediedesign 0 plasser 0 plasser 0 plasser Vg3 medier og kommunikasjon 76 plasser 75 plasser 75 plasser Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon er gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016-2017. Foreløpig inngår fagene som et opplæringsløp innen utdanningsprogrammet design og håndverk. Trolig vil yrkesfagene fra dagens utdanningsprogram for medier og kommunikasjon; fotograf, mediegrafiker og mediedesigner foreslås inn i et nytt utdanningsprogram for IKT og mediefag i Utdanningsdirektoratet anbefaling som oversendes Kunnskapsdepartementet høsten 2016. Side 24 av 58
Fotograffaget 0 0 0 0 0 0 0 1 0 Mediegrafikerfaget 3 1 6 0 1 1 4 2 0 Mediedesign - - - - - - - - Kommentar: Mediedesign har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Lærlinger i fagene har i liten grad hatt skolebakgrunn fra vg2 medier og kommunikasjon. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 1 ny lærling. 5.12 Pianostemming og pianoteknikk Pianostemming og pianoteknikk - - - - - - - - Kommentar: Pianostemming og pianoteknikk er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. 5.13 Smed Smed 1 0 0 0 0 1 0 0 0 Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen ny lærling. Side 25 av 58
5.14 Ur- og instrumentmaker Urmaker 1 0 0 1 0 0 0 0 0 Storurmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Optroniker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nautisk instrumentmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 ur- og instrumentmaker 15 plasser 15 plasser 15 plasser Det starter en ny lærekontrakt i 2017, og det er således en marginal opplæringsaktivitet i fylket. Det finnes ikke læreplasser i Buskerud som ikke blir benyttet, og behovet for faglærte synes å være begrenset. Buskerud fylkeskommune er det eneste fylket på østlandet som har prøvenemnd i urmakerfaget. Det har vært avlagt 3 svenneprøver i året de siste årene. Den private PLUS-skolen i Østfold har nå søkt og fått godkjenning for opprettelse av Vg2 ur- og instrumentmaker. Hvis denne skolen starter sitt opplæringstilbud kan det se ut til at de kan betjene hele landets tilbud av læreplasser i urmakerfaget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Ingen ny lærling. 5.15 Særløp Blyglasshåndverker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Forgyller 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gipsmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Glasshåndverker 2 0 0 1 0 0 1 1 0 Gjørtler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gravør 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndbokbinder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Side 26 av 58
Maskør- og parykkmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Keramiker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Repslager 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Seilmaker 0 0 0 0 0 0 1 0 0 Taksidermist 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Det er marginal opplæringsaktivitet i enkelte av lærefagene. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 1 ny lærling årlig. 6. Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for elektrofag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 elektrofag 297 plasser 294 plasser 294 plasser Vg1 elektrofag SK 15 plasser 15 plasser 15 plasser Utdanningsprogrammet har oversøking i forhold til antall plasser. Det gis tilbud om elektrofag ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle skolene tilbyr Vg1 elektrofag. Disse skolene gir også tilbud om Vg2 elenergi. Vg2 automatisering og Vg3 automatiseringsfaget tilbys ved Røyken vgs og Kongsberg vgs. Tilbud om vg2 data og elektronikk tilbys ved Åssiden vgs, Kongsberg vgs og Hønefoss vgs, mens Vg3 dataelektroniker kun tilbys ved Kongsberg vgs. Vg2 kulde og varmepumpeteknikk tilbys ved Åssiden vgs. NHOs kompetansebarometer viser at 17% av virksomhetene i Buskerud har behov for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig utdanning innen elektrofag. NAVs bedriftsundersøkelse viser ingen mangel på arbeidskraft i Buskerud innen næringsgruppa elektrisitet, vann og renovasjon. Det er en viss mangel på arbeidskraft i industrien totalt i regionen (50 personer). Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2017: Summen av behov for fagarbeidere og tilgang på læreplasser tilsier at omfanget av elevplasser på vg1 ikke bør økes. Side 27 av 58
