Utbyggingsenheten Prosjekteringsanvisning barnehager PA 10201 rev. 6.0-01.08.2011
Side: 2 av 32 Rev.: 6, 01.08.2011 INNHOLD side 0 ORIENTERING...3 0.1 Generelt...3 0.2 Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr...3 1 FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER...5 1.1 Miljøkrav inneklima...5 1.2 Universell utforming...6 1.3 Sikkerhet...7 1.4 Lyd og akustikk...9 1.5 Ventilasjon...9 1.6 Elkraft anlegg... 10 1.7 Lys... 11 1.8 Avfallshåndtering innendørs, Miljøstasjoner... 11 2. KRAV TIL BYGNINGSDELER... 12 2.1 Generelt... 12 2.2 Grunn og fundamenter... 12 2.3 Bæresystemer... 12 2.4 Yttervegger... 12 2.5 Innervegger... 15 2.6 Dekker... 17 2.7 Yttertak... 18 2.8 Overbygde uteområder... 19 2.9 Fast innredning... 19 2.10 Trapper / ramper... 19 3. KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER... 20 3.1 Inngangspartier... 20 3.2 Garderober... 20 3.3 Toaletter... 22 3.4 Håndvask for barn (funksjon, ikke nødvendigvis eget rom)... 23 3.5 Stellerom... 23 3.6 Hvilerom /lekerom... 24 3.7 Rom for barns lek og opphold... 24 3.8 Kjøkken... 24 3.9 Kjølerom/kjølehjørne... 25 3.10 Matlager... 25 3.11 Møterom... 26 3.12 Personalrom (spise/pauserom)... 26 3.13 Kontorarbeidsplasser... 26 3.14 Renholdssentral liten (ca. 8m 2 )... 26 3.15 Tekniske rom... 27 3.16 Materiallager... 27 3.17 Papirlager... 27 3.18 Tele- og datarom... 28 3.19 Vognoppstilling / soveskur... 28 4. UTENDØRSANLEGG... 29 4.1 Generelt... 29 4.2 Sikring av naturverdier... 29 4.3 Terrengutforming... 29 4.4 Vegetasjon... 29 4.5 Leke- og oppholdsareal... 30 4.6 Trafikkareal... 30 4.7 Gjerder og porter... 31 4.8 Avfallshåndtering... 31 4.9 Uteboder... 31 4.10 Varemottak... 31 5. RELEVANTE LOVER OG FORSKRIFTER... 32 5.1 Relevante lover og forskrifter... 32 5.2 Andre referanser... 32
Side: 3 av 32 0 ORIENTERING 0.1 Generelt Denne prosjekteringsanvisningen tar for seg krav til utforming og bygningsmessige løsninger, samt problemstillinger som må vurderes ved prosjektering av barnehagebygg generelt. Den skal legges til grunn for barnehager som bygges i kommunens regi. Dokumentet er utarbeidet med tanke på nybygg, men er også relevant ved påbygg, ombygging og rehabilitering av eksisterende barnehager selv om ytelseskravene i disse tilfellene må tilpasses det bygningsmessige utgangspunktet. Den standardisering som er foretatt i anvisningen, skal sikre fysiske kvaliteter i barnehagen, og bevirke en raskere, mer økonomisk og framfor alt kvalitativt tryggere planleggingsprosess. Aktuelle avvik og endringer vurderes med denne ytelsesbeskrivelsen som referanse. Anvisningen benytter begrep som Bestiller - Rådmannen v/ kommunaldirektør for oppvekst og utdanning Byggherre - Trondheim kommune v/ Trondheim eiendom Personale - Barnehagens ledelse, ansatte Barn - barn med plass i barnehagen Byggeprogram - Dokument som inneholder rom- og funksjonsprogram, fremdriftsplan og overslag over investeringer for en byggesak Denne anvisningen er en del av Trondheim eiendoms kvalitetssystem, og listen under viser de ulike dokumentene som er relevante i fm barnehager. Funksjons- og arealprogram for barnehager PA01201 Prosjekteringsanvisning barnehager KS00002 Kravspesifikasjon FDV-dokumenter KS30001 Kravspesifikasjon VVS-tekniske anlegg KS40001 Kravspesifikasjon elektro KS50001 Kravspesifikasjon prosjektering av automatiseringsanlegg KS50003 Kravspesifikasjon overlevering av automatiseringsanlegg De prosjekterende skal tidligst mulig i prosessen avklare alle rammebetingelser for prosjekteringen, og det skal være tverrfaglig enighet for alle krav som følger av byggeprogram, ytelsesbeskrivelser og gjeldende prosjekteringsanvisninger og kravspesifikasjoner. Alle avvik fra prosjekteringsanvisning og kravspesifikasjoner skal godkjennes av byggherren. 0.2 Ansvar for innkjøp av inventar og utstyr Bestiller har ansvar for budsjett og innkjøp innen følgende kategorier barnehage- og kontormøbler, vektlegging av fleksible møbler garderobeinnredninger inkl. av-/påkledningsbenker lagerreoler gardiner og planter telefonsentral* og apparater datautstyr til administrasjon og eventuelle andre arbeidsplasser hvitevarer som ikke integreres i kjøkkeninnredning, som vaskemaskiner, tørketromler skilting dispensere, papirkurver m.m. for toalett, stellerom og dusjrom eventuelle tørkeskap for klær *Når det gjelder telefonsentral blir disse bestilt av bestiller men kostnadene belastes byggherre.
Side: 4 av 32 Byggherre har i prosjektet ansvar for anskaffelse av utendørs lekeapparat og sandkasser hvitevarer som er integrert i kjøkkeninnredning, som kjølehjørne, oppvaskmaskin, komfyrtopp, stekeovn, mikrobølgeovn moppevaskemaskin bestilles av byggherredispensere, papirkurver med mer for toalett, stellerom og dusjromrenholdsmaskiner og renholdsutstyr Faste innredninger, møblering og utstyr skal medtas på arkitektens tegninger. Det presiseres at det er bestiller som har det faglige ansvaret for møblering, og den prosessen må starte i forprosjektfasen. Det er spesielt viktig å få vist alt utstyr som er avhengig av veggtilknytning og det skal derfor utarbeides en møbleringsplan. Det skal ved tverrfaglig kontroll sikres at det er samsvar mellom innredninger og bygningsmessige løsninger / tekniske installasjoner.
