FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0806 SKIEN STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet Et annet viktig formål er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av komminer For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig databaser i SSB, bla Regionalstatistisk database Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra 5513 Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning Oslo/Kongsvinger, 3 juni 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1 Formål 8 2 Opplegg og gjennomforing 8 21 Statistikkens omfang 8 22 Grunnlag for statistikken 8 23 Datainnsamling 8 24 Utvalg 9 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 31 Utvalgsvarians 9 12 Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4 Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivaer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker 17 5 Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Foike- og boligtelling

7 Tabellregister 1 Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder 3 november Hovedtall for utdanning Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning 3 november november Personer 16 år og over Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november Boliger etter eieform og areal Rom og bosatte, etter eieform 3 november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november Boliger etter sanitærutstyr og størrelse 3 november Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, storrelse og tilgjengelighet 3 november Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken 3 november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbiliavfallssortering 3 november Bam 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober - 2 november Personer 67 år og over i privathusholdning Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraidelområde 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 Figur 1 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring Prosent 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Prosent E Figur 2 Hovedtall for boligstandard og disponering av bil Prosent 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m 2 eller større Boligen nyere enn 30 ar (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil im Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1 Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er a gi et bilde av befolkningen og levekarene i det norske samfunnet Moderne folketellinger legger stor vekt på d se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv i sammenheng Formålet med denne publikasjonen er d gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder) 2 Opplegg og gjennomføring 21 Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3 november 1990, ifolge forskriftene om foringen og ordningen av folkeregistrene Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3 november 1990 Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (feks ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang) Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, bamehjem og andre fellesinstitusjoner Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger 22 Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 dr og over (focit i 1974 eller tidligere) Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen (Fulltellingskommuner) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk pa grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte 5513 merkostnadene Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, BrOnnOy og VestvågOy) De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning Det er laget et eget informasjonshefte som bla beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen Heftet kan en få ved a henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrd skal gjennomføre en folke- og boligtelling i 1990 Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrd av 16 juni 1989 nr 54 (statistikkloven) Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen Kostnadene ved d gjennomfore tellingen pd denne måten er 60 millioner kroner Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 ar og over skulle ha svart pd sporreskjema 23 Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver Navn og adresse ble påfort skjemaet pd forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP) utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt Oppgavegiver svarte på sporsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 ar og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på sporsmål om yrkesaktivitet til personene på listen Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til a gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet pd yrkesaktive" I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 ar og eldre et personskjema med rettledning og informasjon I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten Der det bodde flere familier samme bolig, ble det bare brukt dn svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for A danne husholdninger Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer 24 Utvalg Utvalget er trukket på personnivå og på en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder Siden person utgjorde trekkegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boligerihusholdfinger direkte Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken Resultater som bygger pd et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjør det mulig å utnytte administrative data statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet Metoden går ut på å sammenligne på individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 31 Utvalgsvarians Når en bygger pa opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene Standardavviket er et mal på denne usikkerheten Storrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersøkelsen Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen pd det beregnede tallet når person er enhet Tabell 1 Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestørrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,3 47,0 33,2 14,9 10,0 42,4 30,0 13,3 14,3 34,5 24,4 10,7 20,0 28,2 19,9 8,7 10,5 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 9,4 4,0 2,7 1,3 7,3 2,4 5,9 1,7 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor på 0,6 Dette skyldes bruk av registerdata statistikkproduksjonen (se avsnitt 24) Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2 Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pd boliger/husholdninger ,3 10,0 14,3 20,0 46,2 32,7 23,1 10,3 41,3 29,2 20,6 9,1 32,7 23,1 16,2 7,0 25,5 18,0 12,7 5,5 7,3 6,4 4,7 3,7 3,2 2,6 0,9 0,7 2,3 1,4 0,5 1,6 0,3 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivået pa den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede storrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 2S) og (M + 2S) Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi Med andre ord vil høyst prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til å finne konfidensintervaller Vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi 1 Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte 2 Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet 3 Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for tallet Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig 32 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet Dette betyr at svarprosenten folketellingen er på 98,7 for landet under ett For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95 Dessuten er det noe frafall på de enkelte sporsmålene Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger Størrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sa høy 33 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfulit utfylte skjemaer Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen Materialet har imidlertid gjennomgdtt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet Publikasjonen vil foreligge i lopet av 1992 SSB gjennomfører en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen UndersOkelsen tar sikte på kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av d nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen Resultatene ventes å foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3 november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pd tellingsdagen 3 november 1990 Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde) Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre bam som bor hjemme, er ikke regnet som bam etter denne definisjonen Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt dette familienummeret Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt pd samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning Personer, feks ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer Det sentrale personregister Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt Når feks et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner Ugifte svisken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (énpersonfamilier) I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn Felles barn er med familien til én av foreldrene Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig En slik husholdning blir kalt bolighusholdning Husholdninger kan bestå av én eller flere familier Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt på boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur) Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pd husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem ol Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen I utvalgskommuner er bare personer 67 år og over regnet som bosatte i felleshusholdninger Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pa institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig En bolig er da feks rekkehusleilighet, leilighet tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet Enebolig er også leilighet En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som feks kjøkken og bad er felles Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o1, regnes alltid som egen bolig I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet Det gjelder når personer i samme familie (feks ugifte barn) bor i egen leilighet (feks hybelleilighet) pd samme adresse som resten av familien I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 21) Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 42 Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets Landet er delt inn i om lag grunnkretser Grunnkretsene er gruppen sammen til delområder (bydeler/bygdelag) Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde strok og i tettbygde I alt er det om lag delomracier i landet Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde Kodene er en del av datagrunnlaget Det sentrale personregister Grunnkretsirmdelingen FoB90 er sammenlignbar med FoB80 I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet d ha sitt basted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3 november 1990 Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig Gifte personer som mesteparten av tiden ma bo borte fra hjemmet pga arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (feks yrkesaktive som er ukependlere) De skal være registrert i ektefellenes felles bolig Personer som er innlagt pa sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt ed De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast basted I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for omrader som ikke skal eller kan bebygges Dette kan feks være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare omrader Hussamlinger som naturlig hører med til tettstedet, tas med inntil en aystand på 400 meter fra tettstedskjemen Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan ogsa gå på tvers av kommuneinndelingen Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok 43 Kjennemerker 431 Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr 31 desember 1990 (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fødselsar) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette) Kjennemerkene gjelder personer 16 dr og over som 41Orte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27 oktober til 2 november og som hadde en fast oppmoteplass Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert hosted) til arbeidsstedet Det ble lagt spesiell vekt pa utformingen av arbeidsreisesporsmalene Både i sporsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt pa ifølge Folkeregisteret 3 november 1990 Arbeidsreiser tallet på Tallet pa arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet On veg) i tellingsuka Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd For personer som bodde midlertidig pd feks hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med Personer som arbeidet hjemme (feks bonder), er gruppert til reiste ikke Det samme gjelder personer som ikke var pa hjemstedet lopet av tellingsuka Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27 oktober - 2 november 1990 For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid Arbeidstid i firet Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet pd hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode Fravær er ikke trukket fra Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12 Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med fiiperioder Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere) Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn ol Personer som ikke var pa arbeid i tellingsuka, feks på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka Basted Se Kommune i aysnitt 42 BostedsstrOk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 42 Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere) Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 41 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie Pa grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn 6npersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid nar summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode) Næring Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-mdnedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2) Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivå FoB8O ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978) De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring pa 1-sifret nivå Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner pa tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968 FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989 Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa Ndr den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de naværende Oppmøteplass på arbeid Oppmoteplassen er det stedet hvor oppgavegiver møtte fram ved arbeidsdagens start Grupperingskriterium er kommune Personer som motte pa ulike steder, var til sjøs ed, har ikke fast opprnoteplass Reisemåte til arbeidet Reisematen gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte pa arbeidsreisen (én veg) Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar a komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg) I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med Det samme gjelder faste gjøremål, feks bringe barn til barnehage Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 42 Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr 1 oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort før skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3) Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1 november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersokelse blant personer født i utlandet Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7) Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon Gruppene kalles utdanningsnivåer Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard De største gruppene er ingeniør- og helsefagutdanninger Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved d dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag Yrke Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-manedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965) Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering) Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pd sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig å sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO) Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968) Det er denne versjonen som pr 1990 blir brukt i de fleste europeiske land Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3 november 1989 til 2 november 1990) og for den siste uka før tellingstidspunktet (27 oktober - 2 november 1990) Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-manedersperioden Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer ol Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber ol er også med Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lonn ol Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (feks butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-månedersperioden svarte også pd om de hadde inntektsgivende arbeid av minst l times varighet i uka 27 oktober til 2 november 1990 Ved folketellingen i 1980 måtte en ha 14Ort minst én times arbeid for d bli regnet som yrkesaktiv uka Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller amen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (feks i ansvarlig selskap) Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lønn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott el Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (feks gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e1, er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten 432 Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom ol med arealet Bosatte pr bolig Bosatte pr bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på boliger i alt Byggeår Byggeåret er det året da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som 'piper til en bestemt dato, også framleie Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder feks ved leiekontrakt ifølge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt Hustype En enebolig ligger fritt med mina en halv meters aystand til neste bygning Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gardsbruket Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang ed I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene ol Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke d være det (åpne losninger) Dersom flere boliger har felles kjøkken, feks hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet d were uten kjøkken I storrelsen pd kjokkenet er også medregnet golvplass til benker og skap Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert Plan i boligen Boligen er regnet d ligge pd ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m2 eller mer som kan brukes året rundt Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang ol er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet Rom pr bolig er summen av alle rom dividert med tallet pd boliger I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir soften, ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet på husholdninger som sorterer av fall i alt Bil antall i husholdningen Med d disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet pd biler Familier antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 41 og Familietype i aysnitt 43 Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i dnperson- og flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pd barn i husholdningen Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 ar eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, barnehjem o1, tilhører en Felleshusholdning I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene 433 Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5 Merknader til tabellene Tabell Tabell I tar sikte pa å gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990 Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig ti gi sammenlignbare tall for hele perioden I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store Der har vi satt tallene i parentes for A markere at folkemengden er beregnet Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Nærmere dokumentasjon fir du ved å henvende deg dit I 1916 ble deler av herredene Gjerpen og Solum overfort til Skien I 1964 ble Gjerpen, Solum og en del av HoIla (Valeb0 krets) slått sammen med Skien I 1968 ble en del av Skien (deler av tidligere Gjerpen og Solum) overfort til Porsgrunn Asylmottak konsekvenser for folketallsutviklingen Fra mars 1987 er asylsokere til vanlig registrert som bosatte, ogsa mens søknaden om oppholdstillatelse blir behandlet For små kommuner vil dette kunne gi en relativt stor aning i det registrerte folketallet, og vil slå spesielt ut i statistikken på grunnlaetsnivå Ifølge oppgaver fra Utlendingsdirektoratet hadde kommunen 59 personer som var registrert som bosatte asylmottak 3 november 1990 Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag pa kommunenivå som gir den beste paliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer "I alt"-linjen Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblåsing av skjemautvalget Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene Tabelinummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to For A gjøre det lettere A sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fatt tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer I tillegg har tabellen fått et undemummer etter punktum, feks tabell 61 og 62 I tabeller med undernummer i er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer) Tabeller med undernummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner) I tabellene 3 og 8 er det noe storre endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene Avrunding av tall Når en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2 Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene 18 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

