\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.
Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl av disse er uran (238-U). Når uran brytes ned dannes nye radioaktive stoffer i en kjede med ialt 14 ledd frem tit stabilt bly (206-Pb). I denne kjeden, som et datterprodukt av radium (226-Ra), finner vi radon (222-Rn). I motsetning til alle de andre stoffene i uranserien er radon en edelgass. Edekjasser har svært liten evne til å brndes til faste stoffer. Radonatomene kan derfor lett unnslippe,blande seg med lufta og komme ut i vårt pustemiljø. Når radon så brytes ned, dannes det kontinuerlig metalliske stoffer av bly (Pb), polonium (Po) og vismut (Bi). Disse kailer vi radondøtre. Det er de kortlivede radondøtrene som gir stråledoser til lungene ved innånding. Den radioaktive nedbrytningskjsden for uran (238-U). Halveringstiden er angitt tor hvert enkelt stoff.
Radon ki Ider Byggegrunnen er den største radonkilden for norske boliger og er i de aller fleste enkelt-tilleller hovedårsak til forhøyede radonkonsentrasjoner i inneluften. Det er 3 vesentlige forhold som er av avgjørande betydning for radonutstrømning fra bakken: - innholdet av radium i berggrunn/jordsmonn - andelen av den radon som dannes og som frigjøres til jordluft - byggegrunnens evne til å kunne transportere radonholdig luft opp til overflaten I boligområder hvor det er høye konsentrasjoner av radium i berggrunn og jordsmonn, og hvor transportmulighetene for radon opp til overflaten er gode, vil man med stor sannsynlighet ha forhøyede radonkonsentrasjoner. Kartlegginger i Norge har vist at områder med store forekomster av alunskifer og visse typer granitt er særlig utsatt. Tilsvarande er tilfelle for områder hvor det er betydelige mengder av løsmasser i byggegrunnen. I boliger hvor man finner forhøyede konsentrasjoner, er derimot årsaken ofte knyttet til byggetekniske svakheter. