Kubikk er et magsin fra SB Skog, Nygård&Mælum og Broberg Skogs til skogeiere i våre skogstrøk. SB Skog, Nygård&Mælum og Broberg Skogs forvalter, drifter og skjøtter skog for alle typer skogeiere i alle skogstrøk i sør-og midt-norge samt Värmland Utgiver: SB Skog Redaktør: Jon Gultvedt Redaksjonen: Ida Halvorsen, Jan -Sverre Syvertsen, Vibeke Marnburg, Hilde Bringsli og Merete Brekke Skara Design, layout og tekst: Itera Gazette AS Forsidefoto: Hans Strand/Getty Images Trykk og distribusjon: Rolf Ottesen Grafisk Produksjon Opplag: 13 000 Redaksjonen ble avsluttet 30. 06 2010. SB Skog Fredensvoldvegen 2 Postboks 11 2401 Elverum Telefon: 46 83 33 33 E-post: firmapost@sbskog.no 241 MILJØMERKET Trykksak 681 Kubikk ET magasin fra SB SKOG 1 10 SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGs AVVIRKER OG OMSETTER NESTEN EN MILLION KUBIKKMETER TØMMER. VI HAR FLERÅRIGE AVTALER MED SKOGSENTREPRENØRER. DETTE SIKRER EFFEKTIV OG MODERNE SKOGSDRIFT MED HØY KAPASITET. SB SKOG, NYGÅRD&MÆLUM OG BROBERG SKOGS HAR SKOGFORVALTNING OG VIRKESFORYNING SOM KJERNEVIRKSOMHET, OG TILBYR ALLE TJENESTER SOM HAR MED SKOGEN DIN Å GJØRE. HOGST TYNNING TØMMERKJØP SKOGKULTUR SKOGFORVALTNING VEILEDNING tema Skogsentreprenøren Side 6-13 skogsblikk Bli med til Fossum bruk Side 16-19 PORTRETTET Ola Mæle side 20-23
tema klima og miljø leder frode hjorth Foto: Istockphoto.com innhold 1 10 Side 4: Øvre linnestad gård /side 5: bioenergi / Side 6 13: skogsentreprenøren / Side 14 15: nyheter / Side 16 19: på fossum bruk / Side 20 23: møt forretningsmannen ola mæle / Side 24 25: eksempelet håberget / Side 26: fryktet barkebille / Side 27: skogspetiten / Side 28 29: aktuelt / Side 30: kontaktinformasjon / 6 16 20 Hannvariant med gåsunger 24 Salix Caprea. Selje tilhører pilefamilien, og er utbredt over store deler av landet, gjerne i kulturlandskap og overgangssoner i skogen. Selja kan bli vel 20 m høy og med en diameter over 40 cm, men blir sjeldent et gammelt tre. Hannblomstene sees som gåsunger tidlig på våren og mange har minner om fløyter laget av unge seljekvister. Seljevirke har en vakker gulbrun glød med mørkere uregelmessig kjerneved. Det er lett å bearbeide og egner seg fint som møbelvirke, panel og i utforming av husflidsartikler. Tidligere var lauv fra selja viktig som tilleggsfòr, og tynne kvister ble brukt til flettearbeid, vidjer og tønneband. Barken inneholder salisylsyre og har vært brukt i folkemedisin, som smertelindrende og febernedsettende. For økonomisk utnyttelse må selja skjøttes riktig. Topp tre Skogbruket har i noen tiår hatt et solid fokus på nedbemanning, ikke uten grunn. Samtidig sutres det en god del over fallende tømmerpriser og utilstrekkelige rammevilkår. Dette gir dårlige signaler til dem som står foran et vanskelig studie- og yrkesvalg. For ungdom flest framstår da heller ikke skogbruk som en attraktiv næring. I følge Opinions undersøkelser fra i fjor, er skog- og jordbruksfagene de mest akterutseilte når det gjelder unges karrieredrømmer. Tegninga har vært tydelig noen år allerede: Skogskoler legges ned på grunn av svak søkning, og de kullene som uteksamineres er urovekkende små. I høst ble det tatt opp 12 elever til høyskolestudier i skogfag. Skognæringa selv antyder at det er behov for ca. 15 høyskoleutdannede kandidater i året til private bedrifter. I tillegg kommer behovet i offentlig sektor og overgang til andre bransjer. På Vg2 i skogbruk ble det tatt opp 50 elever. Trolig vil under halvparten av disse ta fagbrev som skogsoperatør. Maskinentreprenørenes forbund mener det er behov for ca. 50 skogsoperatører i året. Vi ser med andre ord en underdekning for alle kategorier arbeidskraft i skogbruket. Skognæringa må derfor ta fatt på ufordring nummer én: å gjøre seg attraktiv overfor ungdom. Vi vet blant annet at høy kvalitet på utdanningen, tilpassede trainee - og lærlingeordninger, godt arbeidsmiljø og faglige utviklings- og karrieremuligheter appellerer. La oss med optimisme og begeistring, framstille skogbruk som det meningsfylte og framtidsrettede yrkesvalget det er! De globale dimensjoner med trevirke som en fornybar ressurs og skogbrukets nøkkelrolle i klimautviklingen forsterker skogbrukets betydning i tida framover. Frode Hjorth, adm. dir. i SB Skog 2 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 3
skogen min casper linnestad kronikk bioenergi Skogens kull fremtidens gull Det er to viktige grunner til at prisen på bensin og diesel vil stige i fremtiden. For det første gjøres det ikke virkelig store oljefunn i verden lenger. En dag blir det knapphet på olje og prisene på drivstoff vil stige. For det andre begynner det å bli en utbredt forståelse av at vi må begrense utslippene av fossilt CO 2. tekst Petter heyerdahl I skogens ro Casper Linnestad har et sterkt engasjement for skogen sin. Her finner han ro, og den gir et verdifullt avbrekk fra tilværelsen som byråkrat i Miljøverndepartementet. tekst Hilde Bringsli foto PRIVAT Hvordan ble skogen din? Gården og skogen har vært i familiens eie helt siden 1818. Den gang var det min tipp-tipp oldefar som eide og drev den. Jeg overtok gården med tilhørende skog etter min far i 2001, som eldstemann og dermed odelsgutt. Jeg er sjette generasjon på gården. Hva slags forhold har du til skogen? Jeg har et nært og godt forhold til skogen og gjør en del selv, blant annet ungskogpleie og planting. Det er givende, og det gir tid til å tenke og reflektere over stort og smått. Det er godt å kunne kombinere et kontorliv med praktisk arbeid ute. Hva slags forhold har familien din til skogen? Vi har mange fine stunder i skogen med barna. Der gjør vi alt fra å studere gaupespor til å finne dyreskjelett. Skogen har også ulike fornminner, blant annet mange gravhauger. Jeg er en del alene i skogen. Det er ikke alltid helt konfliktløst. Det hender jeg får høre: Skal du i skogen nå igjen?. Skogen tilraner seg noen frikvarter. Hva bruker dere skogen til? Avvirket tømmer ble sist solgt videre av SB Skog og gikk på vanlig måte til ulike materialer og papirproduksjon. Jeg tar ut noe ved til eget bruk og skogen inngår i et rådyrvald. Hva er ditt beste minne fra skogen? Jeg hadde en helt spesiell opplevelse som 10-åring. Da laget en bekjent av min far, som var motstandsmann under krigen, et skattekart til oss barna. Den ledet oss fram til en gammel lyttepost fra krigens dager, i ruinene av en gammel potetkjeller, bak noen steiner. Heller ikke faren min hadde sett den. Det var en veldig spennende skatt. Hva er ditt forhold til SB Skog? I fjor vinter driftet SB Skog skogen min. Jeg har et kortvarig, men bra forhold til dem. Jeg er svært fornøyd med både jobben de gjorde og kommunikasjonen underveis. Casper Linnestad (45) EIER 130 MÅL SKOG I VESTBY KOMMUNE I AKERSHUS Casper bor på gården Øvre Linnestad nordligst i Vestby med kone og fire barn i alderen 4-10 år. Casper har hovedfag i genetikk fra Universitetet i Oslo og doktorgrad på frøutvikling fra UMB og jobber nå som seniorrådgiver i Miljøverndepartementet, avdeling for naturforvaltning. Han var tidligere ansatt 10 år i Bioteknologinemnda. Casper forpakter bort jordveien på gården, men gjør mye i skogen selv. Skogen består hovedsakelig av gran. NNår prisen på drivstoff stiger vil biodrivstoff bli mer lønnsomt å produsere. Et effektivt virkemiddel er å gjøre det dyrt å slippe ut denne gassen. Det vil antakelig skje gjennom internasjonale avtaler om innføring av CO 2 -avgift. Dersom dette skal bli et virkemiddel som monner må avgiftene opp på et betydelig høyere nivå enn i dag. Begge disse forhold åpner for store muligheter for skogbruket. I overskuelig fremtid er det to alternative drivstoff som peker seg ut; strøm og biodrivstoff. Strøm er ikke egnet til fly og skip, som krever store mengder drivstoff, - i dag nesten halvparten av forbruket. Alle bilfabrikker kommer med elbiler i løpet av de to neste årene. Likevel vil det ta lang tid før elbilen kommer i et volum som gjør at det monner på forbruket av drivstoff. Dette betyr at flytende drivstoff vil være dominerende i mange år fremover. Statistisk sentralbyrå opplyser at den såkalte priselastisiteten på bensin er liten. Beregninger viser at om vi dobler prisen på drivstoff vil vi bare redusere kjøringen med 35 prosent. Vi er rike og klare til å betale høyere priser. Når prisen på drivstoff stiger vil biodrivstoff bli mer lønnsomt å produsere. Dette faller sammen med at vi i løpet av dette tiåret kan vente at teknologien for produksjon av drivstoff fra trevirke i stor skala kommer på plass. Forbruket av flytende drivstoff til biler, båter og skip i Norge er på ufattelige 7.5 milliarder liter per år. Hvis dette skal dekkes av biodrivstoff fra trevirke vil vi trenge rundt 75 millioner kubikkmeter per år. Hvor skal dette komme fra? Regjeringen har som mål å nesten doble bruk av bioenergi til oppvarming i Norge. Dette vil kreve mellom 6 og 8 millioner nye kubikkmeter virke per år. Det planlegges og bygges mange små og store fjernvarmeanlegg i Norge. De fleste av disse er avhengig av betydelig støtte for å få lønnsomhet. Med økt etterspørsel fra et betalingsvillig drivstoffmarked kan lønnsomheten i biovarmeanleggene bli satt under ytterligere press. Forskningsmiljøer over hele verden har gjenoppdaget Terra Preta som er portugisisk for svart jord. Dette går i korthet ut på å skille ut trekullet fra biomassen og blande det inn i jordsmonnet. Forsøk viser at man kan få god gjødseleffekt av å blande trekull i jorden. Utgravinger av gamle bålplasser viser at begravd trekull er meget stabilt. Produksjonen av trekullet kan gjøres på gamlemåten med kølabrenning eller med mer moderne teknikker som pyrolyse der man også kan utnytte biproduktene til drivstoff og kjemikalier. Det utvikles nå småskala anlegg for produksjon av trekull, så dette kan bli en metode for karbonfangst også i liten skala. Når man skal lage trekull kan kravene til kvalitet på virket være lave. Muligheten til verdiskapning på lavverdig virke er således til stede. En fastkubikk med trevirke binder fra 700 900 kg CO 2. Dagens CO 2 -pris ligger på rundt 200 kroner per tonn. Vi antar at trevirket brukes på en slik måte at verdikjeden får godtgjort for halvparten av den CO 2 som er bundet. Dette vil styrke lønnsomheten med en snau hundrelapp per kubikk. I løpet av de neste ti år ventes prisen på CO 2 å øke til mellom 400 og 1000 kroner per tonn. Da snakker vi om 150 400 kroner per kubikk tømmer. For bensin er avgiften 345 kr per tonn i dag. Ved produksjon av stål, aluminium og plast slippes det ut store mengder klimagasser. Ved å erstatte disse byggematerialene med trevirke oppnår man dobbel effekt: Vi reduserer utslipp ved å produsere mindre av disse materialene og vi binder CO 2 i trevirket. Ved riktig prising av CO 2 vil trevirke derfor styrke sin konkurranseevne overfor materialer som stål, aluminium, plast, drivstoff og annen teknikk for karbonfangst. Med økt lønnsomhet kan vi skape bærekraftige og stabile verdikjeder for flere sorter trevirke. Slik kan vi høste mer av skogens kull fremtidens gull. Vi har olje fra den norske kran like lenge som livet til en gran. Skogens gull varer evig! 4 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 5
tema skogsentreprenøren tema skogsentreprenøren Rotfast relasjon gir trygg I en bransje der effektiv drift og smart planlegging ofte er en forutsetning for god økonomi, er SB Skog like avhengig av maskinentreprenøren som omvendt. Det gjelder i dag og det gjelder i fremtiden. Derfor satser SB Skog både på å utvikle nære relasjoner til de som hogger for dem i dag, samtidig som de samarbeider med bransjen om å utdanne neste generasjon tømmerhogger. 6 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 7
tema skogsentreprenøren tema skogsentreprenøren Det har blitt sagt at hvis du setter passerspissen i Kongsvinger sentrum og slår en ring med 5 mils radius, så favner du de beste skogområdene i landet, sier Ove Nygaard (t.v) som har fått besøk av driftssjef og tømmerkjøper i SB Skog, Martin Hanestad. Ove Nygaard er opptatt av både jegere og turgåere skal finne fram i skogen når skogsentreprenørene er ferdige med arbeidet sitt. Vi er på mange måter avhengig av et tillitsforhold til hverandre i forholdet til skogeieren, mener Ove Nygaard. Han er skogentreprenør på Gardvik i Odalen, og en av aktørene i området med mer enn èn hogstmaskin og èn lastbærer. tekst jan-sverre syvertsen foto Terje Borud Nygaard kjører utelukkende for SB Skog, en situasjon som er resultatet av en bevisst beslutning for noen år siden. Det har blitt sagt at hvis du setter passerspissen i Kongsvinger sentrum og slår en ring med 5 mils radius, så favner du de beste skogområdene i landet. Da er det kanskje ikke så rart at konkurransen om virket i distriktet er stor og at verdien av en god relasjon mellom oss og SB Skog er høy. Samtidig har vi ikke tatt noen prinsipiell beslutning om aldri å kjøre for andre. Det blir bare ikke tid, så lenge SB Skog er flinke til å sysselsette oss året rundt, sier Ove Nygaard. Med maskiner for noen titalls millioner kroner, seks ansatte, lærling og innleid arbeidskraft, høres jobben til Ove Nygaard ut som en kontinuerlig kamp mot banken og de månedlige avdragene. Men det tar imidlertid ikke lang tid å forstå, at det faktisk er mulig å bygge opp en sunn virksomhet også i en bransje der marginene ofte er knappe, og drift og maskiner krever store investeringer. En fast og stabil relasjon til en aktør som SB Skog gir rom for planlegging og en langsiktig horisont. Jeg vet hva de trenger og hvilke løfter de gir skogeierne som jeg så må oppfylle og de vet hvordan driften min fungerer. Det gjør det mulig å planlegge i forhold til hverandre, og det gir en stabil hverdag, men for all del; vi er avhengig av jevn drift hele året og merker det raskt hvis maskinene står. Et gjensidig avhengighetsforhold Ove har tatt seg en drøy times fri fra hoggingen oppe ved Austvatn for å snakke med Kubikk. På kjøkkenet disker kona Hilde opp med lunsj, og det tar ikke lang tid før samtalen handler om livet på gården med skogen som viktigste næringsvei. Det er vel ingen hemmelighet at dette ikke er en ni til fire-jobb, sier Hilde, men tilføyer at de vanligvis forsøker å spise middag sammen et stykke ut på ettermiddagen. Og det hender vel faktisk også at vi får det til, ler Ove, og fortsetter: Dagene begynner vanligvis rundt fem, og jeg tilbringer mesteparten av tiden ute i skogen. Der gjør jeg mye av administrasjonen på telefon fra hogstmaskinen. Det som må til av fakturering og annet papirarbeid, tar jeg om kvelden noen ganger i måneden. De andre kveldene går ofte med til å flytte maskiner fra et område til et annet. Det er til tider et ganske komplisert puslespill som skal gå opp, og da er jeg avhengig av at oppdragsgiveren også skjønner hvilke utfordringer jeg møter i det daglige. Det var nok også noe av grunnen til at vi bestemte oss for å prioritere SB Skog i 2006. De driver en ryddig virksomhet og kjenner hverdagen min. Samtidig vet jeg hvor avhengig de er av å kunne love skogeierne absolutt optimal drift og hogst ute i skogen, kanskje spesielt fordi marginene i denne bransjen er relativt små. Det er mange hensyn å ta når vi jobber i områder som brukes av flere grupper. Både jegere og turgåere skal finne frem etter at vi er ferdig, samtidig som vi skal ha klart å ta ut maksimalt av verdiene i skogen. I tillegg er både etterspørsel, og ikke minst været faktorer som det ikke er mulig å kontrollere. 2009 var for eksempel et utfordrende år, der det tidvis var for vått, så ble det for tørt og i andre perioder hadde vi leveringsproblemer. Det er med andre ord mange faktorer som skal stemme før vi oppnår god flyt, sier Nygaard. SB Skog vet hvor avhengig jeg er av at de planlegger oppdragene på en hensiktsmessig måte, at Martin Hanestad i SB Skog og hans kollegaer forbereder jobben før vi starter, og at de tenker langsiktig når de legger opp arbeidet. Med mange maskiner og store investeringer er jeg selvfølgelig sårbar for opphold, både i forhold til økonomi og ansatte. Jeg tror jeg er en av dem som best forstår hvordan flyselskapene har det akkurat nå, når flåten stadig står på bakken på grunn av aske fra Island, resonerer Nygaard. Og så er det selvfølgelig et poeng for effektiv drift, at Nygaard har faste avtaler og faste priser med oppdragsgiveren sin. Skulle vi har kjørt frilans ville vi ha brukt uhensiktsmessig mye tid på å forhandle priser fra gang til gang. Nå ligger det en avtale i bunnen som vi reforhandler en gang i året. Da vet både vi og SB Skog hva vi har å forholde oss til, sier Nygaard. Erfaring som teller Både Ove og Hilde Nygaard har vokst opp på gård, og er overbevist om at det er en fordel for dem begge at den andre forstår at dette ikke er en jobb som tar slutt selv om solen går ned. Vi har delt på arbeidet og Hilde gjør en del av det som kreves i forhold til gården vi driver, mens jeg jobber nesten fulltid med skogen. Jeg startet min karriere da jeg ble med far ut i skogen, den gangen de brukte traktor og vinsj, mens trærne ble felt manuelt med motorsag. Mens jeg fortsatt En fast og stabil relasjon til en aktør som SB Skog gir rom for planlegging og en langsiktig horisont. Jeg vet hva de trenger og hvilke løfter de gir skogeierne som jeg så må oppfylle og de vet hvordan driften min fungerer. gikk på skolen kjøpte vi vår første lastbærer og leide inn to mann som hjalp til med hogsten. Etter militæret fikk jeg også anledning til å jobbe manuelt ett år i skogen. Det er en erfaring som kommer godt med i dag. Du får en forståelse for virket og for terrenget som de unge mangler, etter at de har gått på skogskole som i stor grad foregår bak en pult og i en maskinsimulator. Det ideelle hadde nok vært at de fikk enda mer praksis ute i skogen i løpet av utdanningen. Lærlingperioden blir jo en måte å dekke det praktiske behovet på. At variert og praktisk erfaring er vik- 8 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 9
tema skogsentreprenøren tema skogsentreprenøren God service og enkel tilgang på reservedeler, gjør John Deere til et naturlig valg. Og en skogsmaskin bør jo være grønn da, sier Ove Nygaard med et smil. tig, ser Ove Nygaard i det daglige. Jeg har en meget dyktig gjeng medarbeidere med mye erfaring fra forskjellige deler av bransjen. Og jeg ser for eksempel at den av mine ansatte som har jobbet på sagbruk, mye lettere kan avgjøre hvilken kvalitet og lengde på stokkene som er nødvendig, for at virket skal kunne egne seg som plank. Det er på samme måte med erfaring fra manuelt skogsarbeid, og som det er viktig å prøve å gi videre til neste generasjon hoggere som vi utdanner akkurat nå. Glad i skog og maskiner En av de som sannsynligvis kommer til å føre tradisjonen videre, er Hilde og Oves sønn Lars. Han har vært igjennom 2 år grunnkurs i mekanisk skogbruk på Sønsterud. Så har han vært utplassert for å få erfaring med å kjøre maskinene. SB Skog er en viktig samarbeidspartner når det gjelder å legge til rette for en eventuell lærlingperiode. Dette er et viktig ansvar og en interesse vi i aller høyeste grad deler. SB Skog er avhengige av en ny generasjon skogsarbeidere slik jeg også er det i et firma som er adskillig større nå enn for 20 år siden. Det som begynte som en liten virksomhet, der far drev med anleggsarbeid om sommeren og kjørte vinsj og traktor om vinteren, mens mor gjorde regnskapene ved siden av sin fulltidsjobb, må i dag kunne karakteriseres som en mellomstor virksomhet, poengterer Nygaard. J eg Nå er vi seks ansatte og to innleide, åtte maskiner og har full drift året rundt. Far er fortsatt en verdifull bidragsyter. Han kjører diesel og tar seg av mange løpende praktiske arbeidsoppgaver, mens mor fører regnskapet. Og selv i vinter, når det var som kaldest, klarte vi å drive hogst, bare vi kom litt opp i høyden, der temperaturen var høyere. I 20 og 30 minus er vi selvfølgelig avhengig av god tilgang på reservedeler og hydraulikkslanger, men med eget slangeverksted på gården og John Deere sitt hovedlager på Kongvinger, klarer vi vanligvis å få maskinene i gang igjen i rimelig tid. God service og enkel tilgang på reservedeler, gjør John Deere til et naturlig valg. Og en skogsmaskin bør jo være grønn da, ler Ove Nygaard. Og her er vi kanskje ved et kjernepunkt i forhold til det Ove Nygaard bruker så mye av tiden sin på. Mens andre ser på tømmerhoggerjobben som en fin måte å få være ute i naturen på, en slags flukt fra trives selvfølgelig godt i skogen, men jeg driver for eksempel ikke med jakt.(..) Jeg har felt ett rådyr i mitt liv. skrivebordet, er det nettopp maskiner, utstyr, drift og firmabygging som driver ham. Jeg trives selvfølgelig godt i skogen, men jeg driver for eksempel ikke med jakt, slik Lars gjør. Jeg har felt ett rådyr i mitt liv, men jeg har vært med på mange forhåndsvisninger på John Deere sine skogmaskiner. Maskinene vi kjører i dag varierer fra en stor hogstmaskin og en stor lastbærer, til noen mellomstore kombimaskiner, og så lenge mesteparten av tiden min går med til å kjøre dem ute i skogen, er dette en jobb jeg ikke har noen planer om å slutte med. Men da blir det kanskje et poeng å ikke vokse seg så veldig mye større, avslutter en smilende Ove Nygaard, i det han forsvinner ut kjøkkendøren for å ta igjen det tapte et sted ute i skogen. Driftssjef og tømmerkjøper Martin Hanestad i SB Skog har selv kjørt hogstmaskin og lastbærer i ti år. Han kjenner arbeidsdagen til Ove Nygaard godt. Den andre siden av bordet Entreprenøren er vårt ansikt utad. Vi er like avhengig av ham som han er av oss og samarbeidet er nødt til å gå på skinner. Da oppnår begge parter best resultater både for seg selv og for skogeieren. Det sier driftssjef og tømmerkjøper med ansvaret for Borregaard Skoger, 100 000 dekar i Kongsvinger, Grue og Odal kommuner, Martin Hanestad. Og Hanestad, med base på Kirkenær og bolig på Kongsvinger, vet hva han snakker om: Jeg har kjørt hogstmaskin og lastbærer i ti år. Jeg kjenner utfordringene til entreprenører som Ove Nygaard veldig godt fra egen erfaring. Og ettersom SB Skog har en uttalt strategi som sier at vi skal ha entreprenøren i fokus, gir det meg et godt utgangspunkt for å finne gode, langsikte løsninger, både på entreprenørens behov og på SB Skog sine. Mellom barken og veden På mange måter befinner Martin Hanestad seg i den klassiske situasjonen mellom barken og veden. På den ene siden er jeg bindeleddet mot og ansvarlig for at kunden, som er skogeieren, får mest igjen for skogen sin. På den andre siden er jeg nødt til å ta hensyn til entreprenørenes behov, både med hensyn til langsiktighet, stabilitet i oppdragsmengden og at oppdragene er organisert på en fornuftig måte. Ideelt sett, hvis jeg får gjort jobben min så godt som jeg vil, skal det holde å overlevere kart og instruksjo- 10 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 11
tema skogsentreprenøren tema skogsentreprenøren Neste generasjon tømmerhogger Martin Savolainen er neste generasjon tømmerhogger, eller skogsentreprenør, som det strengt tatt heter. I samarbeid med tre entreprenører har SB Skog etablert en lærlingplassordning som kanskje kan bli permanent. Noe av utfordringen til Hanestad er at både vær, årstid og marked legger rammen for arbeidet. ner til entreprenøren, som så får jobben gjort. De kan også ta oppryddingen i etterkant av drifta ved behov. For å unngå at rolleblandingen skal bli vanskelig, er det ikke Martin Hanestad som tar seg av de årlige kontraktsforhandlingene med entreprenøren. Det har vi løst ved at en annen i SB Skog, som ikke har den daglige kontakten, tar seg av forhandlingene. På den måten sparer vi relasjonen mellom meg og for eksempel Ove Nygaard, slik at vi sammen i stedet kan fokusere på å legge opp jobbene på en sånn måte at skogeier får rimelig drift, og entreprenør kan ha en sunn økonomi over tid. Ønsker varige relasjoner Noe av utfordringen til Hanestad er selvfølgelig at både vær, årstid og marked legger rammer for aktiviteten. Mye kan vi planlegge på forhånd. Hvis vi vet når industrien trenger tømmer, legger vi opp til en hogst som produserer den mengden virke det er behov for. Men i perioder kan det plutselig være så kaldt at entreprenørene får gjort mindre, mens det andre ganger er markedet og etterspørselen som lager problemer. Hittil har vi klart å holde driften i gang, også gjennom 2009 da etterspørselen var lavere en kapasiteten, men i slike perioder er vi selvfølgelig nødt til å prioritere de entreprenørene H vis som har valgt å være lojale til oss. Vi er avhengig av at de klarer seg gjennom nedgangsperioder, og verken får økonomiske problemer eller må si opp dyktige folk. Å samarbeide med færre entreprenører, som gjør mer av jobben, har flere fordeler for begge parter i relasjonen. Det at vi blir kjent med hverandre, at jeg for eksempel vet hvor resultatfokusert og effektiv Ove Nygaard er, gjør det enklere for meg å planlegge på forhånd. Jeg vet hvordan han ønsker å ha det når de kommer til hogstplassen og jeg kan stole ett hundre prosent på at de får maksimalt av verdier ut av skogen og at opprydningen i kjøreskader og på hogstfeltet skjer på en skikkelig måte. Det er en trygghet som betyr mye når jeg gir løfter til skogeierne som vi vet når industrien trenger tømmer, legger vi opp til en hogst som produserer den mengde virke det er behov for. Martin Hanestad. jo stoler på at SB Skog utnytter verdiene på eiendommen. På samme måte vet entreprenørene at vi gjør det vi kan for at deres arbeidsdag skal bli så effektiv som mulig, og at de kan kontakte oss når de har behov for det. Hvis telefonen ringer en fredagskveld vet jeg at det er viktig, og svarer så sant det er mulig, avslutter driftssjef og tømmerkjøper i SB Skog Martin Hanestad. Samarbeidet med entreprenørene om lærlingplassen til Martin er et godt bilde på situasjonen i bransjen i dag, sier Trond Svanøe-Hafstad, skogsjef i SB Skog Trøndelag og en av de ansvarlig for rekrutteringen i selskapet. Vi er i aller høyeste grad i samme båt, mener han. Gjennomsnittsalderen på maskinentreprenørene nærmer seg 50 år og en lang periode med svak rekruttering gjør at både vi og entreprenørbedriftene risikerer å gå på en smell hvis vi ikke tar tak i situasjonen. Ordningen SB Skog har etablert innebærer at tre entreprenører deler på Martin Savolaien i de to årene lærlingtiden varer. SB Skog er blant annet med på å legge til rette for den faglige biten. Entreprenørene deler risikoen knyttet til det å ha en lærling, samtidig som de sikrer at Martin får den praksisen han skal ha, som en del av utdannelsen. For SB Skog