20 Tabell 1 Folkemengde l ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november 1990 Ar Ar Ar n_ 1875 (12987) 1920 (29894) (23429) 1946 (32764) i Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen K i 1 d e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Tabell 2 Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder 3 november 1990 Alder 1 alt Folkemengde Ar Folkemengde 1 I Folkemengde Folkemengde Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og I alt Ugifte Gifte skilte Separer- Enker te og skilte I alt _ Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 Tabell 3 Hovedtall for utdanning Personer ar etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning' 3 november november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive I alt Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt Ialt ,6 79,7 65,5 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,5 62,6 46,2 Folkeskoleutdanning ,4 55,0 37,8 9-årig ungdomsskole ,5 65,8 49,8 Ungdomsskolenivå ellers ,1 71,1 54,7 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,3 75,2 67,0 Ailment fagfelt ,8 80,4 73,3 Industri, håndverk og teknikk ,1 68,6 50,7 Samferdsel (66) 88,8 100,0 (74,2) Helsevern 399 (46) ,5 91,2 Jordbruk, skogbruk og fiske ,5 100,0 Gymnasnivå I ellers ,1 81,3 62,6 Gymnasnivå II, ár, i alt ,3 90,5 78,8 Ailment fagfelt ,1 87,0 77,9 Administrasjon og økonomi ,6 94,9 80,0 Industri, håndverk og teknikk ,9 92,9 66,9 Samferdsel 288 (38) (66) 86,8 82,9 (100,0) Helsevern ,3 91,4 Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 89,5 Tjenesteyting og forsvar ,9 66,2 80,9 Gymnasniva II ellers (41) (70) 78,7 (100,0) (70,0) Universitets- og hogskolenivå I, år, i alt ,8 90,0 85,7 Undervisning 309 (43) ,1 100,0 79,4 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,5 86,8 78,9 Naturvitenskap og teknikk (67) 95,8 95,1 (100,0) Helsevern (47) ,2 (100,0) 92,5 Universitets- og høgskolenivå I ellers ,9 81,1 85,1 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt Undervisning Administrasjon, økonomi, ,6 84,7 94,0 697 (47) ,3 91,4 94,6 samfunnsvitenskap og jus ,0 87,5 100,0 Naturvitenskap og teknikk (62) 100,0 100,0 (100,0) Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå ellers 661 (62) ,6 90,4 90,8 Uoppgift, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå ,8 64,1 Høyeste fullførte utdanning pr 1 oktober ,3 20 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 0806 Skien Tabell 4 Personer 16 Ar og over Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3 novembet ti) ric!vember " I alt Ikke yrkesakiwe YrIKesaktive NV-Inn Pt ent, alt y7-7pr 3, 2!;; Alder ,, 40-49,,, 50-59,, i 227 C Q i ,R ,,,' 2 43,0 4f'? 308 i8,,3 83,9 "7, ,0 71, ,0 75,8 53, ,4 74,2 83,2 65,6 30,' q c, 2, ,F,,1 n '1,, a_ 273 Ekteskapelig statue Ugifte Gifte For oitte ,r,:, '3 1 :s I i ,; 75n i 7:20? ,2 57# 84, 7',,,,:,-, 58,3 i 7,r,, F:, :;) :12,,:),, 1 Familietype Enslige Ektepar uten ugifte barn Ektepar med ugifte barn Mor/far mod ugifte barn t t ,0,8 4 5,7 35, ,4 70,4 59,0 52,0 57,6 Kommunehette, Folke- og boligtelling

