Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule 1967/1996

Transkript

1 ADDRESSE COWI AS Solheimsgaten Bergen Lindås kommune TLF WWW cowi.no Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule 1967/1996 OPPDRAGSNR. HOS COWI A UTGIVELSESDATO REVISJON A UTARBEIDET Disa Hovland KONTROLLERT Gunhild Ersland OPPDRAGSANSVARLIG Bjørn Ivar Nødtvedt

2 Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer for Lindås Barneskule, den eldste delen. Kartleggingen ble foretatt Det ble foretatt en tilleggsbefaring for å få tilgang til loft. Kartlegging og prøvetakingen viser at bygningen inneholder: Asbest Bly i kabelskinner Bromerte flammehemmere i cellegummi Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg Metaller og PCB i maling/puss/betong PCB holdige isolerglassruter Pentaklorfenol i baderomspanel Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. en sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1.

3 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ INNHOLD Sammendrag Innledning Kontaktinformasjon Om bygningen, kartleggingens omfang og merking Om bygningen Kartleggingens omfang Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Asbest Bly i kabelskinner Bly i soilrør og avløpsrør Bromerte flammehemmere i cellegummi Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater, PCB og metaller i gulvbelegg Metaller og PCB i maling/puss/betong PCB-holdige isolerglassruter Pentaklorfenol i baderomsplater Oppsummering Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Vedlegg O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

4 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt Tilstede ved kartleggingen var COWIs rådgivere Disa Hovland og Gunhild Ersland. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i Lindås Barneskule i forbindelse med at deler av bygningen skal rehabiliteres. Lindås Barneskule er oppført i 1967 med påbygg i 1975 og i Arealet er på ca 2360 m². Denne miljøsaneringsbeskrivelsen omfatter den eldste delen fra 1967, samt påbygget fra Arealet for denne delen er på ca 750 m². Bygningen har vært i bruk som skole siden den gang. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter de deler av skolen innendørs som tilhører aktuell bygningsmasse, i de områder som var tilgjengelige, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Skolen var i drift under kartleggingstidspunktet. Miljøkartleggingen omfatter ikke den delen av skolen som er fra Dette er kartlagt på et tidligere tidspunkt. Kartleggingen omfatter ikke utendørs/fasade osv. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Det gjøres oppmerksom på at mengder oppgitt i rapport er veiledende. Miljøsaneringsbeskrivelsen vil kunne brukes under utarbeiding av avfallsplan. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket samt kunnskapsutvikling. Dersom sanering utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må det utføres supplerende miljøkartlegging. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Lindås kommune, ved Einar Færø, telefon Miljøkartlegger: Disa Hovland, dhov@cowi.no, telefon: Analysefirma: Eurofins Norsk Miljøanalyse AS, telefon: O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Den eldste delen av Lindås barneskule er fra ca Denne delen ble utvidet med nye klasserom på andre siden av korridoren i Skolen er på en etasje, og har en grunnflate på ca 2360 m². Kvadratmeter som er berørt av denne kartleggingen er ca 750 m². I 1975 ble skolen utvidet med en ny fløy ved den ene kortveggen. Denne delen ble kartlagt på et tidligere tidspunkt, og omfattes ikke av denne rapporten. Bygget har gulv på grunn. Bærevegger i korridor er av pusset tegl. Yttervegger er pusset og malt på innsiden. Lettvegger generelt har malt miljøstrie. Bygningen har ikke kjeller. Innvendig er gulv er belagt med linoleumsbelegg i korridorer og de fleste klasserom. Vinylbelegg er benyttet i to klasserom (SFO-rom), på ett kontor og på alle toaletter. Perforerte himlingsplater i tak. De fleste vinduer er nyere (2007), men det er observert vinduer fra 1968 i enden av korridoren. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter deler av bygningen, i de områder som var tilgjengelig. Kartleggingen omfatter ingenting utvendig, herunder fasader, eller i den delen av skolen som ikke berøres av riveplan. Omfatter heller ikke taket. Ett rom var ikke tilgjengelig under kartleggingen grunnet elevaktivitet i rommet. Dette er avmerket på plantegning vedlegg D. Kanaler, sjakter og hulrom er ikke inspisert grunnet manglende tilkomst. Deler av loft og over himling er inspisert gjennom loftsluke. Utvendige boder er ikke kartlagt grunnet manglende tilkomst. Tavlerom/skap i korridor er ikke kartlagt grunnet manglende tilkomst. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