Side: 5 av 32 1 FUNKSJONSKRAV / DESIGNKRITERIER 1.1 Miljøkrav inneklima Optimalt inneklima og dermed god totaløkonomi forutsetter gjennomføring av og tilrettelegging for miljørenhold i barnehager. Dette stiller krav om bevisste valg av både planløsning, komponenter og materialer, renholdsmetoder og tekniske anlegg for varme og luft. Moderne rengjøringsmetoder innebærer blant annet stor grad av tørt renhold og minimal bruk av kjemikalier. Ved så vel nybygg som ombygging skal byggearbeidene alltid gjennomføres i samsvar med prinsippene for RENT TØRT BYGG 1.1.1 Planløsning Bruk av kjøling er ikke relevant for barnehager, og det må ved utarbeidelse av planer ivaretas tilstrekkelig skjerming og unngå soleksponerte flater som kan medføre krav om dette. 1.1.2 Materialer, overflater og renhold Kravene i forbindelse med materialer, overflater og renhold er: - Bygningskomponenter, installasjoner og innredning skal ikke fungere som støvsamlere: - alle himlinger skal være lukket - installasjoner i tak bør være innebygd eventuelle åpne kanaler og armaturer skal ha form/overflate som samler minimalt med støv og som lett kan rengjøres - innvendige overflater i mur/betong skal støvbindes, også over lukket himling - Det skal velges materialer og overflatebehandlinger som ikke medfører forurensing i form av frigjorte partikler, det vil si lave emisjonstall. Overflatebehandling skal beskrives i forbindelse med søknad om godkjenning fra Miljøenheten. - Det skal ikke benyttes teppegulv. - Det skal ikke benyttes giftige materialer, og de skal heller ikke avgi utslipp til natur ved sanering. - Overflatestrukturer skal av hensyn til enkelt renhold være smussavvisende og ha følgende egenskaper: - god slitasje- og kjemikaliemotstand - lav porøsitet og middels glans - lavt behov for pleiemidler - Flater med strenge hygieniske krav må kunne rengjøres, f.eks. bruk av hygienehimling i kjøkken. 1.1.3 Energieffektivisering Når det gjelder Trondheim kommunes krav til netto energiforbruk vises det til kravdokument, Miljøkrav i byggeprosjekt. SINTEF har på oppdrag fra Trondheim Eiendom gjennomført en vurdering av energibruk, kostnader og inneklima med tanke på barnehager. Det er her sammenlignet ulike alternativer når det gjelder forslag til energisparing, og nåverdien for de ulike tiltakene er beregnet. Konklusjonen fra dette tilsier at følgende tiltak skal vurderes implementert: - Økt isolasjonstykkelse i yttervegger til 250 mm mineralull - Trestendere benyttes i reisverket - Isolasjonstykkelse i gulv på grunn økes fra 150 mm til 250 mm EPS (Ekspandert Polystyren) - Vertikal kantisolasjon - Isolasjon av yttertak økes fra 300 mm til 400 mm - Vinduer med U-verdi på 1,0 W/m 2 K - Kuldebroverdi < 0,03 W/mK - Dobbel vindtetting
Side: 6 av 32 - Varmegjenvinner med temperaturvirkningsgrad på minst 80% - Behovsstyrt ventilasjon - Behovsstyrt belysning i rom for voksne (ikke i toaletter og stellerom for barn) - Vannbåren varme med bruk av enten elektrokjel eller fjernvarme som energikilde for oppvarmingssystemet. Det presiseres imidlertid at kravet om energieffektivisering ikke skal gå på bekostning av inneklima. I første omgang skal det prosjekteres med tekniske løsninger som gjør at man oppfyller forskrifter i fm energibruk. Dernest skal det også vurderes for det aktuelle prosjektet å implementere løsninger som reduserer energibruken ytterligere gjennom en årskostnadsbetraktning knyttet til en teknisk levetid på 15 år. Gulvvarme installeres som komfort tiltak, men skal ikke være hovedvarmekilde. 1.2 Universell utforming Et nøkkelbegrep for planlegging av de fysiske omgivelsene er universell utforming. Løsninger utført etter dette prinsippet vil bedre situasjonen for mennesker som tidvis eller permanent har fysiske eller psykiske begrensninger, uten at dette vil medføre ulemper for personer uten funksjonshemminger. Utforming ut fra prinsipp om universell utforming vil gjøre omgivelsene mer funksjonelle også for brukere som ikke er funksjonshemmet. Så langt det er mulig skal det unngås spesielle løsninger for ulike brukergrupper, men det skal være lett å etterinstallere nødvendige hjelpemidler. Trondheim kommune har utarbeidet en veileder Universell utforming publikumsbygg som gir kravspesifikasjoner til bruk ved nybygg og større ombygginger. Denne er tilgjengelig på Trondheim kommune sine hjemmesider og ytelser i kolonnen anbefalte ytelser skal legges til grunn for prosjekteringen. Ved motstrid mellom denne og andre krav i prosjekteringsanvisning eller kravspesifikasjon skal løsning fremlegges for byggherren til godkjenning. Opplistingen av momenter nedenfor er ment som supplement til Veileder publikumsbygg. 1.2.1 Fremkommelighet ved bruk av rullestol 1.2.2 Lyd alle innganger på bakkeplan skal kunne benyttes av rullestolbrukere minst en av inngangene skal ha dørautomatikk / døråpner alle innganger skal forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk (se preaksepterte dør - løsninger i vedlegg) alle leke- og oppholdsareal skal være tilgjengelige, dette innebærer bl.a. terskelfrie innerdører dersom terskler ikke kan unngås skal terskel være avfaset for å unngå enveiskjørte dørstokker dører skal ikke overstige 2 kg drakraft. Ved større drakraft monteres elektrisk dørautomatikk alternativt frisving dører. barnehage med oppholdsareal på flere plan medfører krav om heis (løfteplattform) i fm nybygg RWC skal være tilgjengelig på alle plan, samt lett å nå fra ute - lekeplass brannklassifiserte dører / porter utstyres med holdemagnet hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking. branndører skal vurderes og eventuelt forberedes for elektrisk lås/sluttstykke, karmoverføring og lignende på grunn av eventuell dørautomatikk (se preaksepterte løsninger i vedlegg) uteområdet må vurderes spesielt I større felles rom i barnehage skal det være teleslynge. Teleslyngen skal kobles til et mikrofon- og høytaleranlegg. Det anbefales å benytte seg av Møller kompetansesenter for hørselhemmede i Trondheim ved behov. Se også kapittel 1.4.
