Tønsberg kommune JournalpostID 17/59635 Saksbehandler: Hans Ivar Nesse, telefon: 33348643 Kommuneutvikling Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høringsuttalelse Utvalg Møteddato Saksnummer Utvalg for bygge- og arealsaker 01.09.2017 153/17 Rådmannens innstilling Rådmannen støtter Landbruks- og matdepartementets forslag til et generelt forbud mot nydyrking av myr. Som kriterier for dispensasjon fra forbudet foreslår rådmannen følgende 5 punkter som alle må innfris for å kunne gi dispensasjon: har liten betydning for ivaretakelse av naturmangfoldet. 01.09.2017 Utvalg for bygge- og arealsaker: Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Etter dette har Utvalg for bygg og areal fattet følgende vedtak: UBA- 153/17 Vedtak: Rådmannen støtter Landbruks- og matdepartementets forslag til et generelt forbud mot nydyrking av myr. Som kriterier for dispensasjon fra forbudet foreslår rådmannen følgende 5 punkter som alle må innfris for å kunne gi dispensasjon: har liten betydning for ivaretakelse av naturmangfoldet.
Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet foreslår at det innføres forbud mot nydyrking av myr. All nydyrking fører til utslipp av klimagasser, men nydyrking av myr gir spesielt store utslipp av karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O). Tall fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) tyder på at et forbud vil redusere klimagassutslippene fra jordbruket med 4,5 til 13,5 %. Vedlegg: Endringer i reglene om nydyrking - forbud mot nydyrking av myr - høring 17/857 Høring - Endringer i reglene om nydyrking - Forbud mot nydyrking av myr Høringsnotat.pdf NIBIORapport_Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av.pdf Tilleggsutredning knyttet til kostnadseffektivitet og klima.pdf Innledning hva saken gjelder: Et forbud mot nydyrking av myr er i følge Landbruks- og matdepartementet (LMD) en effektiv måte å redusere klimagassutslippene fra landbruket. Forslaget er en oppfølging av Stortingets klimaforlik (2012). Departementet har vurdert tre alternativ: 1. Generelt forbud mot nydyrking av myr 2. Delvis forbud som begrenses til myr dypere enn 1 meter 3. Regelverk som tillater nydyrking av myr, men som setter krav til dyrkingsmetode for å redusere klimagassutslippene. Departementet går inn for et generelt forbud mot nydyrking av myr. Men departementet ønsker en dispensasjonsadgang og ber høringsinstansene gi forslag til kriterier som skal ligge til grunn for å tillate nydyrking av myr i særskilte tilfeller. Faktagrunnlag: Om myr: 1. Omtrent 12 millioner dekar (daa) tilsvarende 3,7 % av Norges landareal er teoretisk mulig å nydyrke. Av dette er om lag 35 % myr. Rundt 73 % av den dyrkbare jorda befinner seg i områder som ikke er egnet for kornproduksjon. Mye av det dyrkbare arealet har store kvaliteter for bevaring av naturmangfold, fordrøying av vann, produksjon av tømmer og rekreasjon. 2. Det fins mange forskjellige myrtyper. De som gir liv til flest arter planter er såkalte rikmyrer, myrer hvor vegetasjonen har kontakt med næringsrikt sigevann. Disse myrene er grunnere enn nedbørsmyrene (hvor vi blant annet finner molte), og det er rikmyrene som er mest interessante å dyrke opp. Både fattige og rike myrer har stor verdi for flere sårbare fuglearter. 3. Tallene for hvor mye som blir nydyrket årlig er usikre, men Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har anslått at omtrent 16 000 daa blir nydyrket årlig. 2 600 daa (16 %) skjer på myr. 4. Mesteparten av det dyrkbare myrarealet i Norge befinner seg i de flatereliggende skogstraktene og på flate kystpartier. 5. I Vestfold er det svært lite myr sammenliknet med resten av landet, og i Tønsberg kommune er det 2 myrer av noe størrelse (over 300 daa): Bekketjønnmyra og Akersmyra. I tillegg kommer noen få mindre myrer. Om nydyrking: 1. Nydyrking skjer blant annet som et forsøk på å erstatte nedbygde jordbruksarealer.
2. Nydyrking av mineraljord (som inneholder sand, leire, silt og lite organisk materiale) gir bedre resultat enn nydyrking av myr. 3. Nydyrking av myr anses av NIBIO som lite lønnsomt uten tilskudd. 4. I enkelte områder av landet (blant annet på Smøla på Nord-Møre) er det få alternativer til nydyrking av myr. Om klimagassutslipp: 1. Utvinning av olje og gass, industri og veitrafikk er de tre største kildene til utslipp av klimagasser i Norge. 8 % av de norske klimagassutslippene kommer fra jordbruket. Den største utslippskilden fra jordbruket er metan fra husdyr og husdyrgjødsel. Lystgass fra husdyrgjødsel og kunstgjødsel og fra naturlige prosesser på jordene samt utslipp av karbondioksid fra nedbryting av organisk materiale og bruk av drivstoff til maskiner bidrar også (Kilde: Miljøstatus). 2. Nydyrking av myr (organisk jord) gir store utslipp av klimagassene karbondioksid (CO2) og lystgass (N2O). Også fra etablerte jorder skjer det utslipp på grunn av nedbryting av organisk materiale. Statistisk sentralbyrå har beregnet at 85 % av utslippene av CO2 fra jordene kommer fra nydyrking av myr. Årsaken er at myrene inneholder et stort karbonlager i form av planterester som brytes ned svært langsomt. Når myr dyrkes opp, dreneres vannet bort og luft kommer til. Da øker nedbrytingshastigheten, og det store karbonlageret omdannes mye raskere til gass, hovedsakelig CO2, men også til N2O. Nydyrking av mineraljord (som inneholder langt mindre organisk materiale) gir også utslipp av klimagasser, men langt mindre enn ved nydyrking av organisk jord (myr). 3. NIBIO hevder at et forbud mot nydyrking av myr er et kostnadseffektivt klimatiltak siden utslippsreduksjonen er stor og nydyrking av myr er lite lønnsomt uten tilskudd. 4. Utslippsreduksjoner som følge av tre alternativer: 1. Et generelt forbud mot nydyrking av myr vil kunne gi en årlig reduksjon i utslipp på 205 000 615 000 tonn CO2- ekvivalenter i 2050. Det tilsvarer 4,5 13 % av de årlige totale utslippene av klimagasser fra jordbruket og 0,38 1,15 % av Norges totale årlige klimagassutslipp. Årsaken til den store variasjonen i anslaget, er at man ikke veit hvor stort omfanget av nydyrking vil bli uten et forbud. (Kilder: Miljøstatus og Høringsnotatet fra LMD) 2. Et begrenset forbud mot nydyrking som bare gjelder myr som er dypere enn 1 meter vil i følge NIBIO gi en reduksjon på 150 000 450 000 tonn CO2-ekvivalenter. 3. Et regelverk som ikke forbyr nydyrking av myr, men som setter krav om klimavennlige dyrkingsmetoder (omgraving), kan gi noe reduksjon i utslipp sammenliknet med tradisjonell nydyrking, men det er svært usikkert hvor store reduksjonene kan bli. Rettslig grunnlag: Lov om jord (jordlova) Forskrift om nydyrking (nydyrkingsforskriften) Naturmangfoldloven
Forholdet til kommuneplanen: I bestemmelsene til kommuneplanens arealdel står det at «Myrområder skal bevares, dette gjelder for Akersmyra, Storemyr, Sandemyra og Bekketjønnmyra.» Vurderinger: For landbruket i Tønsberg kommune vil et generelt forbud mot nydyrking av myr ikke ha noen praktisk betydning i og med at de viktigste myrene allerede er beskyttet mot nydyrking i kommuneplanens arealdel. Det er ingen tvil om at myr er et stort karbonlager og at nydyrking av myr gir store utslipp av klimagasser. Slik sett er et generelt forbud mot nydyrking av myr et tiltak som er i tråd med Tønsberg kommunes kommuneplan. Rådmannen mener at høringsnotatet burde inneholdt opplysninger om hvor stor betydning et forbud mot nydyrking av myr har i forhold til andre klimatiltak i landbrukssektoren. Myr er en arealressurs vi har lite av i kommunen og som det derfor er betenkelig å redusere tatt i betraktning at myrene er viktige for arter som er knyttet til myr, som vannreservoarer og vannrenseanlegg og som rekreasjonsområder. Hensynet til naturmangfoldet skal ivaretas gjennom naturmangfoldloven. I enkelte områder av landet, særlig langs kysten, er det få alternativ til nydyrking av myr. Hvis det skal gis dispensasjonsadgang fra forbudet, foreslår rådmannen følgende kriterier som alle må være innfridd: har liten betydning for ivaretakelse av naturmangfoldet. Økonomiske konsekvenser: Ingen i og med at kommuneplanen allerede setter stopp for nydyrking av myr. Konsekvenser for næringsutvikling: Ingen i og med at kommuneplanen allerede setter stopp for nydyrking av myr. Helse- og miljøkonsekvenser: Flere av myrene i kommunen har stor verdi for rekreasjon. Alle myrene gir samfunnet betydelige økosystemtjenester i form av vannmagasinering, vannrensing og ivaretakelse av naturmangfold. Konklusjon: Rådmannen støtter LMDs forslag til et generelt forbud mot nydyrking av myr. Som kriterier for dispensasjon fra forbudet foreslår rådmannen følgende 5 punkter som alle må innfris for å kunne gi dispensasjon: Rådmannen støtter LMDs forslag til et generelt forbud mot nydyrking av myr. Som kriterier for dispensasjon fra forbudet foreslår rådmannen følgende 5 kriterier som alle må være innfridd for å kunne gi dispensasjon:
har liten betydning for ivaretakelse av naturmangfoldet. Videre behandling Tønsberg, rådmann virksomhetsleder