Statistikk og nøkkeltall for skadeforsikring 215
Innhold Fakta om skadeforsikring Skadeforsikringer er i motsetning til livsforsikring, vanligvis avgrenset til ettårige forsikringsavtaler. KAPITTEL 1 KAPITTEL 2 Regnskapsstatistikk 4 Markeds- og Premiestatistikk 7 a. Forbrukerforsikring 8 b. Personforsikring 1 c. Næringslivsforsikring 12 Forsikringsavtalen i skadeforsikring blir normalt fornyet automatisk ved hvert nye avtaleår, og løper til den blir sagt opp av en av partene. Skadeforsikring kan dekke både ting og personer. kapittel 3 kapittel 4 Skadestatistikk 13 a. Forbrukerforsikring 13 b. Personforsikring 14 c. Næringslivsforsikring 15 d. Skader med naturårsak 15 Inntekter og utgifter 17 a. Forbrukerforsikring 17 b. Yrkesskadeforsikring 18 Redaksjon: Kari Mørk, Harald Moseby og Stein Haakonsen, Finans Norge Datagrunnlaget er levert fra Finans Norges medlemsselskaper, som dekker det alt vesentlige av skadeforsikringsmarkedet i Norge. Enkelte data kan bli justert i etterkant dersom et selskap rapporterer feil eller mangler ved sine data. Tallene er avrundet. Skadeforsikring betyr her forsikring av landbasert virksomhet for norske forsikringstakere. Maritim sektor, offshore og luftfart er unntatt. De ulike forsikringstekniske begrepene og betegnelsene blir definert nærmere i de enkelte kapitler. Dette er en komprimert presentasjon av Finans Norges samlede statistikk i skadeforsikring. Mer detaljert statistikk og oversikt over flere statistikkområder finnes på Finans Norges statistikkbank på www.fno.no. Der finnes også flere interaktive databaser. 3
KAPITTEL 1 Regnskapsstatistikk KAPITTEL 1 Regnskapsstatistikk Medlemsselskapene leverer regnskapsdata direkte til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Tallgrunnlaget i tabellen nedenfor er derfor hentet derfra. Resultater i skadeforsikring Tall i millioner NOK, kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) År 214* 213 212 211 21 29 RESULTAT Bruttopremie 74 298 72 251 68 23 62 453 59 47 58 852 Opptjent premie f.e.r. 62 927 6 141 57 514 54 58 52 32 5 5 Påløpne erstatninger f.e.r. 41 58 41 568 39 96 39 522 37 351 36 816 Nettofinansinntekter 4 954 4 92 4 971 4 822 7 721 8 95 Netto driftskostnader 11 517 1 161 1 191 1 519 1 867 11 529 Resultat av ordinær virksomhet 18 6 14 419 15 2 6 78 1 579 9 671 BALANSE Premie og erstatningsavsetn. 99 41 98 116 92 162 9 649 83 94 8 199 Sikkerhetsavsetninger 34 893 29 765 29 358 28 779 27 371 26 256 Egenkapital 48 98 46 984 48 91 42 991 5 473 43 618 NØKKELTALL Skadeprosent f.e.r. 65,2 69,1 69,4 72,4 71,4 72,9 Kostnadsprosent f.e.r. 18,3 16,9 17,7 19,3 2,8 22,8 Kombinertprosent 83,5 86, 87,1 91,7 92,2 95,7 Resultatgrad 29,6 24, 26,1 12,3 2,2 19,2 Soliditetsgrad 133,3 127,6 136,1 131,5 148,8 138,4 Reservegrad 158, 163,1 16,2 166,1 16,4 158,8 FORVALTNINGSKAPITAL 224 487 21 51 22 988 192 992 19 69 18 518 * Foreløpige tall Definisjoner: Bruttopremie: All premie som forfaller til betaling i løpet av året. Kalles ofte for forfalt premie. Opptjent premie: Den delen av forfalt premieinntekt som skal dekke skadene som er inntruffet i regnskapsåret. Det vil si den periodiserte delen av forfalt premie og dette er inntektsbegrepet i skadeforsikring. Påløpne erstatninger: Erstatningsansvaret for skader som har påløpt i det aktuelle regnskapsåret. f.e.r (for egen regning): En del av erstatningsansvaret kan være reassurert. Reassuranseselskapet får derfor også en del av premieinntektene. Det som blir igjen av erstatningsansvar og premieinntekter er f.e.r. - for selskapets egen regning. Skadeprosent: Den prosentandelen av opptjent premie som dekker årets påløpne erstatninger. Kostnadsprosent: Den prosentandelen av opptjent premie som dekker årets driftskostnader. Kombinertprosent: Summen av skadeprosent og kostnadsprosent. Hvis summen overstiger 1 er basisvirksomheten generelt tapsbringende. Eventuell positiv differanse mellom 1 og kombinertprosent angir generelt prosentvis overskudd av basisvirksomheten. Avsetningene vist i balanseoppstillingen ovenfor er nødvendige for å sikre selskapenes soliditet og å sikre at kundene får dekket sine krav. Avsetningene er for en stor del lovpålagte. Merk at forsikringsselskapenes driftskostnader har blitt redusert gjennom flere år, se figur 1, side 6 4 5
KAPITTEL 1 regnskapsstatistikk KAPITTEL 2 markeds- og Premiestatistikk Figur 1 utvikling i Kostnadsprosent 3 % 28 % 26 % 24 % Premiebegrepet som brukes i denne oversikten er bestandspremie, det vil si summen av premien for forsikringene i bestanden på betraktningstidspunktet for den avtaleperioden som da gjelder. Naturskadepremien er holdt utenfor. Figur 1 Markedsandeler 214 Premie i millioner NOK 22 % 2 % 18 % 25,2 % 22,8 % 13,8 % 1,1 % 28,1 % 16 % 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214* * Foreløpige tall Gjensidige If Tryg SpareBank 1 Andre Selskapenes kostnader er redusert betydelig de siste årene, selv om det var en liten oppgang i fjor. I stor grad skyldes reduksjonen overgang til ny og mer rasjonell teknologi. I dag har for eksempel de fleste forsikringsselskapene internettløsninger for melding av skade og for kjøp eller endring av forsikringsavtaler. Figur 2 resultatgrad for tre privatbransjer If Skadeforsikring Gjensidige Tryg SpareBank 1 Forsikring Øvrige selskap Figur 2 Markedsandel skadeforsikringspremie - de fire største og de øvrige 35 % 3 % 25 % Bil Bolig Reise 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % -5 % -1 % -15 % 2 21 22 23 24 25 Resultatene svinger over tid, her ved tre vanlige privatbransjer. I var lønnsomheten spesielt lav fordi premienivået lå for lavt i forhold til skadebelastningen. Frosten vinteren 21 ga spesielt mange vannskader, samtidig som det også inntraff mange boligbranner. Resultatgraden følger ofte sykliske trender. Selskapene har de seneste årene hatt fokus på å beregne riktig pris (risikopremie) slik at svingingene skal minimeres. 26 27 28 29 21 211 212 213 214 2 % 15 % 1 % 5 % % 27 28 29 21 211 212 213 214 Markedet har gjennom flere år vært dominert av fire aktører. De siste årene har imidlertid flere andre aktører kommet til og noen av de mindre har vokst, slik at kategorien Andre nå utgjør rundt 28 prosent av markedet. Utover de fire største har hele 25 selskaper markedsandeler i markedet. Markedet er således preget av stor konkurranse. Noen av de større selskapene har også redusert porteføljen sin ut fra strategiske valg innenfor spesielle produktområder. 6 7
KAPITTEL 2 markeds- og Premiestatistikk KAPITTEL 2 Figur 3 Markedsandel skadeforsikringspremie - små selskaper markeds- og Premiestatistikk A. Forbrukerforsikring DNB Eika Codan Protector Frende Storebrand KLP JFG AIG 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Antall forsikringer Bestandspremie (mill kr) Premieendring i % 212 213 214 212 213 214 fra 12-14 fra 13-14 Personbil og varebil < 3,5 t 2 731 69 2 821 815 2 872 251 15 833,7 16 48,5 17 81,4 7,9 % 3,6 % Hus, hjem, hytte 3 662 247 3 632 55 3 718 417 9 878,7 1 194,6 1 668,7 8, % 4,7 % Reise 2 473 181 3 255 51 3 67 323 2 536,6 2 825,3 2 999,8 18,3 % 6,2 % Tohjuling 284 988 28 71 285 518 544,6 558,5 577,8 6,1 % 3,5 % Fritidsbåt 317 425 311 754 322 329 763,9 767,2 788,6 3,2 % 2,8 % % 27 28 29 21 211 212 213 214 Figur 5 Premieutvikling personbil Tall i millioner NOK FIGUR 4 Bransjefordeling etter premievolum 214 Øvrig Trafikk 25 2 15 Trafikk betyr ansvarsforsikring. Øvrig er summen av kasko, brann, tyveri og bilberging. Næringseiendom 14 % Hus/hjem/privat 19 % Person 16 % Andre 8 % Reise 6 % Transport 1 % Eierskifte 1 % Husdyr % Hobbydyr 1 % 1 5 39,2 % 39, % 39, % 38,4 % 211 212 213 214 Det har vært en jevn økning av premievolumet, spesielt for kaskoforsikring, som følge av at bilparken fortsatt øker. Motor 37 % Ansvar 3 % Øvrig 1 % Fiskeoppdrett % Fritidsbåt 1 % Figuren over viser fordelingen av premievolum i de største bransjene i landbasert skadeforsikring. Motorvogn er den største av bransjene, deretter kommer hus, hjem og hytte, som dekker private bygninger og innbo. Særlig har personforsikringer økt sin samlede andel, fra 11 prosent i 213 til 18 prosent i 214. Bil MC Villa Innbo Reise Båt Figur 6 utvikling i gjennomsnittlig bestandspremie 7 6 5 4 3 2 1 27 28 29 21 211 212 213 214 Premien på typiske forbrukerforsikringer har holdt seg ganske stabil over tid når det justeres for kostnadsutviklingen (KPI). Premieøkningen på bil skyldes i stor grad at flere velger kaskoforsikringer fordi bilparken fornyes. I villaforsikring er hovedårsaken økning i boligstandarden. All fullverdiforsikret bygningsmasse blir indeksjustert årlig. 8 9
KAPITTEL 2 markeds- og Premiestatistikk KAPITTEL 2 markeds- og Premiestatistikk B. Personforsikring personforsikring privat (Individuell avtale) Noen fakta om personforsikringene Generelt Selskapet kan ha behov for noen helseopplysninger ved inngåelse av avtaler om personforsikring. Barneforsikring Barneforsikring er som regel sammensatt av flere dekninger, eksempelvis uførekapital, uførepensjon, medisinsk invaliditet og kritisk sykdom. Kritisk sykdom Kritisk sykdom gir en éngangserstatning når forsikrede rammes av en av de sykdommene som er definert i forsikringsavtalen. Behandlingsforsikring Behandlingsforsikring gir rett til medisinsk behandling for inntrufne sykdommer innen definerte tidsgrenser. Ulykkesforsikring Ulykkesforsikring dekker plutselig og uforutsett skade på person. Antall forsikrede Bestandspremie i mill kr Premieendring i % 212 213 214 212 213 2134 fra 12-14 fra 13-14 Barn 524 27 562 985 578 49 992,7 1 125,3 1 23,4 24 % 9 % Ulykke 1 118 553 1 585 668 1 612 755 797,4 921,7 98,7 23 % 6 % Behandling 31 827 35 515 38 578 16,9 12,1 136,1 27 % 13 % Kritisk sykdom 25 278 213 683 31 684 44,5 426,2 487,3 2 % 14 % Andre personprodukter N/A 1 434 71 855 5,3 69,1 N/A 1196 % Antall forsikrede Bestandspremie i mill kr Premieendring