23 Tabell 5 Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november 1990 I alt Ialt Av dette Av dette Prosent Ialt I alt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (37) 2,3 Oljeutvinning og bergverksdrift : 138 : 0,7 Industri ,4 Kraft- og vannforsyning : 88 (42): 0,8 Bygge- og anleggsvirksomhet (55) 120 (38) 8,4 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,3 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ,4 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,5 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,6 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (141) 5,0 Kontorarbeid (182) ,8 Handelsarbeid ,3 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (124) (121) (199) 2,4 Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid (156) 6,4 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ,5 Servicearbeid og militært arbeid (210) (112) ,9 Yrkesstatus Ansatt ,8 Selvstendig ,5 Familiemedlem uten fast lønn (157) : (108) (0,7) Arbeidstid i året1 Bare heltid, i alt ,0 Bare deltid, i alt (144) (143) ,9 Både heltid og deltid, i alt (185) : ,1 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,5 Deltid ,7 Både heltid og deltid i perioden 590 (164) 426 (157) 227 2,6 Yrkesaktiv 6-11 måneder (211) 12,8 Yrkesaktiv 1-5 måneder (182) (142) 9,5 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka (185) (200) 12, timer (132) , timer 1818 (185) , timer ,8 40 timer og over (157) 396 (145) 15,2 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 Tabell 61 Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 Alder I alt - - Prosent I alt ,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 522 (59) (49) (41) 77 2,3 Oljeutvinning og bergverksdrift 161 (61) 77 0,7 Industri ,4 Kraft- og vannforsyning 187 (36) (65) 0,8 Bygge- og anleggsvirksomhet (70) 8,4 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (43) 19,3 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (42) 5,4 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,5 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,6 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse (143) 5,0 Kontorarbeid ,8 liandelsarbeid 2834 (208) (192) 12,3 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 550 (121) 2,4 Gruve- og sprengningsarbeid mm ' ' Transport og kommunikasjonsarbeid 1463 (165) ,4 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ,5 Servicearbeid og militært arbeid (167) 13,9 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 Tabell 6,2 Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 _ Kjønn Alder Yrkesaktiv i I alt måneder måneder måneder I alt Nearing Jordbruk (64) (56) (173) (104) Skogbruk : (57) 87 (60) (127) Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift ' (138) Industri i alt Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri Tekstil-, beklednings-, lær- og laervareindustri,, 105 (73) (56) Trevareindustri (48) ' * Treforedling, grafisk industri og forlagsv :3 Kjemisk industri, mineralolje-, kuil-, gummi- og plastindustri (106) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (64) (71) 264 Metallindustri Verkstedindustri (134) Industri ellers (42) ' Kraft- og vannforsyning (47) (173) Bygge- og anleggsvirksomhet : (206) Varehandel (43) Hotell- og restaurantdrift (38) 320 (143) (126) Landtransport (46) Sjøtransport (66) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (103) Bank- og finansieringsvirksomhet (66) 423 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (190) Renovasjon og rengjøring 248 (74) 174 (72) 135 (150) Undervisning og forskningsvirksomhet (35) Heise- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport (68) 130 (69) 236 Personlig tjenesteyting (103) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- N forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (108) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 412 (213) (199) (204) (172) 375 Bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid (152) Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (199) (146) (146) (181) 320 (171) Gruve- og sprengningsarbeid mm ' Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jern- og metallvarearbeid (212) 1134 (174) (117) Elektroarbeid Trearbeid Næringsmiddelarbeid Maskin- og motordrift (122) 731 (109) (101) (191) (144) (153) (145) (127) (153) 293 Laste-, losse- og lagerarbeid (128) (211) ' 323 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 Tabell 71 Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Både heltid og Deltid ldeltid Yrkesaktiv i 6-11 måneder Både heltid og Heltid Deltid deltid Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både heltid og Heltid Deltid del tid perioden perioden perioden I alt (215) (131) Norm (164) 1109 (208) 705 (222) (138) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 522 Oljeutvinning og bergverksdrift 161 Industri 5165 Kraft- og vannforsyning 187 Bygge- og anleggsvirksomhet 1924 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 4451 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 1440 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 1246 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 7933 (211) (138) (168) (150 ) (150) : (115) 830 (213) ; Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 5430 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 1158 Kontorarbeid 2246 Handelsarbeid 2834 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 550 Gruve- og sprengningsarbeid mm Transport og kommunikasjonsarbeid 1463 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 6091 Servicearbeid og militært arbeid (137) : (130) (193) (195) 4499 (128) : (111) 765 (120) (189) (200) (187) (119) Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 Tabell 72 Yrkesaktive 16 ar og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt I alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (206) 167 Oljeutvinning og bergverksdrift (138) : Industri (157) (116) Kraft- og vannforsyning (155) Bygge- og anleggsvirksomhet (181)213- (173)- Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (195) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (147) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (127) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (176) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, 1158 bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militært arbeid (106) (212) (166) 571 (127) (222) (134 ) (156) (199) (109) (126) (113) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 Tabell 8 Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid I alt I alt timer timer timer timer og over alt timer timer timer timer og over I alt (185) Alder (157) (132) (145) (59) Utfort arbeidstid I uka 672 Var ikke på arbeid 292 (194) timer (171) timer timer 40 timer og over : (166) (106) 1533 (101) (141) 3766 (130) (190) 1173 (150) (190) (111) (210) 617 Tabell 91 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Naming I alt I alt timer timer timer timer og over I aft timer timer timer timer og over I alt (185) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri (165) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og (169) (147) (161) restaurantvirksomhet (174) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (106) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (174) (126 ) (175) (220) 341 (142) 609 : (126) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 0806 Skien Tabell 92 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt timer Av dette Av dette timer og over 1 alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt Nearing Jordbruk 164 (107) Skogbruk 173 (136) 155 (136) Fiske og fangst Olieutvinning og bergverksdrift 160 (160) 160 (160) Industri i alt ; Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (118) Tekstil-, beklednings-, law- og leervareindustri 94 (63) Trevareindustri 136 (107) 104 * Treforedling, grafisk industri og forlagsv 960 (103) (153) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (150) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (210) (43) Metallindustri Verkstedindustri (129) Industri ellers (42) Kraft- og vannforsyning 179 (179) 161 (161) Bygge- og anleggsvirksomhet 1696 * (148) Varehandel Hotell- og restaurantdrift 415 (132) (123) 283 (160) Landtransport (46) Sjøtransport ' Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet 441 (111) (134) 284 (196) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 695 (158) (188) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 1040 (118) Renovasjon og rengjøring 236 (151) - (63) 173 Undervisning og forskningsvirksomhet Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 260 (132) (127) Personlig tjenesteyting (223 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 1058 (119) Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (221) Gruve- og sprengingsarbeid mm ' Transport- og kommunikasjonsarbeid (142) Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militwrt arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 0806 Skien Tabell 10 Yrkesaktive 16 Ar og over med fast oppmesteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/opprnoteplass Reiste I alt ikke Reiste 1 gang Reisetid Reiste 2-3 ganger Reisetid Reiste 4 ganger eller flere Reisetid I alt Under 45 min I alt Under 45 min I alt Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over I alt (214) : Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 4569 (218) (166) (117) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 921 * Kontorarbeid Handelsarbeid 2229 (169) * Jordbruks-, skogbruks- og tiskearbeid 311 (143) (157) (147) Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid 1173 (102) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (105) 255 (217) (164) Servicearbeid og militært arbeid (155) (134) Oppmøteplass og kjønn I bostedsfylket (173) (154) I bostedskommunen (129) (116) (106) Porsgrunn (135) (125) Bamble (112) 0811 Siljan (107) (107) (107) - - Andre kommuner i fylket Utenfor fylket (164) 154) : (155) (143) 143) : (135) (143) (103) 0301 Oslo (140) (101) 0709 Larvik (117) 2311 Nordsjøen syd Andre steder utenfor fylket 338 (185) 307 (154) Uoppgitt oppmøteplass 1416 (215) 1013 (195) 405 ( 168 ) (128) (102 * (107) Kommunehette, Folke- og boligtelling

