FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1001 KRISTIANSAND STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord HovedformAlet med Folke- og boligtelling 1990 er gi et bilde av befolkningen og levekarene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 25. mars 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister Figurdel 7 Tekstdel 1. Formal 8 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang 2.2. Grunnlag for statistikken 2.3. Datainnsamling 2.4. Utvalg 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsvarians 3.2. Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivaer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Tallet er upålitelig ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november Hovedtall for utdanning. Personer Ar etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november november Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønnialder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i aret og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i Iret og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmoteplass pa arbeid i uka 27. oktober 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmøteplass Yrkesaktive 16 Ar og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet pa rom og tallet på bosatte. 3. november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggear. 3. november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, storrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet pa familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet pa rom i boligen og kjøkken. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Bain 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet pa personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Yrkesaktive 16 ir og over, etter næring, kjonn og type bostedsstrok/delomrade. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstra/grunnkrets. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift i Industri Kraft- og vannforsyning - Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner _WWI - _ '.. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ;..il,,,...)-" if,.1990 I, 1980 Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m 2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil I I= Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1. Formål Hovedformâlet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er i gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på A se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formalet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifolge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst dn person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevmrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, bamehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Funtellingskommuner.) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, Brønnoy og VestvågOy). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrå skal gjennomfore en folke- og boligtelling i Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjermomforingen av tellingen. Kostnadene ved å gjennomføre tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart på spørreskjema Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som vilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på sporsmål om yrkesaktivitet til personene på listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til d gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 dr og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket pa personnivå og pa en slik mate at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrunnlaget utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger pd et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utøvere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjør det mulig å utnytte administrative data statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut på å sammenligne på individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger pa opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål pd denne usikkerheten. Størrelsen pd standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen pd det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestørrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pd personer ,0 8,3 33,2 14,9 10,0 42,4 30,0 13,3 14,3 34,5 24,4 10,7 20,0 28,2 19,9 8,7 10,5 9,4 7,3 5,9 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 4,0 2,7 1,3 2,4 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata statistikkproduksjonen (se aysnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pa boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For A illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervan for å angi nivaet på den sanne verdi av en beregnet størrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert pa en spesiell mate. I denne sammenheng kan vi bruke folgende metode: La M være den beregnede storrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil høyst 5 prosent av tallene ha en feil pa mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall pa boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi. I. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det ma brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik pa 30 prosent og over har vi undertrykt ved d sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig A regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten i folketellingen er på 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall på de enkelte spørsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til d beregne verdier for manglende opplysninger. Storrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så hoy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersøkelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert pa et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgatt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pd grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av SSB gjennomforer en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte på å kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av å nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge på tellingsdagen 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet pa personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 Ar som er registrert bosatt i familien til minst dn av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte sosken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin 6npersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (dnpersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med i familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av dn eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt pd boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmaten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor lik tallet pa privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 år og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pa institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, ogsä der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.l., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) pa samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se avsnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byomrddene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til teustedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde strok og i tettbygde. I alt er det om lag delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin døgnhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt på sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt før innleggelsenianbringelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delomrade og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene ma normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjonnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriomrader, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en aystand på 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan ogsa gå på tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok Kjennemerker Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fodselsår.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og reisemate (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 dr og over som utførte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmøteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt pa utformingen av arbeidsreisespørsmdlene. BAde i sporsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser tallet på Tallet pd arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utfort) Faktisk utført arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, fseks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i aysnitt 4.2. Bostedsstra (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (avsnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn éripersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. familien inneholder mor e ller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-mânedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivd. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven firmes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i meringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmøteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver møtte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som møtte på ulike steder, var til sjøs ei., har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisematen gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar d komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. å bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd stra Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort før skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersøkelse blant personer focit i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert pa for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utføres som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourfort av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-manedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lonn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lørm o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-manedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 måtte en ha utført minst én times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 Al. og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- mänedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast Win familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha loon for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.l., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast Ion, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pa 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt. Byggeår ByggeAret er det aret da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er ogsa regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som løper til en bestemt dato, ogsa framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål. For boliger som går over flere plan, er gle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus pd gardsbruket. Et hus i kjede (ogsa enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse pa hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjokkenet kan være et eget rom, men trenger ikke d være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet A være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er ogsa medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet å ligge pd ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet pd rom inkluderer beboelsesrom på 6 m2 eller mer som kan brukes året rundt. KjØkken, bad, we, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet på boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pd rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersokelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil antall i husholdningen Med a disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i dnperson- og flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pa bam i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.1., tilhører en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 Ar og over regnet som bosatte i felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdflings- og boligopplysninger for felleshusholdningene Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5. Merknader til tabellene kommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabell 1 Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i I 1893 ble Oddernes herred delt i to herreder - Oddernes og RandOsund (seinere Randesund). I 1921 ble en del av Oddernes overfort til Kristiansand. I 1965 ble Randesund, Oddernes og Tveit slatt sammen med Kristiansand. Asylmottak - konsekvenser for folketallsutviklingen Fra mars 1987 er asylsokere til vanlig registrert som bosatte, ogsa mens søknaden om oppholdstillatelse blir behandlet. For sma kommuner vil dette kunne gi en relativt stor Økning i det registrerte folketallet, og vil slå spesielt ut i statistikken på grurmkretsnivå. Ifølge oppgaver fra Utlendingsdirektoratet hadde kommunen 109 personer som var registrert som bosatte i asylmottak 3. november Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag på kommunenivå som gir den beste Oliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer "I alt"-linjen. Årsaken til dette er at "I ale- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblåsing av skjemautvalget. Vernepliktige konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. På grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellings- Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig d gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For a gjøre det lettere A sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulitellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undemummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undernummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undernummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe større endringer fordi tabellene er spesielt krevende å utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Avrunding av tall NAr en beregner totaltall pa grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

