Årsmelding og regnskap for 2009 Stiftelsen KIM-senteret

Årsmelding og regnskap for 2009 Stiftelsen KIM-senteret

2 Stiftelsen KIM-senteret KIM-senteret ble etablert ved hjelp av prosjektmidler fra Extraspillet gjennom Helse og Rehabilitering i 1998. Samme år opprettet prosjekteieren Mental Helse Sør-Trøndelag en stiftelse som nå har navnet Stiftelsen KIMsenteret. Stiftelsen fikk som oppgave å drive prosjektet og legge til rette for videre drift etter den treårige prosjektperioden som ble avsluttet 31. mars 2001. Stiftelsen, som har drevet i ordinær drift siden april 2001, ble dette året godkjent av Arbeidsdirektoratet som tiltaksarrangør for Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og fikk i 2003 også tiltaket Arbeid med Bistand (AB). Lokalisering: KIM-senteret har sin virksomhet i Trondheim, fordelt i lokaler på fire forskjellige steder i midtbyen, Fjordgata 19, Fjordgata 40, Kjøpmannsgata 29 og Kjøpmannsgata 33. Avdeling Brukthandleriet Sirkulus feiret 10-årsdag i juni 2009 Innhold: Stiftelsens formål Daglig leder har ordet Oppdragsgivere APS - Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Avklaring Arbeid med Bistand Reisverket et Vilje Viser Vei-tiltak Produksjon og kunder De viktige samarbeidspartnerne KIM-senteret blir kjent med EQUASS Resultater og statistikk for deltakere på arbeidstrening Bruk av plassene Regnskap for KIM-senteret 2009 Delregnskaper for tiltakene APS, AB og Reisverket 2009 Fremtidsutsikter Revisors beretning Hjerteromsmidler tilskudd fra TV-aksjonen 2004 Brygga i Kjøpmannsgata Likestilling Økonomi Styret i 2009 Styremedlemmer oppnevnt av MHST: Dagfinn Bjørgen (leder) Stig Antonsen (nestleder) Ragnfrid Røvde Solberg Ansatte i KIM-senteret: Tonje Møller til des 09 Fra des. 09 Andreas Schønau. Medarbeidere i KIM-senteret: Trondheim kommune: St. Olavs Hospital Psykisk Helsevern: Hågen Winnberg Eirik Roos, Åse Riaunet Ny kokk og arbeidsleder på vår avdeling Kafé No.19

3 Stiftelsens formål Menneskers erfaringsbaserte kunnskap om hva som fungerer for den enkelte på veien tilbake til arbeid etter psykisk sykdom og all tilsvarende kunnskap samlet i de årene stiftelsen har eksistert, ligger til grunn for alt arbeid i KIMsenteret. KIM-senterets mål er å utvikle tiltak hvor brukerne av tiltak innen rehabilitering og attførings sine erfaringer brukes for å oppnå gode resultater slik at så mange som mulig kan nå sine mål. Brukernes erfaringer viser at det er viktig at denne prosessen gjennomføres som ett løp hvor den enkelte kommer i aktivitet så tidlig som mulig. Den ene fasen bør automatisk går over i neste etter hvert som en er klar for det. Dette innebærer også at noen kanskje må ta pauser i rehabiliteringsforløpet, for eks. på grunn av midlertidig forverring av sykdommen. Erfaringene fra likemannsarbeidet ble lagt til grunn da KIM-senteret ble utviklet for gruppen mennesker med psykiske problemer og lidelser. Erfaringsutveksling for å få bedre grunnlag for mestring i å leve et godt liv med psykiske problemer er en av de viktigste grunnsteinene i KIM-senteret. Alle som ønsker å prøve ut eller øve opp arbeidsevnen sin skal kunne benytte seg av KIM-senteret. Derfor samarbeider KIM-senteret med alle viktige instanser innen det offentlige som har ansvar for mennesker med psykiske problemer sin behandling, rehabilitering og attføring. Alle kan søke inn deltakere for arbeidspraksis. Det er også anledning for den enkelte person å søke seg inn på egen hånd. Arbeidsledighet, problemer med skolegang og sosiale problemer kan også gi psykiske problemer. Derfor er også dette en målgruppe vi tar inn som medarbeidere hvis de ønsker å prøve seg hos oss. Målet for alle som søker seg til KIMsenteret er å komme ut i jobb. Vi legger derfor opp arbeidspraksisen slik at den skal passe til det ordinære arbeidsliv når det gjelder muligheter for yrkesvalg etter endt opphold hos oss.