31 Tabell 11 Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, oppmedeplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemate, kjønn og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tog, Sykkel, I alt Bil Buss trikk, Båt gange Annet T- over bane 10 min Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min Ialt (119) Oppmeoteplass, tallet pš arbeidsreiser og reisetid Oppmoteplass i bostedskommunen Reiste 1 gang 391 (218) Under 45 min 371 (208) 45 min og over Reiste 2-3 ganger (189) 274 (129) Under 45 min (189) 263 (129) 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere Under 45 min min og over (129) Oppmøteplass utenfor bostedskommunen (114) 232 (145) Reiste 1 gang 274 (158) Under 45 min 45 min og over (175) Reiste 2-3 ganger Under 45 min min og over Reiste 4 ganger eller flere (208) 228 (174) (125) Under 45 min (179) (218) (145) 45 min og over 251 (144) Uoppgitt oppmoteplass : (139) Norm og alder (153) (138) : (142) 382 (181) 238 (153) 272 (101) 1251 (196) (188) 24; Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 Tabell 12 Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad pi er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og el småhus Forretflingsbygg, bygg for felleshusholdning el I alt Pr bolig I alt ,3 (102) 1 rom Med kjøkken i alt (99) 382 Kjøkken 6 m2 eller større (65) 152 Kjøkken mindre enn 6 m (92) 230 Uten kjøkken 2 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m2 eller større Kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken 3 rom rom rom rom rom rom rom eller flere (55) ,3 (55) , , , , , , , , , , , , , ,2 Tabell 13 Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshusterrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård el Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Boliger i alt Bosatte i alt Rom i alt Rom pr bolig 4,0 4,4 3,8 3,2 2,7 3,4 Bosatte pr bolig 2,3 2,6 2,3 1,8 1,6 1,5 Tabell 14 Boliger etter eieform og areal l Rom og bosatte, etter eieform 3 november 1990 Boligen eies Boligen leies I alt Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset el bolig tidsrom På andre Boliger i alt Under 50 m m m (100) m (70) (91) m (99) m m (59) m2 eller mer (54) Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,3 2,5 2,8 1,8 1,7 2,2 2,0 1,6 Rom i alt Rom pr bolig 4,0 4,2 4,6 3,2 3,1 3,5 3,2 3,1 Medregnet kjøkken, gang, bad ol Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 Tabell 15 Boiiger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november 1990 Tallet på bosatte 1 alt Tallet på rom eller flere Boliger i alt eller flere (60) (74) (59) (80) (56) (67) (99) (65) (75) (65) (51) Tabell 16 Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november 1990 I alt Husets byggeår Boliger i alt Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 2661 (58) (78) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer (99) 134 Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasier eller mer 3067 (99) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 216 : (73) Eiegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 4854 (89) (106) (82) Leies i alt Som tjenestebolig 326 (58) (62) (83) (50) For et avgrenset tidsrom (94) (105) (106) (92) (106) (66) PA andre vilkår Oppvarmingskilde En kilde, i alt (76) Sentralvarme 1224 (54) (62) Elektriske ovner, varmekabler el Ovner for flytende brensel (74) (71) Ovner for fast brensel To eller flere kilder, i alt ' Elektriske ovner og ovner for fast brensel (65) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (80) Ovner for fast og flytende brensel 377 (63) (59) (60) (77) (56) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 249 * (66) (81) Andre kombinasjoner ' ' Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,3 2,1 2,3 2,2 2,5 2,1 2,2 2,6 2,8 Rom i alt Rom pr bolig 4,0 3,9 4,1 3,8 3,7 3,7 3,8 4,1 4,3 32 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

34 Tabell 171 Boliger etter sanitærutstyr og størrelse 3 november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC I alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt Tallet pi rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1-2 rom rom rom rom eller flere 6431 Tabell 172 Boliger og bosatte Saniteerutstyr/byggeär, størrelse og tilgjengelighet 3 november (75) (88) (83) (81) (63) (51) Av dette I alt med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1 rom (69) Med kjøkken 6 m2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken 2 rom Med kjokken 6 m2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m (60) Uten kjøkken 3 rom rom rom rom rom (75) rom rom eller flere (94) 214 Etasjeplassering Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje (60) 147 Underetasje (81) etasje eta* etasje etasje I hus med heis I hus uten heis etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis (77) (77) (64) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller (93) og 2 etasje og 2 etasje og underetasje/kjeller (56) , 2 og 3 etasje Andre etasjekombinasjoner (86): (86) (63) Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,3 2,4 2,1 2,2 2,5 Rom i alt Rom pr bolig 4,0 4,0 3,9 3,8 4,0 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 Tabell 18 Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november 1990 Boliger Bosatte I alt alt' Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Tallet på rom Kjøkken 'I - 2 rom Med kjøkken Uten kjøkken (53) (60) - * 3-4 rom rom eller flere Byggeår (222) Oppvarmingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e I Ovner for flytende brensel (218) (151) (174) (183) Ovner for fast brensel (181) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (140) Ovner for fast og flytende brensel (168) (103) (104) (133) (109) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (119) : (167) * Andre kombinasjoner (127) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad : 245 (167) Har bad, men ikke WC (121) (178) * (105) Har verken bad eller WC Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere hus med heis (138) (182) (123) (145) (113) 1 hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-ileleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el Leies Tallet pi bosatte (154) (110) (137) 6 oiler flere (110) 265 (179) - - I Se tekstdelen, pkt 5 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 Tabell 19 Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken 3november 1990 En- person- 1 alt husholdninger Flerpersonhusholdninger uten barn I alt 3 per- 2 per- soner soner eller flere Flerpersonhusholdninger med barn 3 barn I alt 1 barn 2 barn eller flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet på familier I husholdningen 1 familie familier (65) 3 familier (60) 4 familier eller flere Yrkesaktivitet Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive (67) Husholdning med 1 yrkesaktiv Heitid Deltid (73) (57) Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En på heltid Ingen på heltid (104) 123 (65) Husholdning med 3 yrkesaktive (61) Alle på heltid (65) To på heltid (72) En på heltid (68) Ingen på heltid Husholdning med 4 yrkesaktive og over (95) (75) Elegleleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e I (101) Leies i alt (74) Som tjenestebolig (74) (97) (64) For et avgrenset tidsrom (104) (62) (53) På andre vilkår (99) Tallet pa rom Kjøkken 1 rom (106) (84) Med kjøkken i alt (106) (84) Kjøkken 6 m 2 eller storre (75) (59) Kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken 2 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m2 eller større Kjøkken mindre enn 6 m (105) (89) Uten kjøkken 3 rom rom rom rom rom rom (74) 9 rom eller flere 347 (60) 112 (59) (73) (49) (69) (60) (77) (90) (77) (90) (61) (66) (80) (66) 229 (53) (91) (68) 352 (53) (83) (55) (63) I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 Tabell 20 Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november 1990 Absolutte tall Personer Familier Prosent Personer Familier Husholdninger Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 HushoIdnIngsstorrelse 1 person ,4 31,2 33,7 2 personer ,3 29,3 28,4 3 personer ,7 16,4 15,4 4 personer ,9 16,5 16,3 5 personer eller flere ,7 6,5 6,1 Husholdningstype tripersonhusholdninger ,4 31,2 33,7 Alder ,1 2,3 2, ,4 5,3 5, ,6 3,5 3, ,3 9,3 10, ,1 6,8 7, ,1 2,4 2, ,8 1,7 1,8 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,4 36,8 35,0 Alder eldste person ,6 12,1 10, ,8 17,8 17, ,0 5,6 5, ,8 0,9 0,8 85- (109) (69) (53) (0,2) (0,3) (0,3) Flerpersonhusholdninger med barn' ,2 32,0 31,3 Alder yngste barn ,1 15,7 15, ,4 13,1 13, ,7 3,2 3,2 Tallet pš barn I husholdningen 1 barn ,4 15,1 14,5 2 barn ,4 12,6 12,5 3 barn ,6 3,6 3,6 4 barn eller flere ,8 0,7 0,7 ' I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten bam 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 Tabell 21 Husholdninger etter type husholdning i og disponering av personbivavfallssortering 3 november 1990 Hushold- 1 alt ninger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil biler (74) 3 biler eller flere Husholdningen disponerer ikke bil Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt Papir Glass' Batterier Maling, lakk, olje ei (67) (48) Annet avfall (67) (80) Husholdningen sorterer ikke avfall I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt Tabell 24 Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober 2 november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Alder 1 alt Av dette I alt En av Begge foreldrene foreldrene yrkesaktiv yrkesaktive Av dette I alt med yrkesaktiv mor/far Barn i ale Ar Ar Ar Barn 0-17 Ar i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt Se tekstdelen, pkt 41 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 Tabell 25 Personer 67 år og over i privathusholdning Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3, november 1990 Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over Ar år I alt Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor med alene alene med alene med alene med flere flere flere flere I alt' Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus (112) (214) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el (214) (177) Tallet pš rom Kjøkken 1-2 rom (144) Med kjøkken (144) Uten kjøkken 3-4 rom rom eller flere 1371 (197) 929 : (186) (138) Byggeitr (197) 539 (148) : (138) 386 : (153) (130) (222) Oppvarmingskilder En kilde, i alt (218) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el (157) Ovner for flytende brensel 538 (118) 324 : (214) (111) Ovner for fast brensel 791 (158) 452 (102) (128) 330 (123) To eller flere kilder, i alt Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner 3702* 798* * 286* * 546 Sanitærforhold Har både bad og WC Har enten bad eller WC 586 (197) (177) (177) : (118) (113) Har verken bad eller WC (164) Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én eta* i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere I hus med heis 322 (158) (108) I hus uten heis (207)* (223 ) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (128) (192) (217) 913 (148) 285 Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-/Ieleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el (174) Leies (160) I Se tekstdelen, pkt 5 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 Tabell 26 Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Kommunen Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strok Porsgrunn Skien Moss l3 Skotfoss Spredtbygde strok Uoppgitt Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Sentrum Bruene Hjellen Lundetoppen Molla Sentrum Lundedalen Kverndalen Huken Duestien Vestre Brekkeby Banejordet e Sondre Nylende Ostre Brekkeby Nordre Nylende Falkum Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 _ 1 alt Alder Falkumlia Nordre Falkum Nordre Falkurn Falkumjordet Stevneplassen Ostre Falkum Falkum Vatner Ring Fartangen Bakkestranda Brekke Bergsland Gyngehaven Brekke Museum Bratsbergkleiva Brekkejordet Follestad Kleiva Doktorstykket Eikomrod Gimsøy Herkules Gimsoy Bukkeholmen Klosterfossen Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Kristiansro Minde Gråten Klosterskogen Steinsrudsvingen Faråsen Faret Klosterskogen Gråtenmoen Gråtenmoen Gråtenmoen Terrasse Gråtenmoen Gråtenmoen Huskebru Moflatekrysset Moflata, Vindalsåsen Hjemmetveitsveg Tamburlund Kjørbekk Kjorbekkdalen Kjorbekkhogda Raset Kjorbekk Rodmyr Kommunehette, Folke- og boligtelling

43 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Skogplassene Larønningen Nenset Lyngbakken Nenset Sandtak Nenset vest Nenset ost Sandaker Bjorntvedt Klyve Kongerod Bjornstad Tolnes Tolnes Tolnes Rabben Nyberg Frydenlund Kongerod Kongerod Klyve KIyveåsen Klyve Klyve Klyve Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november ,,, Alder I alt Hulka Kverndammen Rugtvedt Nybergåsen Kilebygda Balsoya Flakvarp Findal Bolvik Gisholt Frones Ma3lum Fjærekilen Dolva Stavdal Bergan Geiteryggen Afoss Tangaråsen Moss Eiset Ramberget Moss-Asen Skotfoss Gratsund Kommunehefte, Folke- og boligtelling

45 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder, _ 1202 Skotfoss Bruk Nedre Skotfoss Øvre Skotfoss Kastet Granheimåsen Omdal Dalsbygda Vestre Gulset Einaren Nyhus Heikleiv Meierkollen Gulset Kjempa _ Vadrettet Stromdal Stromdalåsen Stromdaljordet Skrubbehavna Gulset Sondre Hyniveg Stigeråsen Skotten Plassane Nygårdåsen Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Lundeåsen Uglevegen Fugleleiken Roymyr Øvre Maihaugen Nedre Maihaugen Nordre Hyniveg Ravnåsen Gulsetlia Stromdalkåsa Fossum khusvegen Mæla Sondre Venstop Nordre Venstop Fossum Ulvsvatn Luksefjell Geitebu Nisterud I '1603 As Valebo Mo Luksefjell Opphauen Kommunehefte, Folke- og boligtelling

47 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder r rr Risinglia Limi Grini Jonnevall Skrehelle Eriksrod Uthauen Lagmannshogda Nordre Frogner Frogner Bratsbergkrysset Kalkovnen Bratsberg Nordre 13olehogda Bole Sondre Bolehogda Ballestad Rustan Kikut s Frognerlia Frogneralleen Men Borgestadholmen Menstad Borgestad Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Akre Borgåsen Ris lloppgitt Kommunehette, Folke- og boligtelling

49 Tabell 271 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde 3 november november 1990 Jordbruk, skog- 1 alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentsosial og privat tjenesteyting Kommunen' Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok (174) (163) 4580 (194) (104) (163) 3679 (164) Porsgrunn (218) (184) (212) : 550 (131) Skien (104) (115) 2949 (134) (115) 2361 (114) (171) Moss (210) (107) 474 (132) Skotfoss (118) (168) 429 (177) ' 261 (121) Spredtbygde strok (181) (203) (160) (133) 285 (141) 825 Uoppgitt Delområde og kjønn 01 Sentrum (216) (195) (134) 293 (151) 02 Falkum (118) 339 (107) (108) (145) (152) 704 (101) (194) ' Brekke (153) 249 (128) (186) (123) (223) 691 (164) 365 O4 Gimsøy 816 (193) (200) (154) 352 (102) (170) 05 Klosterskogen 1440 (177) (137) (155) (161) Kjørbekk 873 (215) (106) (201) ' (205) * 412 (171) (159) 07 Nenset 603 (156) (171) (168) 302 (156) 301 (102) ' (138) 08 Klyve (117) ' (214) (175) (160) 1036 (122) Kilebygda 587 (147) (112) 384 (116) ' (203) (103) 10 Mahon 572 (120) ' (180) (151) 11 /Moss ' (107) (126) 504 (143) Skotfoss (138) (197) (150) Se tekstdelen, pkt 5 48 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 Tabell 271 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrokidelområde 3 november november 1990 Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og privat Onesteyting 13 Vestre Gulset 628 (138) (206) 339 (107) (158) 14 Gulset (216) (134) (129) Fossum 486 (189) (204) - * (131) 16 Luksefjell (172) (171) 17 Opphauen 1010 (188) (119) (189) (168) (178) (155) (211) 18 Uthauen (210) 528 (167) (166) (190) 255 (117) Men (199) (117) (118) (164) Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

51 Tabell 272 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer Kommunen l Type bostedsstrok og Morin Tettsteder Tettbygde strok (174) (104) Porsgrunn Skien (104) Åfoss (223) (107) (116) (181) 3013 Skotfoss (168) (178) (165) (118) 261 (181) (121) Spredtbygde strok (160) (164) Uoppgitt Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Sentrum (182) (151) (112) 0101 Bruene ' Hjellen Lundetoppen ' 0104 Mona ' 0105 Sentrum ' ' 0106 Lundedalen ' Kverndalen Huken Duestien 0110 Vestre Brekkeby - Mann * 0111 Banejordet (108) ' * 0112 Sondre Nylende ' 0113 Ostre Brekkeby (118) - I Se tekstdelen, pkt 5 50 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

52 Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0114 Nordre Nylende 02 Falkum (152) (111) Falkumlia (135) (116) 0202 Nordre Falkum 1 (126) 0203 Nordre Falkum 2 (158) 0204 Falkumjordet (216) (158) (137) (112) (104) 0205 Stevneplassen ' 0206 Ostre Falkum (147) Falkum (157) : 0208 Vatner Ring 234 (108) (126) (144) 0209 Fartangen (186) (137) (106) 0210 Bakkestranda (169) - 03 Brekke (223) (181) Bergsland Gyngehaven (208) (159) (111) (111) ' 0303 Brekke Museum 0304 Bratsbergkleiva (202) (151) (101) ' (105) 0305 Brekkejordet 235 (187) (107) (114) (121) (121) 0306 Follestad (204) (157) (103) (101) 0307 Kleiva 268 (179) (108) (175) 0308 Doktorstykket Eikornrod (119) Gimsoy (211) (158) (170) (122) 0401 Herkules Kommunehefte, Folke- og boligtelling

53 Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0402 Gimsøy (176) (117) 0403 Bukkeholmen 0405 Klosterfossen 0406 Kristiansro (121) (118) (112) 0407 Minde (107) 0408 Gråten (182) (125) (133) 05 Klosterskogen 1440 ' ' (223) (212) 0501 Steinsrudsvingen - * ' 0502 Faråsen 406' 309 ' (190) (119) (194) (106) (212) (203) (141) 0503 Faret ' 0504 Klosterskogen 0505 Gråtenmoen 1 (148) (128) 0506 Gråtenmoen 2 ' 0507 Gråtenmoen Terrasse * ' ' 0508 GrAtenmoen 3 (179) (111) * 0509 Gråtenmoen 4 * - * 0510 Huskebru Mofiatekrysset * * 0512 Mofiata 0513 Vindalsåsen 306' 256' (198) (176) (147) (109) (130) - (109) 0515 Hjemmetveitsveg Tamburlund 06 Kjfarbekk 873 ' (160) (159) ( Kjerbekkdalen - 52 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

54 Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Andre tertiær- næringer Primaar Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting 0602 Kjørbekkhogda 284 (127) (148) Merin (185) (117) ' ' * 0603 Raset (108) 0604 Kjørbekk 315 (107) (208) (132) (153) (107) (162) (162) (102 ) 0605 Rodmyr 0606 Skogplassene 0607 Larønningen 07 Nenset 603 (195) 407 (168) (175) (126) (138) (143) 0701 Lyngbakken s 0702 Nenset Sandtak ' ' ' 0703 Nenset vest 256 (168) (127) (130) (110) * 0704 Nenset ost Sandaker 257 (170) (109 (145) (112) (112) 0706 Bjorntvedt ' 08 Klyve (160) (163) Kongerod Bjornstad Tolnes 1 (141) (122) " : 0804 Tolnes 2 (120) 0805 Tolnes 3 (108) 0806 Rabben : 0807 Nyberg 260 (109) (141) (128) (132) (111) 0808 Frydenlund (101) 0810 Kongered 2 (128) 0811 Kongerod 3 (137) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

55 : 0806 Skien Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedssfrok/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertieernæringer 0812 Klyve Klyveåsen 257 (115) (143) 0814 Klyve 3 (118) 0815 Klyve Klyve 1 (167) (106) 0817 Hulka (101 ) 0818 Kverndammen (152) : 0819 Rugtvedt - : Nybergåsen (180) (119) - 09 Kilebygda (112 )(166 ) 384 (203) (195) (106) (173) (103) 0901 Balsoya 0902 Flakvarp (131) 0903 Findal 236 (159) 0904 Bolvik * 0905 Gisholt (118 ) 0906 Frones 10 Ma3lum Fjærekilen (147) 1002 Dolva 1004 Stavdal (127) 1005 Bergan (188 ) (102 ) - (206) 326 (180) (149) (165) (116) (212) (151) Geiteryggen 11 Afoss (126) (155) (202) 1101 Tangaråsen 54 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

56 Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundar Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 1102 Afoss 454 (186) 267 (120) (148) 252 (156) (201) (171) 1103 Elset ' ' 1104 Ramberget (186) ' (126) ' 1105 Afoss-Asen (106) 338- (208)- (130) (213) (116) 232 (222) (151) 12 Skotfoss (197) (218) (185) (137) (150) 1201 Grøtsund (140) ' Skotfoss Bruk ' 1203 Nedre Skotfoss ' * Ovre Skotfoss (110) 1205 Kastet (127) ' 1206 Granheimåsen (165) (116) 1207 Omdal (119) * 1208 Dalsbygda ' ' 13 Vestre Gulset (206) (139) (158) 1301 Einaren 256 (128) (128) (156) (107) ' 1302 Nyhus ' 1303 Heikleiv (117) - ' ' 1304 Meierkollen 235- (106) (119) (136) : - 14 Gulset Kjempa ' 1402 Vadrettet 268- (219) (139)- (116) - (152) (142) ' 1403 Stromdal 304 (117) (188) (149) (155) (107) (149) (139) (120) 1404 Stromdalåsen 242 (179) (139) (120) ' (121) 1405 Stromdaljordet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

57 0806 Skien Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 I alt Primær Tertiær Sekundær off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertieernæringer 1406 Skrubbehavna 257 (145) (113) 1407 Gulset 1408 Sondre Hyniveg 227 (106) (121) 1409 Stigeråsen 1410 Skotten (129 ) 1411 Plassane (159) (101) 1412 Nygårdåsen (217) (116) (101) 1413 Lundeåsen (138) 1414 Uglevegen 29 (204) 1415 Fugleleiken 227 (106) (121) 1416 Roymyr 299 (128) (172) 1417 Ovre Maihaugen (188) (111) 1418 Nedre Maihaugen (158) 1419 Nordre Hyniveg 1421 Ravnåsen 1422 Gulsetlia 1423 Stromdalkåsa 334 (143) (191) 15 Fossum 486 (204) Århusvegen 1502 Ma3la (140 ) 1503 Sondre Venstop 1504 Nordre Venstop 1505 Fossum (131) (102 ) 1506 Ulvsvatn (116) (141) (169) (111; * (159) (101; ' (197) (126) (188) (108) (121) (209) (150) (131 )(101) (138 )(109 ) (181) (110) # 367 (189) (178) (127) 241 (131) (109 ) - (120) ' - 56Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

58 Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Winn og type bostedsstrok/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiaarnæringer 16 Luksefjell 343 (118) (169) (172) (171) (131) 1601 Geitebu 1602 Nisterud As (208) (120) - - (121) 1604 Valebo Mo - ' ' 1606 Luksefjell - 17 Opphauen n (187) 439 (155) (211) 1701 Risinglia 398 (128) 269 (118) (151) 267 (119) (148) (110) (131) (121) Limi (218) (169) (157) (128) ' 1703 Grini Jonnevall (128) 1705 Skrehelle (157) (107) * 1707 Eriksrod - 18 Uthauen Lagmannshogda (141) (146) (132) (132) * 1802 Nordre Frogner Frogner (117) Bratsbergkrysset 1805 Kalkovnen Bratsberg (108) Nordre Bolehogda (188) (130) (167) - (109) 1808 Bole (145) (116) 1809 Sondre Bolehogda (107) (184) (221) (164) (150) (110) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

