FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER TROMSØ STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 1981 ISBN

3

4 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet ved å se opplysninger om alder, kjonn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, boforhold o.l. i sammenheng. Et annet viktig formal var å gi statistikk for mindre geografiske områder, som kommuner og deler av kommuner. De statistiske kommuneheftene gir de forste resultatene fra tellingen for å dekke dette formålet. Flere resultater for den enkelte kommune i form av et sett upubliserte tabeller (en "tabellpakke"), vil foreligge kort tid etter at heftene er utgitt. Tabellene vil bli levert som utskrift på papir eller micro-fiche, etter brukerens Ønske. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et sammendrag for hele fylket med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når hele landet er dekket med kommunehefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Tilsvarende sammendrag for fylkene og hele landet vil bli laget av den "tabellpakke" som er nevnt foran. Resultatene fra Folke- og boligtelling 1980 vil ellers bli gitt i tabellpublikasjoner som vil kaste lys over spesielle emner, bl.a. sysselsetting, boligforhold, familier og husholdninger. Resultatene vil også bli vist i kart og diagrammer. Bl.a. vil det bli laget bosettingskart tilsvarende de som ble laget i samband med Folke- og boligtelling Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 16. oktober 1981 Odd Aukrust Johan-Kristian TOnder

5

6 INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Opplegg og gjennomføring Omfang Grunnlag for statistikken Datainnsamling 8. Feilkilder 9 3. Begreper og kjennemerker Personkjennemerker Familie- og husholdningstype Boligkjennemerker Inndelingen i grunnkretser Bruk av tabellene Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg 1. Grunnkretser i 1980 og tellingskretser i Endringer i kommuneinndelingen fra 1970 til Kart over grunnkretsinndelingen Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema 65 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjores - Null

7

8 7 TABELLREGISTER 1. Folkemengden ved folketellingene Folkemengden etter kjonn, ekteskapelig status og alder. 1/ Folkemengden etter trossamfunn/viktigste kilde til livsopphold, kjønn og alder. 1/ Personer år etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn og hoyeste utdanning. 1/ / Personer 16 år og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og alder. 1/ / Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring. 1/ / Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid og næring/yrkesfelt. 1/ / Yrkesaktive 16 år og over i arbeid i uka 5/10-31/ , etter kjønn, arbeidstid i uken og næring/yrkesfelt 3 9. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 5/10-31/ , etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmoteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 5/10-31/ , etter reisemate, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid Boliger etter hustype og tallet på rom. Bosatte etter tallet på rom i boligen. 1/ Boliger etter husets byggeår og hustype/eie-/leieform. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 1/ Boliger etter viktigste kilde til oppvarming og byggeår/installasjon av pipe. Bosatte etter boligens viktigste kilde til oppvarming. 1/ Boliger etter sanitærutstyr og tallet på rom. Bosatte etter boligens sanitærutstyr. 1/ Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 1/ Boliger etter eie-/leieform og areal. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. 1/ Boliger, bosatte og rom, etter bosatte pr. rom i boligen. 1/ Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 1/ Familier og personer, etter familietype, husholdningstype og tallet på familier i'husholdningen/yrkesaktivitet i familien. 1/ Familier og personer i privathusholdninger, etter familietype og eie-/leieforhold til boligen/tallet på rom i boligen. 1/ Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bosatte i slike husholdninger, etter alder. 1/ Folkemengden etter alder, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. 1/ Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. 1/ Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BoligstrOk/grunnkrets. 1/ Side

9 8 1. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 1.1. Omfang Folke- og boligtelling 1980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den 6. november 1979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet den 1. november Boligtellingen har med alle privatboliger (private leieligheter mv.) hvor minst in person var registrert bosatt den 1. november Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I aysnitt 3 er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet. 1.. Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt 16 år eller fylte 16 år i løpet av 1980, (se vedlegg 4). For personer under 16 år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra folkeregisteret i den enkelte kommune. Opplysningene om den enkelte privatbolig er gitt på eget boligskjema, (se vedlegg 5). Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 1970 og "Arkivet for påbegynt og aysluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har aysluttet i Norge i perioden I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen Oppgaver over alder, kjønn og andre demografiske kjennetegn er hentet fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Nødvendige oppgaver over de vernepliktige og sivile tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Folke- og boligtelling 1980 ble gjennomført med hjemmel i Statistikkloven av 5. april 1907 og Stortingsvedtak av 16. november Datainnsamling Ved folketellingen i 1980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. Før utsendingen tok til, ble navn og adresse påfort skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påforingen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme boligen, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret 1. november Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personkjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid for 1. november 1980 og

10 9 som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen først ble registrert i folkeregisteret etter 1. november I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/ adressen de var registrert på i folkeregisteret 1. november I aysnitt 3 er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme aysnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning". De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsokt av tellere som krevde inn oppgavene.. FEILKILDER Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Feil som oppstår under bearbeidingen er forst og fremst knyttet til koding av opplysninger, vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. For å få et grunnlag til å vurdere hvor omfattende feilene er, ble det gjennomfort en kvalitetskontrollundersokelse i samband med tellingen. Resultatene fra denne undersøkelsen blir publisert i serien Statistiske analyser. Resultatene er ventet å foreligge i løpet av 198 og vil ta for seg sentrale kjennetegn fra boligdelen av tellingen, og kjennetegn for sysselsetting og arbeidsmarked. 3. BEGREPER OG KJENNEMERKER 3.1. Personkjennemerker Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til 1. november Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den 1. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som pga. ferie, besøk hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskolc, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal re istreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet elier boligen hvor personen er i pleie Boligen der personen var bosatt fr innleggelsei, eller anbringelsen

11 10 Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fas_ bk el". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fit bosted. I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. folkeregistrene. Alder Opplysningene fra Folke- og boligtelling 1980 er ikke brukt til å justere opplysningene i I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1980 (Alder = fødselsår). EkteskaRelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, skilte og enker/enkemenn. Samboende Med samboende menes personer som lever sammen (i ekteskapsliknende forhold ) uten å ha inngått formelt ekteskap. I gruppen samboende er regnet bare de personer som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret 1. november Trossamfunn Det er brukt tre grupperinger etter trossamfunn, nemlig "Den norske kirke", "Trossamfunn utenfor den norske kirke" og "Ikke tilsluttet trossamfunn". Personer under 16 år er som regel gruppert sammen med sine foreldre. I de tilfelle foreldrene ikke tilhorer samme gruppe, er imidlertid barna fort til gruppen for uoppgitt. Utdanning normal varighet. Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på hel- eller deltid av minst 5 måneders For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas A være av størst yrkesmessig betydning, oppfattet som personenes høyeste utdanning. Utdanningsgrupperingen er foretatt etter 1973-utgaven av Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 8). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningene er først ordnet i grove grupper som i standarden kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er det først foretatt en sortering etter fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Inndelingen i nivåer eller hovedgrupper er foretatt på denne måte: O. Ingen utdanning og utdanning på forskolenivå (utdanning for 6-åringer og mindre barn) 1. Utdanning på barneskolenivå (1-6 år, forskoleutdanning ikke medregnet). Utdanning på ungdomsskolenivå (7-9 AO 3. Utdanning på gymnasnivå I (10 år) 4. Utdanning på gymnasnivå II (11-1 år) 5. Utdanning på universitets- og hogskolenivå I (13-14 år) 6. Utdanning på universitets - og hogskolenivå II (15-16 år) 7. Utdanning på universitets - og hogskolenivå III (17-18 år) 8. Utdanning på forskernivå (over 18 år) 9. Uoppgitt utdanning.

12 11 I tabellene over personenes høyeste utdanning fra folketellingen er gruppene 0 og 9 slått sammen til en gruppe. Fagfelt er i standarden spesifisert slik: 1. Allment fagfelt. Humaniora og estetikk 3. Undervisning 4. Administrasjon, Okonomi, samfunnsvitenskap og jus 5. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tjenesteyting og forsvar. I tabellene fra folketellingen er bare de viktigste fagfeltene under de forskjellige nivieller hovedgruppene spesifisert. De andre fagfelt er slått sammen til en gruppe. I folketellingen 1970 ble det foretatt en tre-deling av standardens gymnasnivå etter utdanningsvarighet på henholdsvis 10 år, 11 år og 1 år. I folketellingen 1980 følger inndelingen standardens gruppering, nemlig en gruppering på henholdsvis 10 år og 11-1 år. Fagutdanninger aysluttet for 197/73 og som ikke bygger på examen artium, kodes i tellingen 1980 med 8 års allmennutdanning som grunnlag. Fagutdanninger avlagt etter 197/73 kodes med 9 ir som grunnlag. Viktigste kilde til livsouhold Personer 16 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste 1 månedene for tellingstidspunktet, dvs. fra 1. november 1979 fram til 1. november For personer under 16 år bosatt i privathusholdninger er inntekt fra andre personer alltid regnet som viktigste kilde til livsopphold. For personer under 16 år bosatt i felleshusholdninger er pensjon, trygd regnet som viktigste kilde til livsopphold. Med "inntekt av eget arbeid" er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, lån, formue, føderåd, leieinntekt.eller annen formuesinntekt" regnes også utbetalinger i forbindelse med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd regnes også med her. Personer som har andre personers inntekt som viktigste kilde til livsopphold er gruppert under "inntekt av eget arbeid eller andre personersarbeid/inntekt". Dette gjelder uansett om inntekten kommer fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lån mv. Yrkesaktivitet I Folke- og boligtelling 1980 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 1 månedene før tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lonn, inntekt av egen bedrift, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, butikk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Som yrkesaktive de siste 1manedene er regnet personer 16 år og over som utforte yrkesaktivitet av minst 100 timers varighet i denne perioden. Som yrkesaktive den siste uka for tellingstidspunktet er regnet personer 16 år og over som utførte yrkesaktivitet av minst 1 times varighet i denne uka. Personer som var midlertidig borte fra arbeidet hele uka på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er ikke regnet med blant de yrkesaktive.

13 1 Arbeidstid Det er innhentet oppgaver over arbeidstida både for de siste 1 månedene før tellingstidspunktet og den siste uka før tellingstidspunktet. Arbeidstida omfatter all tid som er medgått til yrkesaktivitet. Arbeidstid som har gått med til forberedelse i tillegg til ordiner arbeidstid, er også regnet med (f.eks. forberedelser i tillegg til ordiner undervisningstid for lærere). Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie, er ikke regnet med. Fravier på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er heller ikke regnet med i arbeidstida. Generelt om grupperingen etter Tiering., yrke og yrkesstatus Personer 16 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift der den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste 1 månedene før tellings - tidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i denne bedriften i 1-månedersperioden. Personer 16 år og over med yrkesaktivitet siste uka før tellingstidspunktet er gruppert etter den næring og det yrke vedkommende oppgav å ha hatt i den bedriften som den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste Iminedene før tellingstidspunktet. Det er således ikke innhentet serskilte oppgaver om de yrkesaktives næring og yrke for den siste uka før tellingstidspunktet. Merin& Næringsgrupperingen er foretatt etter 1978-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrå's Håndbøker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk system hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt følgende betegnelser: Næring 1-sifret kode Næringsområde -sifret kode Næringshovedgruppe 3-sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Næringene på 1-sifret nivå har følgende 9 inndelinger: 1. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift 3. Industri 4. Kraft- og vannforsyning 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, hotell - og restaurantvirksomhet 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 9. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. En oversikt over den videre inndeling i næringsområder mv. finnes i Standard for næringsgruppering. Næringsgrupperingen i 1980-tellingen er ikke direkte sammenliknbar med næringsgrupperingen i 1970-tellingen. Årsaken til dette er overgangen til ny standard for næringsgruppering i 197. I folketellingen 1970 ble næringsgrupperingen foretatt etter 1960-utgaven av Standard for næringsgruppering. Tabeller med sammenliknbare tall mellom tellingene i 1970 og 1980 vil bli publisert en tid etter kommuneheftene i de såkalte "tabellpakkene". Næringsoppgaver med resultater fra 1970-tellingen gruppert etter 1978-utgaven av Standard for næringsgruppering, vil da bli gitt. I folketellingen 1980 gis det nw-gsoppgaver ned på næringsgruppe (3-sifret kode).

14 13 Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden følger i prinsippet 1958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at nær beslektede yrker er fort sammen til såkalte yrkesgrupper, som igjen danner yrkesområder. Disse yrkesområdene er fort sammen til yrkesfelt. Hvert yrke i klassifiseringen er betegnet med 5-sifret kodenummer: forste siffer angir yrkesfeltet forste og annet siffer angir yrkesområde forste - tredje siffer angir yrkesgruppe forste - femte siffer angir yrke. Til folketellingen 1980 har Statistisk Sentralbyrå fort nye yrker inn i denne standarden. Den inndelingen i yrkesgrupper som er brukt i 1965-utgaven, er stort sett brukt også her. Videre er en del yrkesgrupper slått sammen og noen er splittet i flere grupper. En ny 3-siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessuten er ledende tjenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Gruppene"Lærere"og"Faglærere i praktiske yrker" er slått sammen til en gruppe. Oppgaver over yrke er i tellingen gitt med på yrkesgruppe (3-sifret kode). Yrkesstatus I tellingen er det brukt folgende tre grupperinger etter yrkesstatus: 1. Fast eller midlertidig ansatt. Selvstendig 3. Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift. Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen "Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift" omfatter personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lonn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.1., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. Generelt om oumoteplass, reisehmighet, reisetid og transeortmåte Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over med yrkesaktivitet i siste uka- 1 r tellingstidspunktet. Reisehyppighet, reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast oppmoteplass (se oppmoteplass). Reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast arbeidsreise (se reisehyppighet). m0 teplass Med oppmøteplass forstår en det stedet hvor vedkommende motte fram ved arbeidsdagens start. Personer 16 år og over med yrkesaktivitet siste uka for tellingstidspunktet er gruppert etter kommunen den faste oppmøteplassen lå i (rute 1 og i personskjemaet). Personer som i denne uka motte på ulike arbeidssteder, var til sjos e.1., er ikke regnet å h* fast oppmøteplass (rute 3 i personskjemaet).

15 14 Reisehmighet Med reisehyppighet forstir en det antall ganger vedkommende reiste fra hjemsted til arbeidssted den siste uka for tellingstidspunktet. Hjemsted er alltid regnet som den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på i folkeregisteret. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke i denne uka, er reisen mellom hybel, brakke og arbeidssted ikke medregnet. For personer som var registrert bosatt på arbeidsstedet er det regnet hvor mange dager vedkommende var på arbeid siste uka for tellingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" menes personer med fast oppmoteplass og som reiste minst en gang fra hjemsted til arbeidssted i uka fr tellingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetiden fra hjemsted (registrert boligadresse) til arbeidssted. Reisetiden er regnet en vei. I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen tatt med. Det samme gjelder faste gjøremål som f.eks. A bringe barn til barnehage, dagmamma e.l. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser er ikke regnet med. For pendlere som bodde midlertidig på f.eks. hybel, brakke e.1., er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Transortmåte Med transportmåte forstås de transportmidler vedkommende til vanlig nyttet en vei fra hjemsted til arbeidssted siste uka for tellingstidspunktet. For personer som ikke reiste på samme måte hver dag, er det regnet med den reisemåten vedkommende nyttet flest dager. 3.. Familie og husholdningstype Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den 1. november Familie Til en og samme familie er regnet: 1. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l. 3. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.1., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noen tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstm Det er skilt mellom to husholdningstyper, nemlig privathusholdning og felleshusholdning.

16 15 Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette folger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt 1. november Bolig I leilighet mv. 1 Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet ram som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor i egen leilighet (hybel med egen inngang e.1.), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet å høre til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjøres boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen familie i folkeregisteret, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, institusjon e.l. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved institusjoner er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboligene" for enkelthets skyld kalt "boliger". Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesram på 6 m eller mer, og som kan nyttes året rundt. KjOkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. I 1980-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall ram i boliger med "mer enn 8 ram", slik som det ble gjort i tellingen i I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 rom derfor beregnet. For hver enkelt kommune er det laget gjennomsnittstall fra 1970-tellingen, (dvs. gjennomsnittlig antall ram i boliger med mer enn 8 ram). Dette gjennomsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 1980-tellingen.

17 16 Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på 6 m eller mer er også tatt med kjøkken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.l., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som eier aksje eller andel som gir borett. Med "vanlig leiekontrakt" menes at vedkommende leier en bolig av en eier etter de regler og avtaler som følger av husleieloven. Vanlig leieforhold uten skriftlig kontrakt er også regnet med her. Kjøkken Med kjøkken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke were det. Dersom flere boliger har felles kjokken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet A være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er også medregnet gulvplass til benker, skap o.l. Viktigste kilde til oppvarming Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligensoppvarming,erbegge (alle) disseregnetmed. Husholdningen disponerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller å ha mulighet til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjoring. Hustue Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende eneboliger som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst en vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters aystand mellom husene. til privatbolig. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeverende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene.

18 17 Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennomsnittstall Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bong, cr lik tallet på rom (kjøkken ikke medregnet) i privatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (kjøkken er ikke medregnet) i privatboliger Inndelingen i grunnkretser Grunnkretsinndelingen til bruk i folketellingen er foretatt av Byrået i samarbeid med kommunene og brukere av statistikk på regionalt nivå. Følgende kriterier er lagt til grunn for utarbeidingen av grunnkretsene: 1. Utgangspunktet for grunnkretsinndelingen er som regel inndelingen i folketellingskretser i Dersom inndelingen fra 1970 er endret, er det lagt vekt på at grupper av grunnkretser kan sammenliknes med en eller flere tidligere folketellingskretser.. Grunnkretsene er utformet slik at de kan være stabile over en rimelig tidsperiode. 3. Grunnkretsene skal bestå av et sammenhengende geografisk område. 4. Grunnkretsene bo r være mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Folketall og areal bør ikke variere for sterkt. Folketallet kan variere fra under 100 i sterkt spredtbygde strøk til over i de tettest utbygde byområdene. Fordi grunnkretsinndelingen skal være mest mulig stabil, er den ikke knyttet sammen med en avgrensning av tettbygde strek, da disse grensene stadig må endres. Tettstedsavgrensningen er fort videre uavhengig av grunnkretsinndelingen. Retningslinjene for tettstedsavgrensningen følger i store trekk den som ble praktisert i 1960 og Hovedkriteriet ved avgrensningen av tettsted er at aystanden mellom husene i en husklynge ikke skal være over 50 meter, men det er tillatt skjønnsmessige avvik for områder som ikke kan eller skal bebygges som f.eks. lagerplasser, idrettsanlegg, parker o.l. Området må ha minst 00 bosatte på tellingstidspunktet. Det er ikke stilt noe krav om at grensene for grunnkretsene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- eller valgkretser. Oppgaver over grunnkretser grupperes også til delområder (bydeler/bygdelag). Disse delområdene består vanligvis av personer i spredtbygde strøk og personer i tettbygde strok. Et delområde kan f.eks. være et område som sogner til et lokalt sentrum i en kommune. En oversikt somviserforholdetmellomgrunnkretser i 1980 og tellingskretser i 1970, ervist ivedlegg 1. Kart som viser omfanget av grunnkretsene og tettstedsavgrensningene som det blir gitt resultater for i dette heftet, er vist i vedleggene og 3. For en nærmere orientering om grunnkretsene mv. vises til heftene "Grunnkretser og tettsteder. Dokumentasjon 1980". 4. BRUK AV TABELLENE Dette heftet inneholder tabeller for den enkelte kommune. Tabellene i kommuneheftene er inndelt i seks hovedgrupper. Tabellene 1-3 gir resultater for enkelte demografiske kjennetegn. Tabellene 4-10 gir hovedresultater for utdanning, yrke, næring, arbeidstid mv. Tabellene 4-7 refererer seg til de siste 1 månedene før tellingstidspunktet. Tabellene 8-10 gir oppgaver for kjennemerker som knytter seg til siste uka før tellingstidspunktet. Tabellene gir resultater for boligdelen av tellingen. Tabellene 19-1 gir resultater for familier og privathusholdninger. Tabellene -4 gir hovedresultater for befolkning, yrkesaktivitet og 1iger på grunnkre

19 18 5. MERKNADER TIL TABELLENE Tabell 1: I tabell 1 har en generelt tatt sikte på A gi tall tilbake til 1801 etter kommuneinndelingen i Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner er vanskelig A gi en sammenliknbar tallserie for hele perioden. For de folketellingene hvor det ikke har vært mulig A gi eksakte folketall, inneholder tabellen tall som er beregnet av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Disse tallene er framkommet ved at folketallene for tidligere år er justert på basis av antall personer som blir overfort fra en kommune til en annen ved grensereguleringer. Det henvises til NSD for nærmere dokumentasjon. I 1964 ble Tromsøysund herred, en del av tidligere Hillesøy herred og en del av tidligere Ullsfjord herred slått sammen med Troms0 bykommune. Resten av Hillesøy ble overfort til Lenvik herred og resten av Ullsfjord til Lyngen herred.

20 TABELL 1. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE FOLKE- FOLKE- FOLKE- FOLKE- FOLKE- FOLKE- AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE (0) (4080) (8153) (13973 ) (067 ) (5) (5066) (1004 ) (1557), (4564) (3057) (6679) ( 1037) (18707) ) TALLENE I PARENTES ER BEREGNEDE TALL FRA NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE. SE ELLERS MERKNADER TIL TABELL 1 PA SIDE 18. TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, EKTESKAPELIG STATUS OG ALDER. 1/ MENN KVINNER ALDER I ALT SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKEMENN OG SKILTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKER OG SKILTE I ALT AR , 7-15 " , " " " " ' " " " " " AR OG OVER TABELL 3. FOLKEMENGDEN ETTER TROSSAMFUNN/VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, KJØNN OG ALDER. 1/ TROSSAMFUNN VIKTIGSTE KILDE III LIVSOPPHOLD KJØNN TROS- INNTEKT AV OG I ALT DEN SAMFUNN IKKE TIL- UOPP- EGET ELLER STIPEND, VERNE- UOPPGITT ALDER NORSKE UTENFOR SLUTTET GITT ANDRE PENSJON/ LAN, PLIKTS-/ KILDE TIL KIRKE DEN NORSKE NOE TROS- TROS- PERSONERS TRYGD FORMUE SIVIL- Livsopp- KIRKE SAMFUNN SAMFUNN ARBEID E.L. TJENESTE HOLD I ALT , MENN AR " _ " " " " " " " " " AR OG OVER KVINNER AR r " " " i " " ' " , " " " , " AR OG OVER

