Møtet startar med omvising på Borjo Bufellesskap i Rosendal kl 17:00. Etter omvisinga forset møtet i Formannskapsalen på Rådhuset.

MØTEINNKALLING Utval Levekårskomiteen Møtedato 04.09.2017 Møtestad Formannskapsalen, Rådhuset Møtetid 17:00 - Møtet startar med omvising på Borjo Bufellesskap i Rosendal kl 17:00. Etter omvisinga forset møtet i Formannskapsalen på Rådhuset. (Borjo Bufellesskap ligg i gamle Ullvarefabrikken. De køyrer opp ved brannstasjonen i Rosendal, og køyrer opp langs elva.) Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Tlf: 534 83 100 Fax: 534 83 130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www.kvinnherad.kommune.no

SAKLISTE Saksnr Innhald PS 2017/19 Endringar i barnehagelova - høyring PS 2017/20 Vedtekne endringar i Opplæringslova 9A PS 2017/21 Høyring om tidleg innsats i skulen PS 2017/22 Eit lag rundt eleven PS 2017/23 Ny desentralisert ordning for kompetanseheving i skulen. PS 2017/24 Statleg vidareutdanning - kommunale retningslinjer 2017-2018 PS 2017/25 Varaldsøy Kvinnherad kommune side 1

Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2017/163-9 Astri Måkestad Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/19 Levekårskomiteen 04.09.2017 Endringar i barnehagelova - høyring Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen sluttar seg til framlegg til uttale slik det går fram av saksutgreiinga. SAKSUTGREIING: Kunnskapsdepartementet har laga framlegg til endringar i barnehagelova, forskrift om pedagogisk bemanning, opplæringslova og friskolelova. Høyringsfrist er sett til 13.10.2017. Departementet føreslår fylgjande: 1. Lovfesta minimumskrav til grunnbemanning, jf. barnehagelova 2. Skjerpa krav til pedagogisk bemanning, jf. forskrift om pedagogisk bemanning 3. Lovfesta plikt for barnehageeigar og skuleeigar å samarbeida om barnas overgang frå barnehage til skule og SFO, jf. barnehagelova, opplæringslova og friskolelova 1. Minimumskrav til grunnbemanning frå høyringsnotat Departementet føreslår - Det blir innført eit minimumskrav til grunnbemanning (bemanningsnorm). - Barnehagane har bemanning med minimum ein tilsett per tre barn under tre år og ein tilsett per seks barn over tre år. Barna vert rekna som over tre år frå august det året dei fyller tre år - Kommunen kan gje dispensasjon frå kravet til grunnbemanning for inntil eitt år om gongen når særleg omsyn tilseier det - Minimumskravet til grunnbemanning skal gjelda frå 1.august 2018 Bakgrunn for framlegget Barnehagane si samla bemanning og kompetanse har stor betydning for eit godt barnehagetilbod. For å ivareta barnas behov for omsorg, leik, læring er det viktig med tilstrekkeleg tal vaksne i barnehagen. Regjeringa ynskjer også å sikra at barna møter kompetente og engasjerte vaksne. Kvinnherad kommune side 1

I gjeldande barnehagelov er det ikkje regulert kor mange barn det skal vera per vaksen. Dagens regelverk der «bemanningen må være tilstrekkelig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» opnar for store skilnader. Tal barn per tilsett varierer mykje mellom barnehagane: - Kommunale barnehagar: 5,92 barn per tilsett - Private barnehagar: 6,17 barn per tilsett Departementet sine vurderingar Forsvarleg vaksentettleik er avgjerande for barna sin tryggleik og trivsel i barnehagen, og for at barna skal få eit pedagogisk tilbod i tråd med barnehagelova og rammeplanen. Eit regelverk som opnar for store lokale variasjonar i grunnbemanninga, sikrar ikkje i tilstrekkeleg grad eit likeverdig barnehagetilbod for alle barn. Departementet meiner at det bør lovfestast eit tydelegare krav til grunnbemanning. Dette vil sikra at gode rammevilkår vert oppretthaldne over tid. Departementet føreslår forholdstalet 1:3 (ein vaksen per 3 barn) for barn under tre år og 1:6 (ein vaksen per 6 barn) for barn over tre år. Barn vert rekna som tre år august det året dei fyller tre år. Departementet føreslå vidare at bemanningsnorma skal gjelda for barnehagen samla, ikkje for kvar avdeling/gruppe. Departementet meiner at ei slik utrekning vil sikra fleksibilitet. Grunna opningstider vil ikkje kravet til grunnbemanning vera oppfylt heile barnehagedagen. Departementet understrekar at eigar likevel har ansvar for at det er nok bemanning til at barnehagen driv ei tilfredsstillande pedagogisk verksemd gjennom heile barnehagedagen og ved sjukdom. Departementet meiner det bør innførast høve til dispensasjon frå kravet til grunnbemanning når særlege omsyn tilseier det. Ved søknad om dispensasjon må kommunen m.a. vurdera om bemanninga er tilstrekkeleg slik at barnehagen kan driva ei tilfredsstillande pedagogisk verksemd. 2. Skjerpa forskriftskrav til pedagogisk bemanning frå høyringsnotat Departementet føreslår - Krav om at barnehagane har ei bemanning som tilsvarar minimum ein pedagogisk leiar per 7 barn under tre år og ein pedagogisk leiar per 14 barn over tre år - Vidareføring av dagens høve til å søkja midlertidig dispensasjon frå norma for pedagogisk bemanning - Forskriftsendringa skal gjelda frå 1.august 2018 Bakgrunn for framlegget I tillegg til at det er nok vaksne i barnehagen, ynskjer regjeringa å sikra at barna møter kompetente og engasjerte vaksne. Dette er bakgrunnen for å skjerpa kravet til pedagogisk bemanning. Statistikk frå 2016 syner at om lag 40 % av dei som arbeider i barnehage hadde pedagogisk utdanning og at 20 % var barne- og ungdomsarbeidarar. Dette betyr at mykje av arbeidet i barnehagen vert utført av tilsette utan pedagogisk utdanning. OECD har påpeika at mangelen på pedagogisk personale er ei av hovudutfordringane i norske barnehagar. Dette går ut over kvaliteten på barnehagetilbodet og barna sitt utbyte av å gå i barnehage. I gjeldande barnehagelov går det fram at pedagogisk leiar må ha utdanning som barnehagelærar eller anna treårig pedagogisk utdanning på høgskulenivå med vidareutdanning i barnehagepedagogikk. Det skal vera minimum ein pedagogisk leiar per 14 18 barn når barna er over tre år og ein pedagogisk leiar per 7 9 barn når barna er under tre år og barna si daglege opphaldstid er over seks timar. I barnehagar der barna har kortare opphaldstid per dag, kan barnetalet aukast noko per pedagogisk leiar. Det er ikkje høve til å rekna prosentdel av ei pedagogstilling per barn. Det betyr at barnehagen må oppretta ny 100 % stilling som pedagogisk leiar dersom barnehagen tek inn eit barn utover maksimalgrensa. Pedagognorma gjeld for barnehagen samla, ikkje for kvar avdeling/gruppe. side 2 Kvinnherad kommune

Kvinnherad kommune side 3

Departementet sine vurderingar Barnehagen sin samla kompetanse har stor betydning for kor godt barnehagetilbodet er. For å løfta kvaliteten i barnehagane, meiner departementet at kravet til pedagogisk bemanning bør skjerpast slik at det maksimalt kan vera 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år per pedagogisk leiar. Kravet til pedagogisk bemanning skal ta utgangspunkt i tal årsverk per stor- eller småbarnsplass. I og med at barnehagen si opningstid til vanleg er noko lenger enn ein arbeidsdag, vil ikkje kravet til pedagogisk bemanning vera oppfylt heile barnehagedagen. Det er opp til eigar å vurdera korleis pedagogressursen skal fordelast. Departementet føreslår å vidareføra høvet til å søkja om mellombels dispensasjon frå norma for pedagogisk bemanning når særlege omsyn tilseier det. Det kan t.d. gjelda tilfelle der «oppfyllelsen av den skjerpede pedagognormen er kritisk for vidare drift og det er forsvarlig å gi dispensasjon». 3. Plikt til å samarbeida om barnas overgang frå barnehage til skule og SFO frå høyringsnotat Departementet føreslår: - Lovfesta plikt for barnehageeigarar og skuleeigarar til å samarbeida om barnas overgang frå barnehage til skule og skulefritidsordning - Skuleeigar skal samordna samarbeidet og utarbeida ein plan for barnas overgang - Skuleeigar skal fastsetja kva planen for overgang skal innebera, men skuleeigar skal involvera barnehageeigar i utarbeiding av planen Bakgrunn for framlegget Gjeldande regelverk inneheld ingen gjensidig plikt for barnehage- og skuleeigarar til å samarbeida om barnas overgang. Barnehagen skal samarbeida med skulen for å leggja til rette for barna sin overgang, jf. forskrift til barnehagelova. Det er ikkje tilsvarande plikt for skulen å samarbeida med barnehagen, jf. opplæringsregelverket. Undersøkingar syner at barnehagar er meir innstilte på samarbeid enn det skulen er, og kommunale barnehagar er meir aktive enn private barnehagar. Regjeringa ynskjer å leggja til rette for at alle barn får ein trygg og god overgang frå barnehage til skule og SFO. Det handlar m.a. om at barn og foreldre skal oppleva overgangen som føreseieleg og veit kva dei kan forventa når barnet byrjar på skulen. Skulen skal byggja vidare på det grunnlaget barnehagen har lagt. Departementet sine vurderingar Eigarstruktur i barnehage- og skulesektoren varierer frå kommune til kommune. Nokre kommunar har stor del private barnehagar, og for skuleeigar kan det vera krevjande å forholda seg til rutinar frå ulike barnehageeigarar. Lovfesting av gjensidig plikt for barnehage- og skuleeigar til å samarbeida om barna sin overgang, vil medverka til at alle barn får trygg og god overgang frå barnehage til skule og SFO. Det vil sikra at både private og offentlege eigarar legg til rette for dette. Departementet vurderer at skuleeigar (kommune eller privat) bør ha overordna ansvar for å leggja til rette for samarbeid. I dei fleste tilfelle vil skuleeigar vera kommunen. Grunna stor skilnad i kommunane når det gjeld eigarstruktur i barnehagesektoren, tal på friskular, geografisk avstand, tal på barn m.v., kan det vera behov for å innretta samarbeidet på ulike måtar. Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig at den nasjonale reguleringa er på eit overordna systemnivå med klar plikt til/føremål med slikt samarbeid. Kommunen sin plan for overgang bør gjerast tilgjengeleg for friskulane slik at dei kan få høve til å bruka planen i den grad den passar. side 4 Kvinnherad kommune

Økonomiske konsekvensar av lovframlegga frå høyringsnotat Grunnbemanning og pedagogisk bemanning I dagens finansieringsordning er det lagt til rette for at dei private barnehagane kan ha ei bemanning på tilsvarande nivå som dei kommunale barnehagane utan at det krev auka finansiering frå staten. Kommunen vil få kompensert behovet for auka ressursar til fleire pedagogiske leiarar allereie frå august 2017. Kommunar og barnehagar med lågare pedagogisk bemanning enn nasjonalt gjennomsnitt vil ikkje bli fullt ut kompensert for den skjerpa pedagognorma. Samstundes vil dei som ligg over gjennomsnittet bli overkompensert for det nye kravet. Departementet har vurdert at det er rett å fordela midlane likt til alle kommunar (fordelingsnøkkel). Kommunar og barnehagar vil stå fritt til å bruka den auka finansieringa frå staten til å dekka utgifter til å styrka den pedagogiske bemanninga eller til å styrka grunnbemanninga. Overgang mellom barnehage og skule Samarbeid om barn sin overgang frå barnehage til skule og SFO vil kunna medføra økonomiske og administrative konsekvensar for skuleeigar, då skuleeigar må arbeida meir systematisk og målretta i planleggingsarbeidet. Departementet vurderer at auka kostnader vert på om lag 20 millionar. Midlane vert tildelt kommunane gjennom rammetilskotet. KVINNHERAD KOMMUNE VURDERING I HØVE TIL LOVFRAMLEGG 1. Lovfesta minimumskrav til grunnbemanning, jf. barnehagelova. Standard for bemanning i kommunale barnehagar er fastsett av Kvinnherad kommunestyre, og stadfesta i vedtak i Komité for oppvekst, kultur og idrett seinaste 14.06.2011. Det skal vera ein vaksen per seks barn over tre år og ein vaksen per tre barn under tre år. Denne bemanningsnorma er såleis i tråd med høyringsframlegget. Framlegg til uttale: Kvinnherad kommune sluttar seg til framlegget til lovfesta minimumskrav til grunnbemanning 2. Skjerpa krav til pedagogisk bemanning, jf. forskrift om pedagogisk bemanning Det er ei sentral og lokal målsetjing om å auka pedagogisk bemanning i barnehagane. Tilsette med pedagogisk utdanning er nøkkelpesonar i barnehagearbeidet. Barnehagane er del av utdanningsløpet, og barnehagelærar har kompetanse/fagleg grunnlag for å ivareta barna sitt behov for omsorg og leik, og fremja læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Eit krav om auka pedagogisk bemanning vil gje kommunen nokre utfordringar: Fleire pedagogar vil føra til redusert behov for barnehageassistentar. Det er viktig at desse vert ivaretekne av Kvinnherad kommune som arbeidsgjevar Det kan by på utfordring med å få nok pedagogar innan iverksetjing av lova. Det bør derfor leggjast til rette for ein overgangsperiode på minimum to år. Framlegg til uttale: Det er ei sentral og lokal målsetjing om å auka pedagogisk bemanning i barnehagane. Tilsette med pedagogisk utdanning er nøkkelpersonar i barnehagearbeidet. Barnehagane er del av utdanningsløpet, og barnehagelærar har kompetanse/fagleg grunnlag for å ivareta barna sitt behov for omsorg og leik, og fremja læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Kvinnherad kommune sluttar seg til framlegget, men visse føresetnader må vera til stades: Kvinnherad kommune side 5

1. Det må vera ein overgangsperiode på inntil to år. Dette vil sikra at kommunen får nok pedagogar i stillingane og at assistentar som vert overtallige, får anna arbeid 2. Kommunane vil få auka utgifter til fleire pedagogar. Kommunane må vera sikra at dette vert kompensert frå sentrale midlar 3. Lovfesta plikt for barnehageeigar og skuleeigar å samarbeida om barnas overgang frå barnehage til skule og SFO, jf. barnehagelova, opplæringslova og friskolelova Det er viktig å leggja til rette for trygg og god overgang mellom barnehage og skule. Kvinnherad kommune har plan for overgang mellom barnehage og skule «Klar til skulestart». Rutinar og ansvar går fram av planen, og den vert nytta av alle våre barnehagar og skular. Krav om samarbeid er lagt inn i barnehagelova, men tilsvarande plikt går ikkje fram av opplæringslova og friskolelova. Barn er såleis ikkje sikra at det vert lagt til rette for gode og trygge overgangar, uavhengig av kor du bur og kva barnehage du går i. Med stadig fleire ulike aktørar og eigarar innan barnehage og skule, er det naudsynt at det gjennom sentrale føringar vert sikra at alle barn får god overgang frå barnehage til skule og SFO, uavhengig av kven som er barnehage- og skuleeigar. Framlegg til uttale Kvinnherad kommune sluttar seg til framlegget til lovfesta plikt for barnehageeigar og skuleeigar om å samarbeida om barnas overgang frå barnehage til skule og SFO Økonomisk konsekvens Som fylgje av framlegg til ny bemanningsnorm, er det vedteke i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager at kommunen frå 1.august 2017 til og med 2019 skal gje tilskot (nasjonal sats) til pedagogisk bemanning i private barnehagar. Dette er gjort for å sikra at barnehagane får kompensert for auka utgifter som fylgje av forskriftskrav til styrka pedagogisk bemanning. I revidert statsbudsjett 2017 fekk Kvinnherad kommune ein auke i rammeoverføring på kr. 395.000. Dette er kompensasjon for auka utgifter til pedagogisk bemanning og/eller auka totalbemanning. For 2018 vil beløpet vera kr. 948 000. Regjeringa har lova at det vil bli tildelt ressursar ut 2019. Kommunen vil få kompensert for auka utgifter til eigne barnehagar og auka støtte til private barnehagar ut 2019. Frå 2020 fell denne ordninga vekk. For Kvinnherad kommune sine barnehagar er det rekna ut at skjerpa krav til pedagogisk bemanning frå august 2018 vil føra til auka årlege utgifter på om lag kr. 692 000. Ser ein framover til 2020, betyr dette at overføring til private barnehagar vil auka med tilsvarande sum. Framlegg til uttale Lovframlegg vil føra til auka utgifter. Kommunane må vera sikra at rammeoverføringar dekkjer dette også etter 2020. Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg: Høyringsnotat side 6 Kvinnherad kommune

Høringsnotat Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning (minimumsnorm for grunnbemanning, skjerpet norm for pedagogisk bemanning og plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO) 22. juni 2017 1

Innhold 1 Innledning... 4 2 Minimumskrav til grunnbemanning... 4 2.1 Bakgrunnen for forslaget... 4 2.2 Gjeldende rett... 5 2.2.1 Barnehageloven... 5 2.2.2 Gjeldende rett i andre land... 5 2.3 Departementets vurderinger... 6 2.3.1 Behov for minimumskrav til grunnbemanning... 6 2.3.2 Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning... 8 2.4 Departementets forslag... 9 3 Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning... 9 3.1 Bakgrunnen for forslaget... 9 3.2 Gjeldende rett... 10 3.2.1 Barnehageloven... 10 3.2.2 Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift... 11 3.2.3 Gjeldende rett i andre land... 12 3.3 Departementets vurderinger... 12 3.3.1 Behov for å skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning... 12 3.3.2 Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager... 14 3.4 Departementets forslag... 14 4 Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO... 15 4.1 Bakgrunnen for forslaget... 15 4.2 Gjeldende rett... 17 4.2.1 Barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven... 17 4.2.2 Gjeldende rett i andre land... 17 4.3 Departementets vurderinger... 18 4.3.1 Lovfesting av samarbeidsplikt mellom skole og barnehage... 18 4.3.2 Samordning av samarbeidet og plan for barnas overgang... 20 5 Departementets forslag... 22 6 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene... 22 6.1 Minimumskrav til grunnbemanning... 22 2

6.2 Skjerpet krav til pedagogisk bemanning... 23 6.3 Plikt til å samarbeide om barns overgang fra skole til barnehage og SFO... 24 7 Merknader til lovforslaget... 24 7.1 Merknader til bestemmelser i barnehageloven... 24 7.2 Merknader til bestemmelsen i opplæringsloven... 26 7.3 Merknader til bestemmelsen i friskoleloven... 27 8 Merknader til forslaget til forskriftsendring... 28 9 Lovforslag... 29 9.1 Endringer i barnehageloven... 29 9.2 Endring i opplæringsloven... 29 9.3 Endring i friskoleloven... 30 10 Forslag til forskriftstekst... 30 3

1 Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov av 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven), lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) og forskrift 16. desember 2005 nr. 1507 om pedagogisk bemanning. Departementet foreslår at det lovfestes et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm) i barnehageloven som innebærer at det minimum skal være én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Departementet foreslår også å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget innebærer at det stilles krav om at barnehagene har en pedagogisk bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per syv barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Videre foreslår departementet at det lovfestes en plikt for barnehageeier og skoleeier til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang. 2 Minimumskrav til grunnbemanning 2.1 Bakgrunnen for forslaget Barnehagesektoren har de siste tiårene vokst betydelig og vært gjennom store endringer. Barnehagen er i dag et tilbud som tilnærmet alle barnefamilier benytter seg av. Samtidig er det gjort få endringer i kravene til bemanning. Barnehagens bemanning og samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt barnehagetilbudet er. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. Antall barn per ansatt varierer mye mellom barnehagene. Statistikk fra 2016 viser at det er lavere voksentetthet i private enn i kommunale barnehager. Antall barn per ansatt (korrigert for alder og oppholdstid) er redusert fra 5,93 til 5,92 i kommunale barnehager fra 2015 til 2016. Samtidig har antallet økt fra 6,15 til 6,17 i private barnehager. Det betyr at forskjellen i gjennomsnittlig bemanning i kommunale og private barnehager har økt noe. 4

I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at dagens regelverk åpner for store forskjeller og dermed kan motvirke at alle barnehager gir et likeverdig tilbud. Utvalget foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning. Forslaget om å innføre et minimumskrav til grunnbemanning er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å redegjøre for regjeringens arbeid med en bemanningsnorm, jf. Innst. 344 L (2015-2016) og Innst. 47 S (2015-2016). I Prop. 1 S (2016-2017) varslet regjeringen at den i løpet av våren 2017 vil sende forslag om bemanningsnorm på høring. 2.2 Gjeldende rett 2.2.1 Barnehageloven Barnehageloven har ingen bestemmelser som regulerer hvor mange barn det kan være per ansatt. Det følger av barnehageloven 18 femte ledd at bemanningen må være «tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet». Bestemmelsen er videreført fra barnehagelovene av 1975 og 1995, og er den eneste bestemmelsen som regulerer grunnbemanningen i barnehagen. Med «tilfredsstillende pedagogisk virksomhet» menes at barnehagen skal drives i samsvar med de krav til formål og innhold som framgår av formålsbestemmelsen i 1, innholdsbestemmelsen i 2, bestemmelsene om barns og foreldres rett til medvirkning i 3 og 4 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen). Hva som er tilstrekkelig bemanning til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, må blant annet vurderes ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov. Kravet må også ses i sammenheng med kravene til den pedagogiske bemanningen i forskrift om pedagogisk bemanning. Det er barnehageeier som har ansvar for at barnehagens grunnbemanning er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. 2.2.2 Gjeldende rett i andre land Det finnes ingen konkret regulering av hvor mange barn det kan være per ansatt i det svenske lovverket. I skollagen 8 er det imidlertid fastsatt en skjønnsmessig bestemmelse om barnegruppenes sammensetning og størrelse. Det framgår av denne bestemmelsen at «Huvudmannen ska se till att barngrupperna har en lämplig sammansättning och storlek och att barnen även i övrigt erbjuds en god miljö». I vurderingen av barnegruppens lovlighet, vil grunnbemanningen i barnehagen kunne bli et relevant moment. Det er heller ingen krav til grunnbemanning i den danske dagtilbudsloven. Det følger imidlertid av dagtilbudsloven 7 første ledd at «Børn i dagtilbud skal have et fysisk, psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed, udvikling og læring». I denne sammenheng skal det lages en barnemiljøvurdering, som er en kartlegging og plan for å oppfylle lovbestemte krav til miljøet. Det vil kunne være 5

naturlig å gjøre vurderinger knyttet til grunnbemanningen i barnehagen når det lages en barnemiljøvurdering. I Finland er det fastsatt et krav om én ansatt per fire barn under tre år og én ansatt per syv barn over tre år. Videre framgår det av regelverket at det må tas hensyn til om noen av barna har særlige behov når det fastsettes hvor mange barn det kan være per ansatt. 2.3 Departementets vurderinger 2.3.1 Behov for minimumskrav til grunnbemanning Statistikk fra 2015 viser at antall barn per ansatt varierer mellom barnehagene. I de ti prosent av barnehagene med lavest grunnbemanning er det nesten to barn over tre år mer per ansatt, enn i de ti prosent barnehagene med høyest grunnbemanning. En forsvarlig voksentetthet er avgjørende for barnas trygghet og trivsel i barnehagen, og for at barna skal få et pedagogisk tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Et regelverk som tillater for store lokale variasjoner i grunnbemanningen sikrer ikke i tilstrekkelig grad et likeverdig barnehagetilbud for alle barn. Departementet mener derfor at det bør lovfestes et tydeligere krav til barnehagens grunnbemanning. Etter departementets vurdering gjør det seg gjeldende ulike hensyn ved å lovfeste hvor mange barn det kan være per ansatt. På den ene siden kan et tallfestet krav til grunnbemanningen føre til at barnehageeier ikke vil vurdere bemanningsbehovet ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov, men innrette seg etter det maksimale forholdstallet mellom barn og ansatte. På den andre siden vil en slik regulering sette en minstestandard for nivået på grunnbemanningen og være et tiltak som kan bidra til at alle barn får et trygt og likeverdig tilbud uavhengig av hvilken barnehage barnet går i. Det kan ikke ses bort fra at økonomiske hensyn i noen tilfeller er avgjørende for barnehageeier i vurderingen av hvor store personalressurser barnehagen bør ha. Personalkostnader representerer det største kostnadselementet ved drift av barnehager, og kan dermed være utsatt for nedskjæringer dersom barnehageeier vil eller må redusere sine driftsutgifter. For få ansatte per barn kan gå ut over barnas trygghet og mulighet for tilknytning, og kan få negative konsekvenser for barnas videre utviklingsløp. Et tallfestet krav til grunnbemanningen vil sikre at gode rammevilkår opprettholdes over tid og vil gi forutsigbarhet for barn, foreldre og ansatte. For å sikre at barnehager har et maksimalt antall barn per ansatt, foreslår departementet å lovfeste et tallfestet krav til grunnbemanningen. Barnehagelovutvalget (NOU: 2012:1 Til barnas beste) som også foreslo å lovfeste et tallfestet krav til barnehagens grunnbemanning, viser til at det på bakgrunn av forskning er vanskelig å finne frem til et «korrekt» forholdstall for antall barn per voksen. Utvalget viser til at det i mange år, helt fra 1970-tallet, har vært en vanlig oppfatning at det bør være tre voksne per barnegruppe på ni barn under tre år og tre voksne per 18 barn over tre år. Utvalget mener at et slikt 6

forholdstall synes å være i god overensstemmelse med hva som defineres som tilstrekkelig grad av voksentetthet til å drive en god pedagogisk virksomhet. Departementet mener at barnehagelovutvalgets forslag, der forholdstallet mellom ansatte og barn foreslås til 1:3 for barn under tre år (én ansatt per tre barn per årsverk) og 1:6 for barn over tre år (én ansatt per seks barn per årsverk), er egnet til å sikre tilstrekkelig voksentetthet i barnehagen. Etter departementets vurdering er det derfor dette forholdstallet som bør legges til grunn som det tallfestede kravet til grunnbemanningen. Det bemerkes at Utdanningsdirektoratet, i høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager, har foreslått at det i beregningen av pedagognormen skal tas utgangpunkt i at barn regnes som over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Departementet mener at det samme bør legges til grunn ved beregningen av bemanningsnormen. Departementet foreslår derfor at barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Departementet foreslår at bemanningsnormen skal gjelde for barnehagen i sin helhet. Det tallfestede kravet til grunnbemanningen vil dermed gi uttrykk for det antall årsverk som må tilsettes når det er klart hvor mange barn det skal være i barnehagen. I beregningen av bemanningsnormen skal det foretas en omregning av hele barnegruppen til samme enhet. Omregningen kan skje ved å omgjøre hele barnegruppen til enten barn under tre år eller barn over tre år. Barn under tre år omgjøres til barn over tre år ved å gange antall barn med to. Barn over tre år omgjøres til barn under tre år ved å dele antall barn på to. Forholdstallet mellom antall barn under/over tre år og antall ansatte vil ofte være et desimaltall. Dette desimaltallet viser minimumskravet til antall årsverk. I beregningen av bemanningsnormen skal barnehagen ikke runde oppover til nærmeste hele årsverk slik som det gjøres i beregningen av pedagognormen. Barnehagen skal legge en prosentvis tilnærming til grunn. Departementet mener at en slik beregningsmåte for bemanningsnormen vil sikre noe større fleksibilitet i regelverket for den samlede bemanningen i barnehagen, enn en beregningsmåte der det også for bemanningsnormen må rundes oppover til nærmeste hele årsverk. Den foreslåtte beregningen for bemanningsnormen kan da illustreres med følgende eksempel: En barnehage har 50 barn. Det er 30 barn under tre år og 20 barn over tre år. Ved beregning av minimumskravet til grunnbemanningen blir antall barn under tre år gjort om til barn over tre år. Et barn over tre år tilsvarer to barn under tre år. Totalt antall barn over tre år blir som følger: 30 barn under tre år x 2 + 20 barn over tre år = 80 barn over tre år. Det foreslåtte minimumskravet er seks barn per årsverk for barn over tre år. I dette eksemplet vil barnehagen derfor ha behov for 80/6 = 13,3 årsverk. Det presiseres at dette er årsverk avsatt til det ordinære og direkte arbeidet med barna i barnehagen. Dette innebærer at pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som arbeider direkte med barna skal regnes med i barnehagens grunnbemanning. Den tiden styrer arbeider direkte med barna kan også tas med i 7

beregningen. Personer som er i barnehagen i praksis eller arbeidstiltak, spesialpedagoger og andre som er å anse som ekstra personale i barnegruppene eller ikke direkte arbeider med de ordinære barnegruppene, skal holdes utenfor beregningen. Den faktiske grunnbemanningen i barnehagen vil ofte variere noe i løpet av dagen. I og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til grunnbemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Departementet vil likevel understreke at barnehageeier må sørge for at grunnbemanningen er tilstrekkelig til at barnehagen kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet gjennom hele barnehagedagen og ved sykdom. Departementet vil følge med på om lovforslaget medfører økt bruk av deltidsstillinger i barnehagesektoren. Dette er ikke intensjonen bak lovforslaget. 2.3.2 Dispensasjon fra kravet til grunnbemanning Departementet legger til grunn at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å få tak i tilstrekkelig kvalifisert personale til å oppfylle det tallfestede kravet til grunnbemanningen. For at kravet til grunnbemanningen ikke skal medføre at barnehagene for eksempel blir tvunget til å ansette personer som ikke vurderes som kvalifisert til å jobbe med barn, eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift, mener departementet at det bør innføres en dispensasjonsadgang. Departementet understreker at denne dispensasjonsadgangen bare skal benyttes i særlige tilfeller. Departementet vil vise til at kravet til grunnbemanningen ikke skal undergraves ved at det for eksempel stilles for strenge krav til søkerne. Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Denne dispensasjonsadgangen vil dermed tilsvare adgangen til å gi dispensasjon fra kravet til den pedagogiske bemanningen, jf. forskrift om pedagogisk bemanning 3 og forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon 2. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet til grunnbemanningen. Departementet foreslår at barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Kommunens vedtak etter søknad om dispensasjon regnes som et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages. Departementet legger til grunn at tilsvarende skal gjelde kommunens vedtak om dispensasjon, uavhengig av om søknaden blir innvilget eller avslått. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Dette harmonerer med de øvrige reglene i barnehageloven og tilhørende forskrifter. 8

2.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det innføres et minimumskrav til grunnbemanningen (en bemanningsnorm). Departementet foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Departementet foreslår at kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Dette kan for eksempel være i tilfeller der det ikke er tilgang på kvalifiserte søkere eller der oppfyllelsen av kravet er kritisk for videre drift. Dispensasjonsadgangen skal kun benyttes i særlige tilfeller. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra kravet til grunnbemanningen, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede minimumskravet til grunnbemanningen. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Departementet tar sikte på at minimumskravet til grunnbemanningen skal tre i kraft 1. august 2018. 3 Skjerpet forskriftskrav til pedagogisk bemanning 3.1 Bakgrunnen for forslaget Det er viktig at barnehagen kan gi et godt og trygt tilbud der barna kan leke, lære og utvikle seg. For å ivareta barnas behov for omsorg, lek og læring er det viktig med et tilstrekkelig antall voksne i barnehagen. Samtidig ønsker regjeringen å sikre at barna møter kompetente og engasjerte voksne. I tillegg til å innføre et minimumskrav til grunnbemanning, ønsker regjeringen derfor å skjerpe kravet til pedagogisk bemanning. At barnehagene har for få ansatte med relevant pedagogisk utdanning, har vært påpekt i flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger. I NOU 2012:1 Til barns beste påpeker barnehagelovutvalget at det har vært store endringer i barnehagesektoren de siste årene, uten at kravene til bemanning har blitt endret. Utvalget foreslo blant annet å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Statistikk fra 2016 viser at om lag 40 prosent av de som jobber i barnehage hadde pedagogisk utdanning og at 20 prosent var barne- og ungdomsarbeidere. Det betyr at mye av arbeidet i barnehagen blir utført av ansatte uten pedagogisk utdanning. Det er også stor variasjon mellom barnehagene når det gjelder hvor mange barnehagelærere det enkelte barn møter. I 2015 hadde 10 prosent av barnehagene med flest barnehagelærere mindre enn 10 barn over tre år per barnehagelærer, mens de 10 prosent barnehagene med færrest barnehagelærere hadde mer enn 22 barn over tre år per barnehagelærer. 9

OECD har påpekt at mangelen på pedagogisk personale er en av hovedutfordringene i norske barnehager. OECD viser til at denne mangelen kan gå ut over kvaliteten på barnehagetilbudet og barnas utbytte av å gå i barnehage. OECD anbefaler blant annet at Norge setter seg kvantitative mål for å øke andelen pedagogisk personale (ECEC policy review 2015). I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. I Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen varslet regjeringen at den i løpet av 2017 vil sende på høring forslag om skjerpet pedagognorm opp til det Stortinget har bevilget midler til. Forslaget om et skjerpet krav til pedagogisk bemanning er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å redegjøre for regjeringens arbeid med en barnehagelærernorm, jf. Innst. 344 L (2015-2016) og Innst. 47 S (2015-2016). 3.2 Gjeldende rett 3.2.1 Barnehageloven Krav til den pedagogiske bemanningen i barnehagen er blant annet regulert i barnehageloven 18. Det framgår av 18 første ledd at pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk, jf. andre ledd. I barnehageloven 18 sjette ledd er departementet gitt hjemmel til å gi utfyllende forskrift om pedagogisk bemanning. I merknaden til bestemmelsen er det presisert at forskriftshjemmelen gir departementet adgang til å fastsette en pedagognorm, jf. Ot.prp. nr. 72 (2004-2005). Departementet har fastsatt en slik pedagognorm i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Det følger av denne bestemmelsen at: «Det skal være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. I barnehager der barna har kortere oppholdstid per dag, kan barnetallet økes noe per pedagogisk leder.» I Rundskriv F-04-11: Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter er det lagt til grunn at det ikke er adgang til en praksis hvor barnehageeier beregner en prosentandel av en pedagogstilling per barn. Det betyr at barnehagen må opprette en ny hel stilling som pedagogisk leder dersom barnehagen tar inn et barn utover maksimalgrensen i forskriften 1. Pedagognormen setter ikke grenser for gruppestørrelser i barnehagen. Den stiller heller ikke direkte krav til fordelingen av pedagogiske ledere, eventuell organisering i småbarns- eller storbarnsavdelinger eller hvor mange barn den enkelte pedagogiske leder kan ha ansvar for. Ved beregningen av normen skal det ses hen til barnehagen som helhet. 10

Det er opp til barnehageeier å avgjøre hvordan barnehagen skal organiseres og hvordan det pedagogiske personalet skal fordeles. Bakgrunnen for at forskriften 1 setter krav til færre barn per pedagogisk leder når barna er under tre år, er at små barn trenger mer individuell omsorg, oversikt, nære relasjoner og støtte enn eldre barn for at deres behov for trygge rammer og gode læringsbetingelser skal kunne ivaretas. Departementet vil bemerke at bruken av betegnelsen «pedagogisk leder» ikke er en forskriftsfesting av en bestemt stillingskategori. I høringsnotatet til barnehageloven av 2005 fremkommer det at departementet mente at betegnelsen «pedagogisk leder» kunne oppfattes som et krav til bestemte stillinger. Departementet fant det ikke naturlig å lovfeste stillingskategorier på denne måten. Det ble påpekt at det ikke i seg selv er grunnlag for å kreve at barnehagen skal ha stillinger for pedagogiske ledere, men at selve barnehagelærerkompetansen fortsatt er og vil være viktig i barnehagene. I den påfølgende proposisjonen valgte departementet å beholde betegnelsen «pedagogisk leder» fordi det var et innarbeidet begrep. Betegnelsen omfatter imidlertid alle som oppfyller kompetansekravet i barnehageloven 18 første eller andre ledd og som inngår i normen for pedagogisk bemanning, uavhengig av hvilken stillingsbetegnelse de har. Det følger av forskriften 2 at styrerens tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Tiden styreren bruker til det direkte arbeidet med barna inngår dermed i beregningen av pedagognormen. Størrelsen på styrerressursen må avgjøres ut i fra forhold som barnehagens størrelse, organisering og de ansattes kompetanse. 3.2.2 Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift Utdanningsdirektoratet har hatt forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon på høring. Ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon skal etter planen erstatte gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning. Forskriften er ikke fastsatt, men skal etter planen tre i kraft 1. august 2017. I høringen foreslår direktoratet enkelte strukturelle og språklige endringer i bestemmelsen om pedagognorm, i tillegg til enkelte materielle endringer. Direktoratet har ikke vurdert eller foreslått endringer i pedagognormen. I høringen av ny forskrift foreslår direktoratet en ny 1 om pedagognorm. Det fremgår av forslaget til ny 1 at: «Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 18 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 9 barn når barna er under tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Hvis flertallet av barna i barnehagen har kortere oppholdstid enn seks timer per dag, kan barnehagen ha én pedagogisk leder per 20 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 10 barn når barna er under tre år. 11

Styrerens tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning.» Det er verdt å merke seg at direktoratet foreslår at ny forskrift skal presisere hvordan treåringer skal defineres i beregningen av pedagognormen. Direktoratet foreslår at barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Videre foreslår direktoratet at det fremkommer direkte av forskriftsteksten at et ekstra barn utover minimumskravet utløser krav om en hel ny stilling som pedagogisk leder. 3.2.3 Gjeldende rett i andre land Det er ingen konkret pedagognorm i Sverige. I skollagen er det imidlertid et lovbestemt krav om at aktiviteter i barnehagen som regnes som «undervisning» skal ledes av førskolelærer, jf. skollagen 13. Begrepet «undervisning» har en relativt vid definisjon i svenske barnehager. Undervisning omfatter «sådana målstyrda processer som under ledning av lärare eller förskollärare syftar till utveckling och lärande genom inhämtande och utvecklande av kunskaper och värden», jf. skollagen 3. Det er heller ingen konkret pedagognorm i Danmark. Det følger imidlertid av dagtilbudsloven 7 første ledd at «Børn i dagtilbud skal have et fysisk, psykisk og æstetisk børnemiljø, som fremmer deres trivsel, sundhed, udvikling og læring». I denne sammenheng skal det lages en barnemiljøvurdering, som er en kartlegging og plan for å oppfylle lovbestemte krav til miljøet. Det vil kunne være naturlig å gjøre vurderinger knyttet til personalets kompetanse når det lages en barnemiljøvurdering. I Finland er det fastsatt krav om én voksen per fire barn under tre år og én voksen per syv barn over tre år. Videre fremgår det av regelverket at det må tas hensyn til om noen av barna har særlige behov når det fastsettes hvor mange barn det kan være per ansatt. Det kreves at den ansatte er en person «med ovan stadgad yrkesmessig behørighet», jf. förordning om barndagvård 6. Dette vil være personer som har utdanning innen barnehagepedagogikk eller sosialpedagogikk. 3.3 Departementets vurderinger 3.3.1 Behov for å skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning Det er forholdsvis stor forskjell mellom barnehagene når det gjelder antall ansatte med pedagogisk utdanning. Tall fra 2016 viser at 74 prosent av alle ordinære barnehager har en pedagogtetthet som gjør at de oppfyller forskriftens minimumskrav om én pedagogisk leder per 9 barn under tre år og én pedagogisk leder per 18 barn over tre år. Videre viser statistikken at 20 prosent av alle ordinære barnehager har en pedagogtetthet som er høyere enn én pedagogisk leder per 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år. Det er avgjørende for barnas utvikling og trivsel at de møter kompetente og engasjerte voksne i barnehagen. Barnehagens samlede kompetanse har stor betydning for hvor godt 12

barnehagetilbudet er. For å løfte kvaliteten i barnehagene, mener departementet derfor at det er nødvendig å skjerpe minimumskravet til pedagogisk bemanning. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Stortinget viser til at dette er et skritt på veien mot en ny barnehagelærernorm, jf. flertallsmerknaden i Innst. 14 S (2016 2017). Bevilgningen ble gitt med halvårseffekt, og helårseffekten er 413,3 mill. kroner i 2017-kroner. Departementet mener at kravet til den pedagogiske bemanningen bør skjerpes slik at det maksimalt kan være 7 barn under tre år eller 14 barn over tre år per pedagogisk leder. Dette vil innebære en økning i andelen pedagogiske ledere i grunnbemanningen tilsvarende det Stortinget har bevilget midler til. I Meld. St. 21 (2016-2017) Lærelyst tidlig innsats og kvalitet i skolen uttalte regjeringen at den har som ambisjon å skjerpe pedagognormen ytterligere, men at dette må vurderes i lys av utviklingen i antall barnehagelærere som blir utdannet og som blir i yrket. Gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning 1 angir antall barn per pedagogisk leder som et intervall: 14 til 18 barn over tre år eller 7 til 9 barn under tre år. Det er ut fra forskriftsteksten klart at antall barn per pedagogisk leder ikke kan overstige 18 barn over tre år eller 9 barn under tre år. Forskriftsteksten alene gir imidlertid ingen anvisning på hva barnehagen skal vurdere for å komme fram til hvor i intervallet den pedagogiske bemanningen skal ligge. I Utdanningsdirektoratets forslag til ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon er pedagognormen utformet som et krav til maksimalt antall barn per pedagogisk leder. Forslaget til ny pedagognorm angir imidlertid ikke et intervall med en nedre grense for antall barn per pedagogisk leder. Departementet mener det skjerpede kravet til pedagogisk bemanning bør utformes på samme måte som direktoratets forslag til ny pedagognorm, altså at det ikke skal angis et intervall med en nedre grense for antall barn per pedagogisk leder. Departementet er kjent med at det har vært noe uklarhet knyttet til spørsmålet om pedagognormen gjelder i hele barnehagens åpningstid. Beregningen av kravet til pedagogisk bemanning skal ta utgangspunkt i antall årsverk per stor- eller småbarnsplass. I og med at barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til pedagogisk bemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Det er opp til barnehageeier å vurdere hvordan pedagogressursen skal fordeles. Departementet legger til grunn at det typisk kan være forsvarlig å ha en noe lavere pedagogisk bemanning på morgenen og ettermiddagen, da det ofte er færre barn til stede enn midt på dagen. Det framgår av forskriften 1 at antall barn per pedagogisk leder kan økes noe hvis flertallet av barna har kortere oppholdstid enn seks timer. I høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon foreslår direktoratet at forskriftsteksten skal angi et maksimalt antall barn per pedagogisk leder dersom oppholdstiden til flertallet av barna er under seks timer. Direktoratet påpekte at denne unntaksregelen allerede framgår av rundskriv og at forslaget derfor kun innebærer en synliggjøring av gjeldende rett. 13

Statistikk fra 2016 viser at det er totalt 27 barnehager hvor flertallet av barna har en oppholdstid på under seks timer. Tilsvarende tall for 2015 var 25 barnehager. I NOU 2012:1 Til barns beste påpekte barnehagelovutvalget at finansieringssystemet tilsier at det i disse barnehagene bør legges en prosentvis tilnærming til grunn ved utregningen av antall barn per pedagogiske leder. Utvalget foreslo derfor at det for disse barnehagene skal tas utgangspunkt i antall heltidsekvivalente plasser og ikke antall fysiske barn ved utregningen av pedagognormen. Departementet støtter denne vurderingen. Departementet foreslår derfor at unntaksregelen oppheves i ny forskrift, og at det i stedet fremkommer av forskriftsteksten at det for disse barnehagene skal tas utgangspunkt i heltidsekvivalente plasser ved beregningen av pedagognormen. Departementet vil oppfordre høringsinstansene til særlig å vurdere dette forslaget. Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Det framgår av forskrift om pedagogisk bemanning 3 at kommunen, etter søknad fra eier, kan innvilge midlertidig dispensasjon fra pedagognormen for inntil ett år av gangen når "særlige hensyn" tilsier det. Dette innebærer at det for eksempel kan gis dispensasjon i tilfeller der oppfyllelsen av den skjerpede pedagognormen er kritisk for videre drift og det er forsvarlig å gi dispensasjon. Dette kan for eksempel gjelde en liten barnehage som må opprette en ny stilling som pedagogisk leder fordi barnetallet er akkurat for høyt til å opprettholde dagens antall pedagogiske ledere. I slike tilfeller må kommunen foreta en konkret vurdering av om det skal innvilges midlertidig dispensasjon etter forskriften 3 slik at barnehagen får noe tid til å tilpasse seg nytt regelverk. I høringen av ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon foreslår direktoratet å videreføre regelen om midlertidig dispensasjon i ny forskrift, men med enkelte språklige endringer. Departementet vil vise til direktoratets høringsforslag 2. 3.3.2 Endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Som følge av at bevilgningen til flere barnehagelærere er overført til rammeskuddet, er det behov for endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Utdanningsdirektoratet har hatt på høring et forslag om en overgangsordning som skal sikre at private barnehager får kompensert økte utgifter som følge av styrket pedagogisk bemanning samtidig med kommunene. Kostnadene til styrket pedagogisk bemanning som følge av nye forskriftskrav vil i utgangspunktet være synliggjort fullt ut i regnskapene til kommunene for 2018, og det tas sikte på at bestemmelsen vil opphøre fra 2020. Fra 2020 vil de private barnehagene bli kompensert for utgifter til pedagogisk bemanning i tilskuddssatsen som er fastsatt etter forskriften 3. Forskriften skal etter planen tre i kraft innen 1. august 2017, slik at kommunene kan gjøre en ekstraordinær utbetaling av tilskudd til private barnehager fra august 2017. 3.4 Departementets forslag Departementet foreslår at det innføres et skjerpet krav til den pedagogiske bemanningen (en skjerpet pedagognorm) i forskrift om pedagogisk bemanning 1. Departementet 14

foreslår at det stilles krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Departementet foreslår å videreføre dagens adgang til å søke om midlertidig dispensasjon fra normen for pedagogisk bemanning. Departementet tar sikte på at endringene i forskriften om pedagogisk bemanning fastsettes høsten 2017 med sikte på ikrafttredelse 1. august 2018. Kommunene vil få kompensert behovet for økte ressurser til flere pedagogiske ledere allerede fra august 2017. På denne måten vil barnehagene ha bedre mulighet til å rekruttere nye pedagogiske ledere allerede fra nytt barnehageår som starter høsten 2017. For å gi barnehagene litt tid til å tilpasse seg de nye kravene, og med tanke på at det ofte er flere nyansettelser på våren enn på høsten, tar departementet sikte på ikrafttredelse 1. august 2018. Den skjerpede pedagognormen vil dermed tre i kraft samtidig som minimumskravet til grunnbemanningen. Stortinget har nylig gitt departementet hjemmel til å fastsette ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, se Innst. 325 L (2016-2017) og Prop. 101 L (2016-2017). Ny forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager skal etter planen tre i kraft 1. august 2017. Denne forskriften skal erstatte gjeldende forskrift om pedagogisk bemanning. Forslaget til ny bestemmelse om pedagognorm vil dermed inntas i ny forskrift. 4 Plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO 4.1 Bakgrunnen for forslaget Regjeringen ønsker å legge til rette for at alle barn kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. I Meld. St. 19 (2015-2016) Tid for lek og læring bedre innhold i barnehagen ble det varslet at regjeringen vil gjennomgå regelverket knyttet til overgangen fra barnehage til skole, og vurdere en lovfesting av en samarbeidsplikt for barnehageeiere og skoleeiere. Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. Innst. 348 S (2015 2016). Forskning viser at overganger i utdanningsløpet generelt, og mellom barnehage og skole spesielt, kan være problematiske. Dette gjelder særlig for sensitive barn og barn med særlige behov (Broström 2005, Neumann 2002). En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. Det handler også om skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. En trygg og god overgang er også viktig i lys av tidlig innsats. I Meldt. St. 21 (2016-2017) Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen vises det til at i overgangen fra barnehagen til skolen skal barnet møte en forberedt skole, klar til å bygge videre på det grunnlaget barnehagen har gitt. De fleste 15

barn har med seg erfaringer med å bygge vennskap og kjenne lærelyst fra barnehagen. Dette er det viktig å bygge videre på. Regelverket er uklart når det gjelder samarbeidet om barnas overgang fra barnehage til skole, noe som bidrar til at ikke alle barn sikres en god overgang. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser Brenna-utvalget blant annet til funn fra studier og prosjekter som viste at barnehager er mer innstilt på samarbeid enn det skolen er, og at kommunale barnehager er mer aktive enn private barnehager. Utvalget mente at disse forskjellene var problematiske og at plikten til å samarbeide bør bli sterkere for alle aktører. Brenna-utvalget mener at hovedproblemet når det gjelder overgangen er mangelen på kontinuitet mellom barnehage og skole. Når barna begynner på skolen får barna et nytt fysisk og sosialt miljø, nye voksne å forholde seg til, nye krav til atferd og mer komplekse omgivelser som kan gjøre det vanskelig å orientere seg. I barnehagen var barnet eldst, men som ny på skolen blir barnet yngst og må forholde seg til både jevnaldrende og eldre medelever. På skolen møter barnet mer komplekse sosiale mønstre, og jo flere barn det er, jo større blir kompleksiteten. For mange barn er SFO det første møtet med skolen. Mange barn starter på SFO to eller tre uker før første skoleår starter. Av om lag 64 000 førsteklassinger går 81 prosent på SFO. Alle kommuner skal ha et tilbud om SFO for elever i første til fjerde årstrinn og for barn med særskilte behov på første til syvende årstrinn. SFO er ikke en del av grunnskoleopplæringen og er ingen pedagogisk virksomhet. Strukturen i SFO skiller seg derfor mye fra barnehagen og skolen. For barn som starter i SFO før eller samtidig med skolestart, vil overgangen til SFO kunne ha betydning og innvirkning for overgangen til skolen. Undersøkelser viser at de fleste kommuner har rutiner for å lette overgangen fra barnehage til skole. Samtidig viser undersøkelsene at ikke alle kommuner har slike rutiner og at det er variasjon i hvordan det tilrettelegges for samarbeid med private eiere og SFO. Det er lite kunnskap om innholdet i de rutinene som etableres og om de faktisk bidrar til at barna opplever en trygg og god overgang. Et forskningsprosjekt initiert av EU viser at en god overgang fra barnehage til skole kan ha betydning for hvordan barnet klarer seg videre i skoleløpet og for å hindre frafall fra skolen (European Commission 2014). Videre viser forskning at barn som får en trygg og god skolestart, og som raskt finner seg til rette på skolen, har høyere sannsynlighet for å få positive skoleopplevelser enn de som mistrives (Thompson 1975, Ladd og Price 1987). Ved å styrke samarbeidet mellom barnehage og skole legges derfor et godt grunnlag for barnas videre skolegang. 16

4.2 Gjeldende rett 4.2.1 Barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven Verken barnehageloven, opplæringsloven eller friskoleloven har bestemmelser som regulerer barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Gjeldende regelverk inneholder ingen gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang. At barnehagen skal samarbeide med skolen for å legge til rette for barnas overgang, følger av forskrift til barnehageloven. I ny rammeplan, som ble fastsatt 24. april 2017, fremgår det at: «Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuell skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.» Det er ikke en tilsvarende plikt for skolen til å samarbeide med barnehagen i opplæringsregelverket. I Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er det, i tilknytning til punktet om involvering av lokalsamfunnet, uttalt at «Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinn og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet.» I 2008 ga Kunnskapsdepartementet ut en veileder med tittelen Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Veilederen er ikke forpliktende for barnehage- og skoleeiere, men inneholder flere råd om hvordan barnehagen og skolen bør samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. 4.2.2 Gjeldende rett i andre land Danmark, Sverige og Finland har et overgangsår mellom barnehage og skole der seksåringene går i henholdsvis 0. klasse og förskoleklass. Disse ordningene er med på å bygge bro mellom tilbudene og støtte barnas utvikling og læring i et langsiktig perspektiv. Sverige og Danmark har i tillegg nasjonale regler om barnas overgang til skole. 17

I Danmark er barnas overgang fra «dagtilbud» (barnehage) til skole regulert i dagtilbudsloven. Av dagtilbudsloven 7 fremgår det at «Dagtilbud skal i samarbejde med skolerne skabe en sammenhængende overgang til skole og fritidstilbud». I 2016 innførte Sverige en ny bestemmelse i «läroplanerna för förskolan» som regulerer barnas overgang fra «förskolan» (barnehage) til «grundskola/förskoleklass/fritidshem». Det fremgår av «läroplan for förskolan" punkt 2.5 at: «Förskolan ska samverka på ett förtroendefullt sätt med förskoleklassen, skolan och fritidshemmet för att stödja barnens utveckling och lärande i ett långsiktigt perspektiv. Inför övergångar ska de berörda skolformerna och fritidshemmet utbyta kunskaper, erfarenheter och information om innehållet i utbildningen för att skapa sammanhang, kontinuitet och progression i barnens utveckling och lärande. Det ska även finnas samarbetsformer som syftar till att förbereda barnen och deras vårdnadshavare inför övergångar från förskolan till förskoleklassen, skolan och fritidshemmet.» Samtidig som endringene i «läroplan for förskolan» ble innført, ble det også gjort endringer i «läroplan för grundskolan, förskoleklassen och fritidshemmet». Det fremgår av punkt 2.5 at: «Förskoleklassen, fritidshemmet och skolan ska samverka på ett förtroendefullt sätt med varandra och förskolan för att stödja elevernas utveckling och lärande i ett långsiktigt perspektiv. Inför övergångar ska de berörda skolformerna och fritidshemmet utbyta kunskaper, erfarenheter och information om innehållet i utbildningen för att skapa sammanhang, kontinuitet och progression i elevernas utveckling och lärande.» Både «läroplan for förskolan» og «läroplan för grundskolan, förskoleklassen och fritidshemmet» angir hva barnehagelæreren og grunnskolelæreren skal ha ansvar for i forbindelse med barnas overgang. 4.3 Departementets vurderinger 4.3.1 Lovfesting av samarbeidsplikt mellom skole og barnehage Gjennomgangen av dagens regelverk og praksis viser at det kan være en utfordring at regelverket for barnehagen og skolen ikke godt nok sikrer barn en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En lovfesting av en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang, vil bidra til at alle barn får en trygg og god overgang, uavhengig av hvilken barnehage barnet har gått i og hvilken skole barnet skal begynne på. Innføringen av en slik plikt vil sikre at både private og offentlige barnehage- og skoleeiere tilrettelegger for en trygg og god overgang. Departementet mener derfor at det bør lovfestes en gjensidig plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. 18

For barn som starter i SFO før eller samtidig som første skoleår, vil overgangen til SFO kunne ha stor betydning for overgangen til skolen. En overgangsordning som ikke tar hensyn til at mange barn starter i SFO før eller samtidig som barnet starter på skolen, vil være lite hensiktsmessig. Departementet mener derfor at også SFO bør inkluderes i overgangsordningene som etableres mellom barnehage og skole. Kommunen har plikt til å ha et tilbud om SFO, jf. opplæringsloven 13-7. Friskoleloven har ikke en tilsvarende regulering av SFO, men det åpnes for at friskoler kan drive SFO, jf. økonomiforskrift til friskolelova 4A. Etter departementets vurdering bør også samarbeidet om overgangen til kommunens tilbud om SFO lovfestes for å sikre at barna får en trygg og god overgang. Dette gjelder både der kommunen selv driver SFO og der kommunen benytter private tilbydere. Ettersom det verken er krav til å ha et tilbud om SFO eller andre regler om SFO i friskoleregelverket, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste et krav om samarbeid om overgangen til SFO for friskoler på samme måte som for kommuner. Friskoler som har SFO, bør imidlertid også legge til rette for at barna som skal starte på skolen, også får en trygg og god overgang til SFO. En lovfestet plikt for barnehage- og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO, kan innrettes på flere måter. Samarbeidsplikten kan for eksempel utformes slik at det helt og holdent vil være opp til den enkelte barnehage- og skoleeier å avgjøre hva samarbeidet skal bestå av. Et annet alternativ er å gi noen overordnede nasjonale føringer for formålet med samarbeidet. Den mest vidtgående løsningen er å gi konkrete nasjonale føringer for hvilke rutiner som skal etableres. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder eierstrukturen i barnehagesektoren, antall friskoler, den geografiske avstanden mellom skoler og barnehager, antall barn som skal gå over fra barnehage til skole mv. Departementet legger derfor til grunn at barnehagene og skolene kan ha behov for å innrette samarbeidet på ulike måter. Ettersom samarbeidet må tilpasses lokale forhold og behov, mener departementet at det vil være lite hensiktsmessig å utarbeide konkrete nasjonale føringer for hvilke rutiner som skal etableres for å gi barna en trygg og god overgang. Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig at den nasjonale reguleringen er på et overordnet systemnivå, som gir en klar forpliktelse om samarbeid mellom barnehage- og skoleeiere og som tydeliggjør formålet med et slikt samarbeid. Formålet med samarbeidet skal være å gi barna en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente ved skolestart. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog mellom foreldre og barnehage, skole og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen og at barna kan få bygge videre på det. Departementet vil i tillegg bemerke at et godt samarbeid om barnas overgang blant annet forutsetter at barnehagen er kjent med hovedinnholdet i skolens læreplanverk og at skolen 19

er kjent med hovedinnholdet i rammeplanen for barnehagen. Dette er et godt utgangspunkt for å diskutere læring og arbeidsmåter og tilrettelegge for at barna kan oppleve overgangen som forutsigbar. 4.3.2 Samordning av samarbeidet og plan for barnas overgang Ettersom det foreslås at det ikke gis konkrete nasjonale føringer for samarbeidet mellom skole og barnehage, mener departementet at praktiske hensyn tilsier at én av aktørene bør gis det overordnede ansvaret for å samordne samarbeidet. Veilederen Fra eldst til yngst anbefaler at barnehage- og skoleeierne har det overordnede ansvaret for å legge til rette for samarbeidet. Samtidig anbefaler veilederen at kommunen initierer, planlegger, kontrollerer og følger opp samarbeidstiltak gjennom overordnede planer, som bør inkludere både kommunale og private barnehage- og skoleeiere. I NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst viser også Brenna-utvalget til at kommunen bør ha en helhetlig politikk på hvordan samarbeidet mellom barnehage og skole skal ivaretas. Utvalget mener at det ikke bør være helt og holdent opp til den enkelte barnehage og skole å vurdere hvordan samarbeidet skal innrettes. Utvalget anbefaler at kommunen forpliktes til å lage en plan for hvordan sammenhengen mellom barnehage og skole skal sikres og hvordan overgangen skal gjøres best mulig for barna. Eierstrukturen i barnehagesektoren og skolesektoren varierer fra kommune til kommune. Noen kommuner har en stor andel private barnehager. Som regel vil hver skole ta imot barn fra flere barnehager. For skoleeier kan det derfor være krevende å skulle forholde seg til rutinene som ulike barnehageeiere ønsker å etablere i forbindelse med barnas overgang til skolen. For eksempel vil det være ressurskrevende for skoleeier å skulle arrangere flere besøksdager eller flere samarbeidsmøter som er tilpasset hver enkelt barnehage. Etter departementets vurdering vil det derfor være naturlig at skoleeier får i oppgave å samordne samarbeidet. For offentlige grunnskoler er det kommunen som er skoleeier, og for friskoler er det styret på skolen som er skoleeier. Siden det er en betydelig større andel offentlige grunnskoler, vil skoleeier i de fleste tilfeller være kommunen. I tillegg til å være skoleeier, har kommunen også en rolle som barnehageeier og lokal barnehagemyndighet. Kommunen som skoleeier har også ansvaret for å tilby SFO. Departementet vil derfor bemerke at kommunen som skoleeier, bør ha gode forutsetninger for å samordne samarbeidet mellom skolen, SFO og barnehagene. Undersøkelser viser at de fleste kommuner utarbeider en plan for barnas overgang fra barnehage til skole. En plan for overgangen setter klare rammer for samarbeidet og skaper forutsigbarhet for skolene, barnehagene og foreldrene. Ved å lovfeste at skoleeier skal utarbeide en plan som viser hvordan barna kan få en trygg og god overgang, vil man sikre at alle skoleeiere tar initiativet til og sørger for at det utarbeides en slik plan. Departementet foreslår derfor at skoleeier, enten det er kommunen eller en privat 20

grunnskoleeier, som en del av å samordne samarbeidet, skal utarbeide en plan som viser hvordan barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Hva som skal fastsettes i planen for barnas overgang, må tilpasses forholdene i den enkelte kommune. Departementet mener derfor at det bør være opp til den enkelte skoleeier å fastsette innholdet i planen. Skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen. Undersøkelser viser at mange kommuner allerede involverer de private barnehagene i sin plan for barnas overgang. Departementet kjenner også til at enkelte kommuner sender planen på høring til barnehagene og skolene i kommunen. Den enkelte skoleeier må, i samarbeid med barnehageeierne, finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehageeierne konkret skal involveres og tas hensyn til i planleggingsarbeidet. Kommunens plan for barnas overgang bør gjøres tilgjengelig for friskolene i kommunen slik at friskolene kan få mulighet til å bruke planen i den utstrekning den passer eller tilpasse sin overgangsplan til kommunens plan. Planen til den enkelte friskole vil bare gjelde for barna som skal starte i friskolen, og skiller seg fra kommunens plan som i utgangspunktet skal gjelde for alle barn i kommunen. Det er derfor ikke samme behov for å involvere barnehagene i utarbeidelsen av friskolenes plan. Planen for overgangen til den enkelte friskole bør gjøres tilgjengelig for barnehager og foreldre før søknadsprosessen, slik at det er forutsigbart hvordan overgangen til friskolen skal foregå. Ansvaret for å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier må ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Ved utarbeidelse av planen må skoleeier ta hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Departementet vil understreke at skoleeiers plan ikke kan innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Det bemerkes at barnehagens skoleforberedende innhold allerede er regulert i rammeplanen. I forslaget til ny rammeplan er det tydeliggjort at barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehageeier og skoleeier kan bli enige om bestemte områder som barnehagen skal fokusere på, for å gjøre overgangen best mulig for barna. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Departementet vil imidlertid understreke at informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. 21

5 Departementets forslag Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Plikten skal være gjensidig og reguleres derfor både i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Det skal fremgå av opplæringsloven og barnehageloven at formålet med samarbeidet skal være å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. Det lovfestes ikke et krav om samarbeid om overgangen til SFO i friskoleloven. Departementet foreslår at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for barnas overgang og at dette fremgår eksplisitt av lovbestemmelsene i opplæringsloven og friskoleloven. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. 6 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene 6.1 Minimumskrav til grunnbemanning Statistikken for 2016 viser at det foreslåtte kravet om én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år i gjennomsnitt er noe overoppfylt i de kommunale barnehagene. Dermed er det tallfestede kravet til grunnbemanningen som foreslås i dette høringsnotatet i gjennomsnitt oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. I private barnehager var det i 2016 i gjennomsnitt 6,17 barn per årsverk i grunnbemanningen (korrigert for alder og oppholdstid). Det vil si at det er litt flere barn per voksen i de private enn i de kommunale barnehagene, og at bemanningsnormen som foreslås ikke er oppfylt i de private barnehagene per 2016. Fra 1. januar 2016 har imidlertid de private barnehagene krav på 100 prosent av det kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering i driftstilskudd. Det er dermed lagt til rette for at de private barnehagene kan ha en bemanning på tilsvarende nivå som de kommunale barnehagene uten at det krever økt finansering fra staten. Samlet sett legger derfor departementet til grunn at bemanningsnormen kan innføres uten at det krever økte statlige overføringer. En innføring av bemanningsnorm vil imidlertid gi ulike utslag på kommune- og barnehagenivå når det gjelder behovet for økt ressursbruk. Kommuner og barnehager som har en grunnbemanning som er dårligere enn det foreslåtte minimumskravet, vil få økte utgifter ved innføring av en ny norm. Behovet for økte ressurser som følge av innføringen av et minimumskrav til grunnbemanningen må ses i sammenheng med forslaget om å skjerpe kravet til den pedagogiske bemanningen. Barnehagene vil ha ulikt nivå på grunnbemanningen og den pedagogiske bemanningen. Kommuner og barnehager vil stå 22

fritt til å bruke den økte finanseringen fra staten til enten å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov. Kommunens vedtak etter søknad om dispensasjon regnes som et enkeltvedtak. Etter forvaltningsloven 28 kan enkeltvedtak påklages. Departementet foreslår at fylkesmannen er klageinstans for vedtak om dispensasjon. Dette harmonerer med de øvrige reglene i barnehageloven og tilhørende forskrifter, og departementet legger dermed til grunn at dette faller inn under de ordinære oppgavene til fylkesmannen. Fylkesmannen skal dermed ikke kompenseres for denne oppgaven. 6.2 Skjerpet krav til pedagogisk bemanning Gjennom budsjettforliket for statsbudsjettet for 2017 ble det bevilget 172,2 mill. kroner til flere barnehagelærere. Barnehagene finansieres i all hovedsak gjennom kommunerammen. For å sikre en enhetlig finansiering, foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at det øremerkede tilskuddet til flere barnehagelærere allerede i 2017 overføres til rammetilskuddet til kommunene for å dekke den kommende skjerpingen av pedagognormen. De økte overføringene til rammetilskuddet legger til rette for at kravene i forskrift om pedagogisk bemanning kan skjerpes slik som foreslått i dette høringsnotatet. Fra 1. januar 2016 har de private barnehagene krav på 100 prosent av det kommunale barnehager i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Det er dermed lagt til rette for at de private barnehagene kan ha den samme andelen pedagogiske ledere som de kommunale barnehagene. Med pedagogiske ledere menes i denne sammenhengen de personene som medberegnes for å oppfylle pedagognormen i forskrift om pedagogisk bemanning. Det er i beregningen lagt til grunn at grunnbemanningen ikke skal øke, men at ufaglærte assistenter skal erstattes med barnehagelærere eller andre som oppfyller kompetansekravet for pedagogiske ledere. Kostnaden til en skjerpet pedagognorm er derfor knyttet til å dekke lønnsforskjellen mellom disse ansattgruppene. En norm vil gi ulike utslag på kommune- og barnehagenivå. Kommuner/barnehager med en lavere pedagogisk bemanning enn nasjonalt gjennomsnitt vil ikke bli fullt ut kompensert for den skjerpede pedagognormen. Samtidig vil de som ligger over gjennomsnittet bli overkompensert for det nye kravet. Departementet har vurdert at det er riktig å fordele midlene likt til alle kommuner gjennom den ordinære fordelingsnøkkelen, uavhengig av hvor høy den pedagogiske bemanningen er i den enkelte kommune. Forslaget om en styrket pedagognorm må videre ses i sammenheng med innføringen av en bemanningsnorm. Barnehagene vil ha ulikt nivå på grunnbemanningen og den pedagogiske bemanningen. Kommuner og barnehager vil stå fritt til å bruke den økte finanseringen fra staten til enten å dekke økte utgifter til å styrke den pedagogiske bemanningen eller til å styrke grunnbemanningen ut fra lokale behov. 23

6.3 Plikt til å samarbeide om barns overgang fra skole til barnehage og SFO Forslaget om å innføre en gjensidig plikt til å samarbeide om barnas overgang fra barnehage til skole vil innebære en ny lovpålagt plikt for barnehageeiere og skoleeiere. De fleste barnehage- og skoleeiere har imidlertid allerede rutiner for barnas overgang fra barnehage til skole. Departementet foreslår at skoleeier, som en del av plikten til å samordne samarbeidet, skal utarbeide en plan for barnas overgang. For kommuner vil dette innebære at det lages en plan som omfatter overgangen til skole og SFO for alle barn i kommunen. Mange kommuner utarbeider allerede en slik plan. Tydeliggjøringen av hva som skal være formålet med planen vil imidlertid kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser for skoleeier, da skoleeier må arbeide mer systematisk og målrettet i planleggingsarbeidet. Blant annet vil kommunens involvering av barnehager i utarbeidelsen av en slik plan, kunne medføre økt administrasjon. Lovforslaget innebærer også en forventning om mer planlagt bruk av SFO, noe som kan få økonomiske og administrative konsekvenser. For friskoler vil kravet om å samordne samarbeidet og utarbeide en plan, bare omfatte barna som skal starte på den konkrete skolen. Friskolene får derfor ikke tilsvarende krav til involvering av barnehager som kommunen. Det kreves heller ikke at SFO omfattes i overgangsordningen til friskolene. Departementet anslår på skjønnsmessig grunnlag at forslaget medfører økte kostnader for kommunene på om lag 20 millioner kroner. Midlene vil tildeles den enkelte kommune gjennom rammetilskuddet. Departementet tar forbehold om budsjettmessig dekning. 7 Merknader til lovforslaget 7.1 Merknader til bestemmelser i barnehageloven Til barnehageloven 2 a: Første punktum slår fast at barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning (SFO). Bestemmelsen viser til opplæringsloven 13-5 og friskolelova 5-5. Det følger av opplæringsloven 13-5 at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og SFO. Friskoleloven 5-5 har tilsvarende regulering, men det er ikke lovfestet at samarbeidet skal gjelde for SFO. Barnehagen bør imidlertid også samarbeide med skolens SFO for at barna skal få en trygg og god overgang dersom friskolen har opprettet SFO og legger til rette for det. Opplæringsloven 13-5 og friskolelova 5-5 fastsetter videre at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. 24

Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for alle barn. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. Andre punktum fastsetter at formålet med samarbeidet er å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. For å oppnå dette bør det blant annet tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage, skole og SFO. Til barnehageloven 18 Første ledd fastslår at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredstillende pedagogisk virksomhet. Dette er en videreføring av gjeldende 18 femte ledd og innebærer ingen endring av gjeldende rett. Andre ledd første punktum fastslår at barnehagen skal ha minst én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Med «ansatt» menes alle ansatte som arbeider direkte med de ordinære barnegruppene (grunnbemanning). Dette vil for eksempel omfatte assistenter, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogiske ledere. Den tiden styrer arbeider direkte med barna kan også tas med i beregningen. Spesialpedagoger og andre som er å anse som ekstra personale i barnegruppene eller ikke direkte arbeider med de ordinære barnegruppene skal holdes utenfor beregningen. Bemanningsnormen gjelder for barnehagen i sin helhet. Det tallfestede kravet til grunnbemanningen gir uttrykk for det antall årsverk som må tilsettes når det er klart hvor mange barn det skal være i barnehagen. I beregningen av bemanningsnormen skal barnehagen ikke runde oppover til nærmeste hele årsverk. I stedet skal barnehagen legge en prosentvis tilnærming til grunn. 25

I og med at beregningen av bemanningsnormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per barn, og barnehagens åpningstid vanligvis er noe lenger enn en arbeidsdag, vil ikke kravet til grunnbemanning nødvendigvis være oppfylt hele barnehagedagen. Barnehageeier må likevel sørge for at grunnbemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette kravet gjelder uavhengig av det tallfestede kravet til grunnbemanningen. Andre punktum fastslår at barna skal regnes som over tre år fra august det året de fyller tre år. Tredje ledd fastslår at pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Dette er en videreføring av gjeldende 18 første ledd og innebærer ingen realitetsendring. Fjerde ledd fastslår at kommunen kan gi dispensasjon fra det tallfestede kravet til grunnbemanning i andre ledd for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Dette er en unntaksregel som kun skal brukes i spesielle tilfeller, for eksempel hvis det ikke lar seg gjøre å rekruttere tilstrekkelig kvalifisert personale eller hvis oppfyllelsen av bemanningsnormen er kritisk for videre drift. I vurderingen av om det kan gis dispensasjon fra det tallfestede kravet til grunnbemanning, må kommunen bl.a. vurdere om bemanningen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Femte ledd fastslår at kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum. Adgangen til å gi dispensasjon fra utdanningskravet er en videreføring av gjeldende 18 tredje ledd og innebærer ingen realitetsendring. Sjette ledd fastslår at kommunens vedtak om dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd eller fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum kan påklages til fylkesmannen. Syvende ledd fastslår at departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. 7.2 Merknader til bestemmelsen i opplæringsloven Til opplæringsloven 13-5: Første ledd første punktum slår fast at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Plikten gjelder for skolefritidsordninger opprettet etter opplæringsloven. Det følger av andre punktum at samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. 26

En trygg og god overgang handler bl.a. om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage, skole og SFO. Andre ledd slår fast at kommunen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgang skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. Den enkelte skoleeier må, i samarbeid med barnehageeierne, finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehageeierne konkret skal involveres og tas hensyn til i planleggingsarbeidet. Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for alle barn. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Skoleeier må lage en plan som tar hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. 7.3 Merknader til bestemmelsen i friskoleloven Til friskoleloven 5-5: Første ledd første punktum slår fast at skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole. Friskoler som har SFO, bør legge til rette for at barna som skal starte der også får en trygg og god overgang fra barnehage til SFO. Det følger av andre punktum at samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. En trygg og god overgang handler bl.a. om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. For å oppnå dette bør det tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre og barnehage og skole. Andre ledd slår fast at skoleeier skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole. Det er opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen skal innebære. 27

Kravet om å samordne samarbeidet og lage en plan for overgangen, innebærer at skoleeier skal ha en plan med et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole for alle barn. Planen skal sikre god overgang for alle barn og det må tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Skoleeier må lage en plan som tar hensyn til at barnehagene er av ulik størrelse og har ulike profiler. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes rett til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgang. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene, jf. reglene om taushetsplikt. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig. 8 Merknader til forslaget til forskriftsendring Til forskrift om pedagogisk bemanning 1 Første ledd angir barnehageeiers plikt til å sørge for at barnehagen har en forsvarlig pedagogisk bemanning. Hva som er forsvarlig må vurderes konkret i hver enkelt barnehage. Denne plikten gjelder uavhengig av grensene for maksimalt antall barn som er oppgitt i andre ledd. I noen barnehager må hver pedagogisk leder derfor ha ansvar for færre barn enn det som angis i andre ledd. Andre ledd fastslår at barnehagen minst skal ha én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år. Hvis barnehagen har én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år, og tar inn ett barn til, utløser dette barnet krav om én ny pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Pedagognormen skal oppfylles for barnehagen som helhet og bestemmelsen stiller ikke krav til gruppestørrelse eller gruppetilhørighet for barn. Beregningen av pedagognormen skal ta utgangspunkt i antall årsverk per stor- eller småbarnsplass. Tredje ledd fastslår at styrers tid til administrasjon og ledelse kommer i tillegg til normen for pedagogisk bemanning. Dersom styrer for eksempel jobber halvparten av tiden med administrasjon og ledelse, betyr det at styrer utgjør en halv pedagogisk leder i beregningen av antall pedagogiske ledere per barn. Fjerde ledd regulerer beregningen av pedagognormen i barnehager der flertallet av barna har avtalt oppholdstid under 6 timer per dag. I disse barnehagene skal antall barn omregnes til heltidsekvivalente plasser i beregningen av pedagognormen etter andre ledd. 28

9 Lovforslag 9.1 Endringer i barnehageloven I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) foreslås følgende endringer: Barnehageloven 2 a skal lyde: 2 a Plikt til å samarbeide med skolen om overgangen fra barnehage til skole Barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning, jf. opplæringsloven 13-5 og friskoleloven 5-5. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Barnehageloven 18 skal lyde: 18 Barnehagens grunnbemanning Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Barnehageeier skal legge ved uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg i søknaden. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i tredje ledd første punktum. Kommunens vedtak etter fjerde og femte ledd kan påklages til fylkesmannen. Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid. 9.2 Endring i opplæringsloven I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) forslås følgende endring: 29

Opplæringsloven 13-5 skal lyde: 13-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. Kommunen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og skolefritidsordning. 9.3 Endring i friskoleloven I lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova) forslås følgende endring: Friskolelova 5-5 skal lyde: 5-5 Plikt til å samarbeide med barnehagen om overgangen til skolen Skolen skal samarbeide med barnehagen om barnas overgang fra barnehage til skole. Samarbeidet skal bidra til at barna får en trygg og god overgang. Skolen skal samordne samarbeidet og utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole. 10 Forslag til forskriftstekst I forskrift 16. desember 2005 nr. 1507 om pedagogisk bemanning foreslås følgende endring: Forskrift om pedagogisk bemanning 1 skal lyde: 1 Norm for pedagogisk bemanning Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk bemanning. Barnehagen skal minst ha én pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og én pedagogisk leder per 7 barn når barna er under tre år. Ett barn til utløser krav om en ny fulltidsstilling som pedagogisk leder. Barn regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Styrerens tid til administrasjon og ledelse skal ikke inngå i beregningen av normen for pedagogisk bemanning. I barnehager der flertallet av barna har avtalt oppholdstid under 6 timer per dag, skal antall barn omregnes til heltidsekvivalente plasser i beregningen av normen for pedagogisk bemanning. 30

Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2017/2004-10 Anne Sofie Bjelland Kjeka Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/20 Levekårskomiteen 04.09.2017 Vedtekne endringar i Opplæringslova 9A Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen tek endringar i Opplæringslova kapittel 9 A til orientering. Levekårskomiteen støttar det systematiske arbeidet som sektoren legg opp til i dokumenta som er vedlegg i saka. Saksutgreiing: Med bakgrunn i Djupedalsutvalet sine tilrådingar (NOU 2015:2 «Å høre til) og Prop. 57L (2016-2017) vedtok Stortinget i juni 2017 eit nytt regelverk for elevane sitt skulemiljø i nytt kapittel 9 A i opplæringslova. Det er med denne lova innført fleire store og sentrale endringar som fører med seg utvida rettar for elevane, meir omfattande krav til skuleleiing og tilsette i skulen og skjerpa krav til skuleeigar. Endringane tredde i kraft 1.august 2017. Bakgrunn og føremål med nytt kapittel 9 A. Bakgrunn for endringane er at mange barn framleis blir mobba i skuletida. Mobbinga har ikkje gått ned dei siste åra trass i stort fokus på problemet. Målet er å ha nulltoleranse for alle typar krenkingar og at rettane til elevar og føresette blir sikra på ein betre måte enn før. Det skal bli enklare og raskare å få hjelp og alle skular skal mobilisera det førebyggande arbeidet og gje både elevar og føresette god informasjon. Lova skal gjelde i skuletida i SFO og leksehjelp. Hovudpunkt i nytt kapittel 9 A SFO og leksehjelp Kapittel 9 A gjeld for elevar i grunnskule og vidaregåande skule. Den gjeld også for SFO og leksehjelp. Retten til eit trygt og godt læringsmiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Kva som er trygt og godt er ei subjektiv oppleving for kvart einskild barn. Det er kva barnet opplever som trygt og godt som er avgjerande for om det skal setjast inn tiltak. Alle barn er ulike og kan oppleva situasjonar svært ulikt. Nokre barn er meir sårbare enn andre, og det skal vera lov å vera sårbar. Lova stiller høge krav til skulemiljøet; det skal vera så trygt og godt at det fremjar helse, trivsel og Kvinnherad kommune side 1

læring. Skulen skal arbeida kontinuerleg og systematisk med dette og rektor har ansvar for at det blir gjort. Nulltoleranse Omgrepet «krenking» er brukt i lova om dei handlingar som elevar ikkje skal oppleva seg utsett for. ( 9 A-3) Dette omfattar såleis meir enn det som går på mobbing. Lova seier at skulen skal ha nulltoleranse mot krenking, som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Dette er eksempel på krenkingar som barn kan bli utsett for, og lista er ikkje uttømande. I forarbeidet til lova vert også dette med utestenging, isolering og baksnakking nemnt som krenkingar. Det er likevel ikkje slik at ein kvar kritisk merknad eller ytring er ei krenking. Det ligg i skulen sitt samfunnsmandat at ein skal læra elevar å tenkja kritisk og kunna akseptera og respektera ulike meiningar. Skulen skal ha nulltoleranse mot krenkingar frå både elevar og dei som arbeider på skulen. Aktivitetsplikt Skulen har plikt til å handla/agera i saker der elevar opplever at skulemiljøet ikkje er trygt og godt. Det tidlegare kravet om enkeltvedtak gjeld ikkje lengre. Den nye aktivitetsplikta har fleire element: 1. Plikt til å følgja med. 2. Plikt til å gripa inn i akutte situasjonar. 3. Plikt til å varsla all mistanke og kjennskap. 4. Plikt til å undersøkje all mistanke og kjennskap. 5. Plikt til å setja inn tiltak når eleven ikkje har eit trygt og godt skulemiljø. Alle som arbeider på skulen skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at eit barn ikkje har det godt. Dei som oppheld seg jamleg på skulen, som til dømes reinhaldspersonell eller driftspersonell har også eit ansvar for å følgja med og seia frå. Når skulen får slike uromeldingar, har rektor ansvar for å setja i gang eit arbeid med å undersøkje saka. Skulen skal sørgje for at alle involverte elevar blir høyrte. Plikta til å setja inn tiltak gjeld heilt til eleven opplever å ha det trygt og godt ( 9 A-4) Skjerpa aktivitetsplikt Dersom ein tilsett får mistanke om eller kjennskap til at ein annan tilsett utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkomande straks varsla rektor. Rektor skal varsla skuleeigar. ( 9 A-5) Dokumentasjonsplikt A. Skulen skal laga ein skriftleg plan når det skal setjast inn tiltak i ei sak. Følgjande skal gå fram av planen: 1. Kva problem tiltaka skal løysa 2. Kva tiltak skulen har planlagt 3. Kva tid tiltaka skal gjennomførast 4. Kven som er ansvarleg for gjennomføring av tiltaka 5. Kva tid tiltaka skal evaluerast. B. Skulen skal dokumentera kva som blir gjort for å oppfylla aktivitetsplikta. C. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevar og føresette. Dokumentasjonsplikta er heimla i 9 A-4. Som skuleeigar har Kvinnherad kommune sentralt laga felles malar for å oppfylla dokumentasjonsplikta. Desse malane ligg på sakshandsamings-systemet til kommunen. Alle skulane har vore engasjerte i utarbeiding av desse malane, og alle er informerte om felles retningsliner for bruk. Desse malane ligg som vedlegg til denne saka. Handhevingsordning Den klageordninga som fungerte i den førre 9a, er i den nye 9 A, supplert med ei enklare og meir brukarorientert handhevingsordning. Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, kan eleven eller føresette melde saka til fylkesmannen etter at dei har teke de opp med rektor. side 2 Kvinnherad kommune

Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal Fylkesmannen avvise saka med mindre særlege grunnar gjer dette umogleg. Fylkesmannen som handhevingsorgan har fått mynde til å vedta kva skulane skal gjera for å sikra elevane sin rettar. Elevar og føresette har klagerett. ( 9 A-6) Skuleeigar har ikkje klagerett. Informasjonsplikt Skulen har plikt til å informera elevar og føresette om kva rettar dei har etter kapittel 9 A. Kvinnherad kommune, som skuleeigar, har laga eige informasjonsmateriell til elevar og føresette. Det er laga ein faldar som alle elevar/heimar får ved skulestart. Det er også laga ein digital biletpresentasjon som kontaktlærarane på alle skular skal bruka på første foreldremøte i haust. Det er også laga eit hefte til bruk for dei tilsette som syner endringane i lova og kva nye plikter dei tilsette på skulane har etter lova. Det fysiske skulemiljøet Krava til det fysiske skulemiljøet er ikkje endra i høve tidlegare 9a-2, Dette vil bli gjort i ein seinare revisjon av lova. (Ny 9 A-7) Ordensreglementet Paragrafane i opplæringslova som omhandla ordensreglementet blei oppheva ved lovendringane i juni. ( 2-9 og 3-7). Dei er erstatta med ny 9 A-10. I lova går det fram at kommunen skal gje forskrift om ordensreglement for den enkelte skule. Reglementet skal gje reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalda reglar om orden og åtferd, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglement, og om korleis slike saker skal handsamast. Kvinnherad kommune har sett i gang arbeidet med å revidera gjeldande ordensreglement etter 9 A. Dette arbeidet vil ta litt tid i og med at forskrifta må på høyring i aktuelle fora. Politikarane vil såleis få denne saka lagt fram når arbeidet er avslutta i haust eller tidleg på våren. Bortvising Paragrafane i opplæringslova som omhandla bortvising blei oppheva ved lovendringane i juni. ( 2-10 og 3-8). Dei er erstatta med ny 9 A-11. I lova går det fram at kommunen kan fastsetja i ordensreglementet at elevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt med reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar. Tvangsmulkt Dersom skulane ikkje gjer det dei skal, kan fylkesmannen fastsetja tvangsmulkt for skuleeigar. Straffeansvar Den som med fortsett eller med aktløyse, fleire gonger alvorleg bryt aktivitetsplikta ( 9 A-4 og 9 A-5) blir straffa med bøter, fengsel opp til tre månader eller begge deler. Det same gjeld for rektor dersom ho/han bryt aktivitetsplikta ( 9 A-4). Dersom 9 A-4 eller 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegne av skulen kan skuleeigar straffast. Erstatningsansvar I 9 A-14, går det frå at lov om skadeerstatning gjeld for saker om psykososialt skulemiljø. Friskular og elevane sitt læringsmiljø Kapittel 9 A i opplæringslova, gjeld også for skular som er godkjende etter friskolelova. Kvinnherad kommune side 3

Kapittel 9 A Elevane sitt skulemiljø. Oppbygging og innhald i kapittelet. Eit trygt og godt skulemiljø: 9 A-1 Verkeområde for kapittelet. 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skulemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Aktivitetsplikta: 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikra at elevar har eit trygt og godt psykososialt skulemiljø 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skulen, krenkjer ein elev 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Eit godt fysisk skulemiljø 9 A-7 Det fysiske miljøet Elevdeltaking, Uttalerett og informasjonsplikt 9 A-8 Elevdeltaking i arbeidet med skulemiljøet 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg Ordensreglement og bortvising 9 A-10 Ordensreglement 9 A-11 Bortvising Bot, straff og erstatningsansvar 9 A-12 Tvangsmulkt 9 A-13 Straffeansvar 9 A-14 Erstatningsansvar og bevisbyrde 9 A-15 Forskrift om skulemiljøet Heile lova kan du finna ved å følgja denne linken: https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1998-07-17-61/kapittel_11#kapittel_11 Økonomisk konsekvens: Fylkesmannen kan gje skuleeigar tvangsmulkt dersom vedtak etter 9 A-6 ikkje vert gjennomførte. Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 4 Kvinnherad kommune

Kapittel 9A Opplæringslova OVERSKRIFT Undertittel Kvinnherad kommune 2017

Bakgrunn for nytt kapittel Mobbetala har ikkje gått ned trass i mykje fokus på området. Ny lov skal sikra rettane til elevane og føresette. Alle skulane skal mobilisera det førebyggande arbeidet. Tydelegare og strengare reglar for skuleeigar og skular. Lova legg til rette for ny og betre ordning der det er enklare og raskare å få hjelp. Skulen skal ha ei plikt til å informera elevar og føresette om rettane deira. Både elevar og føresette skal kjenna til kva dei kan kreva av skulen jmf oppll 9A-9. Kvinnherad kommune 2017

For kven gjeld ny 9A? Kapittelet gjeld for: - elevar i grunnskulen og i vidaregåande skule - elevar som deltek i leksehjelpordningar og skulefritidsordningar Kvinnherad kommune 2017

Retten til eit trygt og godt læringsmiljø Oppll 9A-2 Alle elevar har rett til eit trygt og godt læringsmiljø som fremjer helse, trivsel og læring. Kvinnherad kommune 2017

Kva kjenneteiknar eit trygt og godt læringsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring? For den einskilde eleven: Klassemiljø som er prega av: Skule- heim samarbeid som er prega av: Foreldresamarbeid som er prega av: Kvinnherad kommune 2017

Nulltoleranse og systematiske arbeid Oppll 9A-3 1. Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering Kvinnherad kommune 2017

Ei krenking kan vera mobbing «gjentatt negativ eller ondsinnet» atferd fra ett eller flere individer rettet mot et individ som har vanskelig for å forsvare seg (Olweus 2009) Psykisk mobbing Fysisk mobbing Skjult mobbing Mobbing via sosiale nettsamfunn Det kan skje i og utanfor skuletid. Kvinnherad kommune 2017

Eller....At noen gjør sånn at du ikke har en betydningsfull plass i fellesskapet. Sitat: Bodil Jenssen Houg, mobbeombud Kvinnherad kommune 2017

Nulltoleranse og systematiske arbeid (Oppll 9A-3) 2. Skulen skal arbeida kontinuerlig og systematisk for å fremje helse, miljøet og tryggleiken til elevane. Rektor har ansvar for at dette blir gjort. Kvinnherad kommune 2017

Gjelder alle som arbeidar i skulen Aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt psykososialt læringsmiljø Oppll 9A-4. Skulen si plikt til å handla i mobbesaker er skjerpa og konkretisert gjennom ei ny aktivitetsplikt. Kravet i tidlegare kap 9A om enkeltvedtak blei ikkje vidareført i nytt kap 9 A. Skulen har plikt til å: 1. Følgja med 2. Gripa inn 3. Varsle all mistanke og kjennskap 4. Undersøkje all mistanke og kjennskap 5. Setja inn tiltak når eleven ikkje har eit trygt og godt læringsmiljø NB! Plikta gjeld heilt til eleven har det trygt og godt. Kvinnherad kommune 2017

Skjerpa aktivitetsplikt Dersom ein tilsett får mistanke eller kjennskap til at ein annan tilsett utset ein elev for krenking som; mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkomande straks varsla rektor. Rektor skal varsla skuleeigar. Kvinnherad kommune 2017

Dokumentasjonsplikt Skulen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta Det skal lagast ein skriftleg plan når det vert sett inn tiltak i ei sak. Planen skal innehalda følgjande: a) Kva problem tiltaka skal løyse b) Kva tiltak skulen har planlagt c) Kva tid tiltaka skal gjennomførast d) Kven som er ansvarleg for å gjennomføra tiltaka e) Kva tid tiltaka skal evaluerast. Skulen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kvinnherad kommune 2017

Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Oppll 9A-6 - Klageordninga er i den nye lova endra til ei enklare, raskare og meir brukarorientert «handhevingsordning». - Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skulemiljø, kan eleven eller føresette melde saka til Fylkesmannen ei veke etter at saka er teken opp med rektor. - Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta er oppfylt. Kvinnherad kommune 2017

Mulkt og straff Oppll 9A- 12-13 1. Hvis skulane ikkje gjer det dei skal, kan fylkesmannen fastsetja tvangsmulkt for skuleeigar. 2. Den som med fortsett, uaktsamt, alvorleg og gjentekne ganger, bryt aktivitetsplikta, blir straffa med bøter, fengsel opp til tre månader eller begge deler. Kvinnherad kommune 2017

03.06.2017 Ny 9a- Eit trygt og godt skulemiljø Kvinnherad kommune - rutinar Anne Sofie Bjelland Kjeka KVINNHERAD KOMMUNE

Innhald Forord... 1 Bakgrunn... 2 Kva er nytt... 2 Elevane sine rettar... 3 Skulane sine plikter rutinar... 3 Skulen sitt kontinuerlege arbeid... 4 Skulen sitt arbeid med melding av avvik i elevane sit skulemiljø... 4 Forord I samband med ny 9a i Opplæringslova, legg Kvinnherad kommune fram nye og felles rutinar for skulane når det gjeld arbeidet ned det psyko-sosiale skulemiljøet til elevane. Det er nye krav både til skulane og til skuleeigar og nye rutinar må sikra at lovverket vert følgt og at elevane får innfridd retten sin. Dei nye rettane og rutinane skal vera kjende i heile organisasjonen av både tilsette og elevar/føresette. Dei tilsette har rett på opplæring og informasjon. Det har elevar og føresette og. Skuleeigar har fått informasjon om det nye lovforslaget gjennom levekårs- komiteen, og dei nye rutinane blir lagde fram til politisk handsaming hausten 2017. Målsetjinga med dette planarbeidet er at det ikkje skal førekoma noko form for krenking mot elevar i skulane i Kvinnherad. Då er eit godt førebyggande arbeid særs viktig. Denne målsetjinga skal alle skular og barnehagar arbeida aktivt for dei komande åra. Kvinnherad kommune har gjennom fylkesmannen fått midlar til å styrka skulane sitt arbeid på dette området og det passar godt med innføring av ny lov og nye rutinar. Gjennom arbeidet «Eit inkluderande barnehage- og skulemiljø» vil kommunen få fokus på problematikken med ulike former for krenkingar heilt frå barnehage til ungdomstrinn. side 1

Bakgrunn Med bakgrunn i forslag frå Djupedals- utvalet i NOU 2015, har Kunnskapsdepartementet gått i gang med eit omfattande endringsarbeid i Opplæringslova sine reglar om skulemiljø i ein proposisjon til Stortinget (Proposisjon 57L) som vart handsama og vedteken med små endringar i mai 2017. Stortingsbehandlinga har vore slik: 21.02.17 Proposisjon 57 blir sendt over til Stortinget 23.03.17 Høyring 16.05.17 Innstilling frå KUF-komiteen 22.05.17 1. behandling lovvedtak nr 82 29.05.17 2. behandling Her ligg lenke til Prop 57L: http://stutt.no/9680e1 Bakgrunnen for endringane i Opplæringslova er at mobbing og plaging av elevar i skulane ikkje vert redusert, sjølv om det har vore sett fokus på utfordringane gjennom mange år. Det er blitt konkludert med at ordninga med enkeltvedtak ikkje har fungert slik det var tenkt, og det kan sjå ut for at pålegget om å gjera vedtak gjer at sakene dreg ut i tid, og at mange barn har eit utrygt og vondt skulemiljø. Intensjonen med den nye lova er å tryggja kvar einskild elev eit trygt og godt læringsmiljø. Kva er nytt Alle som arbeider eller oppheld seg jamleg på skulane har PLIKT til å: o Følgja med o Varsla o Gripa inn. Det skal ikkje lengre fattast enkeltvedtak. Skulen har ei dokumentasjonsplikt på kva ein gjer. Skulen har plikt til å laga ein tiltaksplan Skuleeigar skal vera orientert om det som skjer på skulane. Dersom det er ein tilsett som krenkar eit barn, skal skuleeigar ALLTID orienterast med ein gang. 9A-13 Straffeansvar Rektor kan bli straffa. Kommunen kan få dagbøter Fylkesmannen er første klageinstans og skal avgjere om skulen har oppfylt aktivitetsplikta si Utdanningsdirektoratet er andre instans side 2

Elevane sine rettar Elevane har krav på og rett til eit trygt og godt skulemiljø fritt for alle typar krenkingar som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. I dette ligg at ingen skal tola eller oppleva direkte handlingar eller verbale uttrykk. Indirekte krenkingar som utestenging, isolering og baksnakking skal heller ingen tola. Denne retten gjeld i heile skuletida, SFO og leksehjelp. Elev eller føresett kan ta kontakt med skulen og be om at det vert sett i verk tiltak dersom eleven opplever at retten ikkje er ivareteken. Det er eleven sin oppleving av situasjonen som tel. Så lenge eleven kjenner seg krenka så er han/ho det. Skulane sine plikter rutinar. Alle skulane skal driva eit solid førebyggjande arbeid mot alle former for krenkingar. Dette er ein del av aktivitetsplikta. Rektor har ansvar for å organisera/leggja til rette for og følgja med på at arbeidet skjer. Arbeidet skal gå føre seg; o i fellestida til dei tilsette. Alle yrkesgrupper må vera orienterte og engasjerte. o i klasserommet med alle elevane o i samarbeidsfora med føresette Alle som arbeider eller oppheld seg jamleg på skulane har PLIKT til å: o Følgja med o Varsla o Gripa inn. Skuleleiinga har ansvar for at alle tilsette eller dei som oppheld seg på skulen kjenner til pliktene sine. Skuleleiinga skal informera kommunenivået når det vert sett i gang ein tiltaksplan. Tiltaka kan diskuterast med rådgjevarane. Alle skulane skal delta i satsinga «Eit inkluderande barnehage og skulemiljø» Skulane må sjå til at dei tilsette har nok kompetanse på klasseleiing og melda frå til skuleeigar dersom det er naudsynt med kompetanseheving. Skuleleiinga skal dokumentere arbeidet som vart gjort, frå varsling av ei sak til tiltaka er gjennomførte og eleven sitt skulemiljø er trygt og godt. Dokumenta skal arkiverast digitalt i elevane sine elevmapper. Skulane må heile tida orientera skulemiljøutvalet om det førebyggande arbeidet og om saker som skulen arbeider med. Møtereferat skal liggja på digitalt arkiv. Skulane skal samarbeida med andre instansar som PPT, helsestasjonen og barnevern eller andre som kan vera med å bidra til at barnet får retten sin til eit trygt og godt skulemiljø. Skulane og kommunen sine planar og informasjon for å sikra borna eit godt skulemiljø skal liggja på skulen si heimeside. side 3

Skulen sitt kontinuerlege arbeid Kontinuerleg av leiinga og tilsette Førebyggande arbeid inn i klassane og følgja med Kontinuerel av leiinga og tilsette Informasjon og kompetanseheving Kontinuerleg av kontaktlærar og andre tilsette. Evaluering av planar og system Skulen sitt arbeid med melding av avvik i elevane sit skulemiljø 1. Varsel om avvik i skulemiljø. * alle saker skal undersøkjast 2. Oppretta sak * Dokumentasjons- mal 3. Undersøkja * Tilstrekkeleg * Høyra alle. * Utanom skuletid! 4. Dokumentera * Kva er gjort * Tiltaksplan 5. Lukke saka * Når eleven kjenner at miljøet er trygt og godt 6. Følgje med * Dei vaksne skal alltid følgja aktivt med. side 4

TILTAKSPLAN ETTER 9A Nr Dato Tiltak Anvar Utført Evaluering side 1

Lukking Førebyggjande arbeid Handlingar Varsling SKULEN SIN DOKUMENTASJON PÅ ARBEID 9A ELEV SOM OPPLEVER KRENKINGAR Namn på elev: Fødeslsdato: Dato: Skule: Område Sjekkliste Dokumentasjon på skulen sitt arbeid Ansvar Dato Utført Korleis saka kom fram: Kva vart varsla Korleis skjedde varslinga Kven varsla Tiltak som skulen set i verk: Undersøking Observasjon Informasjon føresette og skuleeigar Gripa inn Laga plan for tiltak Kva førebyggande arbeid har vore utført. Td Inspeksjonsplan Elevsamtalar Kartlegging av klassemiljø Handlingsplanar for læringsmiljø Ordensreglement Bakgrunn for lukking av saka side 1

Eit trygt og godt skulemiljø. Kvar elev sin rett

KVAR ELEV SIN RETT OG PLIKT Kvar elev har krav på og rett til eit trygt og godt skulemiljø fritt for alle typar krenkingar som; mobbing, vald, diskriminering og trakassering. I dette ligg at ingen skal tola eller oppleva direkte handlingar eller verbale uttrykk. Indirekte krenkingar som utestenging, isolering og baksnakking skal heller ingen tola. I dette ligg også at ingen har lov til på nokon måte å krenka andre. Denne retten og plikta gjeld i heile skuletida, SFO og leksehjelp. Elev eller føresett kan ta kontakt med skulen og be om at det vert sett i verk tiltak dersom eleven ikkje opplever at retten er i ivareteken. Fylkesmannen i Hordaland er handhevingsinstans om ein opplever at retten til eit trygt og godt skulemiljø ikkje vert oppfylt. Elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø side 1

ALLE SOM ARBEIDER OG OPPHELD SEG JAMLEG PÅ SKULANE PLIKT OG ANSVAR. 1. Har plikt til å følgja med 2. Har plikt til å varsla 3. Har plikt til å gripa inn SKULEN SKAL: Driva eit godt førebyggjande arbeid mot alle former for krenkingar Undersøkja når det er ein mistanke om at ein elev er krenka. Undersøkja når ein elev seier frå. Informera føresette om retten elevane har til eit trygt og godt læringsmiljø. Varsla skuleeigar om saker som gjeld krenking av elevar. Laga plan for gjennomføring av tiltak Dokumentera at ein utfører tiltaka. Elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø side 2

SKULEEIGAR - PLIKT OG ANSVAR Skuleeigar har ansvar for at tilsette har rett kompetanse til å følgja med, varsla og gripa inn dersom det skjer krenkingar mor elevar. Skuleeigar må sjå til at føresette og elevane har god informasjon om rettane sine. Skuleeigar skal vera informert om alvorlege krenkingar som skjer. FYLKESMANNEN Fylkesmannen i Hordaland er handhevingsorgan for retten elevar har til eit trygt og godt skulemiljø. Informasjon om dette kan du finne på følgjande nettadresse: https://www.fylkesmannen.no/hordaland/ Elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø side 3

Side 1 Kvinnherad kommune - Rådmannen Vår ref: 2017/2004-5 Dato: 02.08.2017 Til: Frå: Anne Sofie Bjelland Kjeka Anne Sofie Bjelland Kjeka Notat gjeld: Informasjon frå UDIR - ny 9a Informasjon frå Udir i høve nye rettar til læringsmiljø. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/laringsmiljo/skolemiljoudir-3-2017/ Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Rådmannen 2017/2004-2 14.05.2017 Elevundersøkinga - Mobbing i skulane i Kvinnherad Skulane er pålagde å gjennomføra elevundersøkinga kvart år på 7. og 10. trinn. I elevundersøkinga svarar elevane på ei rekke spørsmål. Det kjem fram ei samla skår for kvart hovudområde. I Kvinnherad vert det forventa at elevundersøkinga skal takast før utgangen av oktober. Dette for at det skal vera god tid å arbeida med resultata og retta opp i område som ein scorar lågt på. Kvar lærar får resultata frå sin klasse rett etter at undersøkinga er teken. Det ligg i kommunen sine rutinar at lærar skal gå gjennom resultata med klassen sin og saman med dei setja i gang tiltak. Resultatet for skulen har rektor ansvar for å drøfta i lærargruppa og setja inn tiltak på skulenivå. Det samla resultatet for skulane vert lagt fram for skuleeigar kvart år i tilstandsrapporten. Kommunen har rutinar for å drøfta resultata med skulane og få oversikt over tiltak dei set i verk. Under her er resultat frå Elevundersøkinga fire år tilbake. Mobbet av andre elever på skolen - 7. trinnet Delskår 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Kvinnherad kommune 1,1 1,2 1,3 1,2 Hordaland fylke 1,3 1,3 1,2 1,3 Nasjonalt 1,3 1,2 1,2 1,3 Kvinnherad kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Mobbet av andre elever på skolen, Offentlig, Trinn 7, Begge Mobbet av andre elever på skolen 10. trinnet kjøn Delskår 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Kvinnherad kommune 1,3 1,1 1,2 1,2 Hordaland fylke 1,3 1,2 1,2 1,3 Nasjonalt 1,3 1,2 1,2 1,3 Kvinnherad kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Mobbet av andre elever på skolen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Tlf: 534 83 100 Fax: 534 83 130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www.kvinnherad.kommune.no

Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2017/3323-1 Anne Sofie Bjelland Kjeka Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/21 Levekårskomiteen 04.09.2017 Høyring om tidleg innsats i skulen Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen støttar rådmannen sitt framlegg til uttale i høve lovendring når det gjeld tidleg innsats i skulen. Saksutgreiing: Bakgrunn: Med bakgrunn i St.meld 21 (2017-2018) «Lærelyst - tidleg innsats og kvalitet i skulen» har departementet lagt fram forslag til endring i Opplæringslova og friskulelova. Høyringsnotatet inneheld forslag om: 1. Ei plikt til å gje tilbod om intensiv opplæring på 1. 4. trinnet for elevar som står i fare for å hengja etter i lesing, skriving og rekning. 2. Ei plikt til samarbeid med kommunale tenester om fleirfagleg vurdering når elevar har helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar knytt til opplæringa. Høyringsfrist 20.09.17. Saka har vore drøfta med KS som lovmedverknad-sak. Høyringa Når det gjeld første del av lovforslaget som omhandlar intensiv opplæring på 1. 4. trinnet ynskjer departementet ei lov som tydelegare legg ei plikt på skulane til å organisera hurtig og intensiv hjelp til dei som ikkje klarar å følgja med i den tidlege rekne-, skrive- og leseopplæringa. Høyringsnotatet viser til at dersom utbyte av opplæringa er svært ulikt i byrjaropplæringa, vil forskjell i læringsresultat bli større og større mellom elevane ettersom åra går. I høyringsnotatet støttar departementet seg til forsking som seier at ekstrainnsats på første trinnet kan førebyggja seinare lesevanskar og at tidlege tiltak er betre enn seine tiltak. I høyringsnotatet vert det også synt til at andelen av elevar med spesialundervisning aukar gjennom skuleløpet og er nærare tre gonger høgare på dei øvste trinna i grunnskulen enn på dei lågaste trinna. Det synest som om utfordringar som oppstår i tidlege skuleår utviklar og forsterkar seg. KS på si side meiner at gjeldande lov gir ei plikt til tilpassa opplæring og forsterka innsats på 1. 4. trinnet og at det nye lovforslaget ikkje er klart nok. Dei er urolege for at ei eventuell lovendring skal løysa ut nye krav til internkontroll, fleire statlege tilsyn, auka sakshandsaming og Kvinnherad kommune side 1

erstatningskrav for kommunane. Dei er urolege for at dei negative sidene denne type lovregulering vil ha, vil vera større enn eventuelle positive effektar. Når det gjeld den andre delen av lovforslaget som gjeld ei plikt for skulane til å samarbeida med andre instansar, meiner departementet at samarbeid mellom etatar og samordning av ulike tenester er avgjerande for eit heilskapleg og fleirfagleg perspektiv. Årsaka til at barn slit fagleg er ofte samansett. Det kan ha samanheng med ulike sosiale, emosjonelle, psykiske eller fysiske faktorar. Både helsetenester, sosiale tenester og barnevernstiltak er såleis viktig for at enkelte barn skal kunna læra og trivast på skulen. Departementet viser til undersøkingar som syner at trongen for koordinerte tverrfaglege tenester er til stades. Høyringsnotatet viser til Mel. St. 26 (2014 2015) Fremtidens primærhelsetjeneste som peikar på utfordinga med å få ulike kommunale tenester til å arbeida saman for sikra barn gode samordna og lett tilgjengelige tenester. I høringsnotatet vert det vidare peika på at i følgje gjeldande lover i opplæringsloven 15-3 og 15-4 og friskoleloven 7-4 og 7-5, har personalet i skulane opplysningsplikt til barnevernstenesta og sosiale tenester. Elevar har rett til nødvendig sosialpedagogisk rådgjeving etter opplæringsloven 9-2. I forskrifta for opplæringsloven ( 22) går det fram at personalet på skulane skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utafor skulen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven. Departementet meiner at gjeldande lovverk er uklart i høve skulen si rolle og ansvar. Dei meiner at samarbeidet bør vera knytt til meir enn individuell plan og at det bør avspegla det ansvaret andre kommunale tenester har for samarbeidet. Vidare meiner dei at lova bør vera retta mot skulen og ikkje mot dei tilsette. KS meiner at det ikkje er naudsynt med nye lover og at skulane har ei plikt til å samarbeida med andre etatar etter anna regelverk. Vurderingar Rådmannen legg i sine vurderingar vekt på at handlingsrommet i gjeldande regelverk ikkje er godt nok utnytta når det gjeld organiseringa av tidleg innsats i skulen. Midlane som er tilgjengelige for 1. 4. trinnet blir truleg nytta for lite fleksibelt og vert såleis ikkje i god nok grad sett inn som intensiv opplæring. Rådmannen sine vurderingar er at ressursane til skulane i for stor grad er knytt opp mot ei aukande trong for spesialundervisning høgare oppe på trinna. Ressursane som skulane har tilgjengelige på 1. 4. trinnet er knappe, og det har vore vanskeleg å snu ressursbruken mot meir fleksibel og tilpassa opplæring dei første skuleåra. Rådmannen meiner vidare at samordninga mellom etatane for å gje barn hurtig og god hjelp kan bli betre. Kvinnherad kommune har sett i gang ei kommunal satsing på tvers av sektorane «Betre tverrfagleg innsats». Kommunen har gjennom denne satsinga fått statlege prosjektmidlar til å arbeida med gode informasjons og samhandlingsruinar. Rådmannen meiner likevel at endringar i lova vil gje eit nytt og viktig fokus på samarbeidet og eit tydelegare lovverk vil forsterka trongen og innsatsen for nye rutinar i samhandlinga og samarbeidet. Konklusjon Framlegg til uttale Kvinnherad kommune støttar departementet sin syn i høve lovendringar slik det går fram i høyringsnotatet Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: side 2 Kvinnherad kommune

Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/3613-8 Anne Sofie Bjelland Kjeka Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/22 Levekårskomiteen 04.09.2017 Eit lag rundt eleven Innstilling frå rådmannen: Leverkårskomiteen tek saka til orientering. Saksutgreiing: Bakrunn for saka: Det er i august 2017 inngått avtale mellom «Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning», NIFU, med adresse Økernveien 9, 0653 Oslo, som den eine part og Kvinnherad kommune. Denne avtalen er ein samarbeidsavtale om gjennomføring av eit prosjekt som er kalla «Et lag rundt eleven» Samarbeidet gjeld eit forskingsprosjekt om auka helsesøsterressurs og systemretta og strukturert samhandling i skulen. NIFU, som prosjektleiar, har fått tildelt midlar frå Utdanningsdirektoratet til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet skal undersøkja om auka helsesøsterressurs inn i skulane har effekt på elevane sitt læringsmiljø og læringsutbyte. Gjennomføring av prosjektet: Alle skulane i kommunen med meir enn 20 elevar er deltakande skular i prosjektet, enten som forsøksskule eller samanlikningsskule. Det er skular med 5. 7. trinn som deltek. Dei fire skulane som vert trekte ut som forsøksskular vil få tildelt ein helsesøsterressurs. Helsesøsterressursen er knytt opp mot eininga TTBU (Tiltak og teneste for barn og unge) Samanlikningsskulane vil ikkje få tildelt nokon ekstra ressurs. Prosjektperioden vil vera frå avtalen vert underskriven hausten 2017 til 31.06.2020. Tilskotet til kommunen er på kr 800 00 fordelt over to år. Første utbetaling skjer i 2018. Utbetalingane skal utgjera løn til 50% helsesøsterstilling som skal nyttast på dei fire skulane i prosjektperioden. Ei helsesøster skal dekka maksimalt to forsøksskular og oppgåvene skal vera i tråd med «ny nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetenesten», der samarbeid med skulen og tilgjenge for elevane er sentrale føringar. Kommunen sine plikter etter avtalen: Kommunen og deltakande skular må gjennomføra Elevundersøking to gonger pr år i prosjektperioden. Kommunen og deltakande skular skal rapportera fråværstala for elevane på 5. 7. trinnet Kvinnherad kommune side 1

Kommunen og helsesøsterressursen skal rapportera tidsbruk og aktivitet i prosjektperioden Kommunen, forsøksskular og helsesøsterressurs skal rapportera møte-, aktivitets- og tidsplanar for samhandling. Vidare framover Kommunen vil snarast velje ein kontaktperson som er ansvarleg for kommunikasjon med NIFU. Det vil bli lyst ut ein 50 % helsesøsterstilling med tilsetjing på nyåret 2018. Det vil bli gitt meir informason til skular med 5. - 7. trinn om prosjektet og om dei oppgåvene som følgjer med prosjektet. Økonomisk konsekvens: Kvinnherad kommune får tildelt lønsmidlar til helsesøsterstilling på kr 800 000 som skal brukast på dei fire forsøksskulane i kommunen. Miljømessig konsekvens: Ingen Vedlegg: side 2 Kvinnherad kommune

Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2017/3280-1 Anne Sofie Bjelland Kjeka Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/23 Levekårskomiteen 04.09.2017 Ny desentralisert ordning for kompetanseheving i skulen. Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen tek den nye ordninga om desentralisert kompetanseheving til orientering. Kvinnherad kommune går i dialog med dei andre kommunane i Sunnhordlandsregionen for å finna satsingsområde til kompetansehevingsmidlane som Fylkesmannen disponerer. Saksutgreiing: Bakgrunn for saka: Kunnskapsdepartementet starta våren 2017 innføring av ei desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skulen. Statlege midlar skal byggje opp under skuleeigar sitt ansvar for kvalitetsutvikling og stimulera til eit langsiktig samarbeid mellom kommunane og universitet/høgskular. (UH- sektoren). Private skuleeigarar kan delta på same vilkår som kommunane. Ordninga vil etter kvart omfatte vidaregåande opplæring. Den nye ordninga er gjort nærare greie for i Meld. St.21 (2016-2017) Lærelyst Tidleg innsats og kvalitet i skulen. Her ligg lenke til dokumentet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/sec8 I meldinga slår Departementet fast at overordna, nasjonale rammer for innhaldet i kompetanseutviklingstiltaka skal vera baserte på sektormåla. Føringane skal ikkje vera knytt til bestemte fag eller fagområde. Sektormåla vert vedtekne av Stortinget i statsbudsjettet: Elevane skal ha et godt og inkluderande læringsmiljø Elevane skal meistre grunnleggjande ferdigheter og ha god fagleg kompetanse Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføra vidaregåande opplæring I kap. 8 i Meld.ST.21 blir det foreslått tre ulike spor for staten si støtte til kompetanseutvikling: ei desentralisert ordning for etterutdanning ei oppfølgingsordning ei innovasjonsordning Kvinnherad kommune side 1

Mål og utviklingsområde Den gode ordninga med vidareutdanning med stipend og vikarmidlar for lærarane held fram som før og dei nye midlane til desentralisert ordning skal stimulera til langsiktig utvikling og bidra til at kommunane og dei private skulane kan oppnå sektormåla for grunnopplæringa. Målet med den nye ordninga er at kompetanseutviklingstiltak i større grad blir differensierte etter behova til kommunane og kapasiteten dei har til å utvikla skulane sine. Departementet vil også styrke lokalt utviklingsarbeid og støtte skuleeigar med svake resultat på sentrale område. Dei statlege føringane for bruk av midlane er ikkje knytte til bestemte fag eller fagområde og skal ikkje endrast frå år til år, men stimulera til langsiktig utvikling. Midlane skal nyttast til etterutdanning og skal fremja kollektive læreprosessar i skulen. Eit formål med den nye desentraliserte modellen for kompetanseutvikling i skulen, er å bidra til å styrkja samarbeidet mellom lærarutdanninga og praksisfeltet, og utvikla rolla til UH som utviklingsaktør i skulen. Skuleeigarane er ikkje bundne til å nytta den geografisk næraste UHinstitusjonen. Midlane kan ikkje nyttast til ekstern kompetansetilbydar som ikkje er ein del av ein UH-institusjon. Organisering av samarbeidet Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn for den desentraliserte etterutdanninga at skuleeigarane må samarbeide i tenlege nettverk seg i mellom og med UH-institusjonar i denne ordninga. Skuleeigarane og UH-sektoren må bli samde om korleis dei statlege midlane skal fordelast og brukast. Fylkesmannen i Hordaland har drøfta med kommunane kva nettverk som vil vere mest tenlege i dette arbeidet. I drøftinga kom det fram at det er naturleg å ha dei eksisterande kompetanseregionane som nettverk. Fylkesmannen har difor teke initiativ til å oppretta eit sentralt samarbeidsforum på fylkesnivå sett saman av representantar frå regionane og UHsektoren. Ein skuleeigar frå kvar av regionane skal målbera kommunane i regionen sine synspunkt i drøftingane med UH-sektoren i samarbeidsforumet. Det er Kvinnherad som har fått rolla med å formidla Forum i Sunnhordland (FOS) sine synspunkt til Fylkesmannen. Skuleeigarane sine prioriteringar skal byggje på lokal tilstandsvurdering/skulebasert vurdering av behov for kompetanseutvikling og fagleg dialog med UH-sektoren. Kompetanseregionene må bli samde om prioriteringar, kva prosjekt som skal gjennomførast, og val av tematiske område. Regionane kan bli samde om fleire utviklingsområde dersom det er ulike behov eller prioriteringar i regionen. Dersom kommunane ikkje blir samde om prioriteringane, er det Fylkesmannen som tar endeleg avgjerd om kva kompetansetiltak som skal prioriterast. Intensjonen med ordninga er likevel at kommunane skal bli samde om prioriteringar. Det er mogleg å vidareføre og vidareutvikle utviklingsarbeid som allereie er etablert mellom kompetanseregionane og UH. Finansiering Hordaland har i 2017 fått kr 9 143 000,-. Midlane er fordelte etter talet på heile lærarårsverk i fylka. Det er ikkje lagt til grunn at midlane skal tildelast til kvar einskild kommune/friskule. Midlane skal nyttast til etterutdanning for så mange lærarar som mogleg og fremje kollektive prosessar for profesjonsutvikling for å nå overordna sektormål. Midlane skal ikkje nyttast av skuleeigar til anbodsrundar eller forhandlingar med UH-sektoren. Kommunar som av ulike grunnar ikkje ønskjer å delta i dette utviklingsarbeidet, vil ikkje få tildelt midlar. Kommunane og dei private skulane må bidra til finansieringa med ein eigendel på 30 % av dei statlege midlane som nettverket meiner skal gå til skuleeigarane. Eigendelen kan heilt eller delvis brukast til løn/frikjøp om skuleeigar finn dette mest tenleg. Dei statlege midlane skal i hovudsak ikkje gå til løn/frikjøp på skuleeigarsida. Regjeringa har signalisert at den statlege støtta skal trappast opp til om lag 500 mill. kroner pr. år. side 2 Kvinnherad kommune

Den desentraliserte ordninga for etterutdanning blir starta dette året. Fylkesmannen meiner vi må sjå på dette første året som eit prøveår, der alle må leggje vinn på å finne det mest tenlege opplegget her i fylket. Det vert lagt til grunn at det er råd å justera når ein har fått meir erfaring med ordninga. Vidare framover Regionen (FOS) må starta drøftingane om kva område det er ynskjeleg å satsa på. Ein må bli samde om eitt eller fleire tema og prioriteringar. Dette må vera klart før 31. august. Fylkesmannen kjem til drøftingar i alle regionane i fylkes mellom august og oktober. Kompetanseregionane må ha klare sine prioriteringar og kva etterutdanning dei ønskjer å gjennomføra innan 1. oktober 2017. Etter drøftingar i det sentrale samarbeidsforumet på fylkesnivå og ei samla vurdering av prioriteringane og planane, vil Fylkesmannen fordele midlane til kommunane, private skuleeigarar og UH-institusjonane. Tildelte midlar kjem til kommunane i des 2017 og kan nyttast komande år. Økonomisk konsekvens: Ein eigenandel på 30% av dei statlege midlane som nettverket meiner skal gå til skuleeigar. Eigenandelen kan heilt eller delvis gå til løn/frikjøp. Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Kvinnherad kommune side 3