Side: 7 av 32 1.2.3 Nedsatt syn Prosjektløsninger hvor trafikkareal, møteplasser og steder har sterk karakter gir både arkitektonisk kvalitet og gjør det lettere for alle å orientere seg i bygget. Ut over dette har ulike deler av barnehagen ofte lik utforming, og bevisste valg av materialer, farger, tekstur og belysning kan være til stor hjelp for både barn og voksne med nedsatt orientering. Bevisste variasjoner i overflater og farger bør være konsekvent gjennomført. Ulike materialer gir ulik utstråling, og blinde og svaksynte behøver nødvendigvis ikke å ta på overflater for å kunne orientere seg. Seende ser lett et rom i perspektiv, mens svaksynte har vanskelig med romfølelsen fordi alt blir en grøt. Momenter som skal vurderes og ivaretas: Inventar i tydelig fargeforskjell til omgivelsene Søyler i kontrast til bakgrunn variasjoner i gulvflatenes farger relatert til ulike romtyper kontrastfarger ved gulv / vegg for bedre perspektivfølelse lyse tak med hensyn til belysning i rom ekstra markering av trappeneser markering av nivåforskjeller - dørblad vs vegg, dørvrider vs dørblad, håndløper vs vegg, lysbrytere vs vegg, tydelig lyshetsgradforskjell (minimum 40 %) skilting, gjerne piktogrammer, bruk av Trondheim kommunes mal for skilting, www.trondheim.kommune.no/universell utforming Barnas oppholdsrom og trafikkareal skal ha både indirekte og direkte belysning, og mulighet for dimming av lys i ulike soner. 1.2.4 RWC-rom / Stellerom Alle barnehager skal ha toalett som er tilpasset personer med rullestol (voksne og barn) (RWC). For krav til rommets utforming, se kapittel 3.3.3. 1.3 Sikkerhet I forbindelse med prosjektering av barnehager skal sikkerhet ivaretas på flere områder. Dette inkluderer tiltak for å unngå personskade i forbindelse med daglig drift, tiltak for å forhindre innbrudd og hærverk samt tiltak i forbindelse med brannsikkerhet. Det refereres generelt til brosjyren Sikkerhet for barn som er tigjengelig fra Info-banken i Trondheim kommune. 1.3.1 Sikkerhet mot personskader Ulykker er barns største helseproblem. Det er derfor viktig at ulykkesforebyggende tiltak ivaretas allerede i planfasen for de enkelte prosjekt. Nedenstående punkter kan tjene som sjekkliste for en del tema som må vurderes: (Detaljkrav spesifisert i senere underkapitler) - kollisjonsfare i inngangspartier og trafikkareal - trafikksikker adkomst til barnehagenoversikt og kontroll - kollisjonsfare i forbindelse med aking - avstenging av rom hvor det oppbevares giftige materialer (renholdsrom etc)(skal kunne låses) - utstikkende detaljer, eksempelvis søyler og fremspring, dersom de ikke kan unngås vurderes skjerming eller kontrastfarge - vinduer med barnesikker åpningsfunksjon - klatring på fasader, rekkverk med mer
Side: 8 av 32 - unngå horisontale spiler i rekkverk, maksimum 10 cm mellom vertikale spiler - høyde på rekkverk - sklisikkerhet på gulv - bruk av herdet glass i inngangspartier, i trafikkareal og i alle felt som er lavere enn 90cm høyde. - store glassflater skal merkes i to høyder: 160cm og 90 cm (hvitfarge gir god kontrast) - bruk av splintsikret og laminert speil på vegger - vaskerenner med avrundet hjørne i forkant eller beskyttelse - forbruksvann i tappesteder tilgjengelig for barn skal ikke ha temperaturer som overstiger 38 0 (gjelder også kjøkken og stellebenk) - forbruksvann i andre tappesteder skal ikke ha temperaturer som overstiger 55 0 - maksimal overflatetemperatur på varmeovner skal ikke overstige 60 0 - snøfangere - trappegrind 1.3.2 Sikkerhet mot innbrudd og hærverk I samsvar med programkravene får nyere barnehager ofte sammensatt form med flere overdekkede innganger, og det legges vekt på å skape differensierte uteområder med skjermede uteplasser og lune kroker. Samtidig som dette er positivt i forhold til barnehagens uteaktiviteter er ukontrollert og uønsket opphold og hærverk etter stengetid blitt et stort problem. Her nevnes: skade på utemøbler, lekeutstyr og planter tagging, ruteknusing og annet hærverk på bygninger ferdsel på tak med hærverk; eksempelvis skader på takbelegg og taksluk, tilstopping av innvendige nedløp m.m. brukte sprøytespisser etc. som etterlates av narkomane Ved planlegging av bygninger og uteområder må det derfor legges vekt på kontroll og innsyn til inngangspartier og skjermede uterom slik at uønsket aktivitet ikke foregår usjenert i forhold til naboer og forbipasserende. Låssystemet som leveres skal være patentbeskyttet. Ut over dette må det i bygning og utomhusanlegg benyttes løsninger, komponenter og materialer som i minst mulig grad inspirerer til skadeverk; se også kap. 2 Krav til bygningsdeler. Bygningsmessige tiltak: Følgende vurderes: Fasader, vinduer, dører/system lås, inngangspartier, områder/rom med spesielle sikringsbehov, plassbehov for sikringsutstyr i tekniske rom/sjakter. Ved planlegging må arealene organiseres slik at bygget fysisk kan sonedeles, dvs. at publikum ikke får tilgang til hele bygget ved utleie på kveldstid. Inventar / utstyr som PC-er eller eventuelt annet attraktivt utstyr som representerer store verdier skal ikke eksponeres mot fasader hvor innbrudd kan foregå usjenert. - Ytterdører skal normalt bare kunne låses utenfra med hovednøkkel - Vinduer som er tilgjengelige utenfra skal være innbruddssikre - Opplyste uteområder på kveldstid Elektroniske tiltak: Innbruddsalarm, skal etableres omfang vurderes o Alarmbelagt ytterdør. Detektorer i rom med attraktivt utstyr som datautstyr ol. Adgangskontroll, skal etableres omfang vurderes o All adkomst for personale og leietakere skal skje via innganger med kortleser.
Side: 9 av 32 Trondheim kommune har inngått rammeavtale med firmaer vedrørende levering av elektronisk sikring og vakthold. Elektroniske tiltak skal knyttes opp mot disse. Det skal utarbeides en integrert entreprise for: - Brannalarm - Innbruddsalarm - Adgangskontrollanlegg - Låser og beslag - Heis 1.3.3 Sikkerhet mot brann Per i dag er brannalarmen for barnehager knyttet til vaktselskap som er ansvarlig for videre varsling av brannvesen. Vaktselskapet vil derfor være tilstede ved eventuell utrykning og bistå med tilgang til lokalene. Barnehager skal kategoriseres i risikoklasse 3. Bygget skal brannprosjekteres i henhold til siste gjeldende TEK. Alle prosjekteringsforutsetninger skal klarlegges for hvert prosjekt. Barnehager skal brannteknisk prosjekteres av brannteknisk rådgiver med godkjenning i høyeste tiltaksklasse. I barnehager skal det legges vekt på enkle branntekniske løsninger med klare skiller og godkjente og lettfattelige rømningsveger. Løsninger som forutsetter sprinkleranlegg og utstrakt bruk av brannklassifisert glass bør unngås. 1.4 Lyd og akustikk Krav til lydisolering, lydabsorberende materialer, akustikk, etc. fremgår av siste gjeldende TEK og er generelt angitt i NS 8175. Generelt gjelder klasse B i nevnte standard; men krav iht. klasse A kan også komme til anvendelse i spesielle rom eller soner, som større fellesrom o.l. Etterklangstiden skal generelt ikke overstige 0,5 sekunder. For å oppnå dette må planløsning og overflater velges med omhu. Det skal i hvert prosjekt dokumenteres ved hjelp av akustiske beregninger at disse kravene overholdes. Ved bruk av harde overflater som f.eks. glass må det eventuelt kompenseres vha lyddemping. Utforming av rom har også mye å si for de akustiske forholdene og det skal unngås rom med lenge/breddeforhold 1:1 og 2:1 da disse er svært uheldige med hensyn til lang etterklangstid. Det er krav til luftlydisolasjon mellom rom og/eller soner der ulik type aktivitet kan forekomme. Utførelse av etasjeskillere og trapperom skal vies oppmerksomhet med tanke på trinnlyd. Det må også være fokus på barnas oppholdssteder. Dette innebærer bruk av lyddempende materiale der barna oppholder seg og trinnlyddempende materiale i trapper. Materialbruk mht. lyd-/ akustiske problem må spesielt vurderes der hvor krav til holdbare materialer mht. slitasje / skader / hærverk (samt renholdsvennlighet) er fremtredende, bl.a. bruk av vaskbare himlinger vs. akustiske krav Når det gjelder uteområdene må eventuell støyskjerming fra nærliggende støykilder vurderes. Det henvises også til NS8175 og T-1442 Planretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 1.5 Ventilasjon Barnehagen utstyres med mekanisk ventilasjon hvor tilført friskluft og avtrekt bruksluft er i balanse. Friskluften tilføres rommene etter omrøringsprinsippet. Det skal derfor ikke benyttes fortrengningsventilasjon i barnehager.
Side: 10 av 32 Det skal legges opp til et lett tilgjengelig ur for tidsinnstilling, som kan styre forlenget driftstid når lokalene skal benyttes utenom regulær åpningstid. Uret plasseres ved personalinngang. Krav til luftbehandlingsanlegg i fm særskilte rom/funksjoner: Avtrekk fra tørkeskap skal føres direkte ut i friluft og utstyres med egen avtrekksvifte. Grovgarderober, toalettrom og stellerom + renholdsrom er spesielt belastet med lukt o.l. og skal ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom. - Valg av kjøkkenavtrekk/hetter må vurderes spesielt i forhold til omfanget av matlagingen Det henvises ellers til KS30001, Trondheim kommunes kravspesifikasjon VVS-tekniske anlegg. Ventilasjonsanlegg skal kobles opp mot Trondheim kommunes SD-sentral via TK-nett. ( web tilknytning, SHDSL benyttes) 1.6 Elkraft anlegg Belysning Det skal være generelt god belysning i lokalene. Leke- og oppholdsareal skal i tillegg ha mulighet til lysdemping, enten hele eller deler av arealet. I forbindelse med pedagogisk dokumentasjon eller spesielle aktiviteter skal det tilrettelegges for ekstra belysning av ulike veggareal eller soner der konsentrasjonsarbeid skal foregå. Disse avklares for det enkelte prosjekt. Stikk Det skal være tilstrekkelig antall stikk på de ulike rom for de funksjoner rommet skal ha. Rengjøringsutstyr leveres normalt med 8m ledning, og det må etableres stikk slik at disse kan benyttes uten bruk av skjøteledning (det er viktig at inngangspartier ikke blir uteglemt ifm dette). Plassering av stikk hovedsaklig 1.0 meter over gulv og ikke nærmere hjørner enn 50cm. Stikkontakter og annen teknisk utrustning på veggene skal vises på plantegninger og godkjennes av byggherren. Disse skal plasseres slik at det ikke ødelegger (opptar) hele veggflaten og hindrer møblering. Tele/data Hver PC-arbeidsplass skal ha 4 doble stikk. Lokalt kabelspredenett for IT-bruk termineres normalt med ett dobbeltstikk (data og telefon), (antall i hvert enkelt tilfelle vil være bestemt av type data- og telefonsentral) og må inkludere trådløse basestasjoner. Det avholdes eget oppstartmøte/særmøter om tele/data med IT-drift. Dette legger premisser for datanett. Plassering av datapunkt osv. defineres i forprosjektet. Utendørsanlegg Utstyr som benyttes utendørs må være av hærverksikker type. Belysningsutstyr og eventuelt annet utstyr bør om mulig plasseres på vegger, tak eller på solide master i umiddelbar nærhet av bygningen. Det skal være belysning og dobbel stikkontakt i utebod. Ringeklokke skal monteres ved personalinngang. Uteareal og gangvei fra parkeringsplass skal opplyses slik at det er mulig å holde oversikt over barna og være tilbaketrukket fra gangvei. Alarm Brannalarm Innbruddsalarm Heisalarm
Side: 11 av 32 1.7 Lys I henhold til TEK skal alle oppholdsrom prosjekteres ut ifra en gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet på 20%. Rom skal være utstyrt med mulighet for både indirekte og direkte belysning i samme rom. Dette gir den beste belysning både over store flater og i forhold til kontraster. Indirekte belysning kan være dagslys eller via armatur som kaster lyset opp i tak og indirekte ut i rommet. Belysning fra glødelampe eller lysrør gir direkte belysning. For lysstyrke i ulike rom og soner henvises det til anbefalinger fra Norsk lyskultur. Se også pkt. under krav til rom. 1.8 Avfallshåndtering innendørs, Miljøstasjoner Enheter i TK skal som et minimum sortere i følgende fraksjoner: 1) Restavfall 2) Papir/papp 3) Konfidensielt papir 4) Plast 5) Kompostering (ennå bare i tilrettelagte barnehager) 6) Møbler og inventar 7) Glass og metall 8) Hageavfall 9) Farlig avfall inkl. kjemikalierester fra skolelaboratorier, diesel, bensin, slam, lyspærer, lysrør, tonerkassetter, batterier og Ee-avfall Inne i barnehagen skal det settes av plass til etablering av miljøstasjoner som består av 3 beholdere plassert ved siden av hverandre (restavfall, plast og papir). Totalt antall miljøstasjoner i en barnehage skal være begrenset. Miljøstasjonene skal plasseres der avfallet oppstår dvs. i kjøkken/spiseområdet, i felles gangareal utenfor kontor og møterom og i felles hobby/aktivitetsrom på hver avdeling/base. Utgangspunktet for etablering av miljøstasjoner er forankret i Kommunal Handlingsplan for redusert avfallsmengde og Kommunal miljøhandlingsplan. Avstanden til og plassering av eksterne containere må nøye tilpasses bruk og behov. Etikk, funksjonalitet og ergonomi skal hensyntas ved plassering og utforming av miljøstasjonen.
Side: 12 av 32 2. KRAV TIL BYGNINGSDELER 2.1 Generelt Det skal generelt benyttes anerkjente og gjennomprøvde konstruksjoner, komponenter og materialer med lavest mulig vedlikeholdsbehov. Antall produkter, farger etc. bør i størst mulig grad være begrenset. Holdbarhet / bestandighet mot påførte skader som følge av spesiell slitasje, hærverk, vandalisme etc. må vurderes spesielt i rom og soner som kan være spesielt utsatt. Dette gjelder både innvendig og utvendig. Det har i den senere tid blitt vanlig med ulike former for prefabrikasjon av barnehager, det være seg enten i form av rommoduler eller prefabrikerte veggelementer. Slike system vil kunne være med å redusere gjennomføringstiden på prosjekter, og vil derfor være aktuelle byggemetoder også videre framover. 2.2 Grunn og fundamenter Det skal ikke etableres kryprom i barnehager. Fundamentering utføres fortrinnsvis som grunn ringmur og gulv på grunn. Dersom dette ikke kan unngås skal grunnen planeres med fall og sikres med dampsperre som belastes m. min.10cm sand. Verdier av radon skal ikke overstige 100Bq/m3 (jfr. Strålevernforskriften) 2.3 Bæresystemer Valg av bæresystem skal fattes ut fra en teknisk/økonomisk vurdering. Vurderingen skal omfatte alternative konstruksjonsmaterialer hvor også hensyn til fremdriftskrav i byggeprosjektet, samt sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal telle med ved valget. Det skal anvendes en konstruksjonsmodul som er teknisk og økonomisk rasjonell. En 3M-modul bør normalt vurderes i nybygg. Søyleplassering og andre bærende elementer skal ses i sammenheng med størst mulig fleksibilitet i bygget. Med unntak av nødvendig vindavstivning og vegger som utgjør brannskiller skal innvendige, bærende vegger søkes unngått. Søyleplassering i kommunikasjonsveier bør unngås. 2.4 Yttervegger 2.4.1 Fasader Fasadematerialer og -konstruksjoner skal være vedlikeholdsvennlige og motstandsdyktige mot ytre påvirkning. Det bør benyttes gjennomprøvde og mest mulig preaksepterte konstruksjoner og detaljløsninger. Ut over vanlig ytre påvirkning kan fasader på barnehage bli utsatt for bevisst hærverk, tagging etc. Spesielt går dette ut over detaljer som solavskjerming, nedløpsrør, lysarmaturer, beslag etc. Yttervegger skal ha dobbel vindtetting. Ytterveggers vindtetting og diffusjonssperre må vies oppmerksomhet. Tettesjikt må klemmes med lekter mot spikerslag og stendere rundt alle skjøter, gjennomføringer og ender. Skjulte installasjoner må ikke bryte diffusjonssperren, dette ivaretas ved innvendig utlekting og isolasjonslag. Alle fuger, tilslutninger m.v. i yttervegger utføres med totrinns tetting, ref byggdetaljblad 523.002. Fugemasse skal ikke eksponeres for sol og regn, ref byggdetaljblad 520.406. Veggers konstruksjon, samt tilslutning til søyler, dekker m.m. skal utformes slik at kuldebroer unngås. Det skal beskrives beslag som er korrosjonsbestandige og har gode utforminger/løsninger. Feste av beslag må være nøye planlagt. Det vises til NBI-blad A 520.415.
Side: 13 av 32 Såfremt dette ikke kommer i konflikt med barnehagens konstruksjonstype så foretrekkes ytterkledning utføres som utlektet trepanel. Dette skal behandles med beis/oljedekkbeis av ekstra god kvalitet for eksempel. Drygolin extrem. Det tas hensyn til fall fra yttervegg og avstand fra jordbandet til uk panel min. 30cm 2.4.2 Vinduer I barnehager skal glassfelt i yttervegg ikke gå ned til gulv, og minimum brystningshøyde skal være 40 cm for å kunne plassere varmekilder ved gulv. Unntak for enkelte vinduer for små barn som skal ligge på gulvet.(spesielle siktretninger) Store glassflater kan medføre så vel overoppheting som ubehagelig kaldras med påfølgende behov for solavskjerming og andre kompenserende tiltak. Valg av vindusløsninger skal derfor baseres på en total vurdering av inneklimatiske forhold i samarbeid med VVS-rådgiver. Utvendig montert solavskjerming er svært utsatt for skader, og det bør derfor søkes løsninger for utsyn / innslipp av dagslys som gjør solavskjerming overflødig. Det skal ved planløsningen tilstrebes å redusere lysinnslipp fra sør og sørøst. Bruk av solreflekterende glass eventuelt kombinert med mekanisk skjerming mot øst, sør og vest. Ved valg av vindustyper og tilhørende detaljer må det tas hensyn til rengjøring og vedlikehold innbrudd- og vandalsikkerhet sikker lufting / barnesikring - eventuell solavskjerming - inne- utekontakt for barn Rengjøring av vinduer må kunne utføres på en rasjonell og sikker måte, og alle vinduer over bakkeplan må kunne rengjøres fra innsiden, altså uten krav om rullestillas og/eller kranbil. Karm og rammer skal utføres i vedlikeholdsfrie materialer, fortrinnsvis som trevindu med utvendig aluminium, og aluminiumskledningen skal utføres etter prinsippet om to-trinns tetting, ref NBI 533.152. Detaljer ved tetting, lufting og sålbenkløsninger skal vies stor oppmerksomhet og i tillegg til overnevnte henvises det til NBI 533.102. Lukkemekanismer, beslag etc. skal være vandalsikre. Dersom overlys eller skråstilte vinduer foreslås, må dette spesielt begrunnes pga. de driftstekniske problemer slike vinduer kan medføre. I tilfeller hvor overlys benyttes skal det tilstrebes at disse utføres vha av vertikale vinduer. 2.4.3 Solavskjerming Barnehagen skal ha takutstikk som også bidrar til solavskjerming. Ytterligere solskjerming tas ved mekanisk solskjerming både i 1.etasje og i en eventuell 2.etasje. Mekanisk solavskjerming skal primært være av type screen eller innvendige persienner mellom glass. Den skal være driftssikker og ha overstyrbar automatisk betjening med værstasjon. 2.4.4 Inngangsparti og ytterdører Se også kapittel 3.1 Inngangspartier. Ytterdør eller sidefelt skal ha glass. Glass i inngangspartier skal være herdet i min 90 cm over bakken og merket i kontrast med hvit markør eller losholt i tydelig lyshetsgradsforskjell fra glassflate som oppleves mørk. Ytterdør må kunne åpnes av barn, settes fast i åpen posisjon, ha klemsikring og kunne påmonteres automatisk døråpner.
Side: 14 av 32 Karm og dørblad skal beskrives ferdig overflatebehandlet levert med - hengsler - manuelle og automatiske skåter - utfresing og forsterkning i henhold til utstyr beskrevet på beslagliste - trekkrør med trekkbar trekktråd skal etableres der dette er aktuelt - i tydelig lyshetsgradforskjell til veggfarge (minimum 40 %) Det må spesielt tas hensyn til - at gangfløy og skåtefløy har nødvendig bredde og plass for montering av beslag, det vil si skåtefløy minimum 4M - slagretning av dør skal være i rømningsretning - gangfløy skal ha tilstrekklig bredde for rullestolbrukere, dvs. 10M - rullestoltilpasset terskel, dvs. terskelfri eller avfaset med høyde maks 2,5cm - nødvendig forsterkning av vegg over dør slik at dørautomatikk kan monteres - nødvendig plass til å montere dørpumpe/døråpner - nødvendig plass for kortlesere / åpnere / lukkere etc., dvs. minimum 25 cm til side for dørkarm - at karm/anslag er avstivet slik at det gir stabil lukking av dør slik at elektrisk lås/sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt, utføres med doble stendere på hver side av lysåpning - at det velges håndtak / beslag som ikke oppfordrer barn til og å henge på døra - det må avsettes nok plass til side for dørslaget for betjening av dør for person som bruker rullestol (se veileder for universell utforming) - nedfelt skraperist foran ytterdør - horisontalt parti foran ytterdør som skal ha nødvendig plass til rullestol med snusirkel når døren er utadslående Ytterdører skal utføres med sparkeplate. Alle ytterdører skal ha takoverbygg. Skallsikring Det er utarbeidet preaksepterte løsninger for ytterdør som er rømningsdør og / eller en del av skallsikringen, se vedlegg til prosjekteringsanvisningen. Der annet ikke er beskrevet skal preaksepterte løsninger benyttes. Dører i ytterskall skal monteres iht. til NS 3157; dvs. det skal være minst 4 festepunkter i hvert sidekarmtre karm skal avstives mot vegg i høyde med sluttstykke lysåpning mellom karm og dørblad skal ikke overstige 2 mm hengsler og beslag skal ikke kunne demonteres fra utsiden når døren er låst Låser og beslag Beskrivelse av låser og beslag skal omfatte brann og rømningsdører, dører med adgangskontroll, sikring og dørautomatikk i tillegg til øvrige dører. Ved detaljprosjektering: Ved totalentrepriser: Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse som viser hvilket beslag som skal etableres på hver enkelt dør. Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse (beslagpakker) for dører som krever spesielle tiltak. Låsplan må settes opp i samarbeid med brukerne. Retningslinjer utformes av byggherre. Dører til tekniske rom skal ha TEV 20 nøkkel. Låsesystem skal etableres på nivå B, dvs. lokal lisensleverandør produserer systemet første gang og foretar all etterlevering.