4 Daglig leder har ordet Nok et år er omme og en skal se bakover på hva som har hendt i året som gikk. Det kan by på problemer det, i en hverdag hvor vi for det meste er opptatt av hvordan vi skal få verden til å bli et bedre sted i fremtiden. Det betyr ikke at vi glemmer de erfaringene vi gjorde i fjor vi har det bare så travelt med å omsette det vi lærte siste år til forbedringer for kommende år - - I 2009 var det 12 år siden vi startet vårt arbeid med å beskrive innholdet i Prosjekt KIM-senteret. Hovedparolen var: arbeidstrening for alle som ønsker slik aktivitet som redskap for tilfriskning etter en tids psykisk sykdom. Det var en umulighet for 12 år siden da måtte en bli godkjent frisk nok for å få attføring først så fikk en lov til å starte med arbeidsoppgaver i en attføringsbedrift. 1. mars 2010 innførte Norge ordingen som nå sikrer at alle som har nytte av det skal kunne få lov til å gjøre det vi beskrev i prosjektskissen vår prøve ut og opparbeide arbeidsevnen sin selv om en ikke kan beskrive seg som frisk nok. Selv har vi registrert at på tross av vår fortid som tidligere rabiat organisasjon har vi etter hvert innordnet oss de krav som settes til dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Vi mener jo at arbeidet vårt hadde god kvalitet tidligere også, men nå arbeider vi med å legge til rette for at vi skal dokumentere og systematisere kvaliteten. Men det er morsomt å oppdage at vi allerede har det meste dokumentert, det var bare ikke godt nok systematisert. En annen parole vi la stor vekt på var behovet for å kunne få behandling samtidig som man også fikk arbeidstrening. Vi registrerer at en rekke av våre medarbeidere nå får akkurat det. Flere og flere har nær kontakt med sine behandlere under veis i attføringsløpene sine det mener vi er til beste for både behandlingen og arbeidstreningen og det er våre medarbeidere som får et kvalitativt bedre tiltak gjennom denne kombinasjonen. Selv om det er NAV som har regien i denne nysatsningen, ser vi i KIM-senteret hvor viktig både Trondheim kommune og St. Olavs Hospital Psykisk helsevern sine bidrag er i det attføringsfaglige arbeidet. Brukernes evaluering av tilbudet er et av kravene i en EQUASS-sertifisert bedrift. KIM-senteret fikk gjennomført en Bruker spør bruker-undersøkelse som ble ferdigstillet i 2009. Denne undersøkelsen konkluderer med at våre medarbeidere opplever å få en god individuell bistand og tilrettelegging i arbeidstreningen. KIM-senteret gir arena for åpenhet på psykiske helseproblemer og ansatte sin kunnskap om konsekvensene fremheves som viktig. Det oppleves at KIM-senteret har et godt system for rapportering og egenevaluering for medarbeiderne, men vi har en utfordring i å sikre at vi stiller riktige krav til den enkelte med tanke på en yrkeskarriere i et ordinært arbeidsliv. Vi har et forbedringspotensiale på tilrettelegging av brukermedvirkning på systemnivå og utvikling av et tillitsmannssystem. Dette har vi alt grepet fatt i og skal jobbe videre med det, sammen med våre medarbeidere. I år vil jeg også starte med det som alltid bruker å stå bakerst i årsmeldingen: En stor takk til alle som har bidratt til at KIM-senteret også i 2009 har hatt anledning til å utvikle og forbedre tilbudet sitt for mennesker med psykiske problemer. Ikke minst en stor takk til alle ansatte og medarbeidere som i fellesskap skaper bedriften gjennom sitt engasjement og arbeid for en felles og bedre framtid. Kirsti Hokstad Rekdal

5 Oppdragsgivere Våre oppdragsgivere er fordelt over alle nivå innen det offentlige hjelpeapparatet. I tillegg har vi også en del som søker på egen hånd uten å gå via en instans. KIM-senteret samordner inntaket med NAV. Dette sikrer NAV en nødvendig rolle fra starten. Dette våre oppdragsgivere: NAV Trondheim kommune, Helse og velferdstjenesten Spesialisthelsetjenesten, i hovedsak St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern I 2009 kom det inn 39 nye søknader til KIM-senteret. Søkerne var fordelt med 19 kvinner og 20 menn APS - Arbeidspraksis i skjermet virksomhet KIM-senteret har 10 faste APS-plasser og fikk fra oktober 5 midlertidige plasser i tillegg på grunn av stor innsøkning til tiltaket. APS gir tilrettelagt arbeidstrening som består av kartlegging, opplæring og undervisning. Andre viktige virkemidler er sosial trening, veiledning og motivering. Tiltaket skal bidra til å prøve ut den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet og bidra til å styrke deltakernes muligheter til å komme i arbeid eller utdanning. Dette året har vi også hatt medarbeidere på eksterne APSplasser. En periode med ekstern hospitering kombinert med tett oppfølging kan være en myk overgang til AB. Avklaring En viktig målsetting er sammen med deltageren å finne den enkeltes ressurser til å stå i arbeid og finne en ny mulig yrkesvei for fremtiden. Viktig faglig arbeid er å bistå deltakerne til å avklare behovet for ekstra bistand eller eventuelt behov for uførestønad. I denne avklaringen er aktivitet i form av arbeid og sosial omgang med arbeidskollegaer et viktig hjelpemiddel. KIM-senteret startet sin virksomhet bygget på brukernes ønske om å starte tidlig med aktivitet i form av arbeid etter en sykdomsperiode. Dette betyr for mange en forsiktig oppstart. Det er viktig at avklaringen vi gjennomfører ikke blir konsentrert om å finne ut hva en ikke klarer, men blir konsentrert om å finne fram til alt en kan klare.

6 Arbeid med Bistand KIM-senteret har i 2009 hatt 1,5 tilretteleggerstilling for Arbeid med Bistand. Denne stillings-andelen har vært delt med 90/60 % på våre to tilretteleggere. Totalt har19 deltakere vært i tiltaket i løpet av året. 8 var i tiltaket ved årets begynnelse 10 sluttet av tiltaket i løpet av året 11 nye ble søkt inn 9 var i tiltak ved årsskiftet 08/09 I alt 11 av deltakerne i tiltaket har vært på APS i KIM-senteret før de ble søkt inn til AB. 8 av deltagerne ble søkt direkte inn fra NAV. I 2009 har AB vært i kontakt med 148 bedrifter i 9 ulike bransjer. Dette er et viktig arbeid som blir gjort fortløpende for å bygge opp og vedlikeholde nettverket vårt av arbeidsgivere som kan ta imot hospitanter og som kan bli fremtidige arbeidsgivere for våre deltakere. I oppfølgingen av deltakerne er kontakten på arbeidsplassen viktig. Hvor ofte vi har kontakt er individuelt for hver deltaker og arbeidsplass. Yrker/bransjer deltakerne hospiterte ved i 2009: kantine, pub, butikk, kiosk, skoleassistent, SFO og barnehage. Det er også svært ulikt hvor lenge den enkelte er i AB-tiltaket. Tidsbruk for de som sluttet i 2009 var slik: 0-6 mnd 3 6-12 mnd 1 12-18 mnd 0 18-24 mnd 3 24-30 mnd 1 30-36 mnd 2 Sluttårsaker i 2009 var: 2 ut til jobb 4 til andre tiltak i regi av NAV 1 til behandling eller søker uføretrygd 1 sluttet uten å komme i jobb 2 sluttet etter eget ønske/flyttet

Reisverket et Vilje Viser Vei-tiltak Avdeling Reisverket i Kjøpmannsgata 29 har gjennomført sitt første hele år. Dette er et Vilje Viser Vei prosjekt i NAV som KIM-senteret har fått i oppgave å starte opp og drifte. Deltakerne har ikke faste avtalt dager men tegner hver morgen en dagkontrakt. På denne måten kan de selv bestemme oppmøtet etter dagsformen. Reisverket er det første tilsvarende tiltaket for mennesker med psykiske problemer i landet. Deltakerne søkes inn fra Tiller og Nidaros Distriktpsykiatriske sentre (DPS) og fra PART-teamet. Tiltaket har en utegruppe på 5 deltakere som tar på seg eksterne oppdrag bl.a. flytteoppdrag, rydding, vasking og oppussing. Internt i avdelingen finnes det flere arbeidsoppgaver, vi har et syverksted hvor det jobbes med redesign av klær, et snekkerverksted som pusser opp og reparerer møbler og et boklager som registrerer brukte bøker for salg på nettet og på Sirkulus. Det planlegges å få til en liten butikk hvor produktene fra verkstedene skal selges. I 2009 har avdelingen holdt åpent i 226 dager, med arbeidstid fra kl. 10.00 til 14.00 Dagen starter med oppmøte kl. 09:30 med et møte hvor arbeidsdagen planlegges og oppgaver fordeles. Her må alle møte for at arbeid skal tilbys. Avdelingen tilbyr også felles frokost kl. 09:00 for de som ønsker det. Dette er et meget populært tiltak, sosialt og avslappende måte å starte dagen på. Vi har inntrykk av at de 40 deltakere som har brukt tilbudet har funnet seg godt til rette og trives med arbeidet og kollegaene i avdelingen. 7 Produksjon og kunder KIM-senteret er avhengig av å skape arbeidstreningsplasser som ligger så nært opp til det ordinære arbeidsliv som mulig. KIM-senteret har vektlagt å ha ulike produkter som gir erfaring med forskjellige yrkesmuligheter. Våre seks avdelinger skal vise betydningen av kvalitet på produktet og arbeiderens rolle for et godt resultat. God kundebehandling er en sentral del av praksisen. Å skape forståelse for hvordan man oppnår god økonomisk drift er viktig forberedelser for en yrkeskarriere. Som et resultat av dette har også KIM-senteret oppnådd en god inntektsøkning i salg av våre produkter i 2009. Å drive butikk er spennende og gir ekstra arbeidslyst, og det er morsomt å betjene kunder som er fornøyd med arbeidet som blir utført. De viktige samarbeidspartnerne KIM-senteret er avhengig av samarbeid med andre for å nå sine målsettinger. De viktigste er NAV, Trondheim kommune, St. Olavs Hospital Psykisk helsevern med DPS-ene og PART-teamet. Vil vi også nevne det gode samarbeidet vi har hatt med forskjellige bedrifter som stiller praksisplasser til rådighet og ser fram til å bli kjent med enda flere i årene som kommer. Vårt behov for praksisbedrifter vil øke i tiden framover da også eksterne APSplasser blir mer vanlig i tillegg til praksisplasser for deltakere på AB Vi har et godt forhold til brukerorganisasjoner som Mental Helse, IKS og andre aktuelle organisasjoner. De bidrar med erfaringskompetanse til våre deltagere og ansatte i driften av KIM-senteret.

8 KIM-senteret blir kjent med EQUASS Arbeids- og velferdsdirektoratet/nav har satt krav om kvalitetssikring/sertifisering av attføringsbedrifter som leverer attføringstiltak. EQUASS er et europeisk system for kvalitetssikring av velferdstjenester med ekstern revisjon og sertifisering. EQUASS står for European Quality In Social Services. Arbeids- og velferdsdirektoratet/nav har definert kriteriene som de legger til grunn for godkjenning av et kvalitetssikringssystem og EQUASS oppfyller disse. Hensikten med krav om ekstern kvalitetssikring av NAV sine tjenesteleverandører er å sikre en tilfredsstillende felles standard på tiltakene som blir levert. EQUASS er basert på 9 prinsipper for kvalitet: Lederskap Rettigheter Etikk Partnerskap Personfokus Deltakelse Helhetstanke Resultatorientering Kontinuerlig forbedring. For oss i KIM-senteret innebærer dette en gjennomgang av alle rutiner og styrende retningslinjer. Etter endt sertifisering kan vi blant annet vise til: Et klart definert formål, visjon, verdier, etiske retningslinjer og kvalitetspolitikk som er godt kjent av medarbeidere og ansatte Et godt informasjonsstyringssystem som gir medarbeidere, ansatte og interesseparter nødvendig informasjon og oppdatering av dette Systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra medarbeidere og ansatte Målbare samfunnsresultater System for behandling av klager Etiske retningslinjer og prosedyrer for konfidensialitet Klare rettigheter og plikter for medarbeidere En klar rekrutteringspolitikk for ansatte og system for kompetanseheving og evaluering av de ansattes kompetanse At vi jobber tverrfaglig og fokuserer på medarbeidernes livskvalitet Klart definerte roller og ansvarsområder for ansatte Måler, evaluerer og dokumentert tjenestenes effekt At vi jobber systematisk med vår Virksomhetsplan At vi har et system for kontinuerlig forbedring Kvalitetssikringen hjelper oss å arbeide etter verdier, metodikk, retningslinjer og rammeverk som medarbeidere, NAV/myndigheter og vi som organisasjon ønsker å jobbe etter. Vi startet arbeidet med å tilrettelegge kvalitetssikringssystemet vårt etter de krav som EQUASS setter på vårparten 2009 og satte da av en stillingsresurs for dette. Sykdomsfravær bidro imidlertid til at vi ikke kom så langt som vi ønsket dette året. Imidlertid fortsetter arbeidet med full styrke i 2010 og vi regner med å kunne bli sertifisert i løpet av andre halvår 2010. Uten mat og drikke? Ikke så lenge vi har Kafé No.19 - -

