FOLKE- OG BOLIGTELLING

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0115 SKJEBERG STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1992 ISBN

3 EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive

4 Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er d gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Et annet viktig formal er d gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For å dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av amen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres pd maskinlesbar form. For brukere som Ønsker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 17. juni 1992 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling

5 4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

6 Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formäl 8 2. Opplegg og gjennomføring Statistikkens omfang Grunnlag for statistikken Datainnsamling Utvalg 9 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utv algsv ad ans Frafall og utvalgsskjevhet Innsamlings- og bearbeidingsfeil Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Enheter Geografiske nivaer Kjennemerker Personkjennemerker Boligkjennemerker Husholdningskjennemerker Merknader til tabellene 18 Tabelldel 19 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller. Tall kan ikke forekomme - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tallet er upålitelig ( ) Tallet må brukes med varsomhet Kommunehefte, Folke- og boligtelting

7 Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november Hovedtall for utdanning. Personer år etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning. 3. november november Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i aret 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter arbeidstid i året og kjønninæring/yrkesfelt. 3. november november Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/opprnoteplass Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder Boliger og bosatte. Hustype, tallet pd rom, kjøkken. 3. november Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november Boliger etter sanitærutstyr og storrelse. 3. november Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet pd rom i boligen og kjøkken. 3. november Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstorrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober 2. november Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet på personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjonn og type bostedsstrokidelområde. 3. november november Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraigrunnkrets. 3. november november Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november Side 6 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

8 I 0115 Skjeberg Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner i Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting _ Offentlig, sosial og privat tjenesteyting IMI 1990 F: Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil NM 1990 r Prosent Kommunehefte, Folke- og boligtelling

9 1. Formål Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) er A gi et bilde av befolkningen og levekdrene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt på d se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdannings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formålet med denne publikasjonen er a gi en beskrivelse av hver kommune, og av områder som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomforing 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifølge forskriftene om føringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med privatboliger (leiligheter) der minst én person var registrert bosatt 3. november Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevxrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet pd grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger Grunnlag for statistikken I kommuner med eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken opplysninger fra ulike statistiske og administrative registre og skjemaopplysninger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over (født i 1974 eller tidligere). Slike kommuner blir heretter omtalt som utvalgskommuner. I kommuner med færre enn innbyggere er det gjennomfort fullstendig telling også for skjemadelen. (Fulltellingskommuner.) Kommuner med eller flere innbyggere som Ønsket at det skulle utarbeides statistikk på grunnlag av skjemaopplysninger fra alle bosatte i kommunen, fikk dette utført av SSB mot at kommunen selv betalte SSB merkostnadene. Sju kommuner fikk gjennomført slik telling (Stryn, Sula, Vestnes, Oppdal, Stjørdal, BrOnnOy og VestvågØY). De viktigste kjennemerkene som hentes direkte fra register, er kjønn, alder, andre demografiske kjennemerker og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved henvende seg til SSB, Folketellingsprosjektet. Det er Finansdepartementet som har vedtatt at Statistisk sentralbyrd skal gjennomfore en folke- og boligtelling i Vedtaket har hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Stortinget har bevilget midler til gjennomforingen av tellingen. Kostnadene ved d gjennomføre tellingen på denne måten er 60 millioner kroner. Dette er 40 millioner mindre enn om hele befolkningen 16 dr og over skulle ha svart pd sporreskjema Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). I utvalgskommunene fikk alle uttrukne personer en person-/boligblankett, rettledning, informasjon samt svarkonvolutt. Oppgavegiver svarte på spørsmål om seg selv og om boligen/husholdningen vedkommende bodde i. Blankettens boligside inneholdt også en navneliste over de personer 16 dr og over som tilhorte samme familie som oppgavegiver. Oppgavegiver supplerte navnelisten med eventuelle andre personer som var registrert bosatt i boligen (leiligheten) og svarte på spørsmål om yrkesaktivitet til personene på listen. Opplysningene er nyttet i arbeidet med sammensetningen til bolighusholdninger (se nedenfor) og til d gi ulike egenskaper ved husholdningen, blant annet "tallet på yrkesaktive". I fulltellingskommunene fikk alle personer som var 16 år og eldre et personskjema med rettledning og informasjon. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i boligen ble sendt samlet tilbake svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og 8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

10 bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for a danne husholdninger. Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 2.4 Utvalg Utvalget er trukket pd personnivå og pa en slik måte at utvalget er representativt med hensyn til kjønn og alder. Siden person utgjorde trekkegrunnlaget i utvalgskommunene, og det for hver person er etablert en bolig/husholdningsenhet, er utvalget av boliger nær fordoblet i forhold til et utvalg av boliger/husholdninger direkte. Utvalgsprosenten varierte med kommunestorrelsen: KommunestOrrelse Utvalgsprosent innbyggere 20, , " 10, innbyggere og over 8,3 pa dette viset vil alle utvalgskommuner få om lag den samme kommunestatistikken. Resultater som bygger pd et utvalg av befolkningen, har en viss usikkerhet. Dette gjelder særlig for små befolkningsgrupper, eksempelvis for yrkesgrupper med få utovere eller for små geografiske områder. SSB har utviklet og tatt i bruk en ny statistisk metode som gjør det mulig å utnytte administrative data i statistikkproduksjonen, selv om kvaliteten i registrene ikke er slik at de alene er gode nok for dette formålet. Metoden går ut på A sammenligne pd individnivå opplysninger gitt i skjemaet med opplysninger i registeret. Med grunnlag i dette doble sett av opplysninger om det samme kjennemerket for personene i utvalget, er det laget justeringsfaktorer som er nyttet i arbeidet med de statistiske tabellene. Denne metoden som kombinerer opplysninger fra skjema og registre, har sikret tall med tilnærmet halvert usikkerhet i forhold til tilsvarende utvalgsdata alene, for kjennemerkene yrkesaktivitet og næring. Usikkerheten er omtalt under punkt 3 nedenfor. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 3.1 Utvalgsvarians Når en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, får en usikkerhet i resultatene. Standardavviket er et mål pd denne usikkerheten. Storrelsen pd standardavviket avhenger blant annet av tallet pd observasjoner i undersokelsen. Jo flere observasjoner, desto mindre standardavvik og dermed mindre usikkerhet. Iblant brukes også relativt standardavvik som mål pd usikkerhet. Med det menes forholdet mellom standardavviket og det beregnede tallet, målt i prosent. SSB har ikke foretatt spesielle beregninger av denne usikkerheten for tallene i hver enkelt kommune. I tabell 1 har vi anslått noen relative standardavvik for de forskjellige utvalgsprosentene, etter størrelsen pd det beregnede tallet når person er enhet. Tabell 1. Relativt standardavvik for persontallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall på personer i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall pd personer ,3 47,0 33,2 14,9 10,5 10,0 42,4 30,0 13,3 9,4 14,3 34,5 24,4 10,7 7,3 20,0 28,2 19,9 8,7 5,9 Anslagene i tabell 1 vil i noen tilfeller overestimere det relative standardavviket. Spesielt gjelder dette kjennemerkene yrkesaktivitet og næring hvor vi omtrent kan redusere det relative standardavviket med 4,7 3,3 2,0 0,9 0,5 4,0 2,7 1,3 2,4 1,7 en faktor på 0,6. Dette skyldes bruk av registerdata i statistikkproduksjonen (se aysnitt 2.4). Tabell 2 viser tilsvarende relative standardavvik når bolig eller husholdning er enhet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

