Slope Run-out: Hvor stopper kvikkleira?

Like dokumenter
Utbredelse av skred i sensitive leirer. Vikas Thakur Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Mål. Er FE (endelig element metode) er like. Litt om stabilitetsberegning i kvikk- og. (grenselikevektsmetode)? effektiv som LE. sensitiv leire?

Delprosjektleder: Vikas Thakur Etter påkjenninger

gangs utsendelse av notat Signe Gurid Hovem Roar Skulbørstad Arne Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Geofuture Geoteknikk for framtiden

Kvikkleire: En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder

Undergang Hans Egedes vei Vurdering av områdestabilitet

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement Samspill

Regional kvikkleirekartlegging Sogn og Fjordane Idun Nessestrand Vefring Skred- og vassdrags avd. Region Vest

Hvordan leve med kvikkleire? Vær smart! Kurs på Scandic Hell, 9. mars 2017

Sprøbruddmateriale. Vikas Thakur, Norwegian Public Roads Administration (NPRA), Norway,

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

R rev. 03 Blomsterbyen områdestabilitet, stabilitetsberegninger

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

DP6 Kvikkleire -status

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

Når GeoFuture målene om 3D dimensjonering/presentasjon i 2019?

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Detaljreguleringsplan for Myroldhaug

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder

NOTAT STORENESET VURDERING AV SKREDFARE. 1. Innledning. 2. Krav til kvikkleireutredning. 3. Grunnundersøkelser

Ellen Davis Haugen og Grethe Helgås NVE Region Sør

PROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Geoteknisk vurdering for detaljregulering. Snuplass for buss Losavegen/Lebergsvegen, Melhus kommune

Kvikkleire: En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder

Ny ungdomsskole i Børsa, Skaun kommune Uavhengig kvalitetssikring iht. NVE kvikkleireveileder 7/2014

Kvikkleire En nasjonal satsing på sikkerhet i kvikkleireområder. Delprosjektleder: Vikas Thakur Statens vegvesen Vegdirektoratet 15.

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

Utarbeidet Amanda J. DiBiagio Idun Holsdal Ole Aabel Tryggestad REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

DEL MED TILLIT NOVAPOINT BRUKERMØTE MAI 2017

Hvor, når og hvorfor går det skred?

NVE TERRENGINNGREP OG FARE FOR KVIKKLEIRESKRED

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen

RAPPORT. Asplan Viak AS Ås. Ås. Kjølstadhøgda Grunnundersøkelser og områdestabilitet. Geoteknisk rapport r

NOTAT. 2. Sammendrag. 3. Grunnlag. STABILITETSVURDERING, HELSEHUSET I ASKIM 1. Innledning

Fv 109 Råbekken-Rolvsøysund RIG-NOT-002

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Utarbeidet Jimmie Ekbäck Knut Espedal Knut Espedal REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

En prøveserie ytterst på toppen av skråningene viser forekomster av sprøbruddmateriale i et 1 m tykt lag på ca m dybde.

Rambøll AS Rambøll AS

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

SAMMENDRAG. Idun Holsdal. Line Wegger (Selvaag Bolig AS) Kim Andre Syvertsen (OBOS Basale AS) Bygg & Infrastruktur

ANSVARLIG ENHET 2112 Stavanger Geoteknikk

Utarbeidet notat Andreas Berger Truls Martens Pedersen Andreas Berger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse Siri Ulvestad Odd Arne Fauskerud Odd Arne Fauskerud REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

NOTAT SAMMENDRAG. Geoteknikk

Førstegangs utsendelse MI MHB MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Daglivarebygg, Askim Notat RIG01 Geotekniske vurderinger

Norges vassdragsog energidirektorat

Utløsende årsaker og ulike bruddmekanismer for kvikkleireskred

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Sikkerhet mot kvikkleireskred

Omkjøringsveg Jessheim sørøst

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Einar Ballestad-Mender Mingbo Yang