Sakshandsamar, telefon Jon Fjeldstad, 5557 2254 Vår dato 08.05.2017 Dykkar dato «REFDATO» Vår referanse 2017/3587 634 Dykkar referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skulen Kunnskapsdepartementet startar i 2017 innføring av ei desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skulen. Statlege midlar skal byggje opp under skuleeigar sitt ansvar for kvalitetsutvikling og stimulere til eit langsiktig samarbeid mellom kommunane og universitet/høgskolar. (UH- sektoren). Private skuleeigarar kan delta på same vilkår som kommunane. Ordninga vil etter kvart omfatte vidaregåande opplæring. Den nye ordninga er gjort nærare greie for i Meld. St.21 (2016-2017) Lærelyst Tidleg innsats og kvalitet i skulen. I kap. 8 i meldinga blir det foreslått tre ulike spor for staten si støtte til kompetanseutvikling: ei desentralisert ordning for etterutdanning ei oppfølgingsordning ei innovasjonsordning Regjeringa har signalisert at den statlege støtta skal trappast opp til om lag 500 mill. kroner pr. år. Den desentraliserte ordninga for etterutdanning blir starta dette året. Fylkesmannen meiner vi må sjå på dette første året som eit prøveår, der alle må leggje vinn på å finne det mest tenlege opplegget her i fylket. Så legg vi til grunn at det er råd å justere når vi får litt erfaring. Mål og utviklingsområde Ordninga med vidareutdanning med stipend og vikarmidlar held fram som før. Midlane til ny desentralisert ordning skal stimulere til langsiktig utvikling og bidra til at kommunane og dei private skulane kan oppnå sektormåla for grunnopplæringa: Elevane skal ha eit godt og inkluderande læringsmiljø Elevane skal meistre grunnleggjande dugleikar og ha god fagleg kompetanse Fleire elevar og lærlingar skal gjennomføre vidaregåande opplæring Dei statlege føringane for bruk av midlane er ikkje knytte til bestemte fag eller fagområde og skal ikkje endrast frå år til år, men stimulere til langsiktig utvikling. Midlane skal nyttast til etterutdanning og skal fremje kollektive læreprosessar i skulen. Eit formål med den nye desentraliserte modellen for kompetanseutvikling i skulen, er å bidra til å styrke samarbeidet mellom lærarutdanninga og praksisfeltet, og utvikle UHs rolle som Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: 55 57 20 00 Utdanningsavdelinga Kontakt: www.fylkesmannen.no/melding Nettside: www.fylkesmannen.no/hordaland Org.nr: 974760665

utviklingsaktør i skulen. Skuleeigarane er ikkje bundne til å nytte den geografisk næraste UHinstitusjonen. Midlane kan ikkje nyttast til ekstern kompetansetilbydar som ikkje er ein del av ein UH-institusjon. Organisering av samarbeidet Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn for den desentraliserte etterutdanninga at skuleeigarane må samarbeide i tenlege nettverk seg i mellom og med UH-institusjonar i denne ordninga. Skuleeigarane og UH-sektoren må bli einige om korleis dei statlege midlane skal fordelast og brukast. Fylkesmannen i Hordaland har drøfta med kommunane v/arbeidsutvalet på møte 25. april kva nettverk som vil vere mest tenlege i dette arbeidet. I drøftinga kom vi fram til at det er naturleg å ha dei eksisterande kompetanseregionene som nettverk. Fylkesmannen vil ta initiativ til å opprette eit sentralt samarbeidsforum på fylkesnivå sett saman av representantar frå regionane og UH-sektoren. Ein skuleeigar frå kvar av regionane kan målbere kommunane i regionen sine synspunkt i drøftingane med UH-sektoren i samarbeidsforumet. I samråd med arbeidsutvalet har vi lagt opp til følgjande framdriftsplan: 31. mai Alle skuleeigarane blir invitert til eit felles møte med UH og Fylkesmannen der vi presenterer ordninga og legg fram eit forslag til korleis vi kan organisere arbeidet her i fylket. UH-sektoren er med i same møte. 20. juni 1. Nettverksmøte Konkret dialog mellom kommunane sine representantar og UH om tilbod og fordeling av midlar 24. august 2. nettverksmøte Konkret dialog mellom kommunane sine representantar og UH om tilbod og fordeling av midlar. Fylkesmannen vil i eit eige brev innhente synspunkt frå friskulane om korleis arbeidet med kompetanseutvikling i skulen skal organiserast for dei. Skuleeigarane sine prioriteringar skal byggje på lokal tilstandsvurdering/skulebasert vurdering av behov for kompetanseutvikling og fagleg dialog med UH-sektoren. Kompetanseregionene må bli einige om prioriteringar og kva prosjekt som skal gjennomførast, og val av tematiske område. Regionane kan bli einige om fleire utviklingsområde dersom det er ulike behov eller prioriteringar i regionen. Dersom kommunane ikkje blir einige om prioriteringane, er det Fylkesmannen som tar endeleg avgjerd om kva kompetansetiltak som skal prioriterast. Intensjonen med ordninga er likevel at kommunane skal bli einige om prioriteringar. Det er mogleg å vidareføre og vidareutvikle utviklingsarbeid som allereie er etablert mellom kompetanseregionane og UHinstitusjonane. Finansiering Hordaland har i 2017 fått kr 9 143 000,-. Midlane er fordelte etter talet på heile lærarårsverk i fylka. Det er ikkje lagt til grunn at midlane skal tildelast til kvar einskild kommune/friskule. Midlane skal nyttast til etterutdanning for så mange lærarar som mogleg og fremje kollektive prosessar for profesjonsutvikling for å nå overordna sektormål. Midlane skal ikkje nyttast av 2

skuleeigar til anbodsrundar eller forhandlingar med UH-sektoren. Kommunar som av ulike grunnar ikkje ønskjer å delta i dette utviklingsarbeidet, vil ikkje få tildelt midlar. Kommunane og dei private skulane må bidra til finansieringa med ein eigendel på 30 % av dei statlege midlane som nettverket meiner skal gå til skuleeigarane. Eigendelen kan heilt eller delvis brukast til løn/frikjøp om skuleeigar finn dette mest tenleg. Dei statlege midlane skal i hovudsak ikkje gå til løn/frikjøp på skuleeigarsida. Kompetanseregionane må ha klare sine prioriteringar og kva etterutdanning dei ønskjer å gjennomføre innan 1. oktober 2017. Etter drøftingar i det sentrale samarbeidsforumet på fylkesnivå og ei samla vurdering av prioriteringane og planane, vil Fylkesmannen fordele midlane til kommunane, private skuleeigarar og UH-institusjonane. Spørsmål til dette brevet kan sendast til Jon Fjeldstad på e-post fmhojfj@fylkesmannen.no. Vi vil samle spørsmåla og gje svar på møtet 31. mai. Med helsing Anne Hjermann utdanningsdirektør Jon Fjeldstad seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/4509-10 Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2017/24 Levekårskomiteen 04.09.2017 Statleg vidareutdanning - kommunale retningslinjer 2017-2018 Innstilling frå rådmannen: Levekårskomiteen vedtar retningslinjene for statleg vidareutdanning for lærarar, PPT-tilsette og leiarar i Kvinnherad kommune. Saksutgreiing: Bakgrunn Kvinnherad kommune har deltatt i den statlege vidareutdanninga i fleire år. Stortinget vedtok endra krav til kompetanse i grunnskulen, med verknad frå 1.08.2015, og behovet for vidareutdanning auka. Skuleåret 2017-2018 har vi 15 deltakarar fordelt på følgande fag: Matematikk 8 Engelsk 4 Norsk 2 Rektorskulen 1 I 2016-2017 hadde vi 18, og i 2015-2016 hadde vi 10 tilsette med. Der er mange fristar for registrering i den nettbaserte søknadsweben til Udir. Det er såleis viktig å ha gode, og føreseielege rutinar både for dei som skal søke og handsame søknadene i kommunen. Økonomisk konsekvens: For skuleåret 2017-2018 blei skulane tildelt ca. 3 millionar til vikarutgifter og stipend. I same tidsrom må kommunen betale ca.288.000 i vikarutgifter + utgifter til bøker, reise og opphald. Totalt kostnad for kommunen er ca. 548.000. Vedlegg: Retningslinjer for statleg vidareutdanning Kvinnherad kommune side 1

side 2 Kvinnherad kommune

Side 1 KOMPETANSE FOR KVALITET PRIORITERINGAR OG RETNINGSLINJER FOR VIDAREUTDANNING I GRUNNSKULEN I KVINNHERAD KOMMUNE 2017-2018 Ephorte 2016/4509-9 Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 2 Statleg vidareutdanninga 2017/2018 Systemet for å søkje på Kompetanse for kvalitet strategi for vidareutdanning av lærarar og leiarar for studieåret 2017/2018 vert opna 1.februar. Søknad Du kan søke på alle videreutdanningstilbud ved alle universiteter og høgskoler i landet. Ønsker du å delta på et studietilbud som ikke er i Udirs studiekatalog må du selv søke om studieplass ved det aktuelle universitetet eller høgskolen. Du kan også søke om å delta på andre studietilbud ved andre universiteter og høgskoler enn de som er nevnt i studiekatalogen. Lærere som ønsker å søke andre ordinære studietilbud må selv søke om studieplass direkte til den aktuelle høgskole eller universitet. I tillegg må du søke om å delta i vikar- eller stipendordningen ved å registrere søknaden under «annet studietilbud» i søknadssystemet på udir.no. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 3 Søknadsprosessen Søknadsperioden for lærarar er 01.februar til 01. mars og søknaden skal sendast elektronisk i Utdanningsdirektoratet sin søknadsmodul. Nokre sentrale punkt for studia i Kompetanse for kvalitet: Vikarordning Staten dekker 75 % (realfag) eller staten dekker 60 % og kommunen 15 % av vikarkostnadane. Den einskilde sitt bidrag på 25% er bruk av eigen tid. (Døme: Dersom du tek 30 studiepoeng over eitt år vil arbeidsbelastninga ved å studere tilsvara halv stilling. Dette betyr at ein lærar i full stilling arbeider 62,5 % under studiane og vert frikjøpt frå ordinære arbeidsoppgåver tilsvarande 37,5 prosent.) Stipendordning arbeidstakar gjennomfører studiet i tillegg til jobb og får stipend på inntil kr. 100 000. Informasjon om skattereglar finn ein på udir. si side. Søknaden vert automatisk sendt til Kvinnherad kommune når søkjarar brukar Utdanningsdirektoratet sin nettbaserte søknadsmodul. Kvinnherad kommune prioriterer kva søknadar som vert sendt vidare/prioritert til Utdanningsdirektoratet innan 15. mars. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 4 Krav til søkar: Lærar må som hovudregel undervise i faget det vert søkt for under studiet, og stille kompetansen sin til disposisjon etter studiet Berre fast tilsette kan søke og den einskilde må ha støtte frå rektor før dei søkar Lærar må oppdatere CV på Visma Enterprise, og spesifisere utdanninga si i fag og tal studiepoeng Rektor sender kommunenivå ei prioritert liste over søkarar frå eigen skule ei veke før fristen 15.mars. Lærarar som ønsker å vidareføre studium og utvide frå 30 til 60 stp, må søke på ny. Studieplassar vert tildelt frå Utdanningsdirektoratet innan 30.april, og lærar vil få e-post om dette. For å få dekka evt. studieavgift må denne førast opp i søknadsskjemaet Underskrive tilsendt avtale, som rektor skannar inn i personalmappa Ved AVSLUTTA studie skal vitnemål leverast rektor, som sender vidare for skanning i personalmappa ved skulestart om hausten. Du må sjølv framsette krav om lønstillegg for kompetanse gjennom forhandlingar som Utdanningsforbundet gjennomfører to gongar i året. Ta kontakt med tillitsvald. Krava til lærarar for undervisning står i 14-2 og 14-3 i Forskrift til Opplæringslova, og står også på s.8 i Kompetanseplan for grunnskulen 2016-2018. Krav til lærarar med førskulelærarutdanning er omtalt i Forskrift til opplæringslova Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 5 Kompetansekrav (utdrag) Hvilke krav stilles på barnetrinnet For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må den som skal undervise ha 30 studiepoeng som er relevante for det aktuelle fag, i tillegg til å oppfylle tilsettingskravene. Hvilke krav stilles på ungdomstrinnet For å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må den som skal undervise ha 60 studiepoeng som er relevante for faget. Dette kravet kommer i tillegg til tilsettingskravene. For valgfagene, arbeidslivsfag og utdanningsvalg er det ikke et krav om relevante studiepoeng for å undervise i fagene. Den som skal undervise må, på samme måte som tidligere, oppfylle tilsettingskravene. For andre fag enn de som er nevnt i de to foregående avsnittene, kreves 30 relevante studiepoeng for å undervise i det enkelte fag, i tillegg til tilsettingskravene. 14-2.Krav for tilsetjing og undervisning på barnetrinnet for førskulelærarar Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 1. 4. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: a) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, og minst 60 studiepoeng vidareutdanning innretta på undervisning på barnetrinnet b) førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonal rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på 5. 7. årstrinn, må fylle eitt av desse krava: d)førskolelærarutdanning eller barnehagelærarutdanning, jf. nasjonale rammeplanar, med spesialpedagogisk utdanning tilsvarande minst 60 studiepoeng, dersom hovudoppgåva er spesialundervisning eller behova til elevane gjer slik utdanning ønskeleg Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 6 Kompetanseplanen for grunnskulen 2016-2018, vart vedteken i Levekårskomitèen 04.04.2016. Planen gir ei detaljert oversikt over dei nye kompetansekrava i faga, og ligg til grunn for kommunen sine prioriteringar. (Rundskriv Udir- 3-2015 Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag) 7.0 Strategi for Kvinnherad kommune 2016-2018 Kvar haust må skulane kartleggje behov for kompetanse, og dette vil danne grunnlag for prioritering av søknadene til vidareutdanning. Skuleeigar vil prioritere søknadene om statleg vidareutdanning for best mogleg å dekke behovet på den enkelte skule. Skulane må utnytte den fagleg kompetansen på skulen, slik at ein i størst muleg grad fyller dei nye krava. Ved tilsettingar må skulane søkje etter og velje lærarar med relevant kompetanse Setje av midlar til vidareutdanninga i samsvar med behov Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 7 Kartlegging I følgje eigne retningslinjer gjennomfører Kvinnherad kommune nødvendige kartleggingar av behov for kompetanseutvikling. Nye nasjonale krav til undervisningskompetanse i fag er utgangspunktet. Dette blir gjort på sharepoint. I tillegg kjem kompetansen i dei skriftlege faga fram i den årlege GSIstatistikken. GSI Kvinnherad 2016-2017 Som det går fram av tabellen er det framleis lærarar som ikkje har studiepoeng i fag dei underviser i. Med bakgrunn i nye kompetansekrav frå staten, gjeldande frå 01.08.2015, blir dei som underviser i faga matematikk, norsk og engelsk, utan å ha nok studiepoeng i desse faga, prioriterte øvst som søkjarar til vidareutdanning i 2016/2017. Lærarar på ungdomsskulen må ha 60 stp i faga, og 30 stp på barnetrinnet. Endringar i opplæringslova: Skole dispensasjon frå kravet om kompetansekrav. Endringer i opplæringsloven. Lovendringen gjelder at det innføres en tidsbegrenset dispensasjon fra kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget. Dispensasjonen gjelder de lærerne som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling før 1. januar 2014. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 8 Kvinnherad kommune sine prioriteringar Kvinnherad kommune vil ha eit overordna blikk ved innstilling av søkarar til vidareutdanning. Skulane sine behov, og om søkarar skal undervise i aktuelle fag i fleire år framover, vert tillagt vekt i vurderinga. Lærarar frå skular med låg grad av undervisningskompetanse i fag med krav om dette, kan bli høgt prioritert. Kvinnherad kommune vil prioritere utifrå desse kartlagde behova: 1.-7. Matematikk og engelsk 8.-10 Matematikk og engelsk Tysk Leseopplæring Naturfag Lærarar som kan undervise i heile skuleløpet, 1.-7. vil bli prioritert. I ein kommune med fleire små skular, er det ein fordel å kunne disponere personalet på alle årstrinn. Som hovudregel bør du søke deg til den næraste studiestaden som 1.prioritet i søknadsskjemaet. Dersom du av ulike årsaker ønsker deg til ein studieplass lenger vekke, bør du sende ein søknad (e-post) til skulefagleg rådgivar, der du grunngir ønsket, ei veke før fristen, 1.mars. Vidareutdanning i andre fag/fagområde inkl. skuleleiing : Kvinnherad kommune legg til rette for deltaking for rektorar i den statlege ordninga for rektorutdanning med å dekkje utgifter til reise, opphald, læremidlar, studietur m.v. Kvinnherad kommune samarbeider med andre kommunar i Forum for oppvekst i Sunnhordland om tilrettelegging og tilpassing av vidareutdanningstilbod med kvalitet og relevans for både lærarar og skuleleiarar. PPT rådgjevarar og PPT-leiarar kan søkja på vidareutdanning innanfor Kompetanse for kvalitet. Dei nyttar også Utdanningsdirektoratet si nettside for søknad. Prioritering vert gjort i samarbeid mellom einingsleiar og sektorleiar. Lærar utan godkjent utdanning kan søke på stipend for å ta Praktiskpedagogisk utdanning (PPU) Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

Side 9 Kvinnherad kommune (Døme på avtale ) Avtale om vidareutdanning i engelsk Denne avtalen gjeld vidareutdanning i engelsk 2, 5.-10.trinn 30 stp. ved Høgskulen på Vestlandet, 2017-2018. Vilkåra er i tråd med retningslinjene for statleg vidareutdanning. Du blir frigjort frå dine ordinære arbeidsoppgåver i 37,5 % stilling av eit årsverk for å studere. Korleis tida til å studere blir fordelt ut over året, må avtalast lokalt. Frigjeringa betyr ikkje at du skal ha permisjon, men at du skal bruke arbeidstida til å studere. Planleggingsdagar i samsvar med stillingsstorleik på skulen; 62,5%. Staten dekker vikarutgiftene. Sjølve utdanninga er gratis. Utgifter til reise, studiemateriell og evt. overnatting betalar skulen skriv reiserekning og legg ved kvitteringar til skulen etter kvart. Desse utgiftene får skulen refundert i etterkant. Dersom studiet har ekskursjonar/studieturar, dekker kommunen reise- og overnattingskostnadene med inntil kr. 5.000, men det blir ikkje gitt fri utover dei 37,5% som du allereie er frigjort. Lesedagar blir gitt etter gjeldande reglar. Mottakar av studiestøtte forpliktar seg til frammøte og oppfølging av studiet. Det er ein føresetnad for støtta at mottakar fullfører vidareutdanninga, og leverer vitnemål til rektor etter eksamen. Deltakarar som får statleg støtte til vidareutdanning i skriftlege fag på ungdomstrinnet, blir oppmoda om å ta på seg sensoroppdrag i skriftleg eksamen. Det blir viktig å spreie ny kunnskap i kollegiet/faggruppa. Økonomisk støtte er gitt for å gi eininga og kommunen auka kompetanse i åra som kjem, og bindingstida er 1år etter avslutta utdanning. Lukke til med utdanninga! Dato: ------------------ -------------------- Mottakar av studiestøtte Rektor Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst