Høgforsen kraftverk Beiarn kommune

Like dokumenter
Bruforsen Kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Savåga kraftverk Beiarn kommune

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune

Kobbskarelva kraftverk Sørfold kommune

Langset Kraftverk Vedlegg 3

Blåmann kraftverk - Sørfold kommune

Nevervatnet kraftverk - Sørfold kommune

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 2 - Almdalsforsen kraftverk Grane kommune

Høring - søknad om bygging av Dalelva kraftverk i Tjeldsund kommune

Høring - Søknad om konsesjon for bygging av Hundåga kraftverk - Lurøy kommune

Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for Tindåga kraftverk i Gildeskål kommune

Høring - Småkraftpakke Beiarn - 7 småkraftverk

Høringsuttalelse - søknad om konsesjon for vannuttak og regulering av dam i Sørfjordvatnet til stamfiskanlegg og minikraftverk - Sørfold kommune

Vedlegg 1: Laksåga kraftverk

Høring - endret søknad om bygging av Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune

Høring - søknad om bygging av Nylandselva kraftverk - Leirfjord kommune

Vedlegg 1 - Vesterelva kraftverk Grane kommune

Høring - Terråk småkraftverk - Bindal kommune

Høring - Silåga småkraftverk - Rana kommune

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Høring - søknad om bygging av Brattåga kraftverk - Hemnes kommune

Høring - Raselva kraftverk - Narvik kommune

Høring - søknad om planendring for bygging av Tverrfjellelva kraftverk - Meløy kommune

Høring - søknad om bygging av Sagelva kraftverk - Hemnes kommune

Høring - Pumpe ved Sørfjord kraftverk - Tysfjord kommune

Høring - søknad om bygging av Rabben kraftverk i Grønnfjellåga - Rana kommune

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet

Vedlegg 8: Oterelva kraftverk

Høringsuttalelse til konsesjonssøknader for Høgforsen, Bruforsen, Heståga/Troåga, Savåga, samt Gamåga kraftverk i Beiarn kommune, Nordland fylke

Vedlegg 4: Kvannelva og Littj Tverråga kraftverk

Høring - søknad om bygging av Valåga kraftverk - Hemnes kommune

Vedlegg 2: Leirdalselva kraftverk

Vedlegg 2: Sjønståfossen kraftverk

Kvinesdal kommune Rådmannen

Høring - Reguleringsmagasin for Øvre og Nedre Russvik Kraftverk - Tysfjord kommune

Høringsuttalelser for Tverrelva kraftverk i Bardu kommune, Troms fylke

Høring - søknad om bygging av 5 små vannkraftverk i Gildeskål og Rødøy kommuner

Del III: Regional plan for Vefsna planbestemmelse og retningslinjer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

Høring - Hoffmannselva kraftverk - Hamarøy kommune

Vedlegg 2: Rognlia kraftverk

Høring - Småkraftpakke Sørfold - 4 småkraftverk

Vedlegg 8: Heinbergåga kraftverk

Viktige miljøfaktorer som påvirker konsesjon for småkraftverk. Ingrid Haug Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep NVE

Høring - søknad om bygging av Hoffmannselva kraftverk - Hamarøy kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Objektkode: Emnekode: P SMÁKRFTP AKKE BEIARN - HØRINGSUTTALELSE TIL SØKNAD OM SJU

Høring - søknad om regulering av Kjerringvatnet og bygging av Stikkelvika kraftverk i Hattfjelldal kommune

Kvinesdal kommune Rådmannen

Høringsuttalelse Forså vannkraftverk og settefisk i Ballangen kommune, Nordland fylke.

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17

Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Kvinesdal kommune Rådmannen

Drukner naturmangfoldet i småkraftverk? Øystein Grundt Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

Vedlegg 7: Farmannåga kraftverk

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse.

Høring - Søknad om bygging av Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.

