Basel II Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon for 2012 Vi skaper verdier der du er
S i d e 2 Innhold 1 Innledning...3 2 Konsolidering...4 3 Organisering og ansvar...5 3.1 Organisering...5 3.2 Risikoområder...6 3.3 Risikoprofil - risikoappetitt...6 3.4 Prosess for risiko- og kapitalstyring...7 3.4.1 Internt miljø...8 3.4.2 Etablering av målsettinger... 10 3.4.3 Identifisering av hendelser... 10 3.4.4 Risikovurdering... 10 3.4.5 Risikohåndtering... 10 3.4.6 Kontrollaktiviteter... 10 3.4.7 Informasjon og kommunikasjon... 11 3.4.8 Oppfølging... 12 3.5 Kapitalstyring... 12 4 Kapitalstyring... 14 4.1 Beregning av regulatorisk kapital (PILAR I)... 14 Kapitaldekning... 14 4.2 Kapitalvurderinger i tilknytning til ICAAP prosess (Pilar II)... 16 4.3 Sammenligning av regulatorisk og risikojustert kapitalbehov... 16 5 Informasjon om risikogruppene... 18 5.1 Kredittrisiko... 18 5.1.1 Styring og kontroll... 18 5.1.2 Modellbeskrivelse... 19 5.1.3 Porteføljeinformasjon... 21 5.1.4 Beregning av kapitalbehov... 26 5.1.5 Bankrating... 27 5.2 Markedsrisiko og motpartsrisiko... 27 5.2.1 Styring og kontroll... 27 5.2.2 Motpartsrisiko... 27 5.2.3 Renterisiko... 28 5.2.4 Aksjerisiko... 28 5.2.5 Spreadrisiko... 29 5.2.6 Valutarisiko... 29 5.3 Likviditetsrisiko... 31 5.3.1 Styring og kontroll... 31 5.3.2 Informasjon om finansieringskildene... 31 5.3.3 Likviditetsindikatorer... 33 5.4 Operasjonell risiko... 33 5.5 Forretningsrisiko... 34 5.6 Eierrisiko... 35 5.7 Omdømmerisiko... 36 5.8 Strategisk risiko... 36
S i d e 3 1 Innledning Dette dokumentet gir en beskrivelse av risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordvest i samsvar med de krav som stilles i kapitalkravsforskriftens kapittel 45 om offentliggjøring av finansiell informasjon. SpareBank 1 Nordvest vektlegger dialog med ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Formålet med dokumentet er å presentere finansiell informasjon som kan bidra til at markedsaktørene er bedre i stand til å vurdere: Bankens risikonivå Styring og kontroll med de ulike risikoene Kapitalsituasjonen Dokumentet oppfyller myndighetspålagte krav som er ment å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitive kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet. Regelverket trådte i kraft 1. januar 2007 og baseres på tre Pilarer: Pilar I Minimumskrav til ansvarlig kapital (Kvartalsvis rapportering til Finanstilsynet) Pilar II Intern vurdering av samlet kapitalbehov (ICAAP) Pilar III Offentliggjøring av informasjon til markedet Dette dokumentet oppdateres årlig, rapporten for 2012 ble ferdigstilt og offentliggjort i mars 2013. Pilar I Pilar I omhandler minstekrav til kapitaldekning, og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket. Minstekrav til ansvarlig kapital (kjernekapital + tilleggskapital) er fremdeles 8 % av beregningsgrunnlaget, men det er innført en ny metodikk for beregning av kredittrisiko og det er innført et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav knyttet til markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Innenfor regelverket kan bankene benytte flere ulike metoder for beregning av kapitaldekning. SpareBank 1 Nordvest benytter metodene som er markert med lyseblå i tabellen under. Figur 1-1 Metoder
S i d e 4 Pilar II Pilar II er basert på to hovedprinsipper. For det første skal banken ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP). I tillegg skal Finanstilsynet gjennomgå og evaluere bankens interne vurderinger av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av myndighetspålagte kapitalkrav. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfredsstillende resultat av denne prosessen. Pilar III Pilar III gir økt krav til offentliggjøring av finansiell informasjon. Gjennom Pilar III dokumentet skal det være mulig for eksterne å vurdere institusjonens risikoprofil, kapitalisering samt styring og kontroll. Det er et regulatorisk krav å rapportere denne informasjonen og kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig for de institusjoner som kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalbehovet. 2 Konsolidering Tabellen nedenfor viser forskjellen i konsolideringsgrunnlaget etter regnskapsreglene og ved konsolidering for kapitaldekningsformål. Konsolideringsgrunnlag 2012 Antall Eier Regnskapsformål Kapitaldekningsformål Datterselskap aksjer andel Nordmørsnett AS 100 100 % Full konsolidering Full konsolidering Nordmøre Eiendom AS 4500 100 % Full konsolidering Full konsolidering Knudtzonlunden AS 350 100 % Full konsolidering Full konsolidering Tabell 2-1 Konsolideringsgrunnlag 2012 Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet Samarbeidende Sparebanker AS Antall aksjer Eier andel Regnskapsformål 7,82 % Egenkapital metoden Kapitaldekningsformål Forholdsmessig konsolidert Samarbeidende Sparebanker Bankinvest AS 6,39 % Egenkapital metoden Forholdsmessig konsolidert Samarbeidende Sparebanker Bankinvest II AS Tabell 2-2 Konsolideringsgrunnlag 7,72 % Egenkapital metoden Forholdsmessig konsolidert SpareBank 1 Nordvest legger vekt på at alle selskaper i konsernet har tilfredsstillende kapitalisering til enhver tid. Det er ikke lagt begrensninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene utover det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte begrensninger. Det foreligger ikke vedtektsbestemmelser som gir denne type begrensning. Investeringene i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er av strategisk betydning knyttet til samarbeidet i SpareBank 1 - alliansen.
S i d e 5 3 Organisering og ansvar Styret i SpareBank 1 Nordvest har vedtatt en strategi for risiko- og kapitalstyring. Dokumentet omfatter både beskrivelsen av komponentene i konsernets helhetlige risikostyring og beskrivelse av den interne prosessen for vurdering av konsernets kapitalbehov (ICAAP). Dokumentet er bankens rammeverk for god risiko- og kapitalstyring. Strategien gir føringer for konsernets overordnede holdninger til risiko- og kapitalstyring, og skal sikre at konsernet har en effektiv og hensiktsmessig prosess for dette. Strategien skal også sikre at det interne rammeverket tilfredsstiller lover, forskrifter og beste praksis for god risiko- og kapitalstyring. 3.1 Organisering Figur 3-1 Organisering av SpareBank1 Nordvest Administrerende direktør har ansvar for overordnet risikostyring samtidig som ansvaret for risikostyringen i organisasjonen ligger hos den enkelte resultatenhet. Avdeling for risikostyring rapporterer gjennom finansdirektør til administrerende direktør og styret på utviklingen i bankens risiko. Mer om organisering og rapporteringsveier er omtalt under avsnitt 3.4.
S i d e 6 3.2 Risikoområder Med risiko skal forstås alle forhold som kan hindre konsernet i å nå sine mål nedfelt i overordnet strategi. Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Forretningsmessig risiko Eierrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Risiko for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Operasjonell risiko omfatter juridisk risiko, men ikke strategisk risiko eller omdømmerisiko. Risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger. Risikoen kan opptre i ulike forretnings- og eller produktsegmenter og være knyttet til konjunktursvingninger eller endret kundeatferd. Risiko for tap i datterselskaper og tilknyttede selskaper knyttet til den risiko som det enkelte selskap påtar seg i sin drift, så vel som risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av disse selskapene. Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter og myndigheter. Risiko for svikt i inntjening og generering av kapital som skyldes endringer i rammebetingelser, dårlige forretningsmessige beslutninger, dårlig implementering av beslutninger eller manglende tilpasning til endringer i forretningsmessige rammebetingelser. Tabell 3-1 Risikoområder 3.3 Risikoprofil - risikoappetitt Strategien til SpareBank 1 Nordvest slår fast at banken skal ha et moderat risikonivå. Med et moderat risikonivå menes at en enkelt hendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet. Det er i overordnet strategidokument definert målsettinger knyttet til nøkkeltall, måltall og rammer for banken som definerer risikoprofilen. Risikoprofilen følges opp gjennom månedlig rapportering av måloppnåelse til ledelsen og styret. Styringsmål og rammer nedfelt i bankens risikostrategier skal bidra til å sikre bankens lønnsomhet både på kort og lang sikt. Hensikten er å unngå store risikokonsentrasjoner som ved en ugunstig utvikling kan bidra til å true bankens lønnsomhet og soliditet.
S i d e 7 Modellen under viser oversikt over de dokumenter som inngår i risiko- og kapitalstyringen. Figur 3-2 Oversikt over strategier for risikostyring og kapitaldekning i Sparebank1 Nordvest Strategiene for kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko omtales henholdsvis under kapittel 5.1, 5.2 og 5.3. Strategi for operasjonell risiko og internkontroll er under utarbeidelse i 2013. 3.4 Prosess for risiko- og kapitalstyring Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelsen av strategi og på tvers av virksomheten. Prosessen er utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og håndtere risiko slik at den samsvarer med virksomhetens risikoprofil. Dette for å gi en rimelig grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt. Prosessen skal følge overordnede mål, være i samsvar med, og støtte bankens formål. Den skal være kostnadseffektiv og rapporteringen skal være pålitelig og kunne benyttes både internt og eksternt. I tillegg bør prosessen utformes slik at den sikrer etterlevelse av lover og regler, bransjestandarder, interne retningslinjer og rutiner. Figur 3-3 Modell for risiko- og kapitalstyring
S i d e 8 Risiko- og kapitalstyring kan deles inn i åtte områder som henger innbyrdes sammen. Elementene skal sikre en effektiv og hensiktsmessig styring. Gjennom dette oppnås finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. SpareBank 1 Nordvest etterstreber å følge områdene i modellen i utformingen av risiko- og kapitalstyringen. I de følgende avsnittene gjennomgås risikostyringen i SpareBank 1 Nordvest med utgangspunkt i de åtte områdene. 3.4.1 Internt miljø Det interne miljøet omfatter kulturen i organisasjonen og påvirker de ansattes holdninger til risiko. Kulturen er grunnmuren for de øvrige komponentene, som skal gi orden og struktur i styringen. En usunn organisasjonskultur kan vanskelig kompenseres med andre kontroll- og styringstiltak. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. I SpareBank 1 Nordvest er ansvaret for risikostyringen fordelt mellom ulike grupper for å sikre uavhengighet. Figuren under viser fordelingen. Figur 3-4 SpareBank 1 Nordvest sin interne kontroll- og styringsstruktur Styret Har ansvaret for å påse at konsernet har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut i fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Styret fastsetter de overordnede målsettingene relatert til risikoprofil og avkastning. Videre å fastlegge de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i konsernet, samt etiske regler som skal bidra til en høy etisk standard. Revisjonsutvalget består av styrets medlemmer.
S i d e 9 Administrerende direktør Som nevnt i avsnitt 3.1 har administrerende direktør ansvaret for den overordnede risikostyringen. Det betyr at administrerende direktør er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i konsernet, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er videre ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Avdeling for risikostyring Avdelingen skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og være et virkemiddel for uavhengig kontroll og overvåking av at banken til enhver tid har et forsvarlig system for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på et overordnet nivå. Et viktig prinsipp er at risikostyringsprosessen er en integrert del av den daglige virksomheten og at ansvaret for god risikostyring ligger til resultatenhetene. Intern revisjon Internrevisors rolle er å overvåke bankens samlede risiko-/kapitalstyring og interne kontroll på vegne av styret. Internrevisjonen skal også etterprøve om rutiner og retningslinjer etterleves, samt vurdere om bankens modellverk knyttet til risiko- og kapitalstyring gir et riktig uttrykk for bankens samlede risiko- og kapitalsituasjon. Godtgjøringsordninger Styret foretar årlig evaluering av de elementer som inngår i bankens godtgjørelsesordning, evalueringen skjer i styrets eget godtgjørelsesutvalg. Bankens godtgjørelsesordninger skal være gode, enkle og forutsigbare. Dette skal bidra til en god prestasjonskultur i banken. Ordningene skal balanseres mot bankens risikoeksponering og kontroll slik at ikke unødig og uønsket risiko tas. Ordningen skal være innrettet slik at det sikrer balansert rådgivning overfor bankens kunder, og bidrar til å unngå interessekonflikter. SpareBank 1 Nordvest har som intensjon at det skal være samsvar mellom medarbeiderens lønn og dyktighet, kompetanse, ansvar og arbeidsinnsats. Den enkelte medarbeiders lønn bestemmes av Sentralt fastsatt lønnsregulativ Lønnsplassering Individuelle tillegg Bonusordning Den faste lønn utgjør hovedgodtgjørelsen, og skal være tilstrekkelig godtgjørelse for den enkelte medarbeider uavhengig av variabel godtgjørelse. SpareBank 1 Nordvest har følgende prestasjons - baserte ordninger: Individuelle tilegg og bonus i form av overskuddsdeling. Bonus bestemmes av det enkelte års resultat og kan maksimalt utgjøre 10 % av årlig gjennomsnittlig fastlønn. Ettersom ordingen er såpass begrenset er den unntatt fra bestemmelsene i forskrift om godtgjøringsordninger i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Øvrig kvantitativ informasjon om avlønning til ledere og styre er beskrevet i note 9 i bankens regnskap.
S i d e 10 3.4.2 Etablering av målsettinger SpareBank 1 Nordvests strategiske målbilde danner grunnlaget for risiko- og kapitalstyringen. SpareBank 1 Nordvest har som overordnet mål å være en solid, lønnsom og selvstendig bank lokalisert i Møre og Romsdal. Risiko- og kapitalstyringen skal støtte opp under konsernets strategiske målbilde. Kapitalstyringen skal sikre effektiv kapitalanvendelse gjennom å balansere forskjellige krav: Å sikre kreditorer fra tap (kreditorperspektiv) Å sikre fastsatte minstekrav til kapitaldekning basert på risikoprofil og risikotoleranse (eierperspektiv) Å sikre konkurransedyktige vilkår i innlånsmarkedet (rating - perspektiv) Å gi tilfredsstillende krav til egenkapitalavkastning Bankens visjon er tilpasset bankens utvikling og strategi: Vi skaper verdier - der du er 3.4.3 Identifisering av hendelser Ledelsen identifiserer potensielle hendelser som hvis de inntreffer, vil påvirke banken og avgjør om de innebærer muligheter eller om de kan ha negativ innvirkning på bankens evne til å implementere strategi og oppnå målsettinger. SpareBank 1 Nordvest har et eget register for registrering av hendelser. Dette er nærmere omtalt under kapittel 5.3 Banken har som målsetning å gjennomgå de mest sentrale risikoene banken står overfor minimum årlig. Gjennomgangen skal identifisere risikoer som danner grunnlaget for konsernets risikobilde. Følgende prinsipper legges til grunn for risikoidentifiseringen: Risikobildet er i stadig endring og må overvåkes kontinuerlig. Risikoidentifikasjonen skal omfatte alle vesentlige risikoer som påvirker banken. 3.4.4 Risikovurdering Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoens egenskaper og for å vurdere effekten av etablerte kontroll og styringstiltak. For områder hvor de etablerte tiltakene ikke vurderes som tilfredsstillende, implementeres nye tiltak. SpareBank 1 Nordvest etterstreber å kvantifisere alle vesentlige risikoer hvor kvantifiseringen skal bygge på anerkjente metoder for måling av risiko. 3.4.5 Risikohåndtering Håndteringen av risikoen skjer gjennom implementering av konsernets risikostrategier. Strategiene godkjennes av styret og gjennomgås minimum årlig. De ulike strategiene for styring av risiko er omtalt i avsnittet om risikoprofil over, og de presenteres grundigere i kapittel 5. Ved valg av risikostrategi legges det i SpareBank 1 Nordvest tre prinsipper til grunn: Risikostrategiene skal gjenspeile konsernets overordnede mål og strategier. Risikostrategiene skal være integrert del av konsernets løpende aktiviteter. Risikostrategiene må stå i forhold til konsernets evne og kapasitet. 3.4.6 Kontrollaktiviteter Dette er alle retningslinjer og rutiner som bidrar til å sikre at ledelsens valgte former for risikohåndtering blir gjennomført. De aktuelle kontroll- og styringstiltak skal vurderes og prioriteres ut fra følgende prinsippskisse:
S i d e 11 Figur 3-5 Kontrollaktiviter For alle vesentlige deler av SpareBank 1 Nordvests virksomhetsområder skal det foreligge ajourholdt dokumentasjon over etablerte styringstiltak med henvisning til evt. instrukser, fullmakter og arbeidsbeskrivelser (instruksdatabase). Oversikten skal være kortfattet, punktvis og satt opp på en systematisk, tilnærmet likeartet måte for alle deler av konsernets virksomhet. Ved endring eller introduksjon av nye produkter og rutiner av vesentlig betydning skal det foreligge en dokumentasjon over hvilke styringstiltak som er etablert med henvisning til instrukser, fullmakter og arbeidsbeskrivelse før dette igangsettes. I vurderingen av nye kontroll- og styringstiltak skal den relative kostnaden med innføringen av tiltakene vurderes opp mot den fremtidige nytten av tiltakene. 3.4.7 Informasjon og kommunikasjon Konsernets risikorapportering har som formål å sikre at alle relevante organisasjonsnivåer har tilgang på tilstrekkelig, pålitelig og relevant risikorapportering. Dette skal sikre at alle organisasjonsnivåer har en oversikt over sin aktuelle risikoeksponering og eventuelle svakheter i risikostyringsprosessen. Rapporteringen danner grunnlaget for den videre oppfølgingen og overvåkingen av risikoeksponeringen og risikostyringsprosessen i konsernet. Det utarbeides periodiske risikorapporter, månedlig og kvartalsvis, til ledelsen og styret.
Månedlig Kvartalsvis Årlig Adm. Dir. Styret S i d e 12 Figuren under viser en oversikt over disse. Rapport Mottaker/ beslutningstaker Frekvensminimum Kommentar Risikostrategier X X X Risikoprofil og risikoappetitt Risikopolicy kreditt og marked X X X Detaljerte mål og rammer for kredittrisiko og markedsrisiko ICAAP X X X Vurdering av bankens kapitalbehov Risikorapport X X X Status og utvikling i forhold til mål og rammer. Analyse av utviklingstrekk og kapitaldekning Oppfølgingsrapport X X x Status og utvikling i forhold til mål og rammer Økonomi/regnskaps rapport x X x X x Vurdering av nedskrivingsbehov X X Gjennomgang av store risikoutsatte engasjementer Driftsrapport X X Figur 3-6 Rapportering i Sparebank 1 Nordvest 3.4.8 Oppfølging SpareBank 1 Nordvest er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover, forskrifter, og retningslinjer. Compliance - funksjonen skal støtte linjefunksjonen slik at det opprettes effektive systemer og prosesser for å følge opp etterlevelsen av gjeldende regelverk, videre skal funksjonen fange opp endringer i lover og forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer. 3.5 Kapitalstyring Kapitalstyringsprosessen i SpareBank 1 Nordvest skal sikre: At konsernet vurderer ansvarlig kapital i forhold til vedtatt risikoprofil. At konsernet vurderer forsvarlige kapitaldekningsmål. En strategi for opprettelse av forsvarlig kapitaldekning. En forsvarlig likviditetsstrategi. At ledelsen og styret er orientert om status og forventet utvikling i risikoprofilen til konsernet. At ledelsen og styret er kjent med hvordan alvorlige tilbakeslag påvirker resultat, kapitaldekning og likviditetssituasjonen til konsernet. To sentrale nøkkeltall som benyttes i kapitalstyringen er kapitaldekning og kjernekapitaldekning. Kapitaldekning = Ansvarlig kapital Risikoveide eiendeler (Ren)Kjernekapitaldekning = (Ren)Kjernekapital Risikoveide eiendeler Ansvarlig kapital består av kjernekapital inkludert fondsobligasjoner og tilleggskapital inkludert ansvarlige lån. Det beregnes risikojustert kapital for alle risikoområdene. I beregningen for kredittrisiko benyttes statistiske modeller med konfidensnivå 99,9 % mens beregningene for øvrige risikogrupper bygger på stresstester og kvalitative vurderinger.
S i d e 13 Banken skal ha en størrelse på kapitalen som sikrer en effektiv og optimal kapitalbruk i forhold til virksomhetens omfang og risikoprofil. På grunnlag av det strategiske målbildet utarbeides en analyse av kapitalbehov for de påfølgende 3 år for å sikre langsiktig målrettet kapitalstyring. Analysen tar hensyn til fremskrivning av konsernets finansielle utvikling for de neste tre årene. I den finansielle fremskrivningen tas det utgangspunkt i forventet utvikling i perioden. Det skal i tillegg gjøres beregninger som tar hensyn til en situasjon med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Figur 3-7 Prosess for vurdering av konsernets kapitalbehov Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet gjør ledelsen og styret en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilstrekkelig tilpasset konsernets nåværende og fremtidige risikoprofil og strategisk målbilde. Størrelsen på kapitalen i SpareBank 1 Nordvest styres av interne vurderinger, krav nedfelt i kapitalkravforskriften og måltall satt av styret i banken. Figur 3-8 Kapitalkrav, en oversikt
S i d e 14 4 Kapitalstyring 4.1 Beregning av regulatorisk kapital (PILAR I) Pilar I angir det lovmessige minstekravet til ansvarlig kapital. SpareBank 1 Nordvest beregner nødvendig kapital i forhold til den risiko banken er eksponert for etter de metoder som fremgår av Figur 1-1 Metoder. Kapitalkravsreglene etter Pilar I setter ett krav om minimum 8 % kapitaldekning. Dette beregnes som forholdet mellom ansvarlig kapital og risikovektede eiendeler. Kapitaldekning Tabellen nedenfor gir opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital. Ansvarlig kapital 2012 2011 Annen egenkapital 60.159 56.689 Sparebankens fond 763.429 714.785 Gavefond 4.637 3.727 Fond for urealiserte gevinster 49.565 0 Sum ren kjernekapital 877.790 775.201 Fondsobligasjon 135.000 85.000 Sum annen godkjent kjernekapital 135.000 85.000 Utsatt skattefordel 0-8.514 2% fradrag for ansvarlig kapital i finansinstitusjoner -32.799-28.453 Fradrag av overskytende del av 10% av brutto ansvarlig kapital -41.757-19.292 50% kapitaldekningsreserve -42.496-39.104 Urealiserte gevinster på fast eiendom -49.565 0 Sum fradrag i kjernekapital -166.617-95.362 Sum kjernekapital 846.173 764.840 Evigvarende ansvarlig lån 0 0 Tidsbegrenset ansvarlig lån 100.000 175.000 Sum ansvarlige lån 100.000 175.000 Andel urealiserte gevinster på fast eiendom 22.304 0 Sum tilleggskapital før fradrag 122.304 175.000 2% fradrag for ansvarlig kapital i finansinstitusjoner -32.799-28.453 Fradrag av overskytende del av 10% av brutto ansvarlig kapital -41.757-19.292 50% kapitaldekningsreserve -42.496-39.104 Sum fradrag i tilleggskapitalen -117.052-86.848 Sum tilleggskapital 5.253 88.153 Sum ansvarlig kapital 851.426 852.992 Kapitaldekning 13,38 % 13,65 % Kjernekapitaldekning 13,29 % 12,24 % Ren kjernekapitaldekning 11,17 % 10,88 % Tabell 4-1 Kapitaldekning i hele tusen kroner
S i d e 15 Minimumskrav til ansvarlig kapital 2012 2011 Beregningsgrunnlag Beregnings- Kapitalkrav grunnlag Kapitalkrav Stater og sentralbanker 0 0 0 0 Lokale og regionale myndigheter 18.263 1.461 12.025 962 Offentlig eide foretak 25 2 25 2 Institusjoner 68.463 5.477 45.513 3.641 Foretak 1.883.475 150.678 2.287.675 183.014 Massemarkedsengasjement 1.218.075 97.446 1.615.000 129.200 Engasjementer med pantesikkerhet i eiendom 2.177.400 174.192 1.446.638 115.731 Forfalte engasjement 110.942 8.875 64.850 5.188 Høyrisikoengasjement 12.513 1.001 19.025 1.522 Obligasjoner med fortinnsrett 85.163 6.813 69.325 5.546 Andeler i verdipapirfond 18.325 1.466 Øvrige engasjement 607.987 48.639 420.425 33.634 Sum kredittrisiko 6.200.629 496.050 5.980.500 478.440 Fradrag gruppevise nedskrivinger -36.132-2.891-34.520-2.762 Fradrag ansvarlig kapital i andre institusjoner -149.111-11.929-95.488-7.639 55% av fond for urealiserte gevinster -27.261-2.181 Kapitaldekningsreserve -84.992-6.799-78.207-6.257 Sum kapitalkrav kredittrisiko 5.903.133 472.251 5.772.285 461.783 Operasjonell risiko 461.800 36.944 475.528 38.042 Samlet kapitalkrav 6.364.933 509.195 6.247.813 499.825 Tabell 4-2 Minimumskrav til ansvarlig kapital i hele tusen kroner. Mål for kjernekapital og kapitaldekningen er nedfelt i overordnet strategi for SpareBank 1 Nordvest Konsernets kapitaldekning skal minimum utgjøre 13 % og kjernekapitalden skal minimum utgjøre 11 % for 2012. 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 1,89 % 1,47 % 1,41 % 1,36 % 0,08 % 2,12 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 11,37 % 10,87 % 11,17 % 2,00 % 0,00 % 2010 2011 2012 Ren kjernekapital Hybridkapital Tilleggskapital Figur 4-1 Utvikling i netto ansvarlig kapital i prosent
S i d e 16 4.2 Kapitalvurderinger i tilknytning til ICAAP-prosess (Pilar II) SpareBank 1 Nordvest gjennomførte beregninger av kapitalkrav knyttet til Pilar II pr. 30.09.12. Neste beregning skal gjennomføres pr. 30.09.13. ICAAP (Internal Capital Assesment Process) - beregningene gjennomføres minimum årlig, beregningene angir den kapital som bindes ut fra den faktiske risiko banken har påtatt seg. Risikofordeling fordelt på typer av risiko fremgår av Figur 4-2 Risikofordeling under. Bankens beregningsmetoder knyttet til ICAAP-prosessen framgår av Figur 1-1 Metoder. Det gjøres tillegg i kapitalbinding for risikoer knyttet til konsentrasjoner (størrelse, bransje, geografi) samt kapital knyttet til stress av makroøkonomiske forhold knyttet til arbeidsledighet, inflasjon, renteendringer m.m. På denne måten supplerer Pilar II minimumskravene i Pilar I. Vi legger til grunn at banken skal gjennomføre beregningene i tråd med beste prosess og Finanstilsynets anbefalinger sett i forhold til størrelsen av vår bank. Vurderinger av økonomisk risiko og kapitalbehov er heftet med usikkerhet. Risikofordeling 6 % 5 % 5 % 6 % 78 % Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Forretningsrisiko Eierrisko Figur 4-2 Risikofordeling Totalt behov for kapital pr 30.09.12 er beregnet til 664 mill. kroner før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikogruppene, er behovet for kapital beregnet til 655 mill. kroner. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten konsernet oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre uventede tap samtidig. 4.3 Sammenligning av regulatorisk og risikojustert kapitalbehov I grafen nedenfor er det gjort en sammenligning mellom minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar I) og behovet for kapital (Pilar II).
S i d e 17 Sammenligning av tilgjengelig kapital - minimumskrav til kapital og risikojustert kapital 900 800 700 600 500 400 Ansvarlig kapital Pilar II Pilar I 300 200 100 0 Figur 4-3 Sammenligning av tilgjengelig kapital Beregningene basert på risikojustert kapital (ICAAP Pilar II) viser at konsernet har påtatt seg risiko som binder 655 mill. av konsernets netto ansvarlige kapital. Forskjellen mellom Pilar I og Pilar II består i følgende: Kredittrisiko: Økonomisk kapital er en mer risikosensitiv tilnærmingsmetode. Dette medfører økt behov for kapital ved høyere sannsynlighet for mislighold. Endrede konjunkturer er også bestemmende for misligholdssannsynligheten. Konsentrasjonsrisiko: ved beregning av risikojustert kapital tas det hensyn til konsentrasjon relatert til bransje, store engasjement og geografisk plassering. Gjennom Pilar II-beregningene tillegges kapital i forhold til et estimat for den faktiske kredittrisiko banken er eksponert mot. Markedsrisiko Det er kun kredittrisikoen i obligasjonsporteføljen som inngår beregningen av kapitalbehov under Pilar I. Eierrisiko: Beregnes som omtalt under pkt. 5.6. Eierposten i Alliansen utgjør for konsernet kr 161 mill. i forbindelse med beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar I), til fratrekk etter reglene i beregningsforskriften 7 avsnitt m og n med 50 % i kjernekapitalen og 50 % i tilleggskapitalen. Finanstilsynet har for bankene i SpareBank 1-alliansen satt krav om at all kapital som er skutt inn i SpareBank 1 Gruppen avsettes som kapitaldekningsreserve. Eierposten øker dermed bankens krav til minimumskapital. Andre risikoer: I Pilar II beregnes det økonomisk kapital for disse risikotypene, mens disse risikoformene ikke inngår ved beregning av minimumskravet i Pilar I. Se for øvrig pkt. 5.3, 5.6, 5.7 og 5.8.
S i d e 18 5 Informasjon om risikogruppene 5.1 Kredittrisiko Risiko for tap som følge av kundens eller andre motparters manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Konsentrasjonsrisiko for kreditt defineres som risiko for tap som følge av tap knyttet til store enkeltengasjement, enkeltbransjer og geografiske områder. Kredittrisikoen er den største risikoen i SpareBank 1 Nordvest. 5.1.1 Styring og kontroll Kredittrisikoen styres gjennom konsernets overordnede strategi, kredittpolicy, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Strategi for kredittrisiko er omtalt i sammenheng med andre risikostrategier i avsnittet: Risikoprofil - risikoappetitt i kapittel 3.3. Med bakgrunn i overordnet strategi defineres kredittpolicy, mål og rammer for eksponering knyttet til porteføljer, bransjer, geografiske områder og enkeltkunder. Samlet danner dette grunnlaget for å vurdere risikoprofilen. Overordnet strategi trekker i tillegg opp retningslinjer og rammer for konsentrasjonsrisiko. Avdeling for risiko- og kapitalstyring, foretar uavhengig risikooppfølging og rapportering knyttet til den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Kredittvurderingsprosess SpareBank 1 Nordvest benytter beslutningstøttesystemer i kredittgivingen. Basert på en rekke faste opplysninger saksbehandler innhenter, scores kundene. Scorekort for personmarkedet og bedriftsmarkedet benyttes for kvantifiseringen av misligholdssannsynlighet, det gjennomføres klassifisering av den enkelte kunde og av porteføljen. Tilbakebetalingsevne og sikkerhetsstillelse er avgjørende for score og kredittgiving. Lånebeløp, tilbakebetalingsevne og sikkerhet avgjør fullmaktsnivå for beslutning. SpareBank 1 Nordvest har flere fullmaktsnivåer som avgrenses av risikoklasse, lånebeløp og bransje. For bedriftsmarkedet ble fullrevisjon av kreditthåndboken gjennomført primo 2013. Videreutvikling av kreditthåndboken for personmarkedet er under arbeid. Sentralt i bankens kredittvurderingsprosess står risikoklassifiseringssystemet. Dette systemet er basert på risikomodeller som tar utgangspunkt i statistiske beregninger og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellen omtales i avsnitt 5.1.2 under. Bevilgning Bevilgningsreglementet som er godkjent av styret, gir administrerende direktør kredittfullmakt. Administrerende direktør delegerer igjen fullmakt videre til de ulike beslutningsnivåene i organisasjonen etter enkeltengasjementets størrelse og risiko. Alle fullmakter i SpareBank 1 Nordvest er personlige. Bevilgningsreglement for Sparebank 1 Nordvest Vedtas av styret Administrerende direktør tildeler fullmakter videre i organisasjonen Figur 5-1 Bevilgning i Spare Bank 1 Nordvest Personlig tildelte fullmakter i organisasjonen
S i d e 19 5.1.2 Modellbeskrivelse SpareBank 1 Nordvests eksponering for kredittrisiko følges opp ved hjelp av konsernets porteføljestyringssystem. Den risikomessige utviklingen i porteføljen følges opp regelmessig, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrering), forventet tap og økonomisk kapital. Kredittrisikoen er kapitalbehovsvurdert med utgangspunkt i SpareBank 1-alliansens modell for beregning av misligholdssannsynlighet (PD), forventet tap (EL), tap gitt mislighold (LGD) og uventet tap (UL). Risikomodellene som ligger til grunn for risikostyringssystemene, tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg på tre komponenter: Sannsynlighet for mislighold PD (probability of default) Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden skal misligholde sine forpliktelser i løpet av en 12 måneders periode. Kapitalkravsforskriften 10-1 definerer et engasjement som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet ikke er uvesentlig. SpareBank 1 Nordvest bruker beløpsgrense på 1000 kroner som ikke uvesentlig. Sannsynligheten for mislighold beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall, samt ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg har konsernet 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjement, se tabell under avsnittet om klassifisering. Grensene for de ulike klassene vises i Tabell 5-2 Klassifiseringsmodell. For bedriftsmarkedet benyttes de samme finansielle nøkkeltallene for alle kunder, men her vektes nøkkeltallene ulikt for forskjellige bransjer. Modellen for personmarkedet bruker andre nøkkeltall enn de som brukes for bedriftsmarkedet. Personmarkedsmodellen benytter fire ulike vektinger av nøkkeltallene overfor kundene. Forventet eksponering ved mislighold EAD (exposure at default): EAD er en beregnet størrelse av forventet eksponering hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold LGD (loss given default): LGD er en vurdering av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Realisasjonsverdier knyttet til stilte sikkerheter for kundens engasjementer fastsettes med bakgrunn i erfaringstall over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer antatt salgsverdi i en nedgangskonjunktur. Alle engasjement blir tildelt en sikkerhetsklasse i porteføljesystemet. Sikkerhetsklassen tildeles med utgangspunkt i hvor stor del av vurdert sikkerhetsverdi som sikrer engasjementet. Banken har egne retningslinjer for verdivurdering av sikkerhetene. Realisasjonsverdien på de stilte sikkerhetene fastsettes ved å ta utgangspunkt i markedsverdien og reduseres med en faktor som varierer med sikkerhetsobjektets egenskaper. Hovedtypene av sikkerheter SpareBank1 Nordvest benytter framgår av Tabell 5-1 Sikkerheter i SpareBank 1 Nordvest.
S i d e 20 Fast eiendom Motorvogner Fritidsbåter Verdipapirer Kausjoner Driftstilbehør Skip Anleggsmaskiner Varelager Landbruksløsøre Kundefordringer Innskudd Personmarkedet Tabell 5-1 Sikkerheter i SpareBank 1 Nordvest X X X X X Bedriftsmarkedet X X X X X X X X X X X Klassifisering Alle engasjementer tildeles en risikoklasse basert på sannsynligheten for mislighold (PD) og en sikkerhetsklasse ut fra hvor mye banken forventer å tape dersom ikke kunden innfrir sine forpliktelser (LGD). Grensene for de ulike klassene er gjengitt under: Sannsynlighet for mislighold Tapsgrad ved mislighold Risikoklasse Nedre grense Øvre grense Sikkerhetsklasse Nedre grense Øvre grense Sikkerhetsgrad A 0,10 % 1 0,08 % Over 120 % B 0,10 % 0,25 % 2 0,08 % 100 % -120 % C 0,25 % 0,50 % 3 0,08 % 13,62 % 80 % - 100 % D 0,50 % 0,75 % 4 13,62 % 27,23 % 60 % - 80 % E 0,75 % 1,25 % 5 27,23 % 40,85 % 40 % - 60 % F 1,25 % 2,50 % 6 40,85 % 54,46 % 20 % - 40 % G 2,50 % 5,00 % 7 54,46 % 68,08 % Inntil 20 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 99,99 % J 99,99 % 100 % 100 % 100 % Tabell 5-2 Klassifiseringsmodell Basert på disse to klassifiseringene blir hvert engasjement tildelt en risikogruppe. I porteføljesystemet er det fem risikogrupper: Svært lav, lav, middels, høy og svært høy risiko, samt en gruppe for misligholdte og nedskrevne engasjementer. Validering SpareBank 1 Nordvest validerer risikoklassifiseringsmodellen gjennom verktøy som Kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1 -alliansen har utviklet for kvantitativ validering. Kredittmodellen har over tid og ved vår gjennomgang pr. 31.12.12 vist god rangeringsevne, det vil si at misligholdte engasjement i risikoklasse J og K kommer fra de svakeste risikoklassene ett år tidligere. Risikoprising SpareBank 1 Nordvest benytter modellen som støtte til beregning av priser på enkeltengasjementer ut fra et fastsatt avkastningskrav på risikojustert kapital. Engasjementets risiko- og sikkerhetsklasse inngår i prisberegningen. Ved endelig prising inngår også flere andre vurderinger. Kapitalkravsberegning Ved beregning av kapitalkravet brukes standardvekter i tråd med kapitalkravsforskriften. Beregnet kapitalkrav for kredittrisiko er omtalt under avsnitt 5.1.4.
S i d e 21 5.1.3 Porteføljeinformasjon Porteføljeoversikten viser sammensetningen og utviklingen i utlånsporteføljen målt med bankens interne risikoklassifiseringssystem. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Svært høy Høy Middels Lav Svært lav 20 % 10 % 0 % 2012 2011 2010 2009 2008 Figur 5-2 Totalt engasjement for SpareBank 1 Nordvest Hele tusen kroner 2012 2011 Risikogruppe Volum Antall Andel Volum Antall Andel Svært lav 4.655.735 4.357 52,06 % 4.311.731 4.267 49,51 % Lav 1.014.939 675 11,35 % 1.104.437 664 12,68 % Middels 2.061.607 2.247 23,05 % 2.225.945 2.558 25,56 % Høy 694.820 644 7,77 % 476.063 646 5,47 % Svært høy 350.281 806 3,92 % 475.911 860 5,46 % Misligholdt og nedskrevne 165.866 143 1,85 % 114.618 121 1,32 % Sum 8.943.249 8.872 100,00 % 8.708.705 9.116 100,00 % Note: Tabellen viser konsernets totale engasjement fordelt på risikogrupper. Tabell 5-3 Totalt engasjement eksklusive misligholdte engasjement I 2012 var 86,5 % av det totale volumet av utlån i risikogruppe middels eller lav risiko. I 2011 var denne andelen 87,8 %. Reduksjon i andelen svært lav risikogruppe fra 2011 til 2012, skyldes hovedsakelig økt avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt. Andelen lån i de høye risikoklassene har gått opp fra 2011 til 2012. Også her vil avlastning til Boligkreditt spille inn, da det i all hovedsak er de beste lånene som blir avlastet. Kristiansund 3 % 6 % 2 % 7 % 11 % 43 % Øvrige kommuner på Nordmøre Molde Øvrige kommuner i Romsdal Ålesund 28 % Figur 5-3 Brutto utlån 31.12.2012 fordelt på geografiske områder Øvrige kommuner på Sunnmøre Kommuner utenfor Møre og Romsdal
S i d e 22 Geografi (tall i hele tusen) 2012 2011 Kristiansund 3.472.760 3.171.585 Øvrige kommuner på Nordmøre 2.234.472 2.271.421 Molde 590.213 563.885 Øvrige kommuner i Romsdal 185.957 248.025 Ålesund 471.627 408.208 Øvrige kommuner på Sunnmøre 276.919 335.548 Kommuner utenfor Møre og Romsdal 852.618 1.006.987 Totalt 8.084.566 8.005.659 Tabell 5-4 Hovedtyngden av bankens portefølje er i tråd med bankens strategiske målsetting hovedsakelig eksponert i Møre og Romsdal. Det er gjennomført skjønnsmessig beregning av kapitalbehov knyttet til geografi. 17 % 3 % Lønnstakere og lignende 1 % Offentlig forvaltning Finansiell sektor 1 % 3 % 6 % 2 % 0,4 % 0,6 % 2 % 59 % Jordbruk/skogbruk Fiske og fangst Havbruk Industri og bergverk Bygg og anlegg. Kraft og vannforsyning Varehandel. Hotell og restaurantdrift Transport og kommunikasjon Figur 5-4 Brutto utlån 31.12.2012 fordelt på bransje Bransje (tall i hele tusen) 2012 2011 Lønnstakere og lignende 4.792.556 4.909.119 Offentlig forvaltning 8.834 12.115 Finansiell sektor 47.484 0 Jordbruk/skogbruk 158.414 155.817 Fiske og fangst 341.983 370.494 Havbruk 35.720 32.450 Industri og bergverk 168.951 165.770 Bygg og anlegg. Kraft og vannforsyning 464.338 436.795 Varehandel. Hotell og restaurantdrift 257.220 244.406 Transport og kommunikasjon 66.507 67.659 Eiendomsdrift 1.387.611 1.197.870 Forretningsmessig tjenesteyting 97.605 179.442 øvrige næring 257.342 233.722 Totalt 8.084.566 8.005.659 Tabell 5-5 SpareBank 1 Nordvest har vedtatt en ramme for hvor stor andel av totalporteføljen som kan eksponeres mot bedriftsmarkedet. Eiendomsdrift utgjør den største andelen av bedriftsmarkedsporteføljen. Eksponeringen anses forsvarlig og er innenfor ramme for konsentrasjon innenfor en enkelt bransje. Det rapporteres månedlig til ledelsen og styret knyttet til etterlevelse av rammene. SpareBank 1 Nordvest beregner kapitalbehov basert på konsentrasjonsrisikoen i bransjer ettersom en antar at en portefølje med
S i d e 23 sterke konsentrasjoner i en bransje, kan være mer utsatt for tap enn en fulldiversifisert portefølje. Kapitalbehovet beregnes som et påslag ut fra hvor spredt totalt EAD er på ulike bransjer. Stort engasjement er definert som: samlet engasjement innenfor en debitorgruppe som utgjør 10 % eller mer av bankens ansvarlige kapital. Til sammen utgjør de store engasjementene 77 % av bankens ansvarlige kapital ved utgangen av året. Ved beregning av økonomisk kapital i Pilar II tilknyttet konsentrasjonsrisiko for store engasjement, benyttes beregning av Granularity Adjustment (GA). Engasjement som er store sammenlignet med resten av porteføljen, får et forhøyet kapitalpåslag (GA). Konsentrasjonsrisikoen til porteføljen beregnes da som summen av hvert enkelt kapitalpåslag (GA) for alle engasjement. Mislighold og nedskriving Resultatførte Individuelle Bransje (tall i hele tusen) Brutto utlån verdiendringer nedskrivninger Lønnstakere og lignende 4.792.556-152 1.732 Offentlig forvaltning 8.834 9.193 Finansiell sektor 47.484 Jordbruk/skogbruk 158.414 Fiske og fangst 341.983 Havbruk 35.720 Industri og bergverk 168.951 3.229 5.920 Bygg og anlegg. Kraft og vannforsyning 464.338 1.061 15.470 Varehandel. Hotell og restaurantdrift 257.220-8.855 Transport og kommunikasjon 66.507 9.781 7.216 Eiendomsdrift 1.387.611 2.339 1.144 Forretningsmessig tjenesteyting 97.605-2 Øvrige næring 257.342 Totalt 8.084.566 16.594 31.482 Tabell 5-6 I tillegg har banken gjennomført gruppevise nedskrivninger med i alt 36,1 mill, hvorav bedriftsmarkedet utgjør 24,2 mill, en reduksjon på 7,7 mill. i forhold til 2011. Gruppevise nedskrivninger har imidlertid økt med 1,6 mill. fra 2011. 14.000 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 PM 2010 2011 2012 80.000 70.000 60.000 50.000 40.000 30.000 20.000 10.000 0 BM 2010 2011 2012 Gruppenedskrivnger PM Individuelle nedskrivinger PM Gruppenedskrivnger BM Figur 5-5 Utvikling i balanseførte nedskrivinger 2010-2012, PM og BM Individuelle nedskrivinger BM Vurderinger knyttet til individuelle nedskrivninger for tap på enkeltengasjement foretas etter tapsforskriften, når objektive bevis utløser et krav om slik vurdering. Når det gjennomføres en individuell nedskriving blir kunden risikoklassifisert i risikoklasse K som er den svakeste risikoklassen.
S i d e 24 Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementets regnskapsførte verdi i balansen, og endring i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Det er knyttet stor usikkerhet til estimat for kontantstrømmer som er nedskrevet. I estimatet tas det utgangspunkt i planlagte tiltak og en forsiktig verdivurdering av sikkerhetsverdiene som ligger for det enkelte engasjement. Kontantstrømmene oppdateres løpende og minimum i forbindelse med kvartalsregnskapene. Gruppenedskrivningene omfatter konsernets vurderinger av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Følgelig vurderes alle utlån med unntak av de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Konsernets modell for gruppevise nedskrivninger bygger på statistisk beregning av forventet tap i vårt porteføljeverktøy. I tillegg beregnes et tapsestimat basert på makroøkonomiske forventninger knyttet til hvor i konjunktursyklusen vi befinner oss. Gruppevise nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. 3,00 % 2,50 % 2,00 % 1,50 % 1,00 % 0,50 % 0,00 % 1,01 % 2,74 % 0,61 % 1,36 % 0,75 % 2010 2011 2012 1,88 % PM BM Figur 5-6 Mislighold ut over 90 dager Konsern 2012 (i hele tusen kroner) Under 30 dager 31-90 dager 91-180 dager Over 181 dager Totalt Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked 6.696 23.676 16.243 10.055 56.670 - Bedriftsmarked 10.826 11.642 3.733 48.445 74.646 Sum 17.522 35.318 19.976 58.500 131.316 2011 (i hele tusen kroner) Under 30 dager 31-90 dager 91-180 dager Over 181 dager Totalt Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked 31.125 12.951 4.639 11.846 60.561 - Bedriftsmarked 14.730 10.595 25.325 14.278 64.928 Sum 45.855 23.546 29.964 26.124 125.489 Tabell 5-7 SpareBank 1 Nordvest har rutiner og retningslinjer knyttet til oppfølging av misligholdte engasjement og spesialengasjement. Mislighold over 90 dager har blitt vesentlig redusert for både for PM- og BMporteføljen de siste årene. Det var dog en oppgang fra 2011 til 2012. Aktivt arbeid med porteføljen har gitt gode resultater.
S i d e 25 Sikkerhet 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Andel av totalt PM, inkludert boligkreditt Andel av totalt BM Figur 5-7 Utlån fordelt i forhold til sikkerhetsdekning. Figuren over viser hvordan totale engasjementsbeløper fordelt i bankens sju sikkerhetsklasser pr. 31.12.2012 for person- og bedriftsmarkedet. Hovedtyngden av lån i person- og bedriftsmarkedsporteføljen har god sikkerhetsdekning. For PM utgjør fullsikrede lån 61 % og for BM utgjør andelen 68 %. 100,00 % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % 0-60 % 60-85 % Over 85 % PM BM Figur 5-8 Loan to value (LTV) Figuren viser lån i prosent av sikkerhetenes verdi. For over 94,5 % av lånene i personmarkedet og 84,5 % av lånene i bedriftsmarkedsporteføljen dekker lånet 85 % eller mindre av sikkerhetenes verdi. Banken har høyt fokus på Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlån til boligformål og styrebehandler kvartalsvis nivåene utover 85 % belåningsgrad for nedbetalingslån og 70 % belåningsgrad knyttet til flexilån.
S i d e 26 5.1.4 Beregning av kapitalbehov Risikoveide eiendeler I standardmetoden for vurdering av risikoveide eiendeler vektes eiendelene etter sine egenskaper med vekter gitt i kapitalkravsforskriften. For SpareBank 1 Nordvest pr. 31.12.2012 er totale engasjement og risikoveide eiendeler som følger: Alle tall hele 1000 kr Risikoveide eiendeler Total eksponering Bolig 2 177 400 4 949 196 Foretak 1 883 475 2 215 840 Forfalt 110 942 130 391 Institusjon 68 463 342 338 Massemarked 1 218 075 1 699 379 Regionale 18 261 107 622 myndigheter Obligasjoner med 85 163 851 569 fortrinnsrett Offentlig eide foretak 25 500 Stat 0 567 598 Høyrisikoengasjementer 12 513 8 342 Øvrig 607 987 630 810 Andeler i 18 325 18 325 verdipapirfond Totalt 6 200 629 11 521 910 Totale risikoveide eiendeler fordelt på gruppe Institusjon 1 % Forfalt 2 % Massemark ed 20 % Resterende 12 % Foretak 30 % Bolig 35 % Tabell 5-8 Oversikt over risikoveide eiendeler beregnet etter standardmetoden I kategorien bolig vektes engasjementer med sikkerhetsdekning innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag med 35 %. Metoden gjør at et engasjement kan få kapitalvekting i flere kategorier med sikkerhetsdekning i bolig. Engasjement med sikkerhetsdekning innenfor 80 % av verdigrunnlaget utgjør den største enkeltvekten i bankens beregning av risikoveide eiendeler for beregning av kapitalkravet etter kapitalkravsforskriften. Ut over dette beregnes det kapital for konsentrasjoner som følge av eksponering i bransjer, størrelse på engasjement og geografisk eksponering samt kapital for stress banken kan utsettes for i forbindelse med makroøkonomiske endringer. Økonomisk kapital Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har konsernet fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Den økonomiske kapitalen skal dekke 99,9 % av mulige uventede tap. Kapitalbehovet beregnes først med utgangspunkt i beregnet uventet tap, deretter tillegges det ytterligere kapital for konsentrasjonsrisiko og risiko for en alvorlig økonomisk nedgangskonjunktur. Kapitalbehovet for en alvorlig økonomisk nedgangskonjunktur gjennomføres med utgangspunkt i en stresstest. Som periode for stress er valgt august 2013 til august 2016, og vi legger til grunn en utvikling i BNP som er noe mer alvorlig enn i Finansiell stabilitet 1/12.
S i d e 27 5.1.5 Bankrating SpareBank 1 Nordvest ble i 2012 ratet til BBB+ av DNB. Alle norske banker rates to ganger pr. år av DNB. DNB er ikke et offisielt ratingbyrå. 5.2 Markedsrisiko og motpartsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser, blir også regnet som markedsrisiko. 5.2.1 Styring og kontroll Styring av markedsrisikoen i SpareBank 1 Nordvest tar utgangspunkt i strategi for markedsrisiko og strategi for motpartsrisiko finans som behandles av styret hvert år. I strategien for markedsrisiko er det definert egne rammer for risikoeksponeringen innenfor aksjerisiko, renterisiko, spreadrisiko i obligasjonsporteføljen og valutarisiko. I strategi for motpartsrisiko er det definert rammer for investeringsporteføljen. Total ramme for markedsrisiko Renterisiko Aksjerisiko Spreadrisiko Total investeringsramme Obligasjoner og sertifikater Utlån til Anleggsaksjer Omløpsaksjer Derivater finansintitusjoner Figur 5-9 Rammer for markedsrisiko og for investeringsporteføljen. Figuren viser hvordan strategiene setter rammer for de ulike formene for markedsrisiko. Bankens ramme for markedsrisiko består av rammer for risiko knyttet til aksjer, til renter og til kredittspreader. I tillegg er det i strategi for motpartsrisiko lagt rammer for størrelsen på investeringsporteføljen og hvor store deler av den som kan investeres i de ulike gruppene av verdipapirer som er gjengitt i figuren. Finansavdelingen har ansvar for forvalting av bankens investeringsporteføljer i omløpsaksjer, sertifikater og obligasjoner. Avdeling for risikostyring har ansvaret for å følge opp at rammene vedtatt av styret overholdes. Finansavdelingen rapporterer eksponeringen i markedsrisiko til styret hver måned og avdeling for risikostyring rapporterer på markedsrisiko til styret hvert kvartal. Vesentlig tap rapporteres når de oppstår. 5.2.2 Motpartsrisiko Motpartsrisiko (finans) er kredittrisiko banken har som følge av at en låntager eller annen motpart ikke vil eller kan oppfylle sine samlede forpliktelser. Eksponeringen oppstår gjennom investeringer i bankens
S i d e 28 obligasjonsportefølje. Bankens beholdning av obligasjoner og sertifikater er først og fremst en likviditetsportefølje som skal dekke bankens krav til likviditet. I tillegg til å sette rammer for hvor mye av investeringsporteføljen som skal kunne investeres innenfor ulike grupper av verdipapirer, setter strategien rammer for størrelsen på engasjementer, krav til deponerbarhet i Norges Bank, rammer for ulike løpetidsbånd samt relative størrelser på ulike grupper av motparter for rentebærende papirer. Tabellen under viser fordelingen av investeringsporteføljen pr. 31.12.2012. Tall i hele tusen Totalt Eksponering Norsk stat,norske kommuner og fylkeskommuner 288.430 22,02 % Norske kredittforetak 667.973 51,00 % Utenlandske kredittforetak og banker 130.234 9,94 % Norske offentlige og private selskaper 39.630 3,03 % SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt 183.595 14,02 % Totalt 1.309.863 100 % Note: 1. Herav norske banker 60.188 (4,6 %). Tabell 5-9 Bankens eksponering mot ulike grupper av motparter. Det er beregnet motpartsrisiko knyttet til inngåtte derivatposisjoner. Banken stiller garanti overfor SMN for kunder som handler i denne type instrumenter med SpareBank 1 SMN. 5.2.3 Renterisiko Renterisiko defineres som en reduksjon i egenkapitalen som følge av at en renteendring gir ulike utslag i ulike deler av balansen, og risikoen for at løpende lønnsomhet påvirkes negativt. Renteendringer kan både føre til endringer i kortsiktig inntjening og mer langsiktig i form av at nåverdien av bankens fremtidige kontantstrømmer vil endres. Total ramme for renterisiko er gitt som en fast andel av ansvarlig kapital og tar utgangspunkt i risiko som følge av parallelle skift i rentekurven. Den totale rammen fordeles videre med egne rammer på de enkelte løpetidsbånd for å hindre at banken er sterkt eksponert for vridninger i rentekurven. For renterisikoen beregnes kapital ut fra 1 % økning i markedsrentene. Renterisikoen for bankens finansavdeling er som følger: Renterisiko 31.12.12 31.12.11 Ved 1 % -poeng endring 6 millioner 9 millioner Tabell 5-10 Renterisiko. Endring i netto rentekostnad som følge av én prosentpoengs endring i rente 5.2.4 Aksjerisiko Aksjerisiko består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Plassering i aksjefond og kombinasjonsfond medregnes under aksjerisikovurderingen. Styret har gitt total ramme for aksjerisiko, i tillegg til at det er bestemt investeringsrammer på omløpsaksjer og anleggsaksjer. Aksjerisikoen beregnes ved at det forutsettes et verdifall på 30 % for bankens investeringer i aksjer og fondsandeler. Beregningen gjøres i tråd med Finanstilsynets modul for markedsrisiko.
S i d e 29 SpareBank 1 Nordvest klassifiserer aksjer innenfor kategoriene virkelig verdi og tilgjengelig for salg. Verdipapirer som kan måles pålitelig og som rapporteres internt til virkelig verdi, klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmetoder. Dersom eiendelen ikke lar seg måle pålitelig, vurderes kostpris som mest pålitelig tilnærming. 4 % 37 % Børsnoterte selskap Unoterte aksjer og andeler 59 % Felleskontrollert virksomhet Figur 5-10 Konsernets aksjer og andeler. Totale plasseringer er per 31.12.2012 438 millioner. Alle tall i hele tusen 2012 2011 Børsnoterte selskap 19.342 17.769 Unoterte aksjer og andeler 256.714 197.653 Felleskontrollert virksomhet 161.816 148.455 Totalt 437.872 363.877 Tabell 5-11 5.2.5 Spreadrisiko Spreadrisiko er risikoen for tap som følge av endring i spreadene i obligasjonsmarkedet. Styret har gjennom strategi for markedsrisiko satt et tak på bankens spreadrisiko. Beregningen av risikoen og kapitalbehovet er basert på Finanstilsynets modell. Tall i hele tusen Totalt Eksponering Norsk stat,norske kommuner og fylkeskommuner 288.430 22,02 % Norske kredittforetak 667.973 51,00 % Utenlandske kredittforetak og banker 130.234 9,94 % Norske offentlige og private selskaper 39.630 3,03 % SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt 183.595 14,02 % Totalt 1.309.863 100 % Note: 1. Herav norske banker 60.188 (4,6 %). Tabell 5-9 Bankens eksponering mot ulike grupper av motparter. 5.2.6 Valutarisiko Valutarisiko defineres som den samlede inntjeningsmessige risiko banken har dersom valutakursene endres. SpareBank 1 Nordvest har ikke status som valutabank og eksponeringen innen valutarisiko er
S i d e 30 begrenset til den kontantbeholdning banken til enhver tid besitter for å betjene kunders behov for valuta i Euro eller USD. Maksimal beholdning er satt til 2 millioner.
S i d e 31 5.3 Likviditetsrisiko Risiko for at konsernet ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet øker. Nivået på SpareBank 1 Nordvest sin kjernekapital og kapitaldekning vil være av stor betydning for å tiltrekke seg funding til gode vilkår til enhver tid. 5.3.1 Styring og kontroll Bankens likviditetsstrategi og beredskapsplan for å håndtere likviditetskriser blir gjennomgått og vurdert av bankens styre minimum årlig. Banken skal i tråd med overordnet strategi ha en moderat risikoprofil, dvs. at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet. I bankens likviditetsstrategi forutsettes at konsernet skal kunne opprettholde normal drift i en 12 måneders periode uten tilførsel av ekstern likviditet i en normalsituasjon. SpareBank 1 Nordvest gjennomfører kvartalsvise stresstester på likviditeten. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom spredning av løpetider og funding i flere markeder, instrumenter og kilder. Finansavdelingen har ansvaret for likviditetsstyringen, mens avdeling for risikostyring har ansvaret for uavhengig overvåking og rapportering av utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien. 5.3.2 Informasjon om finansieringskildene Finansieringskilder pr. 31.12.2012 5 % 24 % 42 % 27 % Kundeinnskudd Boligkreditt Fondsobligasjoner Figur 5-11 Innlånskilder Obligasjonslån Ansvarlige lån Egenkapital Innskuddsdekning og overførsler til Boligkreditt Innskuddsdekningen, målt som innskudd i prosent av brutto utlån, var 31.12.12 på 70,4 %. Overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt AS har påvirket måltallet for innskuddsdekningen de senere årene. Overføringene av lån påvirker bankens gjenværende kredittkvalitet. Med bakgrunn i dette er det satt en intern ramme på hvor mye som kan overføres til SpareBank 1 Boligkreditt. Banken har ved utgangen av 2012 overført 3,3 milliarder kroner, tilsvarende 40 % av brutto utlån for personmarked inklusive boligkredittporteføljen. Ved utgangen av 2012 var 75,5 % av bankens PM-portefølje klassifisert i lave risikoklasser. Markedsområdet vår bank befinner seg i ligger i en av landets høyeste vekstområder med en arbeidsledighet på 1,8 % ved utgangen av september, under landsgjennomsnittet på 2,4 %. For ca. 76 % av boliglånsporteføljen er gjeldsgraden under 60 % ved utgangen av 2012.
S i d e 32 Innlån i obligasjonsmarkedet Konsernets innlån i obligasjonsmarkedet utgjorde 31.12.12 kr 3,65 mrd., som er 27 % av bankens finansieringskilder. Refinansieringsbehovet i 2013 utgjør 700 mill kr. Figuren under viser innlånsporteføljens forfallsstruktur. Mill. kr 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200-2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2022 Figur 5-12 Forfallsstruktur Likviditetsutvikling Ved utgangen av 4. kvartal 2012 hadde konsernet en overskuddslikviditet i form av innskudd i Norges Bank og kortsiktige plasseringer i banker og kredittinstitusjoner tilsvarende 543 mill. Konsernets likviditetsreserver utgjør 2,8 mrd. I tillegg kommer kommiterte trekkfasiliteter. Likviditetsrisikoen håndteres ved at banken utarbeider stresstester i scenarioer knyttet til sannsynlighet og konsekvens for hvordan likviditeten utvikler seg i ulike stressituasjoner i banken og i markedet. Figuren under viser utvikling i bankens likviditetsbuffer gitt ulike stresscenarioer. 3.000 Bufferkapital ved ulike stress scenarioer 2.500 2.000 1.500 1.000 500 7 dager 1 mnd 3 mnd 6 mnd 9 mnd 12 mnd 0 Stor krise i banken og markedt Middels krise i banken Figur 5-13: Bufferkapital ved ulike streescenarioer Stor krise i banken Middels krise i markedet Stor krise i markedet