6 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen og som befinner seg i de områdene som ikke ble kartlagt. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. Det var ikke tilgjengelige tegninger av eksisterende bygningsmasse under kartleggingen. Alle mål og masser er enten målt på foreløpig tegning eller tatt på øyemål. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp. O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

7 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Oversikt over prøvetakingspunkter ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Plantegning ligger i vedlegg D. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Det er observert eternittplater på loftet. Platene er festet på limtredragene i toppen. De er ikke prøvetatt da man med stor sannsynlighet kan anta at disse inneholder asbest. Man vet at på delen av barneskolen (omfattes ikke av denne beskrivelsen) har det tidligere vært benyttet asbest både på yttervegger og tak inkludert vegger på takoppbygg, i form av eternitt. En del asbestsanering ble foretatt i forbindelse med vindusutskifting og ny taktekking på den nyeste delen av skolen i Basert på årstall fra skolen, kan man ikke utelukke at det kan finnes mer asbest enn det som er observert synlig. Asbest kan være skjult i konstruksjonen. Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Bilder: Bilde 1: Eternittplater på loftet O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

8 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Bly i kabelskinner Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Funn: Kabelskinner er observert på flere klasserom. Kabelskinner er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Det er observert en mengde på noen titalls meter. Levering: Alle kabelskinner deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Bilder: Bilde 2: Kabelskinner på vegg i klasserom Bilde 3: Kabelskinner på kontor O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Bly i soilrør og avløpsrør I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Funn: På kott ved inngangsdør er det observert soilrør i forbindelse med utslagsvask. Det er ellers ikke observert synlige skjøter med bly, men det finnes sannsynligvis skjult. Dersom soilrør skal rives, må man være oppmerksom på bly i tetningsmassen i skjøten. Bilde 4: Soilrør på kott Levering: Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

10 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Bromerte flammehemmere i cellegummi Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi produsert i Norge før 2004, inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at den skal behandles som farlig avfall. Cellegummi er som oftest sort eller grå på farge. Funn: Cellegummi er observert i gang, på HCWC og på tekjøkken. Det antas at cellegummi finnes skjult i konstruksjonen, som isolasjon av rør. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Synlig ca 15m. Levering: All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Bilder: Bilde 5: Cellegummi på renholdsrom O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

11 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert ca 1500 kilo med EE-avfall i hele bygget (basert på veiledningstall). I tillegg til alt synlig EE-avfall gjøres det oppmerksom på at alt skjult elektrisk anlegg og anlegg som har vært brukt til å lede fram strøm, er å regne som farlig avfall. For eksempel kan man nevne trekkerør som blant annet kan inneholde bromerte flammehemmere. Røykvarslere, brannmeldere og selvlysende rømningsskilt/nødskilt kan ha radioaktivt innhold (sinksulfid og tritium). Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer og ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Røykvarslere, brannmeldere og selvlysende rømningsskilt leveres som farlig avfall. Bilder: Bilde 6: Div. EE-avfall Bilde 8: EE-avfall Bilde 7: EE-avfall O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