MIDLERTIDIG UTTALELSE FRA OPPLAND FYLKESKOMMUNE TIL HØRING AV SMÅKRAFTSAKER I OPPLAND - BRYNSÅA KRAFTVERK I ØYER KOMMUNE

REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering

Høring - søknad om bygging av 8 småkraftverk i Fauske kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 54/ Kommunestyret 32/

Sørfold kommune Sørfold kommune

SØKNAD OM KONSESJON FOR ØVRE OG NEDRE LANES KRAFTVERK I BJERKREIMSVASSDRAGET HØRINGSUTTALELSE

III Olje- og energidepartementets vurdering

Middagselva kraftverk i Sørreisa kommune

Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2015/ Steinar Pedersen Høringsuttalelse til konsesjonssøknad for Storhaugen kraftverk

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Saknr.QjC)OSC>4 (oh idok.nr. 2 8 JUNI 2012 Arkivnr, 3 ^ Saksh. Eksp.

Regional plan for Vefsna

Rådgivende Biologer AS

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Søknad om tillatelse til å bygge småkraftverk i Sundheimselvi - høring

Vedlegg 3: Nedre Leiråga kraftverk

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Nordkraft Vind og Småkraft AS - Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Høyanger kommune - NVEs vedtak

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

1 Generelt om Regional plan for Vefsna

Vedlegg 6: Blakkåga kraftverk

Høring - Småkraftpakke Helgeland - 9 småkraftverk - Lurøy, Leirfjord, Nesna, Vefsn, Vevelstad og Brønnøy kommuner

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNAD FOR SANDNES SMÅKRAFTVERK LINDESNES OG LYNGDAL KOMMUNER

Del III: Regional plan for Vefsna planbestemmelse og retningslinjer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Høring - Søknad om bygging av Roussevagge kraftverk i Tysfjord kommune

Små kraftverk i verna vassdrag og nasjonale laksevassdrag. Eirik Bjerke Thorsen Seksjon for små kraftverk og inngrep

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16

Om søker Søker for Storura kraftverk, og eier av fallrettighetene i Haugsdalselva, er BKK Produksjon AS.

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

REGIONAL PLAN OM VINDKRAFT I NORDLAND HANDLINGSPROGRAM 2014

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/141-5 Marit Røstad

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL

Transkript:

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Beiarkraft AS søker om konsesjon til å bygge Høgforsen kraftverk, med tilhørende jordkabel, i Beiarn kommune. Kraftverket vil ha en installert effekt på 4,9 MW og gi en årlig produksjon på 16,8 GWh (tilsvarende strømforbruket til 840 husstander). Av den årlige produksjonen vil 5,6 GWh produseres om vinteren og 11,2 GWh produseres om sommeren. Ved inntaket er det planlagt en betongdam med et inntaksbasseng oppstrøms. Vannveien utføres som sprengt sjakt, tunnel og nedgravde rør. Utløpet fra kraftstasjonen skal gå tilbake i Beiarelva. Det planlegges en 340m lang 22kV jordkabel fra kraftstasjonen til et koblingspunkt sør-vest for kraftstasjonen. Minstevannføring settes lik 5800 l/s om sommeren og 320 l/s om vinteren. Dette tilsvarer 5-persentil for henholdsvis sommer og vinter. Problemstilling Tabell 1 Oppsummering av konsesjonssøknadens vurdering av verdier i tiltaksområdet og konsekvens ved bygging av Høgforsen kraftverk (fra konsesjonssøknad). Fagtema Dagens verdi Konsekvens Rødlistearter Liten/middels Liten Terrestrisk Liten/middels Liten Vannmiljø Middels/stor Middels Landskap Middels Middels Sammenhengende naturområder Middels/stor Liten

Kulturminner og Liten Ubetydelig/liten kulturmiljø Reindrift Middels/liten Liten/ubetydelig Jord- og skogressurser Liten/middels Liten Brukerinteresser Middels Liten/middels Tiltakshavers forslag til avbøtende tiltak: - Minstevannføring tilsvarende 5-persentil sommer og vinter (de 5% dagene i året med minst vannføring). - Inntaksrist: Det er forutsatt vannføring på 1 m/s som hastighet over denne. Det er forutsatt lav hastighet for å forhindre at fisk blir liggende på inntaksristen. - Det er forutsatt at inngrep fra anleggsperioden ikke skal tilsås med ordinære gressfrøblandinger, men bli revegetert av den naturlige flora på stedet. - Det må etableres slamavskiller i forbindelse med tunnelarbeidene. - Traséen for jordkabel skal befares av personer med miljøfaglig kompetanse før utarbeidelse av en evt. detaljplan. Traséen kan da justeres dersom spesielle verdier blir oppdaget. - Det skal opprettes kontakt med reindriftsnæringen. Anleggsarbeidet skal tilpasses slik at reinen forstyrres så lite som mulig. - Det skal opprettes kontakt med eiere av sau i prosjektområdet, slik at forstyrrelsen på sauen blir minimal. Mulige avbøtende tiltak: - Omløpsventil, men tiltakshaver ser på det som lite aktuelt. Mulige tiltak som er aktuelle dersom anadrom strekning utvides til oppstrøms Høgforsen og Bruforsen: Utforming overløp inntaksdam, Skjørtekant, Alternativ vandringsvei, Kontrollert vannføring, hensiktsmessig plassering av inntak, Lyssetting av ønsket vandringsvei Opplysninger om fylkeskommunens ansvarsområder Kulturminnefaglig vurdering fra Nordland fylkeskommune Planområdet ble befart i 2013 uten at det påviste konflikt med automatisk fredete eller regionalt viktige kulturminner som fylkeskommunen er delegert forvaltningsansvar for. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 anses som oppfylt. Dersom det skulle bli gitt konsesjon, har tiltakshaver aktsomhets- og meldeplikt hvis en skulle støte på fornminner under markarbeidet, jf. kulturminneloven 8 andre ledd. Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) Planlagt tiltak vil berører to vannforekomster. Både en strekning Beiarelva mellom Høgforsen og Staupåmoen (161-208-R) og Beiarelva opp til Høgforsen (161-206-R). Vannforekomstene ligger i vannområde Sør-Salten. Ifølge Vann-nett.no er vannforekomstene i risiko for å ikke nå miljømålet om god økologisk tilstand innen 2021. Dette grunnet fysiske inngrep (se utfyllende kommentarer under). Miljømålet på berørt strekning er imidlertid god økologisk tilstand innen 2027 (utsatt frist av tekniske årsaker ( 9)). Det er NVE som sektormyndighet som skal vurdere om de økologiske forholdene i vannforekomsten vil

endres negativt som følge av kraftutbyggingen, og om miljømålet vil nås (vannforskriften 12). Utfyllende kommentarer: Midtre del av Beiarelva har betydelig redusert vannføring pga av elve-/bekkeinntak i øvre del av Beiardalen og i Gottåga med overføringer til Storglomdammen uten pålegg om slipp av minstevannføring. Fastsatt ved kongelig resolusjon 24. juli 1987. Økende sedimentering av finpartikulært materiale etter regulering (Bogen & Bønsnes 2005). Laksetrapper i Høgforsen er ødelagt fungerer ikke. Kan bli aktuelt å restaurere trappene dersom positiv kost-nytte. Restaurering av ødelagte fisketrapper i Høgforsen er foreslått som tiltak i tiltaksprogrammet for vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021). Landskapskartleggingen for Nordland Kraftverket er planlagt innenfor landskapsområdet «Beiardalen-Trones». Dette er et «åpent dallandskap med infrastruktur og jordbrukspreg (ID GTG-04)». Landskapstypen omfatter åpent dallandskapet under skoggrensen. Landskapstypen er preget av tekniske inngrep med bygninger, vei- og ledningsnett, tettsteder og bygder med sterkt jordbrukspreg. Sammenlignet med lignende landskapstyper, er dette området vurdert å ha stor verdi (verdi 4 av 5 - regional verdi) i landskapskartleggingen. Området omtales slik i konsesjonssøknaden: Beiarelva er et vassdrag som er typisk for regionen, med vekselvis stryk, fosser og kulper. På prosjektstrekningen er det flere fossefall med betydelig inntrykksstyrke nært innpå ved høy vannføring. En finner også flere store jettegryter som setter sitt preg på strekningen. Fossene er i stor grad skjult av omliggende skog, et grunt gjel og småkupert terreng, og bidrar ikke nevneverdig til landskapsverdien i et stort landskapsrom. Likevel tilfører de et viktig preg til elvas nærområde. Fossene er ikke synlig fra områder der folk vanligvis ferdes.

Friluftslivskartlegging Tiltaket vil ikke berøre kartlagte friluftslivsområder, men området ligger like oppstrøms det svært viktige friluftslivsområdet Beiarelva, og på motsatt side av tiltakets vannvei ligger det viktige friluftslivsområdet Trones. I konsesjonssøknaden kommer det frem at området leies ut til både stor- og småviltjakt, og er godt egnet for elgjakt. Det drives noe fiske mellom Høgforsen og Bruforsen, og det er tatt stor ørret der. Det er enkelte stier i området og det plukkes noe bær. Andre instansers uttalelse Eventuelle uttalelser fra andre instanser vil legges ved saken dersom disse foreligger før behandling i Fylkestinget. Kraftverkets konflikt med miljø og andre arealbruksverdier Tabell 2 Oversikt over tematiske retningslinjer i småkraftplanen som vil berøres ved en utbygging av Høgforsen kraftverk.

Tema Aktuelle tema i småkraftplanens kap. 2 Biologisk mangfold B1. Utbygging av små vannkraftverk skal ikke tillates dersom det er fare for at prioriterte arter Rovfugl og oter (VU) eller rødlistede arter i kategoriene sårbar (VU), sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR), blir skadelidende. B2. Man skal være svært restriktiv med å gi tillatelse til tiltak dersom det er fare for at Lirype (NT) rødlistede arter i kategorien nær truet (NT) blir skadelidende. Fisk og fiske D3. I nasjonale laksevassdrag skal det ikke tillates Laks, sjøørret og sjørøye utbygging på lakseførende strekning. D5. I anadrome vassdrag skal man være svært restriktive med å tillate utbygging som endrer naturlig vannføring, vanntemperatur, vannkvalitet eller vandringsforhold på strekninger med laks, sjøørret og/eller sjørøye. D6. Ved utbygging ovenfor vandringshinder skal man være restriktiv med å tillate utbygginger som kan forringe fiskebestander og fiske nedstrøms. Reindrift E4. I øvrige områder for reindrift av middels verdi skal man være varsomme med å tillate Middels - liten utbygging av små vannkraftverk. Landskap F2. I landskap av stor verdi skal man være varsomme med å tillate utbygginger. Høgforsen kraftverk tilhører småkraftplanens prioriteringsnivå: Ikke prioriterte Samlet vurdering av konsekvenser for miljø og andre arealbruks-verdier Ikke tillates: Utbyggingen planlegges i et område med viktige miljøverdier og det er betydelig risiko for at utbyggingen vil skape stor konflikt med disse verdiene. Avbøtende tiltak kan ikke fjerne eller redusere konflikten. Føre-var-prinsippet tilsier at utbygging ikke skal tillates. Vurdering av positive samfunnsvirkninger Fylkesrådet vurderer at tiltaket har middels samfunnsnytte. Høgforsen kraftverk vil årlig bidra Positive samfunnsvirkninger med ny fornybar energi tilsvarende 16,8 GWh, hvorav 5,6 GWh vil produseres om vinteren. Vurdering Høgforsen kraftverk Fylkesrådet ber fylkestinget om å fremme innsigelse til Høgforsen kraftverk. Kraftverket har positive konsekvenser i form av ny fornybar energi, men ettersom tiltaket er planlagt i det nasjonale laksevassdraget Beiarelva mener fylkesrådet at en utbygging ikke bør tillates. Kraftstasjonen er planlagt plassert nedstrøms Høgforsen, som i dag er et naturlig vandringshinder for den anadrome fisken i Beiarelva. Ovenfor vandringshinderet finnes stasjonær ørret. Tiltakshaver regner med at ca. 30 meter av dagens anadrome

strekning vil få endrede vannforhold hvis kraftverket realiseres. Beskyttelsesregimet for nasjonale lakseelver slår fast at vannkrafttiltak ikke kan gjennomføres når det fører til endring av naturlig vannføring, vanntemperatur, vannkvalitet eller vandringsforhold på lakseførende strekning. Tiltakshaver ser det som lite aktuelt å installere omløpsventil, da området like nedstrøms kraftstasjonen trolig ikke benyttes som gyteområde. Områdene anses å bli brukt som oppvekstområder. Fylkesrådet mener at oppvekstområder også må ivaretas, og da spesielt i nasjonale laksevassdrag. Det foreligger planer om å eventuelt restaurere laksetrappa ved dagens vandringshinder slik at laksen kan vandre lengre opp i elva. Hvis denne trappa restaureres vil hele tiltaksområdet berøre lakseførende strekning.