i % 212 213 214 212 213 214 fra 12-14 fra 13-14 Barn 4 537 1 276 6 46,8 6,6 5,8 61 % -12 % Ulykke 2 392 247 2 444 665 3 487 345 47,8 318,4 362,3-23 % 14 % Yrkesskade 1 647 262 1 726 514 1 721 242 2 649,8 2 686,2 2 643,8 % -2 % Behandling 325 641 368 85 413 91 585,6 718,4 872,1 49 % 21 % Kritisk sykdom 22 45 3 97 41 138 16,3 17,5 2,6 26 % 18 % Andre personprodukter (inkl. trygghet*) personforsikring næring (Kollektiv avtale) *) Antall forsikrede gir liten mening på dette produktet, se faktaboks 1 533,5 1 784,1 1 889,2 23 % 6 % Yrkesskadeforsikring Alle arbeidsgivere i Norge er pålagt å ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskade dekker skader etter ulykke og sykdom som skjer i tilknytning til arbeid. I premie og erstatning er det inkludert refusjon til NAV som skal dekke de ekstrautgiftene det offentlige har ved en arbeidsskade. Yrkesskade betyr her bare den lovpålagte delen. Trygghetsforsikring Trygghetsforsikring utvider den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, slik at forsikringsavtalen også kan gjelde reise til og fra jobb, sykdom og fritidsulykker. Å telle antall forsikrede her gir liten mening siden den enkelte arbeidstaker allerede har yrkesskadeforsikring. Behandlingsforsikring Kritisk sykdom Barneforsikring figur 8 ANTALL FORSIKREDE PERSONER I PERSONFORSIKRING BEHANDLING, KRITISK SYKDOM OG BARN 7 6 5 4 3 2 1 27 28 29 21 211 212 213 214 Siden 27 er antall forsikrede barn økt med nesten 8 prosent. I snitt koste barneforsikring nå litt over 2. kroner. Dekningsomfanget kan variere noe mellom selskapene, og kan variere over tid. Stadig flere bedrifter dekker sine ansatte med behandlingsforsikring. Forsikring mot kritisk sykdom selges stort sett privat. Begge de sistnevnte produktene har flerdoblet antallet i perioden. 1 11
KAPITTEL 2 markeds- og Premiestatistikk KAPITTEL 3 skadestatistikk c. næringslivsforsikring A. forbrukerforsikring Antall forsikringer / Forsikringssum (mill kr) Bestandspremie (mill kr) Premieendring i % 212 213 214 212 213 214 fra 12-14 fra 13-14 Motorvogn 91 436 927 759 947 682 2 726,7 2 754,4 2 891,4 6 % 5 % Brann/komb. næring (inkl. landbruk) 7 991 626 8 269 542 8 6 229 7 469,1 7 692,7 7 85,2 5 % 2 % Ansvar 132 681 148 838 163 28 1 525,9 1 589, 1 747,8 15 % 1 % Fiskeoppdrett 769 75 1 266 27,4 191,3 22,6-2 % 6 % Tabellen viser antall forsikrede kjøretøy for lastebil, buss, traktor, arbeidsmaskiner og lignende. For Brann/kombinert næring vises forsikringssum i mill. kr. Det har generelt vært en stagnerende vekst i premiene innenfor næringslivsforsikring, med unntak av fiskeoppdrett, hvor det har vært en betydelig nytegning. Flere års skadeutvikling har også tvunget fram en viss økning. Det har også vært en betydelig økning i nytegning av ansvarsforsikringer de siste to årene. Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Endring i % 212 213 214 212 213 214 fra 12-14 fra 13-14 Personbil og varebil < 3,5 t 642 17 71 577 717 531 9 966,5 1 498,3 1 52,6 5 % % Hus, hjem, hytte 243 389 279 819 296 649 5 933,1 6 543,1 6 87,4 15 % 4 % Reise 299 51 317 63 36 38 1 684,9 1 81,5 1 854,3 1 % 3 % Tohjuling 7 918 7 962 8 788 258,5 26,6 261,3 1 % % Fritidsbåt 8 915 9 251 1 634 394,8 44,5 477,6 21 % 18 % Her inngår også elementer av næringslivsforsikringer, men privatandelen høy og tallene dekkende for forbrukerforsikringer. De to siste årene er det meldt flere reiseskader enn skader på privatbolig. På fritidsbåtforsikringer varierer skadebildet fra år til år; i gode somre meldes flere skader enn i dårlige. Økt bruk av forsikringsobjektene gir normalt større skaderisiko. Erstatningene i forbrukerforsikring har flatet ut det siste året, unntatt for fritidsbåtforsikring, som fortsatt øker betydelig. figur 9 antall ansvarsforsikringer 18 16 14 12 1 8 6 4 2 27 28 29 21 211 212 213 214 Stadig flere næringslivsaktører velger å sikre seg mot rettslige erstatningskrav som følge av virksomhetsutøvelsen. Dette er de vanligste ansvarsforsikringene: Bedrifts- og produktansvarsforsikring dekker ansvar etter fysisk skade på ting eller person. Formuesskadeforsikring dekker ansvar uten at det har inntruffet en fysisk skade. Styreansvarsforsikring dekker styreansvar etter aksjelovens bestemmelser. Ansvarsforsikring for profesjonsansvar dekker ansvar ved feilaktig utøvelse av profesjon. Figur 1 Antall meldte skader 214 Figur 2 anslått Erstatning 214 Tohjuling Reise Hus, hjem, hytte Personbil og varebil < 3,5 t Fritidsbåt Tohjuling Hus, hjem, hytte Personbil og varebil < 3,5 t Fritidsbåt Årlig rammes mer enn 2 prosent av bilene av en skadehendelse. Innenfor hus, innbo og hytte inntreffer årlig skader på rundt syv prosent av alle forsikrede privatobjekter. I 214 økte brannerstatningene betydelig, noe som blant annet skyldes store lyngbranner langs vestkysten i januar og uvanlig mange lynnedslag. 12 13
KAPITTEL 3 skadestatistikk KAPITTEL 3 skadestatistikk b. personforsikring (individuell og kollektiv) Figur 5 Antall meldte skader 213 Figur 6 Erstatninger 213 Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Endring i % 212 213 214 212 213 214 fra 12-14 fra 13-14 Ulykke 16 278 18 94 22 664 613,8 625,9 644, 5 % 3 % Ansvar Fiskeoppdrett Ansvar Næringsbil Fiskeoppdrett Yrkesskade 8 926 9 389 9 13 2 32,4 2 573,2 2 434,7 5 % -5 % Næringsbil Trygghet 4 526 4 64 4 548 1 57,9 1 695,5 1 7,2 8 % % Barn 4 539 4 82 723,8 91, 24 % Brann/komb. næring (inkl. landbruk Brann/komb. næring (inkl. landbruk Kritisk sykdom 455 575 129,1 29,8 125 % Behandling 179 542 2 241 562,2 698,6 24 % Ulykke Yrkesskade Trygghet Barn Kritisk sykdom Behandling Figur 3 Antall meldte skader 213 Figur 4 anslått Erstatning 213 Store næringslivsbranner inntreffer uregelmessig og kan skape store svingninger i erstatningene. Næringslivsforsikring preges av betydelig erstatningsøkning, særlig innenfor ansvar og fiskeoppdrett. Erstatningsøkningen knyttet til oppdrettsanlegg skyldes i hovedsak sykdom og uværsskader. D. Skader med naturårsak 1. Naturskader etter naturskadeloven Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kroner) Endring i % 212 213 214 212 213 214 12-14 13-14 De mange skadene under behandlingsforsikring domineres av fysioterapi og kiropraktikk, som ikke utløser spesielt store erstatninger. Storm 3 329 12 583 5 427 161,7 575,3 225,1 39 % -61 % Stormflo 129 376 147 7,4 16, 5,4-26 % -66 % Flom 2 412 3 812 1 836 48,6 471,6 479,9 17 % 2 % Skred 1 37 394 276 145,9 63,3 3,9-79 % -51 % Annet/ukjent 67 2 8,4,2,3-44 % 4 % C. Næringslivsforsikring Sum 6 974 17 185 7 694 724,2 1 126,4 741,6 2 % -34 % Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Endring i % 212 213 214 212 213 214 fra 11-13 fra 11-13 Næringsbil 3 282 33 931 33 23 928,5 92,6 999,8 8 % 9 % Brann/komb. næring (inkl. landbruk) 38 994 42 88 46 146 4 591,2 4 91,7 5 57,5 1 % 3 % Figur 7 antall naturskader 214 Figur 8 Naturskadeerstatninger 214 Skred Ukjent Skred Ukjent Ansvar 6 77 7 26 8 89 924,2 849,2 1 175,4 27 % 38 % Flom Storm Fiskeoppdrett 11 131 145 99,1 134,6 238,1 14 % 77 % Storm Flom Stormflo Stormflo Flom gir gjerne større skade på bygning og innbo enn storm. 14 15
KAPITTEL 3 skadestatistikk KAPITTEL 4 inntekter og utgifter Figur 9 Antall og erstatning etter naturskadeloven a. Forbrukerforsikringer Erstatning i mill. kr Antall skader Antallstrend Naturskadeloven definerer naturskader etter disse kriteriene: Storm, dvs. vindstyrke sterkere enn 2,8 m/sek (liten storm) Skred, dvs. utrasing av stein, jord, leire, snø, med mer Flom, dvs. bekker, elver, sjøer (vassdrag) som går over sine bredder. Stormflo, dvs. flom som oppstår i kombinasjon mellom tidevann, lavtrykk og sterk vind Jordskjelv, dvs. bevegelser i jordskorpen Vulkanutbrudd, dvs. utflyting av vulkansk materiale Erstatning i mill kr 3 4 35 2 5 3 2 25 1 5 2 15 1 1 5 5 198 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 2. Brannskader med mulig naturårsak Det har aldri før vært registrert så mange skader etter lynnedslag som i fjor. Det skyldes trolig spesielt høye temperaturer. De store lyngbrannene i Flatanger og Lærdal i januar kom ut av kontroll som følge av uvanlige forhold for årstiden, det vil si manglende snødekke, ekstrem tørke og sterke, omskiftelige vinder. Figur 1 brannskader etter lynnedslag Erstatning i mill kr 35 3 25 2 15 1 5 1985 1986 1987 1988 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 3. Andre vanninntrengingsskader I de senere år har vanninntrengings- og tilbakeslagsskadene økt mye og utgjør nå mer enn definerte naturskadehendelser. Antall meldte skader Anslått erstatning (mill kr) Erstatningsendring % Kategori 212 213 214 212 213 214 12-14 13-14 Vanninntrengning utenfra 12 279 18 332 18 827 458,9 758,9 75, 63 % -1 % Tilbakeslag, stopp i avløp 7 716 8 78 8 246 353,8 449,5 432,2 22 % -4 % Totalt 19 995 27 4 27 73 812,8 1 28,4 1 182,2 45 % -2 % Premie Finansinntekter Erstatning Kostnader Premie Finansinntekter Erstatning Kostnader 16 17 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Antall skader Antall skader I figurene nedenfor inngår premie og finansinntekter på inntektssiden og erstatninger og driftskostnader på kostnadssiden. Verdiene er beregnede men gir et riktig bilde av tilstanden. figur 1 Inntekter og utgifter - motorvogn privat Inflasjonsjustert 18 16 14 12 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Antall skader i motorvogn holder seg stabilt til tross for trafikkøkning. Sikrere biler og trafikksystemer gir færre personskader. Erstatningene i motorvogn øker likevel pga. dyre reparasjoner og at de enkelte personskadeerstatningene gjennomgående øker. figur 2 Inntekter og utgifter - brann kombinert privat Inflasjonsjustert 12 1 8 6 4 2 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Premienivået er i stor grad en funksjon av skadenivået. Premiejusteringene kommer derfor som regel litt forsinket i forhold til endringer i skadenivået.