20 Tabell 1. Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar Ar Ar Folkemengde Ar Folkemengde Folkemengde Folkemengde Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Tabell 2. Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Menn Alder I alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og I alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte....., I alt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november november 1990 Høyeste utdanning I at Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt Menn I alt Menn I alt ,6 78,7 66,6 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,0 59,9 51,3 Folkeskoleutdanning ,4 57,1 36,6 9-årig ungdomsskole ,8 57,6 56,0 Ungdomsskolenivå ellers ,8 74,5 65,8 Gymnasnivå 1, 10 år, i alt ,8 76,3 67,5 Ailment fagfelt ,3 83,5 67,0 Industri, håndverk og teknikk ,4 72,0 64,1 Samferdsel 300 (81) ,0 70,2 77,3 Helsevern ,0 76,5 Jordbruk, skogbruk og fiske (67) (43) (69,8) (59,7) Gymnasnival ellers ,1 79,7 66,1. Gymnasnivå II, år, i alt ,4 87,4 77,1 Ailment fagfelt ,2 83,0 74,0 Administrasjon og økonomi ,2 89,8 86,9 Industri, håndverk og teknikk ,7 89,6 58,2 Samferdsel ,4 81,5 73,4 Helsevem ,8. 84,2 Jordbruk, skogbruk og fiske : ,6 100,0 Tjenesteyting og forsvar ,8 91,3 81,1 Gymnasnivå II ellers 203 (64) 139 (51) (88) 68,5 (71,8) (66,7) Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt ,0 90,0 79,9 Undervisning (84) ,2 (67,2) 72,8 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,8 93,7 81,4 Naturvitenskap og teknikk 895 (48) (73) 94,6 96,6 (77,7) Helsevern (65) ,0 (100,0) 85,8 Universitets- og hogskolenivi I ellers ,0 83,4 73,8 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 dr, i alt ,6 69,6 94,2 Undervisning ,0 93,3 94,4 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 486: ,1 100,0 86,9 Naturvitenskap og teknikk 682 (68) (56) 90,0 90,7 (83,6) Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå ellers ,4 97,7 97,0 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå ,6 55,0 33,1 Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november 1990 I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt Menn I alt Menn. I alt ,6 69,5 54,4 Aida ,2 48,6 49, ,5 75,1 67, ,8 81,4 74, ,5 87,7 75, ,6 89,0 78, ,4 85,1 66, ,1 57,3 32, ,2 18,8 16, (43) 3,1 6,5 (1,0) Ekteskapelig status Ugifte ,0 68,0 59,5 Gifte ,4 72,9 61,8 For gifte ,2 54,3 29,9 Familletype Enslige ,8 63,6 38,4 Ektepar uten ugifte barn ,6 46,8 40,4 Ektepar med ugifte bam ,8 81,8 71,4 Mor/far med ugifte barn ,3 69,1 52,2 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november 1990 I alt.1,, I alt Menn Av dette Av dette Prosent I alt I alt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (42) (48) 1,2 Oljeutvinning og bergverksdrift ,5 Industri ,4 Kraft- og vannforsyning (52) 134 (68) (69) (49) 1,0 Bygge- og anleggsvirksomhet (80). (83) (54) 7,0 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,5 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,1 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ,5 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,8 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (209) 6,2 Kontorarbeid ,4 Handelsarbeid ,1 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 383 (223) (159) 1,2 Gruve- og sprengingsarbeid m.m. (133) (133)... *. '. (0,4) Transport- og kommunikasjonsarbeid (252) (131) 6,1 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (250) 322 (180) 19,6 Servicearbeid og militært arbeid ,5 Yrkesstatus Ansatt ,9 Selvstendig (169) (181) 4,7 Familiemedlem uten fast!min (155) (0,5) Arbeidstid i dreti Bare heltid, i alt ,1 Bare deltid, i alt (253) (145) ,2 Både heltid og deltid, i alt (178) : ,7 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,9 Deltid (233) ,3 Både heltid og deltid i perioden ,2 Yrkesaktiv 6-11 måneder ,8 Yrkesaktiv 1-5 måneder (157) (180) 9,8 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka ,4 1 -l9 timer (204) , timer (172) , timer ,6 40 timer og over (269) 368 (132) 15,8 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 I alt Alder Prosent I alt ,0 Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 384 (57) (46). 109 (64) 1,2 Oljeutvinning og bergverksdrift 160. (63).. 0,5 industri ,4 Kraft- og vannforsyning 323. (52) (88) (66) (68) (49) 1,0 Bygge- og anleggsvirksomhet : 7,0 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,5 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 2594 (78) ,1 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ,5 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,8 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse * (144) 6,2 Kontorarbeid (179) 10,4 Handelsarbeid (268). 13,1 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid ,2 Gruve- og sprengningsarbeid m m (133)... (0,4) Transport og kommunikasjonsarbeid 1959 (149) ,1 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ,6 Servicearbeid og militært arbeid (250) 16,5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 KjønnAlder Yrkesaktiv i I alt 12 Menn måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk (76) Skogbruk (46) (59) Fiske og fangst (51) (51)... Oljeutvinning og bergverksdrift * 96. (130) Industri i alt * * * 556 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (216) Tekstil-, beklednings-, Isar- og laarvareindustri (50) (237) Trevareindustri (78). 286 Treforedling, grafisk industri og forlagsv (74) 371 Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (56) (91) 99 (52) (208) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers..... Metallindustri Verkstedindustri Industri ellers Kratt- og vannforsyning (69) (52) Bygge- og anleggsvirksomhet (144) Varehandel * Hotell- og restaurantdrift (253) (199) Landtransport Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet (73) 719 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (166) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (159) Renovasjon og rengjøring (202). Undervisning og forskningsvirksomhet (204) Heise- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport (46) 525 (180) (171) Personlig tjenesteyting (65). 563 (132). Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (174) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse (274) 861 (253) Kontorarbeid (228) Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 383 (223) (159) (152) (133). (192) Gruve- og sprengningsarbeid m m (133) (133).. (133). Transport og kommunikasjonsarbeid (251) Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jern- og metallvarearbeid (234) Elektroarbeid (200) 302 (133) 529. Trearbeid : (187). 700 (263) Næringsmiddelarbeid 416 (250) (166) (223) (132). (215). (135) Maskin- og motordrift (240) (240) (146). (179) Laste-, losse- og lagerarbeid (242). (133) Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers (239) Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 Tabell 7.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både heltid heltid Ialtog og Heltid' Deltid ldeltid Heltid Deltid deltid perio- perioden den Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden I alt (266) Kjenn Menn (150) (262) Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 384 (177) Oljeutvinning og bergverksdrift 160 (130) ' : Industri (131) Kraft- og vannforsyning 323 (272) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (256) (135) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (236) : (217) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tenesteyting ' ' *. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ( 247 ) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (172) 295 (242) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt Kontorarbeid (138) (225) (146) : Handelsarbeid (166) (174) (271) : (224) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (179).... Gruve- og sprengningsarbeid m m (133) (133).. Transport og kommunikasjonsarbeid (151). (209) : (151) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (219) 906. : 503 (202) Servicearbeid og militært arbeid (198) : I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode.. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Menn 1 alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt I alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (152) 127 Oljeutvinning og bergverksdrift (130). : Industri (144) (142) Kraft- og vannforsyning (233). (69) Bygge- og anleggsvirksomhet (135). 216 (149). Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (266) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (185) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse * Kontorarbeid : (183) Handelsarbeid (139) (127) (222) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (223) (143). (159). Gruve- og sprengingsarbeid mm. (133) (133) (133)... Transport- og kommunikasjonsarbeid (259) (178) i Industri-, bygge- og anleggsarbeid (176) Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid i. Menn I alt 1 alt timer timer timer timer og over 1 alt timer timer timer timer og over I alt Alder (269) (204) (172) (132) (66).. Wert arbeidstid I uka Var ikke på arbeid :. (233) (193) 433 (166). (161) 1-19 timer : (137) timer (273) (131) (178) timer (225) 4865 (151) (181) timer og over Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter!orin, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Naming I alt 1 alt Menn timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (52) Oljeutvinning og bergverksdrift : : Industri (193) (166) (137) 528 Kraft- og vannforsyning (232). (59) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (232) (229) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (259) (124) 514 (139) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (214) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og neering/yrkesfelt alt Menn timer Av dette Av dette timer og overi alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt Nearing Jordbruk 128 (90) Skogbruk (63) (49) Fiske og fangst... Oljeutvinning og bergverksdrift 129 (129) 129 (129) Industri i alt ' 611' Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 669 (161) (179) Tekstil-, beklednings-, lær- og la3rvareindustri 294 (228) Trevareindustri 283 (212) 249 (196) Treforedling, grafisk industri og forlagsv (260) 16 Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri 190 (178) 157 (145) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers... Metallindustri Verkstedindustri Industri ellers..... Kraft- og vannforsyning (232) (59) Bygge- og anleggsvirksomhet 1865 (133) * Varehandel Hotell- og restaurantdrift 810 (265) (210) Landtransport (85) Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 1102 (181) Bank- og finansieringsvirksomhet 825 (210) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen Renovasjon og rengjøring 274 (159) Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 575 (238) (189) 316 (148) Personlig tjenesteyting 627 (154) (246) 355 (225) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 1935 (162) Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (234) (186) (165) (165) Gruve- og sprengingsarbeid m.m... *. Transport- og kommunikasjonsarbeid 1595 (271) (213) Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 1001 Kristiansand Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmedeplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reiste 1 alt ikke Reisetid Reisetid Reisetid I alt Under 45 min I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over I alt (258) (150) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (248) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid 2881 (233) : : Handelsarbeid 3155 (218) (274) (250) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (221) Gruve- og sprengingsarbeid mm.. * Transport- og kommunikasjonsarbeid 1311 (150) : : (177) (165) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (150) : (194) (184) (188) Servicearbeid og militært arbeid (231).: Oppmøteplass og kjønn I bostedsfyiket Menn (270) I bostedskommunen * Menn (260) (247) Vennesla Menn (213) (125) Seigne (239).. Menn (146) Songdalen. -.. Menn Andre kommuner i fylket... Menn ' Utenfor fylket (197). (186) Menn (164) : (153) : Oslo (230) (217) : Menn. (139) (127) : 1103 Stavanger... Menn Lillesand Menn... - Andre steder utenfor fylket (173). (162) Menn (152). (141) (187) (134) : : Uoppgift opprnoteplass (181) (133). (266) Menn :. (149) 469. ' (202) (190) (216) (216) 12! : : (266) (255) 302 1!4'3 (232) (126) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmerteplass, tallet pa arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder I alt Bil Buss Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tog, trikk, T- bane Båt Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt (258) Oppmeteplass, toilet på arbeidsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen (235) Reiste 1 gang (165) Under 45 min (165) 45 min og over..... Reiste 2-3 ganger (192) Under 45 min (192) 45 min og over Reiste 4 ganger eller flare (224) Under 45 min (202) min og over (232).. Oppmøteplass utenfor bostedskommunen Reiste 1 gang (231) Under 45 min 45 min og over (186) Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over i. Reiste 4 ganger eller flere Under 45 min min og over (166) (155) Uoppgitt oppmoteplass (124) (208) (150) Kjønn og alder Menn (143) (200) (232).. (132) (229) 939 (215) (146) 67- (188) (248) (194) (181) (130) (127) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Taflet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller vaningshus tilknyttet g Ardsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. I alt Pr. bolig I alt ,4 1 rom ,4 Med kjøkken i alt (112) ,4 Kjøkken 6 m 2 eller større (65) ,5 Kjøkken mindre enn 6 m2 660 (100) ,4 Uten kjøkken (65) 194 1,1 2 rom ,4 Med kjøkken i alt ,4 Kjøkken 6 m 2 eller store (89) ,5 Kjøkken mindre enn 6 m (61) ,3 Uten kjøkken (94)... (119) (1,3) 3 rom (83) ,9 4 rom (78) ,5 5 rom ,0 6 rom ,4 7 rom ,6 8 rom ,7 9 rom eller flere (65) ,9 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshusterrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Boliger i alt Bosatte i aft Rom i alt Rom pr. bolig 3,9 4,9 3,9 3,1 2,7 2,5 Bosatte pr. bolig 2,4 2,8 2,7 1,9 1,6 1,5 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal l. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 I alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et På andre I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset vilkår e.l. bolig tidsrom Boliger i alt Under 50 m m (65) m m m (74) m (65) (106) m (95) 141. (93) 200 m2 eller mer (121) (66) Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 2,5 2,8 1,9 1,7 2,1 1,7 1,7 Rom i alt Rom pr. bolig 3,9 4,2 4,7 3,1 2,8 3,2 2,7 2,8 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på rom Tallet på bosatte I alt eller flere Boliger i alt (78) (106) (104) (109) (100) (115) (108) eller flere (92) (126) (84). (65) Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 I alt Husets byggeår Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (73) Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (117) (127) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 6706 (109) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 541 (114) : (103) (108) (71) Elegieleform Eies i alt (92) Privat (63) Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 6593 (78) (114) Leies i alt ' 782 (106) Som tjenestebolig (98) (119) (132) (107) For et avgrenset tidsrom (79) På andre vilkår Oppvarmingskilde En kilde, i alt (114) Sentralvarme 2175 (89) (84) Elektriske ovner, varmekabler ei ' (69) Ovner for flytende brensel (79). Ovner for fast brensel (69) (120): (111) To eller flere kilder, i alt (84) Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 2016 (73) (112) Ovner for fast og flytende brensel 182 (62) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 838 (90). (124) Andre kombinasjoner 3492 (86). (131) (91) Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 2,1 2,1 2,0 1,8 2,1 2,4 2,6 2,8 Rom i alt Rom pr. bolig 3,9 3,7 4,2 3,6 3,2 3,5 4,1 4,0 4,3 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 Tabell Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 I alt Med WC Sanitærutstyr Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt Tallet pi rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom (96) rom (120) (116) 4 rom rom eller flere (106 ) Tabell Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette I alt med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom (98) Med kjøkken 6 m2 eller storre Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken 174 (100). (106) 2 rom Med kjøkken 6 m 2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken (94) (94).. (94) 3 rom rom rom rom (128) rom rom (108) rom eller flere (116) 521 Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje Underetasje (76) etasje etasje etasje etasje I hus med heis (72) 528 I hus uten heis etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis (83) (100) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller ' og 2. etasje og 2. etasje og underetasje/kjeller , 2. og 3. etasje (61) (90) Andre etasjekombinasjoner (112) 171 Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,4 2,4 2,1 2,0 2,6 Rom i alt Rom pr. bolig 3,9 4,0 3,7 3,6 4,1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte I alt I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom Med kjøkken Uten kjøkken (139). 3-4 rom rom eller flere (274) Byggeår (227) 289 (266) Oppvarmingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l Ovner for flytende brensel (243) (144) (176) (151) (127) Ovner for fast brensel (233) i To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder (155) (197) (187) (225) (155) Andre kombinasjoner (124) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC : (185) Har verken bad eller WC Etasieplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller hoyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Eie4leieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l Leies Tallet på bosatte (129) (251) (203) eller flere Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning' og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 En- person- 1 alt h usholdninger Flerpersonhusholdninger uten barn I alt 2 persaner 3 persaner eller flere Flerpersonhusholdninger med barn 3 barn I alt 1 barn 2 barn eller flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet pi familier i husholdningen 1 familie familier familier (76) 4 familier eller flare (86) Yrkesaktivitet. Tallet pi yrkesaktive I uka 9557 Husholdning uten yrkesaktive Husholdning med 1 yrkesaktiv. Heltid Deltid (109) (104) Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En på heltid Ingen på heltid (126) (60) (104) Husholdning med 3 yrkesaktive Alle på heltid To på heltid En på heltid Ingen på heltid Husholdning med 4 yrkesaktive og over (89) (65) (117) (111) 204 (107) (97) (96) Ele-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e I Leies i alt Som tjenestebolig For et avgrenset tidsrom PA andre vilkår (94) (66). 181 (122) (70) (111) (82) Tallet pi rom. Kjøkken 1 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m 2 eller store Kjøkken mindre enn 6 m 2 Uten kjøkken 2 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m 2 eller storre Kjøkken mindre enn 6 m2 Uten kjøkken 3 rom 4 rom 5 rom 6 rom 7 rom 8 rom 9 rom eller flere (114) (60) 149 (83) (108) (60) 145 (80) (92).. (91) (77) (106) (102) (73) (94) (82)... (76) (76) (106) (78) (122) 305 (99) 135 (70) (120) (124) 170 I 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Personer Familier Husholdninger Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,9 33,3 35,5 2 personer ,9 26,9 26,1 3 personer ,5 15,6 14,6 4 personer ,0 15,5 15,5 5 personer eller flere ,6 8,6 8,3 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,9 33,3 35,5 Alder ,7 3,8 4, ,4 7,6 8, ,0 4,4 4, ,8 8,6 9, ,6 5,8 6, ,9 2,1 2, ,5 1,2 1,3 Flerpersonhusholdninger uten bami ,7 34,0 32,3 Alder eldste person ,8 12,2 10, ,4 15,5 15, ,5 5,1 5, ,6 0,7 0,7 85- (215) (108) (96) (0,3) (0,4) (0,4) Flerpersonhusholdninger med barn' ,4 32,7 32,2 Alder yngste barn ,4 16,7 16, ,5 13,0 13, ' ,5 3,0 3,0 Tallet pá barn I husholdningen 1 bam ,6 14,6 14,1 2 ham ,0 12,3 12,3 3 barn ,8 4,7 4,7 4 barn eller flere ,0 1,1 1,1 1 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning' og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- I alt ninger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil biler (90) 3 biler eller flere (132) (72) 146. Husholdningen disponerer ikke bil E3 Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt Papir Glass Batterier Maling, lakk, olje (111) 253 (83) Annet avfall Husholdningen sorterer ikke avfall I 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. ` Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype stone enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Bam 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder 1 alt Av dette I alt En av Begge I alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i ale år Ar år ' Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt Kommunehette, Folke- og boligtelling

