FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 1902 TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet Et annet viktig formal er å gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner For A dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bla Regionalstatistisk database Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning Oslo/Kongsvinger, 11 mars 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1 Formal 8 2 Opplegg og gjennomforing 8 21 Statistikkens omfang 8 22 Grunnlag for statistikken 8 23 Datainnsamling 8 24 Utvalg 9 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 9 31 Utvalgsvarians 9 32 Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil 10 4 Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivåer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker 17 5 Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehette, Folke- og boligtelling

7 Tabellregister 1 Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder 3 november Hovedtall for utdanning Personer år etter yrkesaktivitet, kjonn og utdanning 3 november november Personer 16 dr og over Hovedtall for yrkesaktivitet i dret 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i Aret 3 november november Yrkesaktive 16 dr og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 dr og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmoteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november Boliger etter eieform og areal Rom og bosatte, etter eieform 3 november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse 3 november Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, storrelse og tilgjengelighet 3 november Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken 3 november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering 3 november Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober 2 november Personer 67 dr og over i privathusholdning Alder, tallet pa personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstraigrunnkrets 3 november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraidelområde 3 november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrokigrunnkrets 3 november november Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 1902 Tromso Figur 1 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring Prosent 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner J r Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Prosent Figur 2 Hovedtall for boligstandard og disponering av bil Prosent 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil INIE Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelfing

9 1 Formål HovedformAlet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er A gi et bilde av befolkningen og levekdrene i det norske samfunnet Moderne folketellinger legger stor vekt pd d se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv i sammenheng Formdlet med denne publikasjonen er å gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder) 2 Opplegg og gjennomforing 21 Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (ogsa utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge pa tellingstidspunktet 3 november 1990, ifølge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3 november 1990 Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (feks ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pa grunn av skolegang) Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger i 22 Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 dr og over (focit i 1974 eller tidligere) Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen (Fulltellingskommuner) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk pa grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utfort av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, Brønnøy og VestvågOy) De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning Det er laget et eget informasjonshefte som bla beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrd skal gjennomføre en folke- og boligtelling i 1990 Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrd av 16 juni 1989 nr 54 (statistikkloven) Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen Kostnadene ved A gjennomføre tellingen på denne måten er 60 millioner kroner Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 år og over skulle ha svart på sporreskjema 23 Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP) I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 år og over som tilhørte samme familie som oppgavegiver Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene på listen Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til å gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive" I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 år og eldre et personskjema med rettledning og informasjon I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for A danne husholdninger Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer 24 Utvalg Utvalget er trukket pd personnivå og på en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder Siden person utgjorde trekkegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 På dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken Resultater som bygger pa et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjor det mulig a utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formalet Metoden går ut på d sammenligne på individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor 3 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 31 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene Standardavviket er et mål på denne usikkerheten Storrelsen pd standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i undersokelsen Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet Iblant brukes også relativt standardavvik som mål på usikkerhet Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter storrelsen på det beregnede tallet når person er enhet Tabell 1 Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på personer ,3 10,0 14,3 20,0 47,0 33,2 14,9 10,5 4,7 42,4 30,0 13,3 9,4 4,0 34,5 24,4 10,7 7,3 2,4 28,2 19,9 8,7 5,9 1,7 3,3 2,0 0,9 0,5 2,7 1,3 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med en faktor på 0,6 Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se aysnitt 24) Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2 Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pa boliger/husholdninger i tabellen (eellestorrelse) Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblasing av tallene For a illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivået pa den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fatt om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert pa en spesiell mate I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25) Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi Med andre ord vil høyst 5 prosent av tallene ha en feil på mer enn 2 ganger standardavviket Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til a finne konfidensintervaller Vi har beregnet et tall pa boliger i en 20 prosent utvalgskommune Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi 1 Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte 2 Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes Med dette mener vi at det kan forsvares A oppgi tallet, men at det ma brukes med varsomhet 3 Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved A sette kolon i stedet for tallet Selv om det er mulig A regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for upålitelig 32 Frafall og utvalgsskjevhet I alt var det oppgavepliktige personer ved tellingen Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet Dette betyr at svarprosenten i folketellingen er på 98,7 for landet under ett For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95 Dessuten er det noe frafall på de enkelte spørsmålene Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til å beregne verdier for manglende opplysninger Storrelsen på skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er så hoy 33 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert på et utvalg De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen Materialet har imidlertid gjennomgatt omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar på grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet Publikasjonen vil foreligge i løpet av 1992 SSB gjennomfører en kvalitetsundersokelse i samband med folketellingen UndersOkelsen tar sikte på d kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av d nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen Resultatene ventes å foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3 november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pd tellingsdagen 3 november 1990 Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdninger Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet på personer i alt i kommunen (folkemengde) Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende bam uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt pd samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning Personer, feks ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer Det sentrale personregister Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt Når feks et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (énpersonfamilier) I et samboerpar utgjør hver av samboerne sin egen familie sammen med egne barn Felles bam er med familien til én av foreldrene Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig En slik husholdning blir kalt bolighusholdning Husholdninger kan bestå av én eller flere familier Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt pd boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur) Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem ol Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen I utvalgskommuner er bare personer 67 ar og over regnet som bosatte felleshusholdninger Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg IA institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i En statistikk pd dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en amen bolig I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig En bolig er da feks rekkehusleilighet, leilighet tomannsbolig, leilighet i leiegard, blokkleilighet og hybelleilighet Enebolig er også leilighet En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, ogsa der rom som feks kjøkken og bad er felles Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o1, regnes alltid som egen bolig I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet Det gjelder når personer i samme familie (feks ugifte barn) bor i egen leilighet (feks hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 21) Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i 42 Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde stra kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets Landet er delt inn i om lag grunnkretser Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag) Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde strok og i tettbygde I alt er det om lag delområder i landet Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister Grunnkretsinndelingen FoB90 er sammenlignbar med FoB80 I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet 5 ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3 november 1990 Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig Gifte personer som mesteparten av tiden ma bo borte fra hjemmet pga arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (feks yrkesaktive som er ukependlere) De skal være registrert i ektefellenes felles bolig Personer som er innlagt på sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt el De skal være registrert der de var bosatt før innleggelsen/anbringelsen Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted I fordelingene etter type bostedsstrolc, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges Dette kan feks være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder Hussamlinger som naturlig holier med til tettstedet, tas med inntil en aystand pd 400 meter fra tettstedskjemen Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå pd tvers av kommuneinndelingen Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet Tall for hvert enkelt tettsted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde strok 43 Kjennemerker 431 Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr 31 desember 1990 (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fødselsår) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette) Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over som uorte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27 oktober til 2 november og som hadde en fast oppmøteplass Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet Det ble lagt spesiell vekt pd utformingen av arbeidsreisesporsmalene Både i spørsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3 november 1990 Arbeidsreiser - tallet på Tallet pd arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) tellingsuka Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd For personer som bodde midlertidig på feks hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med Personer som arbeidet hjemme (feks bonder), er gruppert til reiste ikke Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet løpet av tellingsuka Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i Aret (12-manedersperioden), og i tellingsuka fra 27 oktober - 2 november 1990 For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet pd hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold Som heltid er regnet samlet arbeidstid pd 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode Fravær er ikke trukket fra Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12 Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere) Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk Overact og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lønn ol Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, feks på grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka Bosted Se Kommune i aysnitt 42 BostedsstrOk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 42 Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere) Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 41 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie På grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn énpersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder Familietypen baserer seg pd den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode) Næring Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2) Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsnivd FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978) De viktigste endringene fra denne utgaven firms under Detaljhandel Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968 FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989 Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende Oppmøteplass på arbeid Oppmøteplassen er det stedet hvor oppgavegiver møtte fram ved arbeidsdagens start Grupperingskriterium er kommune Personer som moue på ulike steder, var til sjøs e1, har ikke fast oppmøteplass Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (dn veg) Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (dri veg) I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med Det samme gjelder faste gjøremål, feks d bringe barn til barnehage Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 42 Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens høyeste utdanning pr 1 oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullfort for skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3) Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1 november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet Utdanningsopplysninger om de fleste irmvandrere til Norge etter 1980 er tilfort datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen sporreundersokelse blant personer focit i utlandet Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7) Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem Utdanningene er forst ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon Gruppene kalles utdanningsnivåer Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt og faggrupper En del utdanninger som tidligere var plassert pd for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard De største gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved d dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 di% Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag Yrke Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppen etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965) Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering) Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourfort av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn pd riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer Yrke er kodet pd samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO) Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968) Det er denne versjonen som pr 1990 blir brukt i de fleste europeiske land Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3 november 1989 til 2 november 1990) og for den siste uka før tellingstidspunktet (27 oktober - 2 november 1990) Som yrkesaktive er regnet personer 16 år og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-månedersperioden Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av Ion, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer ol Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber ol er også med Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lonn ol Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (feks butikk, gårdsbruk) og vemeplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-mdnedersperioden svarte også pd om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27 oktober til 2 november 1990 Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uyeort minst én times arbeid for d bli regnet som yrkesaktiv uka Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27 oktober til 2 november Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller amen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (feks i ansvarlig selskap) Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lonn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott el Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (feks gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap el, er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten 432 Boligk jennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom pa 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål I tillegg er ogsa entre, ganger, trapperom, vaskerom ol med arealet Bosatte pr bolig Bosatte pr bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet pa boliger i alt Byggeår Byggeret er det Aret da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som løper til en bestemt dato, også framleie Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger Leie av boligen pd Andre vilkår gjelder feks ved leiekontrakt ifølge husleieloven, muntlig leieavtale eller kdravtale Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er ogsd tatt med her Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformål For boliger som gar over flere plan, er alle etasjer oppgitt Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel Våningshus tilknyttet gdrdsdrift omfatter alle typer bolighus pd gårdsbruket Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e1 I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse pd hele eller deler av taket til leiligheten under Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene ol Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke 8, være det (åpne losninger) Dersom flere boliger har felles kjøkken, feks hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet 5 være uten kjøkken I storrelsen pd kjøkkenet er også medregnet golvplass til benker og skap Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert Plan i boligen Boligen er regnet ligge pa ett plan dersom kjokken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom Tilgjengelighet Som et mal for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis Rom - tallet på Tallet pd rom inkluderer beboelsesrom pd 6 m 2 eller mer som kan brukes året rundt Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang ol er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet Rom pr bolig er summen av alle rom dividert med tallet pd boliger I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet pa rom i boliger med ni eller flere rom I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall Data fra BoforholdsundersOkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og leven/hentet etter at de er sortert ut Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt Sil antall i husholdningen Med A disponere bil menes eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er ogsa regnet med i tallet på biler Familier antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 41 og Familietype i aysnitt 43 Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i &person- og flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 dr som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet pa bam i husholdningen Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn Privat -/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o1, tilhører en Felleshusholdning I utvalgskommunene er bare personer 67 ar og over regnet som bosatte felleshusholdninger Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene 433 Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5 Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 tar sikte pd d gi sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990 Over et sd langt tidsrom har det imidlertid skjedd sd mange endringer i kommuneinndelingen at det for mange kommuner kan være vanskelig å gi sammenlignbare tall for hele perioden I enkelte tilfeller er endringene i kommuneinndelingen relativt store Der har vi satt tallene i parentes for a markere at folkemengden er beregnet Beregningene er foretatt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Nærmere dokumentasjon far du ved a henvende deg dit I 1915 og 1955 ble deler av Tromsøysund overfort til Troms0 I 1964 ble Tromsøysund, en del av Hillesøy (omdclet pd KvalOya og Øyene nord for Hekkingen) og Ullsfjord (unntatt Svensbyområdet) slått sammen med Troms0 Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag pd kommunenivå som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer i "I alt"-linjen Årsaken til dette er at "I alt"- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblåsing av skjemautvalget Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen Pd grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nodvendig A gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to For å gjøre det lettere a sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret i fulltellingsheftet som hovednummer I tillegg har tabellen fått et undemummer etter punktum, feks tabell 61 og 62 I tabeller med undernummer 1 er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer) Tabeller med undemummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner) I tabellene 3 og 8 er det noe stare endringer fordi tabellene er spesielt krevende d utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene Avrunding av tall Når en beregner totaltall pa grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2 Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