KAPITTEL 4 inntekter og utgifter KAPITTEL 4 inntekter og utgifter Premie Finansinntekter Erstatning Kostnader G-justert erstatning per forsikret årsverk G-justert premie per forsikret årsverk figur 3 Inntekter og utgifter - reise Inflasjonsjustert 3 2 5 2 1 5 1 5 b. Yrkesskadeforsikring Derfor går yrkesskadetallene ned: Endringer i trygdevedtak. Figur 4 Beregnet erstatning og premie per forsikret årsverk 2 5 2 1 5 1 5 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Forsikringsvolumet har vokst i takt med økt reiseaktivitet. Reiseskadene øker både i antall og erstatninger, særlig gjelder dette sykdom på reise. Skadeprosenten for reiseforsikringer ligger rundt 7. Driftskostnadene knyttet til reiseforsikring er gjerne noe høyere enn for andre typer private forsikringsprodukter siden mange av reiseskadene innebærer omfattende bistand for å hjelpe den skadelidte hjem. 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Lov om yrkesskade kom i 199. Skadeutviklingen var den gang vanskelig å forutse, og det medførte etter hvert at store svingninger i både premier og erstatninger. Yrkesskadeerstatningene reguleres iht. grunnbeløpet (G) i Folketrygden. Erstatningsnivået er redusert fra toppåret 25 og fram til nå, noe som også gjenspeiles i premienivået. Samtidig er det viktig å huske på at det er størst usikkerhet i de siste årenes erstatningstall, på grunn av lang avviklingstid. Ulykke Sykdom Figur 5 meldingsmønster yrkesskade 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2 21 22 År etter skadetidspunkt Figuren over viser tidsforløpet fra ulykkes- og sykdomstilfellene har inntruffet til de blir meldt til forsikringsselskapet. Som figuren viser manifesterer sykdom seg senere enn ulykker. Den viser videre at det tar inntil 22 år før alle tilfellene er blitt meldt til forsikringsselskapet. Fordi yrkesskadeforsikring er et ekstremt langhalet forretningsområde, er beregning av riktig premie betydelig vanskeligere enn i bransjer hvor skadene meldes raskere, slik som i brann/kombinert. Endringer i yrkessammensetningen ved at stadig færre jobber i høyrisiko yrker og tilsvarende flere jobber i mindre risikoutsatte yrker (kontor og lignende). Flere risikoutsatte arbeidstakere befinner seg i uklare arbeidsforhold som ikke er dekket (utenlandske arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende). Ordningen har stimulert til flere og bedre HMS-tiltak. Det er færre som røyker og det medfører færre KOLS-tilfeller og andre typer yrkessykdommer. Flere kvinner i arbeidslivet, men kvinner rammes oftere enn menn av sykdommer som ikke er dekket under yrkesskadeordningen (bla. belastningslidelser). Stadig flere arbeidstakere har behandlingsforsikring, med mulig raskere restituering. 18 19
www.fno.no