Sulustaddalen utvidelse - Referanse: NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3850) Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Østre Toten Inventør: EBE Kartblad: 1916 III, Østre Toten Dato feltreg.: 27.09.2012 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 100% Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Området, som ligger i Østre Toten kommune inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning, og er tilbudt som en mulig østlig utvidelse av Sulustaddalen naturreservat. En aktuelle utvidelse vil innebære at en større del av toppområdet av Trostadvarden blir inkludert, der mesteparten av utvidelsen vil være å legge til øst for reservateten langstrakt teig av en skogeiendom. Mesteparten av vegetasjonen er blåbærgranskog, mens rikere vegetasjonstyper som lågurtgranskog oghøgstaudegranskog framtrer mer fragmentarisk i forsenkninger og langs sig. Det aller meste av området har vært gjenstand for moderne arealet består av gammelskog, hogstklasse 5, og også dette er dødvedfattig skog uten spesielle biologiske kvaliteter. Et lite areal helt i sørøst er mer produktivt, har svært grovvokste trær og er skilt ut som kjerneområde. Arronderingsmessig kan det framføres positive argumenter for å utvide reservatet mot øst for å inkludere en større del av kollepartiet Trostadvarden, men også med det nye tillegget ville liene både mot nord og øst kuttes av. Sulustaddalen naturrreservat er dessuten vernet primært som en bekkekløftlokalitet og har ut fra dette allerede en god og naturlig arrondering. Det synes å være liten gevinst med hensyn til biologiske verdier å legge utvidelsesforslagets areal til eksisterende reservat. Området har med sin sterke påvirkningsgrad heller ikke mye å tilføre skogvernet sett i relasjon til mangelanalysen for skogvern, og det er ikke vurdert å nå opp til laveste nivå på verdiskalaen. Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble inventert 5. og 6. sept. 2012 under gode feltforhold. Tidspunkt og værets betydning Været var godt ved registreringstidspunktet. Kartleggingstidspunktet var gunstig med mulighet for å få et utfyllende bilde av karplantevegetasjon. Det var fortsatt en del skivesopp, men etter en dårlig høstsesong. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området, som ligger i Østre Toten kommune inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning. Tidligere undersøkelser Sulustaddaelen, som dette er foreslått som en utvidelse av, er invenetert og beskrevet av Gaarder (i Blindheim et al. 2008). Beliggenhet Området ligger på Totenåsen mellom Skreifjella og Totenvika i Østre Toten kommune. Naturgrunnlag Arealet som utgjør utvidelsesforslaget er østre del av et høyereliggende, langstrakt kolleparti der den vestlige delen inngår i Sulustaddalen naturreservat. Geologi Mesteparten av arealet ligger på kalkrike, kambrosiluriske bergarrter, mens sørligste del er syenitt (NGU, berggrunn, nettdatabase). Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Mellomboreal
Økologisk variasjon Relativt ensartet vegetasjonsmessig, noe variasjon knyttet til at rike vegetasjonstyper mest er konsentrert til sig og for- toppområde. Vegetasjon og treslagsfordeling Til tross for den rike berggrunnen består mesteparten av arealet for utvidelsesforslaget av nøysom vegetasjon; dominans av moserik blåbærgranskog (Dicranum majus, Hylocomium splendens, Ptilium og noe Rhytidiadelphus loreus), mindre vegetasjon i de laveste partier langs sig (eks. skogrørkvein, sølvbunke, krypsoleie, enghumleblom). Det er ellers spredte forekomster av lågurtgranskogsvegetasjon med arter som skogstorkenebb, tveskjeggveronika, legeveronika, skogsveve og storkransemose (Rhytidiadelphus triquetrus). og bjørk) dominert av fastmatter karakterisert av bjønnskjegg og blåtopp samt torvull og med torvmoser i bunnen. Det er Skogstruktur og påvirkning Skogbrukshistorikk i området er omtalt av Gaarder i Blindheim et al. (2008: 140). Bestandskart over utvidelsesforslaget og gjennomgang av hele arealet i felt viser at en liten andel av arealet består av gammelskog, hogstklasse 5. Det aller meste 3, mens i den sørlige halvdelen er mesteparten av arealet skog av hogstklasse 4. Gjenværende gammelskog er fordelt utvidelsesforslaget mot øst. Grense mot mer sammenhengende gammelskog mot vest markerer reservatgrensa. Følgende karakteristikk kan gis av de enkelte gammelskogsbestander: Nr. 11: Ordinær eldre, plukkhogd granskog med innslag av enkelte grovere trær, et tre målt til 55 cm i brysthøydediam., Nr. 7: Ordinær eldre, plukkhogd granskog med gamle hogststubber. Skogen er nærmest fri for dødved, bortsett fra spredte toppbrekk. Nr. 5: Liknende egenskaper som de forrige. Nr. 2 (helt i SØ). Området har relativt rik markvegetasjon, og grantrærne er til dels grovvokste, spesielt omkring forslagsgrensa, der det er skilt ut et kjerneområde, men bare et lite areal av bestandet er innenfor utvidelsesforslaget. Dødved forekommer sparsomt også her. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sulustaddalen utvidelse. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Leirsjøen NØ Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: 640-655 moh Innledning: Lokaliteten er registrert i 2012 av Egil Bendiksen, NINA i forbindelse med frivillig vern av skog i regi av Direktoratet for naturforvaltning.den aktuelle registrering gjelder utvidelsesforslag for Sulustaddalen naturreservat, hvis sørøsthjørne ligger noen hundre meter mot vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Arealet består av dels småbregnegranskog, dels lågurtgranskog med særskilt grovvokste grantrær, 50-60 cm brysthøydediam., og sorterer her under naturtype gammel granskog.den rikeste delen er delvis sigpåvirket og med også elementer av høgstaudegranskog. her er notert tveskjeggveronika, legeveronika, skogsveve, markjordbær, engsoleie, hengeaks, nikkevintergrønn, sumphaukeskjegg, tyrihjelm, mjødurt, blåkoll, marikåpe, sølvbunke, skogstorkenebb og i bunnsjikt med dominans av fjærkransemose (Rhytidiadelphus subpinnatus), dessuten silketrevlesopp (Inocybe geophylla). Småbregnegranskogen er karakterisert av gaukesyre, fugletelg, hengeving, sauetelg, blåbær og i bunnsjikt blanksigdmose (Dicranum majus). Artsmangfold: se ovenfor Bruk, tilstand og påvirkning: Dette er et lite parti med skog som har fått vokse seg spesielt gammel, muligens litt tilfeldig og at den ligger Fremmede arter: ingen registrert Del av helhetlig landskap: Området ligger nær Sulustaddalen naturreservat. Verdivurdering: Lokaliteten er gitt B verdi som følge av at trærne er uvanlig grovvokste, jf. også egen kategori i Mis-registreringer, skjønt ikke lagt ut noe på nettsted Skog og Landskap: Kilden for området. Dette gir også potensial for framtidig grov dødved og et potensielt rikt biologisk mangfold. Arealet har også en rik bunnvegetasjon. Skjøtsel og hensyn: Fri utvikling.
Artsmangfold Det ble ikke observert noen signal- eller rødlistearter. Ingen arter er notert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering En aktuelle utvidelse vil innebære at en større del av toppområdet av Trostadvarden blir inkludert, der mesteparten av utvidelsen vil være å legge til øst for reservateten langstrakt teig av en skogeiendom. Andre inngrep Av andre inngrep skal nevnes grøfting av sumpskogs- og myrområdet helt i sør, der to dyper grøfter strekker seg gjennom sumpskogen og sørover, ut til myra. Vurdering og verdisetting hogstklasse 5. Også dette er ordinær, dødvedfattig skog, og bare bestandet helt i det sørøstligste hjørnet har rikere vegetasjon, er mer grovvokst og har større potensial til å utvikle seg mot mer naturskog også på kortere sikt. rekte mot reservatet. Det av dem som grenser mot reservatet har ikke kvaliteter eller gir aronderingsmessige fordeler som tilsier at dette isolert bør bli en del av reservatet. Ungskogen generelt innenfor utvidelsesforslaget har heller ingen spesielle biologiske kvaliteter som gjør arealet interessant som restaureringsområde. Arronderingsmessig kan det framføres positive argumenter for å utvide reservatet mot øst for å inkludere en større del av kollepartiet Trostadvarden, men også med det nye tillegget ville liene både mot nord og øst kuttes av. Sulustaddalen naturrreservat er dessuten vernet primært som en bekkekløftlokalitet og har ut fra dette allerede en god og naturlig arrondering. Det synes å være liten gevinst med hensyn til biologiske verdier å legge utvidelsesforslagets areal til eksisterende reservat. Biologisk anbefaling i etter den opprinnelige undersøkelsen av Sulustaddalen under frivillig vern-arbeidet i 2006 (Gaarder i Blindheim et al. 2008) var å ta ut av opprinnelig tilbudsområde arealer i sør som ikke hadde spesielle biologiske kvaliteter og som ikke var relevante for kløfta. Videre ble det anbefalt en liten grenseutvidelse i sørøst for å komme helt opp på toppen av Trostadvarden noe som ble tatt til følge ved reservatavgrensningen. Det var imidlertid ingen ønsker i retning av mer areal østover, og arronderingsspørsmål var først og fremst knyttet til lokaliteten som bekkekløft. Kjerneområde let. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Vegetasjonsvariasjon 1 Leirsjøen NØ - Arter edelløvtrær Rikhet Størrelse Arrondering Samlet verdi Samlet vurdering 0 * 0 * * * * * ** * ** - Referanser Blindheim, T. (red.), Abel, K., Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Gaarder, G., Heggland, A., Hofton, T.H., Klepsland, J.T., Larsen, B.H., Reiso, S. & Røsok, Ø. 2008. Skogregistreringer på utvalgte eiendommer i 12 fylker under ordningen med frivillig vern i 2006 og 2007. - NINA Rapport 354: 333 s.
Sulustaddalen utvidelse (Østre Toten, Oppland). Areal 266 daa, verdi - 684 Trostadvarden 686 6722000mN 1 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Eksisterende verneområder Målestokk 1:6 050 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert 01.05.2013 610000mE
Bilder fra området Sulustaddalen utvidelse Eldre blåbærgranskog Foto: Egil Bendiksen Utsnitt fra kjerneområdet (K1) (foto i skumring) Foto: Egil Bendiksen