Marine Harvest. MOM-B undersøkelse. Digermulen. Rødøy kommune, Nordland fylke Oktober LetSea AS

Transkript

1 LetSea AS Marine Harvest MOM-B undersøkelse Digermulen Rødøy kommune, Nordland fylke Oktober 2015

2 Tittel MOM-B på lokalitet Digermulen Oktober 2015 Oppsummering LetSea AS har utført en MOM-B undersøkelse på lokalitet Digermulen i oktober Lokaliteten blir i oktober 2015 klassifisert etter NS 9410:2007 til lokalitetstilstand 2. Lokaliteten har produsert 2902 tonn og fôret ut 3376 tonn på tidspunktet for undersøkelsen. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere viser moderat til høy grad av organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten på lokaliteten. Faunaen viste en dominans av arter som er forurensningstolerant og lav diversitet. De kjemiske resultatene varierte og på enkelte stasjoner viste relativt gunstige verdier med hensyn til ph / E h. Belastningseffektene fra oppdrettet ser ut til å være noe høyere på tidspunktet for denne undersøkelsen sammenlignet med undersøkelsen i juni Dette indikerer at lokaliteten ikke har klart belastningen siden forrige undersøkelse til nå. Dermed har lokaliteten akkumulert avfall fra oppdrettsvirksomhet som bunndyrsfaunaen på enkelte stasjoner ikke har hatt kapasitet til å bryte ned. Dato 30/10-15 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll LetSea AS Jeremiah Peder Ness Biolog mob jness@letsea.no LetSea AS Ann Kristin Aaker Rådgiver kvalitetssystemer mob ann-kristin@letsea.no LetSea AS Side 2

3 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen / MOM-B undersøkelse lokalitet Digermulen Informasjon oppdragsgiver: Rapport tittel: Digermulen MOM-B oktober 2015 Rapport-nummer: Lokalitetens navn: Digermulen Lokalitetsnummer: Kartkoordinater: N Ø Fylke: Nordland Kommune: Rødøy MTB-tillatelse: 4680 tonn Driftsleder: Stig Telnes Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS, Are A. Moe Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse: Fiskegruppe: 1403 Biomasse ved u.søkelse: 3067 tonn MTB Utfôret mengde: 3376 tonn Produsert mengde: 2902 tonn Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: x Oppfølgende u.søkelse: - Brakklegging: - Ny lokalitet/utvidelse: - Resultater fra MOM-B/NS 9410-undersøkelse (hovedresultater): Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I Fauna: 0,20 Gr I Fauna: A Gr. II ph/eh: 2,00 Gr II ph/eh: 2 Gr. III Sensorikk: 0,84 Gr III Sensorikk: 1 Gr II+III: 1,42 Gr. II + III: 2 Dato feltarbeid: 27/10-15 Dato rapport: 30/10-15 Lokalitetstilstand, iht NS 9410: 2 Ansvarlig feltarbeid: Jeremiah Peder Ness Signatur: LetSea AS Side 3

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse Fauna ph/ E h Gassbobler Farge, lukt og konsistens til sedimentet Grabbvolum Slamtykkelse Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling ph og E h Bunntopografi Semikvalitativ faunavurdering Opplysninger om undersøkelsen... 9 Oppdragsgiver... 9 Lokalitet Lokalitet Digermulen Bakgrunn for undersøkelsen Produksjonshistorie Digermulen Plassering av prøvestasjoner Bunntopografiske forhold på lokalitet Digermulen Resultater Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Faunavurderinger MOM-skjemaer Oppsummering miljøtilstand lokalitet Digermulen MOM-B undersøkelse Historikk MOM-B undersøkelse MOM-B undersøkelse MOM-B undersøkelse MOM-B undersøkelse Litteraturliste LetSea AS Side 4