11 Tabell 2. Relativt standardavvik for bolig- og husholdningstallene, etter utvalgsprosent og beregnet tall pd boliger/husholdninger i tabellen (cellestorrelse). Prosent Utvalgsprosent Beregnet tall på boliger/husholdninger ,3 46,2 32,7 23,1 10,3 7,3 3,2 2,3 1,4 0,5 10,0 41,3 29,2 20,6 9,1 6,4 2,6 1,6 0,3 14,3 32,7 23,1 16,2 7,0 4,7 0,9 20,0 25,5 18,0 12,7 5,5 3,7 0,7 For kjennemerkene antall personer i husholdningen og antall barn i husholdningen vil det relative standardavviket være en god del mindre. Dette skyldes at opplysninger om familietilknytning i personregisteret er nyttet ved oppblåsing av tallene. For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet storrelse, det vil si den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse, og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 25) og (M + 25). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi. Med andre ord vil høyst 5 prosent av tallene ha en feil pd mer enn 2 ganger standardavviket. Følgende eksempel illustrerer hvordan vi kan bruke tabell 2 til A finne konfidensintervaller. Vi har beregnet et tall på boliger i en 20 prosent utvalgskommune. Det relative standardavviket er 3,7 prosent slik at standardavviket blir ,037 = 37 Det betyr at det riktige tallet med 95 prosent sannsynlighet ligger i intervallet med grenser ( ) og ( ) altså er intervallet (926, 1 074) I heftene for utvalgskommunene har vi valgt å bruke en treleddet publiseringsstrategi. 1. Tall med relativt standardavvik under 20 prosent publiseres direkte. 2. Ved relative standardavvik mellom 20 og 30 prosent, settes tallet i parentes. Med dette mener vi at det kan forsvares å oppgi tallet, men at det må brukes med varsomhet. 3. Tall med relativt standardavvik på 30 prosent og over har vi undertrykt ved å sette kolon i stedet for tallet. Selv om det er mulig å regne seg fram til det undertrykte tallet, vil vi ikke anbefale en slik framgangsmåte fordi tallet er for updlitelig. 3.2 Frafall og utvalgsskjevhet var det oppgavepliktige personer ved tellingen. Av disse var det personer som ikke retumerte skjemaet. Dette betyr at svarprosenten folketellingen er pd 98,7 for landet under ett. For de enkelte kommuner varierer svarprosenten mellom 100 og 95. Dessuten er det noe frafall på de enkelte spørsmålene. Frafallet kan fore til skjevheter siden en har brukt de som har svart til d beregne verdier for manglende opplysninger. StOrrelsen pd skjevheten vil imidlertid være rimelig akseptabel siden svarprosenten er sd hoy. 3.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil Under gjennomforing og bearbeiding av en statistisk undersokelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. Dette gjelder både ved totaltellinger og når resultatene er basert pd et utvalg. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det 10 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

12 ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgitt svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar pa grunnlag av de øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90- prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i løpet av SSB gjennomfører en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. Undersøkelsen tar sikte pd kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av d nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes d foreligge i Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Når ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifolge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pd tellingsdagen 3. november Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, går fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdfinger. Tallet på bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet pa personer i alt i kommunen (folkemengde). Barn I tabellene og 24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst én av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Familie Som familie regner vi: ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende bam uansett barnets alder mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder hver enkelt person som ikke horer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen må være registrert bosatt pd samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare inngå i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert på hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har gått ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie pd et senere tidspunkt. Nar f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri bestå av mer enn to generasjoner. Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (6npersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra opplysninger gitt pd boligskjemaet (navnelisten) og ut fra innsendingsmåten (felles retur). Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene Kommunehefte, Folke- og boligtelling

13 i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pd husholdninger i alt derfor lik tallet pd privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. I utvalgskommuner er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Folketellingen gir ikke statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg pd institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhører privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det må være adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er også leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, også der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.1., regnes alltid som egen bolig. noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder når personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) pd samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller består boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet pd boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men bongkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk område, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bør ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde strok kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde både tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt krav om at grunnkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde består vanligvis av personer i spredtbygde stria og i tettbygde. er det om lag delområder i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet d ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder: 12 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990

14 Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller verneplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenesiforsorgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. Personer som er innlagt på sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsenianblingelsen. Personer som ikke kan henfores til en bestemt bolig/adresse, er regnet med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. I fordelingene etter type bostedsstrok, delområde og grunnkrets er de regnet med blant Uopp gitt. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og aystanden mellom husene må normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjonnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig hoer med til tettstedet, tas med inntil en aystand pd 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også ga på tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. Tall for hvert enkelt Wasted er gitt i tabellene 26-28, under Tettbygde stag Kjennemerker Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember (Alder = 1990 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 minus fodselsdr.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet pd arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 dr og over som utforte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast oppmoteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt pd utformingen av arbeidsreisesporsmålene. Både i sporsmålsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifølge Folkeregisteret 3. november Arbeidsreiser tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (dn veg) tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt pd. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder), er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet løpet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober - 2. november For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid pd 30 timer eller mer uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av mdneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som 13

15 har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lonn o.l. Personer som ikke var pa arbeid i tellingsuka, f.eks. pa grunn av skift- eller tumusfridager, utforte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i aysnitt 4.2. Bostedsstrøk (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i aysnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (aysnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. PA grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig Ektepar uten barn Ektepar med barn Mor/far med barn dripersonfamilie familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende bam uansett alder. familien inneholder mor e ller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg pä den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et sam- boerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. Heltid/deltid En person kommer i gruppa heltidsarbeid når summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 dr og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-manedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsniva. FoB80 ble gruppert etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring pa 1-sifret niva. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner pa tabellnivå sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av FN vedtok en ny versjon av ISIC i Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. Oppmøteplass på arbeid OpprnOteplassen er det stedet hvor oppgavegiver møtte fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som møtte pa ulike steder, var til sjos el., har ikke fast oppmøteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte på arbeidsreisen (6n veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar å komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet 14 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

16 med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. d bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke), er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr. 1. oktober 1990, såkalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning fullført før skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1. november 1980 er noe mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder blant annet utdanning fullfort av nordmenn som har studert i utlandet. Utdanningsopplysninger om de fleste innvandrere til Norge etter 1980 er tilført datamaterialet for utvalgskommuner fra en egen spørreundersøkelse blant personer født i utlandet. Fra og med 1987 blir det i all utdanningsstatistikk fra SSB brukt 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etterfagfelt ogfaggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingenior- og helsefagutdarminger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert pd uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourført av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet på samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig d sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 dr og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer 12-månedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av barn, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lørm o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

17 De som var yrkesaktive i 12-mAnedersperioden svarte ogsã på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uveort minst én times arbeid for a bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 ogsd kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 ar og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (også medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast lonn, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap el, er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lonn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten B oligk jennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet pa boliger i alt. Byggeår Byggedret er det Aret da minst halvparten av boligene huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er ogsd regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller kåravtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er også tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligformffl. For boliger som gar over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning. Den kan også inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus på gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.1 I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse på hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

18 Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan were et eget rom, men trenger ikke t were det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I storrelsen pd kjokkenet er også medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet d ligge på ett plan dersom kjokken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et mål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom på 6 m2 eller mer som kan brukes året rundt. Kjøkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet pa boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra. et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdning kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype større enn tallet pd husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil antall i husholdningen Med å disponere bil menes a eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler. Familier antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i dnperson- og flerpersonhusholdninger. Fierpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten bam. Vdrt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende bam under 18 Ar som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på barn i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 Ar eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l., tilhorer en Felleshusholdning. I utvalgskommunene er bare personer 67 dr og over regnet som bosatte felleshusholdninger. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for felleshusholdningene Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

19 5. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i I 1968 ble en del av Skjeberg (eiendommen Hagelund) overført til Halden. I tabell 1 omfatter tallene for 1946 og tidligere år også folketallet (i alt 10 personer pr. 1. november 1960) i det omradet som ble overfort til Halden. Tabellene 18, 25 og 27 I tabellene nytter vi de anslag på kommunenivå som gir den beste påliteligheten, og som samtidig sikrer konsistens mellom de trykte tabellene. For tabellene 18, 25 og 27 forer dette til at tallene i tabellen ikke summerer seg opp til resultatene slik de framkommer ""-linjen. Årsaken til dette er at ""- tallene er beregnet med bakgrunn i registerdata, mens de Øvrige tallene i tabellene er beregnet bare ved enkel oppblåsing av skjemautvalget. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. Pa grunn av rapporteringsrutinene var ikke alle oppgavene kommet inn da heftene for fulltellingskommunene ble produsert. Mangelfulle opplysninger om vernepliktige er omtalt under punkt 5 i disse heftene. Tabellnummerering I denne publikasjonen har det vært nødvendig å gjøre en del endringer i tabellene i forhold til i heftene for fulltellingskommunene. Dette skyldes usikkerhetsnivået i utvalgstallene. Tabeller som har endringer av noe omfang, er delt i to. For å gjøre det lettere å sammenligne fulltellings- og utvalgshefter, har slike tabeller fått tabellnummer som tilsvarer nummeret fulltellingsheftet som hovednummer. I tillegg har tabellen fått et undernummer etter punktum, f.eks. tabell 6.1 og 6.2. I tabeller med undernummer i er endringene i hovedsak gjort i forspalten (tabellens linjer). Tabeller med undemummer 2 vil ha endringene i tabellhodet (tabellens kolonner). I tabellene 3 og 8 er det noe større endringer fordi tabellene er spesielt krevende A utarbeide i den form de har i fulltellingsheftet. De blir derfor utarbeidet i en mer fullstendig utgave senere og kan fås ved henvendelse til SSB, Folketellingsprosjektet. Tabellene 22 og 23 utgår i utvalgsheftene. Avrunding av tall Når en beregner totaltall på grunnlag av et utvalg, vil en vanligvis ende opp med desimaltall som resultat. Tallene som publiseres er avrundet til nærmeste hele tall, noe som forer til avvik. Et oppgitt sumtall vil ikke alltid stemme med summen av de enkelte tallene i tabellen. Avviket er sjelden stort, oftest 1 eller 2. Tilsvarende avvik vil også kunne forekomme mellom sumtall i de ulike tabellene. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

20 0115 Skjeberg Tabell 1. Folkemengde' ved folketellingene , etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar I Ar Ar * * * * I Tall markert med stjerne er ikke korrigert for enkelte mindre grenseendringer. Ki Id e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ar Tabell 2. Folkemengde etter Norm, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Alder Ugifte Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Separer- Separer- Gifte Enkemenn te og Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte _ Kommunehefte, Folke- og boligtelling

21 0115 Skjeberg Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer dr etter yrkesaktivitet, kjønn og utdanning l. 3. november november 1990 Høyeste utdanning Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive ,9 76,7 62,8 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt ,6 59,3 42,9 Folkeskoleutdanning ,1 54,2 32,9 9-årig ungdomsskole ,4 65,7 48,3 Ungdomsskolenivå oilers ,6 62,7 52,0 Gymnasnivå I, 10 år, i alt ,5 77,3 74,9 Ailment fagfelt ,5 95,9 82,0 Industri, håndverk og teknikk ,9 73,3 57,4 Samferdsel Helsevern ,8' 75,6 Jordbruk, skogbruk og fiske. 47 (42) (42). (89,4) (100,0) Gymnasnivå I ellers ,6 68,3 74,8 Gymnasnivå II, år, i alt ,9 89,2 71,9 Aliment fagfelt ,1 100,0 71,5 Administrasjon og økonomi ,0 73,8 67,3 Industri, håndverk og teknikk 752 (47) (38) 93,8 93,4 (100,0) Samferdsel 81. (48) (48). (59,3) (76,2). Helsevern 59.. Jordbruk, skogbruk og fiske : 79,5. 77,9. Tjenesteyting og forsvar (63) (60) 89,8 (100,0) (81,1) Gymnasnivå II ellers 50 (50). (100,0). Universitets- og høgskolenivå I, år, i alt ,3 89,2 81,1 Undervisning 59. Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus (54) 81 88,2 (91,5) 86,2 Naturvitenskap og teknikk ,1 92,0 Helsevern 65 (65). (59) (100,0) (100,0) Universitets- og høgskolenivå I ellers (57) 75,2 (81,4) Universitets- og hogskolenivå II, III og forskernivå, over 14 år, i alt ,4 85,0 95,8 Undervisning (50) ,0 (100,0) 100,0 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 30 : Naturvitenskap og teknikk 69 (56). (56) (81,2). (100,0) Universitets- og høgskolenivå II, Ill og forskemivå ellers (39) (54) 93,0 (100,0) (88,5) Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (65) 48,6 (71,4) I Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