er dette en slags prøveordning i denne omgang, men vi vurderer sterkt å gjøre dette til en strategisk satsning, sier Svanøe-Hafstad Nesten normal jobb Han mener det er flere grunner til den svake rekrutteringen til yrket, men at det spesielt er anleggsbransjen som har trukket det lengste strået i kampen om arbeidskraften. På et anlegg jobber man i større team. Større grad av samarbeid gir mindre grad av direkte ansvar, samtidig som man ofte kan ha et mer normalt liv ved siden av, med tid til familie og fritidsaktiviteter, sier Svanøe-Hafstad og fortsetter: - I denne sammenhengen er vi delvis nødt til å nå frem med budskapet om at en jobb i skogen, som maskinentreprenør, egner seg godt for de som liker å jobbe selvstendig, som er bekvemme med å ta egne beslutninger gjennom dagen og som synes store skogsmaskiner og selvfølgelig også skogen i seg selv er en spennende utfordring. Istedenfor å fremheve dette som potensielle problemer, må vi kommunisere disse sidene ved jobben som noe positivt. Samtidig har vi en utfordring i forhold til å forstå at maskinentreprenøren er som en hvilken som helst annen arbeidstaker, som ønsker en regulert jobb med rom for familie, venner og fritid ved siden av. Det kan vi bidra til, blant annet ved å være flinke med planleggingen av oppdragene på kort og lang sikt. Drømmer om egen maskin På telefon fra skogen i Årnes-traktene forteller lærling, Martin Savolainen (18), at det nettopp var det selvstendige arbeidet og muligheten til å jobbe i skogen med store maskiner som trakk ham mot skogsentreprenøryrket. I arbeidsuken på ungdomsskolen fikk jeg være med en venn av stefaren min på hogst ute i skogen. Jeg skjønte egentlig ganske raskt at dette var noe som kunne passe for meg. Jeg har ikke noe i mot å jobbe alene og muligheten til å jobbe med så store maskiner virker ekstra forlokkende, sier Martin. Martin søkte seg til skogskolen på Sønsterud der han har tatt det første året, naturbruk, før han valgte skogbruk som spesialisering. Det er Opplæringskontoret ved skolen som hjelper til å finne lærlingplasser. Selv om jeg var heldig og raskt fikk et sted å jobbe, var det medelever som ikke fikk lærlingplass i fjor, da jeg ble utplassert. Det er dumt, for det er den konkrete erfaringen ute i skogen, både manuelt og med maskiner, som gir kompetanse. Simulatoren på skolen, som er realistisk nok, brukte vi mest på fritiden, som et dataspill, ler han. Variert erfaring I august har han unnagjort det første av to år som lærling, og han har allerede variert erfaring fra både lastbærer og hogstmaskin. SB Skog tar ansvar for at jeg alltid er på en jobb, og arbeidet varierer mellom hogst og transport og manuelle oppgaver SB Skog tar ansvar for at jeg alltid er på jobb, og arbeidet varierer mellom hogst og transport og manuelle oppgaver som linjerydding, nyplanting og skogpleie. - Lærling Martin Savolainen som linjerydding, nyplanting og skogpleie. Det er viktig å lære seg alt sammen, men det er maskinene som trigger, avslutter Martin Savolaien, før han avslører fremtidsdrømmen helt på tampen av samtalen: Egen hogstmaskin og lastbærer og én ansatt i hvert fall til å begynne med. Men jeg vet det er en stor investering, så det blir nok en del år som ansatt selv først. 12 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 13
ny tt fra sb skog ny tt fra Sb skog Ny planterekord SB Skog har i år solgt 1,1 million skogplanter og planlegger nesten en dobling neste år. SB Skog har satset målrettet for å øke salget av skogkulturtjenester. Linjerydding over hele landet SB Skog er Norges største aktør innen linjerydding og rydder nå linjer i hele landet fra Agder i sør til Finnmark i nord. Foto: Istockphoto.com Mye innestående skogfondsmidler hos skogeiere, samt den gunstige skattefordelen ved bruk av skogfond, gir godt grunnlag for stor aktivitet innen skogkultur, forteller Torkel Vindegg, skogsjef i SB Skog. Selv om det meste plantes om våren er det minst like gunstig å plante om høsten, sier Vindegg og tilføyer: Vi har tilgjengelige planter og ledig plantekapasitet. Ta kontakt med en av SB Skogs driftsledere dersom du som skogeier har arealer som bør plantes. Einar Markus Sjømark Nye innkjøpere Einar Markus Sjømark fra Steinkjer er ansatt som driftssjef og tømmerkjøper med markedsområde Innherred i Nord-Trøndelag. Einar Markus er utdannet ved HiNT, skog, og har i tillegg tatt et års studium i Entreprenørskap. Han har ellers en mangslungen erfaringsbakgrunn. Hundekjøring er hans store lidenskap på fritida, og det tegner godt for deltagelse i SB Skogs Trønderteam. Han kommer fra stillingen som skogbruksleder i Vestskog. Når vi nå startet prosjektet med rydding av linjer i Finnmark, har vi linjerydding gående i det meste av landet, sier en fornøyd avdelingsleder i SB Skog, Kenneth Langsethagen. Han er ansvarlig for linjeryddingsvirksomheten i selskapet. Det er særlig de store overføringslinjene vi rydder i store områder, men det blir også arbeid med lokalnett i en del områder, forteller Langsethagen. Rydding av overføringslinjer av strøm pågår med både norsk og utenlandsk arbeidskraft. Med linjeryddingen sikrer vi arbeid for skogsarbeiderne i større deler av året, samtidig som det gir grunnlag for ekstra stor arbeidskapasitet til skogkultur når det er sesong for det, avslutter Langsethagen. Rekordvolum Aldri før har SB Skog kjøpt og levert så mye tømmer som de første fire månedene i år. At vi øker fra i fjor er ikke rart, men at vi passerer volumet med god margin i forhold til rekordårene 2007 og 2008 er gledelig, sier markedssjef Jon Gultvedt og legger til: Tross en litt treg start med kulde og mye snø, ga den fine vinteren gode forhold for både hogst og transport. Samtidig har det vært god etterspørsel fra alle våre tømmerkunder. Det er særlig i Akershus og Buskerud det har skjedd en økning fra i fjor, men også i Hedmark øker volumet bra. Sammenlignet med 2007 og 2008 er det særlig god økning i Trøndelag. Vårt mål er å øke volumet kontinuerlig, i tråd med både skogeiernes og industriens ønsker, sier Gultvedt. I følge Norsk Virkesmålings tall har SB Skog størst markedsandel i kommunene Ås i Akershus og Sørfold i Salten i Nordland. Det sier litt om vår geografiske spredning, avslutter markedssjefen. Tiltak Ny skogsarbeider Kai Peistorpet er ansatt som fagarbeider skogbruk i SB Skog. Kai utførerer alle typer arbeid i skogen på oppdrag for både SB Skog og Nygård & Mælum. Kai har bred skogfaglig bakgrunn og har de siste årene kjørt skogsmaskiner. Kai er unik, i den forstand at han er den eneste skogsarbeideren som er ansatt i SB Skog de siste 10 årene. Han er et godt eksempel på en moderne skogsarbeider som mestrer alle typer oppgaver i skogen. Södra Skog i Norge Södra Skog AS er etablert som nytt innkjøpsselskap i Norge. Cellulosefabrikkene Tofte i Hurum og Folla i Verran i Nord- Trøndelag er en del av Tofte-konsernet. Fram til i fjor kjøpte Norske Skog og Södra Cell inn tømmer i Norge i fellesskap gjennom selskapet WoodLog. Fra i år kjøper Sødra Cell inn tømmer gjennom eget virkesinnkjøpsselskap. Tidligere brukte Södra Tofte mye importert eucalyptus. Målet er å erstatte dette med lokalt massevirke. Södra Tofte har derfor store ambisjoner om å øke kjøpet av massevirke i Norge. Vasastafetten Fem lag blant de 500 beste, av totalt 1200 lag, og 4. plass til beste laget ble fasiten for SB Skog i årets Vasa-stafett på ski. Deltagelsen har etter hvert blitt en tradisjon for SB Skog, som de siste årene har stilt med fire-fem lag bestående av ansatte og allierte. Jens Andreas Randem Jens Andreas Randem er ansatt som driftsleder og tømmerkjøper med markedsområde Østfold og Akershus, med særlig fokus på Follo. Jens Andreas har kontor i Ås. Jens Andreas er utdannet agronom og bedriftsøkonom og kommer fra stillingen som maskinselger i Felleskjøpet. Mye av fritida går med til korn og ammekuer på hjemgården i Vestby. Sammen med markedssjef Jon Gultvedt, som også har kontor i Ås, har SB Skog en sterk lokal forankring i Follo. 14 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 15
Skogsblikk På Fossum Bruk Skogsblikk På Fossum Bruk Oppgradert Ved idylliske Bogstadvannet i Bærum ligger ett av Norges eldste sagbruk Bergene Holm, avdeling Fossum. Her har det vært kontinuerlig aktivitet siden 1600 tallet. Jevnlige oppgraderinger, siste gang i 2008, har bidratt til at Fossum Bruk fortsatt er blant landets mest moderne sagbruk. Arbeidsstokken er internasjonal, arbeidsmiljøet godt og kjønnsfordelingen skeiv. 28 menn sørger for at 115 000 kubikk tømmer transformeres til 60 000 kubikk trelast. Damene teller to, og befinner seg i administrasjonen. foto Jon Martin Gulliksen tekst Hilde Bringsli 16 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 17
Skogsblikk På Fossum Bruk Skogsblikk På Fossum Bruk 01. 02. 04. 04. Det er gull i grønne skoger. Norsk ordtak 03. 05. 06. 01.På Fossum bruk går lite til spille. I tillegg til 60 000 kubikkmeter høvlet last, hvorav omtrent halvparten utgjør konstruksjonsvirke i de fleste dimensjoner og kvaliteter, produseres biprodukter som spon og bark. Spon blir til bøker. Barken havner i hagebedd. 02. Barken er fjernet og tømmeret er på vei inn for å bli omgjort til plank. Prosessen er helautomatisert, og overvåkes av en operatør. Til sammen 3000 tømmerstokker går daglig gjennom systemet. 03.Øystein Borge foretar manuell måling av tømmerlassene som kommer inn til sagbruket. Høyde, lengde og bredde ganges med fastmasse, og kubikken blir bestemt og verdien på lasset beregnet. 04.På Fossum bruk settes hjulene i gang allerede klokka 07.00. Tre timer senere er det full stans, tid for en matbit og ravnsvart kaffe. Skravla går og latteren sitter løst. 05. Jan Erik Børresen fra Trysil har vært på bruket i 37 år. Han jobber sammen med Rajif på justerverket med kvalitetssortering av planker og bord. Han setter pris på en røyk og en kaffekopp. 06. Plankene er straks klare for lagring. Ved hjelp av lydteknikk er styrken på trevirket sortert inn i tre kategorier; R (forkastes), C30 (sterkest) og C24. 18 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 19
tema klima og miljø portrettet ola mæle Ola Mæles forhold til skogen spenner fra rekreasjon via jakt og fiske til god avkastning. Det nytter ikke å være skogeier i dag og tro at verdiene utelukkende befinner seg i virket. Det er alle de spennende mulighetene knyttet til arealet som får Mæhles engasjement til å blomstre. tekst Jan-Sverre Syvertsen foto Bo Mathisen Jeg leter hele tiden etter muligheter, gjennomanalyserer situasjonen eller prosjektet, beslutter hva vi skal gjennomføre og setter sammen gode team som kan ta prosjektene videre. Han er forretningsmann, fotograf og klesgründer, prestesønn, firebarnspappa, eiendomsutvikler, investor og lege. Siden 2003, da han kjøpte deler av Norske Skogs eiendommer i Namdalen og Verran, har han også vært en av landets store skogeiere dog uten råderett over egen grunn. Samarbeidet med ekteparet Anders Kjær og Anne Ulvig om oppkjøpet av den massive 1,4 millioner dekar store skogeiendommen har endt i et 6 år langt rettsmaraton. Først i sommer kan Mæle begynne å realisere noen av ideene han har hatt god tid på å utvikle de siste årene. Men strengt tatt er det mer logisk å begynne i den andre enden, en gang på 70-tallet, da en langhåret hippi-utgave av unge Mæle ankom hovedstaden. Fra null til hundre på noen år Jeg kom til Oslo som prestesønn og legestudent for 33 år siden, med solid bonde- og bygdebakgrunn etter oppveksten i Oppdal. Faren min holdt prekener med jegerhabitten under prestekjolen, var aktiv i Norges Mållag, viet som en av de første prestene i Norge tidligere skilte og døpte barn av ugifte mødre. Sammen med prestefrua hadde han gitt meg en solid, kulturell, humanistisk og litterær ballast og sunt bondevett. Jeg valgt bort både en idrettskarriere (etter tre år på juniorlandslaget i alpint) og skistipender i Boulder, Denver og Utah og en plass på Norges Handelshøyskole i Bergen. Jeg skulle bli lege helt til et 15 minutters tilfeldig vikariat i en klesbutikk satte livet mitt på hodet. Ola Mæle forteller med en nostalgisk glimt i øyet, mens han spiser sushi på møterommet på kontoret i Oslo. Hovedkvarteret for virksomhetene som forvalter eiendom og verdier for flere hundre millioner kroner ligger på Sjølyst. Skal man dømme etter kontoret, som er overfylt med papirer, bilder, kunst og minner, tilbringer firebarnspappaen en anselig mengde tid her, når han ikke forvalter ungene i huset i Holmenkollen, jakter og fisker i Norge eller utlandet, eller driver utviklingsprosjekter over store deler av Norden og i Baltikum. Men tilbake til tilfeldighetene som til slutt er blitt et helt liv: - Jeg skulle bare innom for å si hei til en venn som drev klesbutikk, og lot meg overtale til å passe forretningen for ham i 15 minutter mens han var ute for og kjøpte en cola og en burger. Tilfeldigvis sto det tre gutter fra Bodø i butikken da han gikk ut, og da han kom tilbake hadde jeg solgt klær til dem for 16 000 kroner. Butikkeieren var mildt sagt imponert, og foreslo på stedet at vi skulle begynne klesimport sammen. Kort tid senere hadde vi etablert lager med egen telefonlinje på soverommet på min hybel på Stabekk. Timing en var perfekt, nordmennene begynte å få øynene opp for mote, og etter bare noen Ola Mæle gründer og Forretningsmann Sivilstatus: gift, fire barn Bosted: Holmenkollen Fritidsinteresser: kunst, fotografering, jakt og fiske Om Mæle: forretningsmann, fotograf og klesgründer, prestesønn, firebarnspappa, eiendomsutvikler, investor og lege. Siden 2003, da han kjøpte deler av Norske Skogs eiendommer i Namdalen og Verran, har han også vært en av landets store skogeiere. 20 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 21
portrettet ola mæle portrettet ola mæle 01. Ola Mæle og Skule Eggum kjører truck merket Henry Choice. Året er 1989. Foto: Aage Storløkken / Scanpix 02. Det sloss så kjennemerker og lommestikninger fyker utover 90 tallet. Ola Mæle (t.v) med Henry Choice kjemper en innebitt kamp mot konkurrenten Petter Varner og jeansmerket Lee. Forbrukeren er den eneste sikre vinner. Foto: Signe Dons / Scanpix 03.Ola Mæle samler på kunst. I tillegg til metervis med papirer setter bilder, kunst og minner preg på kontortilværelsen hans. Foto: Bo Mathisen 01. 02. 03. måneder solgte vi klær for mellom 20 og 30 millioner. Så traff vi Bik Bok-gutta, med Kenneth Sandvold i spissen, som foreslo at vi skulle ta oss av herre- og barnesiden i konsernet vi bygget opp. Vi startet Poco Loco, Pocolino og Poco Classico, og i løpet av fire år omsatte Bik Bok-gruppen for en milliard, åpnet 400 butikker og ansatte 1000 mennesker. Det var mildt sagt uvirkelig for en ung mann som fortsatt studerte medisin og få være med på noe sånt, og jeg husker vårt første investormøte, det var med et svensk fond som het Skrinet AB, som om det var i dag. Etter møtet, der de hadde bestemt seg for å kjøpe en del av virksomheten, sto vi i heisen med 2,2 millioner kroner hver i hendene og alt vi klarte var å le. Medisinsk magefølelse Suksessen var imidlertid virkelig nok, og legestudenten Ola Mæle fikk etter hvert problemer med å prioritere studiene. Etter fem år satt jeg apatisk i en stol, helt utslitt, og skjønte at dette ikke gikk lenger. Jeg fikk permisjon fra Universitetet for å jobbe heltid med forretningsvirksomheten og konsentrerte meg hundre prosent om den. Men så, etter fire år, ville ikke Helsedirektoratet gi mer utsettelse. Jeg fikk vel i realiteten kniven på strupen, både fra medisinstudiet og fra min mor, prestefrua, som mente det ikke gikk an å begynne på medisin uten å gjøre det ferdig. Særlig ikke når jeg kun manglet 6 måneder med kirurgi, indremedisin og patologi. Og dermed ble jeg lege lisensen henger der inne på kontoret men foreløpig uten rett til å praktisere, siden jeg ikke hadde mulighet til å gå ut i turnus. Men det er jo aldri for sent, smiler Mæle. Det mest verdifulle jeg sitter igjen med i dag ved siden av at jeg kan svare ja når flyvertinnene spør om det er en lege tilstede er faktisk den metodikken jeg lærte meg under studiene. Å være lege handler ofte om å samle inn F or jeg har etter hvert skjønt at jeg er bedre til å sette i gang enn til å passe på. mest mulig informasjon, fra alle tilgjengelig kilder, gjøre en grundig analyse, ta en beslutning og så sette den ut i livet. Det likner veldig på det jeg gjør i dag. Jeg leter hele tiden etter muligheter, gjennomanalyserer situasjonen eller prosjektet, beslutter hva vi skal gjennomføre og setter sammen gode team som kan ta prosjektene videre. For jeg har etter hvert skjønt at jeg er bedre til å sette i gang enn til å passe på. Med den kunnskapen jeg har opparbeidet meg de siste 30 årene, føler jeg også at jeg tar flere riktige beslutninger i dag enn tidligere, og magefølelsen, som på mange måter er en form for akkumulert erfaring, kommer også godt med. Forretning og friluftsliv En av de beslutningene er at Ola Mæle skal satse på forvaltning og drift av skog gjennom Namdal Bruk AS. Og for frilufts- og forretningsmannen Ola Mæle handler skog i mindre grad om trær og tømmerstokker og i større grad om potensialet i arealer. Men for å ta ting i riktig rekkefølge; først og fremst er Mæle rett og slett glad i skogen. Av de fire søsknene i Oppdal var det jeg som var mest interessert i å henge med sognepresten ut i skogen, på jakt og fiske. Og for foreldrene mine var det naturlig å utnytte ressursene som befant seg utenfor huset. Vi plukket bær hele sommeren og høsten, vi fisket store deler av året og vi jaktet elg og småvilt i sesongen. Presten ga meg min første børse da jeg var 10 og den dag i dag finner jeg roen og føler meg hjemme med elgbikkja i los eller på bukkejakt, som i forrige uke i Ungarn. Det føles rett og slett mer naturlig å oppholde seg i skogen enn i byen og de siste 20 årene har jeg vært på jakt etter en gård i kjøreavstand fra Oslo dessverre uten hell foreløpig. Det er alltid noe som ikke stemmer, enten det går en høyspentledning rett gjennom stua, E6 deler eiendommen i to eller flere generasjoner eiere bor i huset på den andre siden av tunet. Og når jeg forhåpentligvis etter hvert finner et sted som er perfekt, vet jeg at Vibeke (kona) må overtales til å flytte. Hun pleier å si at hun brukte 20 år på å komme seg inn til byen og at jeg ikke skal klare å få henne ut igjen men vi får vel se på det, smiler Mæle. I mellomtiden er det forretningsmannen Mæle, ikke privatpersonen, som satser på skogen, og ideene kommer like tett når han snakker utmark, innmark og villmark, som når temaet er et forretningsbygg i København, et kjøpesenter i Riga eller et boligfelt i Bærum. Skogsdrift i dag handler om å se hele potensialet knyttet til eiendommen, inkludert selve skogen, og så utvikle forretningskonsepter med det som utgangspunkt. Med min bakgrunn fra næringslivet kan det kanskje være lettere å se disse mulighetene enn det kanskje er for en som har vokst opp på gård med skogsdriften som en viktig næringsvei. Jeg tenker helt fritt og ser for meg at vi skal utvikle prosjekter som spenner fra å drive skogen som den ressursen den er, via rekreasjon og friluftsliv, jakt og fiske, eiendomsutvikling, vann- og vindkraft og kanskje alpinanlegg, villmarksparker og kurs- og konferansesentre. Det er i det hele tatt bare fantasien som setter grenser i hvert fall når man jobber med ideer. Og så er det nok av begrensninger, lover og reguleringer som vi må følge når vi tester ideene ut i virkeligheten. Men at potensialet i de fleste skoger er stort, det er jeg overbevist om. En lang historie om en stor skog Så overbevist er Ola Mæle at han hev seg i bilen og kjørte rett ut til Norske Skog da han fant ut at de planla å selge over en og en halv million dekar skog i Namdalen og Verran, første gang helt tilbake i 2001. Hva må jeg gjøre for å få kjøpe området, spurte jeg, og fikk klar meldingen tilbake om at litt skogkompetanse kunne komme godt med, ler han. De foreslo en samarbeidspartner, Trygve Ebbing som driver Salsbruket i Ytter-Namdalen og det endte med at vi sammen skulle gi et bud på eiendommen. Så langt så godt men historien slutter ikke der. Trygves beste venn, Anders Kjær og kona Anne Ulvig, spurte via Trygve om de også kunne få være med på kjøpet. De hadde i praksis den samme kompetansen som Trygve og jeg sa først nei til et partnerskap. Da jeg ble bedt om Skogsdrift i dag handler om å se hele potensialet knyttet til eiendommen, inkludert selve skogen, og så utvikle forretningskonsepter med det som utgangspunkt. å revurdere den beslutningen endte det med at vi likevel la inn et bud, basert på det jeg mente var en avtale oss i mellom. Da vi fikk tilslaget på eiendommen viste det seg imidlertid at Kjær og Ulvig hadde en helt annen oppfatning av hva vi hadde blitt enige om. De mente i praksis at det var de som hadde kjøpt eiendommen og at jeg deretter eventuelt skulle få kjøpe noe av dem, til en pris de fastsatte. Det ble starten på 6 år i retten, der jeg vant frem i Lagmannsretten og i Høyesterett. Da Høyesterett dømte til fordel for Ola Mæle, sendte de saken til Jordkifteretten i Steinkjær, som første mente at de ikke hadde kompetanse til å dele opp en så kompleks eiendom. Mæle anket den avgjørelsen til Lagmannsretten, som sendte saken tilbake igjen til Jordskifteretten. De delte opp eiendommen i det Mæle karakteriserer som en vettug prosess, der grensene i stor grad følger de teigene og den nord/sør-delingen Mæle mener partene var enige om allerede i 2003. Jordskifteoverretten, under ledelse av Magne Reiten, tok stilling til den endelige delingen i slutten av mai. Dette ble lykkeligvis en to dager lang rettsforhandling, der Ulvig/Kjær og Mæle endelig kom frem til en løsning som er like god eller god nok for dem begge. Og når Mæle og Ebbing kommer i gang med utviklingsarbeidet i begynnelsen av juli, er det i hvert fall ikke ideene det står på. Disse områdene i Nord-Trøndelag er rike på det meste, og det finnes store muligheter til å sette i gang alt fra vannog vindkraft til eiendomsutvikling, turisme og friluftsliv. Det vi ser minst av, er faktisk potensial knyttet til hogstmoden skog. Den har vært drevet ganske hardt de siste årene, ikke i nærheten av den formen for forvaltning jeg mener er nødvendig slik eiendommen framstår. Den positive siden av dette er imidlertid store områder med ungskog, med andre ord et langsiktig potensial for en solid verdiskapning. Og i mellomtiden skal jeg utnytte utmarka, gå på tur, jakte, fiske og skape langsiktige verdier i området på andre måter, avslutter en nå mett Ola Mæle. 22 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 23
historie EKSEMPELET HÅBERGET historie EKSEMPELET HÅBERGET 01. Norge havnet på Napoleons side under krigen mot Storbritannia som brøt ut i 1803. Som en følge møtte norsk trelast høye tollmurer i Storbritannia etter at krigen var over. Et krakk i det norske skogbruket fulgte, men innen 1850-årene var pessimismen i ferd med å avta. Ny optimisme og en internasjonal høykonjunktur rådet. 02. 01. Håberget på Nordskogen sett fra sør-øst. Bildet er tatt på 1920-tallet. 02. Martinius Håberget rasjonaliserte tømmerfløtingen da han bygde Håsjødammen på midten av 1800- tallet og satte tømmerfløtingen i Vestflisa i system. (foto: Paul Tage Halberg) Håberget Gård, med tilhørende skog, besto ved starten av 1800-tallet på over 72 000 dekar. Martinus Henriksen, som overtok Håberget etter sin far i 1854, satset ikke på nye skogkjøp, men på forbedringer i utnyttelsen av ressursene han rådde over. Transportårene fra Håbergskogen var kronglete. Transporten av tømmeret, som skulle til Fredrikstad, krevde betydelige driftsutgifter. Som en konsekvens ble Martinus blant de første i landet som startet veibygging primært med tanke på tømmertransport. Konkurs Martinus hadde flere planer for utbygging, men det ble snart bråstopp i disse. Som et barn av sin tid tok han opp lån og investerte uten tanke på mulige nedgangstider. Lån ble misligholdt, og Elverum Sparebank slo Martinus konkurs i 1884. En spekulanttrio kjøpte eiendommen, men Martinus fikk fortsette å bo der med sin familie. Konkursene i norsk skogbruk i 1880-årene, som blant annet var en følge av krakket i trelasthandelen på midten av 1870-tallet, markerte slutten på en æra for den tradisjonsrike eiendommen Håberget. Degraderingen i sosial status for Martinus og hans familie var et faktum. Oluf Håberget, en slektning av Martinus, ville ikke gi seg uten kamp. Han kjøpte deler av gården tilbake med en kjøpesum som i sin helhet ble finansiert gjennom private pantelån. Men Oluf maktet ikke å omstille seg etter forholdene. Å bli lønnsarbeider i skog som hans familie tidligere hadde eid, innebar en så brutal sosial degradering at den ble umulig for ham. I 1902 var løpet kjørt for den gamle Håbergslekta. Trioen som hadde kjøpt Håberget havnet selv i økonomiske vanskeligheter, og hele Håberget ble solgt på tvangsauksjon. Nye krefter På tvangsauksjonen fikk Jens Larsen tilslaget, muliggjort gjennom et lån fra lensmann Sandaker i Trysil, viden kjent for sine spekulasjoner. Renten på fem prosent p.a. var uvanlig høy. Forpliktelsene overfor lensmann Sandaker ble til slutt for mye for Jens. Gjeldsbyrden tvang ham til å legge inn årene i 1914. Håberget endte til slutt i Hans Møystads eie i 1918. Tidsperioden skapte både tapere og vinnere. Martinius og hans etterkommere ble slått til jorden uten å være oppkommlinger. Kapitalsterke skog-spekulanter hadde i disse årene sin store sjanse til å sikre seg taperenes verdier. Historien om Håberget avslørte egenkapitalens betydning for å holde på jord og skog. Historien var ikke unik, men tvert imot representativ for mange skjebner i Norge i den aktuelle tidsperioden. Innenfor rammene av Håbergets historie i årene fra 1884 til 1914, finner man sosial degradering, gullkantede investeringer, fremtidsoptimisme og tapere og vinnere. Tekst og bilder er hentet fra Paul Tage Halbergs «I skogens favn, Gravbergskogen, Borregaard skoger i 100 år, 1902 2002» (Elverum 2002). Teksten er gjengitt og bearbeidet av: Lars Bæk med tillatelse fra forfatteren. Øvrige kilder: Wikipedia 24 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 25
kunnsk apens tre fryktet barkebille skogspetiten Trond Wormstrand Trond Wormstrand er skribent og rådgiver i Framtiden i våre hender Barkebille Krykker for sinnet Jeg er en barkebille i et barkebilletre, jeg danser barkebilleboogie når jeg skal avsted, jeg har en barkebillefelle i min barkebillehatt, jeg danser barkebilleboogie hver barkebillenatt. tekst Jon Gultvedt Stor granbarkbille (Ips typographus) Barkbiller er fryktet. Med god grunn. Med felleskoordinerte angrep og bruk av gift dreper de friske trær. Endret klima i Norge kan føre billene lengre mot nord og høyere til fjells, og i betydelig større antall. Eneste vi kan gjøre er å holde skogen frisk og uten for mye ferskt dødt virke. Barkebillene lever under barken på døende eller døde grantrær. Av 68 norske arter av barkbiller er det bare den store granbarkbillen som opptrer i så store mengder at de kan angripe og drepe levende trær. Stor granbarkbille lever i hele landet hvor gran vokser naturlig. Ellers finnes den i hele Europa og det meste av Asia. Den er seks millimeter lang og svart eller mørkebrun. Livssyklusen er slik: i mai og juni skjer hovedflukten fra bakken til et tre hvor den formerer seg. Larvene er ferdig utviklet i juli og forlater mortreet i august september, for så å overvintre i skogbunnen. Stor granbarkbille har masseutbrudd enkelte år. I tilfeller med mye vindfall eller tørke, kombinert med varmt klima, kan de formere seg og bli til et betydelig skadedyr. Fra 1976 til 1981 skjedde et slikt masseutbrudd i Norden, og dette ble foreviget i Øystein Sundes «Barkebille Boogie». Angrepet på treet starter ved at hannen borrer i trestammen. Friske trær forsvarer seg mot slike angrep ved at kvae begynner å piple ut av borehullet. Sporer av blåvedsopp finnes på billens kropp og blir avsatt i borehullene. Hvis soppen klarer å trenge inn i veden vil den sperre vanntransporten i trestammen, noe som kan bidra til treets død. Lykkes barkebillene vil kvaen fra treet stoppe, noen som gjør at egg og larver ikke drukner i vann og kvae. Heldigvis er det slik at bare når mange biller angriper et tre samtidig kan de overvinne treets forsvar. Granbarkbillen greier å drepe friske grantrær med to viktige strategier: 1. når pionerbillen, en hann, angriper et tre sender den ut kjemiske signaler, aggresjonsferomoner. Disse får andre biller av begge kjønn til i felleskap å angripe dette treet. Er de mange nok vil de overvinne og drepe selv det sterkeste treet. 2. granbarkbillene som angriper trærne har med seg sporer av blåvedsopper. Disse soppene overvinner treets forsvarsmekanismer. Treet forsvarer seg ved å stenge billene ute med kvae. Blåvedsoppene stopper vanntransporten og kvaeutfloden. Blåvedsoppen og barkebillene jobber altså sammen mot grantreet. Billen sørger for spredning av soppen og soppen setter granens forsvarsmekanismer ut av spill. Barkebille barkebille barkebilleboogie, Barkebille barkebille barkebille boogie. Vi er tusen barkebiller i hvert barkebilletre, vi danser barkebilleboogie til treet detter ned. Øystein Sunde, Barkebille Boogie Klima Flere stormer, vind fra nye retninger, mer tørke og høyere sommertemperatur ventes som følge av klimanedringene. Selv om klimascenarioene er usikre er det liten tvil om at det blir endringer. Temperaturen har allerede økt. For barkbiller har dette to effekter; Mer vind og tørke gir mer mat for billene og mindre motstandskraft. Høyere temperatur gjør at billene øker utbredelsesområdet og formerer seg mer. Granens vitalitet er viktig for motstandskraften mot barkbille. Vind og tørke stresser treet og gir det lavere motstandskraft. Vindfall er viktig leveområder for barkbiller og ved større stormfellinger, gjerne kombinert med varmt vær og tørke kan granbarkebillen formere seg til billeutbrudd som ofte varer rundt 8-10 år. Det antas også at plantet gran med frø fra sydligere provenienser gir lavere vitalitet og er dermed mer utsatt for biller. Med dagens klima har barkbillen årlig en generasjon i Norge, mens i Danmark er to generasjoner vanlig. Dersom temperaturen stiger, særlig om sommeren i Norge, vil to generasjoner barkbiller samme år bli vanlig. Med klimaendringene forventer vi at det i framtiden vil bli to generasjoner samme år. Allerede er det stadig oftere to generasjoner i området rundt Oslofjorden. Barkbillen er også observert både lengre nord og høyere til fjells. To generasjoner vil øke omfanget av angrep på trærne. Samtidig er granen mindre motstandsdyktig om sensommeren når andre generasjon angriper. Skrekkeksempler Ett skrekkeksempel på barkebillens herjinger ved endret klima finner vi i Canada. Her pågår tidenes største barkbilleangrep. Det ventes at 75 prosent av all furu i British Colombia vil bli ødelagt. Dette tilsier ca. 800-900 millioner kubikkmeter, eller ca. 100 norske årsavvirkninger. Det er to hovedårsaker til angrepet; økt gjennomsnittstemperatur med 1-2 grader celcius og økt andel eldre trær. Ett annet eksempel er stormen Gudrun i Sverige. Januar 2006 blåste det ned ca. 75 millioner kubikkmeter skog i Sverige. Til nå er vel tre millioner kubikkmeter drept av barkbiller etter stormen. Uten en nasjonal bekjempingsaksjon ville billeskadene vært vesentlig større. Det er få effektive bekjempingstiltak mot biller som hjelper når de først er der, annet enn å få ut angrepet virke av skogen, både for å få ut billene og for å sikre virkesverdiene. Det viktigste for å hindre skader er forbyggende tiltak. Da gjelder vitalitet og hygiene. Skog med lav vitalitet har lav motstandskraft. For å sikre vitaliteten bør ikke granskog overholdes for lenge og tettheten bør ikke være for høy. Skoghygiene sikres ved at tørkende og vindfellt virke, samt at eventuelt lagret eller gjenliggende tømmer fraktes ut senest innen midten av august. Tiltak I Norge er det et nasjonalt overvåkingsprogram for barkbiller som foregår i ca. 100 kommuner. Statistikk viser et økende antall biller siste år, også Nordafjells. Samtidig er det observert betydelig utdøing av granskog nær Oslofjorden i form av toppskranting. Med et mer variert klima og stadig mer kulturskog i hogstklasse fire og fem er det god grunn for skogeieren å følge nøye med på skogen sin. For å hindre større utbrudd av barkbiller må skrantende skog og vindfellinger avvirkes. SB Skog avvirket sist høst og vinter flere og større områder angrepet av barkebiller for å hjelpe skogeierne med å sikre verdiene og hindre videre formering. Tor har en oppgave til meg. Han henter en liten bok fra tursekken, reiser seg og leser høyt: Det er som jeg har tilhørt skogen engang, når jeg står her og ser meg om farer liksom en erindring gjennom mitt hele menneske. Hvem sa dette, spør Tor? Jeg må tenke etter, svarer jeg. Han og jeg er på vei opp til en kolle for å nyte solnedgangen. Vi har tatt en pause på hver vår stubbe i blåbærlyngen. Fluer surrer. Maur kryper oppover buksebeina. Hvorfor trives vi to så godt blant trærne? Trær er krykker for psyken min, sier Tor, blå rundt munnen. En onkel fikk meg interessert i trær, sier jeg. Han var bonde i Østfold og ertet meg, bygutten, for at jeg ikke så forskjell på vanlige norske løvtrær. Jeg forbannet meg på at jeg skulle lære dem å kjenne. Tor mener vi kan lære av trærne: å være stille og gro. Han spør om min favoritt blant dem. Jeg svarer ospen. Den rasler så vennlig. Ospen skjelver den, sier Tor. Svenskene sier den er redd for å havne på fyrstikkfabrikken i Jönköping. Andre tror den vet noe som vi ikke vet. Bjørka er Tors favoritt. Alt på en bjørk er hvile, sier han. Det var godt sagt, sier jeg. Det er ikke mine ord, sier Tor. Han forteller at han gjerne nyter bjørka med fuglesang i. Han spør om jeg i mai og juni har lagt merke til duetten mellom løvsanger og bjørkesus? Sisisi-vyj-vyj-vyj-svi-svi-vi tuuj tuuj si-si-sviij-sy, synger den lille fuglen, mildt og behagelig. Vi inntar toppen. En tørr furukolle. Jeg er våt på ryggen. I sekken har jeg ostemat, marsipanbrød, kaffetermos, en fleecejakke og den uunnværlige kikkerten. Tor har ganske sikkert wienerpølser i termos. Han har som regel det. Som du vet bor jeg langt fra brenninger og bølgeskvulp, men ospens lyder er en god erstatning, sier jeg. Følelsen av samhørighet med det skjelvende ospeløvet tok nesten pusten fra Henry David Thoreau, han som levde alene i skogen og skrev bok om det. ( Walden. Livet i skogene ). Tor tygger pølse med lompe. Det damper lukt fra termosen hans. Jeg gomler grovbrødskiver med geitost. Kveldssola får tyttebær og spredte furustammer til å gløde. Over oss henger en rosa skydott. Vi kommer i stemning. Tor spør meg om jeg har funnet løsningen på oppgaven hans. Jeg gjetter på en av Knut Hamsuns personer. Korrekt. Det er den merkelige Nagel i Mysterier. Nagel føler seg i slekt med hvert tre i skogen. Og vet du hva? Nå gir genforskerne ham rett. Vi mennesker har mange felles gener selv med de enkleste planter. Sola forsvinner bak en taggete ås langt borte. Seinsommerdagen blir en smal lysstripe i vest. Tor trekker glidelåsen i jakka helt til topps. Han og jeg, ospens og bjerkas slektinger, begynner nedstigningen i halvmørket. 26 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 27
aktuelt siste fra sb skog aktuelt tilbud fra sb skog Borregaard Skoger AS til salgs ORKLA har besluttet å selge skogene sine. Deres hovedfokus rettes nå mot andre virksomhetsområder enn skog. tekst Hilde Bringsli ORKLA etablerer seg i nye markeder, og utviklingen av solenergiselskapet REC og Elcem Solar krever definitivt sitt. ORKLA vurderer det slik at den avkastningen de får her, er bedre enn den avkastningen som driften av skogeiendommene gir, sier administrerende direktør i SB Skog, Frode Hjorth. Mange faktorer spiller inn Hjorth er opptatt av at dette ikke nødvendigvis betyr at det er ulønnsomt å eie skog. Det er flere faktorer i dette som må tas i betraktning. For det første er omsetning av skogeiendommer underlagt konsesjonsbetingelser som holder eiendomsprisene lavere enn det vi ville fått i et uregulert marked. Borregaard Skoger og Børresen er imidlertid aksjeselskaper, og omsetning av aksjene er i dag ikke konsesjonspliktig. Dermed har ikke myndighetene mulighet til å sette et øvre tak for prisen. ORKLA forventer nok en pris for aksjene som er såpass høy at kjøper ikke bør ha forestillinger om at resultatet av driften, isolert sett, skal gi noen solid avkastning de nærmeste årene, sier Hjorth og tilføyer: - Men kanskje potensielle kjøpere ikke er så opptatt av kortsiktig avkastning? Kanskje tilgang til gode jaktområder betyr mye?, eller kanskje har de tro på at prisen på skogeiendommer vil utvikle seg positivt framover. Tiden vil vise. Av store eiendomssalg i andre land, er gjerne investeringsfond, pensjonskasser og liknende inne som kjøpere fordi de anser skogeiendommer for å være langsiktige og sikre investeringer. Areal lages som kjent ikke mer. Ikke overrasket Hjorth er ikke overrasket over at ORKLA vil selge. Borregaard Skoger har i flere år ligget under investeringsområdet i ORKLA, og har ikke blitt ansett for å være strategisk viktig i forhold til for eksempel Borregaard Industrier. I ORKLAs egen strategi har Borregaard Skoger stort sett blitt nevnt gjennom at skog innehar substansverdi, det vil si en salgsverdi. Jeg er kanskje mer overrasket over tidspunktet for salget. Jeg tror skog vil få en bra verdistigning i årene framover, og vi skal ikke se bort i fra at konsesjonslovene og delingsforbudet i jordloven vil bli myket opp. Da vil vi få en friere omsetning av eiendom, og store enheter som Borregaard Skoger kan enklere selges stykkevis og delt, noe som vil øke verdien, poengterer Hjorth. Jeg vil anta at den lokalkunnskapen og bransjekunnskapen som våre ansatte har også vil være interessant for ny eier. Potensielle kjøpere Det er mange med interesser for skogareal; rendyrkede skogbrukere med blikk for næring, finansielle institusjoner som vil sikre langsiktig og trygg avkastning og privatpersoner med mye penger, som gjerne vil ha en eiendom der de kan dyrke sine jaktinteresser. Det som overrasker Hjorth er at kommuner har meldt seg som interessenter. I Hedmark har flere kommuner gått sammen med skogeiersamvirket i et konsortium som vil kjøpe eiendommene for å dele dem og selge dem videre til lokale skogeiere. Det er interessant at lutfattige kommuner stiller økonomisk garanti og tar økonomisk risiko til fordel for skogeiersamvirket og deres eiere. Enkelte tenker at det betyr mye for verdiskapingen og sysselsettingen at skogen havner på lokale hender. Hjorth mener dette var aktuelt den gangen skogeieren sjøl hugget tømmer og utførte skogkulturen, men ikke i dag. - Det meste av skogen i Norge eies av personer som har yrket sitt andre steder enn i skogbruket. At de får et ekstra skogareal har liten betydning for lokal sysselsetting og verdiskaping. Det er få skogeiere som driver skogen og utmarka si så aktivt og profesjonelt som Borregaard Skoger, sier Hjorth. Han håper, for næringens del, at eiendommene selges samlet til noen som ønsker å beholde dem samlet. Med den eiendomsstrukturen vi har i Norge, vil det være uheldig å splitte opp velarronderte enheter. Og for mangfoldets del tror jeg vi trenger de store skogeiendommene vi har. Ukjent utfall SB Skog forvalter eiendommene i dag. Hva som skjer til neste år er helt åpent.. Uansett tar vi ingen kunde som en selvfølge, og er forberedt på å takle alle mulige utfall. ORKLA har fokus på at eierandelen i SB Skog ikke skal havne i hendene på noen som ikke har til hensikt å videreutvikle selskapet. Skulle for eksempel skogeiersamvirket bli kjøper av Borregaard Skoger, kan vi forvente at SB Skog ikke følger med på handelen. I så fall antar jeg konkurransemyndighetene vil bry seg, avslutter administrerende direktør i SB Skog, Frode Hjorth. høyere tømmerpris! SB Skog øker prisene på sagtømmer og massevirke for leveranser i høst. SB Skog er et lønnsomt alternativ for deg som skogeier. Hos oss får du høyere rotnetto og god service! Finn en av våre medarbeidere bakerst i magasinet og ta kontakt for en skogprat og befaring. Prisene på både sagtømmer og massevirke stiger for leveranser i høst. Prisene gjelder for leveranser ut oktober. Høstens tømmerpriser vil gi godt grunnlag for god lønnsomhet i skogen, både ved tynning og hogst. Høstens tømmerpriser vil med unntak av noen måneder ved årsskiftet 2007 2008 være de beste vi har hatt på lang tid. Denne siste prisøkningen er et tydelig signal Ta uforpliktende kontakt med en av våre tømmerkjøpere for en lønnsom skogprat og et godt tilbud! på at Industrien ønsker mer tømmer nå i høst. Utviklingen i ferdigvaremarkene er usikre og gir for tiden få signaler om at prisene på kort sikt skal stige ytterligere Høstens tømmerpriser er først og fremst resultat av en kamp om tømmerråstoffet i deler av Europa. Vi råder derfor skogeierne av å benytte seg av de prisene i markedet i høst. SB Skog PLANT I HØST! SB Skog har planter og plantekapasitet ledig for høsten. Vi planter gjerne for deg! SB SKOG har kvalitetsplanter ledige for høstplanting i de fleste områder i landet. Vi har også godt kvalifiserte og erfarne plantere klare for oppdrag. Kjøp planter av oss, enten om du planter selv eller du vil at vi gjør hele jobben. Ta kontakt og få et svært gunstig tilbud på pris for planter og planting! Finn en av våre medarbeidere bakerst i magasinet og ta kontakt for en skogprat og befaring. Ta uforpliktende kontakt med en av våre tømmerkjøpere for en lønnsom skogprat og et godt tilbud! SB Skog 28 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 29
SB skog kontaktinformasjon tema klima og miljø Lurer du på noe i forbindelse med skogen din? Vil du snakke med noen som gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre? Finn vår medarbeider i ditt distrikt og ta kontakt. SB skog Trøndelag/sverige oslofjorden Frode hjorth Adm. dir. Mobil: 909 17 788 fhj@sbskog.no Asbjørn Flaat Trøndelag Mobil: 909 65 107 afl@sbskog.no Torkel Vindegg Skogsjef/tømmerkjøper Oslofjorden Mobil: 911 69 580 tvi@sbskog.no Per østmo Økonomileder Mobil: 911 80 918 pes@sbskog.no Knut Sklett Avdelingsleder, Sverige Mobil: 971 52 441 kns@sbskog.no Roger Rypås Buskerud og Oppland 911 00 784 rry@sbskog.no Gunn torill nilsen Økonomikonsulent Mobil: 951 27 630 gtn@sbskog.no Isak hasselvold It/gis-konsulent Mobil: 917 54 725 ish@sbskog.no Nicklas Avén Konsulent Mobil: 907 54 490 nav@sbskog.no Bjarne Bergersen Logistikkleder Mobil: 975 06 020 bbe@sbskog.no Trøndelag/sverige Trond Svanøe-Hafstad Skogsjef Trøndelag Mobil: 915 67 079 tsh@sbskog.no Olav Fjone Trøndelag Mobil: 971 50 190 ofj@sbskog.no Tore Grongstad Trøndelag Mobil: 926 85 232 tgn@sbskog.no Bjørn Arve Øvereng Trøndelag Mobil: 970 28 135 bao@sbskog.no Einar Markus Sjømark Trøndelag Mobil: 911 69 903 ems@sbskog.no Østerdalen John Olav Sundli Avd. leder/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: 952 20 192 jos@sbskog.no Sigbjørn Martinsen Østerdalen Mobil: 977 21 198 Sma@sbskog.no Arne Løkås Avd.leder/tømmerkjøper Østerdalen Mobil: 951 52 764 alk@sbskog.no Kenneth Langsethagen Avd. leder/tømmerkjøper Elverum, Hedemarken Mobil: 992 47 231 kgl@sbskog.no Solør / GlÅmdalen Arne G. Foss Avd.leder/tømmerkjøper Solør/Glåmdalen Mobil: 916 22 611 agf@sbskog.no Martin Hanestad Solør/Glåmdalen Mobil: 915 69 301 mrh@sbskog.no Wiggo R. N. Fjeld Glåmdalen Mobil: 948 11 911 wfj@sbskog.no Hans Jørgen Aas Buskerud og Telemark Mobil: 975 83 465 hja@sbskog.no Jens Andreas Randem Driftsleder Akershus/Østfold Mobil: 907 38 575 jen@sbskog.no Jon Gultvedt Markedssjef/ tømmerkjøper Akershus/Østfold Mobil: 900 94 414 jgu@sbskog.no Nygård&mælum: Sverre nygård Daglig leder/ tømmerkjøper Mobil: 971 43 607 sny@nmskog.no Halfdan mælum Tømmerkjøper Mobil: 971 19 325 hml@nmskog.no Gro borg Økonomikonsulent Telefon: 629 55 300 gbo@nmskog.no Broberg skogs ab: Mats broberg Vd / virkesinköpare +46(0)70 665 21 83 info@brobergskogs.se Per aas Virkesinköpare +46(0)70 263 01 55 per@brobergskogs.se Linda johansson Administrasjon +46(0)564 300 83 linda@brobergskogs.se foto: gettyimages.com 30 e t maga sin fr a sb skog e t maga sin fr a sb skog 31