5 Tabelloversikt Tabell 1. Oppsummering av stasjonsplasseringer med bunnforhold, Digermulen 27/ Tabell 2. Skjema for prøvetakingssteder Digermulen 27/ Tabell 3. Prøveskjema felt Digermulen 27/ Tabell 4: Informasjon fra MOM-B undersøkelsen (delresultater) Tabell 5: Historiske MOM-B undersøkelser ved lokaliteten: Figuroversikt Figur 1. Plassering av lokalitet Digermulen Figur 2. Stasjoner for prøvetaking Digermulen 27/10-15, kryss med stasjonsnavn markerer posisjoner for grabbing. Anleggstegninger er innfelt Figur 3. Bunnformasjon i området for lokalitet Digermulen, samt oppmerkinger for Olex Figur 4. 3D bunnformasjon under anlegg Digermulen sett fra øst Figur 5. 3D bunnformasjon under anlegg Digermulen sett fra øst Figur 6. Oversikt tilstand ved de ulike stasjonene LetSea AS Side 5

6 1. Innledning Havbruksnæringen ønsker å sikre fisken gode miljøforhold slik at grunnlaget legges for god vekst og helse. Næringen bør unngå at anleggene påvirker miljøet unødvendig, eller at oppdrettsvirksomheten skader naturen. Overbelastning av lokaliteter og opphopning av organisk materiale i form av fôrrester og ekskrementer kan være en bakenforliggende årsak til mistrivsel, dårlig vekst og sykdom med etterfølgende spredning av smittestoffer og bruk av legemidler. Organisk materiale kan dermed ha betydning for flere typer miljøpåvirkning, selv om effekten er størst på bunnen under anleggene. NS 9410:2007 legger hovedvekt på metoder for å bestemme bunntilstanden på og omkring oppdrettslokalitetene. Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfôr og intakte fekalier), svevepartikler (fôrstøv og knuste fekalier) og oppløste stoffer (næringssalter, organiske forbindelser o.s.v.). Disse utslippstypene har forskjellig spredningspotensiale, og påvirker vannmassene og bunnen i ulik avstand fra matfiskanlegget. Rundt et anlegg dannes det soner som påvirkes forskjellig, og der en bruker forskjellige miljøstandarder. MOM-B er en miljøundersøkelse som primært benyttes i anleggets nærsone. MOM-B undersøkelsen er en enkel trendovervåking av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. B-undersøkelsen omfatter tre grupper sedimentparametere og alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Parametrene består av en kjemisk-, sensorisk- og faunaundersøkelse. Det tas minimum 10 grabbskudd fra området i og omkring lokaliteten/ matfiskanlegget. C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter NS C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. LetSea AS Side 6

7 2. Materiale og metode MOM-B Digermulen Oktober 2015 Undersøkelsen ble utført den 27. oktober Feltundersøkelser og rapportering er utført av LetSea AS ved Jeremiah Peder Ness. Miljøundersøkelsen er utført etter NS 9410:2007. For uttak av sedimentprøver ble det benyttet en Van Veen-grabb som tilfredsstiller kravene i NS 9410:2007. Alle prøver er tatt fra båt og posisjonsbestemt med GPS Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse De aktuelle parametrene er beskrevet i NS 9410: Fauna Forekomst eller fravær av fauna større enn 1 mm ekskl. børstemarken Malacoceros fuliginosus ph/ E h Kvantitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra 0 til Gassbobler Forekomst eller fravær Farge, lukt og konsistens til sedimentet Kvalitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra Grabbvolum Graderes i skala fra Slamtykkelse Tykkelse måles og graderes i skala fra 0-2. I tillegg så benytter undersøkelsen et skjema hvor flere støtteparametere inngår, se side 12 og 13 i NS 9410:2007. LetSea AS Side 7

8 2.2. Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling Det ble foretatt visuell og sensorisk beskrivelse av farge, bakteriebelegg, organisk lag, synlig dyreliv, lukt og gassbobler ph og E h Kjemiske undersøkelser i felt består av måling av ph og redokspotensial (E h ) og målingene blir utført med en YSI Pro Plus håndholdt multi-parameter instrument med ph-elektrode, platinaelektrode og AG/AgCl-elektrode med KCl-løsning som referanseelektrode Bunntopografi For vurdering av bunntopografi ble det benyttet Olex-system Semikvalitativ faunavurdering Miljøundersøkelsen er gjennomført i henhold til NS 9410:2007 som beskriver hvilke krav som settes til miljøundersøkelse ved oppdrettsanlegg. MOM-undersøkelsene oppfyller offentlige krav samt at oppdragsgiver får et godt bilde på bæreevnen ved sine lokaliteter og påvirkningen på miljøet. I undersøkelsene inngår faunavurdering som baserer seg på inndeling i arter hvor det spesielt fokuseres på indikatorarter som er forbundet med organiske belastninger fra akvakulturvirksomhet. Målet er at produksjonen skal tilpasses bæreevnen på de ulike lokalitetene. LetSea AS Side 8

9 3. Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Marine Harvest Norway AS Are A. Moe Jeremiah Peder Ness Sentrum Næringshage, 8805 Sandnessjøen MOM-B undersøkelse Lokalitet Lokalitet Digermulen Kommune Rødøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer Lokalitet Digermulen Lokalitet Digermulen ligger i Rødøy kommune i Nordland fylke. Lokaliteten ligger midt i Tjongsfjorden, på sørlige bredd. Figur 1. Plassering av lokalitet Digermulen. LetSea AS Side 9

10 4.1. Bakgrunn for undersøkelsen Miljøundersøkelsen inngår i den generelle miljøoppfølgingen av lokalitetene til Marine Harvest Norway AS Produksjonshistorie Digermulen Det er produsert 2902 tonn og fôret ut 3376 tonn på lokaliteten på den aktuelle generasjonen. Per 27/10-15 stod det 3067 tonn fisk på lokaliteten. En oppsummering av produksjonsdata finnes på side Plassering av prøvestasjoner Prøvetakingsstasjonene er gjort ut i fra retningslinjer i NS 9410:2007. Stasjonene dekket hele anlegget og dets ytterpunkter. Figur 2. Stasjoner for prøvetaking Digermulen 27/10-15, kryss med stasjonsnavn markerer posisjoner for grabbing. Anleggstegninger er innfelt. Det ble foretatt 15 grabbskudd på lokaliteten hvorav 10 skudd hadde prøveinnhold som egnet seg for ph/e h -målinger. Bomskudd skyldtes enten at stein klemte seg fast i grabbåpningen slik at innholdet rant ut eller at bunnen besto av fjell og var fri for sediment. LetSea AS Side 10

11 Tabell 1. Oppsummering av stasjonsplasseringer med bunnforhold, Digermulen 27/ St Beskrivelse Dyp Nord Min Sek Øst Min Sek Sand og mudder med innslag av skjellsand og grus. >10 1 skjell (blåskjell) og >100 børstemarker (Capitellidae) Rester av fôr og fekalier. 2 Sand og mudder. >10 børstemarker (Capitellidae). Rester av fôr og fekalier Sand og mudder, noen steiner. >50 børstemarker (Capitellidae og Ophryotrocha sp. ). Rester av fôr og fekalier. 4 Sand og mudder med innslag av skjellsand. 50 børstemarker (Capitellidae og Phyllodocidae). Rester av fôr og fekalier. 5 Sand og mudder med innslag av skjellsand. >30 børstemarker (Capitellidae). Rester av blåskjell Sand og mudder med innslag av skjellsand. >50 børstemarker (Capitellidae og 1 Malacoceros fuliginosa ). Sand og mudder med innslag av skjellsand. >10 skjell (Thyasiridae) og >50 børstemarker (primært Capitellidae og noen Maldanidae). Sand og mudder med innslag av skjellsand. >50 børstemarker (Capitellidae og Ophryotrocha sp. ). Rester av fôr. Sand og mudder med innslag av skjellsand. >100 børstemarker (Capitellidae) og noen Bryozoa. Steiner med noe silt. >50 børstemarker (primært Capitellidae og Ophryotrocha sp., og 2 Malacoceros fuliginosa ) LetSea AS Side 11