39 Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 I alt Bor alene Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over år år Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere I alt' Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (200) (245) (165) 549 Småhus (259) (198) (259) 312 Blokk, leiegard, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l (184) (230) Tallet pit rom. Kjøkken 1-2 rom (206) 376 (132) Med kjøkken (196) 376. Uten kjøkken rom rom eller flere : (180) : Byggeår (153) (224).. : (156) (209) Oppvarmingskilder En kilde, i alt (232) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l (173) Ovner for flytende brensel (192).. Ovner for fast brensel 557 (129) 348 : 295 To eller flere kilder, i alt Sentralvarme og én eller flere andre kilder (261) Andre kombinasjoner Sanitærforhold Har både bad og WC Har enten bad eller WC (216) Har verken bad eller WC. Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje (206) etasje eller høyere (222) (266) I hus med heis (223) I hus uten heis (164) (270). (146 ) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (199) (259) 1427 (129) 457 Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Elegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l (206) Leies *. (259) 293 (176) (133) Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrek/grunnkrets. 3. november ,...r...rrr... I alt Alder Kommunen Menn Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strøk Menn Skålevik Menn Kristiansand Menn Strai Menn Mosby Menn Gjusvik Menn Hamre Menn Tveit Menn Rabbersvik Menn Spredtbygde strøk Menn Uoppgitt Delområde, grunnkrets og Norm 01 Flekkerøy Menn Kjære-Andas Menn Ma3bø-Høyfjellet Menn Lindebo-Skålevik Menn Voie-Møvig Menn Andøya Menn Vole Menn Møvik Menn Voiebyen nordøst Menn Voiebyen sorøst Menn Voiebyen nordvest Menn Skuteveien Menn Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Voiebyen sørvest Menn Buvannsområdet- Torsteinsneset Menn Midtre Vågsbygd Menn Kjos Menn Kjos Haveby sør Menn Auglandslia Menn Kjos Haveby nord Menn Asane Menn Nordtjønnåsen Menn Augland terrasse Menn Vågsbygd sentrum Menn Kjerrheia Menn Skyllingsheia-Lumber Menn Vågsbygdskogen sør Menn Slettheia Menn Fiskåtangen-Fiskå Menn Slettheia skole Menn Gislemyrområdet Menn Kartheia Menn Slettheiveien Menn Slettheia sør Menn Sletthei-Toppen øst Menn Sletthei-Toppen midt Menn Sletthei-Toppen vest Menn Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

42 Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Hellemyr-Fjellro Menn Fjellro Menn Hellemyrbakken Menn Hellemyr Menn Hellemyr vest Menn Breimyr Menn Fidjane-Vestheiene Menn Tinnheia Menn Hannevik-Terrasse Menn Hannevik-Asen Menn Tinnheia sør Menn Tinnheia øst Menn Tinnheia nordvest Menn Grim-Møllevann-Dalane Menn Grim-Dueknipen Menn Grimsmyra Menn Kolsberg Menn Mollevannet-Klappane Menn Enrum-Paradis Menn Suldalen Menn Krossen-Dalane Menn Kvadraturen-Eg Menn Kvadraturen sørvest Menn Kvadraturen nordvest Menn Kvadraturen serøst Menn Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrokigrunnkrets. 3. november alt Alder Kvadraturen nordost Menn Eg-Byskogen Menn Lund-Social Menn Galgeberg Menn Hamreheia Menn Kuholmen Menn Valhalla sew Menn Valhalla midt Menn Industriområdet Menn Valhalla nord-kongsgård Menn Solbygg Menn Kjempegravane Menn Tobienborg Menn Nedre Lund Menn Oddemarka Menn Flaten Menn Gimlevang Menn Gimlemoen-Jegersberg Menn Kokleheia-Skaugo Menn Social Menn Kongsgård Ovre-Gimlekollen Menn Nedre Kongsgård Menn Kongsgard I-Vige Menn Bjørndalsheia Menn Vestre Bjomdalen Menn Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Gimlekollen vest Menn Kongsgård II Menn Gimlekollen ost Menn Kongsgård Ill Menn Bleget-Fagerholt Menn Greppestolåsen Menn Gill Menn Stray Menn Stray-Gangdalen Menn Øvre Stray-Hommeren Menn Aurebekk-Rypestol Menn Mosby Menn Hagen-Haus Menn Ovre Mosby Menn Ytre Mosby-Hoye Menn Mestad-Hoiekleiv Menn Justvik Menn Justnes-Dalsveien Menn Justvik Menn Jaarnesheia Menn Grostol Menn Eidsbukta Menn 9 - i Alefja3r Menn Alefjær Menn ferkleiv Menn Kommunehefte, Folke- og boligtelling

45 Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Tveit , Menn Hamresanden Menn Kjevik Menn Dønnestad s Menn Ryen Menn Tveit-Solsletta Menn Boen-Drangsholt Menn Foss Menn Hånes-Timenes Menn Timenes nedre Menn lndustriområdet 2 2 Menn Hånes vest Menn Hånes sew Menn Hånes nordvest Menn Hånes nord-ammdalen Menn Søm-Torsvikheia Menn Søm ser Menn Korsvik vest Menn Sam vest Menn Siam ost Menn Siam nord Menn Korsvik øst Menn Strømme Menn Dvergsnes Menn Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46 Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder Ytre Randesund Menn Rabbersvik-Frikstad Menn Stangenes-Kvarenes Menn Randesundoyane Menn Bjfamestad-Drange- Eftevåg Menn Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

47 Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde. 3. november november 1990 Bank-, Jord- Vare- finans- og bruk, Oljeut- Kraft- handel, Transport, forsikrings- Offentvinning Bygge- lig, skog- og og hotell- lagring, virksomhet, sosial I aft bruk, og berg- Industri vann- anleggs- g post- og eiendomsofiske restau- telekomfordrift og virksom- pat og verks- rant- munika- forretnings- tjenesfangst drift syning het virksomhet sjoner tjenestegt e - teyting yting Kommunen' Menn (69) Type bostedsstrok og kjeorm Tettsteder Tettbygde strok (253) Menn (164) 3428 (235) (220) Skålevik 399. :. (139)... Menn (262).. :. (137). ' 4002 Kristiansand (182) 3871 (261) 1630* * 2399* Menn (189) (185) Strai (217) Menn (248) (215) :.. : Mosby 748. (245) *. :. (212) Menn 461 (176) (127) 4005 Gjusvik 835. (130). (160). 300 Menn ' (179) 4006 Hamre :... (179) Menn (190) (247) : Tveit Menn (200)... '. (173) Rabbersvik (160) Menn (250).... :.. (173)... : Spredtbygde stria k * (246) 409 (204) (131) 634 Menn (261) (214) (176) (169) (250) (234) Uoppgitt.. :.. Delomritde og kjenn 01 Flekkerøy 844. (223) :. (185) Menn 535. (154) (138) 02 Voie-Møvig (190).* 514 (268) : 1090 Menn (168) (254) (177) (176). (260)* Midtre Vågsbygd (203) Menn (179) 334 (254) (153) (229) 1515 (128) (170) Slettheia (130) 407 (205) (216) 849 Menn 1020 (200). (177) (168). (240) 1111*. (231) Hellemyr-Fjellro (169) 625 Menn 754 (202). (131).. (178) (170) Tinnheia 1367 (269) 291. : 538 Menn 789 (237). (141).. (199) (150) Grim-Møllevann-Dalane (130) 350 (189). (124). 916 Menn 1115 (272). (185) * : (165) Kvadraturen-Eg (171) 792 Menn 998 (250). (165) (253) Lund-Sodal * 801 (275) 449* 1905 Menn (270) 456 (197) (222) (227) ' Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 Tabell 27.1 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde. 3. november november 1990 Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og privat Onesteyting 11 Kongsgård Øvre-Gimlekollen (260) 974 Menn (179) (179) (167) Stray (251) Menn 355. *... (131) (226)... '.. 13 Mosby 808 (269).. (236) Menn 485 (188) (151) 14 Justvik 973 (165). (205). '. '. 359 Menn 549 (142)... (146) (213) 15 AlefjEer (210)... '... Menn (176)... ' Tveit 1323 (142) (129)* (273) (160). 441* Menn 652. (147) (153) 672. (213) Hånes-Timenes 1841 (248). 382 (180) (186) 704 Menn 946 (203). (141) (143) (266) (240) Som-Torsvikheia (239) 785 (216) 350* 1011 Menn (227) 356 (159) (254) * Ytre Randesund 770 (130). (129).. (262) Menn '. ' (168) Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

49 Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertimr I alt Primær Sekundær Off., sosial og Andre tertimr- I alt privatnæringer tjenesteyting Kommunen Menn Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strøk (253) Menn (164) Skålevik (223) Menn (262).. (179) (179) (137) Kristiansand (182) Menn Strai (217) (125) Menn (248).. (188),. (215).. (154) 4004 Mosby (212)(161) Menn (168) (205) (127) 4005 Gjusvik 835. (211) Menn 456. (177) 278 (157) (179) (167) 4006 Hamre (179) (221) Menn (190).. (153).. (247). (247). (126) 4007 Tveit (246). (140) Menn (200)..... (173).. (138) 4008 Rabbersvik (160). (167) Menn (250).. (166). (173). (161) Spredtbygde strok ti Menn (250) Uoppgitt... Delomulde, grunnkrets og Norm 01 Flekkerøy 844 (236) 574 (185) 388 Menn 535 (180) 320 (273) 309. (253) (138) Kjære-Andås (140).. Menn Ma3bø-Høyqellet 409. (143). (255). (164) Menn (261) (153) (130) (148) Lindebe-Skålevik 295. (215). (143) Menn (168) '.. ' (127) ' 02 Voie-Movig Menn (199) Andoya (253). (195). Menn... (136). ' Voie (191). (156). Menn * Møvik (261). (191). Menn (157).. ' Voiebyen nordøst 577 (176) 391 (216). (174 ) Menn 371 (154) (207) (206). (184) 0205 Voiebyen sorost (212) (142) Menn (155). 284 (272) (165). I Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær I alt Primer Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertian-- næringer 0206 Voiebyen nordvest (132) (163) Menn (217). (131) (200). (164) 0207 Skuteveien (129).. Menn Voiebyen sørvest 480 (165). 315 (188 )(127) Menn (253) (157) (227) (158) Buvannsområdet- Torsteinsneset.. '. Menn.. '.. ' 03 Midtre Vågsbygd 3130* * 959* 1338 Menn (229) (176) Nos..... Menn Kjos Haveby sew 620* (204) 416* (145) (271) Menn 359 (168) (191). (143) (261). (225). (129) 0303 Auglandslia 310 (241). (137) Menn (153). '.. (158). (147) Kjos Haveby nord (213). (175) '. Menn ' 0305 Åsane 478 *. 408* (204) (204) Menn (231). (196) (246). (212) (130)* ' 0306 Nordtjonnåsen... Menn Augland terrasse 617* (168). 449 (194)* (255 ) Menn (263) (142) (171). (136 ) 0308 Vagsbygd sentrum (236). (152) Menn (157).. '..... ' Kjerrheia (273). (178) -. Menn (156).. *... * Skyllingsheia-Lumber (191). (168). * Menn Vågsbygdskogen sør. '. *. Menn Slettheia * 1677* Menn (240) (135) Fiskåtangen-Fiskå (195). (184). Menn... ' Slettheia skole.... Menn.....' 0403 Gislemyrområdet 335 (140) (195) (148)* Menn (143). ' (192). (159) 0404 Kartheia (128) (192) Menn (180). (168) (132) (177) (152) Siettheiveien... Menn Slettheia sør 305*. (260) (133)* (127) Menn (130). (175).*(165). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

51 Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 I alt Tertiær Primaar Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnaaringer 0407 Sletthei-Toppen øst 276. (217). Menn (156) Sletthei-Toppen midt (196). (152).. Menn Sletthei-Toppen vest (206). (129). Menn (140). (150) (125). 05 Hellemyr-Fjellro Menn (178) (265) Fjellro Menn Hellemyrbakken (130)... s Menn..... ' Hellemyr (239). (153 ) Menn (145)... (142) (131) 0504 Hellemyr vest 546 (153) 393 (264) (128) Menn (226) (129) 320 (263) (170) 0506 Breimyr 536 (132 )404 (230) (174) Menn (252) (133) 284. (272) (171)* 0507 Fidjane-Vestheiene.. Menn... *.. 06 Tinnheia Menn (199) (260) (207) 0601 Hannevik-Terrasse.... Menn Hannevik-Asen (160).... Menn Tinnheia sør 333. (239) (135) Menn (202). (131) Tinnheia øst (215). (144). Menn (132) Tinnheia nordvest (238) (259) Menn 293. (210) : 287 (146) (141) 07 Grim-Møllevann-Dalane Menn (126) Grim-Dueknipen 283. (211) (153) Menn... (173). (138) 0702 Grimsmyra (164) Menn 326. (254) (146) (228). (196) (140) 0703 Kolsberg (140) (171 ) Menn (244). (140). (196) : (170) Mollevannet-Klappane 422 (139) 282 (178) Menn (223). (199) (165) Enrum-Paradis (249) (202). Menn.... (155). (155) 0706 Suldalen (160)... Menn Krossen-Dalane..... Menn Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

52 Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær I alt Andre tertiær- næringer Primaar Sekundær Off., sosial og alt privat tjenesteyting 08 Kvadraturen-Eg Menn Kvadraturen wryest 303. (244) (129) Menn... (181). (160) Kvadraturen nordvest 284. (226) (134) Menn (162) Kvadraturen sorest (172) Menn (201). - (192). (170) 0804 Kvadraturen nordøst 801 (198) (271) Menn 406 (167) (239). (144) (237) (127) 0805 Eg-Byskogen (172). (149). Menn Lund-Sodal 4334' ' Menn (158) Galgeberg (172). (124).. Menn... * Hamreheia (197) Menn (263). (167). (154). (142) (129) 0903 Kuholmen (210) (142 ) Menn (235). (188). (164). (164) 0904 Valhalla scar (204). (157). Menn (156).. ' Valhalla midt (216) (146) Menn (222). (186) (176) (176) (145) Industriområdet. '.. Menn Valhalla nord-kongsgård (275) (151) (124 ) Menn (140).. (206). (180) 0908 Solbygg (129) (186 ) Menn (223). (143) (184). (171) 0909 Kjempegravane (155) '.. Menn Tobienborg (200). (165). Menn... (126) Nedre Lund (152) (174 ) Menn (235). (153) (197). (173) 0912 Oddemarka (131)... Menn Flaten (211). (127). Menn (140) Gimlevang (243). (196). Menn (130) ' Gimlemoen-Jegersberg... Menn Kokleheia-Skaugo 444'. 360' (175). (186) Menn 297. (213) (142) (148). (148) Sodal. Menn Kommunehefte, Folke- og boligtelling

53 Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november alt Tertiær Primer Sekundær Off., sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 11 Kongsgård Øvre-Gimlekollen 1949 (224) Menn 1074 (188) (273) 1101 Nedre Kongsgård..... Menn.... * Kongsgard I-Vige (244). (221) (141 ). Menn... (161) *. (161) Bjørndalsheia (125). (125). Menn ' Vestre Bjørndalen.... Menn Gimlekollen vest (272) (166) Menn (166) (166) (141) Kongsgård II (246). (140 ) Menn (180). (145) Gimlekollen ost (216). (192) Menn Kongsgård Ill (165 )(154) Menn (216). (168) (151). (151) Bleget-Fagerholt.... Menn Greppestolåsen (224). (164 ). Menn (156) Gill... - Menn. * Stray 581 (156) 406 (251) (149 ) Menn 355 (235) (131) (226). (164) Stray-Gangdalen 309. (199). Menn (191). (130) Ovre Stray-Hommeren (238) (177). Menn (141)..... l203 Aurebekk-Rypestøl... Menn.... * 13 Mosby (236) (161) Menn (168) 323. (229) (151) 1301 Hagen-Haus... Menn Ovre Mosby 285s (141). (133).. Menn (179) Ytre Mosby-Høye (199).. Menn Mestad-Hoiekleiv 287. (139) (149).. Menn (163). (124) 14 Justvik 973 (246) Menn 549 (213) 337 (146) (191) (213) (178) 1401 Justnes-Dalsveien (139)... Menn Justvik (233). (200) Menn (145) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

54 Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november alt Tertiær Primer Sekundær Oft., sosial og Andre tertiaar- I alt privat næringer tjenesteyting 1403 Jaarnesheia 589 (165) 424 (203) (221) Menn 298 (142) (157) 290. (267) (143) (124) l404 Grostøl.. Menn Eidsbukta... '. Menn Alefjaar (210). (128). Menn (176) AlefjEer (188). (128)*. 4 Menn (153). ' ferkleiv.. '.. Menn '.. '.. ' '. '. 16 Tveit 1323* (271) Menn 652 (188) 406 (153) (253) (275) 1601 Hamresanden (205) (258) Menn (201). (165) (148) (151) 1602 Kjevik... - Menn..... ' 1603 Donnestad '. '. '. Menn.... ' 1604 Ryen 369* -. (242). (135 ) Menn (152). (217). (158)* Tveit-Solsletta (157).. Menn (131) Boen-Drangsholt (129)... Menn Foss.... Menn Hanes-Timenes 1841* 379* * 748 Menn (266) Timenes nedre..... Menn ' Industriområdet.. '. '. Menn Hanes vest 366* (165)* Menn (217). (170) (149) Hanes war 545 (153) 392..(216) (176) Menn (274) (143) (131) (271). (261) (179) 1705 Hanes nordvest (265). (228) (136) Menn (142) Hanes nord-bjorndalen 665*. 545* (187) 358 Menn 312 (228). (154) (204) 18 Som-Torsvikheia * 1351 Menn Seim seq (155) (143) Menn (243). (183).. (127) Korsvik vest *. (189) Menn (227). (168). (133) (151). (141). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

55 Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær I I alt Primer Sekundaar Off., sosial og alt privat tjenesteyting Andre tertiaarnæringer 1803 Sim vest 334. (248). (154) Menn (205). (131) (130) ' Siam last 295. (236). Menn (131).. '. (151) (164). (153) Senn nord (191 ) Menn (183)... (200) (200) : 1806 Korsvik fast 646 (211) 425 (165) (259) Menn 380 (164) (216) (156) (266). (208) 1807 Stromme (239). (179 ) Menn (273). (202) (226). (215) (130) Dvergsnes (178).. * Menn Ytre Randesund 770 (201) 556. (262). 294 Menn 429 (180) (237) (143) (168) (151) 1902 Rabbersvik-Frikstad 582 (154) 415 (181) (234) Menn 344 (142) (189). (238). (226) Stangenes-Kvarenes.... Menn Randesundøyane.... Menn Bjfamestad-Drange-Eftevåg Menn Uoppgitt 54 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

56 Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Husholdhushold- både bad 6 rn2bygget ningen eier ninger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2. et. eller dispo- er på etthøyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strøk Skålevik Kristiansand Strai Mosby Gjusvik Hamre Tveit Rabbersvik Spredtbygde strok (123) Uoppgitt (112) (112).. (65) (65) (88) Delområde og grunnkrets 01 Flekkerøy Kjære-Andås (116) (116) (104) (71) (86) (80) (104) 0102 Ma9bø-Høyfjellet Lindebo-Skålevik (98) Voie-Movig Andøya (129) (129) (129) (99) (129) (117) (99) 0202 Vole (125) (125) (121). (109) (96) (92) 0203 Movik Voiebyen nordøst Voiebyen sorest Voiebyen nordvest Skuteveien (95) 173 (77) 0208 Voiebyen sørvest Buvannsområdet- Torsteinsneset... ' '. ' 03 Midtre Vågsbygd Kjos (78) (68) (67). (61) 0302 Kjos Haveby sør (133) 0303 Auglandslia (95) Kjos Haveby nord Asane Nordtjønnåsen Augland terrasse Vågsbygd sentrum (87) (112) (119) Kjerrheia (117) 0310 Skyllingsheia-Lumber 144 (133) (127). (121) (121) (118) 0311 Vågsbygdskogen sew Slettheia Fiskåtangen-Fiskå (126) (120) (130) Slettheia skole (78) (78) (78). (72) (78) (78) 0403 Gislemyrområdet Kartheia (82) 0405 Slettheiveien (85) (85) (74) (82) (71). (82) 0406 Slettheia sør (120) Sletthei-Toppen ost (129) (113) (129) (129) 0408 Sletthei-Toppen midt (100) 0409 Sletthei-Toppen vest Hellemyr-Fjellro (122) 0501 Fjellro Hellemyrbakken (118) (118) (106) (104) (99) (90) (86) 0503 Hellemyr Hellemyr vest Breimyr Fidjane-Vestheiene Tinnheia Hannevik-Terrasse.. (96) (96) (90) (76) (67) (88) 0602 Hannevik-Asen Tinnheia sin (110) i Boligen har kjøkken, badidusl, WC og minst ett beboelsesrom i samme eta*. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

57 Tabell 28 (forts.). Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Hushold- Bolig- ligger i Kjøkken Boligen Husholdhushold- både bad 6 m2bygget ningen eier ningen rommene 2. et. eller ninger og WC er på og over etter 1960 boligen disponerer bil plan' huset har ett høyere og ikke heis 0604 Tinnheia øst (79) 0605 Tinnheia nordvest (116) 07 Grim-Møllevann-Dalane Grim-Dueknipen (63) (83) 0702 Grimsmyra (104) (116) 0703 Kolsberg (103) 0704 Møllevannet-Klappane (119) (105) 0705 Enrum-Paradis (91) Suldalen (121) Krossen-Dalane : 08 Kvadraturen-Eg 2877* 2711* 2153* 1375* 1761* 1359* 2562* Kvadraturen wryest (116) 0802 Kvadraturen nordvest Kvadraturen sørøst Kvadraturen nordost Eg-Byskogen (65) (95) 09 Lund-Social Galgeberg 155 (132) (132) (75) (122) (114) (126) 0902 Hamreheia (76) 0903 Kuholmen (106) (97) 0904 Valhalla sør (132) Valhalla midt Industriområdet (81) (81) (73) (66) 0907 Valhalla nord-kongsgård (75).* * Solbygg * Kjempegravane (111) Tobienborg (121) 142 (123) 151 s 0911 Nedre Lund (60) (63) 0912 Oddemarka (117) (120) (88) 165 (93) 0913 Flaten (106) 0914 Gimlevang (131) (125) (61) 0915 Gimlemoen-Jegersberg ' 0916 Kokleheia-Skaugo 304 * 304 * 263 * (128; 269 * 263 * 272 * 0917 Social (73) (73) (73)* (67) (73) ' 11 Kongsgård Ovre-Gimlekollen * Nedre Kongsgård (82) (82)*. (82) 1102 Kongsgard I-Vige (124). 138 * Bjørndalsheia (102) (102) (96) (78) (78) (82) 1104 Vestre Bjørndalen 1105 Gimlekollen vest * * 143* 173* 157* 1106 Kongsgård II (77) 1107 Gimlekollen fast Kongsgård III Bleget-Fagerholt Greppestølåsen 145 * 145 * * (125) (131) (99) 1111 Gill.. ' 12 Stray 333 * 321 * * * 291 * (60) 1201 Stray-Gangdalen (132) Øvre Stray-Hommeren (129) (123) (129) (108) (112) (111) Aurebekk-Rypestøl *. 13 Mosby * * 523 * 586 * Hagen-Haus Ovre Mosby 224 :* * (125) 179* 204 * Ytre Mosby-Høye (76) Mestad-Høiekleiv Justvik ( Justnes-Dalsveien.. (97) (86) (80). (79) (74) (70) 1402 Justvik (126) (126) (128) (116) Jaarnesheia Grostøl Eidsbukta... '. ' ' 15 Ålefja3r * 152 (75) (114) 136 * 169* 1501 Aletjair (71) (100) (128) /Erkleiv. ' 16 Tveit * 905* 558* * 827* 1601 Hamresanden Kjevik... ' Dønnestad (69) (63) Ryen * * ' Se note 1 på siden foran. 56 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

58 Tabell 28 (forts.). Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Husholdhushold- bade bad 6 m2bygget nin9en eier flinger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2. et. eller dispo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis 1605 Tveit-Solsletta (92) Boen-Drangsholt (123) (105) (116) (63) (70) (111) 1607 Foss. 17 Hånes-Timenes * * Timenes nedre Industriområdet.. ' ' 1703 Hånes vest * * 345* Hanes sør Hånes nordvest Hånes nord-bjørndalen Søm-Torsvikheia Som star Korsvik vest Søm vest Søm øst Søm nord Korsvik øst Strømme Dvergsnes (112) (112) (87) (77) (85) (106) 19 Ytre Randesund Rabbersvik-Frikstad Stangenes-Kvarenes... ' Randesundøyane Bjeimestad-Drange- Eftevåg (84) (84) (84) 144 (105) (89) 239 (84) (79) 287 (106) Uoppgitt (112) (112) (65) (65) (88) Se note 1 på siden foran. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

59 1001 KRISTIANSAND N A ns 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense -- Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

60 Cii ) "To.mi-tec lir, 111%1 tkie). tit lk..., "iviekh 6.--; r 1011! "lir 41s.*.sr kb,of, **. i'm 'ANN v,;,,, 4...mp ''.,. ;0 41*.\7r.-L."47 \ Nr.-44i gki.' * '4-4k,. - zsk, 1,6:-.),,;.--..._..., e ' 41 wiqffeg,,qvffwlr,k*152-.,,,,rz,.,,, r 7...,,,..,.. -.-wqr tr, r- Vim' "IP re,s7,40110, sp.. avo,...,...) _., 444! NVWFAVC..._ 41 7t,VEGM'Cl t AIWA' '41, -*4110, < ("'"7 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

61 <:} Cf) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

62 Utsnitt av kretskart N 4 / ft ()Mt AV,A P- - I,,i ib. V :', 9-;;, ''' der.1=!..-% a I.44 ' 4..., l/ ilica Ai 0 & ITOLI,,,V,L ir,,. *AdONI: IMINI 1141,1elpi,',4,,,,,. 411PA '-.: N:.., A.,c4,44,_ _, / Ø.. 4,..- ; Utsnitt av kretskart ill*mṙ.)-41!apne Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

63 Utsnitt av kretskart N A n S Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

64

65 Del av Kristiansand tettsted Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

66 Grylv *7;,ai aris.k-.0 ;:',4,..±:S1 *liabhilbakteildhi wa 71,,111"1.*1 1, ich,.4v'41 "17-. Irrket V.\\k VV. :It gift" Adt;ti 1.1(p e I "armbleil ()Ch.!! Od ur vil STIANSA dell.; vie 4 al PrfNli;iyil c00,ttnyl 2mria.,1.114K. v N A (') tttttt Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelting 1990

67 Avgrensing av Gjusvik tettsted Avgrensing av Hamre tettsted Avgrensing av Tveit tettsted t;, e ifw Avgrensing av Rabbersvik tettsted 1, 1 A Hot'. atorlb;) 1 11 Al4 C 14., 1643 ;/.., r. Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

68 Avgrensing av Skålevik tettsted Avgrensing av Strai tettsted - 6-;:ft L % aiår t iftr A Avgrensing av Mosby tettsted (1 Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

69 It ma Folke- og boligtelling -1 Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måte FoB 90 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: glikke slik: 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen CI Søsken Ektefelle Samboer Datter, sønn Mor, far El Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø El Besteforeldre, barnebarn 0 Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes ogsa som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). 0 Ja0 Nei 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? CI Som fast eller midlertidig ansatt O O Som selvstendig næringsdrivende (eier) Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt nov. 1990? Se rettledningen. 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt nov.? Se rettledningen. Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ O adresse som jeg førte opp i spørsmål Jeg møtte fast på annet sted. Oppgi adresse Kommune' Gate/vei. Poststed. ci Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Witte du på forskjellige steder denne ukei skal du ikke fylle ut resten av denne side, 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. 1 Svarte du nei her. skal du ikke fylle ut resten av denne siden. O O timer timer O timer EJ CI timer 0 40 timer eller mer Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken n Ingen, jeg er 'I bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) 13 1 gang CI 2-3 ganger 3 Hvor mange maneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? n Se rettledningen. 9 Hva er din vanlige/avtalte Ingen, jeg varel 4 ganger eller ukentlige arbeidstid? ikke på hjem- flere Heltid' måneder stedet denne uken timer timer Deltid. måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov til 2. nov Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei' Poststed 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. O Ja0 Nei 1 Svarte du nei her, skal du ikke. fylle ut resten av denne siden. 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? CI 1-9 timerci timer CI timer 1:1 40 timer eller mer CI timer 1 Reiste du ikke denne uken, skal du. ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? 0 Under 15 min CI min El min min min 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. Bil0 Båt Virksomhet: 1 Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 0 Buss171 Brukte sykkel, gikk i mer enn 10 min O Tog, trikk, T-bane 0 Annet IMO " 3.B SEM GRAFISK - EP Vend "II

70 111)ligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navne- SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - listen fra før. Ta bare med personer som er registrert 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. personer på navnelisten. Se rettledningen. Oppgavegiver: Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Andre bosatte i leiligheten: EJ 0 Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken r, Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad El El 8 El 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. El Under 50 m m 2 El m m 2 El m m 2 El m 2 El 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? EJ 6 m 2 eller større 171 Mindre 2 - enn 6 m EJ Det er ikke kjøkken i leiligheten 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? El JaEl Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? El Jafl Net 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? ri Sentralvarme Ovner for flyt- (radiatorer e.l.) ende brensel 171 Elektriske (olje, paraf in e.l.) Ovner for fast - ovner, varme- brensel (ved, kabler e.l. koks e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? Ei JaEl Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. El Kjelleretasje0 Underetasje EJi El 4. El 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. ri Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap 171 Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre ri Jeg/vi leier den gjennom arbeidet - (tjenestebolig) 0 Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? Ingen EI 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. Ingen særskilt sortering. Praktisk - vanskelig, mangler tilbud e.l. El Papir El Maling, lakk, olje e.l. O Glass El Annet avfall ci Batterier 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. 171 Frittliggende enebolig eller vånings- ' hus tilknyttet gårdsdrift 171 Hus i kjede, rekkehus, terrassehus La eller vertikaldelt tomannsbolig 171 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 17 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 17 Forretningsbygg, pensjonat, alders- ' hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El Ja0 Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? ID 5 El 6 ci El 9 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) El 1900 eller før EJ = El El El

71 Pris kr 50,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos Universitetsforlaget, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. ISBN