22 0115 Skjeberg Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november november 1990 Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive ,0 68,1 52,0 Alder ,3 29,3 41, ,6 78,7 70, ,0 92,0 69, ,6 89,9 75, ,7 86,8 68, ,7 74,2 56, ,4 48,5 32, :, (70) (62). (5,2) (10,8) Ekteskapelig status Ugifte ,9 60,9 58,5 Gifte ,2 73,3 57,2 For gifte ,4 59,8 30,9 Familietype Enslige ,0 61,3 34,1 Ektepar uten ugifte barn ,0 44,2 31,9 Ektepar med ugifte barn ,2 80,2 67,5 Mor/far med ugifte barn ,5 69,9 54,9 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

23 0115 Skjeberg Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november november alt Av dette Av dette Prosent Ialt Ialt ,0 Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (70) (61) (46) (46) 5,5 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48)* (48) (0,7) Industri * 318 * 127 * 28,9 Kraft- og vannforsyning (37) 1,9 Bygge- og anleggsvirksomhet * (48): 8,2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (72) 224 (74) 111 (51) (52) 7,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (58) (49) : 150 (49) 75 4,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (66) ,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (111) (199) ,2 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (180) (133)... (2,7) Kontorarbeid 584 (138). 446 (112) 243 8,7 Handelsarbeid : (166). 406 (187) (167) 10,8 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (148). (160).. 4,6 Gruve- og sprengingsarbeid mm Transport- og kommunikasjonsarbeid (111) 241 : (126). 8,3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid (186). 32,4 Servicearbeid og militært arbeid 1025 (201) (135) * 369 (200) 15,3 Yrkesstatus Ansatt ,1 Selvstendig : (195) (136) (211) : (125) 9,5 Familiemedlem uten fast lønn. Arbeidstid I iret1 Bare heltid, i alt (212) 73,0 Bare deltid, i alt 1630 (149) : ,3 Både heltid og deltid, i alt (181). : (142) (122) (2,7) Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid (209) 624 (212) 59,8 Deltid ,0 Både heltid og deltid i perioden (125).. (1,9) Yrkesaktiv 6-11 måneder (149) 362 (216) (125) 11,9 Yrkesaktiv 1-5 måneder (190) 331 (185) (127) 9,5 Avtalt arbeidstid I uka Ikke yrkesaktiv i uka , timer 712 (137) 575 (142) 326 (108) 10, timer : 630 (112) 344 (174) 10, timer (159) 50,9 40 timer og over (151) (164)... 16,4 I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

24 0115 Skjeberg Tabell 6.1. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Alder Prosent ,..., ,0 Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 368 (54) (70) 82 (38) (54) (46) 5,5 Oljeutvinning og bergverksdrift (48). (0,7) Industri ,9 Kraft- og vannforsyning (59). 1,9 Bygge- og anleggsvirksomhet 549 (55) (67) : 8,2 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (52) 16,2 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (58) 7,3 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 276 : (34) (55) 93 : (46) 4,1 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1832 : (70) 27,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 1152 : (105) (195) ,2 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse (180). (2,7) Kontorarbeid 584 (190) (128).. 8,7 Handelsarbeid 726 (169) (164) (126) 10,8 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid ,6 Gruve- og sprengningsarbeid m.m.. Transport og kommunikasjonsarbeid 555 : (107) (163) (136) 8,3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 2178 : (139) 32,4 Servicearbeid og militært arbeid 1025 : (203) (135) (223) (201) (147) 15,3 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

25 0115 Skjeberg Tabell 6.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn/alder/arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Kjønn Alder Yrkesaktiv i måneder måneder måneder Næring Jordbruk (65) (46) 295 Skogbruk Fiske og fangst. -.. Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48) (48) Industri i alt * * : 1665* (136) (190) Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri (48) (47) 124 : (150) Tekstil-, beklednings-, lag- og lærvareindustri (41). (41). Trevareindustri * (43) (36) (39) Treforedling, grafisk industri og forlagsv Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri : (152) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers (41) (41) '. Metallindustri (42)*. 111 (124) Verkstedindustri (44) *. 228 Industri ellers.. '.. Kraft- og vannforsyning (65).. (112) Bygge- og anleggsvirksomhet (48) (185) Varehandel Hotell- og restaurantdrift (65) (56) : Landtransport (68) 160 (66) 24E3 Sjøtransport.. Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner (50) 114 : (157) Bank- og finansieringsvirksomhet 108 (46) (62) (34) (50) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (70) (74) (135) Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen (193) Renovasjon og rengjøring (43).. Undervisning og forskningsvirksomhet (48) 259 (74) Helse- og sosialtjenester (114) Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport. (40). (40).. Personlig tjenesteyting (58). (125). Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (109). 938 (117) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt (180) (133) : (121) : (170) Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid Bedrifts- og organisasjonsledelse Kontorarbeid 584 (138) 446 (156) 318 (101) 503 Handelsarbeid (143) 624 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 308 (148) (160). (133). 240 Gruve- og sprengningsarbeid m.m... Transport og kommunikasjonsarbeid (126) (159) Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt * 241* Jern- og metallvarearbeid (124) (223) (139) 425 Elektroarbeid (103).. (207) Trearbeid (123).. (160) Næringsmiddelarbeid... Maskin- og motordrift (113) (113) (102) -. (113) Laste-, losse- og lagerarbeid (114) (105) Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers (155) 642 (117) (128) Servicearbeid og militært arbeid 1025 (201) (200) 702 (193) (131) 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

26 0115 Skjeberg Tabell 71. Yrkesaktive 16 dr og over, etter arbeidstid i året og kjønn/næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Både heltid heltid heltid og og og HeItid 1 Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perk> perioden den den (125) Kjønn : 376 : : (124) (209) : (154) (158) Naming Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift (48) Industri (195) : (107) : (129) Kraft- og vannforsyning 126 Bygge- og anleggsvirksomhet ; (151). Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 276 (182). Offentlig, sosial og privat tjenesteyting : (146) : (114) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid (187) Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt... (180) (160) Kontorarbeid (217) Handelsarbeid (187) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid. 308 (195). Gruve- og sprengningsarbeid m.m Transport og kommunikasjonsarbeid Industri-, bygge- og anleggsarbeid ' : 248 : (181) Servicearbeid og militært arbeid : (117) I Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

27 0115 Skjeberg Tabell 7.2. Yrkesaktive 16 år og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november november 1990 Yrkesaktiv i Yrkesaktiv i I at alt måneder måneder måneder måneder måneder måneder Nearing Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (180) 145 (136) Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48) : Industri (107) (103) Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (155) (48) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting (117) 150 (103) Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (157) (170) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (180) (133) (133). Kontorarbeid 584 (138) (129) liandelsarbeid Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (148) (108) (160) (133) Gruve- og sprengingsarbeid mm.... Transport- og kommunikasjonsarbeid : (126) (107) Industri-, bygge- og anleggsarbeid (173) 299 (204) Servicearbeid og militaart arbeid 1025 (201) (124.) 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

28 0115 Skjeberg Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid timer timer timer timer og over timer timer timer timer og over (137) (164) Alder (142) (112) (151) 470 (108) (174) (159) 67- (42) (42)... Utfort arbeidstid i uka Var ikke på arbeid (159) : (107) 1-19 timer 680 (127) (109) 553 4Eit timer timer : timer og over : (192) : (153) Tabell 9.1. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter Norm, vanlig/avtalt arbeidstid og næring Næring timer timer timer timer og over timer timer timer timer og over (137) (164) Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst (104) 126 Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48). Industri (212) 521 : (158) 273 Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet (209) (190) 511 (127) (150) (215) Transport, lagring, post og telekommunikasjoner (162) (152) 103 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting (157) (218) 542 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

29 0115 Skjeberg Tabell 9.2. Yrkesaktive 16 Ar og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid, kjønn og næring/yrkesfelt timer Av dette Av dette timer og over 30 timer 30 timer og over og over Næring Jordbruk 269 (191) 153 (138) 116 Skogbruk Fiske og fangst. Oljeutvinning og bergverksdrift (48) (48) Industri i alt * 1503* * 521 * 28 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 163 (134) 124 (115) (39) Tekstil-, beklednings-, law- og lærvareindustri (41). (41) Trevareindustri 90 (70) Treforedling, grafisk industri og forlagsv. 861 (182). 679* * 305 * (149) Kjemisk industri, mineralolje-, kull-, gummi- og plastindustri 174 (154) 144 (144) Keramikk- og glassindustri, mineralske produkter ellers.... Metallindustri 145 (145) 103 (103) (42) Verkstedindustri (44) Industri ellers.. Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel * (187) Hotell- og restaurantdrift Landtransport * 231* (222) Sjøtransport Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 163 (141) 92 (71) Bank- og finansieringsvirksomhet 98 (46) (52) Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 162 (139) (74) 88 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 198 (170) 141 (141) (57) Renovasjon og rengjøring Undervisning og forskningsvirksomhet (156) 183 (135) Helse- og sosialtjenester Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport ' ' Personlig tjenesteyting 155. (144). (66): 86 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (171). (160) (124) (113). Kontorarbeid 548 (217) 331 (129) (118) 418 (213) Handelsarbeid 621 (203) (126) Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 224. (146).. (125). Gruve- og sprengingsarbeid m.m..... Transport- og kommunikasjonsarbeid (106) Industri-, bygge- og anleggsarbeid 1960 (113) (192) Servicearbeid og militært arbeid (124) (124) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

30 0115 Skjeberg Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmeiteplass I 1 alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reisetid Reisetid Reisetid alt Under 45 min Under 45 min Under 45 min 45 min og over 45 min og over 45 min og over (157) (137) (213) Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 958 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse (160) : Kontorarbeid 509 : (105) (105) Handelsarbeid 567 : Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid (213) (174) Gruve- og sprengingsarbeid mm.. Transport- og kommunikasjonsarbeid 448 ' Industri-, bygge- og anleggsarbeid 1826 (176) : (102) (102) Servicearbeid og militært arbeid (160) (160) Oppmoteplass og kjønn I bostedsfylket (137) (137) 2782 (203) 2248 (116) I bostedskommunen : 1027 (194) : 865 (116) ' 0102 Sarpsborg Tune '. ' Fredrikstad (205).. (136).... Andre kommuner i fylket ' (152) *.. Utenfor fylket (152) (133) 2301 Sverige 0628 Hurum 1201 Bergen.. Andre steder utenfor fylket Uoppgitt oppmøteplass (218) (160) (130) (130) (221) *.. ' * (206) (187) (175) (175) (127) (127) (122) (113) Kommunehefte, Folke- og boligtelling

31 0115 Skjeberg Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmeiteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, Norm og alder Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Bil Buss Tog, trikk, T- bane Bat Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min (126) (173) 246 Oppmoteplass, tallet pit arbeidsreiser og reisetid Oppmøteplass i bostedskommunen (120) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over -. - Reiste 2-3 ganger (130) (108) Under 45 min (130) (108) 45 min og over... Reiste 4 ganger eller flere (109) Under 45 min (206) (109) 45 min og over.. Oppmøteplass utenfor bostedskommunen (198) (120) (126) Reiste 1 gang Under 45 min 45 min og over. -. Reiste 2-3 ganger 309 (176) (105) Under 45 min 299 (176). 45 min og over Reiste 4 ganger eller flere (163) (198) (102) (117) Under 45 min (133) (190) (102) (108) 45 min og over (104)..... Uoppgitt oppmøteplass (132) Norm og alder (107) 241 (189) (148) (112) (204) (142) Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

32 0115 Skjeberg Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Boliger Bosatte Tallet på rom pd 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift Andre ene- og Blokk, tomanns- leiegård boliger og e.l. småhus Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Pr. bolig (48) ,5 1 rom 217 (106) (90) 304 1,4 Med kjøkken i alt 194 (92) (81) 276 1,4 Kjøkken 6 m 2 eller større 153 (73) (62) 214 1,4 Kjøkken mindre enn 6 m2.. Uten kjøkken rom ,6 Med kjøkken i alt ,7 Kjøkken 6 m2 eller større ,7 Kjøkken mindre enn 6 m (75) (57) 221 1,5 Uten kjøkken rom ,9 4 rom ,8 5 rom ,0 6 rom ,5 7 rom ,3 8 rom (85) (74) (324) (3,8) 9 rom eller flere 108 (94) 366 3,4 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 Frittliggende Hus i kjede, eneborig eller rekkehus, våningsh usterrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i alt (48) 125 Bosatte i alt (98) 178 Rom i alt (117) 503 Rom pr. bolig 4,0 4,2 3,5 3,1 (2,4) 4,0 Bosatte pr. bolig 2,5 2,7 2,3 2,0 (2,0) 1,4 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal'. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et Privat borettslag tjeneste- avgrenset e.l. bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt (78) Under 50 m2 259 (68) m (101) (50) (74) m m m (101) (82) m m (60) (50) 200 m2 eller mer Bosatte i alt (171) Bosatte pr. bolig 2,5 2,7 2,8 2,2 1,9 (2,2) 2,0 1,8 Rom i alt (282) Rom pr. bolig 4,0 4,2 4,4 3,3 3,3 (3,6) 3,2 3,3 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

33 0115 Skjeberg Tabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 Tallet på bosatte Tallet på rom eller flere Boliger i alt (85) (90) (49) (74) (89) (62) (99) (58) (71) 6 eller flere Tabell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 Husets byggeår Boliger i alt (71) Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (57) Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 515 : (72) 209 (89) (48) Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer (48) Forretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 125 Eie/leieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 940 : Leies i alt (89) Som tjenestebolig (78) For et avgrenset tidsrom 153 På andre villicir 876 (91) (62).135*246* 131 * (91)* (97) Oppvarmingskilde En kilde, i alt Sentralvarme 471. (68) (65) Elektriske ovner, varmekabler e.l (50) (98) Ovner for flytende brensel 514. (91) (77) Ovner for fast brensel 444 (72) (76) 113. (61) To eller flere kilder, i alt * Elektriske ovner og ovner for fast brensel 1272 (52) 111 (81) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel Ovner for fast og flytende brensel 229 (67) Sentralvarme og én eller flere andre kilder 222: : (62) (57) Andre kombinasjoner 563 (56) (51): Bosatte i alt (118) Bosatte pr. bolig 2,5 2,5 2,2 2,2 (1,7) 2,3 2,4 2,9 2,9 Rom i alt (243) Rom pr. bolig 4,0 4,8 3,7 3,6 (3,4) 3,8 3,8 4,1 4,3 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

34 0115 Skjeberg Tabell Boliger etter sanitærutstyr og størrelse. 3. november 1990 Sanitærutstyr Med WC Uten WC Med bad Uten bad Med bad Uten bad Boliger i alt Tallet på rom på 6 m2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1-2 rom (59) 122 (98) 3 rom (102) (74) 4 rom rom eller flere Tabell Boliger og bosatte. Sanitærutstyr/byggeår, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 Av dette med både bad og WC Husets byggeår Boliger i alt Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) 1 rom (82) 135 Med kjøkken 6 m 2 eller større (58) (95) Med kjøkken mindre enn 6 m2.. Uten klokken... 2 rom (61) Med kjøkken 6 m 2 eller større (56) Med kjøkken mindre enn 6 m Uten kjøkken... 3 rom : rom (74) rom rom rom (51) rom (85) (80). 9 rom eller flere (48) Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i 6n etasje i alt Kjelleretasje 122 (102). (92) Underetasje (68) (69) 1. etasje etasje (53) etasje. 4. etasje I hus med heis I hus uten heis 5. etasje eller høyere I hus med heis I hus uten heis Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt etasje og underetasje/kjeller : (101) og 2. etasje (86) og 2. etasje og underetasje/kjeller (64) (49) 1., 2. og 3. etasje.... Andre etasjekombinasjoner (53) (53) Bosatte i alt Bosatte pr. bolig 2,5 2,6 2,5 2,2 2,7 Rom i alt Rom pr. bolig 4,0 4,1 4,8 3,7 4,1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling

35 0115 Skjeberg Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte 1 alt I ale Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift (151) Småhus (218) (130) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom (181) (130) (188) 226 (118) Med kjøkken (221) (181). (130) (179) 226 (118) Uten kjøkken rom (146) 5 rom eller flere (184) Byggeår (150) (124) : (113). (107) (187) Oppvarmingskilder En kilde, i aft (198) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.i (209) (102) Ovner for flytende brensel (167) (145) (104) (146) (121) (159) (148) Ovner for fast brensel (114) (185) (121). (112) (139) To eller flere kilder, i alt (114) Elektriske ovner og ovner for fast brensel (215) (195) (119) Elektriske ovner og ovner for flytende brensel (181) (134) (197) Ovner for fast og flytende brensel (115) : (107) Sentralvarme og én eller flere andre kilder (162) : (106) '. Andre kombinasjoner (176) (198) (151). (110) Sanitærforhold Har både bad og WC Har WC, men ikke bad Har bad, men ikke WC Har verken bad eller WC Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt etasje, kjelleretasje eller underetasje (215) 2. etasje eller Nil/ere (178) (161) (195) (107) I hus med heis '. 1 hus uten heis (178). (161).(195) (107) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (222) Eie/leieform Eies i alt (179) Privat (109) Gjennom borettslag e.l (137) (193) (147). Leies (165) (105) (165) 240 (133) Tallet på bosatte (163) (136) (172) (172) (181) (180) (140) (156) '.. 6 eller flere '. Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

36 0115 Skjeberg Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person-! althus-3 perhold- 2 per soner 3 barn finger soner eller 1 barn 2 barn eller flere flere Personer i alt Familier i alt Husholdninger i alt Tallet pa familier i husholdningen 1 familie familier (74) (63) 3 familier.. 4 familier eller flere Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive i uka Husholdning uten yrkesaktive (51) 171 (86) (73) Husholdning med 1 yrkesaktiv (105) Heltid (98) (90) Deltid 337 (72) (75). Husholdning med 2 yrkesaktive (103) Begge på heltid En på heltid (99) (75) Ingen på heltid (68)... Husholdning med 3 yrkesaktive Alle på heltid (85) (57) (57) To på heltid 159 (62) (62) (97) (64) En på heltid (51).. Ingen på heltid. Husholdning med 4 yrkesaktive og over (70) (50) (50) Ele-/leieform Eies i alt Privat Gjennom borettslag e.l (94) Leies i alt Som tjenestebolig (78).. For et avgrenset tidsrom 153 (72) På andre vilkår (83) Tallet pa rom. Kjøkken 1 rom Med kjøkken i alt Kjøkken 6 m 2 eller større Kjøkken mindre enn 6 m 2 Uten kjøkken rom (89). (48) Med kjøkken i alt (84) (48) Kjøkken 6 m 2 eller større (105) 122 (78). Kjøkken mindre enn 6 m (90) (50) (50). Uten kjøkken rom (70) (88) 4 rom (99) 5 rom rom (90) (59) 265 (80) 129 (56) 7 rom 215 (64).. (106).. 8 rom (85).. (59) 9 rom eller flere 108. (62) I denne tabellen er bam (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtaltivanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). Kommunehefte, Folke- og boligtelling

37 0115 Skjeberg Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Hus- holdninger Husholdninger Personer Familier ,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person ,6 24,4 26,7 2 personer ,6 28,8 28,5 3 personer ,0 20,7 19,3 4 personer ,3 18,3 18,5 5 personer eller flere ,6 7,8 6,9 Husholdningstype tnpersonhusholdninger ,6 24,4 26,7 Alder - 24 (91) (91) (91) (0,6) (1,5) (1,6) ,3 2,9 3, ,0 2,4 2, ,7 8,7 9, ,6 6,0 6, (63) (63) (63) (0,4) (1,0) (1,1) ,8 1,9 2,1 Flerpersonhusholdninger uten barn' ,9 36,7 35,1 Alder eldste person ,8 13,7 11, ,1 17,1 17, ,3 5,0 5, Flerpersonhusholdninger med barn' ,5 39,0 38,2 Alder yngste barn ,7 18,2 17, ,1 16,6 16, ,7 4,2 4,3 Tallet på barn I husholdningen 1 ham ,2 19,5 18,8 2 barn ,4 14,9 15,2 3 barn ,6 3,5 3,3 4 barn eller flere ,3 1,0 0,9 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten ham. 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