12 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Ftalater, PCB og metaller i gulvbelegg Vinylbelegg og vinyllister inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Generelt kan man anta at vinylbelegg fra før år 2000 inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Eldre gulvbelegg, både vinyl og linoleum, kan inneholde PCB og metaller. Funn: Korridorer og de fleste klasserom har linoleum gulvbelegg. To SFO rom, ett kontor samt toaletter har vinylbelegg. Det er tatt to prøver av gulvbelegg. En av linoleum og en av vinyl. Begge er analysert for PCB og metaller. Ingen av gulvbeleggene inneholdt PCB eller metaller over grensen for farlig avfall. Begge prøvene viser innhold av metaller over normverdi, mens kun linoleumsprøven viser PCB over normverdi. Vinylbelegget er ikke analysert for ftalater, da man antar det inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Tabell 2 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde SFO rom (2 stk) Vinylbelegg Ca 120 m² Bilde 9 Kontor Vinylbelegg Ca 40 m² Bilde 12 Toaletter (3 stk) Vinylbelegg Ca 20 m² Bilde 10 Levering: Vinylbelegg deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater, med mindre det tas prøver som viser at det som blir analysert ikke er farlig avfall. Alt gulvbelegg som ikke kan dokumenteres at er fri for ftalater skal leveres som farlig avfall med ftalater. Linoleum kan leveres til godkjent mottak som ordinært avfall. Bilder: Bilde 9: Vinyl på SFO-rom Bilde 10: Vinyl på toalett O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

13 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Bilde 11: Linoleum på klasserom Bilde 13: Linoleum i korridor Bilde 12: Vinyl på kontor O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

14 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Metaller og PCB i maling/puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf forurensningsforskriftens kapitel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Vegger i korridor er av tegl som er pusset og malt. Innvendige (lettvegger) i klasserom har malt miljøstrie, innsiden av yttervegger har malt puss. Det er tatt en prøve av maling på puss i yttervegg på klasserom, to av maling på miljøstrie på lettvegger og to av maling på puss i korridor hvorav den ene var en blandingsprøve av maling og puss (prøve 7). Det er funnet PCB og metaller over normverdi i alle malingsprøvene som er på puss. Det er også funnet PCB over normverdi i puss. Det betyr at all malt puss og eventuelt umalt puss skal behandles som forurenset. For maling på miljøstrie er det ikke funnet PCB, men metaller over normverdi. Malt miljøstrie på lettvegger kan behandles som ordinært avfall. Tabell 3 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malings- eller pussprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Dersom metallet er angitt i fet skrift, er konsentrasjonen over grensen for farlig avfall. Tabell 3 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Sted Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Klasserom, yttervegg Klasserom, gul maling på miljøstrie lettvegg Klasserom, hvit maling på miljøstrie lettvegg Korridor, gul maling på pusset tegl Korridor, gul maling inkludert puss på teglvegg PCB (mg/kg) Metaller Ca 350 m² 2 0,011 Krom Bilde 14-4 Ikke påvist Sink, nikkel Bilde 16 Leveres som ordinært avfall. - 5 Ikke påvist Nikkel Bilde 15 Leveres som ordinært avfall. Ca 240 m² 6 Ikke analysert Kvikksølv, sink Ca 240 m² 7 0,093 Ikke analysert Tilsvarende maling som i prøve 7 Bilde 17 Tilsvarende maling som i prøve 6 O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

15 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Levering: Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Malingen kan enten fjernes fra betongen, eller hele betongen med maling kan leveres til godkjent mottak. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Bilder: Bilde 14: Hvit maling på pusset yttervegg, klasserom Bilde 16: Gulmalt miljøstrie, klasserom Bilde 15: Hvitmalt miljøstrie, klasserom Bilde 17: Gul maling på puss, korridor O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

16 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ PCB-holdige isolerglassruter PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassruter. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til Funn: PCB holdige isolerglassruter fra 1968 er observert i enden av korridoren. Vinduene ble merket under kartleggingen. Ca 6 stk. Det kan finnes PCB-holdige vinduer flere steder i bygget. Observerte vinduer i klasserom er fra Dersom disse vinduene skal rives, skal de leveres som farlig avfall med ftalater. Bilder: Bilde 18: PCB-holdig isolerglassrute O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

17 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Pentaklorfenol i baderomsplater Visse typer baderomspanel er produsert med tilsetning av pentaklorfenol. Produksjonen av disse panelene pågikk fra 1967 til Funn: Baderomsplater er funnet på ett toalett samt i de fleste klasserom bak vasken. Det er ukjent fra hvilket årstall plantene er fra. Platene er ikke prøvetatt grunnet små mengder. Med mindre platene kan friskmeldes ved prøvetaking skal de behandles som farlig avfall med pentaklorfenol. Tabell 4 viser steder der det ble observert materialer som trolig inneholder pentaklorfenol. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Toalett (jenter/hc) Baderomsplater Ca 40 m² Bilde 20 Klasserom, alle Baderomsplater Ca 5 stk Bilde 19 Levering: Baderomsplater leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder: Bilde 19: Baderomsplate bak vask på klasserom Bilde 20: Baderomsplater på toalett O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

18 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) når det skal fjernes, videre er det flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 4.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Oversikt over prøvetakingspunkter ligger i vedlegg B. Plantegning ligger i vedlegg D. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til godkjent avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. Det var områder som ikke var tilgjengelig under kartleggingen, disse må kartlegges før saneringen starter opp dersom det er aktuelt med riving/ombygging på disse områdene. O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

19 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Det er usikkert hvilke mengder av de forskjellige fraksjonene i tabellen som skal fjernes. Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Tabell 5 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/fraksjon Lokalitet Materiale Mengde Asbest Loft over himling Eternittplater Ukjent, kan finnes på hver limtredrager Bly i kabelskinner Klasserom, kontor Kabelskinner Noen titalls meter Bly i soilrør Kott ved inngang, ellers Bly Ukjent Bromerte I gang og på toalett, evt. Cellegummi Ca 15 m + flammehemmere i cellegummi skjult i konstruksjonen evt. skjult Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i vinylbelegg Metall og PCB (verdier over Klifs normverdi) i maling/puss/betong PCB-holdige isolerglassruter Pentaklorfenol i baderomsplater Hele bygget EE-avfall Ca 1,5 tonn basert på veiledningstall SFO-rom (2 stk) Kontor Toaletter (3 stk) Korridor Yttervegger Vinylbelegg Ca 180 m² Maling og puss Ca 590m 2 Korridor Isolerglassruter Ca 6 stk Klasserom Jentetoalett/HC Baderomsplater Ca 45 m² O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

20 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE FOR LINDÅS BARNESKULE 1967/ Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Oversikt over prøvetakingspunkter C. Analyseresultater D. Plantegning O:\A015000\A015372\RIM\Miljøsaneringsbeskrivelse Lindås revisjon A.docx

21 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

22 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Deklarering Asbest PCB Bromerte flammehemmere Impregnert trevirke Kvikksølv Bly Pipestein og brannskadede bygningsdeler Oljetank og fyrkjeler Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Klorparafiner Ftalater Metaller Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet. 1

23 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb. 2

24 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid ) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til Mengden PCB anslås til gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut. 3

25 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra , ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning. 4

26 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall. 5

27 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: EAL kode øvrige materialer: Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv. 6

28 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall. 7

29 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del 4.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7151 EAL-kode Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg 8

30 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del 4.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er mg/kg. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer EAL-kode Plassering/ innhold Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg. 9

31 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule - eldste del Vedlegg B - Oversikt over prøvetakingspunkter

32 Oversikt prøvetaking Prøve Miljøfarlig avfall Lokalitet Analyseres for Resultat Bilde 1 Linoleum Korridor PCB + Metaller Inneholder PCB og metaller under grensen for farlig avfall. 2 Hvit maling på puss Klasserom, yttervegg PCB + Metaller Inneholder PCB og metaller under grensen for farlig avfall, men over normverdi. 3 Vinylbelegg SFOkjøkkendel PCB + Metaller Inneholder metaller under grensen for farlig avfall. 4 Gul maling på miljøstrie SFO PCB + Metaller Inneholder metaller under grensen for farlig avfall. O:\A015000\A015372\RIM\Oversikt prøvetaking docx

33 Prøve Miljøfarlig avfall Lokalitet Analyseres for Resultat Bilde 5 Hvit maling på miljøstrie SFOkjøkkendel PCB + Metaller Inneholder metaller under grensen for farlig avfall. 6 Gul maling på puss Korridor Metaller Inneholder metaller under grensen for farlig avfall. 7 Gul maling og puss Korridor, ved enden PCB Inneholder PCB under grensen for farlig avfall men over normverdi. Oversikt prøvetaking