9 Resultater og statistikk for deltakere på arbeidstrening Bruk av plassene Deltakerne på APS er så langt mulig fordelt på de ulike. avdelingene etter søknadsønske. Kontoravdelingen har hatt langt de fleste deltakerne men også Sirkulus er en populær avdeling. Slik har fordelingen i 2009 vært: Bygg/ Vedlikehold; 9 Sirkulus; 13 Ekstern APS; 2 Datadrift; 9 Kontoret; 19 Kafé No.19; 8 Det kom 37 nye søknader til arbeidstrening i 2009. 23 startet opp ønsket avdeling 10 fortsatt står på venteliste ved årsskiftet. 4 takket nei til tilbudet dette er det laveste frafallet vi har hatt på lenge Ventelisten har to årsaker: Valgt avdeling er fullt belagt Søker ønsker selv å starte først på nyåret. venter på oppstart ikke benyttet startet innsøkt 4 10 23 37 0 5 10 15 20 25 30 35 40 24 medarbeidere avsluttet sin arbeidstrening hos oss i løpet av året. Dette er sluttårsakene: 4 til jobb 7 til Arbeid med bistand 3 til skole 2 til annen attføring 5 til rehabilitering 2 til uføretrygd 1 til annet ukjent Avklart til uføretrygd; 2 Annen attføring; 2 Annet ukjent; 1 Arbeid med Bistand; 7 Deltakernes kjønns- og alderssammensetting I denne sammenstillingen har vi sett på søkere fra 2009 samt de som fortsatt var i KIM-senteret ved årets start. Vi ser en klar økning i andelen menn også i 2009. For 2009 er 50 % kvinner og 50 % menn, for 2008 var 52,05 % kvinner og 47,95 % menn, for 2007 var det 54,4 % kvinner og 45,6 % menn, for 2006 var det 55 % kvinner og 45 % menn og for 2005 var tallene 59 % kvinner og 41 % menn. Alderssammensettingen viser også samme trend som tidligere år. Blant medarbeiderne som er 35 år eller yngre er menn i flertall mens fra 36 år og oppover er det flest kvinner. 14 12 10 8 6 4 2 0 Rehab./ behandling; 5 Jobb; 4 Skole; 3 20-25 år 26-30 år 31-35 år 36-40 år 41-45 år 46-50 år 51-55 år 56-60 år Kvinner Menn I Reisverket jobber deltakerne bare de dager de selv ønsker. Slik er fordelingen på kjønn og arbeidsomfang. antall > 5 dagsverk < 5 dagsverk antall dager snitt/ person Kvinner 16 3 13 742 46,4 dager Menn 24 6 18 822 34,3 dager

10 Regnskap for KIM-senteret 2009 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER Tilskudd fra NAV Arbeid - APS 3 232 125 2 047 600 Tilskudd fra NAV Arbeid - AB 873 540 827 415 Tilskudd fra Trondheim kommune 1 860 000 1 860 000 Tilskudd fra St. Olavs Hospital Psykisk helsevern 500 000 500 000 Andre tilskudd 2 324 780 272 092 Salgsinntekter 1 441 162 2 148 834 Sum driftsinntekter 8 231 607 7 655 941 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 285 779 242 841 Lønn, arbeidsgiveravgift m.m. 3 4 965 747 5 075 879 Honorarer 3 36 435 112 673 Husleie, strøm og renhold 1 227 443 1 036 781 Andre driftsutgifter 1 197 920 887 465 Ordinære avskrivninger 1, 6 164 844 174 777 Sum driftsutgifter 7 878 168 7 530 416 Driftsresultat 353 439 125 525 FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Renteinntekter /Trondosutbytte 5 933 48 264 Rentekostnader og andre finanskostnader -189 738-245 829 Netto finansinntekter og finansutgifter -183 805-197 565 ÅRETS RESULTAT 169 634-72 040 DISPONERES 169 634-72 040 Balanse per 31. des. 2009 Note 2009 2008 EIENDELER Anleggsmidler: Bygninger Kjøpmannsgata 33 1 449 815 1 452 445 Tomter Kjøpmannsgata 33 1 600 000 1 600 000 Transportmidler 0 0 Utstyr, inventar og EDB-utstyr 131 362 151 205 Bygningsmessige forbedringer 348 823 335 400 Sum anleggsmidler 1, 6 3 530 000 3 539 050 Omløpsmidler: Fordringer: Kundefordringer 424 375 384 029 Andre kortsiktige fordringer 1 302 092 1 198 629 Sum fordringer 1 1 726 467 1 582 659 Bankinnskudd, kontanter: Kasse, bank og postgiro 5 1 361 812 1 336 064 Sum omløpsmidler: 3 088 279 2 918 722 Sum eiendeler: 6 618 279 6 457 772 GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital: Opptjent egenkapital 1 543 119 1 373 484 Sum egenkapital 1 543 119 1 373 484 Langsiktig gjeld: Lån DnB NOR bank 4 3 036 770 3 242 650 Sum Langsiktig gjeld 3 036 770 3 242 650 Kortsiktig gjeld: Leverandørgjeld 124 902 32 591 Skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift 365 972 396 602 Skyldig lønn, feriepenger o.a. 978 537 987 641 Mottatte periodiserte tilskudd og annen gjeld 1 568 980 424 804 Sum kortsiktig gjeld: 2 038 390 1 841 638 Sum gjeld og egenkapital: 6 618 279 6 457 772

11 Noter til regnskapet: Note 1 Regnskapsprinsipper I årsregnskapet er alle poster verdsatt og periodisert i overensstemmelse med regnskapslovens bestemmelser og reglene som følger av god regnskapsskikk. Klassifisering Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. Øvrige eiendeler klassifiseres som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter regnskapsperiodens utløp er oppført som langsiktig gjeld. Varige driftsmidler og avskrivninger Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske avskrivninger som er beregnet på grunnlag av kostpris og antatt økonomisk levetid. Fordringer Fordringer er oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte og forventede tap Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntekstføres. Regnskapsmessig behandling av tilskudd Tilskudd resultatføres når de er opptjent. Det vil si at tilskuddene inntektføres samme år som kostnader som skal dekkes av tilskuddene har påløpt Note 2 Tilskudd til driften Andre tilskudd innbefatter bl.a. Investeringsmidler fra NAV og prosjektmidler fra TV-aksjonen Hjerterom ved Rådet for psykisk helse. Note 3 Spesifisering av lønnskostnader, lønn til daglig leder, honorar til styret og revisor 2009 2008 Lønn og feriepenger 4 537 185 4 742 217 Arbeidsgiveravgift 638 812 676 645 Pensjonspremie fra 06 58 505 76 859 Yrkesskadeforsikring 80 991 77 134 Andre lønnsutgifter 288 417 28 048 Refusjoner og lønnstilskudd -642 530-528 024 Sum 4 961 380 5 072 879 Antall årsverk 13,7 15 Daglig leders lønn inkl. feriepenger kr. 396.560 kr. 381.727 Det utbetales ikke honorar til styremedlemmene jfr. stiftelsens vedtekter. Revisors honorar utgjør kr. 25.200. Andre honorar består av kr. 11.250 for NEAS Brannconsult, Note 4 Langsiktig gjeld Lån opptatt i DnB NOR i 2004 på kr. 3 500 000. Lånet er et serielån som skal nedbetales i løpet av 20 år. Gjelden er sikret med pant i Kjøpmannsgata 33 og simpel garanti for lånet fra Trondheim kommune. Lånet ble i 2007 innfridd og nytt lån ble tatt opp med kr. 3 500 000. Gjelden er sikret med pant i Kjøpmannsgata 33 og simpel garanti for lånet fra Trondheim kommune. Lånet er et serielån som skal betales ned i løpet av 17 år. Etter fem års nedbetaling vil lånet i 2012 stå til rest med kr. 2 419 000. Utvidelsen av lånet ble brukt til utvidelse av kjøkkenet og investeringer i nytt kjøkkenutstyr.

12 Note 5 Bundne midler Av innestående i bank er kr. 446.118 sperret for skattetrekk og som sikkerhet for avdrag på lån Note 6 Varige driftsmidler Bygg Tomt Bil EDB Program Inventar Maskiner Kjøkken Innredn. SUM Kostpris 1/1 2009 1 572 472 1 600 000 137 907 623 838 148 271 145 575 474 814 245 174 609 371 5 557 422 Tilgang 2009 29 420 0 0 0 0 0 37 884 0 88 490 155 794 Avgang 2009 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kostpris 31/12 2009 1 601 892 1 600 000 137 907 623 838 148 271 145 575 512 698 245 174 697 861 5 713 216 Akk.av- og nedskr. 1/1 2009 120 025 0 137 907 623 838 148 271 145 575 413 709 155 074 273 971 2 018 370 Avgang avskr. 2009 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avskrivninger 2009 32 050 0 0 0 0 0 31 327 26 400 75 067 164 844 Nedskrivninger 2009 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Avskrivninger 31/12 2009 152 075 0 137 907 623 838 148 271 145 575 445 036 181 474 349 038 2 183 214 Bokført verdi 31/12 2009 1 449 815 1 600 000 0 0 0 0 67 662 63 700 348 823 3 530 000 Delregnskaper for tiltakene APS, AB og Reisverket 2009 Regnskap for driftstilskudd APS Utgifter beregnes til 65 % av utgiftene til arbeidspraksisplassene. Totalt har 61 medarbeidere vært i tiltak i 2009, 40 av disse har vært på APS i hele eller deler av tiden. Tilskuddet består av kr. 1 711 125 for 10 faste APS-plasser i 12 måneder samt 5 midlertidige plasser i 3 måneder. Driftsinntekter Tilskudd APS 1 711 125 Investeringstilskudd 0 Sum inntekter 1 711 125 Lønnskostnader Lønninger inkl. sos. utg. 2 054 886 Andre driftskostnader Lokaler/lys/renhold 557 774 Drift og vedlikehold 502 610 Revisjon og andre honorarer 15 233 Ordinære avskrivninger 74 649 Sum andre kostnader 1 150 265 Sum utgifter 3 205 151

13 Regnskap for driftstilskudd AB Det er gitt tilskudd til 12 måneders drift i tiltaket Arbeid med Bistand. Vi har tilskudd for 1,5 stilling. DRIFTSINNTEKTER Tilskudd fra NAV Arbeid - APS 1 521 000 Aktivert investeringstilskudd NAV Arbeid 75 200 Hjerteromsmidler TV-aksjonen 2004 200 000 Adm. tilskudd 34 420 Salgsinntekter 66 142 Sum driftsinntekter 1 896 562 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 11 693 Lønn, arbeidsgiveravgift m.m. 1 059 302 Avskrivning 50 000 Revisjon 8 000 Husleie, strøm og renhold 284 057 Investeringer 287 771 Andre driftsutgifter 98 303 Sum driftsutgifter 1 799 126 Driftsinntekter Tilskudd AB 873 540 Lønnskostnader Lønninger inkl. sos. utg. 745 082 Andre driftskostnader Lokaler/lys/renhold 85 272 Drift og vedlikehold 15 323 Revisjon og honorarer 5 000 Sum andre kostnader 22 862 Sum utgifter 873 540 Regnskap for driftstilskudd og investeringstilskudd for Avdeling. Reisverket Driftstilskuddet består av kr. 1 521 000 for 10 APSplasser for 12 måneder i 2009. Investeringstilskuddet er på kr. 474 800 hvorav kr. 75 000 er aktivert i 2009. Kr. 224 800 står avsatt i post 2999 i hovedregnskapets balanse for uttak første halvår 2010. Trondheim 16. april 2010 Fremtidsutsikter Vi mener vi er på riktig vei for å kunne øke egen inntjening samtidig som vi skaper bedre arbeidstreningsoppgaver. Med bakgrunn i dette og et fortsatt økende behov for arbeidspraksisplasser for mennesker med psykiske problemer finner styret at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetning.

Revisors beretning 14

Hjerteromsmidler tilskudd fra TV-aksjonen 2004 15 Siden TV-aksjonen Hjerterom ble gjennomført i 2004 har Rådet for psykisk helse hvert år delt ut av midlene som kom inn til mange prosjekter rundt om i landet. Pengene en TV-aksjon samler inn skal etter statuttene utdeles i løpet av fem år etter at aksjonen er avholdt og året 2009 ble dermed siste rest delt ut. KIM-senteret benyttet anledningen til å sende inn en søknad på støtte til en arbeidsbil for avdeling Reisverket. Denne søknaden ble innvilget med kr. 200 000 og det satte oss i stand til å kjøpe en Toyota Hiace combi-bil med plass både til et helt arbeidslag og til andre saker en må ha bruk for å ta med når en skal ut på oppdrag. Vi vil benytte anledningen til å takke Rådet for psykisk helse og TV-aksjonen for at vi fikk anledning til å være med på TVaksjonen og for at vi så rikelig har fått bevilgninger fra de innsamlede midlene. Vi varsler også om at vi svært gjerne bidrar med ny arbeidsinnsats i et tilsvarende arrangement ved en senere anledning. Avisutklipp fra H.H.K. Mette Marits besøk på Sirkulus under TV-aksjonen. Brygga i Kjøpmannsgata I august 2008 ble det gjennomført branntilsyn i Kjøpmannsgata 33. Det viste seg at det måtte gjennomføres en rekke tiltak i brygga før vi igjen kunne bruke alle etasjer slik vi har behov for. For å få faglig hjelp til planleggingen av dette arbeidet engasjerte vi firmaet NEAS Brannconsult AS. Ved nyttår 2009 forelå en handlingsplan som i første rekke krevde en opprusting av tak og vegger i første etasje slik at vi fikk en godkjent brannselle der. Dette ble gjort i februar og mars. Full sprinkling av brygga er påkrevet, men vil måtte søkes utsatt til vi får godkjent et nytt lån for å finansiere en slik storsatsing. Inntil dette kan iverksettes må brannsikkerheten ivaretas gjennom istandsetting av godkjente brannseller i trappeløpene og begrenset aktivitet i bryggas fire øverste etasjer. I tillegg har vi lagt opp rutiner for god kontroll med brannbelastning og sikring av at alle som arbeider i huset er godt drillet i brannøvelser og kontrollrunder på huset hver dag

16 Personale KIM-senteret har fem avdelinger for APS og en avdeling for arbeid etter modell Dagsverket. Vårt mål om å kunne ha to arbeidsledere ved hver avdeling er fortsatt ikke oppfylt. Imidlertid har vi kunnet forsterke tre avdelinger med ansatteresurser. Ved årsskiftet var det to ansatte i to avdelinger mens en avdeling hadde 1.5 ansatt I avdeling Reisverket har det vært to arbeidsledere og en delstilling som prosjektleder. Administrasjonen som ble redusert med en stilling i 2008 fikk igjen en delstilling innen regnskap. Attføringsfaglig team har hatt en tøff høst med sykefravær og vil neste år ha behov for styrking gjennom en fast 50 % stilling og et vikariat i 100 % slik at det ved årets start igjen kan være 170 % koordinatorstillinger og 150 % tilretteleggerstillinger. Dessverre har det også i 2009 vært en del langtids sykefravær, og vi fikk behov for vikarer. I sum har vikariatene utgjort ca 1,7 årsverk. I 2009 ble det gjort bruk av prosentvis sykemelding i den grad den enkelte var i stand til å komme på jobb. Likestilling Stiftelsen har i 2009 hatt i alt 15 kvinner og 8 menn ansatt i faste stillinger og vikariater. Til sammen har disse stillingene utgjort 13,7 årsverk. 4 kvinner og 2 menn har hatt kortere engasjement eller arbeider på timebasis i året som gikk. Ved nyttår 2010 er det 12 kvinner i til sammen 9,1 årsverk og 5 menn i til sammen 4,8 årsverk. Bedriftens Lederteam består av 3 kvinner og en mann, Attføringsfaglig team, som består av AB-basen og koordinatorene, har 4 kvinnelige ansatte. En avdeling har lik fordeling mellom ansattes kjønn, to avdelinger har bare mannlige ansatte to avdelinger har bare kvinner ansatt og en avdelinger har 2 kvinner og en mann ansatt. Stiftelsens styre har i 2009 bestått av 4 menn og 3 kvinner. Gjennomsnittslønn for de kvinnelige ansatte er på årsbasis kr 304.100, mens tilsvarende for menn er kr 290.750. Det skal være litt morsomt på jobb også?