12 4.4. Bunntopografiske forhold på lokalitet Digermulen Lokalitet Digermulen ligger omtrent midt i Tjongsfjorden. Anlegget ligger nordvest-sørøst, noe på tvers av landretningen til fjorden. I sørenden av anlegget stikker det ut en odde fra land, mens i den nordlige enden av ligger Lyngholmen. Mellom land og Lyngholmen danner bunntopografien et lite sund med en renne. Det er grunnest nordvest i anlegget med rundt 75 meter og dypest i sørøst med rundt meter. Figur 3. Bunnformasjon i området for lokalitet Digermulen, samt oppmerkinger for Olex. LetSea AS Side 12

13 Figur 4. 3D bunnformasjon under anlegg Digermulen sett fra øst. Figur 5. 3D bunnformasjon under anlegg Digermulen sett fra øst. LetSea AS Side 13

14 5. Resultater 5.1. Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Bunnsedimentet under lokalitet Digermulen bestod hovedsakelig av sand og mudder med innslag av skjellsand og grus. Det var imidlertid noe sedimentvariasjon mellom de forskjellige stasjonene. Ved to stasjoner ble det funnet noen steiner. Det ble ikke registrert bobling av sedimentet ved noen av prøvestasjonene. Det ble registrert lukt av H 2 S ved 6/10 stasjoner og misfarging av sedimentet ved 2/10 stasjoner, mens det ikke ble registrert >2 cm slamlag ved noen av prøvestasjonene. Konsistensen på bunnsedimentet var fast eller myk ved alle stasjoner. Ved 5/10 og 4/10 stasjoner ble det funnet henholdsvis rester av fôr og fekalier. Feltmålinger av ph og redoks fikk poengscore 1 (beste score) til 4 (verste score) stasjoner etter veiledende tabell i NS 9410: Faunavurderinger I NS 9410:2007 settes skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Det var forekomster av gravende bunndyr ved alle stasjoner under anlegget. Faunaen hadde en merkbar dominans av den børstemark familien Capitellidae (som generelt inneholder forurensningstolerante arter) og den forurensningstolerante børstemarkarten Ophryotrocha sp. Ved stasjon 6 og 10 ble det funnet lav forekomst av børstemark arten Malacoceros fuliginosa, en art som er svært tolerant for forurensning. I henhold til NS 9410:2007 ble stasjon 6 og 10 markert som fri for dyr på grunn av tilstedeværelsen av M. fuliginosa. LetSea AS Side 14

15 Sand og mudder med innslag av skjellsand og grus. >10 skjell (blåskjell) og >100 børstemarker (Capitellidae). Sand og mudder. >10 børstemarker (Capitellidae). Rester av fôr og fekalier. Sand og mudder, noen steiner. >50 børstemarker (Capitellidae og Ophryotrocha sp.). Rester av fôr og Sand og mudder med innslag av skjellsand. 50 børstemarker (Capitellidae og Phyllodocidae). Rester Sand og mudder med innslag av skjellsand. >30 børstemarker (Capitellidae). Rester av blåskjell. Sand og mudder med innslag av skjellsand. >50 børstemarker (Capitellidae og 1 Malacoceros Sand og mudder med innslag av skjellsand. >10 skjell (Thyasiridae) og >50 børstemarker (primært Capitellidae Sand og mudder med innslag av skjellsand. >50 børstemarker (Capitellidae og Ophryotrocha sp.). Sand og mudder med innslag av skjellsand. >100 børstemarker (Capitellidae) og noen Bryozoa. Steiner med noe silt. >50 børstemarker (primært Capitellidae og Ophryotrocha sp., og 2 Malacoceros fuliginosa) MOM-skjemaer MOM-B Digermulen Oktober 2015 Tabell 2. Skjema for prøvetakingssteder Digermulen 27/ Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling ( i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Grus (x) (x) Skjellsand (x) (x) (x) (x) (x) (x) (x) Sand x x x x x x x x x Mudder x x x x x x x x x Silt Leire x >10 >10 >100 >10 >50 >50 >30 >50 >50 >50 >100 >50 x 1 2 x x x x x x x x x (x) x LetSea AS Side 15