34 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del Vedlegg C - Analyseresultater

35 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss COWI AS Postboks FREDRIKSTAD Attn: Disa Hovland ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-13-MM EUNOMO Í%R5vÂÂ:!ÂvÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: A Lindås barneskule Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Disa Hovland Prøvemerking: Prøve 1, linoleum Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi a) Arsen (As) <0.8 mg/kg NS EN ISO a) Bly (Pb) 1000 mg/kg NS EN ISO a) Kadmium (Cd) 110 mg/kg NS EN ISO a) Krom (Cr) 240 mg/kg NS EN ISO a) Kobber (Cu) 9 mg/kg NS EN ISO a) Nikkel (Ni) 6 mg/kg NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) 0.83 mg/kg EN a) Sink (Zn) 320 mg/kg NS EN ISO a) PCB(7) a) PCB mg/kg EN a) PCB mg/kg EN a) PCB mg/kg EN a) PCB mg/kg EN a) PCB mg/kg EN a) PCB 180 <0.01 mg/kg EN a) PCB mg/kg EN a) Sum 7 PCB 0.15 mg/kg EN Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 5

36 AR-13-MM EUNOMO Í%R5vÂÂ:!ÂvÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Disa Hovland Prøvemerking: Prøve 2, kvit maling Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi * Arsen (As) 5.4 mg/kg 40% NS EN ISO * Bly (Pb) 9.7 mg/kg 20% NS EN ISO * Kadmium (Cd) mg/kg 20% NS EN ISO * Kobber (Cu) 3.2 mg/kg 40% NS EN ISO * Krom (Cr) 84 mg/kg 20% NS EN ISO * Kvikksølv (Hg) mg/kg 20% NS-EN ISO * Nikkel (Ni) 23 mg/kg NS EN ISO * Sink (Zn) 43 mg/kg 40% NS EN ISO * PCB 7 * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 40% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 40% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 40% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 40% ISO/DIS Mod * PCB 180 < mg/kg ISO/DIS Mod * Sum 7 PCB mg/kg ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

37 AR-13-MM EUNOMO Í%R5vÂÂ:!ÂvÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Disa Hovland Prøvemerking: Prøve 3, vinyl Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi a) Arsen (As) 1.0 mg/kg NS EN ISO a) Bly (Pb) 99 mg/kg NS EN ISO a) Kadmium (Cd) 0.4 mg/kg NS EN ISO a) Krom (Cr) 13 mg/kg NS EN ISO a) Kobber (Cu) 16 mg/kg NS EN ISO a) Nikkel (Ni) 7 mg/kg NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) <0.07 mg/kg EN a) Sink (Zn) 1020 mg/kg NS EN ISO a) PCB(7) a) PCB 28 <0.01 mg/kg EN a) PCB 52 <0.01 mg/kg EN a) PCB 101 <0.01 mg/kg EN a) PCB 153 <0.01 mg/kg EN a) PCB 138 <0.01 mg/kg EN a) PCB 180 <0.01 mg/kg EN a) PCB 118 <0.01 mg/kg EN a) Sum 7 PCB Se merknad mg/kg EN Merknader: Sum 7 PCB: Ikke mulig å beregne siden verdiene er < LOQ. Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

38 AR-13-MM EUNOMO Í%R5vÂÂ:!ÂvÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Disa Hovland Prøvemerking: Prøve 4, gul maling Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi * Arsen (As) 1.2 mg/kg 40% NS EN ISO * Bly (Pb) 3.8 mg/kg 40% NS EN ISO * Kadmium (Cd) 0.56 mg/kg 20% NS EN ISO * Kobber (Cu) 11 mg/kg 40% NS EN ISO * Krom (Cr) 6.1 mg/kg 20% NS EN ISO * Kvikksølv (Hg) mg/kg 20% NS-EN ISO * Nikkel (Ni) 460 mg/kg NS EN ISO * Sink (Zn) 240 mg/kg 20% NS EN ISO * PCB 7 * PCB 28 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 52 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 101 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 118 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 153 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 138 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 180 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * Sum 7 PCB nd mg/kg ISO/DIS Mod Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Disa Hovland Prøvemerking: Prøve 5, kvit maling miljøstrie Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi * Arsen (As) <0.8 mg/kg 40% NS EN ISO * Bly (Pb) 4.0 mg/kg 40% NS EN ISO * Kadmium (Cd) 0.36 mg/kg 20% NS EN ISO * Kobber (Cu) 5.5 mg/kg 40% NS EN ISO * Krom (Cr) 9.3 mg/kg 20% NS EN ISO * Kvikksølv (Hg) mg/kg 20% NS-EN ISO * Nikkel (Ni) 110 mg/kg NS EN ISO * Sink (Zn) 49 mg/kg 40% NS EN ISO * PCB 7 * PCB 28 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 52 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 101 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 118 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 153 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 138 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * PCB 180 <0.001 mg/kg ISO/DIS Mod * Sum 7 PCB nd mg/kg ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

39 AR-13-MM EUNOMO Í%R5vÂÂ:!ÂvÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Disa Hovland Prøvemerking: Prøve 6, gul maling Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi * Arsen (As) 1.2 mg/kg 40% NS EN ISO * Bly (Pb) 6.3 mg/kg 40% NS EN ISO * Kadmium (Cd) mg/kg 20% NS EN ISO * Kobber (Cu) 4.9 mg/kg 40% NS EN ISO * Krom (Cr) 15 mg/kg 20% NS EN ISO * Kvikksølv (Hg) 7.54 mg/kg 20% NS-EN ISO * Nikkel (Ni) 13 mg/kg NS EN ISO * Sink (Zn) 260 mg/kg 20% NS EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Disa Hovland Prøvemerking: Prøve 7, gul maling Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi * PCB 7 * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod * Sum 7 PCB mg/kg ISO/DIS Mod Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), OT Tuttendorf, Gewerbepark "Schwarze Kiefern", D-09633, Halsbrücke Kopi til: Gunhild Ersland (gme@cowi.no) Moss Inger Marie Johansen Laboratorie Ingeniør Tegnforklaring: (Ikke : omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5

40 Miljøsaneringsbeskrivelse for Lindås Barneskule eldste del Vedlegg D - Plantegning

41 A A B C 127 KLASSE 3A 64,2 120 GRUPPE 19,6 D E F G H 126 BK 6,9 I I J K L 34 M ,53 19, IT ROM 5,7 119 gang trinn 3 eksisterende vegg betong 41,8 eksisterende vegg betong 128 KLASSE 3B 64,1 veggtype IB 125 HWC 7,2 veggtype IB 122 GARDEROBE 34,4 veggtype YA veggtype YA 118 KLASSE 2A 60,6 109 KORRIDOR 39,2 117 KLASSE 2B 63,4 110 GARDEROBE 45,3 111 HWC 5,1 112 WC 2,6 113 WC 2,6 114 BK 3,3 115 LAGER 16,1 116 GRUPPEROM 40,5 106 SFO GRUPPE 46,2 108 KLASSE 1B 74,6 105 SFO base 61,8 107 KLASSE 1A 72,0 101 GARDEROBE 61,9 102 GANG 5,6 91 areal under tak 73,8 90 bossrom 24,2 tavle 104 GANGSONE 50,4 103 HWC 6,6 tavle tavle tavle vegg type tavle IA vegg type IA tavle 119 gang trinn 3 41,8 124 WC 1,6 123 WC 1,7 Gnr./Bnr. Tiltakshaver 108/1 Lindås Kommune Prosjektnavn Lindås Barneskule Tegningsnavn plan 1-2 ny Målestokk Org.form. Prosj.nr. Dato Tegnet av Kontr. 1 : Filnavn Tegningsnr. I:/ /30/11 Author Checker Vedlegg nr. Tlf: Fax: Epost: post@ogarkitekter.no Web: