FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1870 SORTLAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3435-2

EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For d dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 1. april 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 3

4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formål 8 2. Opplegg og gjennomføring 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 2.4. Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 3.1. Utvalgsvarians 9 3.2. Frafall og utvalgsskjevhet 10 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4. Enheter, geografiske nivaer og kjennemerker 11 4.1. Enheter 11 4.2. Geografiske nivåer 12 4.3. Kjennemerker 13 4.3.1. Personkjennemerker 13 4.3.2. Boligkjermemerker 16 4.3.3. Husholdningskjennemerker 17 5. Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 5

Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 19 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 19 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 ar etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november 1989-2. november 1990 20 4. Personer 16 Ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november 1989-2. november 1990 21 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 22 6.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989 2. november 1990 23 6.2. Yrkesaktive 16 dr og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 24 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 25 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 26 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid. 27 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring 27 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt 28 10. Yrkesaktive 16 dr og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass 29 1. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder 30 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet pd rom, kjøkken. 3. november 1990 31 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 31 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 31 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 32 16. Boliger etter husets byggear og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 32 17.1. Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 33 17.2. Boliger og bosatte. Sanitærutstyribyggedr, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 33 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990.. 34 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet pd familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3. november 1990 35 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 36 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 37 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november 1990 37 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 38 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 39 27.1. Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraidelområde. 3. november 1989-2. november 1990 41 27.2. Yrkesaktive 16 ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 42 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 44 Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent. 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 111111.111111111 - Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 10 15 20 25 MI 1990 1980 30 35 40 45 Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent. 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil 10 20 30 40 50 60 MN 1990 l= 1980 70 80 90 100 Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 7

1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er a gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på d se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formålet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifolge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november 1990. Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med 6 000 eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 dr og over (fodt i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn 6 000 innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med 6 000 eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestries, Oppdal, Stjordal, BronnOy og VestvågØy). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved d henvende seg til 5513, Foletellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomføre en folke- og boligtelling i 1990. Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen. Kostnadene ved å gjennomfore tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart pd spørreskjema. 2.3. Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd pd grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en personlboligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte pd spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene pd listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten. Der det bodde flere familier samme bolig, ble det bare brukt dn svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for a danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket pd personnivå og på en slik mate at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent 6 000-7 999 innbyggere 20,0 8 000-9 999 14,3 10 000-49 999 " 10,0 50 000 innbyggere og over 8,3 Pa dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger pa et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgnipper med få utovere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut pd å sammenligne pd individnivd opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål pd usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer 50 100 500 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 200 000 8,3 47,0 33,2 14,9 10,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 4,0 2,7 1,3 2,4 1,7 en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se avsnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 9

Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pa boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent 25 50 100 500 Beregnet tall pa boliger/husholdninger 1 000 5 000 10 000 25 000 100 000 8,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For a illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivdet pa den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fatt om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert pa en spesiell mate. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil hoyst 5 prosent av tallene ha en feil pa mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til a finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall pa 1 000 boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir 1 000 0,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser (1 000-2 37) og 000 + 2 37) altsd er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt a bruke en treleddet publiseringsstrategi. 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares a oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved d sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig d regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det 968 030 oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det 12 584 personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall pd de enkelte spørsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger. StOrrelsen pa skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sa hoy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i lopet av 1992. SSB gjennomfører en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen. UndersOkeisen tar sikte pa kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i 1992, 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november 1990. 4.1. Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3. november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, gar fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdninger. Tallet pa bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet pa personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene 19-21 og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende bam under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: - ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert pd hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fdtt egne barn, har meldt flytting og/eller inngatt ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Ndr f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri besta av mer enn to generasjoner. Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (dnpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan besta av én eller flere familier. Sammensetningen til baghusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmaten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 11

i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor lik tallet pa privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 år og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pa institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i. En statistikk pd dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybeihus regnes hver hybel som egen bolig, ogsd der rom som f.eks. kjaken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme famine (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet pa privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byomrddene kan ha over 1 000. Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av 1 000-3 000 personer i spredtbygde strøk og 3 000-5 000 i tettbygde. I alt er det om lag 1 550 delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget Det sentrale personregister. Grunnkretsirmdelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) ma sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delomrader er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november 1990. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin døgnhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delomrade og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjonnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en aystand pd 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå pd tvers av kommuneinndelingen. Kartovertettstedenei kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok. 4.3. Kjennemerker 4.3.1. Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fødselsår.) Arbeidsreiser generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 dr og over som uocorte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmoteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til i arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt pd utformingen av arbeidsreisesporsmalene. Både i sporsmdlsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt pd ifølge Folkeregisteret 3. november 1990. Arbeidsreiser - tallet på Tallet pd arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november 1990. For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid pd 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betatt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i avsnitt 4.2. BostedsstrOk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dnpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. familien inneholder mor e ller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968. FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmøteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver mate fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som motte på ulike steder, var til sjos ei., har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte pa arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. å bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i avsnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort for skoleåret 1972/73 er også basert pd 9-årig grunnskole og plassert pd klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullført i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen spørreundersokelse blant personer focit i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivaer) ved d dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 dr. Slik statistikk må utføres som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-mdnedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pd sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourføringen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet pd samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-mdnedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lonn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 15

De som var yrkesaktive j 12-månedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november 1990. Ved folketellingen i 1980 måtte en ha 14Ort minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 Ar og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- mänedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lonn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott ed. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gardsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap ed., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. 4.3.2. Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entre, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet pd bosaue i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen på Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters aystand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til managing. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke d være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet d være uten kjøkken. I størrelsen pd kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskil de I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet d ligge pd ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet pd boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pd rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersokelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra hushaldningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet pd husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil - antall i husholdningen Med d disponere bil menes d eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet pd biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i driperson- og fleipersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten bam. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende bam under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 dr eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.1., tilhorer en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdog boligopplysninger for felleshusholdningene. 4.3.3. Husholdningskjennemerker Husholdningskjermemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 17

5. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 tar sikte pa A gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990. Over et sa langt tidsrom har det imidlertid skjedd sa mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig a gi sammenlignbare tall for hele perioden. I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store. Der har vi satt tallene i parentes for å markere at folkemengden er beregnet. Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Nærmere dokumentasjon far du ved å henvende deg dit. I 1963 ble en del av Hadsel (omrader i indre Eidsfjord og på vestsida av Eidsfjorden) og en del av Langenes (Holmgrenda) slått sammen med Sortland. Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag 0 kommuneniva som gir den beste päliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen. Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblasing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For å gjøre det lettere å sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undemummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undernummer 2 vii ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe store endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgar i utvalgsheftene. Avrunding av tall Nar en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil ogsd kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 1. Folkemengde l ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar i Ar Ar 1875.. (2461) 1920.. (5970) 1960.. 7423 1980... 7986 1900.. (4269) 1946.. (6820) 1970.. 7039 1990.. 8334 I Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen. Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ar Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Tabell 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Alder 1 alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn to og I alt Ugifte Gifte Enker to og skilte skilte I alt 8334 4198 2254 1597 104 243 4136 1814 1594 468 260 0-4 561 323 323 - - 238 238 - - 5-9 522 258 258 - - 264 264 10-14 563 303 303 260 260 15-19 690 336 336 354 352 2 20-24 648 349 338 8 3 299 260 34 5 25-29 595 309 235 63 1 10 286 180 91 15 30-34 576 300 163 118 1 18 276 82 153 41 35-39 700 354 120 197 37 346 55 230 3 58 40-44 614 333 60 216 2 55 281 26 205 2 48 45-49 513 270 29 194 2 45 243 13 189 9 32 50-54 34818416 135 4 29 164 7 125 14 18 55-59 301 149 10 122 4 13 152 12 112 16 12 60-64 332 150 12 120 7 11 182 11 130 31 10 65-69 397 186 13 144 13 16 211 9 127 69 6 70-74 373 167 16 134 13 4 206 14 100 84 8 75-79 301 125 11 95 17 2 176 7 68 97 4 80-84 151 57 5 34 18 94 10 18 65 1 85-89 107 35 3 15 17-72 7 10 53 2 90-42 10 3 2 5 32 7 25 0-6 762 425 425. 337 337 7-12 628 315 315 313 313 13-15 384 211 211 173 173 - - 16-19 562 269 269 293 291 2 - - 20-44 3133 1645 916 602 4 123 1488 603 713 5 167 45-66 1640 813 69 621 20 103 827 48 609 96 74 67-1225 520 49 374 80 17 705 49 270 367 19 16-24 1210 618 607 8 3 592 551 36-5 25-39 1871 963 518 378 2 65 908 317 474 3 114 40-66 2254 1146 129 837 22 158 1108 74 814 98 122 16-29 1805 927 842 71 1 13 878 731 127 20 30-49 2403 1257 372 725 5 155 1146 176 777 14 179 50-66 1127 543 40 427 18 58 584 35 420 87 42...... r... Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 19

1870 Sortland Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november 1989-2. november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt 5335 1341 3994 2247 1747 74,9 82,4 67,0 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt 1711 639 1072 586 486 62,7 75J 51,9 Folkeskoleutdanning 670 320 350 186 164 52,2 68,4 41,2 9-årig ungdomsskole 661 226 435 275 160 65,8 82,1 49,1 Ungdomsskolenivå ellers 380 93 287 125 162 75,5 74,9 76,1 Gymnasnivå I, 10 år, i alt 1338 300 1035 494 541 77,4 85,8 71,3 Allment fagfelt 305 (45) 260 81 179 85,2 84,4 85,6 Industri, håndverk og teknikk... 298 (41) 257 221 (36) 86,2 88,0 (76,6) Samferdsel 90 (23) 67 (42) (25) 74,4 (79,2) (67,6) Helsevern 46. (34). (34) (73,9). (79,1) Jordbruk, skogbruk og fiske... 59 (38) (38) (64,4) (79,2) Gymnasnivå I ellers 540 161. 379 112 267. 70,2 87,5 64, 8 Gymnasnivå II, 11-12 år, i alt... 1301 198 1103 690 413 84,8 84,6 85,2 Allment fagfelt 389 98 291 158 133 74,8 75,2 74,3 Administrasjon og økonomi 200 179 56 123 89,5 84,8 91,8 Industri, håndverk og teknikk... 359 (23) 336 312 (24) 93,6 93,1 (100,0) Samferdsel 88. 69 56. 78,4 74,7. Helsevern 37 (34). (34) (91,9) (100,0) Jordbruk, skogbruk og fiske... 102 96 74. 94,1 92,5.. Tjenesteyting og forsvar 102 (28)74 (28) (46) 72,5 (68,3) (75,4) Gymnasnivå Il ellers 24 (24).. (100,0).. Universitets- og hogskolenivå I, 13-14 år, i alt 383 (31) 328 200 128 85,6 93,5 88,3 Undervisning 47 (27) (27) (57,4). (100,0) Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 138 129 70 59 93,5 100,0 86,8 Naturvitenskap og teknikk 75 72 72. 96,0 100,0. Helsevern 21..... Universitets- og høgskolenivå I ellers 102 80 58 78,4 80,6 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt 335 306 184 122 91,3 75,1 93,8 Undervisning 149 141 65 76 94,6 100,0 90,5 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 43 (33) (33) (76,7) (100,0) Naturvitenskap og teknikk 32 Universitets- og høgskolenivå II, III og forskernivå ellers 111 111 65 (46) 100,0 100,0 (100,0) Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå 267 137 130 78 52 48,7 59,5 38,2 i Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober 1990. 20 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 4. Personer 16 dr og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november 1989-2. november 1990 I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt I alt 6560 2491 4069 2301 1768 62,0 70,9 53,4 Alder 16-19 562 256 306 186 120 54,4 69,1 41,0 20-24 648 186 462 263 199 71,3 75,4 66,6 25-29 595 156 439 268 171 73,8 86,7 59,8 30-39 1276 179 1097 591 506 86,0 90,4 81,4 40-49 1127 113 1014 560 454 90,0 92,9 86,6 50-59 649 157 492 270 222 75,8 81,1 70,3 60-66 478 294 184 108 76 38,5 51,4 28,4 67-69 251 214 (37) (23) (14,7) (18,3). 70-974 936 (38) (31) (3,9) (7,9) Ekteskapelig status Ugifte 2294 714 1580 1018 562 68,9 78,1 56,7 Gifte 3191 1154 2037 1018 1019 63,8 63,7 63,9 For gifte 1075 624 451 265 186 42,0 76,4 25,5 Familietype Enslige 1630 698 932 680 252 57,2 79,4 32,6 Ektepar uten ugifte barn 1098 766 332 152 180 30,2 27,7 32,8 Ektepar med ugifte barn 2911 688 2223 1267 956 76,4 80,6 71,3 Mor/far med ugifte barn 921 339 582 203 379 63,2 74,9 58,3 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 21

1870 Sortland Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 I alt Av dette Av dette Prosent (altialt 16-29 30-49 50-66 16-29 30-49 50-66 I alt 4069 2301 717 1151 378 1768 490 960 298 100,0 Waring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst... 301 256 91 96 63 (45) (27) 7,4 Oljeutvinning og bergverksdrift (27).. (0,7) Industri 355 256 96' 105 (34) 99 74 ' 8,7 Kraft- og vannforsyning 49 49 (33) 1,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 387 346 137' 164 (44). (41). (24). 9,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 796 311 135 131 (40) 485 153 260 73 19,6 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 452 348 (39) 215 88 104 (27) (39) (29) 11,1 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting... 188 121 (38) 70 67 (41) 4,6 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1516 593 183 323 87 923 232 495 184 37,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 792 361 237 431 (129) 267 19,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 171 (130) (69).. 4,2 Kontorarbeid 367 (90) 277 (75)147 9,0 Handelsarbeid 474 186 : (94) 288 (71) 189 11,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 289 266 (117) (93).. 7,1 Gruve- og sprengingsarbeid mm..... Transport- og kommunikasjonsarbeid.. 374 315. 203. 9,2 Industri-, bygge- og anleggsarbeid... 799 708 275 319 (94 )(91) ' 19,6 Servicearbeid og militært arbeid 774 216 (118) (74) 558 161 ' 237' (146) s 19,0 Yrkesstatus Ansatt 3690 2005 660 994 316 1685 473 893 298 90,7 Selvstendig 319 265 150 7,8 Familiemedlem uten fast Isom. Arbeidstid i åreti Bare heltid, i alt 2936 2043 577 1077 362 893 243 518 (125) 72,2 Bare deltid, i alt 897 (138) (75) : 759 201 391 153 22,0 Både heltid og deltid, i alt 236 (119). : (117).. 5,8 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid 2139 1499 244 917 316 640 (98) 417 (118) 52,6 Deltid 490 -. 459 (81) 274 (97) 12,0 Både heltid og deltid i perioden (118) (75)...... (2,9) Yrkesaktiv 6-11 måneder 735 358 173 (126) 377 147 160 (69) 18,1 Yrkesaktiv 1-5 måneder 588 337 257 (67) 251 164 (80). 14,4 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka 669 375 291 297 167 (78) 16,4 1-19 timer 403 (87) 315. 174 (76) 9,9 20-29 timer 334.... 302 (76) 192 8,2 30-39 timer 1829 1120 249 639 209 708 188 390 (124) 44,9 40 timer og over 834 687 (118) 429 (133) (146). (126) 20,5 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990.. Alder I alt Prosent 6-19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-66 67- I alt 4069 306 462 439 1097 1014 492 184 75 100,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 301 59 (29) 88 (35) (33) (30). 7,4 Oljeutvinning og bergverksdrift (27). (0,7) Industri 355 (34) (37) (44) 86 93 (23). 8,7 Kraft- og vannforsyning 49... 1,2 Bygge- og anleggsvirksomhet 387 67 67 (27) 86 96 (39) 9,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 796 69 80 139 213 178 83 (30).19,6 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 452 59 139 115 93 (24) 11,1 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 188 : (39) (38) 73 4,6 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1516 78. 174 163 412 406 199. 72. 37,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 792 : (76) (86) 275 229 19,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse 171... 4,2 Kontorarbeid 367. (81) (107) (81) 9,0 Handelsarbeid 474 : *. 157 (126) 11,7 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 289 (69). (72). 7,1 Gruve- og sprengningsarbeid m.m.... Transport og kommunikasjonsarbeid 374. (118) (110) 9,2 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 799 (78). (106) (115) 172 200 19,6 Servicearbeid og militært arbeid 774 (80) (102) (98) 174 (137) (116). 19,0 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 23

1870 Sortland Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i I alt 16-29 30-49 50-66 12 6-11 1-5 67- måneder måneder måneder I alt 4069 2301 1768 1207 2111 676 75 2746 735 588 Waring Jordbruk 151 114 (37) 55 64 (27) (79) (67) Skogbruk. Fiske og fangst 133 133 (45) 53' (35): (71) Oljeutvinning og bergverksdrift (27) Industri i alt 355 256 99 116' 178' (40): 247' (82) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 127 52 75 (31) 77 (89) Tekstil-, beklednings-, lax- og lærvareindustri Trevareindustri Treforeding, grafisk industri og forlagsv.... (31): (25) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (25) (25) Metallindustri... Verkstedindustri 126 114. (41) 65 (94) Industri ellers '.. '... Kraft- og vannforsyning 49 49.. (33).. : Bygge- og anleggsvirksomhet 387 346 (41) 161 182 (44) 147 (135) (104) Varehandel 661 276 385 212 344 99. 520 (125) Hotell- og restaurantdrift 135 (35) 100 72 50.. (74). Landtransport 163 153 104 (40). (128) Sjotransport 112 112 67 (26). (100) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 177 83 94 (33) 84 52 : (140) Bank- og finansieringsvirksomhet 60 (38) (39). Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 128 83 (45) (40) 72 : (100) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 334 182 152 81 180 73 255 Renovasjon og rengjøring (34) :.. '. Undervisning og forskningsvirksomhet 389 170 219 53 249 81 294 : Heise- og sosialtjenester 557 115 442 149 303 100 326 (140) (91) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport. 61 (40) (29) (27) Personlig tjenesteyting 141 74 67 90 (41) (105). Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 792 361 431 191 505 (88) 576 (132) (83) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt 171 (130) : (96) 157 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid (84). (78) Bedrifts- og organisasjonsledelse (86) (79)... (80) Kontorarbeid 367 (90) 277 (98) 188 (81). 264 (69) Handelsarbeid 474 186 288 (127) 283. 375 (74) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 289 266. (127) (107). (139). (120) Gruve- og sprengningsarbeid m.m.. '... '.. Transport og kommunikasjonsarbeid 374 315 :. 228 (75). 299 ' * Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 799 708 (91) 299 372 (108). 467 171. 161. Jern- og metallvarearbeid 149 149.. -. (109) Elektroarbeid (73). Trearbeid (132) (132) : (69) Næringsmiddelarbeid (96) (73) Maskin- og motordrift. Laste-, losse- og lagerarbeid.. Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers.. 224 211 : (105) (81) : (106) (68) Servicearbeid og militært arbeid 774 216 558 280 311 170. : 454 187. (134) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Heltid'Deltid' Både heltid og deltid i perioden Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden I alt 4069 2139 490 (118) 399 253 (84) 399 154 Kjønn 2301 1499 : (75) 293 252 (78) 1768 640 459 : (106) 224 147 (76) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting.. 301 (132) (27) 355 211 49 387 (107) 796 408 (143) 452 358 188 (135) 1516 735 24 :. (104 ) : (78).. (82) s: (139 )15 :. (106 ) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 792 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt.. 171 Kontorarbeid 367 Handelsarbeid 474 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid.. 289 Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid 374 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 799 Servicearbeid og militært arbeid 774 451 (82) 157 168 (96) 289 (79) (114) 293 413 239 187 (142) (81) : (75) : (94). (102) (82):. (91) 1 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 25

1870 Sortland Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter Norm, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 1 alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt 12 6-11 1-5 I alt 12 6-11 1-5 måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt 4069 2301 1605 359 336 1768 1142 377 250 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 301 256 (128) (92) (45) Oljeutvinning og bergverksdrift (27) Industri 355 256 163 99 (78) Kraft- og vannforsyning 49 49 Bygge- og anleggsvirksomhet 387 346 (121) (126) (98): (41). Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 796 311 267 485 328 (116) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 452 348 311 104 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 188 121 (99) 67 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1516 593 460 (85) 923 570 227 (125) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 792 361 328 431 248 (106) (77) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 171 (130) (116) '... Kontorarbeid 367 (90) (80) 277 184 (69) Handelsarbeid 474 186 170 : 288 205 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid... 289 266 (126) : (110) Gruve- og sprengingsarbeid mm... Transport- og kommunikasjonsarbeid... 374 315 258 :. Industri-, bygge- og anleggsarbeid 799 708 393 171 (144) (91) (74) Servicearbeid og militært arbeid 774 216 (120) 558 334 (137). (88) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid I alt I alt 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over I alt 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over I alt 3399 1926 (87) 1120 687 1473 315 302 708 (146) Alder 16-29 749 426 249 (118) 323. (76) 188 30-49 1969 1088 639 429 881 174 192 390 (126) 50-66 615 360 209 (133) 255 (76). (124). 67-65 52.... Utfort arbeidstid I uka Var ikke på arbeid.. '. 1-19 timer 376 (73) 302272 20-29 timer 391 (67) 324 283 30-39 timer 1612 987 : 928 625 605 40 timer og over 969 780 : (131) 635 189 : (140) Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, efter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring I alt I alt 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over I alt 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over I alt 3399 1926 (87) 1120 687 1473 315 302 708 (146) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.. 202 169. (125) (33) Oljeutvinning og bergverksdrift (28) i.. Industri 304 216. (134). 88 Kraft- og vannforsyning 49 49. Bygge- og anleggsvirksomhet 260 231.. 166. (29) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 672 282 (137) (114) 390 (86) (79) 168 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 402 334 164 157 68 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. 165 106 59 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1319 518 352 154 801 192 178 379 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 27

1870 Sortland Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt 1-29 timer 30 timer og over I alt Av dette 30 timer og over I alt Av dette 30 timer og over I alt 3399 736 2661 1926 1807 1473 854 Næring Jordbruk 80 55 (25) Skogbruk. Fiske og fangst 105 (98) 105 (98) Oljeutvinning og bergverksdrift (28) Industri i alt 304 241. 216 175 86 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 115 (86) 52 63 Tekstil-, beklednings-, lær- og la3rvareindustri Trevareindustri Treforedling, grafisk industri og forlagsv. (23) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri..... Verkstedindustri 112. (108) 99 (99) Industri ellers...... Kraft- og vannforsyning 49.. 49.. Bygge- og anleggsvirksomhet 260 231 231 224 (29) Varehandel 583 177. 406 261 235 322 171. Hotell- og restaurantdrift 89 (70).. 68 Landtransport 146 (133) 146 (133) Sjøtransport 105 (105) 105 (105) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 151. 151 83 (83) 68 (68) Bank- og finansieringsvirksomhet 53. (31) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 112 (81) 75 (68) (37) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 301 246 150 150 151 (96) Renovasjon og rengjøring (27)... Undervisning og forskningsvirksomhet 347 (108) 239 162 162 185 (77) Helse- og sosialtjenester 466 160 306 96 (96) 370 210 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 53 (32) Personlig tjenesteyting 125 (107) 66. 59 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 706 170 536 339 323 367 214 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 165. 165 (124) (124) Kontorarbeid 325 (109) 216 (90) (81) 234 (135) Handelsarbeid 431 (115) 317 181 165 250 151 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 170. 157 157 157 Gruve- og sprengingsarbeid m.m... Transport- og kommunikasjonsarbeid 342. 328 292 279 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 637 579 555 517 (81) Servicearbeid og militært arbeid 595 259. 336 158 (133) 436 203 28 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass I I alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Reisetid Reisetid alt Under 45 min I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over 1 alt 3112 551 164 (98) 224 210 2173 2095 (78) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og 520 kunstnerisk arbeid 627 (77) 513 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 158 (118) (111) Kontorarbeid 301 223 217 Handelsarbeid 404. 292 292 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 170 (77) Gruve- og sprengingsarbeid m.m.. Transport- og kommunikasjonsarbeid 287 (86) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 584 (69) Servicearbeid og militært arbeid 560 (125) (71 ) (71 ) (72)... 176 157 432 412 332 326 Oppmfateplass og kjønn 378 I bostedsfylket 2754 151 (98) 1 512 256 (113) 1242 (122) 237 I bostedskommunen 2458 (98) (98) 1 288 158 1170 (79). 1866 Hadsel (103)... 1805 Narvik (76) 1860 Vestvågoy.. Andre kommuner i fylket?37. Utenfor fylket (124) (104) (93) (80). 1902 Tromso.. '. 2111 Spitsbergen... 0301 Oslo. *.. Andre steder utenfor fylket.... Uoppgitt opprnoteplass 234 (69) 149 (86). 203 196 161154 203 196 161154 2022 1957 1101 1042 921 915 1920 1894 1028 1002 892 892 (69)............ (145) (138). (80) (74) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 29

1870 Sortland Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler I alt Bil Buss Tog, trikk, T- bane Bat Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt 2561 1688 446 (141) 172 Oppmoteplass, tallet pit arbeidsreiser og reisetid Oppmeiteplass i bostedskommunen 2221 1450 417 (120) 158 Reiste 1 gang (98) (74) Under 45 min (98) (74) 45 min og over.. Reiste 2-3 ganger 203 (95) Under 45 min 196 (88) 45 min og over... Reiste 4 ganger eller flere 1920 1281 336 (100) (139) Under 45 min 1894 1274 330 (100) (139) 45 min og over... Oppmøteplass utenfor bostedskommunen 175 (135) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (109) (109) Under 45 min 45 min og over Uoppgitt oppmøteplass 165 (103) Mann og alder 1370 964 152 (70) (118) 16-29 302 181 30-49 783 593 (75) 50-66 253 167 67-1191 723 294 (71) 16-29 248 164. 30-49 703 470 160 50-66 234 (83) (104) 67-.. 30 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård bolio. er og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for fell-eshusholdning e.l. I alt Pr. bolig I alt 3419 2728 464 213 8317 2,4 1 rom 187 112 (35) (40) 273 1,5 Med kjøkken i alt 164 102 (36) 221 1,3 Kjokken 6 m2 eller store 76 (52) 118 1,6 Kjøkken mindre enn 6 m2 88 (50) 103 1,2 Uten kjøkken..... 2 rom 342 188 103 (52). 526 1,5 Med kjøkken i alt 338 188 99 (52) 512 1,5 Kjøkken 6 m2 eller større 236 121 77 (38) 329 1,4 Kjøkken mindre enn 6 m2 103 67. 183 1,8 Uten kjøkken..... 3 rom 611 458 137 1248 2,0 4 rom 1049 816 139 84. 2694 2,6 5 rom 671 626 1820 2,7 6 rom 274 261 826 3,0 7 rom 121 110 373 3,1 8 rom (52) (52) (205) (3,9) 9 rom eller flere 112 106 351 3,1 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felfeshusholdning e.l. Boliger i alt 3419 2728 283 182 213 Bosatte i alt 8317 6985 569 377 358 Rom i alt 14169 11957 871 629 653 Rom pr. bolig 4,1 4,4 3,1 3,5 3,1 Bosatte pr. bolig 2,4 2,6 2,0 2,1 1,7 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal'. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 I alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset e.l. bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt 3419 2459 2371 89 960 89 225 646 Under 50 m2 248 77 71 170 (48) 118 50-59m2 339 202 202 137 (36) 101 60-79m2 485 219 202 266 (31). 75 159 80-99m2 883 675 646 208 (42) 151 100-129 m2 877 745 724 132 95 130-149 m2 221 217 211 150-199 m 2 202 193 184. 200 m2 eller mer 165 132 132 (33) Bosatte i alt 8317 6442 6200 242 1875 214 433 1227 Bosatte pr. bolig 2,4 2,6 2,6 2,7 2,0 2,4 1,9 1,9 Rom i alt 14169 11002 10617 384 3167 399 666 2101 Rom pr. bolig 4,1 4,5 4,5 4,3 3,3 4,5 3,0 3,3 t Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 31

1870 Sortland Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte I alt Tallet på rom 1 2 3 4 5 6 7 8 9 eller flere Boliger i alt.. 3419 187 342 611 1049 671 274 121 (52) 112 1 1135 152 221 249 249 173 (35) 2 872 81 203 318 151 85 3 552 79 191 133 (63) : 4 584 (52) 223 143 (39) (44) (41) 5 223. (65) (62) (42) 6 eller flere 53... Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 I alt Husets byggeår 1901-1921- 1941-1946- 1961-1971- 1981- -1900 1920 1940 1945 1960 1970 1980 1990 Boliger i alt 3419 181 135 254 678 506 888 763 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gardsdrift 2728 143 118 192 589 353 691 629 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 283 : (40) 113 100 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 182 : (44) (66) (36) Blokk, leiegård taller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 213 96 (48) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshushordning Eiegleleform Eies i alt 2459 132 77 158 488 336 669 593 Privat 2371 132 77 154 476 334 642 550 Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 89 : : (43) Leies i alt 960 (50) (58) 96. 190 170 219 170 Som tjenestebolig 89. For et avgrenset tidsrom 225 (65) (51) (49) På andre vilkår 646 (36)(36).83. 158. 77 143 105 ' Oppvarmingskilde En kilde, i alt 1305 76 (45) 91 207 197 354 334 Sentralvarme 109 (53). Elektriske ovner, varmekabler e.l. 922 (57) (38) (37) 89 128 281 29 Ovner for flytende brensel 104 (32) (34) Ovner for fast brensel 169' (34) (36) To eller flere kilder, i alt 2114 105 90. 163.471 309. 534 436 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1185 (51) (45) 102 244 127 284 326 Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 355 102 94 114 Ovner for fast og flytende brensel 79 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 108: (35) Andre kombinasjoner 388 (36) (64) (48)107. 84 Bosatte i alt 8317 329 307 440 1409 1117 2505 2178 Bosatte pr. bolig 2,4 1,8 2,3 1,7 2,1 2,2 2,8 2,9 Rom i alt 14169 714 565 893 2772 1990 3758 3414 Rom pr. bolig 4,1 3,9 4,2 3,5 4,1 3,9 4,2 4,5 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 17.1. Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC 1 alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt 3419 3378 3349 (41) Toilet pit rom pi 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom 529 502 487 3 rom 611 604 597 4 rom 1049 1049 1042 5 rom eller flere 1230 1223 1223 Tabell 17.2. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggear, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette Husets byggeår I alt med både bad og WC -1900 1901-1960 1961-1990 Boliger i alt 3419 3349 181 1080 2157 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom 187 171 (51) 123 Med kjøkken 6 m2 eller store 76 (62) (40) - Med kjøkken mindre enn 6 m2 88 88. 76 Uten kjøkken.. :. 2 rom 342 316 (31) 103 208 Med kjøkken 6 m 2 eller store 236 218 84 131 Med kjøkken mindre enn 6 m2 103 94 73 Uten klokken.... 3 rom 611 597 (34) 255 322 4 rom 1049 1042. 330 689 5 rom 671 668 (34) 211 426 6 rom 274 271 (32) 83 159 7 rom 121 121. 112 8 rom (52) (52) (33) 9 rom eller flere 112 112 85 Etasieplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 2379 2316 134 662 1582 Kjelleretasje 219 204 (35) 167 Underetasje 130 130 : (40) 76 1. etasje 1604 1584 (62) 441 1101 2. etasje 324 311 114 179 3. etasje 78 71 (51) 4. etasje. I hus med heis 1 hus uten heis 5. etasje eller høyere I hus med heis 1 hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt 1040 1033 (47) 418 575 1. etasje og underetasje/kjeller 292 292 (41) 248 1. og 2. etasje 564 564 (40) 300 224 1. og 2. etasje og underetasje/kjeller 131 124 (61) (66) 1., 2. og 3. etasje (36) (36).. Andre etasjekombinasjoner.. Bosatte i alt 8317 8201 329 2190 5799 Bosatte pr. bolig 2,4 2,4 1,8 2,0 2,7 Rom i alt 14169 13993 714 4293 9162 Rom pr. bolig 4$1 4,2 3,9 4,0 4,2 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 33

1870 Sortland Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte I alt 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80- I ale 3419 8317 2336 1243 1276 1127 649 729 674 286 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 2728 6985 1957 939 1024 1038 507 692 627 200 Småhus 464 947 250 212 173 (105) (70) (69) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e I 227 386 (88) (96) : (70) Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom 529 799 (94) 227 (107). (74). (138) Med kjøkken 502 733 (76) 218 (91). (71) i. (138) Uten kjøkken........ 3-4 rom 1660 3942 1046 610 576 517 259 437 379 (119) 5 rom eller flere 1230 3576 1155 411 557 639 274 281 185 (74) Byggeår - 1900 181 329..... (86). 1901-1960 1080 2190 383 309 212 191 155 393 394 15 1961-1990 2157 5799 1875 882 1009 994 424 292 266 Oppvarmingskilder tn kilde, i alt 1305 2826 666 529 425 408 192 259 260 (86) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 1031 2128 496 441 330 316 (144) 167 171 Ovner for flytende brensel 104 292 (82). Ovner for fast brensel 169 407 (88) (82) (69) To eller flere kilder, i alt 2114 5491 1629 718' 815 804' 415 ' 512-441 15 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1185 3192 1062 427 531 436 199 211 234 (92) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 355 856 215 (141) (80) 153 (79) (110) Ovner for fast og flytende brensel 79 160 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 108 266 i Andre kombinasjoner 388 1017 291 - (106)-161-172- (89)-(92): (78) Sanitærforhold Har bade bad og WC 3349 8201 2261 1237 1228 1196 599 751 688 242 Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 2379 5548 1504 848 870 824 416 467 457 163 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje 1954 4709 1293 707 763 676 353 395 380 (142) 2. etasje eller hoyere 425 839 211 (141) (107) 149 (72) (76) I hus med heis -. I hus uten heis 415-825' 211 (141) (107)- 149 - (72)- Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 1040 2769 791 399 370 388 191 305 245 (79) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 3135 7699 2130 1158 1133 1141 572 694 648 222 Elegleleform Eies i alt 2459 6442 1788 725 977 995 518 695 564 179 Privat 2371 6200 1700 705 929 962 504 679 551 169 Gjennom borettslag al. 89 242 (88) Leies 960 1875 508 522 ' 263-217 - (89): (77)- (138 ) Tallet på bosatte 1 1135 1135. 215 173 (125) (76) 180 256 (111) 2 872 1745 (144) 215 (124) 162 197 415 370 (118) 3 552 1657 446 321 219 305 176 (124).. 4 584 2336 976 323 497 381 (110).. 5 223 1113 549 (134) 182 194... 6 eller flere 53 332 180..... -. ` Se tekstdelen, pkt. 5. 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person- 1 alt hus- 3 per- 3 hold- 2 per- soner barn I alt I alt 1 barn 2 finger barn eller soner eller flere flere Personer i alt 8317 1135 2698 1495 1203 4485 1718 1905 862 Familier i alt 3808 1135 1253 865 388 1420 677 551 192 Husholdninger i alt 3419 1135 1097 747 350 1187 547 474 166 Tallet på familier I husholdningen 1 familie 3044 1135 944 630 314 966 426 398 142 2 familier 362 151 118 (34) 210 114 76 3 familier. 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive.. 1255 630 415 381 (35) 210 138 (52) Husholdning med 1 yrkesaktiv. 1090 505 276 183 93 309 134 127 (48) Heltid2 914 471 188 121 67 255 99 123 (33) Deltid 176 (35) 88 (62). (54) (35). Husholdning med 2 yrkesaktive.. 843 291 183 108 552 220 256 76 Begge på heltid 497 169 107 (62) 328 151 145 (31) En på heltid 318 115 69 (46) 203 (64) 94 (45) Ingen på heltid..... Husholdning med 3 yrkesaktive.. 188 93 93 95 ' (43) (32) Alle på heltid 67 (38) (38).. To på heltid (64) (36) (36) En på heltid (55).. (36) ingen på heltid. Husholdning med 4 yrkesaktive og over (43) Ele-ileleform Eies i alt 2459 644 934 633 301 881 358 389 134 Privat 2371 623 913 619 294 835 332 376 127 Gjennom borettslag e.l. 89.. (47)... Leies i alt 960 491 163 114. (49) 306 189 85 (31) Som tjenestebolig 89 (42).. (45)... For et avgrenset tidsrom 225 104 (46) (31) 75 (53) PA andre vilkår 646 346 115 83 (32). 185 118 (39) Tallet på rom. Kjøkken 1 rom 187 152 Med kjøkken i alt 164 138 Kjøkken 6 m2 eller større 76 (55) Kjøkken mindre enn 6 m2 II 88 83 Uten kjøkken.. * 2 rom 342 221 68 (55). (52). (43) Med kjøkken i alt 338 221 68 (55) (48) (43) Kjøkken 6 m2 eller større I 236 173 (44) (35).. Kjøkken mindre enn 6 m2. 103 (48).. Uteri kjøkken '...... 3 rom 611 249 180 156. 182 112 (50) 4 rom 1049 249 403 284 120 397 185 166 (46) 5 rom 671 173 231 142 90 267 99 132 (35) 6 rom 274 (35) 122 76 (45) 118 (50) (39) 7 rom 121 (32). (61). (38). 8 rom (52). (35). 9 rom eller flere 112 (58). (41 ) 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 35

1870 Sortland Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus- Personer Familier holdninger Husholdninger I alt 8317 3808 3419 100,0 100,0 100,0 Husholdningsstorrelse 1 person 1135 1135 1135 13,6 29,8 33,2 2 personer 1745 990 872 21,0 26,0 25,5 3 personer 1657 676 552 19,9 17,8 16,1 4 personer 2336 673 584 28,1 17,7 17,1 5 personer eller flere 1445 335 275 17,4 8,8 8,0 Husholdningstype tnpersonhusholdninger 1135 1135 1135 13,6 29,8 33,2 Alder - 24 90 90 90 1,1 2,4 2,6 25-34 235 235 235 2,8 6,2 6,9 35-44 125 125 125 1,5 3,3 3,7 45-69 318 318 318 3,8 8,4 9,3 70-79 256 256 256 3,1 6,7 7,5 80-84 (35) (35) (35) (0,4) (0,9) (1,0) 85-76 76 76 0,9 2,0 2,2 Flerpersonhusholdninger uten barn' 2698 1253 1097 32,4 32,9 32,1 Alder eldste person - 44 872 409 314 10,5 10,7 9,2 45-69 1250 552 506 15,0 14,5 14,8 70-79 444 219 214 5,3 5,8 6,3 80-84... 85- (76)..(44) (37): (0,9) (1,2) (1,1) Flerpersonhusholdninger med bar& 4485 1420 1187 53,9 37,3 34,7 Alder yngste barn 0-6 2275 747 601 27,4 19,6 17,6 7-15 1825 559 478 21,9 14,7 14,0 16-17 385 115 108 4,6 3,0 3,2 Tallet pit barn i husholdningen 1 barn 1718 677 547 20,7 17,8 16,0 2 barn 1905 551 474 22,9 14,5 13,9 3 barn 708 154 141 8,5 4,0 4,1 4 barn eller flere 154 38 25 1,9 1,0 0,7 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- 1 alt ninger med barn 1 alt Husholdninger uten barn Alder eldste person -24 25-44 45-69 70-79 80- Husholdninger i alt 3419 1187 2232 230 534 824 470 174 Disponering av personbil 1 bil 2056 841 1215 132 376 487 166 (54) 2 biler 414 196 218 (47) (55) 104 3 biler eller flere 86 (58). Husholdningen disponerer ikke bil 862 121* 741 (35) 85 219* 285* 11; Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt. 1021 468 553 67 145 239 72 Papir2 118 (48) 70 (32) Glass2 203 104 99. (58) Batterier2 831 415 416 (49). 132 170 (40) Maling, lakk, olje e.i.2 312 122 190 70 73 Annet avfall2 170 68 101 - (64) Husholdningen sorterer ikke avfall 2398 719 1679 163* 388* 585 398 * 144.1 i 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder I alt Av dette I alt En av Begge I alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i ale 2031 1495 398 1035 536 217 0-6år 762 515 173 314 247 7-12 år 628 453 (123) 319 175 (68) 13-17 år 641 527 (102) 402 (114) (91) I Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt. 4.1. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 37

1870 Sortland Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 Aldersgruppering 1 Aldersgruppering 2 67 79 år 80 Ar oq over 67-74 år 75-79 år 1 alt Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor alene med alene med alene med alene med flere flere flere flere Ialt'1211 312 613 (131) 155 202 422 (110) 191 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 1049 270 578 (83) (117) 194 423 (76) 155 Småhus (95) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Toilet på rom. Kjøkken 1-2 rom 195 (104) Med kjøkken 188 (104) Uten kjøkken *.. '. 3-4 rom 661 (145) 396 : (70) (125) 295 : (101) 5 rom eller flere 337 (69) 193 : (143) Byggeår -1900 (95).. 1901-1960 681 159 370 : (90) (125) 266 : (104) 1961-1990 416 (138) 220 : (90) 158 Oppvarmingskilder En kilde, i alt 438 (145) 207 (90) 157 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 288 (104) (121) : (92) Ovner for flytende brensel Ovner for fast brensel (116) To eller flere kilder, i alt 754 173-425 - (76; 0) (8 - (131 -) 305 : (120) Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner 711-166- 392- (76)* (78)- (131)276--: (116 ) Sanitærforhold Har både bad og WC 1171 298 632 (111) (131) 208 463 (90) 169 Har enten bad eller WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i dn etasje i aft 773 249 362 (83) (80) 166 248 (83) (114) 1. eta*, kjelleretasje eller underetasje 666 215 310 (83) 152 217 : (93) 2. etasje eller høyere (107) I hus med heis I hus uten heis (93) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 419 (69) 270 215 Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 1102 291 589 (104) (118) 201 427 (90) 162 Eie-/leieform Eies i alt 966 221 565 (69) (110) 159 424 : (142) Privat 940 215 557 (69) (100) 159 421 : (135) Gjennom borettslag e.l. *... Leies 226- (97)- (67) i Se tekstdelen, pkt. 5. 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 26. Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder 0-6 7-15 16-19 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80- Kommunen 8334 762 1012 562 648 595 2403 649 478 251 674 300 4198 425 526 269 349 309 1257 333 210 126 292 102 4136 337 486 293 299 286 1146 316 268 125 382 198 Type bostedsstrøk og *inn Tettsteder Tettbygde strok 4207 406 517 292 364 314 1311 326 207 105 234 131 2096 232 260 152 193 151 661 173 91 50 100 33 2111 174 257 140 171 163 650 153 116 55 134 98 7851 Sortland 3568 336 419 259 328 268 1105 294 180 85 181 113 1778 190 220 138 173 127 552 153 80 41 75 29 1790 146 199 121 155 141 553 141 100 44 106 84 7852 Sigerfjord 295 15 34 15 17 10 83 19 21 16 47 18 144 10 11 6 13 8 42 11 10 7 22 4 151 5 23 9 4 2 41 8 11 9 25 14 7853 Strand 344 55 64 18 19 36 123 13 6 4 6-174 32 29 8 7 16 67 9 1 2 3 170 23 35 10 12 20 56 4 5 2 3 Spredtbygde strek 4089 356 491 268 282 280 1083 320 268 144 431 166 2087 193 264 117 154 157 591 158 118 76 191 68 2002 163 227 151 128 123 492 162 150 68 240 98 Uoppgitt 38-4 2 2 1 9 3 3 2 9 3 Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Vest/Nord 1437 118 185 106 90 99 399 102 95 52 145 46 749 70 96 52 45 57 227 52 39 25 67 19 688 48 89 54 45 42 172 50 56 27 78 27 0101 Holm 7 1 1 1-1 1 2 4 1-1 - - 2 3 - - 1-1 1-0102 Bremnes 63 2 9 3 2 1 23 5 2 3 11 2 38 1 8-2 1 14 4 1 2 4 1 25 1 1 3 - - 9 1 1 1 7 i 0103 Vik 148 9 18 15 6 9 38 13 8 5 17 10 74 7 8 8 2 4 18 8 2 2 11 4 74 2 10 7 4 5 20 5 6 3 6 6 0104 Jennestad 211 13 40 12 16 14 64 7 11 11 15 8 101 7 15 4 7 8 35 3 4 6 8 4 110 6 25 8 9 6 29 4 7 5 7 4 0105 Stranden 108 9 13 3 8 11 26 9 8 5 11 5 53 5 7 1 4 5 15 3 4 2 5 2 55 4 6 2 4 6 11 6 4 3 6 3 0106 Halmstad 208 20 28 13 9 17 69 12 19 4 11 6 113 13 15 9 7 8 43 5 7 2 3 1 95 7 13 4 2 9 26 7 12 2 8 5 0107 Valfjord 350 37 43 36 33 23 91 32 14 6 27 8 185 24 24 16 18 15 47 16 7 2 12 4 165 13 19 20 15 8 44 16 7 4 15 4 0108 Sildpollen 123 8 5 8 6 8 34 7 16 8 21 2 68 2 3 7 3 6 24 3 8 6 6 55 6 2 1 3 2 10 4 8 2 15 2 0110 Froskeland 219 19 29 16 10 15 53 17 16 9 30 5 113 10 16 7 2 10 30 10 6 3 16 3 106 9 13 9 8 5 23 7 10 6 14 2 02 Syd og sentrum 4676 451 547 335 416 346 1397 385 240 115 297 147 2334 248 290 169 219 175 707 193 107 57 126 43 2342 203 257 166 197 171 690 192 133 58 171 104 0201 Noland 242 19 26 14 21 13 63 28 9 8 33 8 117 8 16 4 10 10 31 14 3 5 11 5 125 11 10 10 11 3 32 14 6 3 22 3 0202 Be 280 33 28 21 27 25 68 20 18 10 17 13 154 19 16 12 16 17 39 9 7 7 7 5 126 14 12 9 11 8 29 11 11 3 10 8 0203 Steiro 536 55 78 27 40 40 167 44 25 6 42 12 268 30 40 15 17 20 89 18 14 1 19 5 268 25 38 12 23 20 78 26 11 5 23 7 0204 Strandskog 198 19 22 24 16 10 64 11 11 6 13 2 102 10 12 15 11 3 31 5 4 4 5 2 96 9 10 9 5 7 33 6 7 2 8-0205 Nattland 576 51 54 38 64 49 163 61 35 18 39 4 282 23 25 23 34 28 75 33 13 7 18 3 294 28 29 15 30 21 88 28 22 11 21 i 0206 Vestmarka 4 256 25 48 25 20 8 108 9 8 1 2 1 134 14 30 11 9 3 55 6 4 1 1-122 12 18 14 11 5 53 3 4-1 1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 39

