Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 42 25.07.06 1
Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 42 25.07.06 av Arne Skaar Bio Consult A/S Bjørndalsheia 5 4633 KRISTIANSAND Telefon 38091493 Telefaks 38099340 2
INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 SAMMENDRAG... 5 2 INNLEDNING... 6 3 MATERIALE OG METODER... 7 3.1 AKTUELLE PARAMETERE VED MOM UNDERSØKELSE... 7 3.1.1 Parametere, B-undersøkelse Grabb (NS 9410 side 13)... 7 3.1.2 Parametre i C undersøkelsen... 7 3.2 SEDIMENTUNDERSØKELSER... 8 3.3 BUNNDYRSUNDERSØKELSER... 8 3.4 PRØVETAKINGSPROSEDYRER... 9 4 MILJØUNDERSØKELSE AV RESIPIENTEN TIL FISTER SMOLT AS... 10 5 MOM - B - UNDERSØKELSE, FISTERVÅGEN... 11 5.1 HISTORIKK OG DRIFTSINFORMASJON OG FÔRFORBRUK... 11 5.2 VURDERING AV PRØVETAKNINGSPUNKT... 13 5.3 KARAKTERISERING AV BUNNFORHOLD... 14 5.4 ENDRINGER SIDEN FORRIGE MILJØ UNDERSØKELSE... 21 5.5 KONKLUSJON B - UNDERSØKELSE... 24 6 KONKLUSJON... 24 7 LITTERATUR... 25 8 VEDLEGG... 26 3
Figur liste Figur 1 Kart over utslippsplassering til Fister smolt AS... 10 Figur 2 Månedlig utforing i kg i 2005 ved Fister smolt AS.... 12 Figur 3 Kart over resipienten med prøvetakingspunkt inntegnet (1 10). Utslipp fra anlegg ved stasjon 2... 13 Figur 4 Usiktet grabbprøve fra stasjon 1, 22 meters dyp... 16 Figur 5 Siktet grabbprøve fra stasjon 1, 22 meters dyp... 16 Figur 6 Usiktet grabbprøve fra stasjon 2, 21 meters dyp... 16 Figur 7 Siktet grabbprøve fra stasjon 2, 21 meters dyp... 17 Figur 8 Usiktet grabbprøve fra stasjon 4, 22 meters dyp... 17 Figur 9 Siktet grabbprøve fra stasjon 4, 22 meters dyp... 17 Figur 10 Usiktet grabbprøve fra stasjon 6 (fjell / stein), 24 meters dyp... 18 Figur 11 Usiktet grabbprøve fra stasjon 7, 27 meters dyp... 18 Figur 12 Siktet grabbprøve fra stasjon 7, 27 meters dyp... 18 Figur 13 Usiktet grabbprøve fra stasjon 8, 24 meters dyp... 19 Figur 14 Siktet grabbprøve fra stasjon 8, 24 meters dyp... 19 Figur 15 Usiktet grabbprøve fra stasjon 9, 52 meters dyp... 19 Figur 16 Siktet grabbprøve fra stasjon 9 med sagflis, 52 meters dyp... 20 Figur 17 Usiktet grabbprøve fra stasjon 10, 49 meters dyp... 20 Figur 18 Siktet grabbprøve fra stasjon 10, 49 meters dyp... 20 Figur 19 Fôrspill ved utslippsledning til Fister smolt, på 21 meters dyp. 24.04.01... 22 Figur 20 Sandbunn 5 meter fra enden av utslippsledning til Fister smolt 24.04.01... 22 Figur 21 Trollkrabbe (Lithodes maja).på tur over sandbunnen ved utslippet 24.04.01... 23 Figur 22 Overgang fra sandbunn til stein og fjellbunn ca. 15 meter vest for avløp på 22 meters dyp.... 23 Tabell liste Tabell 1 GPS posisjon til de 10 stasjoner... 14 Tabell 2Oversikt over miljøtilstand til den enkelte av de 10 grabbprøvene tatt 26.05.06... 15 Tabell 3 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt 26.05.06.... 15 Tabell 4 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt 24.04.01... 21 Tabell 5 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt 26.05.06.... 21 4
