Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg videregående skole

COWI AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N-0605 Oslo Et selskap Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Undervisningsbygg Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Oppdragsnummer hos COWI: A047752 Utgivelsesdato: Saksbehandler hos COWI: Kontrollør: Oppdragsansvarlig: 6.02.2014. Guro Kristine Milli Mirja Emilia Ottesen Guro Kristine Milli Rev.nr: 1. Dato: 21.3.2014 Signaturer: Godkjent (fylles evt. ut av oppdragsgiver) Saksbehandler Kontrollør

Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer for bygg 03 ved Berg, i forbindelse med at deler av bygningen skal rehabiliteres. Kartleggingen ble foretatt 17.9.2012 og 23.1.2014, i de områder som berøres av rehabiliteringen. Kartlegging og prøvetakning viser at bygningen inneholder: Asbest Bly i soilrør Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i vinylbelegg og vinyllister Ftalater i isolerglassruter Klorparafiner i fugemasse Metaller og PCB i maling på puss/tegl/betong Miljøgifter i isolerglassruter PCB i avrettingsmasse PAH i pipestein Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. 2

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om bygningen 5 2.2 Kartleggingens omfang 5 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3.1 Asbest 7 3.2 Bly i kabelskinner 9 3.3 Bly i soilrør 11 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi 12 3.5 CCA-impregnert trevirke 13 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 14 3.7 Ftalater i vinylbelegg og vinyllister 15 3.8 Isolerglassruter med ftalater og andre miljøgifter 18 3.9 Klorparafiner i fugemasse 20 3.10 Metaller og PCB i maling på puss/betong 21 3.11 PAH i pipestein 25 3.12 PCB i avrettingsmasse og fugemasse. 26 4 Oppsummering 28 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 29 5 Vedlegg 32 Vedlegg A - Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat 3

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 17.9.2012 og 23.1.2014. Tilstede på kartleggingen var COWIs rådgivere Mirja Emilia Ottesen og Guro Kristine Milli. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i deler av bygg 03 ved Berg, i forbindelse med at bygningen skal rehabiliteres. Bygningen er oppført i 1931-33, har en grunnflate på ca. 440 m 2 og et samlet areal på ca. 1300 m². Bygningen består av plan U, 1. og 2. etasje, og har blitt, og benyttes som, skolebygning. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter alle rom innendørs som vil bli berørt under rehabiliteringen, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var full drift i bygningen ved kartleggingstidspunktet. Miljøkartleggingen omfatter kun rom og områder som skal rehabiliteres og som er markert med grønt på plantegningene. I gymsal ble det ikke undersøkt hva som er over himling, da det var nødvendig med stillase for å rekke opp. Stillase var ikke tilgjengelig på kartleggingstidspunktet. Det var ikke ønskelig å bryte opp gulv i gymsal, da salen fortsatt er i bruk. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato innholdet i rapporten vurderes av kvalifisert personell og supplerende miljøkartlegging må vurderes. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Undervisningsbygg Miljøkartlegger: Mirja Emilia Ottesen og Guro Kristine Milli. Tlf: 97071013 Analysefirma: Eurofins Environment Testing Norway AS 4

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Bygningen er oppført i 1931-33, har en grunnflate på ca. 440 m 2 og et samlet areal på ca. 1300 m². Bygningen består av tre etasjer; plan U, 1. og 2. etasje, og har blitt, og benyttes som, skolebygningen. Fasaden er av pusset og malt tegl. Innvendige vegger er pussede og malte teglvegger, betongvegger eller består av gips eller spon. Etasjeskillere er av betong. I klasserom er det vinyl- og/eller linoleumsbelegg på gulv, og i garderober og dusjer er det keramiske fliser og vinylbelegg. Undervisningsrom i bygningen ble rehabilitert i 2007 og fremstår som relativt nye. Tekniske rom og garderobedel ble ikke rehabilitert i samme omgang og har eldre standard. De fleste vinduer ble skiftet ut i 2010 i forbindelse med et klimaprosjekt. COWI ble opplyst av vaktmester om at ventilasjonskanalene, som er av metall, ble skiftet på 1990- tallet. Som rørisolasjon er det mineralull, glassvatt, cellegummi, isopor og asbestholdig materiale. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen og beskrivelsen omfatter kun bygningen innvendig i de deler av bygningen som skal rehabiliteres og som er markert med grønt på plantegningen. Kartleggingen ble foretatt fra trapper og gulv innvendig. Det ble ikke undersøkt hva som er over himling i gymsal, da det var nødvendig med stillase for å rekke opp. Stillase var ikke tilgjengelig på kartleggingstidspunktet. Gulv i gymsal ble ikke brutt opp, da salen fortsatt er i bruk. COWI ble opplyst av vaktmester om at under parkett er det hulrom og umalt betong. 5

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. I tillegg kan de områdene som ikke ble kartlagt, og som etter planen ikke skal rehabiliteres, inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Dersom områder som ikke er kartlagt likevel blir berørt, må disse kartlegges før rivearbeidene starter. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp. 6

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Beskrivelsen henviser til områder som er kartlagt, for eksempel plan U, rom 002. Områdene er avmerket på plantegning, vedlegg B. Områder som berøres av rehabiliteringen er merket med grønt på plantegningen. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Asbestsanering skal foretas iht. forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid, av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Rørisolasjon I plan U ble det i flere rom observert eldre rørisolasjon rundt vannrør. Som rørisolasjon på rørstrekk er det hovedsakelig benyttet mineralull, men også isopor og glassvatt. På enkelte rør, særlig i rørbend, ble det observert et rosa pulvermateriale som ble prøvetatt og analysert for asbest i rom 004, dusj. Analyseresultatet viser at denne pulveraktige isolasjonen inneholder asbest. I rom 005, garderobe, ble det også observert gult asbestklistremerke på rørisolasjonen, skjult bak plastomslag. Rør tilhørende radiatorer er trolig ikke asbestholdige, men det anbefales likevel at all eldre rørisolasjon håndteres som asbestholdig, da den pulveraktige isolasjonen har blitt benyttet stykkevis, i tillegg til at den enkelte steder ble observert utenpå glassvatt. Tabell nedenfor angir synlig mengde med eldre rørisolasjon. Faktisk mengde vil være større da rør og rørisolasjon også finnes skjult i konstruksjonen. Vindusbrett Det ble tatt asbestprøve av steinimitert vindusbrett som ble analysert for asbest, da enkelte av vindusbrettene blir berørt ved rehabilitering. Analyseresultatet viser at vindusbrett ikke inneholder asbest. Soilrør Det ble observert eldre soilrør i bygningen. Soilrørene vil mest trolig ikke bli berørt under rehabiliteringen. Dersom soilrør blir berørt, må entreprenør være oppmerksom på at det kan være benyttet asbest under blyet i skjøtene. Det gjøres oppmerksom på at kartlegging av asbest er gjort med stikkprøver. Det kan ikke utelukkes at asbestholdige materialer finnes skjult i konstruksjonen. 7

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som er asbestholdige. Dersom materialet inneholder asbest er raden for det aktuelle materialet markert med lys rosa farge. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Plan U, rom 004, dusj Pulveraktig rørisolasjon To rør, hvert rør er ca. 4 meter P2 1 Inneholder asbest (krysotil) Plan U, rom 005, garderobe Pulveraktig rørisolasjon Ca. 24 lengdemeter Som P2 2 Håndteres som asbestholdig Plan U, rom 006 Pulveraktig rørisolasjon Ca. 30 cm. Som P2 - Håndteres som asbestholdig Plan U, rom 010 Pulveraktig rørisolasjon Ca. 7 lengdemeter Som P2 - Håndteres som asbestholdig Plan U, rom 014 Pulveraktig Ca. 5 Som - Håndteres som Prøve tatt i 2. et., rom 210. Gjelder alle vindusbrett rørisolasjon lengdemeter P2 asbestholdig Vindusbrett 1 stk. prøvetatt P6.1 3 Inneholder ikke asbest Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Bilder: Bilde 1 viser hvor prøve P1 ble tatt. Pulveraktig isolasjon inneholder asbest. Bilde 3 viser prøvetaking av vindusbrett. Vindusbrettet inneholder ikke asbest. Bilde 2 viser gult asbestklistremerke på rørisolasjon i garderobe. Isolasjonen inneholder asbest. 8

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.2 Bly i kabelskinner Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Funn: Det ble observert kabelskinner av plast i de fleste rom. Tabell nedenfor angir observerte mengder i hvert rom hvor kabelskinner muligens kan bli berørt under rehabiliteringen. Hvor store mengder som faktisk blir berørt er ukjent. Det ble observert flere ulike typer kabelskinner, og de ble derfor ikke prøvetatt, da det er dyrere å prøveta alle de ulike typene, enn å levere alt som farlig avfall/ee-avfall. Tabell 3 viser en oversikt over stedene der det ble observert kabelskinner av plast, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Omfang Bilde Plan U, rom 004 Ca. 2 lengdemeter 4 Plan U, rom 005 Ca. 19 lengdemeter - Plan U, rom 009 Ca. 2 lengdemeter 5 Plan U, rom 010 Ca. 17 lengdemeter - Plan U, rom 014 Ca. 16 lengdemeter - 1. et., rom 105 Ca. 7 lengdemeter - 1. et., rom 106 Ca. 4 lengdemeter - 1. et., rom 107 Ca. 8 lengdemeter - 1. et., rom 108 Ca. 7 lengdemeter - 2. et. rom 201 Ca. 6 lengdemeter - 2. et., rom 202 Ca. 10 lengdemeter - 2. et., rom 203 Ca. 10 lengdemeter - 2. et., rom 204 Ca. 15 lengdemeter - 2. et., rom 205 Ca. 46 lengdemeter 6 2. et., rom 206 Ca. 6 lengdemeter - 2. et., rom 208 Ca. 50 lengdemeter - 2. et., rom 209 Ca. 26 lengdemeter - 2. et., rom 211 Ca. 14 lengdemeter - 2. et., rom 214 Ca. 36 lengdemeter - Levering: Kabelskinner av plast kan leveres sammen med EE-avfall til godkjent mottak, eller deklareres og leveres som farlig avfall med bly. 9