1870 Sortland Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder 0-6 7-15 1 6-1 9 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80-0207 Lykketreff 479 40 48 22 42 31 129 37 28 13 34 55 214 25 18 10 26 15 59 17 12 6 16 10 265 15 30 12 16 16 70 20 16 7 18 45 0208 Vestmarka 1, 2 og 3.. 619 88 85 55 55 50 237 27 11 5 4 2 333 58 49 31 30 19 117 19 5 5 - - 286 30 36 24 25 31 120 8 6-4 2 0209 Sortland 621 42 54 37 64 57 146 61 48 25 57 30 302 24 32 16 30 27 84 28 23 9 21 8 319 18 22 21 34 30 62 33 25 16 36 22 0210 Brekka 567 45 62 42 52 43 166 68 36 17 20 16 287 24 31 24 27 23 82 35 18 9 10 4 280 21 31 18 25 20 84 33 18 8 10 12 0211 Selnes 302 33 42 30 15 20 86 19 11 6 36 4 141 13 21 8 9 10 45 9 4 3 18 1 161 20 21 22 6 10 41 10 7 3 18 3 03 Nord/Ost 2183 193 276 119 140 149 598 159 140 82 223 104 1100 107 138 48 83 76 318 86 63 44 98 39 1083 86 138 71 57 73 280 73 77 38 125 65 0301 Reinsnes 73 2 9 2 9 i 15 11 2 4 10 8 34 1 3-7 1 8 6-2 4 2 39 1 6 2 2-7 5 2 2 6 6 0302 Liland 422 42 62 30 31 43 114 31 16 13 27 13 212 22 30 12 18 21 62 14 8 8 12 5 210 20 32 18 13 22 52 17 8 5 15 8 0303 Hognfjord 162 10 10 10 13 11 46 16 15 5 18 8 85 5 8 4 9 7 24 9 6 2 8 3 77 5 2 6 4 4 22 7 9 3 10 5 0304 Strand 512 62 79 24 30 48 160 34 18 13 29 15 260 33 39 11 13 22 86 21 7 7 12 9 252 29 40 13 17 26 74 13 11 6 17 6 0305 Osvolldalen 7 1 1 1 3 - - 1 5 1-1 2 1 2-1 - 1 - - 0306 Kjerringnesdalen 395 40 48 26 25 19 110 26 30 13 39 19 207 23 24 10 15 12 60 16 13 9 17 8 188 17 24 16 10 7 50 10 17 4 22 11 0307 Sigerfjord 366 16 41 15 24 17 88 24 35 21 61 24 176 10 17 5 15 10 46 12 16 10 29 6 190 6 24 10 9 7 42 12 19 11 32 18 0308 Ridderset 90 7 7 5 2 20 4 12 12 12 9 40 3 3 3 - - 9 2 6 6 7 1 50 4 4 2 2 11 2 6 6 5 8 0309 Blokken 156 13 19 6 8 8 42 13 12 1 26 8 81 9 14 2 6 3 21 6 7-8 5 75 4 5 4 2 5 21 7 5 1 18 3 Uoppgitt 38 4 2 2 1 9 3 3 2 9 3 40 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 27.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde. 3. november 1989-2. november 1990.., Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Kommunen' 4069 301 (27) 355 49 387 796 452 188 1516 Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig so, sial og privat tjenesteyting 2301 256 i. 256 49 346 311 348 121 593 1768 (45). 99 (41) 485 104 67 923 Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 2290 (85) 191 147 512 266 (141) 922 1244 (68) (122) (129) 207 206 (79) 405 1046 (68). 305.. 517 7851 Sortland 1919 (79)162 (107) 434 221 (133) 757 1048. (109) (89) 180 175 (79) 327 871... 254.. 429 7852 Sigerfjord 150...... (83).... -. (68)..... 7853 Strand 221..... (103 ) (113).... (107)... Spredtbygde strok 1752 212.154 243. 295 158. 626 1049 181 (98) 214 (115) (144). 236 703... 180.. 385 Uoppgitt... * Delomriide og kjønn 01 Vest/Nord 613 (94). (111) (95) 178 374 (71). (91)... (82) 239... * (96) 02 Syd og sentrum 2433 (135) 198 (140) 545. 261. 147. 974 1328 (118) (122) (122) 227 207 (92) 405 1105. (76). 318.. 569 03 Nord/0st 996 (68) (93) (139) 167 (110). 390 591.. (129). (96). 153 405... (101).. 237 Uoppgitt 1 Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 41

1870 Sortland Tabell 27.2. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer Kommunen' 4069 301 818 2952 1516 1436 2301 256 673 1373 593 780 1768 (45) 145 1579 923 656 Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde stoic 2290 (85) 364 1841 922 918 1244 (68) 279 897 405 492 1046 (86) 943 517 426 7851 Sortland 1919 (79)296 1545 757 788 1048. 225 761 327 434 871. (71) 784 429 354 7852 Sigerfjord 150. (109). (83)... (68)... 7853 Strand 221.. 187' (103) (84) (113).. (80).. (107). (107). Spredtbygde strok 1752 212 438' 1102 620 481' 1049 181 346 522 236 287 703. (92) 580 385 195 Uoppgitt..... Delområde, grunnkrets og *inn 334 01 Vest/Nord 613 (94) 185 178 156 374 (71) (139) 165 (82) (83) 239. 169 (96) (73) 0101 Holm.. '.... 0102 Bremnes. -... :. 0103 Vik (81).... 0104 Jennestad (102).. (88 )......... 0105 Stranden...... *...... -.. 0106 Halmstad (85)...... 0107 Valfjord (121). (83)... 0108 Sildpollen...... 0110 Froskeland (96).... 02 Syd og sentrum 2433' (135) 371 1328 (118) 278 1105. (93) 0201 Holand (88) '...... 0202 Bra (114). (85). :. 0203 Steiro 270'. 165. (105). 0204 Strandskog..... *.. Se tekstdelen, pkt. 5............................................... -... 1927 974 95 932 405 527 995 569 426... (83).... 226 (98)(130) (130) (78) (97).. -... 42 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 Sortland Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 1 alt Tertiær Primaar Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer 0205 Nattland 286. 248 (138) (110) (137). (108) (72) 149. (140) (102). 0206 Vestmarka 4 175. 149 (99) (104). (84) (71) 0207 Lykketreff 292. 231. (133) (98) (137). (100). 155.. (131) (80) 0208 Vestmarka 1, 2 og 3 362.. 284 (126) 158 228.. 173 (73) (101) (133).. (111). 0209 Sortland 276. *. 226 (132 )(93) (132).. (97). (144).. (129) (80) 0210 Brekka 342.. 261 196 169.. (98). (85) 173.. 163 (111) 0211 Seines 168.. (131) (79). (77) (91) (91) (72) 03 Nord/0st 996 (68). 246. 682 390 29 591 208 323 153 169 405. 359 237 (122) 0301 Reinsnes. '..... -...... 0302 Liland 213'.. 153 (105) (135) '.. (83) (78).. (70). 0303 Hognfjord........... s. 0304 Strand 299... 246 (117). (129) 165,.. (119) (134) *.. (128) 0305 Osvolldalen......... 0306 Kjerringnesdalen 173. (75). (76). (126)... 0307 Sigerfjord (130). (110) (67)... (67). 0308 Ridderset.............. * 0309 Blokken............. *.. Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 43

1870 Sortland Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Husholdhushold- både bad 6 m2bygget ningen eier ninger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2. et. eller dispo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen 3419 3340 3000 2157 2459 2557 3135 421 Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strok 1789 1740 1531 1281 1204 1332 1597 289 7851 Sortland 1494 1446 1260 1088 964 1097 1334 260 7852 Sigerfjord 131 131 117 (57) 97 93 117. 7853 Strand 163 163 153 137 143 142 146 Spredtbygde strøk 1602 1581 1449 856 1229 1204 1510 131 Uoppgitt ' -. Delområde og grunnkrets 01 Vest/Nord 573 561 533 294 459 437 544 (48) 0101 Holm. '.. '. 0102 Bremnes (41) (41) (37) (41) (34) (41) 0103 Vik 68 67 (58). (51) (51) 67 0104 Jennestad 96 96 91 (56) (64) 79 87 0105 Stranden (33) (33).... (33) 0106 Halmstad 78 71 74 (45) (63) (60) 68 0107 Valfiord 98 98 96 (65) 79 (64) 94 0108 Sildpollen 86 86 83 (37) 74 (63) 86 0110 Frøskeland 69 (66) (62). (59) (59) (64) 02 Syd og sentrum 1886 1835 1630 1302 1264 1403 1699 27 0201 Holand 75 75 71 (37) 71 (57) 75 0202 Bø 92 92 89 (47) (58) (64) 88 0203 Steiro 236 236 210 176 170 177 216 0204 Strandskog (48) (48) (47) (43) (40) (36) (46) 0205 Nattland 243 243 196 188 132 199 223 (60) 0206 Vestmarka 4 106 106 106 106 83 93 106. 0207 Lykketreff 249 249 193 146 132 155 240 78 0208 Vestmarka 1, 2 og 3.. 235 235 182 222 183 204 206 (33) 0209 Sortland 271 235 251 121 180 158 202 (46) 0210 Brekka 215 202 181 149 138 178 189. 0211 Seines 115 112 103 (66) 76 80 109 03 Nord/0st 933 926 816 541 710 695 864 9; 0301 Reinsnes..... 0302 Liland 195 195 169 124 125 175 188 0303 Hognfjord 67 67 (60) (39) (47) (40) 67 0304 Strand 238 238 221 183 193 196 217 0305 Osvolldalen '.... 0306 Kjerringnesdalen 163 156 126 85 131 93 143 0307 Sigerfjord 143 143 123 (49) 112 92 126 0308 Ridderset (48) (48) (45). (34) (32) (48) 0309 Blokken (52) (52) (49) (33) (45) (45) (49) Uoppgitt I Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

1870 SORTLAND A fq Als d119" GAVITINL $6.1i4 662. c3.4j 41\'115h; TN remland To NMI/ IA SNQJOLLA 786 Fortiord. 760 ran soo Ra TROLITI n 573 ' 1s74.0 a..* 890 Re.14tasi 845.(IAD ALLEN EN 601 G '6 Reines 0 VETHFIA KVAL 384. 543 7-ts eng, 876 [LET Marken 'tries KVITNESilflAi Sæ r nil FIENNFSHEIA 117.71640 a L berg le 14,k1;alhet 985 TI/ID 207 Gnmnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

Utsnitt av kretskart =,111 VOX - N A 74;;IEMT, NW- no ' -.AvtAdt Til istmeset Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

Avgrensing av Sortland tettsted Avgrensing av Strand tettsted,-` - ---,,---,,i A... I ---- ll I 'll '. d -- r ' '. '. -``=',:4-Vffifl -- 405M- - 2.-1-1'''''Qg It lar R, ' - ff. --.. :"TiAr EE- rklu_b_.e.. a'rrh9 3 -Wdliii i4l,:-'' ' 1 1 1.. --IP_ e -1 fk- i t 1 cc. p., _ - e.,. I - V;r3.; 1 'A.:..c., 67--.! 2 'A ' -.NIL ' ipii,, - ='h. -..41.1.h. 2 V ). a risam dee'z' 1 _ mt,t)-- 4. 0.11x,S3-... -,..., 4,...,51 W--1, 0;(/ -... Tr.. `,... VI _*. 14 ill lik. A. 4, l a r d.a03....,,,,, 4 IF 4 I ZIF k.1 29 ' AIV.?ran kn f4 21. L --A47.%-,...1141sipn, 1"1111,-,'r ---- --'- r_,,-v--:' 1 )3 i fferiii-.,j 10 23 Se... (V1.\%...f. I..,..I r -..-,. 7 LI 1:161.0 ilk- -.A. 18 '..- -it, %.---' i. Rundh91. iier/-,-;-::- --- ----.. : V>v --'441 t'j 4. Sitir-- Au,,A,AA r$, A.- -- b..., 41.D v. _ RI ISIIIIPSI -13// / r -- ''.Allillogligk!Litlher / /.. Ak r ---' --, r -.*:. : /-St---"Mirl -, 12 i- f/ord:m..8e/ -, z.-- z - If.. ' i Ai.3r 'I 19 ". / /.,-),' SW..i, ' II(..'`,,,.,,,,. AAT,.)., k.,..1).,,,,,... fl 10 ()sr-hi 35 2 ) n - '' 4 f'-').," -- -.ill Nel 7.:1\ Alta: '... 4 Vora,' -sot 14 = a - l i I J.. tiili,...--1 laia... A cl 0 * '-... Avgrensing av Sigerfjord tettsted Slijerf I fl /37ti., /, it ret. Llo Mgr!, p ) cc) h. ilh 1, k)""k"wk 0..114 -,\\ 55 1.i. 00 1" Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

r- Personskjema FAM& RalEtqa Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måte VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: 5n Ikk 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen El Søsken Ektefelle EJ Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, Samboer tante, onkel, niese, nevø Datter, sønn 1:1 Besteforeldre, barnebarn 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? CI Som fast eller midlertidig ansatt 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt. - 2. nov.? Se rettledningen. El Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 171 Jeg møtte fast på annet sted. ""' Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed 1:3 Mor, far 1:1 Andre personer 1:1 Som selvstendig næringsdrivende (eier) CI Jeg møtte på forskjellige steder denne uken 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). 0 Ja0 Nei 1 Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du 2-3 ganger heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? ri Se rettledningen. 9 Hva er din vanlige/avtalte Ingen, jeg var13 4 ganger eller Heltid: måneder Deltid.. måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990. Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei. Poststed 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. Virksomhet. 1 ri Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt. - 2. nov. 1990? Se rettledningen. CI Ja13 Nei 1 Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. ukentlige arbeidstid? E. 1-9 timer 13 30-34 timer CI 10-19 timer CI 35-39 timer 0 20-29 timer ID 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt. - 2. nov.? 1:1 1-9 timer 35-39 timer CI 10-19 timer El 40 timer eller mer 1:1 20-29 timer 0 30-34 timer ri Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken Møtte du på folskjellige steder denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt. - 2. nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet ri Ingen, jeg er bosatt pa arbeidsstedet (arbeider hjemme) ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? ci Under 15 minci 45-59 min 12 15-29 min 60-89 min 30-44 min 13 1 gang ci 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. fl Bilci Båt Arbeidet du ikke denne uken, skal du 1:1 Bussn Brukte sykkel, ikke fylle ut resten av denne siden. gikk i mer enn 10 min 1:1 Tog, trikk, T-bane El Annet EM GRAFISK - E Vend

Boligskjema Folke- og boligtetting 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november 1990. Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990. Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke star på navnelisten fra før. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. edselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken ri El 0 0 0 O 0 Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 0.1. O 1 13 2 0 3 0 4 1:1 6 06 13 7 0 8 I:1 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. Ej Under 50 m 2 0 100-129 m 2 O 50-59 m 2 0 130-149 m 2 0 6 0-7 9 m 2 0 150-199 m 2 El 80-9 9 m 2 17.1 Sentralvarme (radiatorer e.l.) ri Elektriske ovner, varmekabler e.l. 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? n6 m 2 ellerri Det er ikke ' større ' kjøkken i leiligheten EJ Mindre 2 enn 6 ni 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 1:1 JaEI Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? ID laonei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? Ovner for flytende brensel (olje, parat in e.l.) Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? EJ JaEl Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. Kjelleretasje Underetasje El Papir El Glass El Batterier Cla 1:14. EJ 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap Jeg/vi eier den alene eller sammen 0 med andre Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) 0 Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? OIngen Eli 02 03 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. ril Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. El Maling, lakk, olje e.l. El Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. n Frittliggende enebolig eller vånings- " hus tilknyttet gårdsdrift EJ EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer ri Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer n Forretningsbygg, pensjonat, alders- ' hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? Ja rj Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? 0 1 0 2 0 3 04 05 0 6 CI7 08 09 El 1900 eller før El 1901-1920 El 1921-1940 0 1941-1945 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) 1960 1970 1980 1990