38 0115 Skjeberg Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning i og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- 1 alt ninger med barn 1 alt Husholdninger uten barn Alder eldste person Husholdninger i alt Disponering av personbil 1 bil (64) 2 biler (102) biler eller flere 180 (52) 128 (68). Husholdningen disponerer ikke bil Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt Papir Glass (77) (79) 176 (88) Batterier (79) (96) Maling, lakk, olje e I (72). Annet avfall Husholdningen sorterer ikke avfall I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 At- og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Ektepar med barn Mor/far med barn Av dette Alder Av dette En av Begge 1 alt med yrkesaktiv foreldrene foreldrene mor/far yrkesaktiv yrkesaktive Barn i ár (113) 7-12 Ar (120) Ar (199) (140) Barn 0-17 Ar i alt er ikke det samme som personer 0-17 i alt. Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

39 0115 Skjeberg Tabell 25. Personer 67 år og over i privathusholdning. Alder, tallet pa personer i husholdningen og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 Aldersgruppering 1 Aldersgruppering år 80 år og over år år Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor Bor alene med alene med alene med alene med flere flere flere flere I ale (201) (145) (177) 228 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift : (208) 467 (136) (181) Småhus.412 : (182) : (119) Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Tallet pa rom. Kjøkken 1-2 rom 414 (190) (106) Med kjøkken 414 (190) (106) Uten kjøkken rom : (163) 337 : (164) 5 rom eller flere : (200) Byggeår (162). (105) (108) : (172) 317 : (111) (172) 315. : (217) Oppvarmingskilder En kilde, i alt (118) : (208) 253 : (134) Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 395 (127) (166) : (101) Ovner for flytende brensel 240 (118) Ovner for fast brensel 248. (128) To eller flere kilder, i alt 746 (172) :. (111) Sentralvarme og én eller flere andre kilder Andre kombinasjoner 687. (154) Sanitærforhold Har både bad og WC (118) (116) (172) (211) Har enten bad eller WC (154) Har verken bad eller WC. Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt (172) (154) (143) 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje (163) : (181) 264 (136) (127) 2. etasje eller høyere (199) I hus med heis I hus uten heis (199) Boliger med beboelsesrom i flere etasjer : (102) Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan (118) (105) (145) (179) Eie-/leieform Eies i alt : (181) 542 (108) (198) Privat 929 (217) 603 : (145) 463 : (140) Gjennom borettslag e.l. 279 (137) Leies 420 (181) (107) 1 Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

40 0115 Skjeberg Tabell 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alder Kommunen Type bostedsstrok og *inn Tettsteder Tettbygde strok Sarpsborg Ise Skjeberg Spredtbygde strok Uoppgitt Delområde, grunnkrets og Norm 01 Ulleroy Gunnarstorp Åsrod Nordre Ulleroy Sondre Ulleroy Karlsoy Sondre og ostre Skjeberg Grimsoya Lokkevika Ingedal Hoysand Skjeberg Hornnes Ronneld Tveter Skjebergdalen Kommunehefte, Folke- og boligtelling

41 0115 Skjeberg Tabell 26 (forts.). Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 Alder Borgen Ise Hevingen Kampenes , Nygårdshaugen Vollberg Borgen ost Borgen vest Klavestadhaugen Kala Værnåsen Vik i Hafslund Hafslund Nordberg Grasto Hauge Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

42 0115 Skjeberg Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrokidelområde. 3. november november 1990 Jordbruk, skog- bruk, fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Kraft- Byggeog og Industri vann-anleggsfor- virksomsyning het Bank-, Vare- finans- og handel, Transport, forsikringshotell- lagring, virksomhet, og post- og eiendomsrestau- telekom- drift og rant- munika- forretningsvirk- sjoner messig somhet tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting Kommunen (48) (48) (48) Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok (148) (201) (148) (112) (125) Sarpsborg (137) (153) (137) (115) Ise '. '.. '.. '. '. ' ' Skjeberg (134).. (123).. (161 ) (110) Spredtbygde strok (111) 244 (115) (107) (175) (111) (108) 686 (133)... (137) Uoppgitt Delområde og Morin 01 Ullerøy 579 (116) (106) (144) 340 '.. ' ' *. '.. 02 Sondre og taste Skjeberg 1283 (138) 271 (102). 233 (103) (174) (107) (126) Borgen (122) ' Hafslund (172) (118).... Uoppgift 1 Se tekstdelen, pkt. 5. Kommunehefte, Folke- og boligtelling

43 0115 Skjeberg Tabell Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær Primær Sekundær Off., sosial og privat tjenesteyting Andre tertimrnæringer Kommune& Type bostedsstrøk og Norm Tettsteder Tettbygde strok Sarpsborg Ise.... '.... ' Skjeberg (161) (209) 341. (166) (164) (113) 265. (206) (110) Spredtbygde strøk (107) (133) (186) Uoppgitt.. Delomride, grunnkrets og Norm 01 Ullerøy 579 (186) 318 (144) (174) 340. (146) (148) (170) Gunnarstorp (172). '... (115). '.... ' Asrod. '. '. '... '... '. '. ' Nordre Ullerøy (107). '. ' ' ' Søndre Ullerøy (203) -.. (125). '.. (104 ). '. ' Karlsøy. '. '. '.... '. '. 02 Søndre og østre Skjeberg (138) (117) (165) 0201 Grimsøya. ' ' Løkkevika.. '. '. ' ' Ingedal. *... '.. '. '.. ' Høysand (191).. (101)..... '. - (121). ' 0205 Skjeberg 568. (215) 331. (141 )(190) 352. (166) (164) (113) (216).. (167) Hornnes (145) RonneId (118) Tveter '... '. ' i Se tekstdelen, pkt Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

44 0115 Skjeberg Tabell 27.2 (forts.). Yrkesaktive 16 år og over, etter næring, Norm og type bostedsstrok/grunnkrets. 3. november november 1990 Tertiær Primasir Sekundær Off., sosial og privat tjenesteyting Andre tertiaarnæringer 0209 Sklebergdalen.. '. ' Borgen * 2504* Ise Hevingen 264* (111) (145). (140) (111). (124). (116) Kampenes.... ' Nygårdshaugen 431 (195) 226 (153) 277 (166) (110) (154). (116) Vollberg 241. (151). (163) Borgen fast * 322* (123) (200) 298 (172) (126) (196). (117) 0307 Borgen vest 386 (149) 237. (140) 255 (122) (133). (102) (131). (104) Klavestadhaugen 405 (130) 275 (128). (147) 271 (130) (141). (134) (134) ' 0309 Kala * (177) 598 (127) (171) 0310 Va3rnåsen 446 (120) 326 (153) (172) 282 (102) (180).. (164). (146) Vik... ' '. 04 Hafslund 735* (192) (118) (127) (174). * 0401 Hafslund Nordberg * (127) 224 (165). (157) Grasto (223) (127)*. (118) (104) ' Hauge Uoppgitt Kommunehefte, Folke- og boligtelling