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Bilder: Bilde 4 viser kabelskinner av plast observert i rom 004, dusj. Bilde 6 viser kabelskinner av plast observert i rom 205, klasserom i 2. etasje. Bilde 5 viser gulmalt kabelskinne av plast observert i rom 009, gymsal. 10

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.3 Bly i soilrør I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Blyet ligger som er ring inne i hver muffe. Det er ca. 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Bly kan også ha vært brukt som beslag på tak, rør, og pipegjennomføringer etc. Funn: Det ble observert soilrør med blyringer i skjøten flere steder i bygningen. Soilrørene vil mest trolig ikke bli berørt under rehabiliteringen. Dersom de skulle bli berørt, må entreprenør være oppmerksom på at det også kan finnes asbest i skjøten under blyet. Dette ble ikke observert under kartleggingen. Levering: Soilrør med blyringer leveres til metallgjenvinning. Bilde: Bilde 7 viser soilrør med blymuffer observert i rom 009, gymsal. 11

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at materialet skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. Funn: Det ble observert flere ulike typer cellegummi i bygningen. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. I gymsal ble det observert flere rør isolert med cellegummi og mineralull. Anslått mengde i tabell nedenfor angir den totale mengden observerte rør, gitt i lengdemeter. På grunn av høyden opp til rørene var det ikke mulig å undersøke alle rørene under kartleggingen. Hvor mange av rørene som er isolert med cellegummi er derfor ikke kjent. Omfanget av faktisk mengde cellegummi kan være større, da cellegummi også finnes skjult i konstruksjonen. Tabell 4 viser en oversikt over stedene der det ble observert cellegummi, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Plan U, rom 009, gymsal Rør med isolasjon. Ukjent om hvor mange som er isolert med cellegummi Ca. 340 lengdemeter 8 2. et., rom 202 Cellegummi Ca. 12 lengdemeter - 2. et., rom 211 Cellegummi Ca. 14 lengdemeter - Levering: All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Bilde: Bilde 8 viser rør isolert med cellegummi i rom 009, gymsal. 12

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.5 CCA-impregnert trevirke CCA-impregnert trevirke er trykkimpregnert med kobber, krom og arsen og er farlig avfall. CCA-impregnert trevirke ble forbudt å bruke 1. oktober 2002, og ble erstattet av kobberimpregnert trevirke. Dersom det blir oppdaget trevirke med et grønt skjær, eller grønnlig farge andre steder, skal dette leveres og deklareres som CCA-impregnert trevirke med mindre det tas prøver som friskmelder trevirket. Funn: I 2. etasje er det en balkong bestående av CCA-impregnert trevirke. Balkongen blir mest trolig ikke berørt ved rehabiliteringen. CCA-impregnert trevirke kan også finnes skjult i konstruksjonen. Tabell 5 viser en oversikt over stedene der det ble observert CCA-impregnert trevirke, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Fasade Terrasse av CCAimpregnert trevirke Ca. 50 m² 9 Levering: CCA-impregnert trevirke skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder: Bilde 9 viser CCA-impregnert trevirke som balkong i 2. et. 13

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert EE-avfall i alle rom som ble kartlagt. Ved hjelp av erfaringstall er det beregnet at det er ca. 4000 kg med EE-avfall i hele bygget. Hvor store mengder som faktisk blir berørt er ikke kjent. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Bilde 10 viser exit-skilt som eksempel på EE-avfall. Bilde 11 viser lysstoffrør som eksempel på EE-avfall. 14

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.7 Ftalater i vinylbelegg og vinyllister Vinylbelegg og vinyllister inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater at materialene blir farlig avfall. Farlig avfallsgrensen for de tre typene ftalater som regnes som farlige er: 5 000 mg/kg for DEHP og DBP og 2 500 mg/kg for BBP. Funn: Det ble observert ulike typer vinylbelegg og vinyllister under kartleggingen. Erfaringsvis inneholder vinylbelegg og vinyllister så høye konsentrasjoner av ftalater at det skal håndteres som farlig avfall. Vinylbelegg og vinyllister er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking av alle de ulike typene enn å levere alt inn som farlig avfall. Det ble også observert linoleumsbelegg, som ikke er farlig avfall, i flere rom. I enkelte rom ble det observert vinylbelegg under linoleumsbelegg, eller to lag vinylbelegg. Tabell 6 angir omtrentlig mengde vinylbelegg og vinyllister i hvert rom. Hvor store mengder som faktisk blir berørt er ukjent. Alle rom med vinylbelegg er markert med gult på plantegningen. 12 og - Håndteres som farlig - Håndteres som farlig - Håndteres som farlig 14 Håndteres som farlig Tabell 6 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Plan U, rom Grått vinylbelegg over To lag, totalt ca. Håndteres som farlig 005, garderobe grønt vinylbelegg 77 m 2 13 avfall med ftalater Plan U, rom Grått vinylbelegg over To lag, totalt ca. 006, kontor grønt vinylbelegg 15 m 2 avfall med ftalater Plan U, rom Grått vinylbelegg over To lag, totalt ca. 006a grønt vinylbelegg 4 m 2 avfall med ftalater Plan U, rom 007a Grønt vinylbelegg Ca. 2 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater Plan U, rom 007b, lager Grønt vinylbelegg 2,3 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater Plan U, rom Grått vinylbelegg over To lag, totalt ca. 010, garderobe grønt vinylbelegg 80 m 2 avfall med ftalater Plan U, rom 011, WC Grått vinylbelegg Ca. 2 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater Plan U, rom 011, WC Vinyllist Ca. 7 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater Plan U, rom Grått vinylbelegg over To lag, totalt ca. 012, garderobe grønt vinylbelegg 14 m 2 avfall med ftalater Plan U, rom 012, garderobe Vinyllist Ca. 2,5 lengdemeter 14 Håndteres som farlig avfall med ftalater Plan U, trapp opp til 1. et. Grått vinylbelegg Ca. 5 m 2 15 Håndteres som farlig avfall med ftalater 1. et., rom 102 Vinyllist Ca. 9 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 1. et., rom 105 Vinyllist Ca. 13 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 1. et., rom 106 Vinyllist Ca. 18 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 15

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar 1. et., rom 107 Vinylbelegg Ca. 1 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater 1. et., rom 107 Vinyllist Ca. 0,5 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 204 Vinyllist Ca. 13 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 205 Vinyllist Ca. 50 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 206 Grønt vinylbelegg 5,8 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 207 Grønt vinylbelegg 5,7 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 208 Vinyllist Ca. 34 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 209 Vinyllist Ca. 40 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 209 Vinylbelegg under oppbygd gulv (amfi) 94,7 m 2 16 Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 211 Vinyllist Ca. 20 lengdemeter - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 211 Vinylbelegg under linoleumsbelegg 18,6 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 212 Vinylbelegg under linoleumsbelegg 2,8 m 2 - Håndteres som farlig avfall med ftalater 2. et., rom 214 Vinylbelegg under 70,2 m 2 - Håndteres som farlig linoleumsbelegg 2. et., rom 214 Vinyllist Ca. 33 lengdemeter avfall med ftalater - Håndteres som farlig avfall med ftalater Levering: Vinylbelegg og vinyllister deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det som blir analysert ikke er farlig avfall. Linoleumsbelegg kan håndteres som ordinært avfall. Dersom man er i tvil om gulvbelegget er linoleum eller vinyl, skal det leveres som farlig avfall med ftalater. 16

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Bilder: Bilde 12 viser vinylbelegg i rom 005. Vinylbelegg skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Bilde 13 viser sjekk av antall gulvbelegg i rom 005. Bilde 15 viser trapp fra plan U til 1. et. som har vinylbelegg som skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Bilde 16 viser linoleumsbelegg i rom 209. Gulvet i rommet er oppbygd (amfi). Under oppbygd gulv er det grønt vinylbelegg som skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Bilde 14 viser vinylbelegg og vinyllist i rom 012, som skal håndteres som farlig avfall med ftalater. 17

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.8 Isolerglassruter med ftalater og andre miljøgifter Isolerglassruter fra ca. 1976 til 1990 kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. (Referanse: Miljødirektoratet, Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Isolerglassruter etter 1990 kan inneholde konsentrasjoner av ftalater i fugelimet som gjør at rutene skal håndteres som farlig avfall. Selv helt nye isolerglassruter er tilsatt ulike kjemikalier i fugelimet som gjør at alle isolerglassruter skal håndteres som farlig avfall. Funn: Hovedsakelig skal ikke isolerglassrutene berøres i rehabiliteringsprosjektet, men da det skal etableres heis, vil ruter bli berørt i rom 014, 108, 110 og 210. COWI ble informert av vaktmester at det i 2010 ble utført et klimaprosjekt ved skolen, og at de fleste vinduer ble skiftet ut i 1. og 2. et. i den forbindelse. I plan U ble det imidlertid observert isolerglassruter med produksjonsår 1991/96. Det ble ikke tatt prøver av fugelimet i isolerglassrutene, da rutene må demonteres fra karm ved en slik prøvetaking. Dette var ikke ønskelig på kartleggingstidspunktet da bygningen fortsatt er i bruk. Fugelimet kan prøvetas når rutene demonteres av byggherre, eller byggherrens representant. Tabell 7 viser en oversikt over stedene hvor isolerglassruter blir berørt i prosjektet, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at rutene skal håndteres som farlig avfall. Sted Produsent og årstall Omfang Kommentar Plan U, rom 005, og 006 garderobe EBJ 1991 8 stk. Blir trolig ikke berørt. Håndteres evt. som farlig avfall med ftalater Plan U, rom 014 2010 2 stk. Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter* 1. et., rom 110 Nicoglass 96 1 stk. Håndteres som farlig avfall med ftalater 1. et., rom 108 2010 4 stk. Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter* 2. et., rom 210 Bøckmann 2010 4 stk. Håndteres som farlig avfall med andre miljøgifter* Det tas forbehold om tellefeil. *Isolerglassruter produsert etter 2004 håndteres som farlig avfall med avfallsstoffnummer 7158 og EAL-kode 170903. Levering: Isolerglassruter deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med 18

