Områdeplaner Hamang og Industriveien

Transkript

1 Bærum kommune Områdeplaner Hamang og Industriveien Grunnforhold og geoteknikk

2 Oppdragsgiver: Bærum kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Anne Gro Frogner Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Ole Fossen Fagansvarlig: Are Wigernes Stuvøy Andre nøkkelpersoner: J Ekstern utgave AS AnAam OF B For kommentar AS AnAam OF A Intern utgave AS AnAam OF Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 16

3 Sammendrag Bærum kommune arbeider med områdeplaner for Hamang og Industriveien i Sandvika. Norconsult er engasjert for å utarbeide en hovedplan for teknisk infrastruktur. I forbindelse med dette arbeidet har det fremkommet behov for en overordnet geoteknisk vurdering, med fokus på områdestabilitet og terrengsetninger. Det er utført en innledende vurdering av områdestabilitet iht. NVEs veileder 7/2014. Målsettingen har vært avdekke om det finnes områder som vil kreve mer detaljerte utredninger av fare for skred i kvikkleire/sprøbruddmaterialer. Basert på foreliggende informasjon om grunnforholdene er tre områder vurdert som aktsomhetsområder for kvikkleireskred. Dette vil si at det potensielt kan være skredfarlig kvikkleire i området, uten at dette er nærmere undersøkt. I slike områder må det utføres mer detaljert utredning av skredfare. To av aktsomhetsområdene ligger i tilknytning til planlagt ombygging av lokalvegsystemet i området, som skal utføres når ny E16 mellom Sandvika og Wøyen står ferdig. Det antas derfor at områdestabilitet er eller vil bli ivaretatt i vegprosjektet. Vi anbefaler at kommunen avklarer dette med vegvesenet. Det siste aktsomhetsområdet ligger mellom Brynsveien og Sandvikselva, lengst øst i planområdet. Kommunen må vurdere om videre utredning av skredfare skal utføres i forbindelse med områderegulering, eller om det skal innarbeides hensynssoner som sikrer at dette blir utført i senere detaljregulering. Dersom det ikke blir krav om detaljregulering, må skredfare utredes i forbindelse med områdereguleringsplan. Generelt anbefales at utredning av skredfare utføres så tidlig som mulig i planprosessen. Som et minimum anbefaler vi at alle tidligere grunnundersøkelser i området innhentes, for å avklare om dette er tilstrekkelig til å innskrenke eller fjerne aktsomhetsområdet for kvikkleireskred. I øvrige deler av planområdet er det konkludert med at det ikke er fare for skred i sprøbruddmaterialer, og at ytterligere vurdering av skredfare derfor ikke er påkrevet. Lokal stabilitet av fyllinger, skjæringer og naturlige skråninger er forhold som ivaretas i detaljprosjektering. I områdeplanen er det lagt til grunn at terrenget skal heves i deler av planområdet, blant annet av hensyn til flom. I tillegg til innledende vurdering av skredfare omfatter rapporten en overordnet vurdering av fare for setninger ved oppfylling/terrengheving. Basert på foreliggende informasjon om grunnforholdene må det antas at oppfylling kan gi betydelige setninger. Før eventuelle oppfyllinger må det utføres detaljerte grunnundersøkelser og setningsberegninger. Spesielle tiltak som grunnforsterkning, lette fyllmasser eller peling kan bli nødvendig. Det antas at det vil være aktuelt med ny bebyggelse på store deler av arealene som er planlagt hevet, og at mest sannsynlige fundamenteringsmetode vil være peler til berg. Problemstillingen knyttet til setninger som følge av terrengheving vil i så fall være begrenset til veier og utomhusarealer Side 3 av 16

4 Innhold Innledning 5 Topografi og grunnforhold 6 Topografi 6 Kvartærgeologi 7 Grunnundersøkelser 7 Generell beskrivelse av grunnforholdene 8 Vurdering av områdestabilitet 9 Generelt 9 Hamang 10 Industriveien 12 Oppsummering og konklusjon 13 Setningsvurderinger 14 Bakgrunn 14 Vurderinger 15 Referanser Side 4 av 16

