REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2017-2019 VEDTATT AV STYRET I MØTE 27.02. 2017
Innhold: Overordna føringer... 1 1.1 Formålet med regionale forskningsfond... 1 1.2 Bestillingsbrevet fra fylkene til RFF Midt-Norge.... 1 1.2.1 Overordna perspektiver... 1 Bærekraft... 1 Mobilisering i hele regionen... 1 Samiske interesser... 2 1.2.2 Innretningen på utlysningene... 2 Mobiliseringsprosjektet, oppfølgingen etter VRI... 2 Forhold til nasjonale og internasjonale program... 3 Søknadstyper... 3 4.1 Regional kvalifiseringsstøtte... 3 4.2 Hovedprosjekter... 4 Regionale offentlige prosjekt og regionale bedriftsprosjekt.... 4 Regionale institusjonsprosjekter... 4 Evaluering for forrige periode... 4 5.1 Har RFF Midt-Norge imøtekommet intensjonene i bestillingsbrevene fra fylkeskommunene?... 5 5.2 Hva kjennetegner bedriftene og kommunene som har fått støtte fra RFF Midt-Norge?... 5 5.3 Hvilke resultater har prosjektene hatt for mottakerne?... 5 5.4 Hvordan oppfattes RFF Midt-Norge blant søkerne?... 6 Prioriterte forskningstema... 6 6.1 Kommunesektoren... 6 6.2 Næringslivet.... 7 Muliggjørende teknologier... 7 Havrommet... 7 Det grønne skiftet og bioøkonomi... 7 6.3 Samiske forskningsinteresser... 8 6.4 Samarbeid med andre regioner... 8 Utlysningsplan 2017-2019... 9 VEDLEGG 1. Evaluering av RFF Midt-Norge... 11
Overordna føringer Handlingsplanen er utarbeidet av fondsstyret for Regionalt forskningsfond Midt-Norge, på bakgrunn av bestillingsbrevet fra de tre fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, FoUIstrategiene for fylkene og gjeldende retningslinjer for regionale forskningsfond (RFF) fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Handlingsplanen er flerårig og følger valgperiodene på linje med bestillingsbrev og oppnevningsperioden for styret. Planen skal oppdateres årlig. 1.1 Formålet med regionale forskningsfond Kunnskapsdepartementet sier i retningslinjene for Regionale forskningsfond at formålet er å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene. Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene. Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter. Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter. Fondsstyrene for fondsregion Nord-Norge, fondsregion Midt-Norge og fondsregion Innlandet skal også ivareta samiske forskningsinteresser og -behov. 1.2 Bestillingsbrevet fra fylkene til RFF Midt-Norge. Fylkesutvalget i Møre og Romsdal, fylkesutvalget i Sør-Trøndelag og fylkesrådet i Nord-Trøndelag vedtok alle i september 2016 bestillingsbrev til styret for Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Bestillingsbrevet angir hvilke prioriterte satsinger og innretninger som skal legges til grunn for fondets arbeid i perioden 2016-2019. 1.2.1 Overordna perspektiver Bestillingsbrevet sier at RFF Midt-Norge skal bidra til å forsterke regionens konkurransemessige fortrinn og peker på tre overordna perspektiver: bærekraft mobilisering i hele regionen samiske interesser Bærekraft Forskningsbaserte innovasjoner og teknologiutvikling vil spille en nøkkelrolle for å utnytte ressursene bedre og på nye områder. Utlysningene må stille krav til at det som utvikles i prosjektene kan dokumenteres som bærekraftig eller at prosjektet i seg selv bidrar til bærekraftige løsninger. Mobilisering i hele regionen Det er en utfordring for regionen at det er store forskjeller i FoU-aktiviteten i næringslivet, først og fremst mellom sentrum og distrikt. I Trøndelag er det et mål å mobilisere nye aktører utenfor Trondheim og å sørge for at man får fram god prosjekter forankret i distriktene. I Møre og Romsdal er det sterke næringsklynger og at det er særlig relevant å forsterke de konkurransemessige fortrinnene til næringslivet gjennom forskningsbasert innovasjon, herunder styrke de regionale FoUmiljøenes evne til relevant kunnskapsutvikling og samarbeid med nærings- og arbeidslivet. Å styrke innovasjonen i kommunal tjenesteproduksjon er også et mål. 1
Samiske interesser Det er behov for å mobilisere samisk næringsliv til bedriftsrettet forskning og undersøke mulighetene for småskala næringer og kombinasjons- og deltidsnæringer. Det er også viktig å øke kunnskapen om samiske samfunnsforhold, språk og kultur for å kunne tilby gode offentlige tjenester til den samiske befolkningen. 1.2.2 Innretningen på utlysningene Innretningen på utlysningene i perioden 2016 2019 skal bidra til å dekke behovene i regionen, og utlysningene skal derfor rette seg mot mer kunnskapsbasert innovasjon i næringslivet og i offentlig sektor, samt bidra til å bygge opp relevant kunnskap i forskningsmiljøene. Når det gjelder offentlig sektor retter bestillingsbrevet seg spesielt mot kommunenes utfordringer. Det er viktig med bred mobilisering til mer forskning i og for offentlig sektor, og til innovasjon i kommunene. Når det gjelder utfordringene i næringslivet peker bestillingsbrevet på tre tema: 1. Muliggjørende teknologier 2. Havrommet 3. Det grønne skiftet og bioøkonomi Videre framheves det at det er viktig å stimulere til samarbeid på tvers av fagområder, næringer og bransjer, og til utvikling av nye forretningsområder eller nye næringer. Prosjekter der næringsliv, offentlig sektor og FoU-miljø samarbeider og lærer av hverandre, er også ønskelig (trippel helixmodellen). I fondets utlysninger vil små- og mellomstore bedrifter prioriteres. Mobiliseringsprosjektet, oppfølgingen etter VRI RFF Midt-Norge er en del av virkemiddelapparatet for økt FOUI i regionen. Både Trøndelag og Møre og Romsdal har i flere år hatt ordning med VRI-midler som et virkemiddel med lav terskel. Nå er dette prosjektet ferdig og avløses av mobiliseringsprosjektet i FORREGION-programmet i Forskningsrådet. I et FOUI-prosjekt kan støtte fra mobiliseringsprosjektet være et første steg. RFF Midt-Norge skal i all hovedsak bidra til å kvalifisere søkere til videre forskning i nasjonale og internasjonale program, ordninger i Forskningsrådet og Horisont 2020 samt andre internasjonale midler. I Møre og Romsdal forankres mobiliseringsprosjektet i det regionale partnerskapet for verdiskaping. Her inngår fylkeskommunen, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, LO, NHO, KS, NAV og fylkesmannen. Målet er bedre koordinering både mellom de ulike virkemidlene og aktørene som forvalter dem. Trøndelagsfylkene er i en sammenslåingsprosess, og som en del av dette vil fylkeskommunene samle dagens tre partnerskap (to regionale partnerskap for næringsutvikling og styringsgruppen for VRI- Trøndelag) til ett felles partnerskap for forskning, næring og innovasjon. Intensjonen er at alle relevante virkemidler i regionen skal ha sin strategiske forankring i dette partnerskapet. 2
For alle de tre fylkene skal sekretariatet i RFF Midt-Norge og prosjektledelsen i mobiliseringsprosjektet være samordnet, ved at prosjektlederne for mobiliseringsmidlene inngår i sekretariatet for RFF Midt-Norge. Forhold til nasjonale og internasjonale program Forskningstemaene i Regionalt Forskningsfond Midt-Norge er til dels overlappende med programmer i Forskningsrådet. Det regionale perspektivet er imidlertid forskjellig fra det nasjonale. Regionalt forskningsfond Midt-Norge skal ha: En forberedende funksjon i forhold til nasjonale program (f.eks. gjennom å lyse ut midler til kvalifiseringsstøtte) En kompletterende funksjon i forhold til områder der det ikke lyses ut midler nasjonalt, men som er viktige for regionen En forsterkende funksjon i forhold til områder som lyses ut i nasjonale program på områder som er spesielt viktige for regionen Fondet skal medvirke til å kvalifisere til internasjonale programmer (som Horisont 2020), og til internasjonalt samarbeid. Søknadstyper Regionale forskningsfond kan benytte et sett av prosjekttyper som er listet opp i retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet. Det er opp til fondene selv å velge mellom prosjekttypene. I bestillingsbrevet fra fylkene i Midt-Norge sies det at vi som hovedregel skal lyse ut midler til kvalifiseringsprosjekter og hovedprosjekter for næringsliv og kommunal sektor. Det kan også være aktuelt med institusjonsprosjekter, dvs prosjekter der FOU-miljøene står som søkere. Hovedtyngden skal ligge på kvalifiseringsprosjekter. Gjennom økt vektlegging av kvalifiseringsstøtte og mobiliseringsstiltak, ønsker fondet primært å drive med kunnskapsoppbygging i bedrifter/klynger og kommuner slik at disse kan komme i posisjon for nasjonale program. Det er et krav for alle prosjekttypene i RFF Midt-Norges utlysninger at prosjektansvarlig (søker) skal være lokalisert i fondsregionen. Videre skal det i alle utlysninger stilles krav om at prosjektene er brukerstyrte eller at brukerne har en reell tilknytning til prosjektene. 4.1 Regional kvalifiseringsstøtte Prosjektene som får regional kvalifiseringsstøtte skal mobilisere kommuner og små-mellomstore bedrifter (smb) i hele regionen til FoU-innsats, og bidra til å styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Kvalifiseringsprosjektene skal ha et tydelig definert forskningsinnhold og kvalifisere til videre støtte fra relevante ordninger regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Kvalifiseringsstøtte skal gis til prosjekter med klare intensjoner om videreføring i hovedprosjekt. De skal adressere utfordringer som er kritiske for etablering og/eller gjennomføring av et hovedprosjekt (sitat fra Bestillingsbrevet). Typiske kjennetegn ved Regional kvalifiseringsstøtte er: Støtte gis for en periode på inntil 12 måneder. Fondet gir inntil 500.000 kroner i støttebeløp pr. prosjekt. Det stilles krav om minimum 50 % egenfinansiering (egeninnsats og/eller kontanttilskudd). 3
Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er personalkostnader, kjøp av FoU-tjenester og andre relevante kostnader. Innkjøp av utstyr dekkes ikke. 4.2 Hovedprosjekter Regionale offentlige prosjekt og regionale bedriftsprosjekt. Regionale offentlige prosjekt og regionale bedriftsprosjekt er hovedprosjekter som skal føre til innovasjon i kommunal sektor og/eller i privat sektor. Med innovasjon i denne sammenhengen menes verdiskapende fornyelse, som bedre kvalitet og/eller mer effektive tjenester. Prosjektene skal skille seg fra prosjekter som kan få støtte i Forskingsrådets programmer. Regionale offentlige prosjekter og bedriftsprosjekter skal ta utgangspunkt i strategisk viktige problemstillinger for virksomhetene og utløse FoU-aktivitet som spesielt bidrar til forskningsdrevet innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Målgruppene er kommuner og enkeltbedrifter eller nettverk av bedrifter, i samarbeid med FoU-institusjoner. Alle tre sektorer i samarbeid er ønskelig (trippel helix). Søkerne må ha regional forankring, men kan fritt velge de FoU-miljøer de ønsker å samarbeide med, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. Typiske kjennetegn ved regionale offentlige prosjekter (i vår sammenheng kommunale) og regionale bedriftsprosjekter er: Prosjektansvarlig er en liten eller mellomstor bedrift (SMB) eller en kommune (eller konsortium/sammenslutning av bedrifter eller kommuner) lokalisert innenfor fondets geografiske område. Gjennomføres i samarbeid med FoU-miljø(er). Støtte gis for en periode på inntil 3 år. Fondet gir inntil 3 millioner kroner i støtte. Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er personalkostnader, kjøp av FoU-tjenester, og direkte prosjektutgifter (men ikke utgifter til utstyr som ikke avskrives i prosjektperioden). Prosjektansvarlig og samarbeidspartnere finansierer selv minst 50% av prosjektkostnadene (egeninnsats og/eller kontanttilskudd). Regionale institusjonsprosjekter Utlysning av institusjonsprosjekter kan være aktuelt, men hovedtyngden skal ligge på kvalifiseringsprosjekter. Ved utlysning av regionale institusjonsprosjekter forventes det at de skal være institusjonsbyggende og bidra til langsiktig kompetanseoppbygging ved institusjonen innenfor faglige temaer med stor betydning for utviklingen av nærings- og samfunnslivet i regionen. Prosjektene skal vektlegge samarbeid mellom FoU-miljøer, og praksisnær og tverrfaglig forskning. De har også til oppgave å bidra til økt samspill mellom studenter, forskere og næringsliv (sitat fra Bestillingsbrevet). Varighet av prosjekter og krav for øvrig er som i hovedprosjekter i bedrift og kommuner. Prosjektene skal delfinansieres av bedrifter eller offentlige virksomheter med minimum 20% (egeninnsats/kontantbidrag), for å sikre relevansen av kompetansen som utvikles og stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøet og relevante brukere (bedrifter og/eller kommuner). Evaluering for forrige periode RFF Midt-Norge er evaluert for perioden 2010-2015. Samfunnsøkonomisk analyse AS hatt oppdraget og de ble bedt om å besvare følgende: 4 1. Har RFF Midt-Norge imøtekommet intensjonene i bestillingsbrevene fra fylkeskommunene?
2. Hva kjennetegner bedriftene og kommunene som har fått støtte fra RFF Midt-Norge? 3. Hvilke resultater har prosjektene hatt for mottakerne? 4. Hvordan oppfattes fondet blant søkerne? Nedenfor gis en stikkordsmessig oppsummering av noen sentrale funn i evalueringen. For mer utdypende beskrivelser av resultatene vises til vedlegg til denne handlingsplanen eller til selve evalueringsrapporten. 5.1 Har RFF Midt-Norge imøtekommet intensjonene i bestillingsbrevene fra fylkeskommunene? RFF Midt-Norges prosjektportefølje, bakgrunnsdokumenter og prosjektdeltakerens vurderinger tilsier at RFF Midt-Norge i stor grad leverer resultater i tråd med målsettingene for regionale forskningsfond og har fulgt opp alle intensjonene i tildelingsbrevene fra fylkeskommunene. Utlysningene og fordeling av tildelinger på innsatsområder (sektorer) og prosjekttyper er i tråd med bestillingsbrevenes føringer. RFF Midt-Norge har utløst nye forskningsprosjekter som ikke ellers ville ha funnet sted. Prosjektene har et forsknings- og innovasjonsinnhold om lag i tråd med andre forskningsprogram og forskningsresultatene underbygger at RFF Midt-Norge supplerer nasjonale forskningsprogram. Prosjektene kaster like mye av seg som andre forskningsprosjekter. RFF Midt-Norges gradvise økning i kvalifiseringsprosjekter virker risikoavlastende for investorer i FoU, både virksomheter og samfunnet. Samtidig forutsetter en stor andel kvalifiseringsprosjekter god arbeidsdeling med andre forskningsprogrammer. Samfunnsøkonomis analyse AS anbefaler fondet å tenke gjennom om det i årene framover er behov for hovedprosjekter på områder av særlig stor betydning for Midt-Norge. 5.2 Hva kjennetegner bedriftene og kommunene som har fått støtte fra RFF Midt-Norge? Prosjektporteføljen for evalueringsperioden viser at det er god geografisk spredning på mottakerne av støtte fra RFF Midt-Norge. Forskningsfondet når fram til en bred gruppe bedrifter og det er få gjengangere. Forskningen skjer i små og mellomstore bedrifter, og det er flest bedrifter fra forretningsmessig tjenesteyting og bioøkonomiske næringer. RFFMIDT mobiliserer bedrifter og kommuner uten tidligere forskningserfaring. Noen bedrifter henter også støtte fra internasjonale forskningsprogrammer. 5.3 Hvilke resultater har prosjektene hatt for mottakerne? Tre firedeler av prosjektlederne svarer at prosjektet ville blitt gjennomført både i mindre skala og på et senere tidspunkt eller ikke i det hele tatt uten støtte fra RFF Midt-Norge. Økt kompetanse er det viktigste resultatet for både prosjektlederne og samarbeidspartnerne, men også ny teknologi og styrket konkurranseevne er betydningsfulle resultater. 5
Av prosjektledere for avsluttede prosjekter er 82 % fornøyd med de forskningsmessige resultatene av prosjektene, og de fleste mener at prosjektet representerer en ny FoU-retning for eget kunnskapsområde (83%) eller for virksomheten (89%). 85 % av prosjektene har ifølge prosjektlederne ført til innovasjoner. Det er produktinnovasjoner og organisasjonsinnovasjoner som forekommer mest. En stor andel (43%) av prosjektlederne i nylig avsluttede prosjekter svarer at det er over 60 % sannsynlighet å lykkes kommersielt med prosjektet. Fem av sju prosjektledere for prosjekter avsluttet før 2015 har eller forventer å kommersialisere resultatene fra prosjektet. Blant samarbeidspartnerne svarer 68 % at de enten har kommersialisert eller forventer kommersialisering innen to til fem år. Av prosjektlederne for avsluttede prosjekter svarer 87 % at FoU-samarbeid med prosjektpartnere har fortsatt etter prosjektavslutning. 5.4 Hvordan oppfattes RFF Midt-Norge blant søkerne? RFF Midt-Norge oppfattes som en lett tilgjengelig og effektiv organisasjon. RFF Midt-Norge oppfattes som lite byråkratisk og enklere å forholde seg til enn både Forskningsrådet og andre regionale forskningsfond. RFF Midt-Norge blir også omtalt som mer åpent for nye forskningstemaer enn Forskningsrådet. Ingen er misfornøyde med søknadsbehandlingen, og de fleste er fornøyde med rask tilbakemelding. Tilbakemeldingene tyder på RFF Midt-Norge har en etablert rolle i regionen, og fyller en rolle som kilde til FoU-midler. Det oppleves som positivt å ha en nærhet til beslutningstakere og at det regionale fokuset til RFF Midt-Norge gjør fondet relevant. Det oppfattes positivt med brede utlysninger som gjør at søkerne selv kan forme prosjektene, slik de selv mener er best. Prioriterte forskningstema Bestillingsbrevet fra fylkene sier at RFF Midt-Norge skal bidra til å forsterke regionens konkurransemessige fortrinn og peker på tre overordna perspektiver; bærekraft ved at det som utvikles i prosjektene kan bidra til bærekraftige løsninger, mobilisering i hele regionen og samiske interesser. Videre utdyper bestillingsbrevet både innovasjon i offentlig sektor (spesifisert til kommunesektoren) og omstillingsbehov i næringslivet. Der skal RFF Midt-Norge bygge oppunder behovene i næringslivet og rette innsatsen mot kunnskapsområder som utnytter og forsterker regionens konkurransemessige fortrinn. I forhold til forskningsrådets utlysninger skal fondets utlysninger være kompletterende. 6.1 Kommunesektoren. RFF Midt-Norge skal stimulere til prosjekter som bidrar til innovasjon innen kommunal sektor og løse utfordringer i regionen. Samarbeid mellom flere kommuner og med private bedrifter og frivillige organisasjoner kan sammen med sluttbrukerne være viktige for en kunnskapsbasert og innovativ offentlig sektor og som også bidrar i det grønne skiftet. Forskningsdrevet innovasjon rundt nye 6
samarbeidsformer, bedre organisasjonsmodeller, økt kvalitet på tjenestene og nye teknologiske løsninger (muliggjørende teknologier) er viktige tema. Bestillingsbrevet til RFF Midt-Norge sier at det er behov for mer systematisk innovasjon på tvers av sektorer og nivåer. For å møte framtidas utfordringer er det viktig å mobilisere bredt til mer forskning i og for offentlig sektor. Det presiserer at aktører i kommunal sektor som hovedregel skal være prosjekteier/søker. I tilfeller der næringslivet skal bidra til å løse utfordringer i sektoren, kan næringslivsaktøren være prosjekteier/søker. 6.2 Næringslivet. Når det gjelder utfordringene i næringslivet peker bestillingsbrevet på tre tema; Muliggjørende teknologier, havrommet samt det grønne skiftet og bioøkonomi. Muliggjørende teknologier Begrepet muliggjørende teknologier er teknologier henspiller på utvikling og anvendelse av nye teknologier som er så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunns- og næringslivet. De muliggjørende teknologiområdene har sprunget ut av flere grunnleggende fagretninger og teknologiområder. Skal muliggjørende teknologier bidra til å fremme innovasjon og møte samfunnsutfordringer, må forskning på avanserte teknologier og systemer kombineres med forskning på institusjoner, bedrifter og organisasjoner, regulering og politikk, kommunikasjon og interaksjon i hjemmet og samfunnet (Meld. St. 7 (2014 2015), Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015 2024). Digitalisering er et sentralt element i de muliggjørende teknologiene og gir grunnlag for å skape nye produkter, prosesser, tjenester og forretningsmodeller, ofte i kombinasjon med kostnadsreduksjoner og mer bærekraftig produksjon og forbruk. Kunnskapsoverføring og teknologioverføring mellom næringer og bransjer er viktig. Prosjekter innen tema muliggjørende teknologier i regionen skal gi resultater som er utviklende, anvendbare og bidra til nye samhandlingsog forretningsmodeller. Havrommet Regionen har naturgitte fortrinn gjennom nærhet til havet og ressursene der. Regionen har en sterk maritim næring (rederier, skipsdesignere, skipsverft, utstyrs- og tjenesteleverandører) og mange virksomheter innen marin næring (hele verdikjeden fra fiske og fangst til foredlingsindustri og biomarine virksomheter). Næringene utnytter eksisterende kompetanse inn mot nye områder slik som fartøy og installasjoner til havs, og teknologioverføring fra offshore til havbruk. Havbruksnæringen har oppmerksomheten rettet mot økt produksjon samtidig som en ivaretar fiskehelse/velferd og reduserer miljøbelastningene av næringen. Viktig i regionen er også bedrifter og FoU-aktører som har fokus på økt råstoffutnyttelse og videreforedling av marine produkter. Det grønne skiftet og bioøkonomi Ved hjelp av innovasjon og teknologiutvikling skal næringslivet og kommunesektoren i regionen bidra til det grønne skiftet og en overgang til mer klima- og miljøvennlige produkter og tjenester. Begrepet bioøkonomi omfatter alle former for verdiskaping knyttet til produksjon og foredling av bioressurser. Det dekker all matproduksjon fra land og hav. Industriell utnytting av biomasse til ulike produkter og ingredienser har et stort potensial i regionen. Også småskala produkter og lokalbasert mat og drikke har et stort verdiskapingspotensial. Regionen har derfor gode forutsetninger for å kunne forsterke sin posisjonen som matregion både nasjonalt og internasjonalt. Innenfor bioøkonomien legges det også vekt på å styrke samarbeidet mellom blå og grønn sektor, og å utvikle og ta i bruk nye muliggjørende teknologier. Typiske prosjekter som vil være aktuelle for støtte fra RFF Midt-Norge vil 7
være prosjekter som skal lede til nye eller forbedrede produkter, gjennom mer effektive og miljøvennlige prosesser. Forskningsrådets program Bioøkonomi sier: Visjonen for bioøkonomien er totalutnyttelse av alt biologisk råstoff i sirkulære kretsløp. Den omfatter biobaserte tjenester, produksjon og bearbeiding av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, energi, helseformål, materialer og et bredt spekter av industrielle produkter. Utlysninger innen den grønne skiftet og bioøkonomi hos RFF Midt-Norge skal stimulere til den regionale innfallsvinkelen og være kompletterende i forhold til forskningsrådets utlysninger. 6.3 Samiske forskningsinteresser RFF Midt Norge har et ansvar for å ivareta samiske forskningsinteresser i regionen. Spesielt aktuelt i Midt-Norge er problemstillinger med sørsamiske tema. Det er viktig å øke kunnskapen om samiske samfunnsforhold, språk og kultur. Sørsamiske tema er et forskningsområde der det er gjort lite og der det ikke er store, etablerte forskermiljøer. Derfor er det en utfordring å stimulere dette området og få inn gode prosjektsøknader. Det er behov for å mobilisere samisk næringsliv til bedriftsrettet forskning. Det er også behov for forskning for å kunne tilby gode offentlige tjenester til den samiske befolkningen. Sametingets administrasjon har gjort henvendelser overfor RFF Midt-Norge og det er etablert en god dialog, der vi bl a får hjelp til å finne kanaler og arenaer for å informere om støtteordningen RFF Midt-Norge har å tilby. Ettersom det ikke er sterke forskermiljøer innen temaet og fordi samisk befolkning og næringsliv er svært spredt i regionen må vi finne veier for å nå fram med mobilisering til FOU. Det kan være aktuelt å ha egne utlysninger rettet mot samiske problemstillinger. 6.4 Samarbeid med andre regioner Fra 2010 til 2016 hadde alle de regionale forskningsfondene en felles pott (15%-potten) som skulle sikre samarbeid på tvers av regionene. En evaluering utført av NIFU i 2016 viste at det foregår mye samarbeid og samspill mellom regionene også innen tema som ikke var låst gjennom fellespotten. Derfor ble fellespotten avviklet og midlene fra denne potten fordelt på alle regionene, med forventning om fortsatt godt samarbeid på tvers av regionene. For RFF Midt-Norge er det viktig å bidra i utviklingsprosesser som finner sted på tvers av regionene, og søke nye partnerskap der dette kan stimulere til faglig utvikling. Alle regionene utvikler for tiden nye handlingsplaner og i løpet av 2017 vil det være aktuelt å finne felles prioriteringer slik at vi ser hvilke regioner det er aktuelt å samarbeide spesielt med. 8
Utlysningsplan 2017-2019 Tilgjengelige midler for utlysning ligger for RFF Midt-Norge på omtrent 24 millioner kroner årlig, forutsatt at det ikke gjøres endringer i kommende statsbudsjetter. Ut fra bestillingsbrevet og anbefalingene i evalueringen av RFF Midt-Norge har utlysningsplanen en deling mellom prosjekter med kvalifiseringsstøtte og hovedprosjekter. Tabell 1 viser utlysningsplanen for 2017-2019. Utlysning av kvalifiseringsstøtte hvert halvår er vurdert som en god løsning som vi fortsetter med. Det er viktig for søkerne med regelmessighet, og fondets utlysninger bidrar til dette. Målgruppene vil være i tråd med bestillingsbrevet, dvs kommunal sektor (kap 6.1) og næringslivet (kap 6.2). Det er svært god erfaring med utlysningstekster som ikke er for detaljerte eller ordrike når det gjelder tematiske beskrivelser. Disse blir oppfattet lett og det er ikke vanskelig for leserne å raskt se om de er i målgruppa (i utlysningsteksten: Hvem kan søke, og hva kan det søkes til). RFF Midt-Norge har ikke hatt tildeling til hovedprosjekter siden 2015. Dette er nå etterspurt blant søkerne og anbefalt i evalueringen. Regionale bedriftsprosjekter er utlysningstypen rettet mot næringslivet. Her planlegges søknadsfrist til februar 2018 og februar 2019, med første utlysning senest i september 2017. For presiseringer når det gjelder innsatsområder i næringslivet, se kap 6.2. Når det gjelder regionale offentlige prosjekt planlegges neste søknadsfrist til februar 2018, med utlysing senest i september 2017. Da utlyses Regionale offentlige prosjekt, med samme tematisk innretning som i utlysningen av kvalifiseringsstøtte (se presiseringer i kap 6.1), men større sum og lengre prosjektperiode. For RFF Midt-Norge er innsatsen rettet mot problemstillinger i kommunal sektor. RFF Midt-Norge har i 2016 og 2017 mottatt ekstra midler for å bidra til omstilling i nærings- og arbeidslivet i områder med store omstillingsbehov i Møre og Romsdal. Sum til utlysning for 2017 er vel 3,6 millioner kroner. Disse er lyst ut sammen med midlene fra 2016 med løpende behandling/tildeling. RFF Midt-Norge skal mobilisere regionens bedrifter og offentlig virksomhet til forskning, og vil fungere som et «regionalt springbrett» inn mot nasjonale og internasjonale finansieringsordninger. Videre ser RFF Midt-Norge det som svært viktig å stimulere og bidra til at virksomheter i Midt-Norge kommer med i internasjonalt samarbeid og Horisont 2020. Dette gjøres gjennom kontakt med søkere, både potensielle søkere og de som allerede har prosjekter gående med støtte fra RFF Midt- Norge. Felles for alle fondets utlysninger er at endelige rammer og avgrensninger, krav og vurderingskriterier blir beskrevet i utlysningstekstene. Overordna perspektiver i utlysningene skal være bærekraft, mobilisering i hele regionen og samiske interesser. Utlysning (og dermed søknader) skal være kompletterende til Forskningsrådets programmer, dvs dekke tema som ikke kan finnes hos Forskningsrådet. Utlysningstekstene skal publiseres så tidlig som mulig, men senest 6 uker før søknadsfrist. 9
Tabell 1 Utlysningsplan 2017-2019 1. Prosjekt-type Målgrupper Formål 2017 2018 2 2019 Kvalifiseringsstøtte næringsliv og offentlig sektor Kvalifiseringsstøtte for små og mellomstore bedrifter i Møre og Romsdal Regionale offentlige prosjekt Regionale bedriftsprosjekt Sum ordinær tildeling Små og mellomstore bedrifter næringsklynger og næringsnettverk, kommuner i regionen. Høgskoler og universitet, forskningsmiljø, FoUmiljø med betingelse samarbeid med SMBbedrift og/eller kommune i regionen. Rettes mot områder med store omstillingsbehov i Møre og Romsdal Kommuner i regionen. Små og mellomstore bedrifter næringsklynger og næringsnettverk i regionen. Prosjekter som har klare intensjoner om videreføring i hovedprosjekt. Skal ha et tydelig definert forskningsinnhold Prosjekter som har klare intensjoner om videreføring i hovedprosjekt, og prosjekter med forskningsbaserte løsninger som bidrar direkte til innovasjon og verdiskaping. Skal ha et tydelig definert forskningsinnhold Prosjektene skal vektlegge at kommunen er problemeier. Aktører fra næringsliv og frivillig sektor kan delta for å løse kommunene sine utfordringer. Prosjekt skal underbygge behovene i næringslivet og kunnskapsområder som utnytter og forsterker regionens konkurransemessige fortrinn. Tema: Muliggjørende teknologier, havrommet samt det grønne skiftet og bioøkonomi Feb 6 mill Okt 6 mill Inntil 500 000 i støtte pr prosjekt. Løpende 3,75 mill Inntil 800 000 i støtte pr prosjekt. Feb 7,5 mill Okt 7,5 mill Inntil 500 000 i støtte pr prosjekt. Feb 2018 9 mill Feb 2018 9 mill Feb 7,5 mill Okt 7,5 mill Inntil 500 000 i støtte pr prosjekt. Feb 2019 9 mill 12 mill 33 mill 24 mill 1 Under forutsetning av tildelinger i statsbudsjettet 2 Fra tilskudd fra statsbudsjettet 2017 og 2018 10
VEDLEGG 1. Evaluering av RFF Midt-Norge. RFF Midt-Norge er evaluert for perioden 2010-2015. Etter utlyst konkurranse om evaluering har Samfunnsøkonomisk analyse AS hatt oppdraget. Evalueringen er publisert som Rapport nr. 1-2017 fra Samfunnsøkonomisk analyse AS og heter Evaluering av Regionalt forskningsfond Midt-Norge Rapport 56-2017. Samfunnsøkonomisk analyse AS ble bedt om å besvare dette: 1 Har RFF Midt-Norge imøtekommet intensjonene i bestillingsbrevene fra fylkeskommunene? 2 Hva kjennetegner bedriftene og kommunene som har fått støtte fra RFF Midt-Norge? 3 Hvilke resultater har prosjektene hatt for mottakerne? 4 Hvordan oppfattes fondet blant søkerne? Nedenfor oppsummeres hva Samfunnsøkonomisk analyse AS har poengtert etter evalueringen. Har RFF Midt-Norge imøtekommet intensjonene i bestillingsbrevene fra fylkeskommunene? Samfunnsøkonomisk analyse AS sier at gjennomgang av RFF Midt-Norges prosjektportefølje, bakgrunnsdokumenter og prosjektdeltakerens vurderinger tilsier at RFF Midt-Norge i stor grad leverer resultater i tråd med målsettingene for regionale forskningsfond. Gjennomgangen av bestillingsbrev, handlingsplaner, utlysninger og faktiske tildelinger tilsier klart at RFF Midt-Norge har fulgt opp alle intensjonene i tildelingsbrevene fra fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelag. Virksomhetene og kommunene som har fått støtte fra RFF Midt-Norge er også i tråd med intensjonene. De representerer generelt de næringene som er viktige i Midt-Norge og som bestillingsbrevene har bedt om at prioriteres. Spredningen på virksomheter og kommuner er god i forhold til RFF Midt-Norges disponible ramme. Virksomhetene som deltar i prosjektene er generelt små, i tråd med intensjonene i bestillingsbrevene. Utlysningene og fordeling av tildelinger på innsatsområder (sektorer) og prosjekttyper er i tråd med bestillingsbrevenes føringer. De regionale forskningsfondene skal ha tett samspill mellom egne aktiviteter og nasjonale forskningsprogram. Utviklingen i tildelingene fra RFF Midt-Norge er i tråd med dette gjennom at maritim sektor er prioritert i Forskningsrådets programstruktur (MAROFF), mens forskning i offentlig sektor i liten grad er prioritert innenfor Forskningsrådets programmer. Fra etableringen av forskningsfondet og fram til i dag har kvalifiseringsprosjekter fått økt betydning i fondsstyret prioriteringer. Det har derfor vært en økning både i antall utlysninger innenfor denne prosjekttypen og den økonomiske rammen på utlysningene. Andelen kvalifiseringsprosjekter i prosjektporteføljen er om lag 70 pst. I 2016 var alle tildelingene fra RFF Midt-Norge til kvalifiseringsprosjekter. Vektleggingen av kvalifiseringsprosjekter utfyller nasjonale program på flere måter, både ved at prosjekt-deltakerne selv mener de åpner for å teste ut nye ideer som er vanskelig å gjøre innenfor tradisjonelle forskningsprogram, og at bruk av kvalifiseringsprosjekt bidrar til å redusere risikoen ved å investere i forskning både for virksomheter og samfunnet. Kvalifiseringsprosjekter gjør det enklere å vurdere potensialet i forskningsideer med relativt lite ressursbruk. 11
Stor bruk av kvalifiseringsprosjekt forutsetter god funksjonell arbeidsdeling mellom RFF Midt-Norge og nasjonale forskningsprogram, slik at vellykkede kvalifiseringsprosjekter har mulighet for å bli videreført innenfor nasjonale forskningsprogram. Om lag 74 pst. av prosjektlederne for kvalifiseringsprosjekter svarer at forskningen i prosjektene blir videreført i nye FoU-prosjekter. Det kan imidlertid ikke utelukkes at flere av de vellykkede kvalifiseringsprosjektene omhandler temaer som faller utenfor prioriteringer i nasjonale program, slik også noe av motivasjonen for regionale forskningsfond kan tilsi. Samfunnsøkonomis analyse AS anbefaler derfor fondet å tenke gjennom om det i årene framover er behov for hovedprosjekter på områder av særlig stor betydning for Midt- Norge. Samfunnsøkonomisk analyse AS poengterer særlig tre resultater av RFF Midt-Norges støtte 1. RFF Midt-Norge har utløst nye forskningsprosjekter som ikke ellers ville ha funnet sted. 2. Prosjektene har et forsknings- og innovasjonsinnhold om lag i tråd med andre forskningsprogram og forskningsresultatene underbygger at RFF Midt-Norge supplerer nasjonale forskningsprogram. Prosjektene kaster like mye av seg som andre forskningsprosjekter. 3. RFF Midt-Norges gradvise økning i kvalifiseringsprosjekter virker risikodempende for investorer i FoU, både virksomheter og samfunnet. Samtidig forutsetter en stor andel kvalifiseringsprosjekter god arbeidsdeling med andre forskningsprogrammer. Hva kjennetegner bedriftene og kommunene som har fått støtte fra RFF Midt-Norge? Prosjektporteføljen for evalueringsperioden viser at det er god geografisk spredning på mottakerne av støtte fra RFF Midt-Norge. Aktørene (både prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) er spredt på 57 ulike kommuner i fondsregionen, som totalt består av 84 kommuner. Med unntak av Trondheim, Molde, Ålesund og Steinkjer (alle kommuner med universitet eller høyskole), er det i snitt tre mottakere per kommune. En fordeling av mottakerne etter kommunens sentralitet 3 viser at 41 pst. (103 stk) av mottakerne i fondsregionen er lokalisert i sentrale kommuner. Et mål for RFF Midt-Norge er å mobilisere små og mellomstore bedrifter til mer forskning og utvikling, samt kommuner som har liten eller ingen erfaring med forskningsdrevet innovasjon. Data tyder på at RFF Midt-Norge i stor grad treffer ønsket målgruppe. De prosjektansvarlige bedriftene er i all hovedsak små bedrifter (færre enn 50 ansatte). RFF Midt-Norge har oppnådd å mobilisere en rekke nye forskningsaktører til forskning, både bedrifter og kommuner. Det er i alt 183 bedrifter (private aksjeselskap), både prosjektansvarlige og samarbeidspartnere, som har fått støtte fra RFF Midt-Norge i perioden 2010-2016 (vår). Av disse bedriftene hadde 55 pst. ikke tidligere erfaring fra nasjonale forskningsprogram. Flere av disse har tidligere erfaring med forskning gjennom SkatteFUNN, man langt fra alle. Det er i alt 34 kommuner i Midt-Norge som på et tidspunkt har vært ansvarlige for eller deltatt i et prosjekt med støtte fra RFF Midt-Norge. I praksis hadde ingen kommuner tidligere erfaring fra forskningsprogrammer innenfor Forskningsrådet. 3 Med sentralitet menes kommunens geografiske beliggenhet i forhold til et senter hvor det er sentrale funksjoner som post, bank mv. De sentrale funksjonene er først og fremst lokalisert i tettsteder. Mindre sentrale kommuner er kommuner med et folketall på mellom 5 000 og 15 000, mens de minst sentrale kommunene har mindre enn 5 000 innbyggere. Definisjonen er etablert av Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/klass/#/klassifikasjoner/128/koder 12
RFF Midt-Norges prosjekter er fordelt på en bred gruppe prosjektdeltakere. Forskningsfondets 220 prosjekter har blitt ledet av 117 ulike prosjektansvarlige organisasjoner. Prosjektene hvor næringslivet og kommuner er prosjektansvarlig er spredt på om lag like mange prosjektansvarlige som prosjekter. Til sammen har det vært 368 ulike samarbeidspartnere med på de 220 prosjektene. Oppsummert fra Samfunnsøkonomisk analyses evaluering: Aktørene som forsker har god geografisk spredning. Forskningsfondet når fram til en bred gruppe bedrifter og det er få gjengangere. Forskningen skjer i små og mellomstore bedrifter. Flest bedrifter fra forretningsmessig tjenesteyting og bioøkonomiske næringer. RFFMIDT mobiliserer bedrifter og kommuner uten tidligere forskningserfaring. Noen bedrifter henter også støtte fra internasjonale forskningsprogrammer. Hvilke resultater har prosjektene hatt for mottakerne? Når Samfunnsøkonomisk analyse AS spør mottakerne av forskningsstøtte om resultatene fra prosjektene, viser svarene at prosjektene i stor grad er avhengig av støtte fra RFF Midt-Norge for å bli realisert og at de har medført økt kompetanse, flere innovasjoner og mer forskningssamarbeid. Hovedresultatene fra spørreundersøkelsen er: Tre firedeler av prosjektlederne svarer at prosjektet ville blitt gjennomført både i mindre skala og på et senere tidspunkt eller ikke i det hele tatt uten støtte fra RFF Midt-Norge. Økt kompetanse er det viktigste resultatet for både prosjektlederne og samarbeidspartnerne, men også ny teknologi og styrket konkurranseevne er betydningsfulle resultater. Av prosjektledere for avsluttede prosjekter er 82 pst. fornøyd med de forskningsmessige resultatene av prosjektene. Om lag 83 pst. mener at prosjektet representerer en ny FoU-retning for prosjektlederens sektor eller kunnskapsområde, mens 89 pst. svarer at prosjektet representerer en ny FoUretning for virksomheten. Ifølge svar fra prosjektledere som har avsluttet prosjekter har 85 pst. av prosjektene ført til innovasjoner. Andelen er 89 pst. hvis vi utelukker de som mener innovasjoner ikke var relevant for sitt prosjekt. Blant prosjektene som leder til innovasjoner er produktinnovasjoner og organisasjonsinnovasjoner de typene som forekommer mest. Om lag 39 pst. (43 pst. hvis vi korrigerer for de som svarer «ikke relevant») av prosjektlederne for nylig avsluttede prosjekter svarer at det er over 60 pst. sannsynlighet å lykkes kommersielt med prosjektet. Fem av sju prosjektledere for prosjekter avsluttet før 2015 svarer at de enten har eller forventer å kommersialisere resultatene fra prosjektet. Blant samarbeidspartnerne svarer 68 pst. at de enten har kommersialisert eller forventer kommersialisering innen to til fem år, når vi ser bort fra de som svarer «ikke relevant». Av prosjektlederne for avsluttede prosjekter svarer 87 pst. at FoU-samarbeid med prosjektpartnere har fortsatt etter prosjektavslutning. 13
Over halvparten ønsker mer samarbeid med offentlige og private forskningsinstitutter, samt kunder og klienter. Ønske om økt konsulentsamarbeid er mindre utbredt. Hvordan oppfattes RFF Midt-Norge blant søkerne? Samfunnsøkonomisk analyse AS sier i sin evaluering at tilbakemeldingene i intervjuer tyder på at RFF Midt-Norge oppfattes som en lett tilgjengelig og effektiv organisasjon. Prosjektlederne framhever RFF Midt-Norge som lite byråkratisk og sier at RFF Midt-Norge er enklere å forholde seg til enn både Forskningsrådet og andre regionale forskningsfond (de som hadde erfaring med det). RFF Midt-Norge blir også omtalt som mer åpent for nye forskningstemaer enn Forskningsrådet. Ingen rapporterer misnøye med søknadsbehandlingen, tvert imot er de fleste fornøyde med rask tilbakemelding. Dette vektlegges særlig av bedrifter, som på grunn av konkurransesituasjonen er avhengig av å drive fram utvikling i høyt tempo. Intervjuene tyder på at RFF Midt-Norge har en etablert rolle i regionen, og fyller en rolle som kilde til FoU-midler. De som etter hvert er gjengangere hos RFF Midt-Norge opplever god dialog. I intervju har flere svart at de opplever det som positivt å ha en nærhet til beslutningstakere og at det regionale fokuset til RFF Midt-Norge gjør fondet relevant. Når det gjelder utlysningene, har flere uttrykt det positive ved å ha brede utlysninger som gjør at søkerne selv kan forme prosjektet på den måten de selv mener er best. 14
15
16 www.regionaleforskningsfond.no/midtnorge