16 Tabell 3. Prøveskjema felt Digermulen 27/ Gr Prøvenum Parameter Poeng Ind I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) ,2 Tilstand gr.i A II ph målt verdi 7,3 6,8 6,5 6,8 7,2 7,4 7,4 6,7 7,4 7,7 Eh (mv) målt verdi ref. verdi ph/eh Poeng, tillegg D ,00 Tilstand (prøve) Tilstand gr. II 2 Buffertemp 9 Sjøvannstem 8,6 Sedimenttemp 9,8 Ph sjø: 8,0 Eh sjø: -157 Referanseelektrode 245 III Gass bobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) 2 2 Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) 4 4 Fast (o) Konsistens Myk (2) Løs (4) v < 1/4 (0) 0 0 Grabb- 1/4 < v < 3/4 (1) volum (v) v > 3/4 (2) 2 2 t < 2 cm (0) Slam- 2 < t < 8 cm (1) tykkelse (v) t > 8 cm (2) Sum Korr sum 1,1 1,98 1,76 0,88 0,88 0,22 0,22 1,1 0,22 0 0,84 Tilstand (prøve) Tilstand gr.iii 1 Middelverdi gruppe II og III Tilstand gr. II og III 1,05 2,49 3,38 1,94 0,94 0,61 0,61 3,05 0,11 0 1,42 2 ph/eh Korr.sum Tilstand Index Middelverdi < 1,1 1 1,1 -< 2,1 2 2,1 -< 3,1 3 -> 3,1 4 Tilstand Gruppe II og Gruppe 1 III A 1,2,3,4 4 1,2,3 4 4 Lokalitetstilstand 1,2,3,4 1,2,3 4 LOKALITETSTILSTAND 2 LetSea AS Side 16

17 Figur 6. Oversikt tilstand ved de ulike stasjonene. LetSea AS Side 17

18 6. Oppsummering miljøtilstand lokalitet Digermulen 6.1. MOM-B undersøkelse 2015 Oppsummering av resultater er gitt i Tabell 4. Lokaliteten blir i oktober 2015 klassifisert etter NS 9410:2007 til lokalitetstilstand 2. Lokaliteten har produsert 2902 tonn og fôret ut 3376 tonn på tidspunktet for undersøkelsen. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere viser moderat til høy grad av organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten på lokaliteten. Faunaen viste en dominans av arter som er forurensningstolerant og lav diversitet. De kjemiske resultatene varierte og på enkelte stasjoner viste relativt gunstige verdier med hensyn til ph / E h. Belastningseffektene fra oppdrettet ser ut til å være noe høyere på tidspunktet for denne undersøkelsen sammenlignet med undersøkelsen i juni Dette indikerer at lokaliteten ikke har klart belastningen siden forrige undersøkelse til nå. Dermed har lokaliteten akkumulert avfall fra oppdrettsvirksomhet som bunndyrsfaunaen på enkelte stasjoner ikke har hatt kapasitet til å bryte ned. Tabell 4: Informasjon fra MOM-B undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM-B/NS 9410-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. grabbhugg 15 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Sand og mudder Skjellsand Grus og stein Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2): Tilstand 1 6 Tilstand 3 2 Tilstand 2 1 Tilstand 4 1 Indeks og MOM-B tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert LetSea AS Side 18