45 0115 Skjeberg Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 Boligen Alle privat- Boligen har Kjøkken Boligen Hushold- Hushold- Bolig- ligger i hushold- både bad 6 m2bygget er ningen ningen e', rommene 2. et. eller ninger og WC og over etter 1960 boligen uispo- er påett høyere og nerer bil huset har ikke heis Kommunen Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strøk Sarpsborg Ise (71) (66) (62) (48) (51) (58) Skjeberg (78) Spredtbygde strøk Uoppgitt.. Delområde og grunnkrets 01 Ullerøy (98) 0101 Gunnarstorp (63) (101) Asrød (50). (50) Nordre Ulleroy (62) (48) (62) (51) (53) 0104 Søndre Ullerøy (62) Karlsøy. 02 Søndre og østre Skjeberg Grimsøya 0202 Lokkevika Ingedal (52). (52) Høysand (57) (87) 110 (97) 0205 Skjeberg (84) 0206 Hornnes 142 (106) (106) (81) (106) 0207 Rønneld (91) (80) (79). (72) (73) (75) 0208 Tveter Skjebergdalen (49) (49) (49). s.. 03 Borgen ; 0301 Ise (82) (77) (73) (60) (59) (70) 0302 Hevingen Kampenes Nygårdshaugen (68) 0305 Vollberg (50) (66) 0306 Borgen øst (53) 0307 Borgen vest Klavestadhaugen (49) 0309 Kala Værnåsen Vik.. 04 Hafslund (83) 0401 Hafslund (58). (49) Nordberg ( Grasto Hauge Uoppgitt i Boligen har kjøkken, bad/dusj, WC og minst ett beboelsesrom i samme etasje. 44 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

46

47 0115 SKJEBERG 23Lu1 nd 'O ile levatnetl,, Snu ; stad Valve! A ashoe Skj lesj6 VETA TOPPEN Borge 13, tad Swale SA,/ Vender sedca Leo, r ral 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

48 Utsnitt av kretskart.s fil , ilirk/11 bl /:( 1,7S.IIII, II!L'''.0 Kartgrunnlag M ca. 1: Tillatelsesnr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990

49 - ling 1990 Undergitt taushetsplikt Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til å utarbeide statistikk og vil bli oppbevart på en betryggende måt( FOB 910 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: EgiIkke slik: ut 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen Ektefelle Samboer Datter, sønn El Søsken EJ Svigerforeldre, svigerinne, svoger, svigerbarn, tante, onkel, niese, nevø EJ Besteforeldre, barnebarn 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks, hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? El Som fast eller midlertidig ansatt 11 Hvor møtte du på arbeid i uken 27. okt nov.? Se rettledningen. 171 Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ 1"1 adresse som jeg førte opp i spørsmål 4 o Jeg møtte fast på annet sted. Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed. Mor, far El Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks. butikk, gårdsbruk). 0 Ja Nei I Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid: måneder Deltid. måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov til 2. nov Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn' Gate/vei. Poststed. 5 Beskriv virksomheten på dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks, produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. El Som selvstendig næringsdrivende (eier) EJ Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt nov. 1990? Se rettledningen. El JaEl Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? 1-9 timer El timer timer El timer timer Ei 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt nov.? 1-9 timer El timer timer El 4 0 timer eller mer timer timer Ingen, jeg arbeidet ikke denne uken El Jeg møtte på forskjellige steder denne uken Møtte du på forskjellige steder denne uke skal du ikke fylle ut resten av denne side 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. EJ Ingen, jeg er bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) Ingen, jeg var1:1 ikke på hjemstedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (ån vei) i uken 27. okt nov.? El Under 15 min El min minci min El min 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (én vei) i uken 27. okt nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. O El 1 gang BilEl Båt El 2-3 ganger 4 ganger eller flere Virksomhet I Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. O Bussri Brukte sykkel, 1"I gikk i mer enn 10 min 13 Tog, trikk, T-bane El Annet end

50 Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen nedenfor. Send det utfylte skjemaet tilbake i den vedlagte svarkonvolutten. Dersom flere i leiligheten har fått skjema, se rettledningen. 8.1 Adresse: 1 Bosatte i leiligheten 3. november Inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november Ukentlig arbeidstid. FOR OPP personer født 1974 eller tidligere som ikke står på navnelisten fra for. Ta bare med personer som er registrert bosatt i leiligheten (adressen ovenfor) ifølge Folkeregisteret. Andre bosatte i leiligheten: Bruk eget ark hvis du trenger mer plass SETT KRYSS for inntektsgivende arbeid i uken 27. oktober - 2. november 1990 og ukentlig arbeidstid for alle personer på navnelisten. Se rettledningen. Fødselsår Hadde ikke inntektsgivende arbeid Hadde inntektsgivende arbeid: 1-29 timer 30 timer eller i uken mer i uken a Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad Os CI El eller flere 3 Hvor stor er leiligheten målt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. El Under 50 m ni O m m m 2 m 2 ri El m 2 eller mer 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? m 2 eller1771 Det er ikke større kjøkken i leiligheten 171 Mindre 2 enn 6 ni 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? O JaEl Nei 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? Li JaEl Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? 1-71 Sentralvarme (radiatorer e.l.) Elektriske ovner, varmekabler e.l. Ovner for flytende brensel (olje, paraf in el.) 2 Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? 0 JaEl Nei 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. KjelleretasjeE] Underetasje ID El 4. El 5. eller høyere 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. ri Jeg/vi eier den gjennom et borettslag eller boligaksjeselskap r1 Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre ri Jeg/vi leier den gjennom arbeidet 1"1 (tjenestebolig) El Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom 0 Jeg/vi leier den på andre vilkår 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? O Ingen Di El 2 El 3 eller flere 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. ri Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. El Papir El Glass 0 Batterier El Maling, lakk, olje e.l. El Annet avfall 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. ri Frittliggende enebolig eller vånings- ' hus tilknyttet gårdsdrift EJ Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig ri Horisontaldelt tomannsbolig eller annet - boligbygg med mindre enn 3 etasjer ri Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer ri Forretningsbygg, pensjonat, alders- hjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning 14 Er det heis i huset? El Ja0 Nei 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? El 1 Ej 2 El 3 El 4 El ID El 9 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) El El El 1900 eller før El El