Side: 15 av 32 Dører i ytterskallet skal fortrinnsvis etableres med FG-godkjent låseenhet, dvs. låskasse, sluttstykke og rundsylinder. Elektriske sluttstykker eller motorlås behøver ikke å være FG-godkjent. Se forøvrig preaksepterte løsninger. Enheter skal ikke ha deler som er demonterbare fra utsiden. Dørlukker og automatikk Dørlukkere skal ha justeringsmulighet for lukkekraft og hastighet, samt mulighet for innstilling av endeslag. Dørlukkere og dørautomatikk skal fortrinnsvis etableres med dørpumpe. Dører med dørautomatikk skal ha 230 V AC fremlagt samt forsterkning over dør for feste av dørautomatikk. Innvendige branndører med dørpumpe skal være av typen frisving 2.5 Innervegger 2.5.1 Skillevegger / innvendige overflater Kledningsplater med fenolinnhold skal ikke benyttes i barnehagens oppholdsrom. Ved bruk av gipsplater skal disse være av type robust. Det må velges konstruksjoner og materialer som tåler oppheng og flytting av innredning m.m. For montering av vaskerenner, garderober etc. må nødvendig forsterking medtas. Det skal generelt legges inn ekstra spikerslag i 1,8 meters høyde i alle vegger. Behov for ytterligere forsterkninger/spikerslag må koordineres med møbleringsplan. På store veggflater skal det fortrinnsvis ikke monteres teknisk utstyr for å unngå konflikt mellom tekniske innretninger (følere, detektorer etc.) og innredning. Nødvendig forsterkning av vegg over aktuelle dører medtas slik at dørautomatikk kan monteres. Det skal ikke males direkte på gips (malerstrie skal benyttes) Av hensyn til renhold bør veggoverflater være glatte, slitesterke og motstandsdyktige mot vanlige renholdsmidler. Glatte tapeter og malte flater er generelt lettest å holde rene. Som maling beskrives alkydmaling med lavest mulig løsemiddelinnhold, eller akrylmaling. Det er viktig at malingen blir påført og får herde i henhold til leverandørens anvisninger. Vanlige lateksmalinger tilfredsstiller ikke kravene til slitestyrke og skal derfor kun benyttes i himlinger eller som støvbinding. Enkelte av de innvendige veggene i barnehagen vil avsettes til dokumentasjon av pedagogisk arbeid. Overflater på disse veggene skal være tilrettelagt for dette. Murvegger (slammet) er et eksempel på overflater som nesten er umulige å rengjøre, og skal derfor unngås. Bruk av innvendig glass, børstet stål og andre metalloverflater må også vurderes i forhold til renhold. Dette er eksempler på overflater som krever hyppig rengjøring og vedlikehold, ofte med løsemiddelholdige kjemikalier. Børstet stål skal brukes i minst mulig utstrekning. Alle innvendige overflater i mur eller betong skal støvbindes, også over lukket himling. Det skal være lyshetsgradforskjell i farger på gulv og vegg, alternativt gulvlist i kontrastfarge.
Side: 16 av 32 2.5.2 Innvendige dører Klemsikring monteres på alle dører der barn har tilgang inkludert skyvedører. Det er dårlige erfaringer med små foldedører med tanke på kvalitet og vedlikehold, mens skyvedører ofte vil være funksjonelle i en barnehage. Disse skal primært gå inn i vegg. Skyvedører av denne typen skal ha en avstandsknott (ikke for fleksibel) i karm som hindrer full lukking samt utstyres med stormkrok for sikring av dør i åpen posisjon. Stalldør skal ha en spalte på 10-15mm mellom de to deler av dørbladet. Standard utførelse dørblad: Massiv dør med høytrykkslaminat overflate Alle dører skal ha slagretning som samsvarer med rømningsretning Karm og dørblad skal beskrives ferdig overflatebehandlet levert med hengsler manuelle og automatiske skåter utfresing og forsterkning i henhold til utstyr beskrevet på beslagliste Antall dør-varianter begrenses Dører skal generelt ikke ha mindre bredde enn 9M. Ved skyvedører minimum 10M pga bøylehåndtak. Dører skal generelt være terskelfrie såfremt dette ikke er i strid med lydkrav. Branndører utføres terskelfrie. Dører med skåter skal ha skåtefeste i gulv samt i dørkarm OK dør Dører etableres med langskilt for dørvrider Alle dører inn til rom som medtas i netto Leke- og Oppholdsareal skal ha glassfelt. Størrelse avgjøres for det enkelte prosjekt. Alle dører som kan skade vegger eller annen innredning skal ha dørstoppere, som plasseres slik at de ikke skader døra eller kommer i veien for maskinelt renhold Branndører utstyres med holdemagnet på vegg hvis dørfunksjonen ikke ellers krever lukking Markering eller fast losholt på dører med heldekkende glassfelt Det må spesielt tas hensyn til - at gangfløy og skåtefløy har nødvendig bredde og plass for montering av beslag, det vil si skåtefløy minimum 4M - at karm/anslag er avstivet slik at det gir stabil lukking av dør slik at elektrisk lås/sluttstykke kan monteres og fungere problemfritt Låser og beslag Beskrivelse av låser og beslag skal ta hensyn til brann og rømningsdører, sikring og dørautomatikk i tillegg til øvrige dører. Ved detaljprosjektering: Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse som viser hvilket beslag som skal etableres på hver enkelt dør. Ved totalentrepriser: Det skal utarbeides en nøytral funksjonsbeskrivelse (beslagpakker) for dører som krever spesielle tiltak. Låsplan må settes opp i samarbeid med brukerne. Retningslinjer utformes av byggherre. Behov for låsing vurderes. Låsesystem skal etableres på samme sikkerhetsnivå som for ytterdører, se pkt. 2.4.4.
Side: 17 av 32 Dørlukker og automatikk Som for ytterdører; se kapittel 2.4.4. 2.6 Dekker 2.6.1 Gulvkonstruksjon Ved planlegging av fremdrift må det tas hensyn til at betonggulv som skal ha belegg får tilstrekkelig uttørringstid. Fuktigheten i betonggulvet skal dokumenteres før legging av gulvbelegg. Eventuelt nødvendig bruk av byggtørkere / avfuktingsaggregat medtas i beskrivelse. Avrettingsmasser skal være lavemitterende (sementbaserte). Gulvvarme skal brukes på følgende steder - inngangspartier og garderober - leke- og oppholdsareal Leke- og oppholdsareal skal kun ha gulvvarme for å oppnå komfortvarme. Maksimal overflatetemperatur på gulv med gulvvarme for å oppnå komfortvarme er 27 0 C. Det skal primært benyttes vannbåren varme i gulvet. I rom som krever sluk skal gulv generelt ha fall på min. 1:50 2.6.2 Gulvbelegg Antall farger og typer gulvbelegg bør tilpasses til bruken. Bruk av farger / kontraster gjøres bevisst slik at svaksynte lettere kan orientere seg i bygget. Det skal være lyshetsgradforskjell i farge mellom gulv og vegg. Bruk av lyse smusskamuflerende farger er å foretrekke, eksempelvis beige, grå, salt & pepper mens hvite bør unngås. Blanke overflater bør unngås på grunn av stor blending ved belysning mot gulv. Det skal være trinnlyddempende materiale i trapper og ellers der det er behov. Alle gulvbelegg skal vokses. Alle vinylbelegg skal etterbehandles før barnehagen settes i drift. Belegg m. pur skal ikke etterbehandles, kun vanlig byggrenhold (ubehandlet de første 1-2 år). For alle gulvbelegg gjelder at type og produkt skal godkjennes av byggherre. Det skal leveres vedlikeholdsinstruks for gulvet med FDV-dokumentasjonen. Denne skal ta utgangspunkt i voksbehandling, og at det ikke skal være nødvendig å benytte kjemikalier. Følgende overflater beskrives som standard: Leke- og oppholdsareal og trafikkareal Herunder ligger også rom som kjøkken, fingarderobe og toalett. Det skal benyttes vinylbelegg (vurderes). Sklisikring skal ivaretas. Type tilpasses det aktuelle bruksområde. Skjøter skal være sveiset og limes med gulvlim med lavt innhold av løsemidler. Fotlister skal settes med silikon fugemasse mot belegg. Emisjon og kjemikalieresistans skal dokumenteres, og i FDV-dokumentasjonen skal det inngå renholds- og vedlikeholdsanvisninger utgitt av leverandøren. Belegget skal avgi mindre enn 75 g/m²/h av flyktige organiske forbindelser etter 26 uker, målt ulimt. Av hensyn til hørselshemmede barn (trinnlyd) samt for å redusere konsekvensen ved fall skal banebelegg generelt ha baksidebelegg.
Side: 18 av 32 Linoleum kan bare benyttes etter godkjenning fra byggherre. Våtrom Herunder ligger grovgarderobe, vannlekerom, renholdsrom og dusjrom i forbindelse med personalgarderobe. Disse rommene skal utføres etter Våtromsnormen. Det kan benyttes naturstein, keramiske eller tørrpressede fliser, eller det kan vurderes bruk av f.eks. 2 mm homogen vinylbane. Det skal ikke under noen omstendighet benyttes linoleum i disse områdene. Overgang mellom gulv og vegg må vies særskilt oppmerksomhet og skal være utformet slik at fuktighet ikke kan trenge inn. Områder hvor rommet som sådan ikke er definert som våtrom, men hvor det allikevel kan forekomme større vannmengder på golvet, så som f. eks. under kjøkkenbenker og i fm vaskemaskiner skal også overgangen mellom gulv og vegg vies særskilt oppmerksomhet. Dette kan ivaretas av oppbrettet vinylbelegg eller plastlist. 2.6.3 Himlinger Himlinger skal ha tette overflater og må kunne rengjøres. Oppheng og innfesting skal være dimensjonert for egenvekt og luftsug, samt tilleggslaster fra tekniske installasjoner. Takoppheng for turnapparater ell skal vurderes. Primært er det himlinger som benyttes for å ivareta lyddemping i areal. Dempingseffekten av valgt løsning skal dokumenteres av lydteknisk rådgiver, ref 1.4. Mineralullplater skal være kant- og bakside- forseglet, også flater som skjæres på plassen. Alle betongflater over nedforede himlinger skal være rengjort og malt for å binde støv. 2.7 Yttertak Prosjektering av tak skal vies spesiell oppmerksomhet. I tillegg til å løse normale fysiske krav må det legges vekt på å finne løsninger som ikke inviterer til klatring og uønsket trafikk / hærverk på takene. Renner, nedløp og taksluk er i så henseende særlig utsatte detaljer. Ved valg av konstruksjonsløsninger må fare for innbygging av vannansamlinger fra nedbør i byggetiden vurderes. Fortrinnsvis skal takene prosjekteres som skråtak med utvendig nedløp og som luftet, kaldt tak. Ved skrå himling skal det være min. 7,5 cm luftespalte over isolasjonen, og utlufting i møne. Ref Byggforsk sin Håndbok 50 Fukt i bygninger. Ved lange takflater (>4 m) skal luftespalten være større. Snøfangere skal monteres over inngangspartier og terrasser, og tillegglaster for dette må tas med i dimensjoneringen. Eventuelt flate tak skal tekkes med takbelegg med gode egenskaper mht. mekanisk styrke og slitasje. Takbelegg skal være mest mulig vedlikeholdsfritt og det kreves en gangbar utførelse. Det skal benyttes 2-lags tekking av asfalt takbelegg med stamme av polyester og/eller glassfiber. Skjøter sveises, og takbelegg festes mekanisk til underlaget. Flate tak skal ha jevnt fall til sluk på min. 1:40. Bl.a. ved slukplassering må det tas nøye hensyn til deformasjoner i bæresystemet. All isolasjon i takkonstruksjoner skal være ubrennbar.
Side: 19 av 32 Taksluk og tilhørende rister skal være i hærverkssikker utførelse i metall. 2.8 Overbygde uteområder Uteområder langs yttervegg mot sør og vest bør ha transparent overdekning eventuelt takutspring for å gi skjermede områder her. Dersom dette taket primært skal benyttes til soving må type tak vurderes i forhold til soloppvarming. Eksponert stål må pulverbehandles for å unngå risiko for barna i fm frost. 2.9 Fast innredning Plassering i høyde må vurderes (servanter, vaskerenner, benker, m.m.) og avtales med byggherre dersom det foreslås andre høyder enn de som er beskrevet i denne anvisningen. For og lette renholdet skal faste reoler og skap ha tett sokkel mot gulv, mens for eksempel garderobebenker skal være vegghengte. Bak vaskerenner, servanter, vasker etc. skal veggfelt være dekket med vanntett materiale / flis / speil fra gulv og opp til 50 cm over nevnte utstyr - samt min. 30 cm ut til hver side. Tette overganger mot vegg for å forhindre vannsøl. Vaskerenner skal være utført med avrundet hjørne i forkant for å unngå personskade ved sammenstøt. Vaskerenne monteres med overkant 55 cm over gulv. Det skal hensyntaes nødvendig feste for gardinskinner. 2.10 Trapper / ramper Både med henvisning til Universell utforming publikumsbygg og med tanke på renhold skal innvendige trapper utføres med tette opptrinn. Innvendige trapper og ramper skal utføres med 10 cm sidevanger (sparkekant). Ramper skal ha hvilerepos for hver 60 cm stigning og sklisikkert dekke. Både trapper og ramper skal utformes med tilstrekkelig markeringer i kontrastfarge for synshemmede av henholdsvis trappeneser og overganger mellom skrått og horisontalt nivå. Rekkverk skal utformes med så få horisontale flater som mulig med tanke på renhold, og innfesting skal være på utsiden av trappeløpet. Horisontale elementer som muliggjør klatring skal unngås. Rekkverk skal løpe langs begge sider av trappeløp og ramper og videre fortløpende på repos skal ha høyde minimum 110 cm, og alle horisontale og vertikale åpninger skal være maks. 10 cm. Håndløpere skal monteres i både 90 og 50 cm høyde, på begge sider og ha tydelig fargeforskjell (minimum 40 % lyshetsgrad) mellom håndløper og vegg. Disse bør gå 30 cm forbi trappeløp oppe og nede og bøyes av. Utføres av runde profiler med diameter ca 45 mm. Håndløpere skal utformes slik at fingrene skal kunne følge håndløperen uten å treffe skarpe kanter eller innfestinger til rekkverk, og den må avsluttes slik at man ikke kan hekte seg fast.