59 Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primer Sekundær I alt Oprff il /atsosial og tjenesteyting Andre tertiærnæringer 1810 Ballestad (174) (127) 1811 Rustan 429 (118) 281 (120) 227 (129) (202) (152) 1812 Kikut (187) (110) Frognerlia (156) (107) 1814 Frogneralleen 19 Men (119) Borgestadholmen (149) ' 1902 Menstad (127) (107) 1903 Borgestad (141)- (129 ) 314 (196) (118) (212) (152) (112) 1904 Akre (170) (120) 1905 Borgasen 352- (128) (215) (108) (107) (184) (168) (119) ' 1906 Ris 237 (130) (136) (101) Uoppgitt (161) (150) 58 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

60 Tabell 28 Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Hushold- Bolig- ligger i KjøkkenBoligen Husholdhushold- både bad 6 ningen rommene 2 et eller m2bygget ningen eier dispoer på etthøyere og ninger og WC og over etter 1960 boligen nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strok Porsgrunn Skien Afoss (65) 3013 Skotfoss Spredtbygde strøk Uoppgitt Delområde og grunnkrets 01 Sentrum Bruene 0102 Hjellen 0103 Lundetoppen 0104 Molla (49) 0105 Sentrum 0106 Lundedalen (103)- (84) (89) (69) (69): (79) 0107 Kverndalen 0108 Huken 119 (99) (65):(72) 114 (57)- (99) (87) 0109 Duestien (105)- (77) (100) 0110 Vestre Brekkeby (66) (66) (66) (66) (66) 0111 Banejordet (92) (98) (80) 0112 Søndre Nylende 113 (103) (85) (84) (70) (98) 0113 Ostre Brekkeby 107 (89) (87) (79) (84) 0114 Nordre Nylende - 02 Falkum Falkumlia (78) (55) 0202 Nordre Falkum (91) Nordre Falkum Falkumjordet Stevneplassen Ostre Falkum (49) (87) (87) 108 (49) 0207 Falkum (53) Vatner Ring Fartangen (59) 0210 Bakkestranda (101) (102) Brekke Bergsland (101) (81) (84) (68) (73) (65) 0302 Gyngehaven (54) 0303 Brekke Museum 0304 Bratsbergkleiva (71) Brekkejordet Follestad ' Kleiva (66) 0308 Doktorstykket (54) (54) 0309 Eikornrød (98) (98) (98) (65) (68) (98) 04 Gimsøy Herkules Gimsøy (101) Bukkeholmen (57) (54) (54) 0405 Klosterfossen (76) (71) (58) (66) (53) (71) 0406 Kristiansro (77) 0407 Minde (105) (104) 0408 Gråten Klosterskogen Steinsrudsvingen : 0502 Farasen Faret 0504 Klosterskogen 107- (77): (91)- (69)- (67)- (77 ' Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje Kommunehefte, Folke- og boligtelling

61 Tabell 28 (forts) Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har ligger KjøkkenBoligen Hushold- Hushold- Bolighushold- både bad 6 m 2bygget ningen eier i dri!ngen rommene 2 et eller finger og WC og over etter 1960 boligen ispo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis 0505 Gråtenmoen (69) 112 (106) Gratenmoen GrAtenmoen Terrasse * * 0508 Gratenmoen ' 128 ' (64) Gratenmoen Huskebru (52) (50) (50) 0511 Mofiatekrysset (63)' 125 (73) (52) 140' 0512 Moflata 0513 Vindalsåsen 212' 203' 192' (106) 189' ' 0515 Hjemmetveitsveg (57) (57) (57) (57) 0516 Tamburlund 06 Kjørbekk ' ' (91) 0601 Kjørbekkdalen : 0602 Kjørbekkhøgda ' 119' Raset (56) (77) (98) Kjørbekk (50) 0605 Rodmyr 0606 Skogplassene (64) (64) (64) (64) (54) (59) 0607 Larønningen 07 Nenset 469' ' ' 395' 402 (93) 0701 Lyngbakken 0702 Nenset Sandtak 0703 Nenset vest 152 ' 137 ' 152 (87) ' Nenset øst (49)' 0705 Sandaker ' 143 ' 197 ' 200 ' 227 ' (71) 0706 Bjorntvedt 08 Klyve ' 1617' ' ' Kongered Bjørnstad 0803 Tolnes 1 109' (96) (99) (99) (84) (88) 0804 Tolnes (100) (105) (92) (79) (90) 0805 Tolnes 3 (88) (78) (83) (58) (58) (73) 0806 Rabben : 0807 Nyberg 209' 197' 190' ' 192 ' 192 ' 0808 Frydenlund (65) (65) (58) (60) (62) (65)' 0810 Kongered (105) (104) (90) (94) 115 (101) 0811 Kongerod (94) 133 (90) 107 (54) 0812 Klyve Klyveåsen 257' 242' 213' 165' 227' 182' 242' Klyve 3 (73) (73) (71) (73) (68) (73) (48) 0815 Klyve 2 (61) (55) (51)' (55) 0816 Klyve ' Hulka (60) (60) (60) (57) (60) (60) 0818 Kverndammen (82) (82) (78) (74) (74) (82) (78) 0819 Rugtvedt 0820 Nybergåsen 123 ' 123 ' (103) (80) (105) (103) (103) - 09 Kilebygda Balsøya 0902 Flakvarp 109 ' (94) (98) (71) (89) (80) Findal Bolvik 0905 Gisholt (75) (65) (75) (68) (70) (62) 0906 Frønes (71) (71) (62) (56) (71) (68) 10 M831LIM Fjærekilen (98) (96) (95) (93) (88) (83) 1002 Dolva (98) (98) (88) (49) (63) (78) (98) 1004 Stavdal (72) (59) (69) (63) (67) (53) 1005 Bergan 122 (98) 122 (61) (92) (92) (88) 1006 Geiteryggen 11 Moss 723 * 694 * 667 * 582 * * 603 (72) 1101 Tangaråsen 1102 Afoss * * Eiset* 1104 Ramberget (106) (86) (106) 107 * (81) * 1105 Afoss-Asen Se note 1 på siden foran 60 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

62 0806 Skien Tabell 28 (forts) Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrok/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Hushold- Bolig- ligger i Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- ningen rommene 2 et eller hushold- både bad 6 m2bygget ningen eier A uispo- er på etthøyere og finger og WC og over etter 1960 boligen nerer bil plan' huset har ikke heis 12 Skotfoss Grotsund (53) (105) (100) (90) 1202 Skotfoss Bruk (55) 1203 Nedre Skotfoss (79) (79) (73) (59) (64) (71) 1204 Ovre Skotfoss (85) (62) (88) (77) (98) 1205 Kastet 126 (101) 110 (93) (90) (91) 1206 Granheimåsen (106) (91) (106) (72) (88) (96) (85) 1207 Omdal (93) (63) (103) (91) Dalsbygda ' 13 Vestre Gulset 416 ' 397 ' 382 ' 354 ' ' 1301 Einaren Nyhus 1303 Heikleiv (73) (73) (73) (60) (73) (73) (68) 1304 Meierkollen Gulset Kjempa 1402 Vadrettet ' 153' 137' ' Stromdal (71) Stromdalåsen Stromdaljordet 1406 Skrubbehavna 132 ' 132' 126' 132' 132 ' 132 ' 127 ' 1407 Gulset 1408 Sondre Hyniveg 140 ' ' 115' 135' Stigeråsen (61) (61) (61) (51) (50) (51) (51) 1410 Skotten (62) 1411 Plassane Nygårdåsen Lundeåsen (78) (78)' (67) (73) (78) (73) 1414 Uglevegen Fugleleiken Røymyr Ovre Maihaugen Nedre Maihaugen Nordre Hyniveg 1421 Ravnåsen (106)' 115 (92) (91) 124 ' (66) 1422 Gulsetlia 1423 Stromdalkåsa 148 ' 148 ' ' 142 ' 142 ' 139' 15 Fossum (78) 1501 Arhusvegen (48)' (48) 1502 Mæla (48) (104) 116 ' 126' 1503 Søndre Venstop (69) (64) (59) (59) (53) 1504 Nordre Venstøp (53) (53) (53) (48) (53) (53) 1505 Fossum (102) (98) (102) (85) (102) (98) 1506 Ulvsvatn 16 Luksefjell (54) 117' 185' 153' 1601 Geitebu Nisterud 1603 As 127' (76) (104) (102) 1604 Valebo (50) (50) Mo 1606 Luksefjell' - 17 Opphauen ' ' Risinglia (63) 1702 Limi (97) Grini (66) (66) (66) (61) (54) 1704 Jønnevall (96) (98) Skrehelle (50) (84) (86) (105) 1707 Eriksrod 18 Uthauen ' ' 1600 ' 1659 ' 1691 ' Lagmannshøgda Nordre Frogner Frogner (103) (98) (93) (72) (82) (73) 1804 Bratsbergkrysset (53) (50) (53) (53) 1805 Kalkovnen (52) (52) (52) (48) (48) (48) 1806 Bratsberg (60) (60) (56)' (50) (60) (56) 1807 Nordre Bolehogda (101) Bole 124 (98) 114 (63) (84) (89) 1809 Sondre Bolehogda (67) 1 Se note 1 på siden foran Kommunehefte, Folke- og boligtelling

63 Tabell 28 (forts) Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 Alle privat- Boligen har KjøkkenBoligen Husholdhushold- bade bad 6 m2bygget ningen eier ninger og WC og over etter 1960 boligen Boligen Hushold- Bolig- ligger i ningen rommene 2 et eller dispo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis 1810 Ballestad 119 (106) 119 (74) (83) (92) * 1811 Rustan Kikut (50) Frognerlia 1814 Frogneralleen (82) Men ' Borgestadholmen (106) (81) (98) (75) (66) (72) 1902 Menstad (63) Borgestad (68) 1904 Akre Borgåsen Ris (105) Uoppgitt i Se note 1 på siden foran 62 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

64 0806 SKIEN ti A f,1 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

65 Utsnitt av kretskart Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

66 ri A 0 Kartgrunnlag M ca 1: /( Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

67 Utsnitt av kretskart ti A 1407 o_ Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

68 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk

69 Utsnitt av kretskart A Çcl Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

70 0781 C, t I dl 17,1#' , 46 ith6p nckalscit = %; Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

71 Utsnitt av kretskart Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

72 PPe Avgrensing av Skien tettsted *isv 991 Lim* - 1:1 /1 Ili SIM 21;, Nhtqb 3,irhtrA /1(, P; 1 14s Pr, 1-, Geitryglger re l Ni1 I, Klii vie'/;:, - konrad o 1 a', \ (/'/hifil )$ U\\ ' tf tal/t1i'st/dfl / 10,1 // Buitos/001 : 11,1rolit Ii 711'77n ri 7 i Et t rd [ I ^, Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

73 Avgrensing av Skotfoss tettsted N A Avgrensing av /Voss tettsted [ 1 ska Çj-- 11\r- :" L_ 0 Del av Porsgrunn tettsted Jim,* "ilikriflinfinr( - [-3 ;%c,, ijrifp:21'; crirr'er", er, Osegiakken Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

74

75 EPersonskjema Nii=1 FCAla 9,10) Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Folke- og boligtelling 1990 Oppgavene er undergitt taushetsplikt De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende mate VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: 15i0,1 Ikk Undergi taushetsplikt 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet Sett flere kryss hvis nødvendig O IngenC=I Søsken O O O O Ektefelle Samboer Svigerforeldre, - svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø Datter, sønn171 Besteforeldre, I" barnebarn Mor, far 0 Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (feks butikk, gårdsbruk) O Ja0 Nei 11 Svarte du nei her, skal du ikke : fylle ut resten av denne siden 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Se rettledningen Heltid måneder Deltid måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990 Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor el Navn Gate/vei: Poststed 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig Skriv feks produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet el 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv feks hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer el Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? O 0 Som fast eller midlertidig ansatt Som selvstendig næringsdrivende (eier) 171 Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27 okt - 2 nov 1990? Se rettledningen O Ja0 Nei Svarte du nei her, skal du ikke : fylle ut resten av denne siden 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? O 1-9 timer CI timer ci timer O timer timer O 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27 okt - 2 nov? 1=1 1-9 timer CI timer CI timer 0 40 timer eller mer O timer EJ Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken timer 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27 okt - 2 nov? Se rettledningen CI Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål Jeg møtte fast på annet sted " Oppgi adresse Kommune Gate/ver Poststed O Jeg møtte på forskjellige steder denne uken I Matte du på forskjellige steder denne uken, ; skal du ikke fylle ut resten av denne siden 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27 okt - 2 nov? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet 171 Ingen, jeg er "a bosatt pa O 1 gang arbeidsstedet EJ (arbeider hjemme) CI 2-3 ganger Ingen, jeg varci 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du : ikke fylle ut resten av denne siden 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (en vei) i uken 27 okt - 2 nov? Under 15 min rzi min O O min min O min 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? Sett flere kryss hvis nødvendig 0 BilCI Båt Virksomhet I Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden O Buss 171 Brukte sykkel, La gikk i mer enn 10 min r_ 3B SEM GRAFISK -EF O Tog, trikk, T-bane EJ Annet

76 pboligskjemafolke- og boligtelling 1990 Spørsmålene pa denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3 november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor Hadde ikke inntektsgivende arbeid Undergitt taushetsplikt Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3 november 1990 lnntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 Ukentlig arbeidstid FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke star pa navnelisten fra før Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret Oppgavegiverr Fødselsår, Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten Se rettledningen Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken 0 Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 01, El eller flere 3 Hvor stor er leiligheten malt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, ogsa kjøkken, gang, bad ol Ej Under 50 m m m 2 O m m m m 2 ID 200 m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? EJ 6 r11 2 eller171 Det er ikke større kjøkken i leiligheten EJ: Mindre 2 enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? Ej JaEl Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? JaEl Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? 171 Sentralvarme ri Ovner for flyt- I"' (radiatorer el) 1"1 ende brensel (olje, parafin el) EJim Ovner for fast ovner, varme- I"' brensel (ved, kabler el koks el) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? 13 Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer KjelleretasjeEl Underetasje 01 El eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss EJ Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap 171 Jeg/vi eier den alene eller sammen - med andre 171 Jeg/vi leier den gjennom arbeidet - (tjenestebolig) El Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den pa andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? El Ingen 01 [2 El 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut EJ Ingen særskilt sortering Praktisk vanskelig, mangler tilbud el El Papir 0 0 Maling, lakk, olje el Glass El Annet avfall El Batterier 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen Frittliggende enebolig eller vånings- EJ 1"1 hus tilknyttet gardsdrift Ej : Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 171 Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Ej Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer [71 Forretningsbygg, pensjonat, alders- " hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El Ja0 Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? El El 3 El 4 El 5 El 6 El El 9 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) El 1900 eller før El El El El El El El

77 Pris kr 50,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos Akademika, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere ISBN