Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Like dokumenter
Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

NOT Varmforsinking AS

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Energi & klimaregnskap 2013

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012


Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2016

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2017

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2014

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

PNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater

Vedlegg 2. Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

KLIMA- REGNSKAP 2016

KLIMA- REGNSKAP 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar,

Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Grimstad kommune 2016 Klimaregnskap kommunal virksomhet

- Komplette klimafotavtrykk

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Revisjon av regional klimaplan

Grimstad kommune 2018 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Beregning av byers klimafotavtrykk

Hva er klimanøytralitet?

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

KLIMAREGNSKAP 2018, LILLEHAMMER KOMMUNE

Transkript:

Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapportlevertav CEMAsys.comAS

Forord DennerapportenerutarbeidetpåoppdragfraAkershusfylkeskommunederformåleteråutarbeideetklimaregnskap for fylkeskommunens virksomhet, som inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftrapport. Klimaregnskapetskalomfattefylkeskommunensansvarsområderogkunnebrukessomgrunnlagforårsbudsjettet2018 ogøkonomiplan2018j2021. Denne rapporten inneholder utslipp fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt Ruters del av kollektivtransporten i Akershus. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunenslokasjoner(videregåendeskoler,tannklinikkerm.m.). Leveransenknyttettilbærekraftrapportenbeståravdennerapporten,enPowerPointJpresentasjonogtallmaterialet somertilgjengeligivårdigitalerapporteringsplattformcemasys.com,dessutenrapporten«kunnskapsgrunnlagforet klimabudsjett». RapportenerutarbeidetavCemasys.comAS(tidligereCO2focusAS)vedrådgiverJohanneNessogfagliglederPerOtto Larsen. Cemasys.comAS(tidl.CO2focusAS) Oslo,26.oktober2017 PerOttoLarsen Fagligleder,CEMAsys.comAS 1

Innhold Forord...1 Innhold...2 1 Oppsummering...4 2 Innledningogformål...5 3 Metode...6 3.1 GHGJprotokollen...6 3.2 Datagrunnlagogfigurer...7 4 Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap2016...9 4.1 OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune...13 4.2 Klimaregnskapperprogramområde...16 4.2.1 Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen...18 4.2.2 Utdanningogkompetanse...20 4.2.3 Plan,næringogmiljø...23 4.2.4 Tannhelse...24 4.2.5 Kultur,frivillighetogfolkehelse...26 4.2.6 Samferdselogtransport...27 5 Kilder...30 VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap...31 KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett...32 VEDLEGG2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer...0 Vedlegg1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Vedlegg2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer 2

Figurer Figur1:TotaltklimaregnskapforAkershusfylkeskommune,2016...4 Figur2:KartoverAkershusfylke(kilde:Akershusfylkeskommune)...5 Figur3:Scope1,2og3fraGHGJprotokollen...6 Figur4:Totaltklimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),fordeltperhovedkategori,akershusfylkeskommune2016...9 Figur5:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,2016...10 Figur6:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,mednordiskutslippsfaktor forelektrisitet,2016...11 Figur7:KlimagassutslippfraDriftsregnskapetogInvesteringsregnskapetfordeltpåprogramområde,2016...16 Figur8:Klimagassutslippfordeltperprogramområde,utenkollektivtransportoginvesteringer,2016...16 Figur9:KlimagassutslippfraInvesteringerfordeltperprogramområde,2016...17 Figur10:KlimagassutslippfraSentralestyringsorganer/Fylkesadmin...18 Figur11:KlimagassutslippfraUtdanningogkompetanse...20 Figur12:KlimagassutslippfraPlan,næringogmiljø...23 Figur13:KlimagassutslippfraTannhelse...24 Figur14:KlimagassutslippfraKultur,frivillighetogfolkehelse...26 Figur15:KlimagassutslippfraSamferdselogtransport...27 Figur1:Klimaregnskapforlokalsamfunn(GPCJmetoden)...31 Tabeller Tabell1:OverordnetklimaregnskapfordriftsregnskapetiAkershusfylkeskommune,2016...13 Tabell2:OverordnetklimaregnskapforInvesteringeriAkershusfylkeskommune,2016...14 Tabell3:NøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune,2016...15 Tabell4:KlimaregnskapforsektorenSentralestyringsorganer/Fylkesadmin.,2016...19 Tabell5:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSentralestyringsorganer,2016...20 Tabell6:KlimaregnskapforsektorenUtdanningogkompetanse,2016...20 Tabell7:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenUtdanningogkompetanse,2016...23 Tabell8:KlimaregnskapforsektorenPlan,næringogmiljø,2016...23 Tabell9:KlimaregnskapforsektorenTannhelse,2016...24 Tabell10:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenTannhelse,2016...25 Tabell11:KlimaregnskapforsektorenKultur,frivillighetogfolkehelse,2016...26 Tabell12:KlimaregnskapforsektorenSamferdselogtransport,2016...27 Tabell13:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSamferdselogtransport,2016...28 3

1 Oppsummering I denne rapporten har vi presentert klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune 2016. Regnskapet inkluderer Akershus fylkeskommunes drift (fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) og investeringer,samtkollektivtransporteniakershusgjennomrutersinaktivitet.datamaterialeterikkefullstendig,da foreksempeldataomflyreiserermangelfulle,idetdeihovedsakerhentetfrareiseselskapetsomfylkeskommunen tidligerehaddeavtalemed.avdetøkonomisketallgrunnlagetharviidialogmedfylkeskommunenvalgtutdemest relevantekategorieneinnenfordriftsjoginvesteringsregnskapet.fremoverkanfylkeskommunenjobbemedåforbedre datagrunnlagetslikatflerekategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Viharkommetfremtilfølgendefunnidennerapporten: DettotaleklimaregnskapetforAkershusfylkeskommunei2016haretutslipppå65tusentonnCO 2 e,fordeltpå driftsregnskap(46001tco2e)oginvesteringsregnskap(18779tco2e),ogetenergiforbrukpå80283mwhi2016. Kollektivtransportutgjørdenstørsteutslippskildenforfylkeskommuneni2016med31231tonnCO 2 e. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur. Valgavutslippsfaktorforelektrisitetharstorbetydningforberegningavutslipp.VedbrukavNorskutslippsfaktor forelektrisiteterutslippfraelektrisitet460tonnco 2 e,mensutslippeterpå3217tonnco 2 evedbrukavnordisk utslippsfaktor. AnalysengirossfølgendenøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune: J Utslippperinnbygger:0,11tCO 2 e J Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett:6,9tCO 2 e J Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev:0,3tCO 2 e Figur1:TotaltklimaregnskapforAkershusfylkeskommune,2016. 4

2 Innledningogformål Parisavtalenblevedtatthøsten2015.Derbleverdensledereenigeomatdenglobaleoppvarmingenmåholdesgodt undertogradersammenlignetmedførindustrielltid,ogatviskalgjørevårtbesteforåbegrenseoppvarmingentil1,5 grader.ietterkantharnorgevedtattenklimalovsomtrerikraft1.januar2018 1.Ifølgelovenskal«klimagassutslippene i2050reduseresistørrelsesorden80til95prosentfrautslippsnivåetireferanseåret1990». For å oppsummere hva som er formålet med den påfølgende rapporten, henter vi følgende tekst fra utlysningsdokumentene: «Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjett 2018 og økonomiplan 2018J2021. ( ) Akershus fylkeskommune skal rapportere på årlig klimagassutslipp,oggigrunnlagforprioriteringavklimatiltakifylkeskommunensklimabudsjett». Rapporten består av en metodedel, et overordnet klimaregnskap for hele Akershus fylkeskommune, og et klimaregnskapperprogramområde. Figur2:KartoverAkershusfylke(kilde:Akershusfylkeskommune). 1 Lovdata(2017),Klimaloven(LOVJ2017J06J16J60).https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017J06J16J60. 5

3 Metode 3.1 GHGJprotokollen Et klimaregnskap er et regnskap der du gjør rede for utslipp av klimagasser fra din virksomhet, og presenterer virksomhetens totale påvirkning i form av CO 2 Jekvivalenter. GHGJprotokollen (Greenhouse Gas Protocol) er en internasjonaltanerkjentogmyebruktmetodeforåberegneutslippfraenvirksomhetsaktivitet.ghgjprotokollener utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). KlimaregnskapetforAkershusfylkeskommunebenytterdennemetoden,ogerdeltinnetterhvordanfylkeskommunen erorganisertitjenesteområder. Noenfåklimagasserstårfordetallermesteavdeglobaleutslippene.Foråkunnesammenligneutslippgjøresdeomtil CO 2 Jekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHGJprotokollen skal følgende klimagasser inkluderes; karbondioksid (CO 2,), metan (CH 4 ), dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O), hydrofluorkarbongasser (HFCJer), perfluorkarboner(pfcjer)ogfluorgassensvovelheksafluorid(sf 6 ). Figur3:Scope1,2og3fraGHGGprotokollen. GHGJProtokollendelerutslippinni3deler,eller«Scopes»foråunngådobbelttellingavutslipp. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (fylkeskommunens bruk av fyringsolje)ellertiltransport.videreinkludereseventuelledirekteprosessutslipp(avdeseksklimagassene ikkeaktuelt forfylkeskommunen). Scope2:Obligatoriskrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptenergi;elektrisitetellerfjernvarme/Jkjøling foreideogleidebygg.utslippsfaktoren«elektrisitetnorge»blirbenyttetforåviseutslippfraelektrisitetsforbruki Akershusfylkeskommunesdrift,ogerbasertpåutslippfraelektrisitetprodusertiNorge.ElektrisitetmedenNordisk utslippsfaktorerpresentertundertabelleneidennerapporten.dennefaktorenbaserersegpåsammensetningenav 6

elektrisitetsproduksjoninordenogblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter.deterderforhensiktsmessig åviseutslippmednordiskfaktorslikatfylkeskommunenenklerekansammenliknesegmedandre. Scope3:Frivilligrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptevarerogtjenester.Detteerutslippsomindirekte kanknyttestilorganisasjonensaktiviteter,mensomforegårutenfordenskontroll(deravindirekte).typiskscope3j rapporteringvilinkludereflyreiser,logistikk/transportavvarer,avfall,forbrukavulikeråstoffetc. Genereltbøretklimaregnskapinkluderenokrelevantinformasjonslikatdetkanbrukessombeslutningsstøtteverktøy forvirksomhetensledelse.foråfåtildetteerdetviktigåinkluderedeelementersomharøkonomiskrelevansog tyngde,ogsomdetermuligågjørenoemed. 3.2 Datagrunnlagogfigurer Klimaregnskapetinneholderutslippbasertpådatagrunnlagfrakalenderåret2016fraAkershusfylkeskommunesdrift og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Utslippet er delt inn i følgende kategorier:stasjonærforbrenning(fyringsolje),elektrisitet,fjernvarme/jkjøling,flyreiser,tjenestereiser(tog,leiebil, hotellovernatting,kjørejogkostgodtgjørelse),kollektivtransport(ruter),serviceavtalerogreparasjoner(driftsmidler bruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforakershusfylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Vedlikeholdsutgifter (Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterteregnskapstallidriftsregnskapene),investeringer(nybygg,vei, inventarogutstyr,materielltilvei/bygg,basertpårapporterteregnskapstalliinvesteringsregnskapene). AvdriftsJoginvesteringsregnskapetvalgteviutkategoriersomvarrelevanteåinkludereiklimaregnskapetidialogmed fylkeskommunen. For investeringsregnskapet utgjør relevante kategorier 730,2 mill. kroner av det totale investeringsregnskapetpå1097,6mill.kroner,dvs.rundt67prosent.fordriftsregnskapetutgjørrelevantekategorier 545mill.kroneravdettotaledriftsregnskapetpå8308mill.kroner,dvs.rundt7prosent. Utslippkalkuleresfradatainnsamlingavfaktiskforbruk,estimertforbrukogøkonomiskedata.Detvilsomregelvære noeusikkerhetknyttettilberegningavutslippavklimagasser.detkanværefeilikildenederdataerhentetinn,elleri måltforbruk. I dette klimaregnskapet er det noen kilder som mangler, som utslipp fra firmabiler i fylkeskommunal drift, samt energiforbrukfornoenlokasjoner(bl.a.brukavgeotermiskvarmevedvideregåendeskoler).deterogsånoenkilder dervivetattallenefrafylkeskommunenermangelfulleellerkanoverlappe.flyreiseroghotellovernattingereksempler pådette.herertallenehentetfrareisebyråetbergjhansen,mendeterikkeallereisersomblirbestiltgjennomdette reisebyrået.itilleggvetviatdetikkeeraltenergiforbrukfraleidebyggsomkommermed,ettersomenergiforbrukofte inngårsomendelavfelleskostnadene,ogfylkeskommunendermedkunhartilgangtilmåltelektrisitetsforbruksom faktureresspesifikt.dissehullenekanlukkesvedåutviklebedrerapporteringsrutiner.forengrundigoversiktoveralle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap2016» UtslippfrakollektivtrafikkharRuterhoveddelenavkollektivtransporteniAkershus;itilleggkommerkollektivtransport knyttettilosl(bådeutenforoginnenforflyplassen)ogekspressbussjtrafikkenifylket.kollektivtransportinkludereralle passasjerkilometer for bussj og båtreiser med Ruters kollektivtilbud i fylket, mens Investeringer inkluderer de fylkeskommunale investeringene som er gjennomført i 2016, som f.eks. investeringer i videregående skoler og fylkesveier. For å å vurdere de største utslippene knyttet til driften av fylkeskommunen er det hensiktsmessig å inkludere alle utslipp knyttet til fylkeskommunens driftsregnskap, dvs. å ta med utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Datagrunnlaget består av forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, fra Akershus fylkeskommunesamtdataforakershuslevertavruterogbergjhansen 2.IdatagrunnlagetinngårAFKeiendomFKFog 2 Forengrundigoversiktoveralledatakilder,sevedlegg«Bekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerfor Akershusfylkeskommunesklimaregnskap2016». 7

AkershusKollektivTerminalerFKF.DetervalgtåikkeinkludereAkershusEnergiiåretsrapport.Detteskalvurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Datamaterialet er ikke fullstendig. For eksempel er data om flyreiser mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Rapportenbenytterihovedsaknorskutslippsfaktorforberegningavelektrisitetensklimapåvirkning. Foråberegne klimagassutslippforelektrisitetbenyttesstatistikkfraiea,detinternasjonaleenergibyrået/oecd.ieaberegnerhvertår nasjonaleutslippsfaktorergramco2/kwhforallelandbasertpåfysiskproduksjonsstatistikk,somerbasertpåstatistikk innhentetfranasjonalesystemoperatørerogstatistikkjmyndigheter.tidsseriener3årsrullerendegjennomsnittfor årene2012j2014. Itilleggpresentereselektrisitetensklimapåvirkningogsåmednordiskutslippsfaktor,foråkunnesammenligneresultatet medandreaktørerioffentligogprivatsektorsombenytternordiskutslippsfaktorpåelektrisitet. 8

4 Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap2016 Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune er 65 tusen tonn CO2e ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet.frastørsttilminsteutslippskategorifordelerklimaregnskapetfor2016segslik: 1. Kollektivtransport:31231tonnCO 2 e(48%) 2. Investeringer:18799tonnCO 2 e(29%) 3. Vedlikeholdsutgifter:6735tonnCO 2 e(10%) 4. Serviceavtalerogreparasjoner:6415tonnCO 2 e(10%) 5. Resterende utslipp: 1 620 tonn CO 2 e, 3 % (drift av fylkeskommunen, inkluderer: fyringsolje, elektrisitet, fjernvarme/kjøling,flyreiserogtjenestereiser) Dettevisesmerdetaljertifigur4under,hvortotaltutslipp2016erfordeltperkategori: Figur4:Totaltklimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),fordeltperhovedkategori,akershusfylkeskommune2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks 9

Figur5under,viserhvordanfylkeskommunensutslippfordelersegnårmanikketarmeddetostørsteutslippskildene Kollektivtransport(48%)ogInvesteringer(29%),ogutgjørda8tusentonnCO 2 e. Figur5:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks FigurenviseratutslipphovedsakeligerknyttettilmidlerbruktpådetokategorieneVedlikeholdsutgifter,ogService ogreparasjoner.dissetokategorienebestårfordetmesteavutslippknyttettilprogramområdenesamferdselog transportogutdanningogkompetanse.forkategorienvedlikeholdsutgifter,kommer76%avutslippetfra vedlikeholdavinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens23%kommerfravedlikeholdavskolebygninger (Utdanningogkompetanse).ForServiceavtalerogreparasjonerkommer90%avutslippetfraserviceogreparasjoner avinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens6%kommerfraserviceogreparasjoneravskolebygninger (Utdanningogkompetanse). AkershusharvalgtåbenytteNorskutslippsfaktorforelektrisitetbasertpånorskproduksjonavelektrisitetsomutgjør 0,008kgCO 2 eperkwh.etalternativ,somofteogsåbrukes,forutsetteratelektrisitetsproduksjonenihelenordenutgjør etfellesmarkedkaltnordpool,hvornordensinproduksjonavelektrisitetinneholdermerfossilekilderenndennorske. DerforerutslippsfaktorforelektrisitetNordiskmiks0,056kgCO 2 eperkwh.detoalternativeneviserakershussitttotale elektrisitetsforbrukpå57,4gwhiformavutslipp(tco 2 e)ogutgjørfølgende: Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitet,erutslippfraelektrisitet3217 tonnco 2 e forakershus fylkeskommune. 10

Figur6viserAkershussittutslippvedendretutslippsfaktorforelektrisitet,franorsktilnordiskmiks.Herutenutslipp frakollektivtransportoginvesteringer. Figur 6: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, med Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet,2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNordiskmiks VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitetutgjørelektrisitethele18%avutslippforAkershusfylkeskommune, eksklusivkollektivtransportoginvesteringer.idettetilfelletøkerutslippmed34%,ogutgjør11tusentco 2 ei2016. 11

Faktaboksenunderforklarerdettemedulikemetoderiforholdtilgeografiskområdeforutslippsfaktorforelektrisitet. FAKTABOKS 1: KLIMAGASSUTSLIPP FOR ELEKTRISITET 2016 - NORSK OG NORDISK Norsk utslippsfaktor for elektrisitet beregnes ut ifra utslippene ved produksjon av elektrisitet i Norge, som er dominert av vannkraft som energikilde. Norsk utslippsfaktor for elektrisitet 2016 er 8 g CO2 per kwh. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. gco2/* kwh Andel* prod. gco2/* kwh Norway 8 35*% 3 Sweden 12 39*% 5 Finland 153 18*% 27 Denmark 271 8*% 22 56 * IEA (2016): CO2 EMISSIONS FROM FUEL COMBUSTION 2016, * ELECTRICITY INFORMATION 2015 12

4.1 OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune Idetviharkaltdetoverordnedeklimaregnskapetinkluderesalleutslippberegnetfor2016,unntattinvesteringer.Det overordnedeklimaregnskapetforakershusfylkeskommunevisesitabell1fordeltpåkategoriogutslippskilde,ogvidere fordeltpåscopes:scope1direkteutslipp,scope2indirekteutslippfrainnkjøptenergiogscope3indirekteutslippfra innkjøptevarerogtjenester. Tabell1:OverordnetklimaregnskapfordriftsregnskapetiAkershusfylkeskommune,2016. Fyringsolje 612 151 01% Biobrensel 41406 0 01% Scope111utslipp 51018 151 01% Elektrisitet* 571442 460 11% Fjernvarme/ kjøling 171824 263 11% Scope121utslipp 751266 723 21% Flyreiser F 390 11% Tjenestereiser F 356 11% Kollektivtransport F 311231 681% Serviceavtaler1og1reparasjoner F 61415 141% Vedlikeholdsutgifter F 61735 151% Scope131utslipp 451128 981% Totale1utslipp 801283 461001 1001% For Akershus fylkeskommune er utslipp totalt 64 781 tco 2 e fordelt på driftsregnskap (46 001 tco 2 e) og investeringsregnskap(18779tco 2 e),ogetenergiforbrukpå80895mwhi2016.sidenalleutslipperinkludertforuten investeringer(18799tonnco 2 ),visesinvesteringerseparatitabell2.detoverordnedeklimaregnskapetinneholder utslippfraakershusfylkeskommune,afkeiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkf. Energiforbruketinkludererbrukavbiobrenselforåviseforbrukogenergifrafornybarekilder.Utslippfrabiogenekilder føressomnull(ifølgeghgjprotokollen).biogenekildererenergivihenterutfrabiomasse,ellerplanterogdyromdu vil.slikematerialerkanforeksempelværetrær,gressvekster,tang,mais,avføringfradyrellerhogstavfall.brukav biogenekildertilenergiiformavflytendedrivstoffoggassgjennomfermenteringogandrekjemiskeprosessererogså relevant.menslikeutslippfrabiogenekilderregnesikkeinnidetteklimaregnskapetitrådmedghgprotokollen. 13

Tabell2visertilsvarendefylkeskommunensklimagassutslippknyttettilinvesteringsregnskapet. Tabell2:OverordnetklimaregnskapforInvesteringeriAkershusfylkeskommune,2016. Investeringer * 18-779 29-% Utslipp-fra-Investeringer 18-779 29-% Totale-utslipp-inkludert-Investeringer 80-283 64-781 100-% UnderfølgerenforklaringavdeforskjelligeposteneiklimaregnskapetfordeltpåScopes,ogalleutslippredegjøresfor: Scope1 Direkteutslipp Stasjonærforbrenning:Brukavlettfyringsoljestoi2016foretutslipptilsvarende151tCO 2 e.dereriverksattfleretiltak iløpetav2016og2017,somvilføretilstorreduksjoninesteårsforbrukavfyringsolje. Scope2 Indirekteutslippfrael.ogvarme Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Norsk miks (se Faktaboks 1). I 2016 ble det brukt elektrisitet tilsvarende57442mwh(megawattimer),ogdetteforbruketstoforetutslipptilsvarende460tco 2 e.fordestedene derkunøkonomiskdatavartilgjengelig(ikkeforbrukstall)harviberegnetforbrukogutslippbasertpådriftsregnskapstall (NOK). ElektrisitetmedenNordiskelektrisitetsfaktor(seFaktaboks1)erpresentertundertabelleneidennerapporten.Denne faktorenblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter,ogdeterderforhensiktsmessigåviseutslippmed Nordiskfaktorslikatfylkeskommunenkansammenliknesegmedandre. Fjernvarme/kjøling:Måltforbrukavfjernvarmeogkjølingieideogleidelokaler/bygg.I2016bledetbruktfjernvarme ogkjølingtilsvarende17824mwh,ogdettestoforetutslipptilsvarende263tco 2 e. Scope3 Indirekteutslippfrakjøpavvarerogtjenester Flyreiser: JobbJ og tjenestereiser med fly for administrasjonen og politikerne i Akershus fylkeskommune målt i personkilometer(pkm)perregion.utslippfraflyreiseri2016tilsvarer390tco 2 e.dissetalleneerbasertpådatafra BergJHansenreisebyråogfylkeskommunenerkjentmedatdissetalleneikkeerfullstendigeettersomnoenbestillinger harblittforetattutenomreisebyrået. Tjenestereiser: Reise med tog, leiebil, hotellovernatting, kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse tilsvarte 356 tco 2 e i 2016.Detblegittkjøregodtgjørelsefor6,2millionerkroneri2016,somalenegiretutslipppå224tCO 2 e. Kollektivtransport: Akershus fylkeskommune er ansvarlige for kollektivtransport med buss og båt for innbyggere i fylkeskommunenogdettetilbudetgisgjennomruteras.ruteroppgiratdereskollektivreisermedbussiakershushar enfornybarandelpå39%,derbussenegårpåbiodrivstoffsombiodieselogbiogass.båteneiakershusharikkefornybart drivstoffenda 3.UtslippetfradensamledekollektivtransporteniAkershusvarpå31231tCO 2 ei2016,ogerberegnetut ifraantallkjørtepassasjerkilometerrapportertavrutertilfylkeskommunen. Serviceavtalerogreparasjoner:DriftsmidlerbruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforAkershusfylkeskommunes ansvarsområder. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på serviceavtaler og reparasjoner for fylkeskommunen, AFK 3 ForbåtoppgirRuteratfornybarandeleniAkershuserpå0%,mensdeniOsloerpå100%.Dermedkommerhele utslippetfrarutersbåterinniklimaregnskapetforakershusfylkeskommune.forbusserfornybarandeleniakershus på39%,mensdeniosloerpå28%. 14

eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfi2016.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6415tco 2 e, ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. Vedlikeholdsutgifter:DriftsmidlerbruktpåvedlikeholdsarbeidinnenforAkershusfylkeskommunesansvarsområdersom inngåriklimabudsjettet.detblebrukt273,7millionerkronerpåvedlikeholdogbyggetjenesteri2016(avdisseble190,2 mill.krbruktpåvedlikeholdavvei Samferdselogtransport,og72,3mill.krbruktpåvedlikeholdavskolebygg Utdanningogkompetanse.Resten,11,2mill.kr,blebruktpåfylkesadministrasjonen,kollektivterminaler,ogtannhelse). Disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6735tCO 2 e,ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukav KOSTRAJfaktorer. 4 Investeringer:Akershusfylkeskommuneønskeråinkludereutslippfrasineinvesteringerforåsynliggjøreutfordringene ogmulighetenesomliggeridennedelenavfylkeskommunensansvar.avinvesteringsregnskapetpå1136,6mill.kr utgjørklimarelevanteinvesteringskategorier730,2mill.kr,(ca.64prosent).investeringerforfylkeskommunen,afk eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfomfatterinvesteringeribl.a.nybygg,veianlegg,inventarogutstyr, materielltilinfrastruktur/vei/bygg.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende18779tco 2 e,ogerestimertfra investeringsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. ForåvurdereAkershusfylkeskommuneskarbonintensitet,ogsammenlikneutviklingenovertid,harvisettpåfølgende nøkkelindikatorer 5 : Tabell3:NøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune,2016. Nøkkelindikatorer Enhet 2016 InnbyggereiAkershus antall 604368 Eleverivideregåendeskoleogfolkehøgskole antall 25080 DriftJoginvesteringsbudsjett mill.nok 9405 Totaltutslipp tco2e 64932 Utslippperinnbygger tco2e 0,1 Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett tco2e 6,9 Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev tco2e 0,3 ViseravtabellenoveratutslippetperinnbyggeriAkershuserpå0,1tCO 2 eogatutslippetpermill.nokdriftjog investeringsbudsjett er på 6,9 tco 2 e i 2016. Vi har i tillegg inkludert en indikator for å måle utslipp knyttet til programområdetutdanningogkompetanseperelevivideregåendeskoleogfolkehøyskoleiakershusfylkeskommune. VedådeleutslippfraUtdanningogkompetansepåantallelever,finnerviatutslippetpereleverpå0,3tCO 2 e. 4 KOSTRAJfaktorene brukt i analysen er hentet fra studien gjort av MiSA på oppdrag fra Difi (2016). Faktorene er beregnetutifraeninputjoutputjutslippsmodell(eejioa)somerkoblettilstatensregnskapsdata(kostra).modellen erbasertpåinformasjonomsammenhengermellomsektoreneiøkonomien,derutslippsdataforhversektorersamlet inn,ogdannerenmodellsomgjørdetmuligåberegnetotaledirekteogindirekteutslippbasertpåøkonomiskedata fraengittsektorellerenhvilkensomhelstblandingavsektorer. 5 DriftJoginvesteringsbudsjetteterberegnetfraposten«Utgifter/eks.finans»fordriftJoginvesteringsregnskapenetil AkershusFylkeskommune,AFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminalerFKF. 15

4.2 Klimaregnskapperprogramområde IdettekapitteletpresenteresAkershusfylkeskommunes(inkludertAFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminaler FKF)utslippfordeltperprogramområde.ProgramområdetSamferdselogtransporthardehøyesteutslippeneettersom dennesektoreninkludererkollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur.alleprogramområdeneharentilhørende figursomillustrererfordelingenavutslippmellomdeforskjelligeutslippskildene,ogsomreflekterertalleneitabellene. Figur7:KlimagassutslippfraDriftsregnskapetogInvesteringsregnskapetfordeltpåprogramområde,2016. Figur8:Klimagassutslippfordeltperprogramområde,utenkollektivtransportoginvesteringer,2016. 16

Figur9:KlimagassutslippfraInvesteringerfordeltperprogramområde,2016. 17

4.2.1 Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen SektorenSentralestyringsorganer(programområde1)harettotaltutslipptilsvarende682tCO 2 ei2016.utslipper fordelt på Elektrisitet, Flyreiser, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Flyreiser står her for den største andelen av utslipp. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata,ogsupplertmedkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. 390 Totalt682tCO2e 23 43 127 31 68 Figur10:KlimagassutslippfraSentralestyringsorganer/Fylkesadmin. 18

Tabell4:KlimaregnskapforsektorenSentralestyringsorganer/Fylkesadmin.,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totaltutslipp Elektrisitet* 2823 23 4% ElektrisitetNorge AIKP 23319 kwh 23 0 0% ElektrisitetNorge AKFO 25285 kwh 25 0 0% ElektrisitetNorge Galleriet 839980 kwh 840 7 1% ElektrisitetNorge Gjønneshallen 870411 kwh 870 7 1% ElektrisitetNorge Kjennhallen 290633 kwh 291 2 0% ElektrisitetNorge PPT/OTFollo 37582 kwh 38 0 0% ElektrisitetNorge Skedsmoflyfag 444701 kwh 445 4 1% ElektrisitetNorge Tunet 291037 kwh 291 2 0% Scope2utslipp 2823 23 4% Flyreiser J 390 64% Flykontinentalt 858362 pkm J 145 24% Flyinterkontinentalt 255493 pkm J 49 8% Flynordisk 706264 pkm J 197 32% Tjenestereiser J 43 7% TogNorden 24778 NOK J 0 0% Leiebil 626 kgco2 J 1 0% Hotell,Norden 166 døgn J 1 0% Hotell,Europa 102 døgn J 1 0% KmJgodtgjørelsebil(NO) 478159 NOK J 17 3% KmJgodtgjørelsebil(NO) AFKeiendom 183219 NOK J 7 1% Kostgodtgjørelsem/overnatting AFKeiendom 31539 NOK J 2 0% Kostgodtgjørelsem/overnatting 264154 NOK J 15 2% Serviceavtalerogreparasjoner J 127 21% Serviceavtalerogreparasjoner 124 tco2e J 124 20% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 0% Vedlikeholdsutgifter J 31 5% Vedlikeholdsutgifter 31 tco2e J 31 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 0 tco2e J 0 0% Scope3utslipp 592 96% Totaleutslipp 2823 614 100% *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå158tCO2e,og ettotaltutslipppå750tco2e. 19

Tabell5:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSentralestyringsorganer,2016. Totale/utslipp/inkludert/Investeringer 2/823 682 100/% 4.2.2 Utdanningogkompetanse Investeringer * 68 10/% Utslipp/fra/Investeringer 68 10/% SektorenUtdanningogkompetanse(programområde2)harettotaltutslipptilsvarende7367tCO 2 ei2016.utslippene erfordeltpåelektrisitet,fjernvarme,tjenestereiser,serviceavtalerogreparasjoner,vedlikeholdogbyggetjenester,og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt7367tCO2e 4481 1518 151 0 288 262 279 387 Figur11:KlimagassutslippfraUtdanningogkompetanse. Tabell6:KlimaregnskapforsektorenUtdanningogkompetanse,2016 UTDANNINGOGKOMPETANSE,DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totalt utslipp Fyringsolje 612 151 5% Fyringsolje Bjertnesvgs 5600 liter 58 14 0% Fyringsolje Eidsvollvgs 2021 liter 21 5 0% Fyringsolje Frognvgs 9937 liter 102 25 1% Fyringsolje Hvamvgs 4190 liter 43 11 0% Fyringsolje Jessheimvgs 19664 liter 202 50 2% Fyringsolje Nadderudvgs 15330 liter 157 39 1% Fyringsolje Romerikefhs. 2851 liter 29 7 0% 20

Biobrensel 4406 0 0% Biobrensel Bjertnesvgs 505549 kwh 506 0 0% Biobrensel Eikelivgs 535163 kwh 535 0 0% Biobrensel Hvamvgs 1587049 kwh 1587 0 0% Biobrensel Kjellevgs 678689 kwh 679 0 0% Biobrensel Nadderudvgs 99741 kwh 100 0 0% Biobrensel Nesbruvgs 763551 kwh 764 0 0% Biobrensel Romerikefhs. 236054 kwh 236 0 0% Scope1utslipp 5018 151 5% Elektrisitet* 36043 288 10% ElektrisitetNorge Åsvgs 1244790 kwh 1245 10 0% ElektrisitetNorge Askervgs 1642548 kwh 1643 13 0% ElektrisitetNorge Bjertnesvgs 948183 kwh 948 8 0% ElektrisitetNorge Bjørkelangenvgs 1226820 kwh 1227 10 0% ElektrisitetNorge Bleikervgs 803522 kwh 804 6 0% ElektrisitetNorge Drømtorpvgs 1343654 kwh 1344 11 0% ElektrisitetNorge Dønskivgs** 825642 kwh 826 7 0% ElektrisitetNorge Eidsvollvgs 1477901 kwh 1478 12 0% ElektrisitetNorge Eikelivgs 507463 kwh 508 4 0% ElektrisitetNorge Follofhs. 984729 kwh 985 8 0% ElektrisitetNorge Frognvgs 1359420 kwh 1359 11 0% ElektrisitetNorge Holmenvgs 293570 kwh 294 2 0% ElektrisitetNorge Hvamvgs 2208816 kwh 2209 18 1% ElektrisitetNorge Jessheimvgs 2956844 kwh 2957 24 1% ElektrisitetNorge Kjellevgs 903543 kwh 904 7 0% ElektrisitetNorge Lillestrømvgs 768386 kwh 768 6 0% ElektrisitetNorge Lørenskogvgs 464121 kwh 464 4 0% ElektrisitetNorge Mailandvgs 683729 kwh 684 6 0% ElektrisitetNorge Nadderudvgs 649882 kwh 650 5 0% ElektrisitetNorge Nannestadvgs 648249 kwh 648 5 0% ElektrisitetNorge Nesvgs 688708 kwh 689 6 0% ElektrisitetNorge Nesbruvgs 920472 kwh 921 7 0% ElektrisitetNorge Nesoddenvgs 887102 kwh 887 7 0% ElektrisitetNorge RoaldAmundsenvgs 662407 kwh 662 5 0% ElektrisitetNorge Romerikefhs. 695744 kwh 696 6 0% ElektrisitetNorge Rosenvildevgs 951619 kwh 952 8 0% ElektrisitetNorge Rudvgs 2053432 kwh 2053 16 1% ElektrisitetNorge Rælingenvgs 657764 kwh 658 5 0% ElektrisitetNorge Sandvikavgs 1060820 kwh 1061 9 0% ElektrisitetNorge Skedsmovgs 990664 kwh 991 8 0% ElektrisitetNorge Skivgs 568570 kwh 569 5 0% ElektrisitetNorge Stabekkvgs 622364 kwh 622 5 0% ElektrisitetNorge Strømmenvgs 1240013 kwh 1240 10 0% ElektrisitetNorge Sørumsandvgs 862406 kwh 862 7 0% ElektrisitetNorge Vallervgs 393918 kwh 394 3 0% 21

ElektrisitetNorge Vestbyvgs 837667 kwh 838 7 0% ElektrisitetNorge VGStilfordeling 7809 kwh 8 0 0% Fjernvarme/kjøling 17784 262 9% FjernvarmeSandvika Dønskivgs** 220619 kwh 221 5 0% FjernvarmeSandvika Rosenvildevgs 801579 kwh 802 18 1% FjernvarmeSandvika Rudvgs 1760805 kwh 1761 39 1% FjernvarmeSandvika Sandvikavgs 1470130 kwh 1470 33 1% FjernvarmeSandvika Vallervgs 727397 kwh 727 16 1% FjernvarmeRisenga Bleikervgs 661644 kwh 662 9 0% FjernvarmeRåholt Eidsvollvgs 1047580 kwh 1048 9 0% FjernvarmeLillestrøm Lillestrømvgs 1287083 kwh 1287 9 0% FjernvarmeLillestrøm Skedsmovgs 1071037 kwh 1071 8 0% FjernvarmeLillestrøm Strømmenvgs 716542 kwh 717 5 0% FjernvarmeLørenskog Lørenskogvgs 655194 kwh 655 6 0% FjernvarmeLørenskog Mailandvgs 901089 kwh 901 8 0% FjernvarmeNannestad Nannestadvgs 537838 kwh 538 14 0% FjernvarmeÅrnes Nesvgs 723247 kwh 723 21 1% FjernvarmeSki Skivgs 608944 kwh 609 15 1% FjernvarmeStabekk Stabekkvgs 765970 kwh 766 1 0% FjernvarmeSørumsand Sørumsandvgs 1341904 kwh 1342 25 1% FjernvarmeVestby Vestbyvgs 787571 kwh 788 7 0% FjernvarmeÅs Åsvgs 1695898 kwh 1696 16 1% Fjernkjølingsjøvann Lillestrømvgs 1976 kwh 2 0 0% Scope2utslipp 53827 550 19% Tjenestereiser J 279 10% KmJgodtgj.bil(NO) 5200809 NOK J 187 6% Kostgodtgj.m/overnatting 1617914 NOK J 92 3% Serviceavtalerogreparasjoner J 387 13% Serviceavtalerogreparasjoner 222 tco2e J 222 8% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 166 tco2e J 166 6% Vedlikeholdsutgifter J 1518 53% Vedlikeholdsutgifter 173 tco2e J 173 6% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 1345 tco2e J 1345 47% Scope3utslipp 2185 76% Totaleutslipp 58845 2886 100% *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå 2018tCO2e,ogettotaltutslipppå4900tCO2e. **DønskitannklinikkerlokalisertisammebyggsomDønskiVGSoginngårdermediDønskiVGSsittregnskap. 22

Tabell7:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenUtdanningogkompetanse,2016. Totale,utslipp,inkludert,Investeringer 58,845 7,367 100,% Investeringer * 4,481 61,% Utslipp,fra,Investeringer 4,481 61,% 4.2.3 Plan,næringogmiljø SektorenPlannæringogmiljø(programområde3)harettotaltutslipptilsvarende6tCO 2 ei2016.utslippeneerfordelt på Tjenestereiser og Serviceavtaler og reparasjoner, der kostgodtgjørelse utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslippberegnetbasertpåkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskap. 6 Totalt6tCO2e 0 Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Figur12:KlimagassutslippfraPlan,næringogmiljø. Tabell8:KlimaregnskapforsektorenPlan,næringogmiljø,2016. Tjenestereiser ) 5,6 Serviceavtaler2og2reparasjoner ) 0,4 6,72% Scope232utslipp 6,0 100,02% Totale2utslipp ) 6,0 100,02% 23

4.2.4 Tannhelse SektorenTannhelse(programområde4)harettotaltutslipptilsvarende574tCO 2 ei2016.utslippeneerfordeltpå Elektrisitet,Fjernvarme,Tjenestereiser,ServiceavtalerogReparasjoner,Vedlikeholdogbyggetjenester,ogInvesteringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt574tCO2e 437 7 1 6 84 39 Elektrisitet* Fjernvarme/kjøling Tjenestereiser Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur13:KlimagassutslippfraTannhelse. Tabell9:KlimaregnskapforsektorenTannhelse,2016. Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* 905 7 5% ElektrisitetNorge Årnestannklinikk 31932 kwh 32 0 0% ElektrisitetNorge Åstannklinikk 1083 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Askerholmentannklinik 37094 kwh 37 0 0% ElektrisitetNorge Bekkestuatannklinikk 76683 kwh 77 1 0% Bjørkelangen ElektrisitetNorge tannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge BærumsVerktannklinikk 25067 kwh 25 0 0% ElektrisitetNorge Dønskitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Eidsvolltannklinikk 38231 kwh 38 0 0% ElektrisitetNorge Fettannklinikk 18804 kwh 19 0 0% ElektrisitetNorge Fornebutannklinikk** J kwh J 0 0% ElektrisitetNorge Frogntannklinikk 74581 kwh 75 1 0% ElektrisitetNorge Jessheimtannklinikk 94732 kwh 95 1 1% ElektrisitetNorge Kløftatannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Lillestrømtannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Nannestadtannklinikk 603 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Nesbrutannklinikk 50758 kwh 51 0 0% ElektrisitetNorge Nesoddentannklinikk 100440 kwh 100 1 1% ElektrisitetNorge Nittedaltannklinikk 106510 kwh 107 1 1% ElektrisitetNorge Oppegårdtannklinikk 76840 kwh 77 1 0% 24

ElektrisitetNorge Rolvsrudtannklinikk 62526 kwh 63 1 0% ElektrisitetNorge Skedsmokorsettannklinikk 2841 kwh 3 0 0% ElektrisitetNorge Skitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Strømmentannklinikk 4544 kwh 5 0 0% ElektrisitetNorge Sørumsandtannklinikk 44850 kwh 45 0 0% ElektrisitetNorge Vestbytannklinikk 57355 kwh 57 1 0% Fjernvarme/kjøling 40 1 1% FjernvarmeSandvika Dønskitannklinikk** J kwh J J FjernvarmeÅrnes Årnestannklinikk 39646 kwh 40 1 1% Scope2utslipp 945 9 6% Tjenestereiser J 6 4% KmJgodtgjørelsebil(NO) 104768 NOK J 4 3% Kostgodtgjørelsem/overnatting 37419 NOK J 2 2% Serviceavtalerogreparasjoner J 84 61% Serviceavtalerogreparasjoner 81 tco2e J 81 59% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 2% Vedlikeholdsutgifter J 39 28% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 32 tco2e J 32 23% Scope3utslipp 128 94% Totaleutslipp 945 137 100% *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå51tCO2e,og ettotaltutslipppå180tco2e. **Bjørkelangen,Fornebu,Kløfta,LillestrømogSkitannklinikkmanglerdatafor2016.Dønskitannklinikkerlokalisertisammebygg somdønskivgsoginngårdermedidønskivgssittregnskapunderutdanningogkompetanse. Forenkelteleidetannklinikkerkandetmangledatapåenergiforbruk,dersomoppvarmingerendelavfelleskostnadene. Tabell10:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenTannhelse,2016. Investeringer * 437 76/% Utslipp/fra/Investeringer 437 76/% Totale/utslipp/inkludert/Investeringer 945 574 100/% 25

4.2.5 Kultur,frivillighetogfolkehelse SektorenKultur,frivillighetogfolkehelse(programområde5)harettotaltutslipptilsvarende42tCO 2 ei2016.utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Serviceavtaler og reparasjoner, og Vedlikehold og byggetjenester.deter kostgodtgjørelse som utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskap. Totalt42tCO2e 21 3 12 7 Elektrisitet* Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Vedlikeholdsutgifter Figur14:KlimagassutslippfraKultur,frivillighetogfolkehelse. Tabell11:KlimaregnskapforsektorenKultur,frivillighetogfolkehelse,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentavtotalt utslipp Elektrisitet* 308 3 6% ElektrisitetNorge 307519 kwh 308 3 6% Scope2utslipp 308 3 6% Tjenestereiser J 21 50% KmJgodtgj.bil(NO) 208137 NOK J 8 18% Kostgodtgj.m/overnatting 2237006 NOK J 13 32% Serviceavtalerogreparasjoner J 12 28% Serviceavtalerogreparasjoner 12 tco2e J 12 28% Vedlikeholdsutgifter J 7 16% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 16% Scope3utslipp 39 94% Totaleutslipp 308 42 100% *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå17tCO2e,og totaltutslipppå57tco2e. 26

4.2.6 Samferdselogtransport Sektoren Samferdsel og transport (programområde 7) har et totalt utslipp tilsvarende 56 110 tco 2 e inkludert investeringer, og 42 316 dersom investeringer ekskluderes. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Kollektivtransport, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester,og Investeringer. Buss utgjør den største utslippskilden for sektoren. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapsamtantallpassasjerkilometer. Totalt56110tCO2e 31231 13794 139 1 5805 5140 Elektrisitet* Tjenestereiser Kollektivtransport Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur15:KlimagassutslippfraSamferdselogtransport. Tabell12:KlimaregnskapforsektorenSamferdselogtransport,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Prosent Energi Utslipp avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* 17363 139 0% ElektrisitetNorge 17362548 kwh 17363 139 0% Scope2utslipp 17363 139 0% Tjenestereiser J 1 0% KmJgodtgj.bil(NO) AkershusKollektivTerminaler 11421 NOK 0 0% Kostgodtgj.m/overnatting 3366 NOK J 0 0% Kollektivtransport J 31231 74% BussAkershus 753041000 pkm J 25463 60% FergeAkershus 24907000 pkm J 5769 14% Serviceavtalerogreparasjoner J 5805 14% Serviceavtalerogreparasjoner 5805 tco2e J 5805 14% Serviceavtalerogreparasjoner AkershusKollektivTerminaler 0 tco2e J 0 0% Vedlikeholdsutgifter J 5140 12% Vedlikeholdsutgifter 4945 tco2e J 4945 12% Vedlikeholdsutgifter AkershusKollektivTerminaler 195 tco2e J 195 0% Scope3utslipp 42177 100% Totaleutslipp 17363 42316 100% *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå972tCO2e,og ettotaltutslipppå43149tco2e. 27

Tabell13:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSamferdselogtransport,2016. Investeringer * 13-794 25-% Utslipp-fra-Investeringer 13-794 25-% Totale-utslipp-inkludert-Investeringer 17-363 56-110 100-% 28

Forklaringpådeviktigsteklimagassene CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 Jekv. Karbondioksiderensværtvanliggassmedstorbetydninginaturensegetkretsløp.CO2erogsåenav 6drivhusgasssomdannesvedforbrenningavfossiltbrennstoff.Altfossiltbrennstoffbidrartilekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonenavco 2 iatmosfæren.forbrenningavbiobrenselinngårinaturensegetkretsløpog ersådanklimanøytralt. Metanerengasssomdannesvednedbrytingavorganiskmaterialeogensværtvanligklimagasssom er25gangersterkereennco 2.Metanerhovedbestanddeleninaturgass,ogfinnesogsåideandre fossileenergibærerne. Lystgass/dinitrogenoksiderendrivhusgasssomer310gangerkraftigereenCO 2 ogsomhovedsakelig stammerfrajordbruketogbrukavkunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 Jekvivalenter for at de skal kunne sammenliknesmedhverandre.metodenkallesogsåforglobaltoppvarmingspotensial(gwp). HvaermyeCO 2? DetkanværevanskeligåforestilleseghvaettonnCO 2 innebærerdersommanikkeharnoeåsammenliknemed.her ernoenrelativestørrelser: Direkteutslippfraårligforbrukavdrivstofftil1gjennomsnittlignorskbil:2,3tonnCO 2 e DirekteutslippforNorgei2015er54millionertonnCO 2 e Klimafotavtrykkettil1kgstorfekjøttutgjør0,025tonnCO 2 e Klimafotavtrykkettilengjennomsnittlignordmannharetårligutslipppå10,4tonnCO 2 e 29

5 Kilder Akershusfylkeskommune(2017).AFKeiendomFKF,Årsrapport2016 Akershusfylkeskommune(2017).InvesteringsJogdriftsregnskapfor2016 AFKeiendomFKF(2017).Tallpåenergiforbrukogareal DEFRA(2016).2014guidelinestoDEFRA/DECC sghgconversionfactorforcompanyreporting(updated19.11.2014). ProducedbyAEAfortheDepartmentofEnergyandClimateChange(DECC)andtheDepartmentforEnvironment,Food, andruralaffairs(defra). DIFI(2016).Thecarbonfootprintofcentralgovernmentprocurement Fjernkontrollen.no(2017).OversiktoverfjernvarmenettetiAkershus. IPCC(2014);FifthAssessmentReport,Chapter6,Table6.3 IEA(2016):CO2FromFuelCombustion,2016 OFV(2017),http://www.ofvas.no/bilsalgetJ2016/category681.html Ruter(2016),EnergiJogmiljøresultater Ruter(2014),Rutersmiljøstrategi2014 2020 Ruter(2016),Årsrapport2016 StatistiskSentralbyrå(2015);DiversestatistikkfraStatistikkbankenpåstatistikkområdeneenergi,kommune,KOSTRA ogbefolkning StatistiskSentralbyrå(2017).Folkemengdeogbefolkningsendringar.http://bit.ly/2fLVcgX StatistiskSentralbyrå(2017),Samferdselikommunerogfylkeskommuner. https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp StatistiskSentralbyrå(2017),Utslippavklimagasser.https://ssb.no/klimagassn StatistiskSentralbyrå(2017).Videregåendeopplæringogannenvideregåendeutdanning.http://bit.ly/2ysw45o WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition) 30

VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Når en organisasjon ønsker å beregne et klimaregnskap, er det flere mulige måter å gjøre dette på. Akershus fylkeskommuneharbenyttetetklimaregnskapbasertpåegendriftoginvesteringer,foråfeieforegendør,førman eventueltgårutbredere.dersomenbyellerregionvelgeråberegneutslippeneietgeografiskperspektiv,kanvikalle detforetsamfunnsregnskap.idettevedleggetpresenteresdissetotilnærmingenetilklimaregnskapslikatleserenfår innblikkiforskjelligemodellerogdevalgenesomliggerbak. Klimaregnskap som beskrevet i GHGJprotokollen for virksomheter, er den mest brukte tilnærmingen når en organisasjonførstbeslutteråberegneetklimaregnskap.somnevnikapittel3.1,delesutslippforårsaketavenbedrifts virksomhetinnitredeler/scopes.detteermetodenakershusfylkeskommuneharbenyttetforsittklimaregnskap. For å beregne klimagassutslippene innenfor en kommune eller fylkeskommunes grenser, kan vi anvende GHGJ protokollens standard for lokalsamfunn (GPCJmetoden). Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkludererutslippknyttettilnæring,transport,jordbrukogaltdirekteenergiforbrukinnenkommunegrensene.figuren underillustrererhvordandennestandardendelerutslippinnetterhvordeforegårgeografisk. Figur16:Klimaregnskapforlokalsamfunn(GPCGmetoden). Å utarbeide et klimaregnskap er en del av en større prosess i arbeidet knyttet til klima og bærekraft. Noen organisasjonererlovpålagtårapporterepåsinklimapåvirkning,mensandregjørdettefrivilligforåskaffesegoversikt overegendriftogutslippeneknyttettildenne. Nårenvelgerfremgangsmåteforegetklimaregnskap,kanentautgangspunktihvaenønskeråoppnå.EtvirksomhetsJ basertklimaregnskap(sliksomklimaregnskapetforakershusfylkeskommune)tarilikhetmedetøkonomiskregnskap, utgangspunktiegendrift.hergårprosessenutpååsamleinnforbrukstallfraegenvirksomhetsombrukavfyringsolje, bensin,flyreiseretc.fordelenmedensliktilnærmingeratduietterkantkanprioriteretiltakderutslippeneerhøyest, forsååmåledirekteresultateravtiltakenesomgrunnlagforendretadferdvednesteårsrapportering. Etsamfunnsregnskap(GPCJmetoden)tarutgangspunktiatduønskeråfåinformasjonometheltgeografiskområde. Herkanenskaffekunnskapomutslippfraforskjelligesektorerisamfunnetogfinneuthvor«skoentrykker».Detteer 31

etgodtutgangspunktforstørrepolitisketiltakogendringeravetsamfunnovertid.dissetypenetiltakviltalengretid åiverksette,ogdetkantalangtidføreffektenavtiltakenereflekteresireduserteutslippisamfunnsregnskapet. For mange organisasjoner, og spesielt kommuner og fylkeskommuner, kan det være relevant å se på begge disse regnskapene. Dersom det er første gang en har gjort et klimaregnskap, kan det være nyttig å begynne med egen virksomhetforsååutvideperspektivettiletsamfunnsregnskapetterhvertsomegetklimaarbeidkommerpåplass.for Akershusfylkeskommunevildetvirksomhetsbaserteklimaregnskapetværeførstetrinnienprosesssomførerfremtil etklimaregnskapsomomfatterheleakershusfylke. KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett OsloogAkershusutgjørOsloregionen,ogOslokommuneerenaktørdeternaturligåsammenliknesegmed.Kommunen har en strategisk klimaplan for sitt geografiske område, og et klimabudsjett. Oslo kommune har jobbet med klimarapportering i mange år og har kommet langt på vei i sin prosess. Deres klimabudsjett avviker fra Akershus fylkeskommunes ved at det «tar utgangspunkt i utslipp som skjer innenfor systemgrensen, definert som Oslo kommune» 6.Dennetilnærmingenliggerinnenforkategoriensamfunnsregnskap.Oslosittklimabudsjetterbasertpåen samfunnsmessigtilnærmingtilutslipp,oginkludererdirekteutslippfrafossilekilderinnenforoslokommunesgrenser. UtslippsberegningeneerbasertpåSSBskommunefordelteutslippsstatistikkfor2013oginformasjonfraandreaktører derssbharmangletinformasjon.oslokommuneforklareratenulempemeddennemetodenerat«oppfølgingenav måloppnåelseinoentilfellerkanblimerkrevende».detmåogsånevnesatdeterforskjellermellomoslokommuneog Akershusfylkeskommunenknyttettilnettoppdetatdeneneerbådefylkeskommuneogkommune,mensdenandre kunerfylkeskommune.samfunnsoppgaverogområdenederdisseaktørenehardirekteinnflytelseerderforsvært forskjellige.dettegjørsammenlikningenavdetovanskelig. OslokommunehargittutenårligmiljøJogklimarapportpåvirksomhetsnivåsomdelavsinårsberetningsiden2012.I 2016JrapportenpresenteresforførstegangbådedesamfunnsmessigeutslippeneforOslobymedtallmaterialethentet fra SSB (her er 2015Jtall anvendt), og utslipp for kommunens virksomhet (her er det anvendt 2016Jtall basert på innrapporteringavmiljøjogklimadatafor2016frakommunaleetaterogvirksomheter 7 ).IrapportenskriverOslo kommuneat"utslippstallenefrassb(2015jtall)viseratosloharredusertsitttotaleco₂jutslippmed16%fra2013til 2015.ForOslosegnevirksomheter,harvistatistikkfor2016.Hervisertalleneatutslippenehargåttnedmed27%fra 2015til2016" 8. TilsammenlikningharAkershusrapportertpåvirksomhetsnivåderdataerhentetfradekommunalevirksomhetene, medunntakavakershusenergiogvarme,somplanleggesinkludertvednesterapportering.iakershusfylkeskommune sinrapportkommerdetklartfrembådeforbruksj,energijogutslippstall. Ivedlegget«BekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerforAkershusfylkeskommunesklimaregnskap 2016»,presenteresenutfyllendetabelloveralleinnsatsfaktorerifylkeskommunensklimaregnskap,medtilhørende utslippsfaktorer og utslipp. I tillegg presenteres kildene for datainnhenting og kildene for utslippsfaktorene. Ved å fremstilledatagrunnlagetpådennemåten,vildetværeenkeltåsehvordeforskjelligeutslippenestammerfraoghva somliggerbakhvertutslippstall. 6 OslokommuneKlimaetaten(2017).KlimaeffekteriklimabudsjettetJNotat:beregningerogkilderforanslagpåutslipp ogutslippsreduksjoner. 7 PånåværendetidspunktharikkeforfatterenavrapportenfåtttilgangtildatagrunnlagetforOslosinklimarapport. 8 OslokommuneByrådsavdelingformiljøogsamferdsel(2016).MiljøJogklimarapport2016JMiljøJogklimastatusfor Oslobyogkommunalvirksomhet. 32

VEDLEGG2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer Sektor Ansvar Kategori Utslipps2 Utslipp4 faktor (tco2e) Kilde4datagrunnlag Kilde4 utslippsfaktor Kommentar

1

2

3

4

5

6

7