21 190 0 TABELL 4. PERSONER ar ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING. 1/ /10 80 IKKE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE TIMER KJØNN OG HOYESTE UTDANNING I ALT TIMER TIMER OG OVER UOPP.. MINIM OOOO GITT AV AV I ALT DETTE I ALT AV AV ARB... GIFTE I ALT DETTE GIFTE I ALT... OO OO MENN I ALT BARNESKOLENIVÅ, 1-6 AR UNGDOMSSKOLENIVÅ, 7-9 ÅR, I ALT FOLKESKOLEUTDANNING UNGDOMSSKOLE UNGDOMSSKOLENIVA ELLERS GYMNASNIVÅ I, 10 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN... OOOOO JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVA I ELLERS GYMNASNIVA II, 11-1 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANOVER OG TEKNIKK SAMFERDSEL OO 4 OO HELSEVERN JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ II ELLERS... 1 UNIVERSITETS.. OG HOGSKOLENIVÅ I, AR I ALT UNDERVISNING OOO O ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK HELSEVERN 40 OOOOO , UNIV... OG HOGSKOLENIVA I ELLERS 448 7? 5 UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG 1 1 FORSKERNIVA, OVER 14 AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK OG HØGSKOLENIVA II, III OG FORSKERNIVA ELLERS UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVA I ALT DETTE GIFTE I ALT DETTE TID GIFTE a KVINNER I ALT BARNESKOLENIVA0,1.-6 AR...me....., UNGDOMSSKOLENIVA, 7-9 AR, I ALT FOLKESKOLEUTDANNING ÅRIG UNGDOMSSKOLE UNGDOMSSKOLENIVA ELLERS GYMNASNIVA i, 10 AR, I ALT 00, ALLMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL HELSEVERN OOOOOO JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE a TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ I ELLERS GYMNASNIVA It, 11.1 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFFRDSEL HELSEVERN JORDBROK, SKOGBRUK OG FISKE TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ II ELLERS UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVA It AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK , HELSEVERN UNIV..- OG HØGSKOLENIVÅ I ELLERS OG HOGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVA, OVER 14 AR, I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIV.-. OG HØGSKOLENIVÅ II, III 5 OG FORSKERNIVA ELLERS UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FØRSKOLENIVÅ

22 190 1 TABELL 5. PERSONER 16 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG ALDER. 1/ /10 80 YRKESAKTIVE PRO- IKKE ARBEIDSTID. TIMER SENT KJØNN OG ALDER I ALT YRKES- YRKES- AKTIVE I ALT UOPP-.- AKTIVE OG OVER GITT I ALT ,3 MENN IAll , AR ,9 AV DETTE GIFTE ,0 0-4 AR ,3 AV DETTE GIFTE ,4 5-9 AR ,4 AV DETTE GIFTE , AR ,4 AV DETTE GIFTE , AR ,8 AV DETTE GIFTE , AR ,5 AV DETTE GIFTE , AR , AR ,3 TO AR OG OVER ,1 KVINNER I ALT , AR ,4 AV DETTE GIFTE ,7 0-4 AR , AV DETTE GIFTE ,8 5-9 AR ,4 AV DETTE GIFTE , !R ,9 AV DETTE GIFTE , AR ,3 AV DETTE GIFTE , AR ,6 AV DETTE GIFTE , AR , AR ,7 70 AR OG OVER ,0 TABELL 6. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER, ETTER ALDER OG WRING. 1/ ALDER. AR PROSENT AV DE NÆRING I ALT 70 OG YRKES OVER AKTIVE 1 ALT ,0 JORDBRUK ,1 SKOGBRUK FISKE OG FANGST ,6 BERGVERKSORIFT , INDUSTRI I ALT ,5 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPROD PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS KRAFT- OG VANNFORSYNING ,5 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET ,3 VAREHANDEL ,9 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT , LANDTRANSPORT , SJOTRANSPORT... OOOOO TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER ,6 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET ,6 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT OG FORRETN.MESSIG TJENESTEYTING ,5 OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN ,6 RENOVASJON OG REINGJØRING ,3 UNDERVISNING OG FORSKNINGSVIRKSOMHET , HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER ,9 KULTURELL TJ.YTING, UNDERM. OG SPORT ,0 PERSONLIG TJENESTEYTING ,0 UOPPGITT NÆRING ,0

23 190 TABELL 7. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER, ETTER KJONN, ARBEIDSTID OG WRING/YRKESFELT. 1/ / MENN KVINNER I ALT UOPP- UOPP GITT GITT I ALT TIMER ARB.- I ALT TIMER ARB.- TIMER TIMER OG OVER TID TIMER TIMER OG OVER TID I ALT WRING _----- JORDBRUK SKOGBRUK I. 93 1, 37 : 18 : 190 : 48 : FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT INDUSTRI I ALT PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER : : : PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER : : : : PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER li 16 9 I INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 3 : : : 1 : : KRAFT- OG VANNFORSYNING BYGGE- UG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT LANDTRANSPORT SJOTRANSPORT TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN RENOVASJON OG REINGJØRING UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET HELSE- DG ANDRE SOSIALTJENESTER KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT PERSONLIG TJENESTEYTING UOPPGITT NÆRING ? YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARSEIO ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARBEI D, BEDRIFTS- OG ORGANISASJONS- LEDELSE i ALT OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID EDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE KONTORARBEID V HANDELSARBEID JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- ARBEID I ALT JERN- OG METALLVAREARBEID ELEKTROARBEID TREARBEID NÆRINGSMIDDELARBEID MASKIN- OG MOTORDRIFT _ LASTE-1 LOSSE- OG LAGERARBEID INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS SERVICEARBEID MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE

24 190 3 TABELL 8. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER I ARBEID I UKA 5/10 31/ , ETTER KJØNN, ARBEIDSTID I UKA...N....NW OG NÆRING/YRKESFELT MENNKVINNER I ALT 30 I ALT TIMER TIMER TIMER OG OVER UOPP GITT I ALT TIMER TIMER TIMER OG 30 UOPP-.4. OVER GITT I ALT OOOOOOOOO _ WRING JORDBUK SKOGBRUK OOOOO : : : :. FISKE OG FANGST BERGVERKSDRIFT I INDUSTRI I ALT... OOOOOOOO PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER , il PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, Lift OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER... OOO. O TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET Il 53 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUK- TER, MINERALOLJE, KULL, GUMMI OG PLASTPRODUKTER i 3 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER : : : : PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS : : : : KRAFT OG VANNFORSYNING BYGGE OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL HOTELL OG RESTAURANTDRIFT LANDTRANSPORT SJØTRANSPORT TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER ' BANK OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN RENOVASJON OG REINGJØRING UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET HELSE OG ANDRE SOSIALTJENESTER KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT PERSONLIG TJENESTEYTING UOPPGITT WRING YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGS- ARBEID, REDRIFTS OG ORGANISASJONS- LEDELSE I ALT OFFENTLIG ADMINISTRASJONS OG FORVALTNINGSARBEID BEDRIFTS OG ORGANISASJONSLEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID , JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGSARBEID M.M : : : TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGS- ARBEID I ALT JERN OG METALLVAREARBEID ELEKTROARBEID e TREARBEID WRINGSMIDDELARBEID MASKIN OG MOTORORIFT LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID ELLERS SERVICEARBEID MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE

25 190 4 TABELL 9. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER MED FAST OPPMOTEPLASS PA ARBEID I UKA 5/10 31/ , ETTER TALLET PA ARBEIDSREISER, REISETID OG YRKESFELT/OPPMOTEPLASS REISTE 4 GANGER REISTE 1 GANG REISTE -3 GANGER ELLER FLERE UOPP- I ALT REISTE ---- GITT IKKE REISE REISE UOPP REISE REISE UOPP REISE REISE UOPP TALL TID TID GITT TID TID GITT TIC) TID GITT PA UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN UNDER 45 MIN REISER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER 45 MIN OG OVER I AtT t YRKESFELT IEKN.0 VITENSK., HUMANIS- TISK OG KUNST. ARBEID OF ADM. OG FORVALTN. ARID le- DRIFTS OG ORG.LEDELSE KONTORARBEID i t;;anuelsarbeid JORDBRUKS, SKOGBRUKS OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS ARBEID M.M _ C RASPORT OG KOMMUNIKA S,WNSARBEID i4DUSfiql, BYGGE CG Ahi.EGGSARBEIO! ALT Jc.:N OG MEI ill.arbeid ELEKTROARBEID 316 s TREARBEID E NÆRINGSMIDDELARBEID MASKIN OG MOTORDRIFT _ LASTE, LOSSE OG LAGERARBEID INDUSTRI, BYGGE OG ANLEGGSARBEID ELLERS SERVICEARBEID MILITiRT ARBEID, UOPPGITT OPPMOTEPLASS OG KJØNN WIEN BOSTEDSFYLKET MENN * KVINNER STEDSKOMMUNFN MENN KVINNER BALSFJORD MENN _ KVINNER a KARLSOY MENN KVINNER _ 1931 LENVIK MENN KVINNER BARDU MENN * KVINNER _ MALSFLV. 10 s 3 _ MENN KVINNER I c,41 SKJERVOY MENN.4440, KVINNER... _ ANDRE KOMMUNER I FYLKET I 7 33 MENN i. 6 6 KVINNER 4 I I. UTENFOR FYLKET _ _ 58 4ENN KVINNER OSLO _ MFNN KVINNER L BERGEN ' 1 1 I /3 MENN 4 16 i , KVINNER i - - _ - _ I 100 SVALBARD MENN 4, _ _ _ 4 KVINNER , NARVIK MENN...sm KVINNER... ANDRE STEDER UTENFOR FYLKET MENN KVINNER UOPPGITT OPPMØTEPLASS _ _ 17 _

26 190 5 TABELL 10. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER MED FAST ARBEIDSREISE I UKA 5/10-31/ , ETTER REISEMATE, OPPMOTEPLASS, TALLET PA ARBEIDSSREISER OG REISETID TO ELLER FLERE ETT TRANSPORTMIDDEL TRANSPORTMIDLER I ALT SYKKEL, BIL OG BUSS OG GITT TOG, OVER BUSS/TOG/ TOG/ ANDRE TRANS- BIL BUSS TRIKK, BAT 10 MIN ANNET TRIKK/ TRIKK/ KOMBINA- PORT- T-BANEGANGET-BANE/T-BANE/ SJONER MIDDEL BAT BAT I ALT OPPMOTEPLASS, TALLET PA ARBEIDSREISER OG REISETID OPPMOTEPLASS I BOSTEDS- KOMMUNEN... O 0 OOO REISTE 1 GANG MIN MIN OG OVER UOPPGITT REISETID REISTE -3 GANGER MIN " * MIN OG OVER UOPPGITT REISETID REISTE 4 GANGER ELLER FLERE 13/ MIN OOOOO OOOOO MIN OG OVER I. UOPPGITT REISETID OPPMOTEPLASS UTENFOR BOSTEDSKOMMUNEN... OOOO O REISTE 1 GANG MIN MIN OG OVER..... il 34 - UOPPGITT REISETID.... II REISTE -3 GANGER MIN.. I - _ _ " MIN OG OVER.. OOOOO UOPPGITT REISETID 1 I - _ REISTE 4 GANGER ELLER FLERE MIN " OOOOOO.... J. i _ MIN OG OVER UOPPGITT REISETID UOPPGITT OPPMOTEPLASS KJØNN OG ALDER : i J J I. - - J. - -, I a i i e J. I 3 J. I - - i - 1 _ _ * 6 _ i i MENN AR " " " " AR OG OVER KVINNER AR OOOOO 0000 OOOOO " OOOOOOO OOOOO AR OG OVER ' J i _ 1. i TO

27 190 6 TABELL 11. BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER TALLET PA ROM I BOLIGEN. 1/ BOLIGER BOSATTE I VANINGSHUS I ANDRE TALLET PA ROM I TILKN. TIL ENE- OG BLOKK, I UOPP.. UTENOM KJØKKEN I ALT GARDSDRIFT TOMANNS- LEIE- ANDRE GITT I ALT PR. ROM OG I FRITTL. BOLIGER GARD BYGG ENEBOLIGER OG SMAHUS E.L. TYPE ALLE t8 I ROM... OOOOO ,3 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER MED KJØKKEN UNDER 6 KVM OOOOO ,3 UTEN KJØKKEN ,1 UOPPGITT , ROM... OOOOOOOOO ,9 MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER.. OOOOO MED KJØKKEN UNDER 6 KVM ,8 UTEN KJØKKEN ,7 UOPPGITT.. OOO ,8 3 ROM , , , ,7 7. OOOOO ,6 8 ROM OG OVER. OOOOO ,4 UOPPGITT... OOOOOO TABELL 1. BOLIGER ETTER HUSETS BYGGEAR OG HUSTYPE/EIE-/LEIEFORM. BOSATTE OG ROM, ETTER HUSETS BYGGEAR. 1/ HUSETS BYGGEAR ALLE 1900 OG FOR UOPP GITT BOLIGER I ALT...worn HUSTYPE I VANINGSHUS... I FRITTLIGGENDE ENEBOLIG.6 I REKKEHUS, TERR.HUS E.L. I HORISONTALT DELT TOMANNSBOLIG... I ANNET BYGG UNDER 3 ETG. I BLOKK, LEIEGARO E.L. I FORRETNINGSBYGG I BYGG FOR FELLES- HUSHOLDNING OOOOO... I UOPPGITT HUSTYPE e e EIE-../LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN EIES I ALT PRIVAT GJENNOM BORETTSLAG E.L LEIES I ALT.... VED VANLIG LEIEKONTRAKT SOM TJENESTEBOLIG... FOR ET AVGRENSET TIDSROM. PA ANDRE VIIKAR Et ? 5 UOPPGITT BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG.....,7,0,,3,1,4, ,6 ROM I ALT ROM PR. BOLIG... 3,7 3,3 3,4 3,5 3,3 3,6 3,7 4,1 3,7,8 BOSATTE PR. ROM... 0,0 0,6 0,7 Otf 0,6 0,7 0,7 0,8 0,8 0,7

28 190 7 TABELL 13. BOLIGER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING OG BYGGEAR/INSTALLASJON AV PIPE. BOSATTE ETTER BOLIGENS VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING. 1/ ALLE EN KILDE VIKTIGST OVNER SEN- ELEK- FOR OVNER ALLE TRAL- TRISKE FLY- FOR VARME OVNER TENDE FAST E.L. BRENSEL BRENSEL TO ELLER FLERE LIKEVERDIGE KILDER LJOPP- EL. EL. GITT EL. OVNER OVNER OVNER OPP- OVNER OG OVNER FOR FAST OG OVNER VARM- ALLE OG OVNER FOR FLY- OG FLY- FOR FAST INGS- FOR FAST TENDE TENDE OG FLY- KILDE BRENSEL BREN- BRENSEL TENDE SEL BRENSEL 158 BOLIGER I ALT BYGGEAR OG FOR UOPPGITT i PIPE ---- MED PIPE UTEN PIPE UORPGITT BOSATTE I ALT BOSATTE R. BOLIG,7,7,6,6 3,5,7 3,1,9 3,3 3,1 3,4 1,7 ROM I ALT ROM PR. BOLIG 3,7 3,6 3,6 3, ,9 4, 3,9 4,3 4,3 4,5 3,8 BOSATTE PR. ROM.. 0,8 0,8 0,7 0,8 0,8 0,7 0,8 0,7 0,8 0,7 0,80,1 TABELL 14. BOLIGER ETTER SANITÆRUTSTYR OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER BOLIGENS SANITÆRUTSTYR. 1/ MED BAD UTEN BAD UOPP- GITT TALLET PA ROM WC UOPP- WC UOPP- OM UTENOM KJØKKEN ALLE WC I UTENFOR ANNET GITT WC I UTENFOR ANNET GITT BAD ALLE SOLI- BOLI- AV- AV- ALLE BOLI- SOLI- AV- AV- GEN GEN TREDE TREDE GEN GEN TREDE TREDE 496 BOLIGER I ALT ROM MED KJOKKEN 6 KVM OG OVER. MED KJØKKEN UNDER 6 KVM UTEN KJØKKEN UOPPGITT... ROM... MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER MED KJØKKEN UNDER 6 KVM. UTEN KJØKKEN... UOPPGITT I ROM " " " a " 4,4poopaoloopo 4/ ROM OG OVER i. 4, uoppgrur i BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG... BOSATTE PR. ROM...,7 99,9, 93,6 1,7 1,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 1,6 1,8 1,4 0,8 0,6 0,6, ROM PR. BOLIG 3, ,9,9 3,5 3,9,3,4 0,9 5

29 190 8 TABELL 15. BOLIGER, ROM OG BOSATTE, ETTER HUSTYPE. 1/ inn... i N VA... REKKEHUS* HORI- BLOKK, BYGG NINGS- FRITT- TERRASSEHUS, SOW. ANNET ' LEIEGARD FOR... FOR HUS I LIGG- HUS I KJEDE, TALT BOLIGBYGG ELLER ANNET RET- EEL"... UOPP... ALLE TILKN. ENDE VERTIKALT ()ELT NED FÆRRE BOLIGBYGG NINGS-LES- GITT TIL ENE- DELT TO- ENN 3 NED 3 BYGG HUS-.. HUS- GIRDS- BOLIG TOMANNS- MANNS- ETASJER ETASJER MY. HOLD... TYPE DRIFT BOLIG BOLIG EL. FLERE NING BOLIGER I ALT BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG,7 3,0 311,8,4,1,1, 1,4 1,7 ROM I ALT ROM PR. BOLIG... 3,7 4,5 4, 3,5 3,1,8,8 3,1 1,9 3,4 BOSATTE PR. ROM.. 0,8 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0, ,8 0,7 TABELL 16. BOLIGER ETTER EIE.../LEIEFORM OG AREAL. BOSATTE ETTER EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN. 1/ BOLIGEN EIES BOLIGEN LEIES UOPPGJTT VED EIE-/ AREAL ALLE GJENNOM VANLIG SOM FOR ET PA LEIE- ALLE PRIVAT BORETTS- ALLE LEIE-- TJENESTE- AVGRENSET ANDRE FORM LAG E.L. KONTRAKT BOLIG TIDSROM VILKAR BOLIGER I ALT UNDER 30 KVM KVM " " " " " KVM OG OVER UOPPGITT AREAL BOSATTE I ALT BOSATTE PR, BOLIG.,7 3,1 3.3,6,1,0,4,,,0 ROM I ALT ROM PR. BOLIG , 4,5 3,4,6,4 3,0,8,6 3,4 BOSATTE PR. ROM.45 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 017 TABELL 17. BOLIGER, BOSATTE OG ROM, ETTER BOSATTE PR. ROM I BOLIGEN. 1/ BOSATTE PR. ROM UTENOM KJØKKEN ALLE UNDER 0,5 0,50-0,75-1'00-,1,5-1,50-1, UOPP... 0,5 0,49 0,74 0,99 1,4 1,49 1,74 1,99 OG OVER GITT BOLIGER I ALT BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG...,7 1,1 1,7 01 3,6 3, 4,8 4,0 7,3 3,8 1,7 ROM I ALT ROM PR. BOLIG... 3,7 6,5 4,9 3,6 4,6 3,1 3,8,6 4, 1,7

30 190 9 TABELL 18. BOLIGER ETTER TALLET PA ROM OG TALLET PA BOSATTE. 1/ TALLET PA BOSATTE IALT TALLET PA ROM G OVER UOPP- GITT I ALT OOOOO OOOOOOO OG OVER TABELL 19. FAMILIER OG PERSONER, ETTER FAMILIETYPE, HUSHOLDNINGSTYPE OG TALLET PA FAMILIER I HUSHOLDNINGEN/ YRKESAKTIVITET I FAMILIEN. 1/ I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI LIER MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE-. EKTEPAR MED 'MED MED FAN!- PER- EN PAR UGIFTE BARNUGIFTE BARN UOPP- LIER SONER PER UTEN GITT SON FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- FAMI,- PER- FAM.- LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT I PRIVATHUSHOLDNINGER I ALT TALLET PA FAMILIER I HUS- HOLDNINGEN ' 1 FAMILIE FAMILIER " FAMILIER OG OVER YRKESAKTIVITET I FAMILIEN FAMILIE UTEN YRKESAKTIVE FAMILIE MED 1 YRKESAKTIV AV DETTE UNDER ARB.TIMER ARB.TIMER OG OVER FAMILIE MED YRKESAKTIVE AV DETTE INGEN MED MINST ARB.TIMER... OOOO ARB.TIMER _ EN MED MINST BEGGE MED MINST ARB.TIMER FAMILIE MED 3 YRKESAKTIVE U. AV DETTE INGEN MED MINST ARB.TIMER EN MED MINST ARB.TIMER TO MED MINST ARB.TIMER ALLE MED MINST ARB.TIMFR _ FAMILIE MED 4 YRKESAKTIVE OG OVER OOOO I FELLESHUSHOLDNINGER I UOPPGITT HUSHOLDNINGSTYPE

31 TABELL 0. FAMILIER OG PERSONER I PRIVATHUSHOLDNINGER, ETTER FAMILIETYPE OG EIE /LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN/ TALLET PA ROM I BOLIGEN / MINOVUOINWI DOND.M ID I ALT FAmt.. FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER LIER MOR ELLER FAR FAN,. MED I ALT EKTE EKTEPAR MED MED MED FAME PER-.. EN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP LIER SONER PER.. UTEN GITT SON FAMI PER UGIFTE FAMI PER... FAME... PEW... FAN.- LIERSONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT EIE /LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN EIES I ALT PRIVAT GJENNOM BORETTSLAG E.L LEIES I ALT VED VANLIG LEIEKONTRAKT SOM TJENESTEBOLIG FOR ET AVGRENSET TIDSROM PA ANDRE VILKAR 40.00e4t4rne ll e4 5 db UOPPGITT TALLET PA ROM I BOLIGEN utenom V,J0KKE4 1 ROM MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER MED KJØKKEN UNDER 6 KVM UTEN KJØKKEN UOPPGITT ROM MED KJØKKEN 6 KVM OG OVER MED KJØKKEN UNDER 6 KVM UTEN KJØKKEN UOPPGITT ROM * , " ""es. ".... :"... 8 ROM OG OVER UOPPGITT TABELL H. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOSATTE I SLIKE HUSHOLDNINGER, ETTER ALDER. 1/ ALLE WC I BOLIGEN BAD I BOLIGEN TELEFON I BOLIGEN BRENSEL OVN I BOLIGEN ROLIG EN BYGGET ETTER 1945 HUSHOLD NINGEN EIER BOLIGEN KJØKKENBIL 6 KVM OG PONERFS OVER I AV HUS- BOLIGEN HOLDNINGEN PRIVATHUSHOLDNINGER , BOSATTE AR "... sm * " * AR OG OVER BOSATTE PR. BOLIG...,7, ,1,9 3, ,3 ROM PR. BOLIG ,7 3,8 3, , BOSATTE PR. ROM... 0,8 0, ,8 0,7 0,7 008 HUSHOLDNINGER HVOR FOREKOMST AV KJENNETEGNET IKKE EROPPGITT '

32 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TYPE BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. 1/ I ALT ALDER. AR OG OVER KOMMUNEN MENN KVINNER TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN TETTBYGDE STROK MENN KVINNER TROMSØ MENN KVINNER KALDFJORD MENN KVINNER EIDKJOSEN MENN UOPPGITT BOLIGSTRØK ,- 9 ' KVINNER FAGERNES MENN KVINNER SOMMARØY MENN KVINNER SPREDTBYGDE STROK MENN KVINNER GRUNNKRETS OG KJØNN TROMSØ MENN KVINNER HANSJORONES i _ MENN. 4 1 _ 1 KVINNER POLSHAVNA J MENN KVINNER HANDVERKEREN MENN KVINNER SKANSEN MENN ,- 1 KVINNER i STORTORGET MENN KVINNER PROSTNESET MENN ' KVINNER STRANDA I 1 MENN 1I KVINNER i LANDSKIRKA/GARVER MENN KVINNER , BUKTA MENN KVINNER s NORDBYEN MENN KVINNER NORDBYBAKKENE MENN KVINNER RADHUSKRETSEN MENN KVINNER 31 3 I BRANNSTASJONEN MENN KVINNER VOGNMANNSKRETSEN MENN KVINNER MEIERIBAKKEN Es MENN KVINNER...b CANNING MENN L 1 KVINNER ' PROSTJORDA e MENN KVINNER

33 190 3 /ABELL *FORTS./ amo... Airemiibmwesolm droommworr.mo.desw.rom...m KV - INNER 4.46, HOLT.ASGARD...oil MENN 04does.oelsoosoire KV/NNER SOLTUN ASLI... ALDER. AR I ALT OG OVER RUSSEGRAVA-VALHAL SO ,MENN KVINNER RAM8ERGAN $ 17 MENN KVINNER OVRE-SYKRETS MENN KVINNER VANNSLETTA um T. 5 MENN ,4** KVINNER KALVHAUGEN... MENN... KVINNER... *016 ENGENSTYKKET... MENN 4.44Demomiosiloo KVINNER / SIOR/WEN.... MENN 44, KVINNER 000mo(owoo. 0 SOMMERLYST... MENN... 4 MENN dloope040.0, p KVINNER LANGNES INDUSTRI MENN KVINNER LUFTHAMNA MENN KVINNER ,.odo4 4, BEKKEVOLL ALFHEIM MENN ofdpoopliolloomes KVINNER poolie SOMMERLYST MENN 1, m KVINNER ood.e FORHAPNINGEN WeRE MENN KVINNER SKOGLYST...LAURDAL MENN.e ,1,1. KVINNER HANSMARK...mt. e MENN 4,410, 0,6000, , KVINNER 60.44, ELVERHOV STALHEIM MENN... KVINNER NORRONA '... MENN.0004opos , KVINNER e40 03 NORDRE TROMSOM... MFNN... KVINNER FISKERIHAMNA... MENN... KVINNER BREIVIKHAMNA it... MENN... KVINNER 04,041#141.4,44,46., EIVANG.,..**** MENN... KVINNER UNIVERSITETSOMRAD MENN-... KVINNER.4.414)41,1404,.s SKATYORA RINGHEIM MENN o... KVINNER atadoosol0000pooll 0311 NOVSOMHETEN... MENN... KVINNER GODTHAP... MENN... KVINNER 0.411, ISHAVET... MENN... KVINNER 40414, STORSKOGEN some MENN m0 KVINNER , / e e 4 a 5 lo 6 a a In S e

34 TABELL (FORTS.) ALDER. AR I ALT OG OVER 0315 MARYBORG MENN KVINNER I OVRE BREIVANG MENN , KVINNER : 0317 GIMLE-ISRENNA MENN KVINNER STAKKEVOLLFELTET MENN..., KVINNER MORTENSNES MENN KVINNER NYBORGMARKA I- - MENN _ KVINNER TEMPLARHEIMEN MENN KVINNER HAPET MENN KVINNER NEDRE SJOMANNS8YE MENN KVINNER SJOMANNSBYEN MENN KVINNER I 0414 SOLENG MENN I' - KVINNER SANDNES-BERGLI MENN KVINNER li HFIMLAND-FREDLUND MENN t KVINNER NESLAND MENN KVINNER ,- 05 SONDRE TROMSOYA MENN KVINNER 'SOO KYSTEN MENN KVINNER LANESODOEN MENN KVINNER BJERKAKER MENN KVINNER BRØDRENES MINDE MENN KVINNER KVELDRO MENN KVINNER MO SORVESTOYA MENN KVINNER VANGBERG-NORDHEIM MENN KVINNER KROKEN MENN KVINNER SKJELNAN MENN KVINNER HOMMERELVA MENN KVINNER KROKENSTRANDA MENN KVINNER GABBROFELTET MENN KVINNER MALMVEGEN-NORDRE MENN KVINNER MALMVEGEN-SONDRE MENN KVINNER

35 - - /90 34 TABELL (FORTS.) ALDER. AR I ALT 0 67-'t O O T9 80 OG OVER GNEIS KVARTSFELTE MENN 44,04.0o.opooroo.e KVINNER VILLAHAUGEN MENN loo i KvINNtit SKITREKKET 1 1. I r a - 1 MENN *.. 1 i KVINNER... s I TOMASJORD MENN...o e 8 KVINNER TOMASJORONES , MENN * KVINNER , , a LUNHEIMBLOKKENE MENN KVINNER 04, ,eoeo* MYRLAND SMAHUSFEL MENN KVINNER...? OVRE TOMASJORDNES e 1 MENN KVINNER tldt KOLBAK911K1 SAUEST lo s RENN.e ' KVINNER s sooo / VILLAFELT NORn MENN 410, alsoodroo KVINNER...m.o s VILLAFELT SØR MENN o0000ose KVINNER NOROFJELLIA MENN ,404,4o.0000so KVINNER 4,1104, ,oe KROKEURSLETTA MENN 00001,10.0 4;oloo KVINNER TROMSDALEN MENN KVINNER OTIUM...mom MENN , ,04).,,, KVINNER, ? DALEN MENN * ,041044o KVINNER fve oes LILLEAKSLA...a MENN KVINNER ell,,,, ,4po RELLEVUE MENN I. KVINNER podoe HUNGEREN dim MENN KVINNER s 5 15 REINELVA/HUNORERGAN MENN 0.11,41,00oodoodos KVINNER okee.e.o REINELVASOLLIELV III MENN...4.4,44,4? KVINNER. 95 s s 150 NORDRERG...me Et 6 r s 7 MENN 41.4i* i. 5 KVINNER HOLMESLETTA a MENN 60 9 e ' 1. KVINNER e.o.m s 'SANOVIKA...mu, MENN 01,0o04,4,4tdoirio.s KVINNER.004,004bOogoos HUNDBERGAN a MENN KVINNER s KVALOYBYEN MENN KVINNER vo.00s TOFTEN... RO I 8 3 MENN KV 1 NNER po LANES FINNVIKA T MENN s KVINNER s KVALOYSLETTA MENN SO KVINNER

36 TABELL (FORTS.) I ALT 0-6 ALDER. AR OG OVER STORELVA a 1 - I 8 MENN ,01, i. - I 10 KVINNER , KALDFJORDBOTN MENN KVINNER EIOKJOSEN MENN e I 9 3 KVINNER HAKOYBOTN MENN KVINNER FASTLANDET NORD MENN KVINNER OLDERVIK MENN KVINNFR SKITTENELV MENN KVINNER TONSAS MENN. OOOOOOOOO KVINNER i RAMFJORDOMRADET MENN... OOOOOOO KVINNER... OOOOO LAUKSLETTA MENN KVINNER FAGERNES/RAMFJORD MENN OOOOO KVINNER... OOOOO S1RBOTN e MENN... OOOOO KVINNER s r HANSLARSANES MENN 4.04,moodeoogoos000do KVINNER : KRESTOFFERJORDA i 6 19 s MENN ,,.. KVINNER ANDERSDAL s MENN O 40 OOO KVINNER... OOOOO I MALANGSHALVOYA MENN KVINNER BALSNES/SANDBAKKE MENN KVINNER BENTSJORD MENN : 19 KVINNER.... op000doodiwoolloe ULLSFJORD MENN g 148 KVINNER , JØVIK... OO. OO MENN... OOOOOOOOO a KVINNER OOOO OLDERBAKKEN : MENN OOOOO '.1 9 KVINNER LAKSELVBUKT s 7 MENN KVINNER LAKSELVDALEN MENN KVINNER SJOVASSBOTN MENN s 1-13 K V I N N E R STORDAL MENN KVINNER SJURSNES MENN KVINNER REIERVIK... OOOOO MENN 41..es4ormoo.reee KVINNER BREIVIKA MENN KVINNER ? ULLSFJORDMOANE MENN ,. 5 KVINNER

37 TABELL (FORTS.) ALDER. AR I ALT OG OVER 40 KVALØYA SØRØST MENN KVINNER BAKKEJORO MENN KVINNER MJELDE-VEST MENN _ KVINNER *1040! MJELDE-OST MENN KVINNER STRAUMSBUKTA MENN KVINNER SLATTNES MENN KVINNER MALANGSKJEFTEN MENN KVINNER GREIPSTAO MENN KVINNER BUVIKA MENN KVINNER BRENSHOLMEN MENN KVINNER SOMMARØY MENN KVINNER ? 4 KATTFJORD MENN KVINNER SJOTUN MENN KVINNER SANONESHAMN MENN KVINNER O3 TUSSØY MENN 041' KVINNER VASSTRAND MENN _ - KVINNER 6 t TULLENG MENN _ 1 1 KVINNER ERSFJORD/ROSSHOLMDJUP MENN T KVINNER ERSFJORDBOTN MENN KVINNER SKAMTINO/KRAKSKAR MENN KVINNER REKVIK MENN 44, KVINNER SESSOY/HAJA/BJØRN MENN KVINNER _ 44 KVALØYA NORnVEST MENN KVINNER HENRIKVIKA MENN KVINNER SUSANNAJORD MENN KVINNER BIAMANNVIK _ MENN KVINNER GROTFJORD MENN KVINNER TROMVIK MENN KVINNER VENGSØY MENN KVINNER It 3

38 TABELL (FORTS.) ALDER. AR 0-6 I ALT OG OVER LAUKVIKA MENN i 4 1 KVINNER SKULSFJORD MENN. ENN KVINNER 01, ØYENE NORD...mi MENN KVINNER OSO KRAKNES mi MENN I KVINNER FUTRIKELV mi MENN KVINNER... 0 i MYRA KIFJORD MENN a KVINNER a 7 3 a s MASVIK...ism MENN KVINNER i 4505 SKARSFJORD MENN i KVINNER...mi i KÅRVIK MENN..., KVI NNER SKULGAM MENN... 4 KVINNER FINNKROKEN MENN..., KVINNER UOPPGITT BOSTED i '

39 TABELL 3. YRKESAKTIVE 16 AR OG OVER, ETTER NÆRING, KJØNN OG TYPE BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. 1/ JORD- BRUK, I ALT SKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INDU- KRAFT- BYGGE- VARE- STRI OG OGHANDEL, OG VANN- ANLEGGS- HOTELL- BERG- FOR- VIRK- OG RES- VERKS- SYNING SOMHET TAURANT- DRIFT VIRKSOM- HET TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELE- KOMMUNI- KASJONER BANK-, Fl- OFFENT- NANS- OG LIG, FORSIK- SOSIAL RINGSVIRK- OG SOMHET, PRIVAT EIEND.- TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING UOPP- GITT WRING KOMMUNEN MENN OOOOOOOOOO KVINNER TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN TETTBYGDE STROK MENN KVINNER TROMSØOOOOO MENN KVINNER KALDFJORD MENN OO KVINNER EIDKJOSEN MENN KVINNER FAGERNES MENN... OOOOOOO KVINNER SOMMARØY MENN KVINNER SPREDTBYGDE STROK MENN KVINNER UOPPGITT BOLIGSTRØK GRUNNKRETS OG KJØNN 01 TROMSØ MENN KVINNER HANSJORDNES MENN 3 1 KVINNER 010 POLSHAVNA MENN KVINNER HAN0VERKEREN MENN KVINNER OOOOOOO SKANSEN MENN KVINNER STORTORGET MENN KVINNER PROSTNESET MENN KVINNER STRANDA MENN 6 4 KVINNER LANDSKIRKA/GARVERI MENN KVINNER BUKTA MENN KVINNER NORDBYEN MENN KVINNEROOOOOOO NORDBYBAKKENE MENN KVINNER RADHUSKRETSEN 31 il MENN KVINNER BRANNSTASJONEN MENN OOOOOOOOOO KVINNER OOOOO VOGNMANNSKRETSEN MENN KVINNER MEIERIBAKKEN MENN KVINNER

40 TABELL 3 (FORTS.) JORD- BRUK, I ALTSKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INDU." KRAFT BYGGE VARE TRANSPORT, STRI OG OG HANDEL, LAGRING, OG VANN... ANLEGGS'.. HOTELL POST OG BERG." FOR."VIRK OG RES". TELE- VERKS SYNING SOMHET TAURANT KOMMUNI DRIFT VIRKSOM." KASJONER HET 4104*WOOmmoiommosOarommeirroomp ospow....mtmamb BANK.", OFFENT.." NANS OG LIG, FORSIK." SOSIAL RINGSVIRK". OG SOMHET, PRIVAT EIEND."" TJE". DRIFT OG NESTE FORRAESS. YTING TJ.YTING UOPP GITT WING CANNING "" MENN 3... i KVINNER i I PROSTJORDA MENN...4 KVINNER RUSSEGRAVA VALHALL HENN KVINNER s. 30 e 01 RAMRERGAN " MENN KVINNER " OVRE RYKRETS s MENN KVINNER " i a 15.". e e VANNSLETTA MENN i KVINNER 46 1 I 14,s " KALVHAUGEN MENN 3 KVINNER ENGENSTYKKET 34 4 MENN KVINNER...worn SORBYEN i a MENN " KVINNER i SOMMERLYST MENN KVINNER HOLT ASGARD MENN KVINNER 166 "- 7' e KVINNER 3 1 "" 33 e NORRONA MENN KVINNER NORDRE TROMSOYA MENN ,. 3 " " i " SOLTUN."ASLI MENN i i KVINNER 47 i LANGNES INDUSTRI S.." " MENN OOOOO KVINNER LUFTHAMNA MENN KVINNER BEKKEVOLL".ALFHEIMM MENN KVINNER SOMMERLYST MENN KVINNER * FORHAPNINGEN-"MYREN MENN KVINNER SKOGLYST"-LAURDAL MENN KVINNER ,- 015 HANSMARK MENN KVINNER ELVERHOY"..STALHEIM B 60 3 MENN a KVINNER FISKERIHAMNA 5 MENN 13 KVINNER BREIVIKHAMNA 1 MENN 9 KVINNER BREIVANG...e..s MENN KVINNER UNIVERSITETSOMRADE 83 MENN KVINNER , SKATTORA."RINGHEIM 7 1 MENN KVINNER

41 TABELL 3 (FORTS.) JORD- INDU- BRUK, STRI I ALT SKOG- OG (AUK, BERG- FISKE VERKS- OG DRIFT FANGST KRAFT- BYGGE- VARE- OG OG HANDEL, VANN- ANLEGGS- HOTELL- FOR- VIRK- OG RES- SYNING SOMHET TAURANT- VIRKSOM- HET TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELE- KOMMUNI- KASJONER BANK-, Fl- OFFENT- NANS- OG LIG, FORSIK- SOSIAL RINGSVIRK- OG SOMHET, PRIVAT EIEND.- TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING UOPP- GITT WRING 0311 NØYSOMHETEN 310 MENN 179 KVINNER GODTHAP 87 MENN 16 KVINNER ISHAVET 337 MENN 198 KVINNER STORSKOGEN 77 MENN OOOOOOOOOO 17 KVINNER MARYBORG MENN 64 KVINNER OVRE BREIVANG 168 MENN 69 KVINNER GIMLE-ISRENNA MENN OOOOO 396 KVINNER STAKKEVOLLFELTET 406 MENN 5 KVINNER MORTENSNES OOO 376 MENN O 181 KVINNER NYBORGMARKA 8 MENN 4 KVINNER TEMPLARHEIMEN 45 MENN O 9 KVINNER HÅPET O 91 MENN 477 KVINNER 435' 041 NEDRE SJØMANNSRYEN 306 MENN 165 KVINNER SJOMANNSBYEN 48 MENN OOOOOOOOOO 70 KVINNER SOLENG 91 MENN. 154 KVINNER OOOO OO SANDNES-BERGLI 11 MENN 6 KVINNER HEIMLAND-FREDLUND 3 MENN 18 KVINNER NESLAND 89 MENN 158 KVINNER SONDRE TRMISOYA 09 MENN 1096 KVINNER KYSTEN 164 MENN OOOO 85 KVINNER LANESODDEN 109 MENN 61 KVINNER OOOOOO BJERKAKER OOOOOO 396 MENN 1 KVINNER O BRODRENES MINDE 49 MENN 14 KVINNER KVELDRO 464 MENN 57 KVINNER SORVESTOYA 609 MENN 310 KVINNER VANGBERG-NORDHEIM 38 MENN 0 KVINNER 18 1 KROKEN 087 MENN 1137 KVINNER t / TO I '

42 TABELL 3 (FORTS.) JORD- BRUK, I ALT SKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INDU KRAFT BYGGE VARE TRANSPORT, STRI OG OG HANDEL, LAGRING, OG VANN-- ANLEGGS HOTELL POST OG BERG FOR VIRK OG RES TELE- VERKS SYNING SONNET TAURANT KOMMUNI- DRIFT VIRKSOM KASJONER HET BANK, Fl OFFENT- NANS OG LIG, FORSIK SOSIAL RINGSVIRK OG SOMHET, PRIVAT EIEND. TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING UOPP- GITT WRING. 101 SKJELNAN MENN KVINNER HOMMFRELVA MENN 3 1 KVINNER KROKENSTRANDA MENN 3 4 KVINNER GABBROFELTET MENN I KVINNER MALMVEGEN NORDRE MENN KVINNER MALMVEGEN SONDRE MENN KVINNER GNEIS KVARTSFELTET Si MENN KVINNER / 108 VILLAHAUGEN MENN OOOOOOOOO KVINNER SKITREKKET 4 1 MENN OOOOO KVINNER 1 13 TOMASJORD MENN KVINNER TOMASJORONES MENN KVINNER LUNHEIMBLOKKENE MENN OOOOO KVINNER MYRLAND SMAHUSFELT MENN KVINNER OOOO OOO OVRE TOMASJORDNES MENN KVINNER OOOOO KOLBAKBUKT SAUESTA MENN KVINNER OOOOO VILLAFELT NORD MENN KVINNEROOOOO VILLAFELT SØR MENN OOOOOO...me KVINNER NORDFJELLIA MENN KVINNER OOOO KROKEBÆRSLETTA MENN OO OOOOOO KVINNER OOOOO TROMSDALEN MENN KVINNER OTIUM OOOOO MENN KVINNER DALEN MENN KVINNER LILLEAKSLA MENN KVINNER BELLEVUE MENN KVINNER It HUNGEREN MENN KVINNER REINELVA/HUNDBERGAN MENN KVINNER REINELVA SOLLIELVA MENN KVINNER

43 190 4 TABELL 3 (FORTS.) JORD- BRUK, I ALT SKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INDU- KRAFT- BYGGE- VARE- TRANSPORT, STRI OG OG HANDEL, LAGRING, OG VANN- ANLEGGS- HOTELL- POST OG BERG- FOR- VIRK- OG RES- TELE- VERKS- SYNING SOMHET TAURANT- KOMMUNI- DRIFT VIRKSOM- KASJONER HET BANK-, Fl- OFFENT- NANS- OG LIG, FORSIK- SOSIAL RINGSVIRK- OG SOMHET, PRIVAT EIEND.- TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING UOPP- GITT WRING 150 NORDBERG MENN KVINNER HOLMESLETTA MENN KVINNER SANDVIKA MENN KVINNER HUNDBERGAN MENN KVINNER KVALOYBYEN MENN KVINNER TOFTEN MENN KVINNER LANES-FINNVIKA MENN KVINNER KVALOYSLETTA MENN KVINNER STORELVA MENN KVINNER KALDFJORDBOTN MENN KVINNER EIDKJOSEN MENN KVINNER HAKOYBOTN MENN KVINNER FASTLANDET NORD MENN KVINNER 103 li OLDERVIK MENN KVINNER SKITTENELV MENN KVINNER T1NSAS MENN KVINNER I RAMFJORDOMRADET MENN KVINNER LAUKSLETTA MENN KVINNER FAGERNES/RAMFJORDM MENN KVINNER SØRBOTN MENN KVINNER HANSLARSANES MENN KVINNER KRISTOFFERJORDA MENN KVINNER ANDERSDAL MENN KVINNER ? MALANGSHALVOYA MENN KVINNER BALSNES/SANDBAKKEN MENN KVINNER BENTSJORD MENN KVINNER ULLSFJORD MENN KVINNER ,3

44 TABELL 3 (FORTS.) JORD BRUK, I ALT SKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INDU- KRAFT- BYGGE... VARE TRANSPORT, STRI OG OG HANDEL, LAGRING, OG VAN*. ANLEGGS- HOTELL... POST OG BERG... FOR... VIRK... OG TELE- VERKS- SYNING SOMHET TAURANT... KOMMUNI DRIFT VIRKSOM- KASJONER HET FI OFFENT... OG LIG, FORSIK... SOSIAL RINGSVIRK- OG SOMHETt PRIVAT EIEND.- TJE... DRIFT OG NESTE- FORRAESS. YTING TJ.YTING UOPP GITT WRING 3301 JOVIK MENN KVINNER OLDERBAKKEN MENN... KVINNER 3303 LAKSELVBUKT... MENN KVINNER L AKSELVDALEN MENN KVINNER S JOVASSBOTN MENN KVINNER S TORDAL MENN KVINNER SJURSNES MENN KVINNER REIERVIK MENN.04, OOOOO KVINNER BREIVIKA MENN KVINNER ULLSFJORDMOANE MENN 4 3 KVINNER KVALØYA SOROST MENN KVINNER BAKKEJORD MENN KVINNER MJELDE-VEST MENN ER MJELDE-OST MENN OOOOOOOOOO 9 1 KVINNER STRAUMSBUKTA MENN KVINNER SLATTNES MENN * KVINNFR MALANGSKJEFTEN MENN KVINNER GREIPSTAD MENN 10 KVINNER BUVIKA OOOOO MENN OOOOOOO 13 3 KVINNER BRENSHOLMEN MENN KVINNER S OMMAROY MENN KVINNER KAT TFJORD MENN KVINNER SJØTUN MENN 4, KVINNER SANDNESHAMN MENN KVINNER TUSSØY MENN KVINNER V ASSTRAND MENN 9 5 KVINNER T ULLENG MENN KVINNER s i a

45 TABELL 3 (FORTS.) BANK-, FI- OFFENT- NANS- OG LTG, FORSIK- SOSIAL RINGSVIRK- OG SOMHET, PRIVAT EIEND.- TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YT ING NW. JORD- INDU- KRAFT- BYGGE- VARE- TRANSPORT, BRUK, STRI OG OG HANDEL, LAGRING, I ALT SKOG- OG VANN- ANLEGGS- HOTELL- POST OG BRUK, BERG- FOR- VIRK- OG RES- TELE- FISKE VERKS- SYNING SONNET TAURANT- KOMMUNI- OG DRIFT VIRKSOM- KASJONER FANGST HET UOPP- GITT WRING 43 ERSFJORD/ROSSHOLMDJUPT MENN KVINNER OOO ERSFJORDBOTN MENN KVINNER SKAMTIND/KRAKSKARD - - MENN. OOOOOOOOOO KVINNER 4305 REKVIK MENN OOOOO 0000 OOOOO 0 KVINNER SESSOY/HAJA/BJORNO 4 4 MENN 4 4 KVINNER... OOOOO 44 KVA LOYA NORDVEST MENN OOOOOOOOOOO KVINNER OOOOOOOO HENRIKVIKA. OOOOO MENN OOOOOOOOOO KVINNER O SUSANNAJORD MENN OOOOO KVINNER BLAMANNVIK OO. O 5 MENN 4 1 KVINNER GROTFJORD MENN KVINNER 8 5 _ - I 4405 TROMVIK MENN KVINNER 39 6 LO VENGSOY MENN KVINNER LAUKVIKA MENN KVINNER 4408 SKULSFJORD MENN KVINNER ØYENE NORD MENN KVINNER OOOOO K RAKNES OOOO MENN KVINNER FUTRIKELV O MENN KVINNER MYRA-KIFJORD MENN O KVINNER MASVIK OOOOOO MENN KVINNER. OO 0 OO SKARSFJORD... S OOOOO MENN... OOOOOOOO KVINNER OOOOOOOO KARVIK OOOOOO MENN OOOOOOOO KVINNER SKULGAM MENN KVINNER FINNKROKEN MENN KVINNER UOPPGITT BOSTED

46 TABELL 4. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. 1/ ALLE WC I BOLIGEN WC UTENFOR BOLIGEN ANNET AVTREDE BAD I BOLIGEN TELEFON I BOLIGEN PIPE I BOLIGEN BOLI- GEN BYGGET ETTER 1945 HUS- HOLD- NINGEN EIER BOLIGEN KJØKKEN BIL DIS- 6 KVM PONERES OG OVER AV HUS- IHOLD- BOLIGEN NINGEN KOMMUNEN TYPE BOLIGSTRØK... TFTTBYGDE STROK TROMSØ KALDFJORD EIDKJOSEN FAGERNES SOMMARRY SPREDTBYGDE STROK UOPPGITT BOLIGSTROK GRUNNKRETS. 01 TROMSO HANSJORDNES POLSHAVNA HANOVERKEREN SKANSEN STORTORGET PROSTNESET STRANDA LANDSKIRKA/GA 149 IC BUKTA NORDBYEN NORDBYBAKKENE RADHUSKRETSEN BRANNSTASJONE VOGNMANNSKRET MEIERIBAKKEN CANNING PROSTJORDA RUSSEGRAVA-VA RAMBERGAN OVRE BYKRETS VANNSLETTA Fi KALVHAUGEN ENGENSTYKKET SORBYEN SOMMERLYST HOLT-ASGARD SOLTUN-ASLI LANGNES INDUS LUFTHAMNA BEKKFVOLL-ALF SOMMERLYST FORHÅPNINGEN SKOGLYST-LAUR HANSMARK ELVERHOY-STAL NORRØNA NORDRE TROMSOYA F1SKFRIHAMNA BREIVIKHAMNA BREIVANG UNIVERSITETS SKATTORA-RING NPYSOMHETEN GODTHAP ISHAVET _ STORSKOGEN MARYBORG OVRE BREIVANG GTMLE-ISRENNA STAKKEVOLLFEL MORTENSNES NYBORGMARKA TEMPLARHEIMEN HÅPET NEDRE SJØMANN SJØMANNSBYEN SOLENG SANDNES-SERGI HEIMLAND-FRED NESLAND SONDRE TROMSOYA t KYSTEN TT LANESODDEN BJERKAKER BRØDRENES MIN KVELDRO SORVESTOYA

47 TABELL 4 (FORTS.) BOLI- KJØKKEN BIL DIS- WC TELEFON GEN HOLD- 6 KVM PONERES ALLE WC I UTENFOR ANNET BAD II PIPE I BYGGET NINGEN OG OVER AV HUS- BOLIGEN BOLIGEN AVTREDE BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER I HOLD BOLIGEN BOLIGEN NINGEN 0517 VANGBERG-NORD KROKEN SKJELNAN HOMMERELVA KROKENSTRANDA GABBROFELTET MALMVEGEN-NOR MALMVEGEN-SON GNEIS-KVARTSF VILLAHAUGEN SKITREKKET TOMASJORD TOMASJORDNES LUNHEIMBLOKKE MYRLAND-SMAHU OVRE TOMASJOR KOLBAKBUKT-SA VILLAFELT-NOR VILLAFELT-SØR NORDFJELLIA KROKEBiRSLETT TROMSDALEN OTIUM DALEN LILLEAKSLA BELLEVUE HUNGEREN REINELVA/HUNDRERG REINELVA-SOLL NOROBERG HOLMESLETTA SANDVIKA HUNDBERGAN KVALOYRYEN TOFTEN LANES-FINNVIK KVALØYSLETTA STORELVA KALDFJORDBOTN EIDKJOSEN HAKOYBOTN FASTLANDET NORD OLDERVIK SKITTENELV TONSAS RAMFJORDOMRADET LAUKSLETTA FAGERNES/RAMF SØRBOTN HANSLARSANES KRISTOFFERJOR ANDERSDAL MALANGSHALMA BALSNES/SANDB BENTSJORD ULLSFJORD JØVIK OLDERBAKKEN LAKSELV8UKT LAKSELVDALEN SJOVASSBOTN STORDAL SJURSNES REIERVIK BREIVIKA ULLSFJORDMOAN KVALOYA SØRØST BAKKEJORD MJELDE-VEST MJELDE-OST STRAUMSBUKTA SLATTNES MALANGSKJEFTEN GREIPSTAD BUVIKA BRENSHOLNIEN SOMMARØY KATTFJORD SJØTUN TI SANONESHAMN TUSSOY VASSTRAND TULLENG ERSFJORD/ROSSHOLM

48 TABELL 4 (FORTS.) ALLE WC I BOLIGEN WC UTENFOR BOLIGEN ANNET AVTREDE SOLI- HUS- KJØKKEN BIL DIS- TELEFON GEN HOLD- 6 KVM PONERES BAD II PIPE I BYGGET NINGEN OG OVER AV HUS- BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER I HOLD BOLIGEN BOLIGEN NINGEN 4301 ERSFJORDBOTN SKAMTIND/KRAK I I i i i i I i REKVIK SESSOYMAJA/ KVALRYA NORDVEST HENRIKVIKA e SUSANNAJORD BLAMANNVIK GRØTFJORD TROMVIK VENGSØY mi LAUKVIKA SKULSFJORD BYENE NORD KRAKNES FUTRIKELV MYRA-KIFJORD WkSVIK SKARSFJORD KARVIK i SKULGAM FINNKROKEN UOPPGITT BOSTED

49

50 49 e. dlegg 1 OVERSIKT SOM VISER HVILKEN KOMMUNE OG FOLKETELL1NGSKRETS GRUNNKRETSENE I 1980 TILHØRTE VED FOLKE OG BOLIGTELLINGEN 1970 KOMM ---FOL KETELL I NGSKRETS GRUNNKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS HANSJORDNES '30104; POLSHAVNA 190 1'3010, HANDVERKEREN 190 1'4, SKANSEN 190 1'13,10, STORTORGET , PROSTNESET STRANDA , LANDSKIRKA/GARVERISTRANDA 190 I , BUKTA ,10, NORDRYEN ,10, NORDBYBAKKENE # RAOHUSKRETSEN ,10, BRANNSTASJONEN , VOGNMANNSKRETSEN 190 1'3,10, MEIERIBAKKEN , CANNING , PROSTJORDA ,10, RUSSEGRAVA-VALHALL , RAMBERGAN 190 1'3, OVRE BYKRETS ,10, VANNSLETTA , KALVHAUGEN 190 1'3, ENGENSTYKKET 190 1'3, SØRBYEN 190 1'3,10,59 00 HOLT-ASGARD SOLTUN-ASLI ' LANGNES INDUSTRI SOR 190 1,5,59' LUFTHAMNA 190 1, BEKKEVOLL-ALFHEIMMYRA , SOMMERLYST 190 1,5,59" FORHAPNINGEN-MYRENG 190 1, SKOGLYST-LAURDAL 190 1, HANSMARK ,59" ELVERHOY-STALHEIM NORRONA 190.1,5, FISKERIHAMNA "..10, BREIVIKHAMNA 190 1,7-.40, BREIVANG , UNIVERSITETSOMRAOET 190 1,7 10, SKATTORA-RINGHEIM 190 1,7".10, NOYSOMHETEN ".10, GODTHAP 190 1,7..40, ISHAVET , STORSKOGEN '10, MARYBORG 190 1,7-10, OVRE BREIVANG , GIMLE-ISRENNA 190 1,7 40, STAKKEVOLLFELTET '10, NYBORGMARKA 190 6,60' 0403 TEMPLARHEIMEN 190 6,60' 0411 HAPET NEDRE SJØMANNSBYEN , SJOMANNSBYEN 190 6, SOLENG 190 6, SANDNES-BFRCI! 190 6,60, 0417 HEIMLAND-FREDLUND 190 6, NESLAND 190 6, KYSTEN , LANESODDEN 190 1'3, BJFRKAKER , BRODRENES MINDE 190 1"..3, KVELDRO , SORVESTOYA '3, VANGBERG-NORDHEIM , SKJELNAN HOMMERELVA KROKENSTRANDA GABBROFELTET MALMVEGEN-NORDRE MALMVEGEN-SONDRE GNEIS-KVARTSFELTET VILLAHAUGEN ' 109 SKITREKKET TOMASJORDNES LUNHEIMBLOKKENE MYRLAND-SMAHUSFELTENE ,' OVRE TOMASJORDNES KOLBAKBUKT-SAUESTAD " VILLAFELT-NORD VILLAFELT-SØR NORDFJELLIA , KROKEURSLETTA , OTIUM DALEN LILLEAKSLA BFILEVUE HUNGEREN REINELVA-SOLLIELVA NORDBERG HOLMESLETTA SANDVIKA HUNDBERGAN TOFTEN

51 50 OVERSIKT SOM VISER HVILKEN KOMMUNE OG FOLKETELLINGSKRETS GRUNNKRETSENE I 1980 TILHORTE VED FOLKE- OG BOLIGTELLINGEN I 1970 KOMM ---FOLKETELLINGSKRETS GRUNNKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS 00 LANES-FINNVIKA KVALØYSLETTA STORELVA KALDFJORDBOTN EIDKJOSEN 190 9, HAKOYBOTN OLDERVIK SK1TTENELV TONSAS LAUKSLETTA FAGERNES/RAMFJORDMOEN SØRBOTN HANSLARSANES KRISTOFFERJOR0A ANDERSDAL BALSNES/SANDBAKKEN BENTSJORD JØVIK OLDERBAKKEN LAKSELVBUKT LAKSELVDALEN SJOVASSBOTN STORDAL SJURSNES REIERVIK BREIVIKA ULLSFJORDMOANE , BAKKEJORD MJELDE- VEST MJELDE-OST STRAUMSBUKTA SLATTNES GREIPSTAD BUVIKA BRENSHOLMEN SOMMARØY SJØTUN SANDNESHAMN TUSSØY VASSTRAND ERSFJORDBOTN SKAMTIND/KRAKSKARD REKVIK SESSOY/HAJA/BJØRNOY HENRIKVIKA SUSANNAJORD , BLAMANNVIK GRØTFJORD TROMVIK VENGSØY LAUKVIKA SKULSFJORD KRAKNES FUTRIKELV MYRA-KIFJORD MASVIK SKARSFJORD KARVIK SKULGAM FINNKROKEN

52 I TROMSØ Vedlegg a.1 Store No ukkho 77 Stor MALESTOKK CA. 1: GRUNNKRETSNUMMER KOMMUNEGRENSE GRENSE FOR DELOMRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS Trein E Pur ezhi oo? 4 _ "lork, iliw)1,40), 9 HILLESO 4)-1.. -% 0#0 L} !I; 41110

53 5 604,4: ik m Igardsnes

54 53 7, kårli

55 54 rv ilv 0 's SE UTSNITT

56 . 55 UTSNITT AV KRETSKART L. fig l i ginzaw N 37 - nrk - = jtat P*1:1: OW t s '"fr li, L. A IA ----!,11.Aitt..0 AI.04_,...00, ol. *Oa ' 3 trana 'Aka lifyç = *el an 5 10 innla res -kevollan rd mer e. 4 TROMS, 4t, 003 T r, Noirhei 0517 Sor earl' 0514' 3 oer txkhalko, 18 1.; 050,a, elg år SY MÅLESTOKK CA. :

57 56 UTSNITT AV KRETSKART Li e ;,, toe', A v 4? o ernts, 'ode 1e,)ev, efl r A, nel <: Forh3fririgen a c'71 My, erif, C.3 7/ t,. a (7), /11 q (Pp>),,4)" 3 monsjordnes 0. 4' (-1 1/.(4., c etil f e, oq f e, MÅLESTOKK CA. 1:10 000

58 57 e.p -hesthaln?d, 'sz..; 4- Irk.i4 V -,',4 V r.i r:.., k%..,''''. ci.,...,,3) e., c....c.,,,,trt 6.,. 9 ",.. -.!...'71;...,., r3,,''' ', ti" e,,.,,k.\,,' 74 ;.../i (.., 4. ", ' cr.) (... '' v,..,.. 1 s." ay 4,' ')^' '"'", i4,-. ' )' ` oe.' / :? C/.' I./ '''' '7?* C' y',-,/ cf' C /,' l 6,nne s. 0, '"),,.,., y/ ' < \,/, Obit kult V CO341,111. now, e ),C4' 4' a 6)0 0 r) (64,.,/ A C5 C> \./ 0 ek /..,41d 0 90 MÅLESTOKK CA. :10 000

59

60 59 Vedlegg 3 AVGRENSING AV TROMSØ TETTSTED varri 8 Hamn 134 \ Jun TROMS 9 19g r ItAetara%ukt 11k Smtudetta

61 J 60 INIoxi k'cx dlund,, 41.,./,, si/7 J /1,6 r`i - 7Å/, I / 7" 1.e1OCv ' / / 81iPkt),, stv? I A.' iy, it elft..#74, R :.,' / i71 P t!ti 1/4, ; 1 _./. ),.,)!, l i: r

62 61 AVGRENSING AV SOMMARØY TETTSTED AVGRENSING AV FAGERNES TETTSTED.; \\ 1 t11.stmlkonssbjeret MWMfir Staiblis )Sommar h4t mm a'. h""viiien.. Marof Knilm." Cm i, '» iltdmhmw NKt r."4v 85 f;v, MALESTOKK CA. 1: ,.-:,. AVGRENSING AV EIDKJOSEN TETTSTED AVGRENSING,AV. KALDFJORD TETTSTED i ka'iffe- I I \ 7,, fidlgard S tikrva relo 4 - :,_. '-', I ' - Eidki 1.1r MI ok xx :., 7 ' ).0d 9ftiteriridjurdneset,MALESTOKK CA. 1:50 000;,_ZI :e\, \, rt MALESTOKK CA. 1: eide Astam Med samtykke fra Norges geografiske oppmåling er NGOs kartmateriale brukt som kartgrunnlag.

63

64 Personskjerna 63 Folke- og boligtelling 1980 Undergitt taushetsplikt Statistisk Sentralbyrå Folketellingskontoret Lovhjemmel: Stortingsvedtak av 16. november 1978, med hjemmel i lov nr. av 5. april SETT KRYSS SUK: Send skjemaet tilbak nvolutten som mottakeren av **Meet har fått. BRUK HELST BLYANT ELLER BLÅ/SVART KULEPENN. H 1. Hvem bor De sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet Sett flere kryss hvis nodvendig. 1 Ingen 4 Datter, sønn E Ektefelle Forlovede eller annen person 3 1 jeg lever sammen med (uten å ha inngått formelt ekteskap) 6 Mor, far Søsken, svigerforeldre, barnebarn, svoger, svigerinne, svigerbarn, tante. 7 onkel, nevø, niese, besteforeldre Andre per'šoft -.Hvilket trossamfunn er De tilsluttet? Den norske kirke (statskirken) Trossamfunn utenfor Den norske kirke Ikke tilsluttet trossamfunn 3. Utenlandsk utdanning. Dette spørsmålet besvares bare av dem som har tatt utdanning utenfor Norge De som bodde i Norge i 1970 oppgir ikke utenlandsk utdanning tatt før Oppgi viktigste utdanning, i hvilket land den er fullfort, og hvor lang skolegang De har i utlandet. Utdanning. Land.. Samlet skolegang i utlandet i antall år 4. Hva var Deres viktigste kilde til livsopphold året fra 1. nov. -79 til 31. okt. -80? Sett bare ett kryss LI Inntekt av eget arbeid, eller andre personers (f eks. ektefelles. foreldres) arbeid Verneplikts- /siviltjeneste Pensjon, 4 trygd Stipend, lån, formue, føderåd, leieinntekt eller annen formuesinntekt 5."4,ittørte _. De kintektsgivende arbeid i minst 460.tiMei k tor et fra 1. nov. -79 til 31. okt. -80? SOTIinhlektsgivende arbeid regnes også arbeid som et familiemedlem har utført i fattilifitsdrift (f eks butikk, gårdsbruk). Nei i Se rettledningen Spørsmål 6-15 gjelder inntektsgivende arbeid, og besvares bare av dem soni hat svart "Ja" pi spørsmål Oppgi navn og adresse på det arbeidssted (bedrift) hvor De utførte inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 1. nov. -79 til 31. okt Med bedrift menes f.eks fabrikk, butikk, gårdsbruk. kontor e.l.. Se rettledningen Navn: Adresse Poststed. 7. Beskriv virksomheten pa dette arbeidsstedet så nøyaktig som Mulig. Skriv f.eks jordbruk, produksjon av møbler, leiebiltransport, bokhandel, salg av biler e.l.. Virksomhet: 8. 'thing* OM (tittel) hadde De dette arbeidsstedet?. Skriv teks. hjemmehjelp, rørlegger sykepleier, damefrisør, rengjørings- - 'hjelp, platearbeider, reklamekonsulent el Pi hvilken mite or/var De knyttet til arbeidsstedet De har oppgitt i spørsmål 8? 10. Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utfort De 10iiet ha 1. nov. -79 til 31. okt. -80? Ta med alt inntektsgivende arbeid De utførte i hele peribdetl Som fast eller midlertidig ansatt arbeidstimer arbeidstimer Som selvstendig 3 (eier) Som familiemedlem uten fast lønn familiebedrift arbeidstimer : 1300 arbeidstimer eller flere 1 H 1 1. Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte De I uken okt.? Ingen, arbeidde ikke E Ei 0-9 denne uken timer 4 timer Arbeidde De ikke denne uken, skal De ikke fylle 3 ut resten av skjemaet m, 11 11, ft fl 1 gang El 4 ganger eller flere E Var ikke på - 3 ganger 4 hjemstedet denne uken timer , 30 timer eller flere 1 3. Hvor ofte relate oiler gikk De fra Deres hjem- 14. Hvor lang tid brukte De vanligvis fra Deres sted til arbeidsstedet i uken okt.? hjemsted til arbeidsstedet (in vei) i uken Se rettledningen okt.? 1 El 0-14 min. E 15-9 min Hvor matte De pi arbeid I uken 5. - Jeg møtte fast på samme 1 arbeidssted/adresse som, - er oppgitt i spørsmål 6 asopor. Jeg møtte fast på annet steel. (Skriv navnet på kommunen) min. 45 min eller mer _ ,10 II "kommune LI Jeg møtte på forskjellige steder cle-ie uken Møtte De på forskjellige steder denne uken, skal De ikke tylle ut resten av ski ern,iat Hvilke transportmidler brukte De vanligvis fra Deres hjemsted arbeidestkdet (in vei) i uken okt.? Sett flere kry44fiiii$ nødvendig. Brukte sykkel Gikk mer enn 10 min Annet

65

66 Boligskjema Folke- og boligtelling dlegg Undergitt taushetsplikt 5 Statistisk Sentralbyrå Folkstellingskontoret Lovhjemmel..... Stortingsvedtak av 16. november 1978 med hjemmel i lov nr av 5. april SETT KRYSS SLIK: Pb, hver leilighet skal det nyttes bare itll svarkonvolutt. Alle personskjemsene og det utfylte boligskjerneet send*. **mist I svarkonvolutten. r IKKE SLIK: BRUK HELST BLYANT ELLER BLA/SVART KULEPENN. 1. Har andre som bor i loilighet n mottatt boligskjema? 1 Nei Norawms Ja Les teksten under midten på skjemaet far De fortsetter.. Hvor mange rom på 3. Hvor stor or loilighoten, oiler mer er dot I leiligheten? målt I kvadratmeter? Ta Aske med kjøkken, bad og gang m. 1 rom MIY MoNMINDO. 5 rom Under 30m W elpownwilo 60-79m 4. Hva slags ele-/ieleforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. Jeg/vi eier den gjennom borettslag, aksjeselskap e.l =0. Jeg/vi leier den ved vanlig leiekontrakt Irowislwo. E rom 3 rom 4 rom rom MIMAMII 30-39m 6 7 rom m 7 8 rom eller flere fti m 8 asms , m m 130m eller mer INININD Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre =1. Ei VINMS111. Jeg/vi leier den gjennom arbeidsforhold (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et bestemt avgrenset tidsrom Jeg/vi leier den på andre vilkår enn de som er nevnt over 5. Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? 1 10 Kjøkkenet er 6m eller større --- Kjøkkenet er 1 mindre enn 6m MI Det er ikke kjøkken i leiligheten 6. Hva slags WC/do har de som bor I leiligheten 7. Hva er leilighetens viktigste oppvarmingskilde? adgang til?.1.1 1= Vannklosett Sentralvarme 1 3 utenfor leiligheten (radiatorer e.l.) Vannklosett 3 1 leiligheten E E Elektriske ovner, L- SIMMIN 111. Annet avtrede varmekabler e.l. Ovner for flytende brensel (olje, parafin e.l.) Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) Spørsmål 8-15 nedenfor skal også besvares Hvis det er mottatt flboiigskjema i leiligheten, fylles det ut og sondes tilbake i svarkonvolutten sammen med alle personskjemaene. Hvis flere i leiligheten har mottatt boligskjema og svarkonvolutt, så gjor følgende: 1. Ta kontakt med den (de) andre som har mottatt boligskjema.. Fyll ut gat av boligskjemaene. 3. Send dette skjemaet sammen med de utfylte personskjemaene tilbake i samme svarkonvolutten. 8. Er det pipe i leiligheten? 19. Er det montert brenselovn eller peis I leiligheten? 1 1 Ja 1 E Ja L , Nei Nei =0 10. Er det bad slier dusj i leiligheten? 1E: Ja ri Nei 1 II 11. Er det telefon i 1. Disponerer noen av dem som leiligheten? bor I leiligheten personbil? Et Nei 1 LE Ja JNei Ja 13. Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. 1,11MMININ Våningshus i tilknytning til gårdsdrift (hovedbygning, kårbolig, 5 E 1 forpakterbolig e I.) M, orstsm Frittliggende enebolig (enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus) Hus i kjede, rekkehus, terassehus eller vertikalt delt tomannsbolig Horisontalt delt tomannsbolig Annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer almwame. Blokk, leiegård eller 6 annet boligbygg med.1 011, 3 etasjer eller mer 7 Forretningsbygg, verkstedbygg e.l. Hotell, pensjonat, aldershjem, barnehjem, 8 sykehus, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 1 5. Hvor mange leiligheter er det i huset? Rettledningen beskriver hva vi mener med hus og leilighet 111.` 1 leilighet leiligheter 3 leiligheter 4 leiligheter 5 leiligheter..1 " Ws ble huset bygd? E E artra* : eller for Hvis det er 6 leiligheter eller flere, 711. oppgi antallet her