Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat

Like dokumenter
Kor langt i verdiauke av marine hydrolsat er det lurt å gå? Kva krevast av dokumentasjon, og møter vi veggen når vi skal nå langt på verdistigen?

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011

Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.no

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Idrett og energiomsetning

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Marine Proteiner - effekter på muskelmasse og fettlagring. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB nkjgu@med.uib.

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Rapport nr Erfaringer med nettforum marine proteiner

Kapittel 2: Næringsstoffene

Lærarrettleiing 3. Grove kornprodukt

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Lourdes Hydrogenvann maskin. Vann Gården As

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Må vi spise proteintilskudd for å få i oss 1,4-1,8 g protein /kg/dag? Proteiner i muskulatur. Muskelvekst ved styrketrening.

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

EKSAMENSOPPGÅVE KLH3002 Epidemiologi 1 Torsdag timar

Rapport nr. 4014/126 Potensialet for ingredienser, konsumprodukter eller fôr fra marine biprodukter

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Oppfølging etter fedmekirurgi - Korleis auke talet på pasientar som blir kontrollert etter 1 og 2 år?

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Ernæringsterapi. Hva er oksidativt stress? Oksidativt stress og kroppens antioksidanter. Hva er en fri oksygenradikal (FOR) Frie Oksygen Radikaler

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

HØRINGSNOTAT UTKAST TIL FORSKRIFT OM ENDRING I FORSKRIFT OM ERNÆRINGS- OG HELSEPÅSTANDER OM NÆRINGSMIDLER

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

Årets nysgjerrigper 2010

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

NOR/311R1160.ggr OJ L 296/11, p

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Ørret og laks ikke ett fett?

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Proteiner og aminosyrer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Helsepåstander i praksis

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Alfred Halstensen Prosjektansvarlig Halstensen Granit. (Professor, Universitetet i Bergen) (Overlege, Helse Bergen )

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber

Fysisk aktivitet og kosthold

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Koalisjons-sikker fingerprenting. Koalisjons-sikker fingerprenting. Ei simulering på Boneh-Shaw systemet.

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Forelesingsplan Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Funkisfisk for folk flest

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11

Næringsstoffer i mat

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

SKINGAIN STRAMMER OPP HUDEN FINE LINJER OG STREKKMERKER REDUSERER RYNKER

Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim

Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse

5122 Morvik 4/--V l* H * "*

Rapport frå inspeksjon ved Baca Plastindustri AS 8. november 2016 Rapportnummer: I.FMHO

NOR/310R T OJ L 113/10, p. 6-10

forskning.no: Sunnhetsmysteriet frukt og grønt Sunnhetsmysteriet frukt og grønt

Å løyse kvadratiske likningar

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Nr. 8/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 384/2010. av 5. mai 2010

DATO: SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/Tom Guldhav SAKA GJELD: Plan for prehospitale tenester - arbeid med mandat for fase 2

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Kan (mager) sjømat beskytte mot fedme og diabetes?

Karbohydrater for maksimal prestasjon. Karbohydratlagre. Energilagre i kroppen. Glykogentømming under trening. Substrat metabolisme under trening

Varsel om felles nasjonalt tilsyn med Lindås kommune - kommunen si forvaltning av introduksjonslova - krav om individuell plan

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Kaloriforgiftning og metabolsk syndrom

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Familiær hyperkolesterolemi (FH)

Vitaminer og antioksidanter

Salterstattere. muligheter og utfordringer ved de ulike hovedgruppene

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

NYHET! Basert på klinisk forskning Prisvinnende naturlig tomatekstrakt En kapsel om dagen

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014

Uttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring

Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Rapport frå inspeksjon ved SIM Anlegg for kompostering 9. april 2014

Det spesielle ved Active Collagen

Nysgjerrigper-konkurransen Er det ei grense for kor lenge vi kan klare å halde auga opne utan å blunke?

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen

Transkript:

Rapport nr. 193 Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks Reduksjon av fedme med FPH og komponenter som FPH inneholder mye av

Marked RAPPORTTITTEL Dokumentasjon av helsegevinst ved bruk av proteinhydrolysat av laks. Reduksjon av fedme med FPH og komponenter som FPH inneholder mye av (Docmar peptid III) RAPPORTNUMMER 193 PROSJEKTNUMMER 4638 UTGIVER RUBIN DATO Mai 2010 UTFØRENDE INSTITUSJONER NIFES P.b. 2029 Nordnes 5817 Bergen Kontaktperson: Bjørn Liaset (bjorn.liaset@nifes.no) SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I Docmar-prosjektet, 2002-2006, (kfr. RUBIN-prosjekt 4608) er det vist at rotter som fikk alt diettproteinet som hydrolysert lakseprotein (FPH) utviklet mindre fedme enn rotter som fikk kasein eller soyaprotein. Data fra disse studiene tyder på at noe av denne effekten skyldtes at rotter som hadde fått FPH hadde høyere nivå av gallesyrer i lever og blod sammenlignet med rotter som fikk soya-eller melkeprotein. Det er også vist at ved å erstatte 50% av intakt kasein med FPH eller med hydrolysert kasein, så fikk man redusert mengde fettvev. I et oppfølgingsprosjekt i 2007 har en undersøkt effekten av å erstatte 50% av intakt kasein med FPH og hydrolysert kasein (HK) mht. konsentrasjoner av blodlipid og sammensetning av lagringsenergi (TAG (triacylglyserol) og glycogen) i lever i muskel. FPH-rottene hadde spesifikt lavere blodkolesterol mens HK-rottene hadde spesifikt lavere TAG i blodet. TAG-innhold i lever og skjelettmuskel var lavere i begge gruppene som fikk hydrolysert protein. Glykogen var spesifikt økt i lever og muskel i FPH-rotter. Videre har en vist at FPH ser ikke ut til å gi økt stress hos rottene målt som adrenalin i urin. I perioden 2008-2009 har Nifes undersøkt om lakse FPH øker glutation-nivå i rotter, noe som kan redusere oksidativt stress (oksidativt stress kan medvirke til fedme). Resultatene viser at ved 100% utskifting av kasein med lakse FPH øker glutation-nivå i lever hos rotter, mens det var ingen økning når en byttet ut halvparten av kaseinet med FPH. Effekten er altså konsentrasjonsavhengig. I motsetning til kasein er FPH er rikt på taurin (T) og glysin (G), men også de vannløslige B-vitaminene. Lakse-FPH er spesielt rik på pantotensyre (P), som stimulerer glutationsyntese. Glysin og taurin gjør at gallesyrer lettere kan transporteres fra lever til tarm eller fra lever til blod. Denne transporten blir ytterligere stimulert av glutation. Hypotesen er at ved å øke konsentrasjon av både gallesyrer og glutation i lever, så kan dette føre til økt transport av gallesyrer (sammen med glutation) fra lever til blod og dermed motvirke fedme. En har derfor testet dette ved å tilsette G, T og P til kaseinbaserte høyenergidietter til mus. Konklusjonen er at tilsats av P, T eller kombinasjon av P+T+G øker glutationnivå i lever hos mus, mens tilsats av T alene eller i kombinasjon med P, G eller P+G ser ut til å øke blodnivå av gallesyrer. Tilsats av T+P+G er nødvendig for å redusere fedme hos mus. Videre arbeid bør fokusere på FPH sin effekt på glukosetoleranse og dessuten identifisere underliggende mekanismer for hvordan kaseindietter tilsatt T+P+G kan redusere fedme og om dette er positivt for helse. Stiftelsen RUBIN Pirsenteret 7462 Trondheim Telefon 73 54 56 30 Telefax 73 51 70 84 E-mail rubin@rubin.no www.rubin.no

Vår dato 06.05.10 Deres dato Vår referanse Deres referanse Saksbehandler, innvalgstelefon: Sluttrapport Docmar peptid III Bakgrunn I Docmar peptid prosjektet (2002-2006) har vi tidlegare vist at rotter som fekk alt diettproteinet som FPH (Fiske Protein Hydrolysat) utvikla mindre fedme enn rotter som fekk kasein eller soyaprotein. Data frå desse studia tyder på at noko av denne effekta skuldast at rottene som fekk FPH hadde høgre nivå av gallesyrer i lever og blod, samanlikna med rotter som fekk soyaprotein og kasein. Desse data blei publiserte i ein vitenskapeleg artikkel i 2009 (Liaset et al 2009). Men auken i gallsyrer i lever og blod kunne ikkje forklare heile reduksjonen i fedmeutvikling (Liaset et al, upubliserte data). Vi testa derfor om det var ein spesifikk effekt av å spise hydrolyserte protein med omsyn til redusert fedmeutvikling. Det viste seg at ved å erstatte 50% av intakt kasein med lakse FPH, eller med hydrolysert kasein, fekk vi redusert mengde feittvev (Liaset et al, upubliserte data). I rotter gjev det derfor ein slankande effekt å erstatte intakt kasein med hydrolyserte protein. I eit oppfølgingsprosjekt i 2007 (Docmar peptid II, Rubin sluttrapport # 155) undersøkte vi effekten av å erstatte 50% av intakt kasein med hydrolysert protein (lakse FPH og hydrolysert kasein) med omsyn konsentrasjonar av blodlipid og samansetnad av lagringsenergi (triacylglycerol (TAG) og glycogen) i lever og skjelettmuskel. I tillegg ville vi måle nivå av stresshormon i urin, sidan FPH generelt er lavt på aminosyra tryptofan, og dette teoretisk kunne auke stressnivå i dyra. Det var ingen auke i urinutskilling av stresshormon i rottene som fekk 50% av proteinet som lakse FPH, noko som indikerer at det litt lavare tryptofan-nivået ikkje stressa rottene. Rottene som fekk 50% av diettproteinet som lakse FPH hadde spesifikt lavare blodkolesterol, medan rottene som fekk halvparten av protein i form av hydrolysert kasein hadde spesifikt lavare TAG i blodet. TAG innhald i lever og skjelettmuskel var lavare i begge gruppene som fekk hydrolysert protein, effekten var kraftigast med hydrolysert kasein. Glykogen var spesifikt auka i lever og muskel i rottene som fekk 50% lakse FPH, medan rottene som fekk hydrolysert kasein hadde lavare glykogenmengd både i lever og i muskel, samanlikna med rottene som fekk intakt kasein. I perioda 2008-2009 har vi gjennomført prosjektet Docmar peptid III. Hovudmålet med Docmar peptid III var å undersøkje om lakse FPH aukar glutationnivå i rotter, noko som kan motvirke oksidativt stress i rottene. Vidare ville vi undersøke om komponentar som FPH generelt er rikt på kan motvirke utvikling av fedme. Prosjektet skulle svare på desse delmåla: Aukar FPH i dietten glutationnivå i lever, noko som kan motvirke oksidativt stress (både samanlikna med kasein og hydrolysert kasein)? Kan komponentar som FPH er rikt på auke nivå av glutation og gallesyrer i dyr og redusere utvikling av fedme? Postadresse: Besøksadresse: Varelevering: Telefon: 55 90 51 00 Internett: www.nifes.no NIFES NIFES NIFES Telefaks: 55 90 52 99 E-post: postmottak@nifes.no Postboks 2029 Nordnes Strandgaten 229 Nordnesboder 2 Organisasjonsnr: 979529783 5817 BERGEN 5004 Bergen 5005 Bergen Vennligst adresser post til NIFES, ikke til enkeltpersoner

Delmål 1: Aukar FPH i dietten glutationnivå i lever (både samanlikna med kasein og hydrolysert kasein)? Proteinkjelda kasein inneheld lite av aminosyrene cystein og glysin. I tillegg inneheld ikkje kasein taurin. I kroppen blir taurin laga frå cystein, dvs at når kasein er proteinkjelde, må organismen bruke cystein til å oppretthalde taurin-nivå. Taurin er den frie aminosyra som fins i høgst konsentrasjon i mange vev (t.d. lever og hjerte). Kroppen sin viktigaste antioksidant er tripeptidet glutation (GSH), som inneheld aminosyrene glutamin-cystein-glysin. GSH blir i stor grad syntetisert i lever. Tilgjengeleg cystein er ein avgjerande faktor for kor mykje GSH som bli laga i lever. Sidan kasein inneheld lite cystein og glysin, som er to av aminosyrene i GSH, og sidan FPH er rikt på glycin og taurin, og inneheld meir cystein enn kasein, ville ein studere om FPH påverka GSH metabolisme og nivå. Vi målte derfor genuttrykk av dei tre enzyma som er involverte i GSH syntese i lever, glutamate-cyteine ligase, catalytic unit (gclc), glutamate-cyteine ligase, modifier unit (gclm) og glutation syntetase (gss). I tillegg kvantifiserte vi mengden av total GSH i lever. Lever genuttrykk og GSH konsentrasjonar er målte både i rottene som fekk 100% lakse FPH som proteinkjelde og i rotter som fekk 50% lakse FPH eller 50% hydrolysert kasein som proteinkjelde. Resultat frå full utbyting av proteinkjelde er viste i tabell 1a, og frå 50% utbyting i tabell 1b. Data er gjeve som % av målte nivå i kasein fôra rotter. Tabell 1a. Resultat frå lever til rotter som blei fôra diettar med enten lakse FPH eller kasein som proteinkjelde. Signifikante (P < 0,05) skilnader, * FPH vs kasein Genutrykk gclc +32% Genutrukk gclm -17% Genutrykk gss +40% * Total GSH +26% * Tabell 1b. Resultat frå lever til rotter som blei fôra diettar med enten halvparten av proteinkjelde som lakse FPH eller hydrolysert kasein FPH vs kasein Hydr kasein vs kasein FPH vs hydr kasein Genutrykk gclc -3% +16% -17% Genutrukk gclm -35% -32% -5% Genutrykk gss -25% -33% +12% Total GSH -2% -6% +4% Lakse FPH aukar både gen-utrykk for glutation syntase (gss), og konsentrasjon av GSH i lever hjå rotter som hadde full utbyting av kasein med FPH i dietten (Tabell 1a). Begge desse skilnadane var signifikante endringar, medan genutrykk av gclc og gclm ikkje var signifikante. Ved utbyting av halvparten av kaseinet med lakse FPH, var det ingen signifikante skilnader i genutrykk eller GSH nivå i lever, verken mellom FPH og kasein, hydrolysert kasein og kasein eller FPH og hydrolysert kasein (Tabell 1b). Konklusjon delmål 1: o Full utbyting av kasein med lakse FPH, aukar genutrykk av glutation syntase og konsentrasjon av GSH i lever. Dette kan vere med å beskytte mot oksidativt stress o Det var ingen auke i lever GSH konsentrasjon ved utbyting av halvparten av kaseinet med lakse FPH, noko som kan tyde på ein konsentrasjonseffekt av komponentar som fins i lakse FPH

Delmål 2: Kan komponentar som FPH er rikt på auke nivå av glutation og gallesyrer i dyr og redusere utvikling av fedme? Frå rottestudia i DOCMAR prosjektet veit vi at FPH aukar konsentrasjonen av gallesyrer i blod, og motverkar utvikling av fedme i rotter. Den reduserte utviklinga av fedme kan delvis forklarast med at rottene får hydrolyserte protein, sidan også hydrolysert kasein gjev ein tilsvarande reduksjon i bukfettmasse. Men lakse FPH gjev i tillegg ein spesifikk reduksjon i underhudsfett (subcutant), og dette trur vi skuldast at rottene som får FPH har auka konsentrasjon av gallesyrer. FPH er som tidlegare nemnt rikt på taurin og glysin, men FPH er også rikt på dei vannløyselege b-vitaminane, og lakse FPH er spesielt rikt på pantotensyre (Liaset et al 2008). Pantotensyre er vist å stimulerere syntese av GSH. Glysin og taurin blir brukt til konjugering av gallesyrer, og dette gjer at gallesyrene lettare kan transporterast, til dømes frå lever til tarm eller frå lever til blod. Denne transporten blir ytterlegare stimulert av GSH. Vår hypotese var derfor at ved å auke konsentrasjon av både gallesyrer og glutation i lever, så kan dette føre til auka transport av gallesyrer (saman med glutation) frå lever til blod og dermed motverke fedme. Kasein inneheld lite glysin og pantotensyre, og ingen taurin. Vi har derfor testa betydninga av å tilsette glysin (G), taurin (T) og pantotensyre (P), enkeltvis og i ulike kombinasjonar til kaseinbaserte høgenergi diettar. Diettane blei gjeve til mus i 7 veker. Deretter målte vi konsentrasjon av GSH i lever, konsentrasjon av gallesyrer i serum, vekst per energi-inntak, mengde bukfett og mengde underhudsfett. Resultat frå musestudia er viste i Tabell 2. Tabell 2. Resultat frå studia med mus som har fått modifiserte høgenergi fôr i 7 veker.. Data er relative til kasein-basert kontrollfôr. Mus fôra kontroll diettar tilsett ulike kombinasjonar av: Glysin (G), pantotensyre (P), taurin (T). Andre forkortingar: glutation (GSH), gallesyrer (GS), % fett er gjeve som % av kroppsvekt. Auka samanlikna med kontroll, lavare enn kontroll, lik kontroll -, svak endring ( ). Signifikante (P < 0,05) skilnader, * G P G+P T T+G T+P T+G+P Lever GSH - - - - Serum GS ( ) - - ( ) ( ) ( ) ( ) Vekst/ energi - ( ) ( ) ( ) - * % bukfett ( ) - - - - % underhudsfett - ( ) - ( ) ( ) - * Våre data viser at mus som får kasein-diettar som er tilsett pantotensyre, taurine eller kombinasjonen av T+P+G alle har auka lever GSH nivå. Vidare har musene som har fått taurine i ein eller anna kombinasjon auka nivå av gallesyrer i blod. Men det er kun mus som har fått kasein-diett tilsett både T+P+G som har signifikant redusert tilvekst per spist energi, og som har signifikant redusert mengd underhudsfett. Desse musene tenderte også til å ha redusert bukfett (P < 0.1). Ingen av dei andre diettgruppene hadde signifikante endringar i mengde fettvev.

Konklusjon delmål 2: o Tilsats av pantotensyre, taurin eller kombinasjonen av P+T+G til kaseinbaserte høgenergi diettar aukar nivå av GSH i lever til mus o Tilats av taurin åleine eller i ein kombinasjon med P, G eller P+G ser ut til å auke blodnivå av gallesyrer o Tilsats av både T+P+G til kasein-baserte høgenergi diettar er naudsynt for å redusere fedme i mus o Dette viser at komponentar som kasein er lav på/ manglar, og som FPH generelt er rik på, er viktige for å forhindre utvikling av fedme STATUS VED UTGANG 2009 Vi har gjennom DOCMAR-prosjekta vist i gnagarar: at FPH aukar energi-omsetnaden i rotter, samanlikna med kasein at FPH kan motverke utvikling av fedme i gnagarar, samanlikna med kasein og soyaprotein at FPH kan senke blodlipid (triacylglycerol), samanlikna med casein og soyaprotein at FPH aukar konsentrasjonen av gallesyrer i lever og blod i rotter, samanlikna med kasein og soyaprotein, og at denne auken er gunstig med omsyn til auka energiomsetnad og reduskjon av fedme at FPH aukar konsentrasjonene av glutation i lever, men at effekten er avhengig av mengde FPH i dietten at nokre komponentar som FPH er rik på (taurin, glysin og pantotensyre) er viktige for å redusere utviklinga av fedme Vitskapelege publikasjonar i prosjektperioda: Liaset B and Espe M (2008) Nutritional composition of soluble and insoluble fractions obtained by enzymatic hydrolysis of fish raw-materials Process Biochemistry 43: 42-48 Liaset B et al (2009) Fish protein hydrolysate elevates plasma bile acids and reduces visceral adipose tissue mass in rats Biochimica et Biophysica Acta Molecular and Cell Biology of Lipids 1791: 254-262 FORSLAG TIL VIDAREFØRING AV DOKUMENTASJONSARBEIDET Vi veit at FPH påverkar glukosemetabolisme, gjennom å redusere blodglukose og å auke glykogenkonsentrasjonar (lagringsform av glukose) i vev, samanlikna med kasein. Denne effekten har ikkje hydrolysert kasein. Evne til å ta opp glukose frå blod til vev, og å lagre glukose som glykogen er viktig for å unngå glukose-intoleranse, som vidare kan føre til diabetes type II. FPH si effekt på glukose toleranse er eit aspekt vi ønskjer å følgje opp. Vidare er det ønskeleg å identifisere underliggande mekanismer til korleis kasein-diettar tilsett T+P+G kan redusere fedme, og om dette har helsemessige gunstige konsekvensar, som til dømes betra glukosetoleranse og blodlipidmønster.