5 Innledning Bærum kommune arbeider med områdeplaner for Hamang og Industriveien i Sandvika. Områdeavgrensning er vist på flyfoto i figur 1. Norconsult er engasjert for å utarbeide en hovedplan for teknisk infrastruktur. I forbindelse med dette arbeidet har det fremkommet behov for en overordnet geoteknisk vurdering, med fokus på områdestabilitet og terrengsetninger. Plan og bygningsloven sier i 28-1 at grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. TEK10 presiserer i 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger at byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger som flom, stormflo og skred. Foreliggende rapport er begrenset til vurdering av skredfare, og omhandler ikke fare for flom. NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar [1], med tilhørende veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred [2] er lagt til grunn for vurderingene. Målsetting med denne innledende vurderingen er å avdekke om det finnes områder som vil kreve mer detaljerte utredninger av fare for skred i kvikkleire/sprøbruddmaterialer. I områdeplanen er det lagt til grunn at terrenget skal heves i deler av planområdet, blant annet av hensyn til flom. I tillegg til innledende vurdering av skredfare omfatter rapporten en overordnet vurdering av fare for setninger ved oppfylling/terrengheving. N Figur 1: Flyfoto med områdeavgrensning Side 5 av 16

6 Topografi og grunnforhold Topografi Som det fremgår av kart i figur 2 er det generelt små høydeforskjeller i Hamangområdet. Terrengnivået ligger for det meste mellom ca. kote +3 og +7, med unntak av fylling for eksisterende E16. Høyeste punkt på fyllingen er på ca. kote +12, ved Ødehamang bru. Nord for planområet er det bratt terreng opp mot Hamangskogen. I området ved Industriveien er det større høydeforskjeller enn på østsiden av elva. Kollen i vestre del av området har høyeste punkt på ca. kote +22. Vest for planområdet er det bratt terreng opp mot Bjørnegård og Hestehaugen. Bjørnegård Hamangskogen Hestehaugen Ødehamang bru Hamang Industriveien BI Figur 2: Kart med eksisterende kotehøyder (se tegnforklaring i figur 3) Figur 3: Tegnforklaring til figur Side 6 av 16

7 Kvartærgeologi Hele området ligger under marin grense. Løsmassekart fra NGU er vist i figur 4. Kartet gir en indikasjon på hvilke type løsmasser som kan forventes i øvre løsmasselag. Store deler av området er angitt som fyllmasser. Slike masser ligger normalt over andre typer masser som sand, silt og leire. Der E16 krysser over Brynsveien er det et område som er markert som marin strandavsetning. Dette er normalt avsetninger med liten mektighet, som ligger over andre typer avsetninger. Ved Bjørnegård i vest indikerer løsmassekartet tynt dekke av marine avsetninger over berg («normalt mindre enn 0,5 m, men den kan lokalt være noe større»). De lilla områdene angir forvitringsmateriale. I slike områder er det normalt små dybder til berg. De gule områdene angir elveavsetning. Søk på skrednett.no viser ingen registrerte skredhendelser eller tidligere kartlagte faresoner/aktsomhetsområder for skred i nærheten av planområdet. N Figur 4: Løsmassekart ( Grunnundersøkelser Følgende informasjon fra tidligere utførte undersøkelser er innhentet og gjennomgått: - Statens vegvesen: C-807A, rapport nr. 1, «E16 Hamang-Wøien. Hamanglinjen pr Grunnundersøkelser», datert Grøner: «Gjennomkutt i meander ved Hamang. Grunnforhold», datert Grøner: «Hamang, veg Vurderinger av stabilitetsforholdene», datert Grøner: «Hamang, veg Fjellkontrollboringer», datert Grøner: «Hamang, veg Geotekniske forundersøkelser», datert Grøner: «Hamang, veg Stabilitetsundersøkelser for nytt vegalternativ med bro», datert Side 7 av 16

8 - Statens vegvesen: «E16 Sandvika Wøyen. E01-01 Bjørnegårdtunnelen. G120 Geoteknisk datarapport. Borplan. Del 4», datert (kun borplan) - Geovita: Sonderingsdiagrammer og prøveserie fra grunnundersøkelser ved Industriveien - Grøner: «BI. Nybygg Limtomten Sandvika. Grunn og fundamenteringsforhold», august 1986 Vi er kjent med at det foreligger flere rapporter fra vegvesenet som kan være relevante, men disse er ikke innhentet for dette oppdraget. Sannsynligvis finnes det også andre rapporter fra tidligere grunnundersøkelser i området. Generell beskrivelse av grunnforholdene De øvre løsmasselag langs denne delen av Sandvikselva består generelt av fyllmasser og vekslende lag av sand og silt. Under dette er det mer homogene avsetninger av silt og leire. Det antas at det stedvis finnes lag av morene over berg, mens at det andre steder er leire/silt helt ned til berg. Prøveserier utført for BI-bygget/Sandvika VGS og pågående byggeprosjekt i Elias Smiths vei viste generelt lav romvekt og høyt organisk innhold i de øvre løsmasselagene. Dybde til berg på BItomten varierte mellom ca. 5 m og 50 m. Langs eksisterende E16 er det registrert ca m dybde til berg i borpunktene. Nord for planområdet, ved Hamangskogen, består grunnen av faste morenemasser. Lengst vest i planområdet er det generelt mindre løsmassemektighet og stedvis berg i dagen. De fleste boringene i området viser lite til middels sensitiv leire. Det er imidlertid registrert kvikkleire lengst nord i planområdet, på nordsiden av Sandvikselva. Videre er det beskrevet i rapport C807A-1, fra Statens vegvesen [3], at det er registrert bløt og sensitiv leire ved Ødehamang bru (E16 som krysser over Slependveien) Side 8 av 16

9 Vurdering av områdestabilitet Generelt I en områdestabilitetsvurdering skal fare for skred vurderes for: Skred innenfor selve planområdet. Skred utenfor planområdet hvor planområdet ligger innenfor et utløpsområde for skred som utløses høyere opp enn dette planområdet. Skred utenfor planområdet hvor et initialskred utløses lenger ned enn planområdet og hvor dette skredet utvikler seg retrogressivt (bakoverrettet) og kan påvirke planområdet. Følgende terrengkriterier er beskrevet i NVEs veileder [2] som vil fange opp områder hvor det kan gå områdeskred: Jevnt hellende terreng brattere enn 1:20 og total skråningshøyde > ca. 5 m. I platåterreng med høydeforskjeller på 5 m og mer, inklusiv dybde til elvebunn/fot marbakke. Maksimal bakovergripende skredutbredelse er lik 20 x skråningshøyde, målt fra fot skråning/marbakke/bunn ravine. I veilederen presiseres videre at: Empiriske data tyder på at de aller fleste løsneområder for kvikkleireskred begrenser seg til en terrenghelning større enn 1:15 for jevnt hellende terreng og maksimal utstrekning lik 15 ganger skråningshøyde i ravinert terreng. Disse terrengkriteriene kan brukes for en innledende vurdering av områdestabilitet og innsnevring av aktsomhetsområder for områdeskred. Videre kan skredfare utelukkes i områder hvor det foreligger grunnundersøkelser som viser at det ikke finnes kvikkleire/sprøbruddmateriale Side 9 av 16

10 Hamang I de sentrale delene av området er det små høydeforskjeller, og dermed ingen fare for skred. Skråningene ned mot Sandvikselva har helning og høydeforskjeller som tilsier at det potensielt kan være skredfare. Det vurderes imidlertid at tidligere grunnundersøkelser ved BI/Sandvika VGS [11], E16 [3], bru for Hamangskogen over Brynsveien [7], samt boringer ved elvesløyfa nord for Sandvika VGS [4], er tilstrekkelig til å konkludere med at leira i området generelt ikke har sprøbruddkarakter. Unntaket er området mellom Brynsveien og elva. De topografiske forholdene i dette området, med bratt terreng på oversiden, ligger til rette for dannelse av kvikkleire. Det er også påvist kvikkleire i en tidligere vingeboring ved gangveien langs elva (markert med rød sirkel i figur 5). Dette området vurderes derfor som et aktsomhetsområde, dvs. et område hvor det potensielt kan være skredfarlig kvikkleire, uten at dette er nærmere undersøkt. N Figur 5: Aktsomhetsområde for kvikkleireskred markert med gul skravur Side 10 av 16

11 Som beskrevet i kapittel 2 er det fast morene i skråningene opp mot Hamangskogen. Beskrivelse fra vegvesenet [3] indikerer imidlertid at det kan være sprøbruddmateriale i nedre del av skråningen ved Ødehamang bru og rundkjøringen i Brynsveien/Slependveien. Vi har ikke hatt tilgang på detaljerte resultater fra disse undersøkelsene, og vurderer dette foreløpig som et aktsomhetsområde for kvikkleireskred (figur 6). N Figur 6: Aktsomhetsområde for kvikkleireskred markert med gul skravur Side 11 av 16

12 Industriveien Langs elva ligger Industriveien mellom kote +5 og +6. Som vist på kart i figur 7 har vegvesenet utført en rekke boringer i området. Prøveserie tatt opp mellom veien og elva viser ca. 3 m fyllmasser over leire. Leira er middels fast og lite sensitiv. Ombygging av Industriveien langs elva inngår i E16- prosjektet. Etter det vi erfarer skal veien heves noe. Stabilitet ned mot elva forutsettes ivaretatt i vegprosjektet. Fra Industriveien 20 stiger veien med helning ca. 1:10 opp mot Industriveien 33. Vegvesenets boring ved Industriveien 20 indikerer at grunnen i hovedsak består av leire ned til berg i 22 m dybde. Sonderingsdiagrammet indikerer at leira er lite sensitiv, og at det dermed ikke er skredfare. Vest for Bjørnegård bru er det en høyde med topp på ca. kote +22. Basert på grunnundersøkelsene og observasjoner av berg i dagen er det konkludert med at dette er en bergkolle, og at det dermed ikke er fare for skred i løsmasser. Lengst vest i planområdet stiger terrenget opp mot Hestehaugen. Løsmassekartet viser forvitringsmateriale i dette området. Ved befaring er det observert berg i dagen i området. Vi vurderer dette som tilstrekkelig til å konkludere med at det ikke er skredfare i området. Nordvest for Slependveien stiger terrenget med helning ca. 1:10 opp mot Bjørnegård. Løsmassekartet viser tynt dekke av marine avsetninger over berg («normalt mindre enn 0,5 m, men den kan lokalt være noe større»). Vi vurderer det som lite sannsynlig at det er skredfare i dette området, men inntil dette er nærmere undersøkt vurderes det som et aktsomhetsområde. Bjørnegård Bjørnegård bru Figur 7: Industriveien. Kart med borpunkter og aktsomhetsområde for kvikkleireskred Side 12 av 16

13 Oppsummering og konklusjon Basert på foreliggende informasjon om grunnforholdene er tre områder vurdert som aktsomhetsområder for kvikkleireskred (se figur 5-7). Dette vil si at det potensielt kan være skredfarlig kvikkleire i området, uten at dette er nærmere undersøkt. I slike områder må det utføres mer detaljert utredning av skredfare. Iht. NVEs veileder [2] skal utredning av skredfare utføres senest i forbindelse med reguleringsplan. Det er ikke skilt mellom krav i områdereguleringsplaner og detaljreguleringsplaner. Kommunen må vurdere om videre utredning skal utføres i forbindelse med områderegulering, eller om det skal innarbeides hensynssoner som sikrer at dette blir utført i senere detaljregulering. Generelt anbefales at utredning av skredfare utføres så tidlig som mulig i planprosessen. Dersom det ikke blir krav om detaljregulering, må skredfare utredes i forbindelse med områdereguleringsplan. To av aktsomhetsområdene ligger i tilknytning til planlagt ombygging av lokalvegsystemet i området, som skal utføres når ny E16 mellom Sandvika og Wøyen står ferdig. Dette gjelder områdene markert i figur 6 og 7. Det antas derfor at områdestabilitet er eller vil bli ivaretatt i vegprosjektet. Vi anbefaler at kommunen avklarer dette med vegvesenet. Det tredje aktsomhetsområdet ligger mellom Brynsveien og Sandvikselva (figur 5). Området skal etter det vi erfarer reguleres til grøntområde og gang-/sykkelveg. Forutsatt at tiltaket ikke påvirker stabiliteten negativt kan gang-/sykkelveg normalt defineres i tiltakskategori K1 iht. NVEs veileder [2]. Detaljert utredning av områdestabilitet er ikke påkrevet for tiltak i denne kategorien. Ettersom et skred her potensielt kan få konsekvenser i øvrige deler av planområdet (ved oppdemming av elva), bør det imidlertid vurderes å legge til grunn en høyere tiltakskategori. Vi anbefaler derfor en mer detaljert vurdering av skredfaren i dette området. I første omgang bør tilgjengelig informasjon om grunnforholdene fra utbygging av veg og boliger i området innhentes. I øvrige deler av planområdet er det konkludert med at det ikke er fare for skred i sprøbruddmaterialer, og at ytterligere vurdering av skredfare derfor ikke er påkrevet. Lokal stabilitet av fyllinger, skjæringer og naturlige skråninger er forhold som ivaretas i detaljprosjektering Side 13 av 16

14 Setningsvurderinger Bakgrunn Som beskrevet i innledningen planlegges heving av terrenget i deler av planområdet. Oppfylling gir tilleggsbelastning på grunnen. I områder med setningsømfintlige løsmasser vil dette medføre sammenpressing av løsmassene og setninger på overflaten. Størrelse og varighet av setningene vil avhenge av tilleggsbelastning/høyde på oppfylling, løsmassenes deformasjonsegenskaper og dybde til berg/fast grunn. Basert på mottatt høydeplan er det utarbeidet fargekart som viser planlagte endringer fra dagens terrengnivå. Som det fremgår av kart i figur 8 planlegges ca. 1-3 m heving av terrenget ved odden bak Hamang papirfabrikk i østre del av Hamangområdet. I tillegg planlegges tilsvarende heving av terrenget i deler av Johan Grauers gate og Industriveien. Figur 8: Oversikt over planlagt heving og senkning av terrengnivået. Se tegnforklaring i figur 9 Figur 9: Tegnforklaring til figur Side 14 av 16

15 Vurderinger Odden bak Hamang papirfabrikk Mesteparten av det aktuelle området ved elvesløyfa i øst består i dag av lagerbygninger. Vi har ikke hatt tilgang til grunnundersøkelser i dette området, så antakelser om grunnforhold er beheftet med stor usikkerhet. Av de innhentede grunnundersøkelsene er det undersøkelser ved landtungen på motsatt side av elva [4] og ved BI/Sandvika VGS [11], som er mest relevante for dette området. Grunnen antas å bestå av et lag med fyllmasser i toppen. Under dette antas lagdelte masser av sand og silt, og derunder mer homogene avsetninger av silt og/eller leire til store dybder. Ved BI ble det rapportert om ca m lagdelte masser i toppen. Disse massene hadde lav romvekt og ble karakterisert som «rikt på organisk materiale». I den geotekniske rapporten for BI-bygget ble det anslått at tilleggsbelastning på 10 kn/m 2 ville gi ca. 15 cm setning. Dette tilsvarer ca. 0,5 m oppfylling med sprengstein. Forholdene antas å være noe gunstigere enn ved BI/Sandvika VGS, ettersom tidligere bruk av området har medført en forbelastning av grunnen. Basert på foreliggende informasjon om grunnforholdene må det imidlertid antas at grunnen i det aktuelle området er setningsømfintlig, og at 1-3 m oppfylling kan gi betydelige setninger. Før en eventuell oppfylling må det utføres detaljerte grunnundersøkelser, setningsberegninger og stabilitetsberegninger. Spesielle tiltak som grunnforsterkning, lette fyllmasser eller peling kan bli nødvendig. Det antas at det vil være aktuelt med ny bebyggelse på store deler av det aktuelle arealet, og at mest sannsynlige fundamenteringsmetode vil være peler til berg. Problemstillingen knyttet til setninger som følge av terrengheving vil i så fall være begrenset til veier og utomhusarealer. Industriveien og Johan Grauers gate Heving av Industriveien inngår i vegvesenets E16-prosjekt, og vurdering av setninger som følge av dette forutsettes ivaretatt i vegprosjektet. I vegvesenets rapport fra 1999 [3] er det beskrevet at setningene av dagens fylling for E16, i området ved bensinstasjonen, var mindre enn 1-2 mm per år da rapporten ble skrevet. Videre er det beskrevet at søndre landkar har fått totalt ca. 5-7 cm setning i perioden Vi kjenner ikke til om det ble gjort setningsreduserende tiltak da veien ble bygget. Fra grunnundersøkelser for bru der Hamangskogen krysser over Brynsveien er det rapportert om tilnærmet normalkonsolidert leire og silt (pc ca kpa over p0). Med slike forhold tåler grunnen begrenset oppfylling før det oppstår store setninger. I grunnundersøkelsene for E16 er det imidlertid rapportert om betydelig forbelastning ( kpa) av grunnen langs deler av vegtraseen. Med slike forhold vil grunnen tåle relativt store oppfyllinger uten at det oppstår store setninger. Etter det vi erfarer har deler av det aktuelle området tidligere vært fylt opp med store mengder masser fra Hamang papirfabrikk, noe som kan ha gitt en forbelastning av grunnen. Basert på foreliggende informasjon om grunnforholdene må det antas store variasjoner i grunnens setningsømfintlighet i det aktuelle området. Før eventuelle oppfyllinger må det utføres detaljerte grunnundersøkelser og setningsberegninger. Spesielle tiltak som grunnforsterkning, lette fyllmasser eller peling kan bli nødvendig. Det antas at det vil være aktuelt med ny bebyggelse på store deler av det aktuelle arealet, og at mest sannsynlige fundamenteringsmetode vil være peler til berg. Problemstillingen knyttet til setninger som følge av terrengheving vil i så fall være begrenset til veier og utomhusarealer. Det kan eventuelt vurderes å tilpasse planen slik at nytt vegareal i størst mulig grad blir liggende på eksisterende vegfylling Side 15 av 16

16 Referanser [1] NVE retningslinjer 2/2011, «Flaum- og skredfare i arealplanar», revidert 22. mai 2014, Internett: [2] NVE veileder 7/2014, «Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», vedlegg 1 til NVEs retningslinjer 2/2011, Internett: [3] Statens vegvesen: C-807A, rapport nr. 1, «E16 Hamang-Wøien. Hamanglinjen pr Grunnundersøkelser», datert [4] Grøner: «Gjennomkutt i meander ved Hamang. Grunnforhold», datert [5] Grøner: «Hamang, veg Vurderinger av stabilitetsforholdene», datert [6] Grøner: «Hamang, veg Fjellkontrollboringer», datert [7] Grøner: «Hamang, veg Geotekniske forundersøkelser», datert [8] Grøner: «Hamang, veg Stabilitetsundersøkelser for nytt vegalternativ med bro», datert [9] Statens vegvesen: «E16 Sandvika Wøyen. E01-01 Bjørnegårdtunnelen. G120 Geoteknisk datarapport. Borplan. Del 4», datert (kun borplan) [10] Geovita: Sonderingsdiagrammer og prøveserie fra grunnundersøkelser ved Industriveien [11] Grøner: «BI. Nybygg Limtomten Sandvika. Grunn og fundamenteringsforhold», august Side 16 av 16