Side: 20 av 32 3. KRAV TIL ROM MED INNREDNINGER 3.1 Inngangspartier Alle inngangspartier skal utformes på en slik måte at tilsmussing innvendig unngås. Dører og sidefelt med glass må ikke representere fare for kollisjoner, og glass i inngangspartier skal være herdet. Glassflatene skal markeres på begge sider (hvit) Inngangspartiet skal være terskelfritt. I nærheten av inngangspartiet skal det utendørs etableres en spyleplatting og spylepunkt med temperert vann. Plattingen skal ikke være sammenfallende med fotskraperist foran ytterdør. Utenfor ytterdør skal det være Fast dekke og overbygg. Overbygget skal inkludere eventuelle utvendige trapper. Drenert fotskraperist i inngangens bredde og med lengde 1,5 2,0 meter i gangretningen. Risten skal være enkel å ta opp og rengjøre og ha minimum maskestørrelse > kornstørrelse på grus i uteområder (ca.12-16mm). Sandfang eller føring til sandfang under tram, rimelig utførelse med asfaltert trau. Vindfang / grovgarderobe skal ha skrapematte / børstematte med tilstrekkelig lengde til at man ledes til å ta 4-5 skritt på den. Selve matten leveres av byggherre. Sonestørrelse skal godkjennes av byggherren. Dersom matter ikke legges i hele rommets bredde skal det være fotlist på omkringliggende gulv. I de tilfeller hvor matter legges i hele rommets bredde skal det legges vinylbelegg med oppbrett under matte. 3.2 Garderober Generelt gjelder at der det er tegnet inn garderobeplasser kan det ikke beregnes plass for tekniske innretninger som nedløp, inspeksjonsluker, brannskap, følere osv. Renholdsvennlige løsninger skal etterstrebes. Av- og påkledningsbenker er viktige arbeidsredskaper for personalet, og disse skal settes av plass til disse i både grov- og fingarderobe. Det må settes av plass til ansattes støvler og varmedresser etc. i barnas grovgarderobe. Mellom grov- og fingarderober går skillet mellom sko- og sokkesone. Rommene må utformes og innredes slik at det ikke blir hengende klær i veien ved rømning. 3.2.1 Grovgarderobe Overflater: Overflaten må være lett å rengjøre, fargevalg er viktig Våtromsvinyl og andre vannfaste veggplater egner seg godt som overflate på vegger. Våtromsvinyl eller laminat er aktuelle overflater på gulv. Gulvbelegg skal ha oppbrett langs vegg. Akustisk demping i himling Vegg: Alle vegger skal ha 15mm kryssfiner bak gipsplater i hele veggenes høyde vindu som gir dagslys og sikt VVS: Gulvvarme Elektro: Stikk for støvsuger for rengjøring av mattesystem
Stikk for lading av el-rullestol Side: 21 av 32 3.2.2 Tørkerom Overflater Overflater må være lett å rengjøre Våtromsvinyl og andre vannfaste veggplater egner seg godt som overflate på vegger. Våtromsvinyl eller laminat er aktuelle overflater på gulv. Gulvbelegg skal ha oppbrett langs vegg. Vegg Alle vegger skal ha spikerslag tilpasset innredning VVS Gulvvarme Separat avtrekk fra tørkerom (totrinnsløsning m. tidsstyring) Ribberørsovner under skohyller Alternativt kan avfukter med god kapasitet installeres. Begge alternativene skal fremlegges for byggherren til beslutning. Elektro Stikk for støvsuger Det settes av plass til tørking av både barn og ansattes tøy i tørkerommet. 3.2.3 Fingarderobe Her innredes det vanligvis med veggmonterte garderobebenker og hyller. Overflater Akustisk dempende himling Vegg: Alle vegger skal ha spikerslag tilpasset innredning VVS Gulvvarme 3.2.4 Personalgarderober Det skal bygges separate garderober for herrer og damer. Et toalett per 15 ansatt, krav om minst 2 personaltoalett for å ha særskilt toalett for menn og kvinner. Et toalett skal ha forrom med håndvask. Minst et toalett skal utføres som RWC. Toalettrom utstyres som beskrevet i 3.3. I tillegg utstyres rommet med elektrisk stikk i høyde 1,0 meter over gulv. Det etableres et dusjrom i forbindelse med hver garderobe Rommet utføres i henhold til Våtromsnormen. Flis på vegger og gulv. I forbindelse med garderobe skal det avsettes plass til låsbare skap for personalet, hvert skap på 40x40 cm. Antallet avhenger av antall ansatte. Dør til personalgarderobe utstyres med lås.
Side: 22 av 32 3.3 Toaletter Det skal være atskilte toalett for barn og personalet. Alle toalettrom innredes med: - veggmontert klosett med innebygd sisterne, høyde små barn 35cm, store barn voksen høyde (ikke RWC, se nedenfor) - løsning for innebygd sisterne: Det må sikres at innebygd sisterne ikke forårsaker skjulte vannskader, Dette kan for eksempel. gjøres på følgende måte: - Gulvbelegg med oppbrett legges til vegg bak ramme for oppheng av sisterne, Det etableres sprekk mellom dekkplate for ramme og gulv slik at vann fra evt. skade på sisterne, rør el. renner ned på gulvet og ut i rommet. - toalett plasseres rett fram for døråpning - stor standard servant som monteres med overkant 80cm over gulv (hvis toalett i barnehøyde, overkant 55 cm over gulv) - speil over servant (gjerne innfelt ved bruk av flis), uk 5cm over vask, ok 200 cm over ferdig gulv for voksne, 170cm over ferdig gulv for barn - lyslist over speil - dispensere for såpe og papir, veggmonterte avfallskurver (trådkurver). Tilpasset papir og såpeleveranse. Monteringshøyde for dispensere; 20 cm over overkant servant - veggmontert toalettbørste Det skal være silikonfuge i alle overganger mellom vegg og utstyr. Toalettrom utføres uten sluk i gulv. På gulv benyttes vinyl med 10 cm oppbrett. Alle overflater på toalettrom skal være hygieniske. Rør og kanalføringer skal fortrinnsvis være skjulte med tanke på renhold. Alle toaletter skal ha servant i umiddelbar nærhet. 3.3.1 For barn Barna skal ha lett tilgang til toalett via grovgarderobe eller eventuelt direkte utenfra. Utføres som lukkede rom (ikke spanskvegger) med terskelløs dør. Termostatstyrt blandebatteri, maks 38 0 C (forutsetter blanding på stedet). Barna skal ha tilgang til både barneklosett og standard klosett. Samsvar mellom monteringshøyde på servant og toalett, lave servanter monteres med overkant 55 cm over gulv. 3.3.2 For personalet Ett WC per 15 ansatte men minimum 2, dvs. et herretoalett og et dametoalett. Et av toalettene skal ha forrom m. vask. Det etableres toalett i forbindelse med personalgarderober. Dersom disse ligger på et annet plan enn der personalet utfører arbeidsoppgaver skal det vurderes å etablere flere, primært i nærheten av småbarn. På personaltoalett er det fra Mattilsynet krav om berøringsfrie armaturer på håndvaskpunkt. Berøringsfrie armaturer skal ha fotocelle og være tilkoblet nettspenning Det vises for øvrig til Forskrift om arbeidsplasser, 40 Toalett.