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg - klorparafiner, dersom de er merket med produksjonsår 1976 (79)-1990 - ftalater dersom de er merket med produksjonsår 1991-2004 - eller andre miljøgifter dersom de er merket med produksjonsår fra 2005 eller senere (avfallsstoffnummer 7158 og EAL-kode 170903). Bilder: Bilde 17 viser isolerglassruter merket EBJ 1991 (i plan U), og som skal håndteres som farlig avfall med ftalater dersom de blir berørt. Bilde 18 viser isolerglassruter merket «Bøckmann 2010) (i rom 210 i 2. et.)., og som skal håndteres som farlig avfall med miljøgifter nå de fjernes. 19

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.9 Klorparafiner i fugemasse Fugemasse fra ca. 1975 og ca. 1990 kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. (Referanse: Miljødirektoratet, Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Fugemasse kan også inneholde en rekke andre farlige stoffer, som for eksempel ftalater, tungmetaller, siloxaner og bromerte flammehemmere. Funn: COWI ble opplyst om av ventilasjonskanalene ble skiftet ut på 1990-tallet. Det ble observert svært små mengder myk, fugemasse i skjøtene på ventilasjonskanaler, samt rundt dører og vinduer som skal skiftes ut eller fjernes. På grunn av små mengder ble fugemassen ikke prøvetatt. All, myk fugemasse skal håndteres som farlig avfall med klorparafiner. Tabell 8 viser en oversikt over stedene der det ble observert fugemasser som kan inneholde klorparafiner, og et estimat over omfanget. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar På ventilasjonskanaler Rundt dører og vinduer Fugemasse Noen titalls gram 19 Håndteres som farlig avfall med klorparafiner Fugemasse Noen titalls gram 20 Håndteres som farlig avfall med klorparafiner Levering: Fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner. Bilder: Bilde 19 viser fugemasse observert i skjøtene på ventilasjonskanal. All fugemasse skal håndteres som farlig avfall med klorparafiner. Bilde 20 viser fugemasse rundt dør som skal håndteres som farlig avfall med klorparafiner. 20

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.10 Metaller og PCB i maling på puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Det ble tatt til sammen fire malingsprøver under kartleggingen, hvorav tre ble analysert for PCB og tungmetaller, og hvorav én (P4) ble analysert kun for tungmetaller da COWI ble opplyst om at veggen var oppført etter 1980 da PCB ble forbudt å bruke. Analyseresultatene viser at tre av de fire prøvene er forurenset med PCB og/eller tungmetaller, og én prøve har konsentrasjon av sink over farlig avfallsgrensen. Prøven som er farlig avfall ble tatt av blåmaling på pusset teglvegg i 2. et. All blåmaling, samt underliggende betong/tegl, skal håndteres som farlig avfall. All annen betong/tegl som er malt og berøres under rehabiliteringen skal håndteres som forurenset. Veggene som skal fjernes er markert med grønt på plantegning. Vegger som skal rives, men som ikke er oppført i tabell nedenfor består av gips eller trefiberplater. Fra plan U til 1. etasje er det trapp oppført i betong som skal fjernes. Trappen har ett lag med vinylbelegg (se kap. 3.7). Dersom betongen viser seg å være malt, skal også denne håndteres som forurenset. Trapp er ikke inkludert i tabellen nedenfor. Tabellen nedenfor angir ca. mengde per betongvegg som skal rives. Der veggen er malt på begge sider, er hver side av veggen summert i totalt antall kvm. Veggene er i gjennomsnitt ca. 20 cm tykke. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Dersom metallet er angitt i fet skrift, er konsentrasjonen over grensen for farlig avfall. Tabell 9 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malings- eller pussprøver, samt omtrentlig mengde pr vegg som skal fjernes. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB Metaller Plan U, deler av vegg mellom rom 004 og 005, gråmaling på betongvegg Plan U, rom 006a, dusjvegg, gråmalt Trapp fra Plan U til 1. et. Gråmalte vegger, rom 010 Plan U, hvitmalt vegg mellom rom 007 og 008 Ca. 5 m², kun en side er malt Ca. 5 kvm, begge sider er malt Ca. 25 m 2 Ca. 10 m², begge sider er malt (mg/kg) P3 0,022 Ingen over normverdi Som P3 Som P3 Som P5 21 Forurenset med PCB - - Forurenset med PCB - - Forurenset med PCB - - Forurenset med PCB og metaller 21

Trappegang utenfor rom 007a, hvit- og grønnmaling på leca (rom 110 i 1. et.) Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB Metaller (mg/kg) Ca. 18 m 2 P4 Ikke Zn 22 Forurenset analyse med sink (vegg oppført i 96) Plan U, rom 012, gråmalt betongvegg og dusjvegg Plan U, rom 014, hvitmalt vegg, ut mot fasade 1. et., hvitmalt vegg mellom rom 105 og 107 1. et., hvitmalt vegg mellom rom 105 og 106 1. et., hvitmalt vegg mellom rom 106 og 107 1. et., rom 108, hvitmalt betongvegg, ut mot fasade 2. et., hvit/gråmalt vegg mellom rom 201 og 205 2. et., hvit/blåmalt vegg mellom rom 201 og 208 2. et., hvit/gråmalt vegg mellom rom 203 og 205 2. et., hvit/gråmalt vegg mellom rom 203 og 204 2. et., gråmalt vegg mellom rom 204 og 205 2. et., blåmalt vegg mellom rom 208 og 209 Ca. 6 m², malt på begge sider Ca. 2 m² blir berørt Ca. 10 m², kun en side er malt Ca. 13 m², malt på begge sider Ca. 18,6 m², malt på en side Ca. 3 m² blir berørt Ca. 60 m², malt på begge sider Ca. 9 m², malt på begge sider Ca. 20 m², malt på begge sider Ca. 20 m², malt på begge sider Ca. 6 m², malt på begge sider Ca. 41 m², malt på begge sider Som P3 - - Forurenset med PCB P5 0,27 Pb, Cd, Zn Som P5 Som P5 Som P5 Som P5 Som P3 og P5 Som P5 og P6.2 Som P3 og P5 Som P3 og P5 Som P3 23 Forurenset med PCB og metaller - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Farlig avfall med sink - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Forurenset med PCB P6.2 0,85 Pb, Cr, Cd, Zn 24 Farlig avfall med sink 22

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB Metaller (mg/kg) 2. et., hvitmalt vegg, rom 210, ut mot fasade Ca. 4 m 2 Som P5 - - - Forurenset med PCB og 2. et., hvitmalt vegg mellom rom 214 og 210 2. et., blå/gråmalt vegg mellom rom 214 og 211 Ca. 40 m 2, malt på begge sider Ca. 40 m², malt på begge sider Som P5 Som P5 og P6.2 metaller - - - Forurenset med PCB og metaller - - - Farlig avfall med sink Levering: Maling, puss og betong som er farlig avfall skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Bilder: Bilde 21 viser prøvetaking av gråmaling på vegg i rom 005. Malingen er forurenset med PCB. Bilde 22 viser prøvetaking av hvitmaling i trappegang utenfor 007a Malingen er forurenset med sink. 23

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Bilde 23 viser prøvetaking av hvitmaling på fasadevegg i rom 014. Malingen er forurenset med PCB og metaller. Bilde 24 viser prøvetaking av blåmaling på vegg i rom 209. Malingen er farlig avfall med sink. 24

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.11 PAH i pipestein Ved forbrenning vil det avsettes PAH på pipestein slik at denne steinen blir forurenset. Funn: Det er én gjennomgående pipe i bygningen. Pipen berøres trolig ikke under rehabiliteringen. Tabell 10 viser en oversikt over stedene der det ble observert sotet pipestein. Sted Omfang Bilde Fra plan U og ut gjennom tak 1 stk. 25 Levering: Dersom pipen berøres skal sotet pipestein leveres som forurenset tegl til godkjent mottak. Bilder: Bilde 25 viser pipestein observert i plan U. 25

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 3.12 PCB i avrettingsmasse og fugemasse. Grensen for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Funn: I dusjrom er det keramiske fliser på gulv og vegger. Det ble tatt en prøve av fugemasse mellom flisene, samt avrettingsmasse under flisene, som ble analysert for PCB. Det ble ikke påvist PCB i prøven. I 2. etasje ble det observert rød avrettingsmasse under gulvbelegg i enkelte rom. Tilsvarende rød avrettingsmasse ble prøvetatt i bygg 02, og ble analysert for PCB og asbest (se kap. 3.1, inneholder ikke asbest). Analyseresultatet viser at konsentrasjonen av PCB er over normverdi, men under grensen for farlig avfall. Avrettingsmassen vil trolig bli berørt kun i de rom der det skal lages hull i dekke, det vil si i rom 214 og 210, til sammen ca. 4 m². Tabell 11 viser materialer/steder som er prøvetatt og analysert for PCB. Gul farge viser prøvene der konsentrasjonen av PCB er under grensen for farlig avfall, men over normverdien. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat mg/kg Bilde Kommentar Plan U, rom 004, dusj, fugemasse Ikke relevant P1 Ikke påvist PCB 26 Inneholder ikke PCB og avrettingsmasse under keramiske fliser Plan U, rom 006a, dusj Ikke relevant Som P1 - - Inneholder ikke PCB Plan U, rom 012, dusj Ikke relevant Som P1 - - Inneholder ikke PCB 1. et., rom 107 Ikke Som P1 - - Inneholder Rød avrettingsmasse på betong i rom 214 og 210 relevant ikke PCB Ca. 4 m 2 Som P10 0,18 27 Forurenset med PCB Levering: All rød avrettingsmasse, samt underliggende betong, skal håndteres som forurenset med PCB. Materialer med PCB-verdier mellom 0,01 mg/kg og 50 mg/kg er forurenset og skal leveres til lovlig mottak som kan ta i mot PCB-forurenset avfall. 26

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Bilder: Bilde 26 viser prøvetaking av fugemasse mellom fliser, samt avrettingsmasse under fliser, i rom 004. Det ble ikke påvist PCB i prøven. Bilde 27 viser prøvetaking av rød avrettingsmasse i bygg 02. All rød avrettingsmasse skal håndteres som forurenset med PCB. 27

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes farlig avfall, som skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall, og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) som skal leveres som EE-avfall når materialene fjernes. Det finnes også flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. Det er kun områder som skal rehabiliteres som har blitt kartlagt. Det er ikke undersøkt hva som befinner seg over himling i gymsal. Trolig skal dette ikke berøres. Om det likevel blir berørt, må det kartlegges før rivearbeidene starter. 28

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål, ved bruk av lasermåler, samt mål på plantegninger. Tabell 12 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer. Miljøskadelig Lokalitet Materiale Mengde avfall/fraksjon Asbest Plan U, rom 004, dusj Plan U, rom 005 Plan U, rom 006 Plan U, rom 010 Plan U, rom 014 Rørisolasjon Rørisolasjon Rørisolasjon Rørisolasjon Rørisolasjon Ca. 8 lengdemeter Ca. 24 lengdemeter Ca. 30 cm. Ca. 7 lengdemeter Ca. 5 lengdemeter Bly i kabelskinner Plan U, rom 004 Plan U, rom 005 Plan U, rom 009 Plan U, rom 010 Plan U, rom 014 1. et., rom 105 1. et., rom 106 1. et., rom 107 1. et., rom 108 2. et. rom 201 2. et., rom 202 2. et., rom 203 2. et., rom 205 2. et., rom 204 2. et., rom 206 2. et., rom 208 2. et., rom 209 2. et., rom 211 2. et., rom 214 Bly i soilrør Hele bygningen, særlig skjult i konstruksjonen Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Kabelskinner Blyringer i soilrørskjøter Ca. 2 lengdemeter Ca. 19 lengdemeter Ca. 2 lengdemeter Ca. 17 lengdemeter Ca. 16 lengdemeter Ca. 7 lengdemeter Ca. 4 lengdemeter Ca. 8 lengdemeter Ca. 7 lengdemeter Ca. 6 lengdemeter Ca. 10 lengdemeter Ca. 10 lengdemeter Ca. 46 lengdemeter Ca. 15 lengdemeter Ca. 6 lengdemeter Ca. 50 lengdemeter Ca. 26 lengdemeter Ca. 14 lengdemeter Ca. 36 lengdemeter Blir trolig ikke berørt Bromerte flammehemmere i cellegummi CCA-impregnert trevirke Plan U, rom 009, gymsal 2. et., rom 202 2. et., rom 211 2. et., balkong Rør med isolasjon. Ukjent om hvor mange som er isolert med cellegummi Cellegummi Cellegummi Balkong av CCAimpregnert trevirke Ca. 340 lengdemeter totalt med rør i rommet. Ukjent hvor mye som er isolert med cellegummi og vil bli berørt Ca. 12 lengdemeter Ca. 14 lengdemeter Ca. 50 m² 29

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Miljøskadelig avfall/fraksjon Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i vinylbelegg og vinyllister Ftalater i isolerglassruter Lokalitet Materiale Mengde I alle rom EE-avfall Totalt ca. 4000 kg i bygget. Ukjent hvor mye som blir berørt Plan U, rom 005 Plan U, rom 006, kontor Plan U, rom 006a Plan U, rom 007a Plan U, rom 007b, lager Plan U, rom 010 Plan U, rom 011, WC Plan U, rom 011, WC Plan U, rom 012 Plan U, rom 012 Plan U, trapp opp til 1. et. 1. et., rom 102 1. et., rom 105 1. et., rom 106 1. et., rom 107 1. et., rom 107 2. et., rom 204 2. et., rom 205 2. et., rom 206 2. et., rom 207 2. et., rom 208 2. et., rom 209 2. et., rom 209 2. et., rom 211 2. et., rom 211 2. et., rom 212 2. et., rom 214 2. et., rom 214 1. et., rom 110 Grått og grønt vinylbelegg Grått og grønt vinylbelegg Grått og grønt vinylbelegg Grønt vinylbelegg Grønt vinylbelegg Grått og grønt vinylbelegg Grått vinylbelegg Vinyllist Grått og grønt vinylbelegg Vinyllist Grått vinylbelegg Vinyllist Vinyllist Vinyllist Vinylbelegg Vinyllist Vinyllist Vinyllist Grønt vinylbelegg Grønt vinylbelegg Vinyllist Vinyllist Vinylbelegg under oppbygd gulv Vinyllist Vinylbelegg under linoleumsbelegg Vinylbelegg under linoleumsbelegg Vinylbelegg under linoleumsbelegg Vinyllist Merket Nicoglass 96 To lag, totalt ca. 77 m² To lag, totalt ca. 15 m² To lag, totalt ca. 4 m² Ca. 2 m² 2,3 m² To lag, totalt ca. 80 m² Ca. 2 m² Ca. 7 lengdemeter To lag, totalt ca. 14 m² Ca., 2,5 lengdemeter Ca. 5 m² Ca. 9 lengdemeter Ca. 13 lengdemeter Ca. 18 lengdemeter Ca. 1 m² Ca. 0,5 lengdemeter Ca. 13 lengdemeter Ca. 50 lengdemeter 5,8 m² 5,7 m² Ca. 34 lengdemeter Ca. 40 lengdemeter 94,7 m² Ca. 20 lengdemeter 8,6 m² 2,8 m² 70,2 m² Ca. 33 lengdemeter 1 stk. 30

Miljøskadelig avfall/fraksjon Klorparafiner i fugemasse Metall og PCB (verdier over Miljødirektoratets normverdi) i maling på puss/betong Metall og PCB (verdier over grensen for farlig avfall) i maling på puss/betong Miljøgifter i isolerglassruter PAH i pipestein Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg Lokalitet Materiale Mengde På ventilasjonskanaler i hele bygningen Rundt vinduer og dører som skal fjernes Trappegang utenfor rom 007a Plan U, rom 012 Plan U, rom 014 1. et., vegg mellom rom 105 og 107 1. et., vegg mellom rom 105 og 106 1. et., vegg mellom rom 106 og 107 1. et., rom 108 2. et., vegg mellom rom 201 og 205 2. et., vegg mellom rom 203 og 205 2. et., vegg mellom rom 203 og 204 2. et., vegg mellom rom 204 og 205 2. et., vegg, rom 210, ut mot fasade 2. et., vegg mellom rom 214 og 210 2. et., vegg mellom rom 201 og 208 2. et., vegg mellom rom 208 og 209 2. et., vegg mellom rom 214 og 211 Plan U, rom 014 1. et. rom 108 2. et., rom 210 Hele bygningen, gjennomgående PCB i avrettingsmasse 2. et., rom 214 2. et., rom 210 Myk fugemasse Myk fugemasse Hvit- og grønnmaling på leca Gråmalt betongvegg og dusjvegg Hvitmalt vegg, ut mot fasade Hvitmalt vegg Hvitmalt vegg Hvitmalt vegg Hvitmalt vegg, ut mot fasade Hvit/gråmalt vegg Hvit/gråmalt vegg Hvit/gråmalt vegg Gråmalt vegg Hvitmalt vegg Hvitmalt vegg Hvit/blåmalt vegg Blåmalt vegg Hvit/blåmalt vegg Merket 2010 Merket 2010 Merket 2010 Pipe Rød avrettingsmasse Rød avrettingsmasse Noen titalls gram Noen titalls gram Ca. 18 m² Ca. 6 m², malt på begge sider Ca. 2 m² blir berørt Ca. 10 m², kun en side er malt Ca. 13 m², malt på begge sider Ca. 18,6 m², malt på en side Ca. 3 m² blir berørt Ca. 60 m², malt på begge sider Ca. 20 m², malt på begge sider Ca. 20 m², malt på begge sider Ca. 6 m², malt på begge sider Ca. 4 m² Ca. 40 m 2, malt på begge sider Ca. 9 m², malt på begge sider Ca. 41 m², malt på begges sider Ca. 40 m², malt på begge sider 2 stk. 4 stk. 4 stk. 1 stk. Blir trolig ikke berørt Ca. 2 m² blir berørt Ca. 2 m² blir berørt 31

Miljøsaneringsbeskrivelse for deler av bygg 03 ved Berg 5 Vedlegg A. Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater 32

Miljøsaneringsbeskrivelse for for deler av bygg 03 ved Berg Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

Miljøsaneringsbeskrivelse for for deler av bygg 03 ved Berg Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 7 4.11 Klorparafiner... 8 4.12 Ftalater... 8 4.13 Metaller... 9 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

Miljøsaneringsbeskrivelse for for deler av bygg 03 ved Berg 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid. Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1920 1985. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.

Miljøsaneringsbeskrivelse for for deler av bygg 03 ved Berg 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid 1960-1978) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode 170902. Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til 1979. Mengden PCB anslås til 50-70 gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se www.ruteretur.no for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.