1 Sammendrag Denne rapporten beskriver miljøforholdene ved resipienten til Fister smolt AS i Fistervågen. Det er gjennomført en miljøundersøkelsen ihht. Norsk Standard NS 9410 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. Feltarbeidet ble gjennomført 26.05.06. Basert på MOM - B-undersøkelsen er resipientens miljøtilstand fortsatt meget god. Områdets miljøstatus ble klassifisert til beste miljøtilstand, Tilstand 1. Lokalitetens indeks ble bestemt til 0,05 (Grensen mellom tilstand 1 og 2 er 1,1). Det ble ikke dokumentert noe organisk sjikt eller annen effekt av utslippet fra Fister Smolt AS. Eneste synlige humane miljøpåvirkning var sagflis som ble observert i sedimentet på 52 meters dyp.(dette har ikke noe med Fister smolt å gjøre). Der ble ikke dokumentert negative endringer i miljøtilstand siden forrige undersøkelse i 2001. Med bakgrunn i resultatene fra denne undersøkelsen, synes utslippområdets bæreevne ikke å være utnyttet. 5
2 INNLEDNING Denne miljøundersøkelsen er gjennomført etter B-undersøkelsen i Norsk Standard NS 9410 Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (1. utgave mars 2000) Dette overvåkingskonseptet er et system som kan brukes til å overvåke og regulere miljøvirkningene av oppdrettsanlegg etter lokalitetens og resipientens bæreevne. Systemet består i et standardisert overvåkingsprogram med tilhørende grenseverdier. Klassifisering av selve anleggslokaliteten og dens nærsone (max. 15 m fra anlegget) gjøres etter MOM - klassifiseringen (Kupka Hansen et. al. 1997), mens fjernsonen(min. 100-150 m fra anlegget) vurderes i henhold til SFT Veiledning 97:03 «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» (Molvær et. al. 1997). Bio Consult A/S har hatt ansvar for gjennomføring av denne miljøundersøkelsen. Feltarbeidet ble gjennomført 26.05.06. 6
3 MATERIALE OG METODER 3.1 Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse De aktuelle parametre i en MOM undersøkelse er beskrevet i Norsk Standard NS9410 Disse parametrene er kort gjengitt nedenfor: 3.1.1 Parametere, B-undersøkelse Grabb (NS 9410 side 13) Fauna: Forekomst eller fravær av fauna større enn 1 mm ekskl. børstemarken fuliginosus Malecoseros ph / Eh : Kvantitativ undersøkelse der parametrene måles med elektroder gjennom luke i grabb Gassbobler: Forekomst eller fravær Farge, lukt, og konsistens til sedimentet: Kvalitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra 0-4 Grabbvolum: Graderes i skala fra 0-2. Slamtykkelse : Tykkelse måles og graderes i skala fra 0-2. I tillegg benyttes et skjema hvor flere støtteparametere inngår (NS 9410 side 12) 3.1.2 Parametre i C undersøkelsen Fauna: Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna. Glødetap: Måling av den relative mengde organisk materiale i sedimentet. Glødetapet bestemmes som vekttap av prøven mellom tørking ved 105 C i ca. 12 timer og brenning ved 550 C i 1 time (Jansen 1986). Glødetapet angis som %. Partikkelfordeling: Måling av relativ andel av leire, silt, sand og grus i sedimentet. Den bestemmes ved at prøver løst i vann siktes gjennom 0,063 mm sikt. Partikler større enn 0,063 mm tørkes og tørrsiktes. For partikler mindre enn 0,063 mm anvendes pipetteanalyse (Buchanan 1984). Oksygeninnhold: Måling av oksygeninnhold i vannsøylen. På hver stasjon vil det bli tatt oksygenmålinger 1 meter over bunnen (winkler). Visuell beskrivelse av sedimentet. Kun som støtte for vurdering av bunndyrsundersøkelsen. 7
3.2 Sedimentundersøkelser Sedimentprøver tas (gjennom en luke i toppen av grabben) for å undersøke partikkelfordeling og glødetap (organisk innhold). Partikkelfordelingen gir informasjon om de lokale strømforhold. I områder med sterk strøm vil de finere partiklene bli ført bort, mens de grovere partiklene vil bli liggende. Ved svak strøm har fine partikler mulighet for å bli liggende i ro på bunnen. Når man sammenligner partikkelprøver fra flere lokaliteter, vil man forvente at prøven med høyest innslag av fine partikler har den svakeste strømmen og prøven med høyest innslag av grove partikler har den sterkeste strømmen. Det er ofte en sammenheng mellom det organiske innholdet i sedimentet og sedimentets kornstørrelse. Generelt vil det organiske innholdet øke med økende andel av finere partikler i sedimentet. 3.3 Bunndyrsundersøkelser Bløtbunnsfauna kalles dyrene som lever på sand-, silt- og leirbunn. Denne faunaen består i det vesentlige av flerbørstemark (polychaeta), krepsdyr (crustacea), bløtdyr (mollusca) og pigghuder (echinodermata). Fordelene med å benytte bløtbunnsfauna i forurensningsundersøkelser er at de fleste dyrene er stasjonære og flerårige, hvilket fører til at faunasammensetningen vil gi et integrert bilde av miljøforstyrrelser over lengre tid. Faunaen har få muligheter til å unnslippe dersom den utsettes for forurensning f.eks. i form av tungmetaller, organiske miljøgifter, nedslamming, organisk belastning eller oksygenmangel. Dette gir muligheter til å oppdage forurensningsinduserte uregelmessigheter i faunaen med hensyn til artsantall, individtetthet og artsammensetning (indikatorarter), og å kunne angi faunaens sunnhetstilstand på en gitt lokalitet. I norske bunndyrprøver fra ubelastede områder vil det vanligvis være minst 20-30 arter pr. grabbprøve (0,1 m²). Det er imidlertid ikke uvanlig å finne opp mot 50 arter. Med bakgrunn i naturlig variasjon mellom forskjellige lokaliteter (sediment, strømforhold, hydrografi, oksygen mm), er det vanskelig å anslå et eksakt forventet artsantall. Når artene på en stasjon er identifisert, kan disse inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell hvor det angis hvor mange arter som er representert med ett eksemplar, to - tre eksemplarer fire - syv, osv. Gruppene kalles geometriske klasser og nummereres fortløpende I, II, III, IV, VI, osv. For ytterligere opplysninger henvises til Gray & Mirza (1979) og Pearson, Gray & Johannessen (1983). Antall arter i hver geometriske rekke kan så plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket område vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse. Det vil si at et upåvirket område ofte er karakterisert ved et høyt antall individfattige arter og at få arter er representert ved høye individantall. I moderat belastede områder vil kurven ha et noe flatere forløp. I sterkt belastede områder vil kurven være varierende med en flat profil, små topper og nullverdier. Artsdiversiteten er en funksjon av arts- og individantall i en prøve. Svakheten med bruk av diversitet til å karakterisere miljøtilstanden, er at jevn fordeling av individene mellom artene 8
gir høy diversitet og dermed god «miljøstatus», selv ved lave artsantall (som i seg selv er en indikasjon på dårlige miljøforhold). I prøver med høyt artsantall hvor en eller få av artene har et høyt individantall, vil diversiteten «underestimere» miljøforholdene. I slike tilfeller vil artsantall og hvilke arter som er tilstede bli tillagt større vekt enn diversiteten. I anleggets fjernsone skal vurdering av fauna undersøkelsen gjøres ihht SFT - veiledning 97:03 «klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» (Molvær et. al. 1997) og bestemmes etter prøvens artsdiversitet. I nærsonen benyttes miljøstandarder ihht MOMkonseptet (Kupka Hansen et. al. 1997). Anleggenes nærsone defineres som det området hvor man finner direkte påvirkning av bunnsedimentet fra anlegget, f.eks. fiskeekskrementer og fôrrester. 3.4 Prøvetakingsprosedyrer Valg av prøvetakingspunkt og prosedyrer er nærmere beskrevet i NS 9410 9
4 Miljøundersøkelse av resipienten til Fister Smolt AS Bio Consult AS gjennomførte 26.05.06 en MOM B undersøkelse (NS9410) for å dokumentere eksisterende miljøtilstand ved smoltanleggets resipient i Fistervågen (Figur 1). I 2001 ble utslippspunktet til Fister smolt AS undersøkt ved dykking og videofilming. I tillegg ble det tatt grabbprøve nær utslippet. Dette ble brukt som grunnlag for stasjonsplassering i denne undersøkelsen. Figur 1 Kart over utslippsplassering til Fister smolt AS 10
5 MOM - B - undersøkelse, Fistervågen MOM - B undersøkelsen ble gjennomført i resipienten til utslippet fra Fister Smolt. Smoltanleggets prosessvann munner ut gjennom en 560 mm ledning på 21 meters dyp i Fistervågen (Figur 1 og 3) Bunne skråner ut mot Fister fjorden, som utenfor Fistervågen har en dybde på ca 145 meter. 5.1 Historikk og driftsinformasjon og fôrforbruk Anlegget ble oppbygd fra 1975 av Lars Litlehammer. Navnet på anlegget var da Sjøthunfiskeklekkeri og fikk innvilget konsesjon i juni 1976, konsesjonsvolumet var på 50 000 sjødyktig settefisk Vannet hentes fra Fisterelva som renner ut like ved fiskeanlegget. Avløp skulle føres ut til sjø på dyp under laveste vannstand 1979-19. november utvides konsesjon til 100 000 sjødyktige settefisk 1980-15. desember anlegget får tillatelse til å regulere vannstanden i Hetlandsvatnet og legge rørgate opp til vatnet. (dim. 225mm) 1983-20. juli utvides konsesjon til 200 000 sjødyktige settefisk avløpsvannet skal føres til sjø i lukket ledning til 5 m dyp 1884- høsten konsesjon overført fra Sjøthun fiskeklekkeri til Sjøthun Smolt AS (aksjeselskap blir dannet) 1998-19. oktober utvides konsesjon til 700 000 sjødyktige settefisk og 200 000 ikke sjødyktige settefisk avløpsvannet skal føres ut i Fistervågen på minst 20 m dyp 2000-20. april selskapet skiftet eiere og navn endret til Fister Smolt AS 2004 desember utvides konsesjon til 2,4 mill 11
Årlig brukes i overkant av 140 tonn med for. Produksjon har siden konsesjonsutvidelsen ikke oversteget 2 mill. settefisk. Maksimal utforing pr. måned er i juli og ligger på ca 21 tonn, (Figur 2). I desember er utforingen på sitt laveste med ca 3 tonn pr måned. Figur 2 Månedlig utforing i kg i 2005 ved Fister smolt AS. 12
5.2 Vurdering av prøvetakningspunkt Prøvetakingspunktene er valgt ut fra tidligere miljøundersøkelse, dybdeforhold og NS 9410. Figur viser plassering av de 10 stasjonene i undersøkelsen. Utløpet fra smoltanlegget ligger ved stasjon 2. 9 10 5 7 8 3 62 1 4 Figur 3 Kart over resipienten med prøvetakingspunkt inntegnet (1 10). Utslipp fra anlegg ved stasjon 2. 13
Tabell 1 GPS posisjon til de 10 stasjoner. Stasjo Dyp GPS posisjon N GPS posisjon Ø n nr 1 22 59.10.811 06.03.925 2 21 59.10.808 06.03.995 3 23 59.10.814 06.03.891 4 22 59.10.808 06.03.891 5 32 59.10.853 06.03.862 6 24 59.10.810 06.03.880 7 27 59.10.832 06.03.902 8 24 59.10.833 06.03.935 9 52 59.10.883 06.03.814 10 49 59.10.954 06.03.925 5.3 Karakterisering av bunnforhold Ved hjelp av grabb fikk man bunnprøver fra 7 av 10 stasjoner. Figur 4-18 viser bilder av usiktede og siktede prøver. Bunnen på stasjon 3, 5 og 6 bestod av fjell / stein. Det var følgelig lite sediment (og fauna) på disse stasjonene). Primærsedimentet i de sju andre prøvene var fast fin sand med islag av litt mudder. Det var ingen synlige tegn til akkumulering av organisk stoff fra oppdrettsvirksomheten i noen av prøvene. Det ble heller ikke observert lukt eller spontan gassdannelse i noen av grabbprøvene. Alle sju prøvene med sediment inneholdt fauna. På stasjon 9 ble det funnet rester av trespon i grabbprøven (Figur 16). Alle 10 prøver fikk beste tilstand miljøtilstand, dvs. tilstand «1». (Tabell 2) Dette gav en totalindeks for området på 0,05 som tilsvarer beste miljøtilstand (1) med meget god margin (Tabell 2). (Grensen mellom tilstand 1 og 2 er 1,10). 14
Tabell 2Oversikt over miljøtilstand til den enkelte av de 10 grabbprøvene tatt 26.05.06. Tilstand prøve Grabbprøve nr. Antall prøver 1 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 10 2 0 0 3 0 0 4 0 0 Tabell 3 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt 26.05.06. Gruppe Indeks Tilstand 1 0,30 A 2 0,10 1 3 0,00 1 Lokalitet 0,05 1 15
Figur 4 Usiktet grabbprøve fra stasjon 1, 22 meters dyp Figur 5 Siktet grabbprøve fra stasjon 1, 22 meters dyp Figur 6 Usiktet grabbprøve fra stasjon 2, 21 meters dyp 16
Figur 7 Siktet grabbprøve fra stasjon 2, 21 meters dyp Figur 8 Usiktet grabbprøve fra stasjon 4, 22 meters dyp Figur 9 Siktet grabbprøve fra stasjon 4, 22 meters dyp 17
Figur 10 Usiktet grabbprøve fra stasjon 6 (fjell / stein), 24 meters dyp Figur 11 Usiktet grabbprøve fra stasjon 7, 27 meters dyp Figur 12 Siktet grabbprøve fra stasjon 7, 27 meters dyp 18
Figur 13 Usiktet grabbprøve fra stasjon 8, 24 meters dyp Figur 14 Siktet grabbprøve fra stasjon 8, 24 meters dyp Figur 15 Usiktet grabbprøve fra stasjon 9, 52 meters dyp 19
Figur 16 Siktet grabbprøve fra stasjon 9 med sagflis, 52 meters dyp Figur 17 Usiktet grabbprøve fra stasjon 10, 49 meters dyp Figur 18 Siktet grabbprøve fra stasjon 10, 49 meters dyp 20
5.4 Endringer siden forrige miljø undersøkelse Forrige miljø undersøkelse ble gjennomført 24.04.01 (Bio Consult rapport nr 5, 2001). Dette var en kombinert undersøkelse med grabb prøver og visuell dykker inspeksjon (+ video) av utslippspunktet fra smoltanlegget. Undersøkelsen konkluderte med minimal påvirking fra smoltanlegget og gode miljøforhold ved utslippspunktet. (Tabell 4, Figur 19 22). Miljøundersøkelsen i 2006 dekker et større område til resipienten, enn ved forrige miljø undersøkelse i 2001 og antall grabbprøver er økt til 10. Det er imidlertid ikke noe som tyder på noen negativ endring i miljøtilstand i det undersøkte området. Også i 2006 ble miljøtilstanden klassifisert til beste miljøtilstand, tilstand 1. Det ble heller ikke dokumentert endringer i miljøtilstand som kan tilskrives oppdrettsvirksomheten. Eneste klare humane miljøpåvirkning som ble dokumentert var sagflis i sedimentet på stasjon 9 (Figur 16). Tabell 4 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt 24.04.01 Gruppe Indeks Tilstand 1 0.17 A 2 0,40 1 3 0,04 1 Lokalitet 0,4 1 Tabell 5 Resultat av miljøundersøkelsen i henhold til Norsk Standard 9410 tatt 26.05.06. Gruppe Indeks Tilstand 1 0.30 A 2 0,10 1 3 0,00 1 Lokalitet 0,05 1 21
Figur 19 Fôrspill ved utslippsledning til Fister smolt, på 21 meters dyp. 24.04.01 (Merk hvor ren bunnen er i utløpets umiddelbare nærhet) Figur 20 Sandbunn 5 meter fra enden av utslippsledning til Fister smolt 24.04.01 (22 meter dyp) De to haugene er to ekskrement hauger fra fjæremark (Arenicola marina) ). Det hvite belegget mellom haugene er bakterien Beggiatoa.. 22
Figur 21 Trollkrabbe (Lithodes maja).på tur over sandbunnen ved utslippet 24.04.01 (22 meters dyp). Figur 22 Overgang fra sandbunn til stein og fjellbunn ca. 15 meter vest for avløp på 22 meters dyp. Sjøstjernen sypute (Porania pulvillus) i høyre billedkant. I øvre venstre hjørne skimtes en rødspette under take off. 23
5.5 Konklusjon B - undersøkelse Lokaliteten har vært i drift siden oppstart i 1976, med gradvis utvidelse av produksjonen Denne undersøkelsen ble tatt ved maksimal produksjon og for belastning. Ut i fra B-undersøkelsens karakteriseringsindeks har utslippsområdet til Fister smolt oppnådd følgende verdier: Gruppe 1: Tilstand A Gruppe 2: Tilstand 1 Gruppe 3: Tilstand 1 Middel gruppe 2 og 3 Tilstand 1 Lokalitetens tilstand: Tilstand 1 Basert på B-undersøkelsen er miljøtilstanden ved utslippets meget god. Områdets miljøstatus ble klassifisert til beste miljøtilstand, Tilstand 1. Lokalitetens indeks ble bestemt til 0,05. (Grensen mellom tilstand 1 og 2 er 1,1). Det ble ikke dokumentert noe lukt, organisk sjikt, gassing eller annen effekt av utslippet fra Fister Smolt AS. Eneste åpenbare humane miljøpåvirkning var islag av sagflis på stasjon 9. (Det har ikke noe med aktiviteten til Fister smolt å gjøre). Vannutskiftingen i Fistervågen synes ut fra denne undersøkelsen å være god. 6 Konklusjon MOM - B undersøkelsen viser at miljøtilstanden ved resipienten, for prosessvannet fra Fister smolt, er meget god. Den ble klassifisert til Tilstand 1, men indeks på 0,05, det vil si beste miljøtilstand Der ble ikke dokumentert negative endringer i miljøtilstand siden forrige undersøkelse i 2001 Med bakgrunn i resultatene fra denne undersøkelsen, synes utslippområdets bæreevne ikke å være utnyttet. 24
7 Litteratur Buchanan, J.B. 1984. Sediment analysis. - P. 41-65 in Holme, N.A. & A.D. McIntyre (eds). Methods for the study og marine benthos. Blacwell Scientofic Publications, Oxford. Dahl, E & D.S. Danielssen 1987. Egnethetsundersøkelse for fiskeoppdrett på Skagerrakkysten. nr. 6, 1987. Gray, J. S. 1981. The ecology of marine sediments. Cambridge University Press, 185 s. Jansen, E. 1986 Undervisningskompendium til G-232, lab. Kurs i sedimentologi ved Geologisk institutt, Universitetet i Bergen. 90 s. Kupka Hansen P., A. Ervik, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen, A. Stigebrandt & M. Schanning 1997. MOM (Modellering - Overvåking - Matfiskanlegg). Konsept og revidert utgave av overvåkingsprogrammet 1997. Fisken og Havet nr. 5, 1997. Molvær, J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei & J. Sørensen 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning nr. 97:03. 34 s. Pearson, T.H. & R. Rosenberg, 1978. Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanogr. Mar. Biol. Ann. Rev. 16: 229-311. Rygg, B. 1986. Bløtbunnfauna som indikatorsystem på miljøkvalitet i fjorder. En ny forurensningsindeks basert på artssammensetning. NIVA rapport nr. 0-80612. 20 s. Shannon, C.E. & W. Weaver 1949. The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 17 s. Skaar, A. 2001 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av utslippspunkt til Fister smolt A/S Rapport nr. 5, 23 s Svensen, H. & Utne, N 1979: Fysisk.- oseanografisk undersøkelse i Ryfylkefjordene 1972-1975. Rådgivende utvalg for fjordundersøkelser Rapport nr 3 25
8 VEDLEGG 26
Skjema for prøvetakingssteder Dato: 26.05.06 Firma: Lokalitet: Fister smolt Fistervågen Prøvetakingssted (nummer) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Dyp (m) 22 21 23 22 32 24 27 24 52 49 Antall forsøk på prøvetaking Primærsediment: Skjellsand Sand/silt X X X X X X X Leire Mudder Tre flis Steinbunn X X X Fjellbunn X X X Pigghuder 0 0 0 0 0 0 0 0 1 sjømus 0 *Krepsdyr 1 2 0 0 0 0 1 2 0 0 *Bløtdyr 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 *Mark 10 10 0 200 0 0 30 10 10 5 Dyr fra anleggsinstallasjon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 *Malacoceros fuliginosa 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 For/fekalier 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Beggiatoa 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Spontan bobling 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bobling (Ved 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 pøvetaking) Bobling (i prøve) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grabb areal: 0.025 * Antall individer noteres. **Få/Mange/En art dominerer 27
Prøveskjema Dato: 26.05.06 Lokalitet: Fistervågen Signatur: Gr. Parameter Poeng Prøve nummer Indeks 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 I Dyr Ja (0) Nei (1) Tilstand (Gruppe I) 0 0 1 0 1 1 0 0 0 0 0,30 A ph avlest verdi 8,0 8,0 Fjell 7,9 Fjell Fjell 7,8 8,0 7,8 8,0 avlest verdi -16-21 Stein -87 Stein Stein -145-33 -81-63 II Eh (mv) + ref. potensial 214 209 143 85 197 149 167 ph/eh Se tillegg D 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0,10 Tilstand (prøve) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) III Konsistens Myk (2) Løs (4) Grabb <1/4 (0) volum 1/4 til 3/4 (1) > ¾ (2) Tykkelse 0-2 cm (0) slamlag 2-8 cm (1) > 8 cm (2) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Korrigert sum (Sum*0.22) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tilstand (prøve) 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II&III) 0 0 0 0 0 0 0,5 0 0 0 0,05 Tilstand Prøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Tilstand (Gruppe II&III) 1 LOKALITETENS TILSTAND 1 28
Sjøvann Sediment Buffer Temperatur 14,5 11,5 8,0 Eh (mv) 95 Referanse elektrodens potensial: 230 ph 8,1 TABELL 1 TABELL 2 X: ph/eh Tilstand Korrigert sum Tilstand Indeks Gruppe I Gruppe II&III Lokalitetens Tilstand X < 1.1 1 A 1, 2, 3 1, 2, 3 1.1 >= X < 2.1 2 A 4 4 2.1 >= X < 3.1 3 4 1, 2 1, 2 X >= 3.1 4 4 3 4 4 4 4 29
This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.