Byggkontrollør Tetthetskontroll og Termografering av bygg



Like dokumenter
Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P utgave 2003

Eltakstmann Tilstandsvurdering av elektriske anlegg i boliger

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr Hjellestad Eriksen Byggkontroll AS

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard

n50 1,5 luftvekslinger per time.

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler av plast

Krav til dokumentasjon av egenkontroll

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Kledninger Brannteknisk klassifisering

SBC NO utgave januar Spesielle betingelser for sertifisering av overensstemmelse med NEK Elektrotermografi

Kompetanse for foretak og personell Del 4: kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr- Krav til foretak

Tjenestebeskrivelse del 1 for sertifisering av Personell som utfører kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr Næring

n50 1,5 luftvekslinger per time.

SBC NO utgave av april 2012 Erstatter 1. utgave april 2000

Norsk Standard NS-EN 13187

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder

SBC NO utgave februar 2007 (Erstatter 2. utgave juni 2005)

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No _G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1

SBC NO utgave juni 2005 (Erstatter 1. utg. 2000)

Kvalitetssikring av termografikompetanse, sertifisering, og betydningen av dette for foretaket og kundene. Geir Dalhaug for Terje Jørgensen

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Taktekking Brannteknisk klassifisering

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med NS-EN 1253 Sluk i bygninger

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vegger Brannteknisk klassifisering

Termografi og tetthetskontroll. Presentasjon 21. Mars 2011

Kompetanse for kontrollforetak og personell. Del 4: Kontroll av elektriske installasjoner og elektrisk utstyr HØRINGSDOKUMENT

Termografi som et verktøy i FDV

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns Kabelrør av plast med glatt rørvegg

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Spesielle betingelser for sertifisering av overensstemmelse med NEK Verifikasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Næring

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3170 Dører - Innbruddssikkerhet Klassifisering, krav og prøving

Stein Stoknes Skøyenveien OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

Varmelekkasjer-termografi

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns Kabelrør av plast med glatt rørvegg for innstøping

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

SBC NO utgave mars 2014 (Erstatter1. utgave juni opplag januar 2007)

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN Ekspandert aluminiumsilikat

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Termografi og tetthetskontroll

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med NS Kabeldekkplater (overdekningsbord) av termoplast

Elkontroll - metode, kontrollforetak, personell og sertifisering

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN

Varmelekkasjer-termografi

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Vinduer Brannteknisk klassifisering

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Elektrotermografører for lavspenning

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3240 Vinduer. Lydisolasjon Klassifisering

Revisjon av FG-900 og FG-910

Skifte av vinduer ga tettere hus

TERMOGRAFI OG TETTHETSKONTROLL. Presentasjon 13. november 2012

NS 477 Oppgaver, utdanning og sertifisering Ny revidert standard. Tilknytning til IIW-systemet for Internasjonal Sveiseinspektør

NORSK STANDARD NS 3424:2012

Elkontroll i bolig og næringsbygg

Norsk Sertifisering AS

RAPPORT RISSEBÆRSTRAEN BARNEHAGE

HENSIKT OG OMFANG...2

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF

Høringsfrist Direktoratet for byggkvalitet, ref: 17/7612

Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad

Generelle bestemmelser for sertifisering av produkter

Kompetanse for inspeksjonsorgan og personell HØRINGSDOKUMENT

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

Krav til styringssystem etter plan- og bygningsloven

Luftlekkasjetest -Differansetrykkmetoden

Velkommen til kurs i planlagt vedlikehold, elanlegg sett i forhold til HMS krav, (utdrag)

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3150 Dører. Lydisolasjon. Klassifisering

SBC NO utgave mai 2007 (Erstatter 1. utgave juni 2000)

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

RIF tjenesteveileder for bygningsfysikk. Ingve Ulimoen

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

Informasjon om prefabrikkerte stålkonstruksjoner EN

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Personell som utfører kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr Næring

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

Personell i henhold til NS-INSTA 800-2:2018

Mal for NS/oversatt ISO i én spalte

TERMOGRAFI OG TETTHETSKONTROLL. Presentasjon 30. november 2011

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Obligatoriske innleveringsoppgaver

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll

Bygningen er definert som sykehjem (andre bygninger), med krav ikke over n50 = 1,5 luftvekslinger per time.

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL INDUSTRIMEKANIKERFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Personell som utfører Brannforebyggende elkontroll bolig

Nytt fra Byggforskserien

Optimal belastning av kabel. REN AS Kåre Espeland

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Forebyggendeforskriften

TILSTANDSRAPPORT VÅTROM

Tilsyn. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

FG 930 FG-veiledning til NS-EN12845

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

Transkript:

P-151:2011 2.utgave november 2014 Byggkontrollør Tetthetskontroll og Termografering av bygg - Krav til kontrollør og foretak Nemko AS Gaustadalléen 30, P.O. Box 73 Blindern, 0314 Oslo, Norway TEL +47 22 96 03 30 FAX +47 22 96 05 50 EMAIL info@nemko.com ENTERPRISE NUMBER NO974404532

P-151:2011 Kontroll av bygg ved trykktesting og termografering Forord Bygningstekniske svakheter kan medføre store tap i energiforbruk og fuktskader. Trykktest av bygninger kan avsløre svakheter i byggenes tetthet. Ved hjelp av moderne termografiutstyr kan kritiske temperaturdifferenser oppdages effektivt. Formålet for sertifisert kontrollør er å kartlegge svakheter for å gi pålitelig grunnlag for vedlikehold, reparasjoner og utbedringer av bygget. Hvis svakheter blir avdekket kan kontrolløren foreslå enkle og kosteffektive løsninger. 1 Omfang Dokumentet fastsetter krav til kontrollør og foretak. Videre omfatter dokumentet minimumskrav til oppbygging og innhold i en termografirapport. 2 Normative referanser Dokumentet viser til de etterfølgende publikasjoner. For dem som er datert, gjelder bare den angitte utgaven. For udaterte publikasjoner gjelder den siste utgaven. NS 13829 NS 13187 TEK SBC NO 614 Bygningens termiske egenskaper - Bestemmelse av bygningers luftlekkasje Bygningens termiske egenskaper - Kvalitiativ metode for å oppdage termiske uregelmessigheter i bygningens klimaskjermer - Infrarød metode Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Spesielle betingelser for sertifisering av overensstemmelse med P-151: - Tetthetskontroll og Termografering av bygg. Krav til termografør og foretak Side 1 av 7

3 Krav til foretaket P-151:2011 Foretaket skal ha beskrevet og implementert prosedyrer og instrukser som sikrer at virksomheten knyttet til kontrollørenes utførelse av oppdrag, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Dokumentasjonen skal spesielt angi hvordan virksomheten er organisert med ansvarsområder, samt hvordan det sikres at termografioppdragene organiseres uavhengig av foretakets øvrige virksomhet. Videre skal foretaket ha en ansvarsforsikring som dekker kontrolløren og eventuelle feil ved det arbeidet som blir utført. Kompetanse for fagansvarlig skal være minimum fagbrev innen bygg- og anleggsteknikk eller tilsvarende. I tillegg skal fagansvarlig ha minimum Nivå 1 (Level 1) kurs termografering med eksamen eller teori delen av eksamen iht NEK 405-1. Oppdrag skal organisasjonsmessig utføres uavhengig av foretakets eventuelle engasjement i levering, prosjektering og bygging av de anleggene som skal kontrolleres. Foretaket skal ha beskrevet og implementert prosedyrer og instrukser som sikrer planlegging, kontroll/verifikasjon av de foretatte målinger, beregninger og resultater. Videre skal dette sikre at foretaket kan dokumentere det arbeidet som er utført. Dokumentasjonen skal arkiveres, slik at det vil være enkelt å finne tilbake til utført arbeid og til grunnlaget for resultatene. Dokumentasjonen skal arkiveres minst 5 år etter utført arbeid. Dersom oppdragsgiver ønsker endring av arkivtid, avtales dette spesielt i oppdragsbekreftelsen. 4 Krav til kontrolløren Generelt: Kontrolløren skal ha minimum videregående skole i tillegg til kravene i Tillegg A. Kontrolløren skal være fortrolig med termografiutstyrets funksjon slik at målingene er pålitelige. Videre skal kontrolløren kunne vurdere om utstyrets spesifikasjon og kalibrering er tilfredsstillende. Under oppdrag kreves bruk av sikkerhetsutstyr/personlig verneutstyr, som angitt i gjeldende forskrifter for området sertifikatet gjelder for. Her gjelder forskrifter som nevnt under normative referanser, se punkt 2. 5 Krav til rapportering til byggkontrollørs kunde Rapportene fra termografioppdrag skal gi pålitelig grunnlag for eventuelle tiltak. Det stilles derfor krav til konklusjoner om registrert tilstand og rapporten skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at andre fagfolk skal kunne bruke resultatene. Byggtekniske data som for eksempel måling og beregning av tetthet og lufthastigheter etter NS 13829 skal normalt dokumenteres. Termiske mønstre skal bedømmes. Når oppdragsgiver ønsker det, skal det foreslås tiltak med begrunnelser og som prioriteres i samsvar med formålet for oppdraget. Dato for siste kalibrering av utstyr skal oppgis i oppdragsrapportene. Nemko forbeholder seg retten til å be om rapport under sertifiseringsperioden. Side 2 av 7

TILLEGG A (normativt) P-151:2011 A.1 Krav til teoretisk termografikompetanse etter denne normen: Kandidaten skal ha kunnskap innen følgende områder: Definisjon av varme, temperatur og termisk energi Konduksjon, konveksjon og stråling Det elektromagnetiske spektrum Termodynamikkens første og andre lov Svartkropp Bildetolkning Temperaturmåling med korreksjon for omgivelse og usikkerhet i målinger Instrumentkunnskap - muligheter begrensninger - målefunksjoner Termisk fokusering Hvordan foreta enkle kontroll av kalibrering Kunne vurdere typiske feil ved termografering Hvordan termiske mønstre kan brukes for tilstandskontroll Denne kunnskapen skal kandidaten ha vist gjennom å ta eksamen i: Alternativ 1 Bestått eksamen teori Nemko byggkontrollør Krav for å bestå er 75% Alternativ 2 Bestått eksamen fra deleksamen teori NEK 405-1 Kontrolløren skal som et minimum ha bestått deleksamen på teori etter NEK 405-1 Termografi Krav for å bestå er 80% Alternativ 3 Bestått eksamen i Nivå 1 (Level 1) Kontrolløren skal som et minimum ha gjennomført og bestått et eksamensgivende kurs i termografi som skal tilfredsstille Nivå 1 gitt i standarden SNT-TC-1A fra The American Society for Nondestructive Testing (ASNT). Krav for å bestå er 75% A.2 Anbefalte kurs til denne normen: Kurs over 3 arbeidsdager hvor hovedvekten legges på differansetrykkmetoden og termiske mønstre. (TILLEGG A fortsetter på neste side) A.3 Krav til byggteoretisk eksamen: Side 3 av 7

P-151:2011 Eksamen er en Byggteknisk eksamen. Se tillegg B for kompetansemål. Eksamen har varighet 2 timer og består av 50 oppgaver. Spørsmålene er delt inn i 5 hovedområder med definerte antall spørsmål innen hvert område : 1 Byggfysikk 15 flervalgsoppgaver tetthet isolasjon fukt 2 Termogrammer fra byggtekniske problemstillinger 7 flervalgsoppgaver tetthet isolasjon fukt 3 Praktiske løsninger på byggutbedringer 15 flervalgsoppgaver tetthet isolasjon fukt 4 NS 13829, NS 13187 og TEK 10 7 flervalgsoppgaver tetthet isolasjon fukt 5 Rapportering iht NS 13829 og NS 13187 6 flervalgsoppgaver krav til form krav til sporbarhet forslag til løsninger Krav til å bestå 75% Side 4 av 7

P-151:2011 TILLEGG B (normativt) B.1 Kompetansekrav: Ved eksamen er spørsmålene relatert til: Byggteknisk forskrift Kapittel 13 og 14 i TEK 10, forskriften og veiledningen. Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Kjennskap til lavere krav for tetthet og isolasjon i eldre bygninger ref tabellen i dette tillegget (se de to neste sidene). Tetthetskontroll Norsk Standard NS-EN 13829 Bygningers termiske egenskaper. Bestemmelse av bygningers luftlekkasje. Differansetrykkmetoden Byggdetaljblad 720 035 Måling av bygingens lufttetthet Trykkmetoden Byggtermografering Norsk Standard NS-EN 13187 Bygningers termiske egenskaper. Kvalitativ metode for å oppdage termiske uregelmessigheter i bygningers klimaskjermer. Infrarød metode Byggdetaljblad 720 032 Termografering av bygninger Karl H. Grimnes: Byggtermografering En praktisk håndbok Praktiske løsninger på utbedringer Anbefalinger fra kursholdere (TILLEGG B fortsetter på neste side) Side 5 av 7

Tekniske forskrifter 1997, TEK 97 1.7.1997 Selve forskriften gir ikke kvantifisert lekkasjetall, dette er å finne i Veiledning til TEK, her er det samme tall som i TEK 87. Rekkehus er nå tatt med i betegnelsen småhus 8-22 Se tabell i 8:21 punkt 2 8-21 Byggeforskrift 1987 1.7.1987 4 for småhus, 1,5 for leiligheter. Kap.53:1 & 3 Se tabell i kap. 53:2 Kap.53:1 & 2 Byggeforskrift 1985 1.1.1985 4 for småhus, 1,5 for leiligheter. Kap.53:3 for leiligheter, Kap. 53:5 for småhus Se tabell i kap. 53:2 og :5 for riktig k-verdi Kap.53 Byggeforskrift av 1969 1.4.1970 4 for småhus, 1,5 for leiligheter. Kom som endring av 4.11.1980 Kap. 54:3 for leiligheter, Kap. 54:5 for småhus Se tabell i kap. 54:2 og :5 for riktig k-verdi Kap.54 Forskrift I kraft fra Tetthets krav Kap./ Isolasjons krav Kap./ P-151:2011 B.2 Krav til lekkasjetall og definisjoner av hustyper fra Byggforskrift av 1969 til TEK 10. Tabellen under går over 2 sider. Kommentarer Legg merke til at småhus (eneboliger) kun beskrives i 54:5 og at den totale luftlekkasjen målt etter NS 8200 ikke skal overskride 4 m³ luft i timen pr. m³ volum av primær del. Kravet gjelder når trykkforskjellen mellom inneluft og uteluft er 50 Pa. Rekkehus med flere enn 2 boenheter omfattes ikke av benevnelsen småhus. Vi kan i prinsippet ikke bruke målemetoden beskrevet i NS-EN 13829 uten å spesifisere at dette er et avvik i forhold til TEK. Legg merke til at småhus (eneboliger etc) kun beskrives i 53:5 og at den totale luftlekkasjen målt etter NS 8200 ikke skal overskride 4 m³ luft i timen pr. m³ volum av primær del. Kravet gjelder når trykkforskjellen mellom inneluft og uteluft er 50 Pa. Rekkehus regnes ikke som småhus. Vi kan i prinsippet ikke bruke målemetoden beskrevet i NS-EN 13829 uten å spesifisere at dette er et avvik i forhold til TEK. Veiledningen til forskriften gjengir k-verdier for diverse tykkelser på isolasjon og kan være et nyttig verktøy i så måte. Også her er det NS 8200 som er angitt som målestandard i selve forskriften, mens veiledningen angir NS-INSTA 130, og det skal kun tas med oppvarmede rom. Her er rekkehus med i betegnelsen Småhus og rekkehus Vi kan i prinsippet ikke bruke målemetoden beskrevet i NS-EN 13829 uten å spesifisere at dette er et avvik i forhold til TEK. Det har i flere rettsaker vært et tema om det kan angis et lekkasjetall da dette ikke er beskrevet spesifikt i TEK, kun i veiledningen. I sistnevnte er det en tabell som gjengir de samme lekkasjetallene som i tidligere forskrifter, også her er det NS-INSTA 130 som oppgis som riktig standard. Denne ble erstattet da NS-EN 13829 ble utgitt i 2001. Det er derfor viktig å presisere at bruk av sistnevnte standard er et avvik i forhold til TEK når testen er utført på hus byggegodkjent før 2001. Side 6 av 7

Byggteknisk forskrift av 26. mars 2010 1.6.2010 Mindre enn 2,5 luftvekslinger ved 50 Pa trykkforskjell for småhus, mindre enn 1,5 for øvrige bygninger. Laftede tømmerhus er unntatt krav til tetthet. Kapittel 14, minstekrav er omtalt i 14-5 første ledd og 14-6 for laftede bygninger Kapittel 14, minstekrav er omtalt i 14-5 første ledd og 14-6 for laftede bygninger Kapittel 14, minstekrav er omtalt i 14-5 første ledd og 14-6 for laftede bygninger P-151:2011 Det kom ny forskrift i 2007, med en overgangsperiode frem til 1. juli 2009, som igjen ble erstattet kort tid etter. Bygg oppført mellom Juli 2009 og Juni 2010 bør derfor vurderes ekstra nøye med tanke på hvilket krav som skal legges til grunn, søknad og igangsettelses tillatelse bør kontrolleres Det som kommer til å skape problemer med å bedømme bygninger etter TEK 10 er at minstekravet for lekkasjetall fraviker infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap. Småhus-begrepet er klart definert og omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. I forskriften er det ikke gjengitt en standard for å måle luftlekkasjer. Tabellen viser en oversikt over utviklingen av krav til lekkasjetall og definisjoner av hustyper fra Byggforskrift av 1969 til TEK 10. Merk at tabellen starter på foregående side. Side 7 av 7