20 1902 Tromso Tabell 1 Folkemengde' ved folketellingene , etter kommunegrenser pr 3 november 1990 Ar Ar 1875 (10204) 1920 (18707) (13973) 1946 (24564) i Tall i parentes er beregnede tall fra NSD, se tekstdelen Kild e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) Ar Folkemengdmengde Ar Folke- l Folkemengde Folkemengde Tabell 2 Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder 3 november 1990 Alder I alt Separer- Separer- I alt Ugifte Gifte Enkemenn te og I alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte I alt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 1902 Tromso Tabell 3 Hovedtall for utdanning Personer dr etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l 3 november november 1990 Høyeste utdanning I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt I alt 1 alt ,4 80,9 73,8 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,9 68,6 59,4 Folkeskoleutdanning ,0 64$ 47,9 9-årig ungdomsskole ,0 67,5 64,3 Ungdomsskolenivå ellers ,4 83,4 74,8 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,2 80,1 70,3 Aliment fagfelt ,1 81,0 64,8 Industri, håndverk og teknikk ,7 78,5 67,7 Samferdsel 345 (51) ,2 78,1 100,0 Helsevern ,5 70,5 Jordbruk, skogbruk og fiske ,0 100,0 Gymnasnivå I ellers ,6 80,4 71,2 Gymnasnivå II, år, i alt ,4 87,1 85,5 Aliment fagfelt ,8 84,0 89,1 Administrasjon og økonomi ,1 89,3 75,2 Industri, håndverk og teknikk ,0 88,3 85,4 Samferdsel 699 (80) ,6 86,1 100,0 Helsevern ,4 92,2 Jordbruk, skogbruk og fiske (54) 93,2 90,8 (100,0) Tjenesteyting og forsvar 686 (72) ,5 83,4 95,4 Gymnasnivå II ellers (51) (57) 73,5 (82,3) (67,1) Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt ,3 90,3 88,2 Undervisning ,9 87,2 100,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,9 94,6 78,4 Naturvitenskap og teknikk ,6 93,5 100,0 Helsevern ,7 97,5 Universitets- og høgskolenivå I ellers ,9 85,1 82,2 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt ,0 79,9 91,5 Undervisning 1212 (76) ,7 100,0 90,5 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus ,3 100,0 92,6 Naturvitenskap og teknikk ,2 88,2 83,1 Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskernivå ellers ,0 100,0 94,3 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå ,9 61,5 57,9 Høyeste fullførte utdanning pr 1 oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 1902 Tromso Tabell 4 Personer 16 Ar og over Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3 november november 1990 I alt Ikke Yrkesaktive Prosent yrkesaktive yrkesaktive 1 alt I alt I alt ,1 73,9 64,3 Alder ,2 46,5 56, ,6 77,7 77, ,6 88,2 85, ,8 91,1 80, ,8 90,1 79, ,3 74,9 69, ,5 61,1 36, (75) (69) 14,2 (15,2) (13,2) (83) (47) (2,3) (3,4) Ekteskapelig status Ugifte ,7 75,0 74,3 Gifte ,6 75,7 67,4 For gifte ,4 61,5 38,1 Familietype Enslige ,9 77,5 56,0 Ektepar uten ugifte barn ,8 49,3 48,4 Ektepar med ugifte barn ,5 79,7 75,0 Mor/far med ugifte barn ,8 66,6 64,1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 1902 Tromso Tabell 5 Hovedtall for yrkesaktive i året 3 november november 1990 I alt Av dette Av dette Prosent I alt I alt I alt ,0 Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (63) : (43) 3,6 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (0,2) Industri ,0 Kraft- og vannforsyning (61) (66)* (55) 0,8 Bygge- og anleggsvirksomhet * 106 * 8,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,8 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (63) 9,0 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ,3 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,9 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,8 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (200) ,7 Kontorarbeid (143) (258) 10,9 Handelsarbeid (263) (174) 11,5 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (240) 422 (218) (224) (125) 4,0 Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid (220) ,4 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ,0 Servicearbeid og militært arbeid (243) * 569 * 17,5 Yrkesstatus Ansatt ,8 Selvstendig (271) 6,0 Familiemedlem uten fast!min Arbeidstid i iret1 Bare heltid, i alt ,2 Bare deltid, i alt : ,1 Både heltid og deltid, i alt (154) : ,7 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid ,3 Deltid (230) (152) ,4 Både heltid og deltid i perioden 825 (247) (166) 578 (270) (272) 3,0 Yrkesaktiv 6-11 måneder (124) 16,4 Yrkesaktiv 1-5 måneder (258) (136) 9,9 Avtalt arbeidstid I uka Hike yrkesaktiv i uka (175) 13, timer (151) , timer (151) , timer ,7 40 timer og over ,9 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 1902 Tromso Tabell 61 Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Alder Prosent I alt ,0 Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 992 (63) 129 (73) (76) 3,6 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (0,2) Industri (45 ) 8,0 Kraft- og vannforsyning 217 (75) 0,8 Bygge- og anleggsvirksomhet (89) 8,5 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (47) 19,8 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner ,0 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 2309 (57) (73) 8,3 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting ,9 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid ,8 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse (157) (143) 4,7 Kontorarbeid ,9 Handelsarbeid (133) 11,5 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 1115 (151) 277 (182) (197) 4,0 Gruve- og sprengningsarbeid mm Transport og kommunikasjonsarbeid (175) 7,4 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (172) 16,0 Servicearbeid og militært arbeid (249) 17,5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 1902 Tromso Tabell 62 Yrkesaktive 16 ar og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i I alt måneder måneder måneder I alt Næring Jordbruk Skogbruk ' ' Fiske og fangst (87) (130) 337 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) Industri i alt *402 (45) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (201) Tekstil- beklednings-, lær- og lærvarelndustri (53) Trevareindustri : (58) Treforedling, grafisk industri og forlagsv (60): 357 Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (51) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri ' ' ' Verkstedindustri (129) Industri ellers Kraft- og vannforsyning (55) (79) 104 (180) - - Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel (48) Hotell- og restaurantdrift (156) Landtransport (66) (69) 549 Søtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (214) (139) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (145) Renovasjon og rengjøring 197 (82) 115 (75) (69) (43) Undervisning og forskningsvirksomhet : Helse- og sosialtjenester (61) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport (44) 315 Personlig tjenesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (126) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid (141) 560 Bedrifts- og organisasjonsledelse (256) 467 (159) 671 Kontorarbeid (224) Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (224) (269) Gruve- og sprengningsarbeild mm ' ' Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt Jern- og metallvarearbeid (256) Elektroarbeid (207) 449 Trearbeid (134) (230) Næringsmiddelarbeid (170) (250) (166) 309 (130) Maskin- og motordtift (141) (178) (208) Laste-, losse- og lagerarbeid (233) (141) (143) 429 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers (255) (233) 667 (159) 282 Servicearbeld og militwrt arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 1902 Tromso Tabell 71 Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkestelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Både heltid og Heltid' Deltid ideltid i perioden Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden Både heltid og Heltid Deltid deltid i perioden I alt Norm (247) (235) (176) Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 992 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) Industri 2240 Kraft- og vannforsyning 217 Bygge- og anleggsvirksomhet 2373 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 2309 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (140) (172) (156) : (154) (261) : (254) 418 : (241) (157) 349 (185) (127) (157) : (181) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, (240) bedrifts- og organisasjonsledelse i alt Kontorarbeid : Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid Gruve- og sprengningsarbeid mm Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid Servicearbeid og militwrt arbeid (132) (139) (165) (187) (224) (149) 421 (132) (234) (173) (218 ) ' Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 1902 Tromso Tabell 72 Yrkesaktive 16 år og over, etter Norm, arbeidstid I året og næring/yrkesfelt 3 november november 1990 I alt Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I alt I alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder I alt Næring Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift (48) Industri (246)(142 ) (173) Kraft- og vannforsyning (126) (55) Bygge- og anleggsvirksomhet (163 ) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (255) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (190) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (175) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (224) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid (168) Handelsarbeid (187) (133) (230) (177) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (224) Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid (205) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (268) (171) Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 1902 Tromso Tabell 8 Hovedtall for yrkesaktive i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid 1 alt I aft timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt Alder (151) (151) (67) (69) Utfort arbeidstid I uka Var ikke på arbeid 610 (222) : 388 (230) 1-19 timer : timer (248) 1553 (159) 1176 (219) timer (213) timer og over Tabell 91 Yrkesaktive 16 år og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring I alt I alt timer timer timer timer og over I alt timer timer timer timer og over I alt Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (77) Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning (55) Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (215) (250) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (128) Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (261) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 1902 Tromso Tabell 92 Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt I alt timer Av dette Av dette timer og over I alt 30 timer I alt 30 timer og over og over I alt Naming Jordbruk (253) (77) Skogbruk * Fiske og fangst 351' 342* 351' 342 Oljeutvinning og bergverksdrift' Industri i alt 1808 (227)* 1583* 1227' 1138* 581* 445 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (244) Tekstil-, beklednings-, law- og learvareindustri (53) Trevareindustri 103 (89) Treforedling, grafisk industri og forlagsv (189) 171' Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri (51) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers Metallindustri Verkstedindustri 386' 303' 303* 279* (83) Industri ellers Kraft- og vannforsyning 177 (168) 122 (55) Bygge- og anleggsvirksomhet 1838 (145) Varehandel Hotell- og restaurantdrift 928 (269) Landtransport (65) Sjøtransport (56) Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 1158 (187) Bank- og finansieringsvirksomhet (243) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 1358 (163) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 1856 (203) Renovasjon og rengjoring 180 (142) (66) 114 Undervisning og forskningsvirksomhet Heise- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport (210) 143 Personlig tjenesteyting (181) 245 (180) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid Handelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (145) Gruve- og sprengingsarbeid mm ' ' ' Transport- og kommunikasjonsarbeid (226) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 3542 (235) Servicearbeid og militært arbeid Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 1902 Tromso Tabell 10 Yrkesaktive 16 dr og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmeiteplass Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reiste 1 alt Reisetid Reisetid Reisetid ikke 1 alt Under 45 min 1 alt Under 45 min I alt Under 45 min min og over min og over 45 min og over I alt (187) (164) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (239) (167) (225) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid 2581 : : (201) (177) Handelsarbeid 2585 (187) (189) (176) : Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid : (137) Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid 1583 (265) : industri-, bygge- og anleggsarbeid : (149) Servicearbeid og militaart arbeid (150) (150 )433* (127) Oppmedeplass og florin I bostedsfylket (253) I bostedskommunen (253) Karlsoy - ' * ' ' 1901 Harstad ' - ' ' ' ' ' ' ' ' ' ' 1933 Balsfjord ' ' Andre kommuner i fylket ' ' ' ' * Utenfor fylket (273) (262) 0301 Oslo (208) (197) ' 2201 Nordsjøen (uoppgitt) Bodø - Andre steder utenfor fylket (247) (165) (165) Uoppgitt oppmøteplass (264) (134 ) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 1902 Tromso Tabell 11 Yrkesaktive 16 dr og over med fast arbeidsreise i uka 27 oktober - 2 november 1990, etter reisemåte, oppmeiteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder I alt, Bil Buss Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tog, trikk, T- bane Bat Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min 1 alt Oppmeiteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen Reiste 1 gang 640 (212) (204) Under 45 min 558 (191) (179) 45 min og over Reiste 2-3 ganger (270) (216) Under 45 min (270) (190) 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere Under 45 min min og over (235) Opprnoteplass utenfor bostedskommunen (140) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over Reiste 2-3 ganger Under 45 min 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere Under 45 min 45 min og over Uoppgitt oppmoteplass (222) 296 Kjønn og alder (181) (199) (244) (198) (142) (130) (214) (185) (196) (270) (135) 499 (145) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 1902 Tromso Tabell 12 Boliger og bosatte Hustype, tallet på rom, kjøkken 3 november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) I alt Frittliggende enebolig eller våningshus ffknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og el småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el I alt Pr bolig I alt ,4 1 rom (76) ,4 Med kjøkken i alt ,4 Kjøkken 6 m2 eller storre (94) ,5 Kjøkken mindre enn 6 m (126) ,4 Uten kjøkken 223 (91) (66) 288 1,3 2 rom (72) ,6 Med kjøkken i alt ,6 Kjøkken 6 m2 eller storm ,7 Kjøkken mindre enn 6 m ,4 Uten kjøkken (121) (155) (1,3) 3 rom ,0 4 rom ,7 5 rom (128) ,0 6 rom ,4 7 rom ,8 8 rom ,6 9 rom eller flere ,9 Tabell 13 Boliger, rom og bosatte, etter hustype 3 november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård el Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el Boliger i alt Bosatte i alt Rom i alt Rom pr bolig 3,7 4,1 3,4 3,1 2,8 2,3 Bosatte pr bolig 2,4 2,7 2,2 2,1 1,7 1,8 Tabell 14 Boliger etter eieform og areal' Rom og bosatte, etter eieform 3 november 1990 Boligen eies Boligen leies 1 alt Gjennom Som For et I alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset el bolig tidsrom PA andre vilkår Boliger i aft Under 50 m m m m m m (96) m m2 eller mer Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,4 2,7 2,8 2,1 1,8 2,0 1,7 1,7 Rom i alt Rom pr bolig 3,7 4,1 4,4 3,4 2,7 3,0 2,7 2,6 Medregnet kjøkken, gang, bad ol Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 1902 Tromso Tabell 15 Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte 3 november 1990 Tallet på bosatte I alt Tallet på rom eller flere Boliger i alt (86) (126) (69) (91) (128) 13E; (73) (90) (80) 6 oiler flere 290 (89) (69) Tabell 16 Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde Bosatte og rom, etter husets byggeår 3 november alt Husets byggeår Boliger i alt (80) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig 4954 (64) Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 1921 (71) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer 2629 (87) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 218 (65) Eie-/leieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 3976 (65) Leies i alt Som tjenestebolig 1191 (109) For et avgrenset tidsrom 1546 (77) (67) (85) PA andre vilkår Oppvarmingskilde En kilde, i alt Sentralvarme 1020 (80) Elektriske ovner, varmekabler el Ovner for flytende brensel 326 (80) (75) (67) Ovner for fast brensel 477 (91) (99) (79) (98) To eller flere kilder, i alt ; Elektriske ovner og ovner for fast brensel Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 1286 (88) (96) Ovner for fast og flytende brensel 150 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 245 : (68) (64) Andre kombinasjoner Bosatte i alt (190) Bosatte pr bolig 2,4 1,7 2,0 1,8 (2,4) 2,1 2,3 2,6 2,7 Rom i alt (242) Rom pr bolig 3,7 3,4 3,2 3,3 (3,0) 3,5 3,7 3,7 4,1 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 1902 Tromso Tabell 171 Boliger etter sanitærutstyr og størrelse 3 november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC 1 alt Med bad Uten bad I alt Med bad Uten bad Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1-2 rom rom rom rom eller flere (83) (67) (130) (71) (62) (104) (78) Tabell 172 Boliger og bosatte Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet 3 november 1990 Av dette I alt med både bad og WC Husets byggeår Boliger alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad ol er ikke medregnet) 1 rom Med kjøkken 6 m2 eller større Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken 223 (106) (60) rom Med kjokken 6 m2 eller storre (125) Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken (121) (83) (77) 3 rom (112) rom (103) rom rom (80) rom (72) rom rom eller flere (75) 241 Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt Kjelleretasje Underetasje etasje etasje (82) etasje (118) etasje I hus med heis I hus uten heis etasje eller høyere 138 (127) (112) I hus med heis (104) (92) (78) I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller : og 2 etasje (86) og 2 etasje og underetasje/kjeller , 2 og 3 etasje Andre etasjekombinasjoner (105) (108) Bosatte i alt Bosatte pr bolig 2,4 2,4 1,7 2,0 2,5 Rom i alt Rom pr bolig 3,7 3,8 3,4 3,4 3,8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 1902 Tromso Tabell 18 Boliger etter standardindikatorer Bosatte etter alder og standardindikatorer 3 november 1990 Boliger Bosatte 1 alt I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Småhus Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el (274) (275) (263) Tallet på rom Kjøkken I - 2 rom Med kjøkken Uten kjøkken (159) 3-4 rom rom eller flere (139) Byggeår (130) (260) : (131) Oppvarmingskilder En kilde, i alt Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler el Ovner for flytende brensel (182) (166) (137) Ovner for fast brensel (240) (169) (239) To eller flere kilder, i alt Elektriske ovner og ovner for fast brensel (262) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (185) Ovner for fast og flytende brensel Sentralvarme og én eller flere andre kilder (229) (141) : (131) Andre kombinasjoner (154 ) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad (130) Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC (227) Etasjeplassering Hels Boliger med beboelsesrom i ifm etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje etasje eller høyere (156) I hus med heis I hus uten heis (133 ) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer (187) Plan l boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan Ele-/leleform Eies i alt Privat Gjennom borettslag el Leies Tallet på bosatte (240) (240) (267) 6 eller flere (268) (215) (264) ' ' ' Se tekstdelen, pkt 5 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 1902 Tromso Tabell 19 Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l Husholdninger efter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken 3november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person-! alt hus- 3 perhold- 2 per- soner 3 barn I alt I alt 1 barn finger soner eller 2 barn eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet pi familier i husholdningen 1 familie familier (98) 3 familier (94) 4 familier eller flere Yrkesaktivitet Tallet på yrkesaktive i uka Husholdning uten yrkesaktive * Husholdning med 1 yrkesaktiv Heltid Deltid (98) (99) Husholdning med 2 yrkesaktive Begge på heltid En på heltid Ingen på heltid 188 (107) (81) Husholdning med 3 yrkesaktive Alle på heltid To på heltid (86) En på heltid 171 (62) (62) (109) (65) Ingen på heltid Husholdning med 4 yrkesaktive og over (121) Eie/leieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e I (95) Leies i alt (77) Som tjenestebolig (112) For et avgrenset tidsrom (72) (114) På andre vilkiår Tallet pi rom Kjøkken 1 rom (63) Med kjøkken i alt (60) Kjøkken 6 m2 eller større (101) (68) (99) (69) Kjøkken mindre enn 6 m (96) (68) (96) (84) Uten kjøkken rom (133) (70) Med kjøkken i alt (129) (70) Kjøkken 6 m 2 eller større (93) Kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken (121) (91) 3 rom rom rom rom rom (93) (107) (65) 8 rom 325 (99) 192 (97) 9 rom eller flere 316 (99) (65) 217 (75) (113) I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er de rfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 1902 Tromso Tabell 20 Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning Absolutte tall og prosent 3 november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Personer Familier Husholdninger Husholdninger I alt ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,4 30,4 34,4 2 personer ,3 26,5 25,3 3 personer ,3 18,7 16,9 4 personer ,7 16,8 16,5 5 personer eller flere ,2 7,6 6,9 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,4 30,4 34,4 Alder ,7 3,6 4, ,6 9,6 10, ,4 5,0 5, ,5 7,3 8, ,3 2,8 3,2 BO ,6 1,2 1, ,4 0,8 0,9 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,5 31,1 29,0 Alder eldste person ,1 15,3 12, ,9 11,9 12, ,9 3,1 3, (240) (124) (114) (0,5) (0,5) (0,5) 85 - Flerpersonhusholdninger med barn' ,0 38,5 36,6 Alder yngste barn ,8 21,3 19, ,4 13,9 13, ,8 3,3 3,4 Tallet pit barn I husholdningen 1 barn ,7 21,3 19,7 2 barn ,3 13,5 13,3 3 barn ,6 3,2 3,1 4 barn eller flere ,5 0,5 0,6 ' I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 1902 Tromso Tabell 21 Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering 3 november 1990 Hushold- I alt finger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil bil biler biler eller flere Husholdningen disponerer ikke bil (63) Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt Papir ' 164 (133) (63) Glass' (107) 154 (114) (84) Batterier Maling, lakk, olje ei (94) Annet avfall (90) (104) 189 Husholdningen sorterer ikke avfall I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn Noen husholdninger sorterer flere typer avfall Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype storre enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt Tabell 24 Barn 0-17 Ar etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27 oktober 2 november 1990 Alder I at 1 alt Ektepar med barn Av dette En av Begge foreldrene foreldrene yrkesaktiv yrkesaktive Mor/far med barn Av dette I alt med yrkesaktiv mor/far Barn i all' Sår Ar Ar Barn 0-17 Ar i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt Se tekstdelen, pkt 41 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 1902 Tromso Tabell 25 Personer 67 år og over i privathusholdning Alder, tallet pa personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard 3 november alt Aldersgruppering år 80 år og over Bor Bor Bor Bor alene med alene med flere flere Aldersgruppering år år 4350 I aft' Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (228) (228) (274) 1124 (137) 370 Småhus (171) (155) (262) 450 : (178) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning el 443 (239) : (125) Tallet på ram Kjøkken 1-2 rom (239) 296 (266) Med kjøkken (228) 285 (266) Uten kjøkken : ' 3-4 rom (194) (228) (125) rom eller flere 853 (137) (140) Byggeår (232) (213) (262) 821 (182) (171) (155) : (275) Oppvarmingskilder En kilde, i alt (139) (137) (265) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e I (274) : (193) Ovner for flytende brensel (179) Ovner for fast brensel (173) To eller flere kilder, i alt (171 ) (256; (251 ) 1048 (160 ) 31; Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner (171) (256i(251} 1035 (160) 31; Sanitærforhold Har både bad og WC (251) 542 Har enten bad eller WC (224) Har verken bad eller WC Etasjeplassering Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt (239) etasje, kjelleretasje eller underetasje (234) (148) etasje eller hoyere 748 (274) 318 (182) (231) I hus med heis I hus uten heis 628 (182) 312 (137)(225) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 1126 (205) 734 (148) 539 : (195) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (239) 491 Eie-/leieform Eies i alt (262) (194) 482 Privat (217) (244) (251) 1169 (137) 368 Gjennom borettslag el 675 (217) 348 (160) (234) Leies (217) (251) (249) i Se tekstdelen, pkt 5 Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere 38 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 1902 Tromso Tabell 26 Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrek/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder _ Kommunen Type bostedsstrøk og kjønn Tettsteder Tettbygde strøk Tromso Kaldfjord Fagernes Sommarøy Spredtbygde strøk Uoppgitt Delområde, grunnkrets og Norm 01 Tromso Hansjordnes PøIshavna Håndverkeren Skansen Stortorget Prostneset Mann Stranda Landskirka/Garveristranda Bukta , Nordbyen Nordbybakkene Rådhuskretsen Brannstasjonen Vognmannskretsen Meieribakken Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 1902 Tromso Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrek/grunnkrets 3 november 1990 alt ----' Alder Canning Prostjorda Russegrava-Valhall Rambergan , Øvre bykrets , 'Vanrisletta Kalvhaugen Engenstykket Sorbyen Sommerlyst Ulrikken , 2 _ Holt-Asgård Soltun-Asli i 0204 Langnes industri sør Lufthamna Bekkevoll-Alfheirnmyra Sommerlyst Forhåpningen-Myreng Skoglyst-Laurdal Hansmark Elverhoy-Stalheim Norrona Nordre Tromsoya Fiskerinamna , Breivikhamna Breivang Universitetsområdet Skattora-Ringheim Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 1902 Tromso Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Nøysomheten Godthåp Ishavet Et Storskogen Maryborg Ovre Breivang Gimle-lsrenna Stakkevollfeltet Mortensnes Nyborgmarka Templarheimen Håpet Nedre Siomannsbyen Sjømannsbyen Soieng Sandnes-Bergli Grønnåsen Heimland-Fredlund Nesland Søndre Tromsøya Kysten Lanesodden Bjerkaker Brødrenes Minde Kveldro Sorvestøya Vangberg-Nordheim Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 1902 Tromso Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Kroken Skjelnan Hommerelva Krokenstranda Gabbrofeltet Malmvegen-nordre Malmvegen-sondre Gneis-Kvartsfeltet Villahaugen Skitrekket Tomasjord Tomasjordnes Lunheimblokkene Myrland-Småhusfeltene Ovre Tomasjordnes Kolbakbukt-Sauestad Villafelt-nord Villafelt-sor Nordfjellia Kriakeba3rsietta Tromsdalen Otium Dalen Lilleaksla Bellevue Hungeren Reinelva/Hundbergan Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 1902 Tromso Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Reinelva-Sollielva Nordberg Holmesletta Sandvika Hundbergan Kvaløybyen Toften Lanes-Finnvika Sigerstad Karvesletta Slettaelva Kvaløysletta Nord Kvaløysletta Sør Stakken Selnes Storelva nord Storelva sør Kaldfjordbotn Mikkelmyra Asland Eidkjosen Håkeiybotn Fastlandet nord Oldervik Skittenelv Tønsås Ramfjordområdet Kommunehefte, Folke- og boligtelling

45 1902 Tromso Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrek/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Lauksletta i Fagernes/Ramfjordmoen Sørbotn Hanslarsanes Kristofferjorda Andersdal Malangshalvoya Balsnes/Sandbakken Bentsjord Ullsfjord Jovik Olderbakken Lakselvbukt Lakselvdalen Sjovassbotn Stordal Sjursnes Reiervik Breivika Ullsfjordmoane Kvaloya sorost Bakkejord Mjelde vest Mjelde ost i 4004 Straumsbukta Slåttnes Malangskjeften Greipstad Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46 1902 Tromso Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november alt Alder Buvika Brensholmen Sommarøy Kattfjord Sjotun Sandneshamn Tussøy Vasstrand Tulleng Ersfjord/Rossholmdjupta Ersfjordbotn Rekvik Sessøy/Haja/Bjørnøy Kvaløya nordvest Henrikvika Susannajord Blåmannvik Grotfjord Tromvik Vengsøy Laukvika Skulsfjord a øyene nord Kraknes Futrikelv Myra-Kifjord Måsvik Skarsfjord Kommunehefte, Folke- og boligtelling

47 1902 Tromso Tabell 26 (forts) Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 I alt Alder Kårvik Skulgam Finnkroken Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 1902 Tromso Tabell 271 Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/delområde 3 november november 1990 Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industrivann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Kommunenl (48) (55) Type bostedsstrøk og Norm Tettsteder Tettbygde strok (198) (149) (173) Tromso (186) (137) (173) Kaldfjord 339 (204) (134) 8015 Fagernes (140) ' 8016 Sommarøy - Spredtbygde strøk (141) (247) (133) (221) 817 Uoppgitt (186) Delområde og Norm 01 Tromso 2352 (206) (217) 375 (126) (202) (205) (204) (170) (134) Sommerlyst 2582 (184) 523 (269) (245) (148) 280 (148) (127) (243) Nordre Tromsøya (249) (225) Mortensnes 2643 (230) (206) 522 (248) (160) (194) 295 (159) (159) (227) (129) Søndre Tromsøya 1876 (139) (124) 500 (148) (124) (249) (251) Kroken 1890 (175) (138) (177) (129) (147) (229) (249) 923 (205) (132) Tomasjord 2499 (266) (125) (178) (193) (125) 349 (239) (269) Tromsdalen 2176 (186) (185) 434 (137) (260) (172) (179) (255) (192) Reinelva/Hundbergan 694 * (182) (235) (134) 20 Kvaløybyen 3563 (207) (169) (240) (195) (177) Fastlandet nord 295 (185) - : 31 Ramfjordområdet 499 (156) 354 (145) 32 Malangshalvøya (201) (127) ' ' ' Kommunehefte, Folke- og boligtelling

49 1902 Tromso Tabell 271 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, efter næring, kjønn og type bostedsstrek/delområde 3 november november 1990 Jordbruk, skog- I alt bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industrivann- anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial privat tjenesteyting 33 Ullsfjord (254) 40 Kvaløya want 435 (250 ( Malangskjeften 32 (214) 42 Kattfjord (169 ) 43 Ersfjord/Rossholmdjupta * 44 Kvaløya nordvest 347 (192 ( øyene nord 38 (205) (180) (144 ) Uoppgitt (186) I Se tekstdelen, pkt 5 48 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

50 1902 Tromso Tabell 272 Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiaarnæringer Kommunent Type bostedsstrøk og Norm Tettsteder Tettbygde strøk * Tromso Kaldfjord (257) - (149) (204) (148) (134) 8015 Fagernes (140) ' ' ' 8016 Sommarøy Spredtbygde strøk 4008* * * (233) Uoppgitt (186) (163) Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Tromso PøIshavna 0103 Håndverkeren * 0104 Skansen ' ' 0105 Stortorget 0107 Prostneset Landskirka/Garveristranda * 0111 Bukta (173) 0112 Nordbyen (245) (165) (153 ) (136) 0113 Nordbybakkene ' ' 0115 Brannstasjonen 0116 Vognmannskretsen 0117 Meieribakken 0118 Canning ' ' ' 0119 Prostjorda (128) ' ' ' Kommunehefte, Folke- og boligtelling

51 1902 Tromso Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær alt Primær Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer 0121 Russegrava-Valhall (224) 0122 Rambergan * 0123 Ovre bykrets (210 ) 0124 Vannsletta 0125 Kalvhaugen 0126 Engenstykket 408 (191 ( { Sorbyen (171 (156 (156) 02 Sommerlyst (240) , Holt-Asgård (240) (193) (157), (147) (134) 0203 Soltun-Asli (185) (150) 0205 Lufthamna 0211 Bekkevoll-Alfheimmyra (259) 0212 Sommerlyst 0213 Forhåpningen-Myreng 340 (134) (206) 0214 Skoglyst-Laurdal 348 (217) (131) 0215 Hansmark 0216 Elverhoy-Stalheim Norrøna i16j 03 Nordre Tromsøya Breivikhamna 0303 Breivang 0304 Universitetsområdet 0305 Skattora-Ringheim 0311 Nøysomheten (246) Godthåp Ishavet 372 (227) (145) (146) 521 (262) (259) 293 (193) 303 (172) (131) (222) (133) (222) 293 (147) (145) (131 ) (262 ) (146 ) (154 ) (139 ) (130 ) 11'72g 1;3 (153 ) (128) (139 ) (155 ) (138 ) 50 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

52 1902 Tromso Tabell 272 (fods) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 I alt Tertiær Primaar Sekundær Off, sosial og I alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer 0314 Storskogen (211) 0315 Maryborg 0316 Ovre Breivang (150) 0317 Gimle-Isrenna Stakkevollfeltet Mortensnes Templarheimen 0411 Håpet Nedre Sjømannsbyen (246) ( Sjømannsbyen 536 (237) Soleng 313 (181) (132) 0415 Sandnes-Bergli * * 0416 Grønnåsen * 0417 Heimland-Fredlund 0418 Nesland (268) 05 Sondre Tromsøya Kysten 0502 Lanesodden 0511 Bjerkaker 336 (227) 0512 Brødrenes Minde (264) (172 ) 0513 Kveldro 519 (244) (275) 0514 Sørvestoya 559 (268) Kroken Skjelnan 399 (216) (183) 1203 Krokenstranda 1204 Gabbrofeltet 292 (180) (189) (132) * (139) : : (186) 515 (232) 282 (136) (260 (184) (255 (156) (240) (251) : : (126) (264) 308 (139) (169) (266) (170) - (213) ' (135) 491 (246) (245) 211 (126) (157) 232 (129) : 485 (251) (234) (230) (160) (255) (181) (263) (214) * : 302 (130) (172) - (193) (136) - (159) s (134) 485 (229) (256) (211 (139) (275 (158) 51 (270) (244) (235) : 279 (157) (249) (131) (163) (149) ' (145) (235) (153) (156) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

53 1902 Tromso Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, efter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 (190) 1205 Malmvegen-nordre (213) I alt 1206 Malmvegen-sondre 395 (215j ( Gneis-Kvartsfeltet 42 { (207; (147) ( (163 ) (203) ill (173) 1208 Villahaugen Skitrekket : 13 Tomasjord Tomasjordnes 1302 Lunheimblokkene (266) 1303 Myrland-Småhusfeltene 347 (180) (167) 1304 Ovre Tomasjordnes 469 (252) (217) 1305 Kolbakbukt-Sauestad 1306 Villafelt-nord (189) 1307 Villafelt-ser (140) 1308 Nordfjellia Krokeba3rsletta Tromsdalen Otium 434 (227) (207) 1402 Dalen 628 (252) Lilleaksla 394 (191,1 ( Bellevue 30 (145 ( Hungeren 41 (221 ( Reinelva/Hundbergan Reinelva-Sollielva 356 (188) (168) 1502 Nordberg 1503 Holmesletta 1504 Sandvika (148 ) : : * : (128 ) Tertiær Primær Sekundær Off, sosial og 1 alt privat tjenesteyting Andre tertiassrnæringer : 482 (214 ) (251) M (231) 277 1V (136 ) (136) (141) 399 (141 ) (182) lgili (217) - (132) (128) ' (271) (128; (143$ (149 ) 147 : (166) (186) (157) (195) 476 (218 )(259 ) (126) M 8 24() (141 (167 (258 (131 )(127) (147) 325 (215 ) (129) (196) 558 (235 ) g 184 (156) (156) ' * 52 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

54 1902 Tromso Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 Tertiær I alt Andre tertiær- næringer Primær Sekundær Off, sosial og 1 alt privat tjenesteyting 1505 Hundbergan 20 Kvaløybyen Toften 2020 Lanes-Finnvika 2031 Sigerstad 429 (207) (222) 2032 Karvesletta ) 186) 2033 Slettaelva 190) 2034 Kvaløysletta Nord (275) 2035 Kvaløysletta Sør 360 (152) (208) 2036 Stakken 444 (264) (180) 2037 Seines 2041 Storelva nord (152) 2042 Storelva sør 2050 Kaldfjordbotn 351 (217) (134) 2061 Mikkelmyra Kvinper 2062 Asland (230) 2063 Eidkjosen 2070 Håkøybotn (137) 30 Fastlandet nord 295 (185) 3001 Oldervik 3002 Skittenelv (188) 3003 Tønsås 31 Ramfjordområdet (145) 3101 Lauksletta 3102 Fagernes/Ramfjordmoen (243) (171) 3103 Sørbotn (129) - : : 370 (179i (192i (161 ( (244; (160i 131 : : 518 (261 (242) S (275) (156 ) (204 ) (183) (166 )(208 ) (218) (156) ' : (130) (257) (149 ) (148) (163) - (191) _: (157) 329 (156 ) 146) (196) 874V) ( (133) (164) - Kommunehefte, Folke- og boligtelling

55 1902 Tromso Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 I alt Tertiær Primaar Sekundær Off, sosial og 1 alt privat tjenesteyting Andre tertiærnæringer 3104 Hanslarsanes 3105 Kristofferjorda 3106 Andersdal 32 Malangshalvoya (201) (127) 3201 Balsnes/Sandbakken 3202 Bentsjord 33 Ullsfjord 615 (221) (194) (200; 361 (160) (144) (254) (143) 3301 Jovik ' Olderbakken 3303 Lakselvbukt (149) (124) 3304 Lakselvdalen (140) 3305 Sjovassbotn Stordal Sjursnes Reiervik 3309 Breivika Ullsfiordmoane : 40 Kvaløya sørøst (144) (132) (250) (126) (184) (149) 4001 Bakkejord Mjelde vest 4004 Straumsbukta 4005 Slåttnes (200) (166) : 41 Malangskjeften 325 (129) (214) 4101 Greipstad * 4102 Buvika * 4103 Brensholmen 54 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

56 1902 Tromso Tabell 272 (forts) Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets 3 november november 1990 I alt Tertiær Primær Sekunda3r Off, sosial og 1 alt privat tjenesteyting Andre tertia3rnæringer 4104 Sommaroy 11M 42 Kattfiord (169) 4201 Sjøtun 4202 Sandneshamn 4203 Tussøy * 4204 Vasstand 4205 Tulleng 43 Ersfjord/Rossholmdjupta - ' 4301 Ersfjordbotn * 44 Kvaløya nordvest 347 (220) (192) (155) (131 ) 4401 Henrikvika ' 4402 Susannajord ' 4405 Tromvik 4406 Vengsøy Skulsfjord : 45 øyene nord 385 (260) (140) (205) (180) (157) 4501 Kraknes 4502 Futrikelv 4503 Myra-Kifjord 4504 Måsvik Kårvik 4507 Skulgam 4508 Finnkroken Uoppgitt (186) (163) Se tekstdelen, pkt 5 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

57 1902 Tromso Tabell 28 Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- HusholdBolig- Id- ligger i hushold- både bad 6 m2bygget ningen eier _i n rommene 2 et eller flinger og WC og over etter 1960 boligen uspo- er på etthøyere og nerer bil plan' huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrek Tettsteder Tettbygde strøk Tromso Kaldfjord Fagernes (101) (89) (89) (86) (81) (89) 8016 Sommarøy (67) (67) (67) (64) (67) Spredtbygde strøk Uoppgitt (112) (114) (78) 148 Delområde og grunnkrets 01 Tromso PøIshavna 0103 Håndverkeren 0104 Skansen 0105 Stortorget 0107 Prostneset 0108 Stranda 0109 Landskirka/ Garveristranda 0111 Bukta : (64) (103) Nordbyen (103) (74) 0113 Nordbybakkene 0115 Brannstasjonen (87) (76) (72) (70) 0116 Vognmannskretsen (67) 0117 Meieribakken 0118 Canning 0119 Prostjorda (130) (107) (107): (60) (107) 0121 Russegrava-Valhall (85) 158 (123) Rambergan (125) (119) (85) (87) (82) (110) 0123 Øvre bykrets (83) Vannsletta (89) (89) (89) (66) (80) 0125 Kalvhaugen (66) (66) - (66) 0126 Engenstykket (118) (75) 0127 Sørbyen (69) (97) 02 Sommerlyst Holt-Ås9ård (93) (97) Soltun-Asli (125) (125) (120) (109) (110) (109) (108) 0205 Lufthamna 0211 Bekkevoll-Alfheimmyra (83) 0212 Sommerlyst (109) (109) (95) (63) (62) (102) 0213 Forhåpningen-Myreng (105) Skoglyst-Laurdal (81) 0215 Hansmark (81) (81) (75) (79) (64) (79) (81) 0216 Elverhøy-Stalheim E Norrøna (107) (107) (92) (101) (107) (96) (107) 03 Nordre Tromsoya Fiskerihamna 0302 Breivikhamna 0303 Breivang 0304 Universitetsområdet 0305 Skattøra-Ringheim 0311 Nøysomheten (110) Godthåp (107) 160 (131) Ishavet (78) 0314 Storskogen (83) (107) (116) Maryborg (69) (69) (64) 0316 Ovre Breivang (120) (113) (63) (113) (87) (102) 0317 Gimle-Isrenna (61) 0318 Stakkevollfeltet Mortensnes Nyborgmarka 0403 Templarheimen ' ' 0411 Håpet E 56 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

58 1902 Tromso Tabell 28 (forts) Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrøk/grunnkrets 3 november 1990 Boligen Me privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m 2bygget ningen eier n!ngen rommene 2 et eller finger og WC og over etter 1960 boligen disponerer bil eplrapnåt ett høyere og huset har ikke heis 0412 Nedre Sjømannsbyen Sjømannsbyen Soleng (122) Sandnes-Bergli 0416 Grønnåsen (68) (68) (68) (61) (68) 0417 Heimland-Fredlund : : 0418 Nesland Søndre Tromsøya (111240) Kysten (113) (67 ( Lanesodden (116) (116) 0 (71 ( Bjerkaker Brødrenes Minde (119) (90) 137 (119) Kvetdro Sørvestøya Vangberg-Nordheim : 12 Kroken Skjelnan Krokenstranda : 1204 Gabbrofeltet Malmvegen-nordre (126) 167 (116) Malmvegen-søndre Gneis-Kvartsfeltet Villahaugen (61) (61) (61) 1209 Skitrekket : : : 13 Tomasjord Tomasjordnes (77) (77) (60) 1302 Lunheimblokkene r) Myrland-Småhusfeltene (119) Ovre Tomasjordnes Kolbakbukt-Sauestad 1306 Villatelt-nord (85) 1307 Villafelt-sør N Q 2 L n (61) ig 1308 Nordfjellia P Krøkebaarsletta (103) 143 (81) 110 (126) 14 Tromsdalen Otium Dalen Lilleaksla Bellevue (95) 139 (123) Hungeren Reinelva/Hundbergan Reinelva-Sollielva Nordberg 1503 Holmesletta * ' 1504 Sandvika (65) (65) (65) 1505 Hundbergan : : ' : 20 Kvaloybyen i 2010 Toften 2020 Lanes-Finnvika : : : 2031 Sigerstad Karvesletta Slettaelva (120) (108) (113) (120) (117) (120) (98) 2034 Kvaløysletta Nord Kvaløysletta Sør Stakken Selnes 2041 Storelva nord (75) (63) (63) (75) (63) 2042 Storelva sør : 2050 Kaldfjordbotn Mikkelmyra 2062 Asland (105)15 (104) Eidkjosen 2070 Håkøybotn (94) (83) (77) (66) (77) (60) (83) 30 Fastlandet nord Oldervik 3002 Skittenelv (131) (108) (114) (88) (94) (100) (108) 3003 Tonsås 31 Ramfjordområdet 412 3E Lauksletta' 3102 Fagernes/Ramfjordmoen 18Et (122) Sørbotn (99) (99) (88) (79) (76) (88) 3104 Hanslarsanes ' 3105 Kristofferjorda ' ' * 3106 Andersdal : : - 32 Malangshalvøya 137 (126) (129) (102) (118) (102) (126) 3201 Balsnes/Sandbakken 3202 Bentsjord (88) (80) (83) (62) (69) (80) 33 Ullsfjord Jøvik 3302 Olderbakken Kommunehefte, Folke- og boligtelling

59 1902 Tromso Tabell 28 (forts) Privathusholdninger Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil Bostedsstrok/grunnkrets 3 november Lakselvbukt (99) (62) g 3304 Lakselvdalen (1(r Sjøvassbotn 3306 Stordal 3307 Sjursnes (67) 3308 Reiervik 3309 Breivika 3310 Ullsfjordmoane Kvaløya sørøst : (88) (65) 4001 Bakkejord (88) 4002 MieIde vest 4003 Wide øst 4004 Straumsbukta 4005 Slåttnes (172,44 41 Malangskjeften Greipstad 4102 Buvika 4103 Brensholmen 4104 Sommarøy (62 ( ( (1V) (f73(? 14 (117i 42 Kattfiord (17i Sjøtun 4202 Sandneshamn 4203 Tussøy : : 4204 Vasstrand : 4205 Tulleng : 43 Ersfjord/Rossholmdjupta * 4301 Ersfjordbotn A 0 g Rekvik Kvaløya nordvest : 4401 Henrikvika 4402 Susannajord 4403 Blårnannvik 4404 Grøtfjord 4405 Tromvik (116 ) 4406 Vengsøy 4408 Skulsfjord 45 øyene nord Kraknes (71) 4502 Futrikelv 4503 Myra-Kifjord 4504 Måsvik 4506 Kårvik 4507 Skulgam 4508 Finnkroken 4 i u n s g h e o n - rommene Bolig- Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- H Id ligger i hushold- både bad 6 m2bygget ningen e'er n _, 2 et eller finger og WC og over etter 1960 boligen uispo- er på ett høyere og nerer bil plan' huset har ikke heis (91 ) (104) (93i (78) (71) (60) : : (88) (61; 211 (93) ('? 7 (77i 252 (113 ) 181: ;i93 : 286 (71) (61 ( (71 (105 (78 Uoppgitt (112) (114) (78) 148 'Bougen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje 176 (68) 198 : (66) (121 (68 ( (85i 241: (93; 25 (67) 58 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

60

61 1902 TROMSØ Stormkto 18 2 Stool end,' 40 freingan 207 Grunnicretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets t I A Gan ho (24Riissholmen ersnya mmelgard CAN A Mad HILLESOYA 4104 YA Ç\ ' \ 1, N Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

62 A 14Y ard Nysko FeHs Folke- og boligtelling 1990 Kommunehefte,

63 Ganho en Gjeissiiy rstiya :13Riissholmen mmelgard Mad BJORN A r ON, 1 i 4 I!'' Z1 7 Or vativo fr ;Ifk: '411, W /10 1-WrilIVI 11 ki)e' -::-, ti)= 44 tr 114" 111:40 el D 1014i ngen 1,4ttikvik I7'1 ILL, 1,' / iit AN11164,4Afiii --, * A7r, Øij, %NA cetthi+)ba4 -AL4d1tt,ff-liiiiir!«,:, # I Fri: A- H6koy Sittboto Grind 14,410, 't dap Al tr INrik 4 å ,, mkt Tennsk er Xtly ta8 Foriiy N A rstad ILET 50 50) fti time Labuk Se Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

64 akne,var (l ( S nrheja Isnek Ines 'key n Snb vyttes:(6_r_ , \ 9 Berg 'Isnes \ Stor Ballsnes two km, 71L 'lilt I IT bre vr 5 N A Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

65 4 113XnrifS-ini:; Utsnitt av kretskart Nesl 01 0,r4"11I 7ar, * Vrior I 61;& N Settles A4441,1, vo% ittgor 47 itirs v 11 --ZZAKtvo lr seikk, TROMSi l'a 9 /17 Nok-herin Irs ( nes /9 neltpir Sordnumnsillird,r1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

66 fraud Utsnitt av kretskart k9d/ils---'p s-rï: Rotntlslet 11 onsnes'l: /4-/-'- /--, L2)0 LT: va*- rdenw,--'/ ) 1411 ió ik NNtvoiN:4 / Runeclås n 2; 4 N 0 8 $/3C2 eidvika 1,11, ill 1r a 16,4PA 7 III, If IIti1rìii? I ',Rundfjelle't t- \ \ ) 0, 3 o r, /// ////;/, - t ar ' (F lo Sr, 114/M Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

67 Utsnitt av kretskart N A Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

68 Utsnitt av kretskart N Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk )mmunehefte, Folke- og boligtelling 1990

69 Utsnitt av kretskart 't! Kartgrunnlag M ca Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

70 Utsnitt av kretskart N A (s S Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

71 Utsnitt av kretskart Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

72 Utsnitt av kretskart ts I A rs Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsesnr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

73 Avgrensing av Kaldfjord tettsted prof's',»i/e Akselk / sgthiv, ' c-, s 14welv _ 1111e: Ro JAI-Ord flenes or da)( f' -Eppoyineset /i/ THOMtiiiVA p, i Ago/ el Avgrensing av Tromso tettsted rheim cl Soen fri 19 Gmnfrt v"ramunnsg,,,, Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk liuhislettai,v,,m,4!1;10,1:1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

74 ---s_71-fotes, Nesland Nositsras'sot Ilamtrn F; 1 edltind i7 1,9 Sicrul Ska tora 24 Skjel kemillan rd 32 Kr N A earl Der eidvika ; 6144 VOYA'110 1% 'Tornasj a Volt aka " F:Ivnrhiiv,, Trdnisn'!sund' fles' Limes Hy,, Stor- steinen Avgrensing av Tromso tettsted Glimmelqii r 1 I 19, \ N,,, v/mumisiltirden it Rarriber9et ( lialdsletta Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

75 Avgrensing av Fagernes tettsted Avgrensing av Sommerøy tettsted 1'I A 17/PS(5:1/(1 'el/sr/ii/1d SUM i" P SommarOy 0 FM oy 1:9 X'SW\T IIWX 87 tunariiya Kartgrunnlag M ca 1: Tillatelsenr 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

76

77 rsonskjema F o B 90 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå lor Folke- og boligtelling 199ai Oppgavene er undergitt taushetsplikt De vil bare bli brukt til a utarbeide statisti k! og vil bli oppbevart på en betryggende mål VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: Ikke slik: la 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet Sett flere kryss hvis nødvendig 1111 IngenEi Søsken El Ektefelle 'a Svigerforeldre, svigerinne, El Samboer svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø 1111El Datter, sønnn Besteforeldre, - barnebarn El Mor, far Andre personer 1111 EJ 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (feks butikk, gårdsbruk) JaEl Nei 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv feks hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer el Yrke: 7 På hvilken mate er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? El Som fast eller midlertidig ansatt El 0 Som selvstendig næringsdrivende (eier) Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27 okt - 2 nov 1990? Se rettledningen 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27 okt - 2 nov? Se rettledningen 1:1 Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmål Jeg møtte fast på annet sted Oppgi adresse Kommune: Gate/vei: Poststed 1:1 Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Møtte du på forskjellige steder denne uke skal du ikke fylle ut resten av denne side 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27 okt - 2 nov? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet 11 IN 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990? Se rettledningen Heltid måneder Deltid: måneder 11 Navn: 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntekts- givende arbeid lengst tid i året fra 3 nov 1989 til 2 nov 1990 Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor el Gate/vei- Poststed - Svarte du nei her, skal du ikke 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig Skriv feks, produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet el El JaEI Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? El 1-9 timerei timer El timer timer El timer El 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27 okt - 2 nov? El 1-9 timerel timer El timer timer eller mer Ei timer 171 El timer Ingen, jeg - arbeidet ikke denne uken Ej Ingen, jeg er bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) fylle ut resten av denne siden El 1 gang Ingen, jeg var0 4 ganger eller ikke på hjem- flere stedet denne uken I Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27 okt - 2 nov? 12 Under 15 minei min Ei minel min O min1:1 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (en vei) i uken 27 okt - 2 nov? Sett flere kryss hvis nødvendig Bil Båt El 2-3 ganger E ll NM Virksomhet: iiii, ' 3B SEM GRAFISK - EP Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden 0 Bussri Brukte sykkel, 1-1 gikk i mer enn 10 min El Tog, trikk, T-bane El Annet

78 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3 november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen Adresse: Bosatte i leiligheten 3 november 1990 Inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 Ukentlig arbeidstid FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra før Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret Oppgavegiver Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Andre bosatte i leiligheten: SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27 oktober - 2 november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer pa navnelisten Se rettledningen Hadde inntektsgivende arbeid: 1 29 timer 30 timer eller i uken mer i uken Bruk eget ark hvis du trenger mer plass 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad ol Di I:12 03 : O m2 El m 2 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, ogsa kjøkken, gang, bad 01 El Under 50 m 2 El m 2 El m2 Ei m 2 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? El Ja0 Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer El KjelleretasjeEl Underetasje D i ci 2 D 0 4 EI 5 eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss ri Jeg/vi eier den gjennom et borettslag 1-1 eller boligaksjeselskap T1 Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen ri Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gardsdrift EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig ri Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer ri Blokk, leiegard eller annet boligbygg 1"1 med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders- ' hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? m 2 El 200 m 2 eller mer 171 Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) El JaEl Nei 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? 6 m 2 EJ eller171 Det er ikke størrei-1 kjøkken i leiligheten EJ Mindre 2 enn 6 m 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 0 Ja0 Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? O Ja0 Nei El Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom El Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? 0 Ingen Di eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut EJ Ingen særskilt sortering Praktisk vanskelig, mangler tilbud el 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? ED 4 Ei 5 D eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) eller før 1: fl Hva slags oppvarmingskilder er det i El leiligheten? El Ovner for flytende brensel EJ Sentralvarme El Papir ID Maling, lakk, olje el (radiatorer el) ci (olje, parafin el) Ovner for fast EJ Elektriske brensel (ved, O Glass El Annet avfall ovner, varmekabler el koks el) O Batterier

79 Pris kr 50,00 Publikasjonen utgis i kommisjon hos Universitetsforiaget, Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere ISBN