Fv 109 Råbekken-Rolvsøysund RIG-NOT-003

Kursnr: Tid og sted: oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord

Norges vassdragsog energidirektorat

RAPPORT. Asplan Viak AS Tønsberg. Tjøme. Reguleringsplan sentrum Områdestabilitet. Geoteknisk vurdering r1

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Utredning av kvikkleiresoner i Trondheim, Malvik og Stjørdal - 3. partskontroll Tredjepartskontroll kvikkleiresone 206 "Romolslia"

RAPPORT BACHELOROPPGAVEN

Mulige flodbølger fra Åkerneset

Slope-Intercept Formula

TEKNISK NOTAT. Gamle Riksvei 237 AS v/jon Kummen. Ingeniørservice AS v/arild Michelsen. GrunnTeknikk AS

Kvikkleire og kommunal veg - vær OBS!

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

RÅDHUSVEIEN 7, SARPSBORG

En gjennomgang iht NVEs prosedyre for utredning av områdestabilitet fremkommer av notatet.

Noregs vassdragsog energidirektorat

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Iht. NVE s veileder 7/2014 er det kartlagt en ny kvikkleire faresone, navngitt «Elvegata».

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT. Oppgavens tittel: Omrøringsenergi i sensitive leirer

Foundation Design for Tomorrow's Infrastructure

DAMMENSVIKA GEOTEKNISKE VURDERINGER FASE 3

Stabilitetsberegninger/ faregradsevaluering av kvikkleiresoner Geoteknisk vurdering. Emneord:

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Områdestabilitetsvurdering av ny reguleringsplan

Statens vegvesen. Foreliggende geotekniske vurderinger er basert på tilgjengelige grunnlagsdata består av:

Grunnforhold. i Hemmingsjordlia boligfelt (Saksnummer 11/959)

Skredfarevurdering Trønes Gård hyttefelt, Verdal

RAPPORT. Kari og Snorre Skjennum. Askim. Kykkelsrudveien 75 Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport, områdestabilitet r1

Skredfare Problemer, kartlegging og sikringstiltak med spesiell fokus på kvikkleire

Archi-Plan AS v/jurgita Hansen håndterer reguleringsprosessen på vegne av vår kunde.

N O TAT SETER BOTNGÅRD, MASSEDEPONI GEOTEKNISK VURDERING

Dokumentnummer: ETM-10-Q Dato: Nordlandsbanen, Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen,

Skredfarevurdering Østre bydel område I2, Namsos

Foreliggende notat inneholder en kortfattet vurdering knyttet til stabilitetsforholdene på tomta som grunnlag for utarbeidelse av reguleringsplan.

Vennaområdet, Inderøy

Områdeplaner Hamang og Industriveien

1 KONKLUSJON 2 BAKGRUNN VURDERING AV OMRÅDESTABILITET - SIKKERHET MOT KVIKKLEIRESKRED NOTAT

Fv 109 Råbekken-Rolvsøysund RIG-NOT-004

Geoteknisk utredning Oppdrag G

Kursnr: Tid og sted: oktober 2014, Rica Park Hotel Sandefjord

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

Detaljregulering Skarpnes skole - Skredfarevurdering

Aktsomhetskart jordskred:

E6 Alta vest Trasévalg i utfordrende terreng

Transkript:

Slope Run-out: Hvor stopper kvikkleira? Vikas Thakur Professor (geoteknikk), Institutt for bygg og Miljøteknikk, NTNU (Bidrag fra Anders Rosenquist, Suzanne Lacasse og Jihwan Kim)

Kvikkleireskred Løsneområde: Det området som glir ut når et skred inntreffer. Løsneområdets lendge (L) Utløpsområde Bynesetskredet 2012 Utløpsområde: Området der skredmassene avsettes nedenfor skredgropa. Utløpsdistanse: Distansen fra løsneområdets nedre grense til skredmassenes endepunkt.

Fv 120 Hobølskred, 08.mars2014

Kilde: Stein-Are Strand, NVE

Kilde: Stein-Are Strand, NVE

NVEs kvikkleireveileder Løsneområdets lengde Kommuneplannivå L = 20 x skråningshøyde Reguleringsplannivå L = 15 x skråningshøyde Utløpsdistanse/Utløpsområde Krever en vurdering Vurderingen må bygge på faglig skjønn. I regi av NIFS prosjektet (2012-2015) var det utredet denne basert på enkle empiriske metoder

Faktorer som påvirker utløpsområde Skredtyper Topografi Jordegenskaper Skredvolum (løsneområdets lengde)

Mektighet av materialene involvert i et potensielt kvikkleireskred Retrogressivt skred: opptrer når mektighet av kvikkleire/sprøbruddmaterialer er mer enn 40% over kritisk glideflate NIFS (2016). Metode for vurdering av løsne og utløpsområder for områdeskred Re-port 14/2016. ISBN: 978-82-410-1204-4.

Topografi Mulig strømning av skredmasser er avhengig av topografien, i form terrenghelning og terrengformasjoner, i det potensielle utløpsområdet den viktigste faktoren. Terrengformasjoner kan i hovedsak deles inn i kanaliserte terreng (platåterreng, ofte ravinert landskap) og et åpent, hellende terreng. Kanalisert utløp av skredmassene gir lengre utløp enn utløp av skredmasser i et åpent, hellende terreng. I tillegg er mulige naturlige og menneskeskapte hindringer en faktor man må ta med i vurderingen av utbredelsen av løsneområdet. NIFS (2016). Metode for vurdering av løsne og utløpsområder for områdeskred Re-port 14/2016. ISBN: 978-82-410-1204-4.

Materialegenskaper Retrogressivt skred: Omrørt styrke < 1 kpa; eller flytegrense >1,2 eller kvikkhet mer enn 15% Omrørt leire med styrke c ur = 1.0 kpa Omrørt kvikkleire med styrke c ur = 0.1 kpa NIFS (2016). Metode for vurdering av løsne og utløpsområder for områdeskred Re-port 14/2016. ISBN: 978-82-410-1204-4.

Skredvolum Rotational Flake Flow L = løsneområdets lengde Lu = utløpsdistanse Travel distance (L+Lu) (m) 10 6 10 5 10 4 10 3 10 2 10 1 1 100 1 1000 1 25000 Runout distance (Lu) (m) 10 5 10 4 10 3 10 2 10 1 Lu/L = 0.5 Lu/L = 1.5 Lu/L = 3 Lu/L = 5 Lu/L = 10 10 0 10 0 10 3 10 4 10 5 10 6 10 7 10 8 10 9 10 0 10 1 10 2 10 3 10 4 Landslide volume (V) (m 3 ) Retrogression distance (L) (m) NIFS (2016). Metode for vurdering av løsne og utløpsområder for områdeskred Re-port 14/2016. ISBN: 978-82-410-1204-4.

Anbefaling NIFS (2016). Metode for vurdering av løsne og utløpsområder for områdeskred Re-port 14/2016. ISBN: 978-82-410-1204-4.

Geofuture II Slope Run-out modul: verktøy for å vurdere utløpsområde (2D,3D) Fase 1: Empiriske metoder: NIFS anbefalinger Fase 2: Avansert modell

Arbeidsgruppe Anders Rosenquist v/trimble Hans Petter Jostad og Suzanne Lacasse v/ngi Even Øiseth v/rambøll David Schallin v/sgi Vikas Thakur v/ntnu (ansvarlig)

Fase 1: Empiriske metoder / NIFS anbefalinger 3D Novapoint Visualization 2D & 3D Connection to the BIM Visualization of roads, houses etc Existing ground surface New option in the GeoSuite menu, Slope Run-out.

Fase 1: Empiriske metoder / NIFS anbefalinger 2D

Fase 1: Empiriske metoder / NIFS anbefalinger

Fase 1: Empiriske metoder / NIFS anbefalinger Input Skredtyper Help to decide: Remolded shear strength, cu ( <= 1 kpa for flow slide) How much of the volume is sensitive clay ( > 40% for flow slide) Retrogressive / flow (default) Channelized terrain Open terrain Flakes or rotational Løsneområde, A (graphically) or release area length, L, and average width, W Skredvolum, V, or dybde til bruddplan D Run-out port/escape point Path of run-out Optionally with left and right border

Fase 2: Numerisk metode Steg 1: Hva slags reologi kvikkleirer har? Masteroppgaver ved NTNU Ragnhild Grue (2015) Matthew Adamson (2017)

Kvikkleireprøver fra Tiller, esp ved Byneset

Herschel-Bulkley rheologi Torque (mnm)

Herschel-Bulkley rheology ('BING CLAW ) Dr. Jihwan Kim - Postdoc at NGI - PhD in Applied Mathematics at UW in Seattle, US - Tsunami and landslide modelling Visco-plastic model with Herschel-Bulkley rheology Depth-averaged model with two horizontal dimensions Remoulding with accumulated shear stress at the bottom ττ yyy : Uomrørt styrke, ττ yyy : Omrørt styrke ΓΓ: a remoulding parameter (Omrøringsparameter)

BingClaw: Retrogressivt skred Åpent terreng Rissaskredet, 1978 Kattmarkaskredet, 2009 Kanalisert terreng Bynesetskredet, 2012 Sørumskredet, 2016

Rissaskredet, 1978

Feltmålinger vs numeriske resultater Empiriskmetoden gir utløpsdistanse lik 1350 m. Den maksimale bredden til skremassene B u var 800-850 m, empiriskemetoden gir Bu lik 800 m Lacasse et el. 2017. IWLSC 2017

Visco-plastic model parameters Influence of Γ-value on averaged yield stress (Kim et al 2017) Random variable Mean SD CoV PDF Initial yield stress ττ yy,0 (kpa) 15 2.5 17% LN Residual yield stress ττ yy, (kpa) 0.3 0.05 17% LN Gamma ΓΓ 0.05 0.025 50% LN Γ = 0.05 Γ = 0.005 Γ = 5 10-4 Γ = 5 10-5 Lacasse et el. 2017. IWLSC 2017

Utløpsdistanse Mean ± 1 SD Runout distance (m) Phase -1 Lu =1350 Residual yield stress (kpa) Lacasse et el. 2017. IWLSC 2017

Kattmarkaskredet, 2009 Retrogressive slide with 5 phases Initiated at phase 1 area by rock blasting Main slide movement for 10 minutes Volume of 300,000-500,000 mm 3 in an area of 300 m x 100 m Remolded yield strength is 0.6-1 kpa Nordal et al. 2009

Parametere ττ yy,00 = 30 kpa (uomrørt Su); ττ yy, = 0.8 kpa (omrørt Su); ΓΓ = 99 1111 22 (omrøringskoeffisient)

Bynesetskredet, 2012 Løsneområdets lengde = ca. 300 m Utløpsdistanse = 870 m

Parameters ττ yy,0 = 20 kpa ττ yy, = 0.5 kpa (> 0.12 kpa) Γ = 8 10 2

Sørumskredet, 2016 ττ yy,0 = 35 kpa ττ yy, = 0.5 kpa Γ = 5 10 2

Oppsummering NIFSs anbefalinger for å vurdere utløpsdistanse blir implementert i Slope run-out module i GeoSuit. Som forventet gir empiriskmetodene noe konservativresultater. Kvikkleira har Hersche-Belkley reologi. Numeriskmetoden «Bing Claw» som blir videreutviklet av NGI. Implementeringen av Hersche-Belkley reologi i GeoSuite Toolbox er planlagt i prosjektfasen

Takk for oppmerksomheten