6.1 Automatisering GODKJENTE LÆREBEDRIFTER Bedrifter Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Automatiseringsfaget 16 2 14 20 27 16 21 26 19 Tavlemontørfaget 1 2 8 13 6 6 3 1 6 Fjernstyrte undervannsoperasjoner 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Vikler 0 1 1 0 0 1 3 0 0 K-tech forventer tilgang på 5 læreplasser i automatiseringsfaget i 2019 og at behovet for nye faglærte er 6-10 i 2021. Kongsberg Automotive AS forventer å ha 2 læreplasser i automatiseringsfaget i 2019 og forventer at behovet for nye faglært i 2021 er 1-2. ELFOB forventer i 2019 en tilgang på 5 læreplasser i automatiseringsfaget og tilgang på 10 læreplasser i tavlemontørfaget, og at behovet for nye faglærte kan være henholdsvis 8 automatikere og 12 tavlemontører. Ipraxis forventer å ha 4 læreplasser tilgjengelig i automatiseringsfaget i 2019. Høsten 2017 er 11 søkere tilbudt å gå opp til fagprøve i automatiseringsfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 25 nye lærlinger 6.2 Data og elektronikk Bedrifter Vg2 automatiseringsfaget 60 plasser 45 plasser 45 plasser Vg2 automatisering SK - 15 plasser 15 plasser Vg3 automatisering 37 plasser 45 plasser 45 plasser Opplæringskontor 2014 2015 2016 2014 2015 2016 Side 28 av 58
Dataelektronikerfaget 10 1 1 5 3 4 1 8 6 Produksjonselektronikerfager Telekommunikasjonsmontørfaget 1 0 0 2 1 2 1 0 2 1 1 9 11 1 4 8 3 4 Romteknologifaget - - - - - - - - Vg2 data og elektronikk 45 plasser 45 plasser 45 plasser Vg3 dataelektroniker 15 plasser 15 plasser 15 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser på landsbasis en estimert mangel på 50 serviceeelektronikere, 50 teknikere innen telekom og 50 tele- og IKT-installatører. K-tech forventer tilgang på 2 læreplasser i produksjonselektronikerfaget i 2019 og at behovet for nye faglærte er 1-2 i 2021. Ipraxis forventer å ha tilgang på en læreplass i dataelektronikerfaget i 2019. ELFOB regner i 2019 med å ha 8 læreplasser tilgjengelig i telekommunikasjonsmontørfaget. Kongsberg Automotive AS forventer å ha 2 læreplasser i automatiseringsfaget i 2019, og ha behov for 1-2 nye fagarbeidere i faget i 2021. Høsten 2017 er to søkere tilbudt å gå opp til fagprøve i dataelektronikerfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 10 nye lærlinger 6.3 Elenergi Elektriker 1 3 85 94 89 95 102 92 84 Energimontør 1 3 23 12 22 17 19 22 11 Energioperatør 0 1 7 1 2 2 2 1 2 Elektroreparatør 2 1 1 3 2 0 2 1 3 Heismontør 0 1 2 0 0 0 2 1 0 Maritim elektriker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Signalmontør 0 1 1 0 0 4 4 4 0 Side 29 av 58
Togelektriker 1 0 0 2 0 2 3 1 5 Vg2 elenergi 156 plasser 156 plasser 156 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser mangel på 550 elektrikere på landsbasis, og 50 i Buskerud. På landsbasis er det estimert mangel på 50 energimontører. I en egen studie på oppdrag fra Energi Norge har NIFU fulgt opp NHOs kompetansebarometer i forhold til energibransjen. Behovet for fagarbeidere vil være stort i årene framover som følge av høy snittalder i næringen. Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal forventer tilgang på 2 læreplasser i elektrikerfaget i 2019 og 3 læreplasser i energimontørfaget i 2019. De forventer et behov for 3-5 nye elektrikere og 3-5 nye energimontører i 2021. Opplæringskontoret for elkraft forventer å ha tilgang på 10 læreplasser i energimontørfaget og 2 læreplasser i energioperatørfaget i 2019. ELFOB forventer i 2019 med å ha 105 læreplasser i elektrikerfaget og 5 læreplasser i energimontørfaget, de forventer at behovet for nye faglærte er henholdsvis 115 og 8 i 2021. Opplæringskontoret for jernbanesektoren melder at de har en læreplass i signalmontørfaget i 2019, og har behov for 1-2 nye fagarbeidere i 2021. Mantena AS forventer å ha 2 læreplasser i togelektrikerfaget tilgjengelig i 2019, og har behov for 3-5 nye fagarbeidere i 2021. Heismontørenes opplæringskontor (Opphei) har ikke svart, og viser til at de ikke kan uttale seg på vegne av bransjen om behovene så langt fram i tid. Høsten 2017 har 18 ungdommer fått tilbud om vg3 elektriker i skole, da det til tross for tidenes høyeste inntak av lærlinger ikke er tilstrekkelig med læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 120 nye lærlinger 6.4 Flyfag Avionikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flymotormekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flystrukturmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flysystemmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Side 30 av 58
Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2018: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. 6.5 Kulde- og varmepumpeteknikk Kulde- og varmepumpemontørfaget 3 1 4 4 3 5 5 3 4 Vg2 kulde og varmepumpeteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser en estimert mangel på 50 kuldemontører mv på landsbasis. ELFOB forventer i 2019 å ha tilgang på 2 læreplasser i kulde- og varmepumpemontørfaget, og at behovet for nye faglærte i faget i 2021 også er 2. ELFOB har også tro på et nytt ventilasjonselektrikerfaget slik det er foreslått i forbindelse med gjennomgangen av struktur for yrkesfagene, og forventer at de har en læreplass i det nye faget i 2019. Ut i fra disse tilbakemeldingene og erfaringene fra formidlingen, kan det virke som om 15 elever årlig gir en overproduksjon av søkere til bransjen. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 5 nye lærlinger Side 31 av 58
7. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Utdanningsprogram for helse og oppvekstfag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 helse og oppvekstfag Vg1 HO helsefagarbeider YSK Vg1 HO barne- og ungdomsarbeider SK 391 plasser 375 plasser 375 plasser 32 plasser 30 plasser 30 plasser 16 plasser 16 plasser 16 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved Ål, Hønefoss, Rosthaug, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Disse skolene tilbyr vg1 helse- og oppvekstfag og vg2 helsearbeiderfag. Tilbud om vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag gis ved Ål vgs, Hønefoss vgs, Rosthaug vgs, Lier vgs, Røyken vgs og Kongsberg vgs. Vg2 helseservicefag tilbys ved Åssiden vgs, som også har vg3 apotekteknikk og vg3 tannhelsesekretær. Vg2 hudpleie og vg3 hudpleier tilbys ved Åssiden vgs. Skoleåret 2014/2015 startet dobbelkompetanseløp for yrkes- og studiekompetanse innen helsearbeiderfag ved Hønefoss vgs og Lier vgs i tett samarbeid med kommuner og et par private virksomheter. NAVs bedriftsundersøkelse viser at helse- og sosialtjenester er næringen med størst mangel på arbeidskraft. På landsbasis er det estimert en mangel på 8150 personer til næringen. I Buskerud er mangelen estimert til 350. KS har utarbeidet en framskriving av rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2026 både for landet som helhet, og i ulike KS-regioner. Framskrivingen tyder på at det vil være økende behov for faglærte i kommunesektoren, blant annet som følge av endringer i befolkningssammensetningen. Fram til 2020 forventes det en økning på antall årsverk i helse og omsorgssektoren med 7% på landsbasis og 6% i BTV-regionen. For barnehager og undervisningssektoren er forventet økning lavere både på landbasis og i BTV-regionen. 7.1 Ambulansefag Ambulansefaget 1 0 0 13 13 17 18 17 16 Portørfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 vg2 ambulansefag 0 plasser 15 plasser 15 plasser Side 32 av 58
Det er ikke estimert mangel på ambulansepersonell på landsbasis gjennom NAVs bedriftsundersøkelse. Lærebedriftene ønsker primært eldre lærlinger enn rettighetsungdom. Vestre Viken HF har tidligere meldt at de vil ta inn opp mot 20 nye lærlinger årlig. Portørfaget er nylig etablert som lærefag. Faget rekrutterer fra vg2 ambulansefag, vg2 helsearbeiderfag eller vg2 helseservicefag. Det er primært helseforetakene som vil være aktuelle læresteder. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 17 nye lærlinger. 7.2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfaget 13 1 17 42 47 42 93 128 149 Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag SK 124 plasser 120 plasser 120 plasser 16 plasser 15 plasser 15 plasser KS sin framskriving av rekrutteringsbehov i kommunesektorene fram mot 2026 viser at antall ansatte i barnehagesektoren må økes med 3600 ansatte på landsbasis de nærmeste 10 årene. Dette utgjør en forventet vekst på 7,3% årsverk. I disse tallene er en snever definisjon av sluttet lagt til grunn, slik at denne økningen må komme fra statlig eller privat sektor, eller være nyutdannede. Barne- og ungdomsarbeidere jobber også med eldre barn/ungdom, men framskrivningen skiller ikke de ulike kompetansebehovene i undervisningssektoren. Det forventes kun en vekst på 3,2% årsverk i undervisningssektoren i BTV-regionen, men noe av det samlede rekrutteringsbehovet vil trolig være faglærte. Kommunenes opplæringskontor regner med at de har 25 læreplasser tilgjengelig i 2019, og forventer at behovet for faglærte også er 21-20 i 2021. Drammen kommune forventer å ha 30 læreplasser tilgjengelig i 2019, mens Ringerike forventer 2 og Hole 4 i barne- og Side 33 av 58