19 6.2. Historikk Forrige MOM-B undersøkelse ble gjennomført i juni Tabell 5 oppsummerer miljøundersøkelser som tidligere har blitt gjennomført ved lokaliteten. Tabell 5: Historiske MOM-B undersøkelser ved lokaliteten: Dato feltarbeid Gen.: Lokalitetstilstand (iht NS 9410) Biomasse ved u.søk. Utforet mengde: Produsert mengde: tonn G tonn 1977 tonn 1694 tonn G tonn 130 tonn 128 tonn G tonn 4289 tonn 3916 tonn tonn 3376 tonn 2902n MOM-B undersøkelse 2007 Resultater fra miljøundersøkelse i november 2007: Fjord Forsøksstasjon Helgeland har utført en mom B-undersøkelse på lokalitet Digermulen 28. november Lokaliteten blir i november 2007 klassifisert etter NS 9410 til lokalitetstilstand 1. Lokaliteten hadde da fôret ut ca. 900 tonn fôr siste 12 (5) måneder. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere indikerer svært gode forhold under anlegget, og en tilnærmet ubetydelig organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten. Lokaliteten er etter FFH sine vurderinger godt egnet til en produksjonsutvidelse fra 2 til 4 MTB MOM-B undersøkelse 2012 Resultater fra miljøundersøkelse i august 2012: Lokaliteten blir i august 2012 klassifisert etter NS 9410 til lokalitetstilstand 2. Lokaliteten har produsert 1694 tonn de siste 12 månedene. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere indikerer relativt stor grad av organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten i den nordvestre delen av anlegget. Ellers er det relativt liten grad av påvirkning av sedimentet under anlegget for øvrig. LetSea AS Side 19

20 MOM-B undersøkelse 2013 Resultater fra miljøundersøkelse i juli 2013: Lokaliteten blir i juli 2013 klassifisert etter NS 9410 til lokalitetstilstand 1. Lokaliteten har produsert 128 tonn og utfôret 130 tonn. Vurderinger knyttet til visuelle og sensoriske parametere viser ingen/svake tegn til organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten. Det ble registrert forurensningstolerante arter ved 5/11 stasjoner. Det ble også funnet flere arter krepsdyr, pigghuder og rørmark. Dette er svært positivt da flere av disse artene er svært sensitive for organisk materiale. Belastningseffektene fra oppdrett ser ut til å være langt lavere på tidspunktet for denne undersøkelsen ifht forrige undersøkelse i august Dette er naturlig da undersøkelsen gjort i august 2012 ble gjennomført ved maks biomasse, mens denne undersøkelsen ble gjennomført etter 4 måneders produksjon. De belastningseffektene som nå registreres er størst i den sørøstre delen av anlegget MOM-B undersøkelse 2014 Resultater fra miljøundersøkelse i juni 2014: Lokaliteten blir i juni 2014 klassifisert etter NS 9410 til lokalitetstilstand 1. Lokaliteten har produsert 3916 tonn og utfôret 4289 tonn på den aktuelle generasjon på lokaliteten. Vurderinger knyttet til fauna, visuelle og sensoriske parametere indikerer gode forhold under anlegget, og en avgrenset organisk belastning knyttet til oppdrettsvirksomheten ved et par stasjoner. Belastningseffektene fra oppdrettet ser ut til å være tilnærmet lik ved tidspunktet for denne undersøkelsen ifht forrige undersøkelse fra juli Dette viser at lokaliteten har klart belastningen som har vært til nå. LetSea AS Side 20

21 7. Litteraturliste Fjord standard; metode for gjennomføring av miljøundersøkelse i Fjord Seafood og Fjord Marin. Molvær, J. & J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97: s. Norsk Standard Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 9410, 28 s. Norsk standard Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. NS 9423, 16 s. MOM-B undersøkelse Digermulen, 0711 Fjord Forsøksstasjon Helgeland AS, 16 s. MOM-B undersøkelse Digermulen, Helgeland Havbruksstasjon AS, 21 s. MOM-B undersøkelse Digermulen, Helgeland Havbruksstasjon AS, 20 s. MOM-B undersøkelse Digermulen, Helgeland Havbruksstasjon AS, 18 s. LetSea AS Side 21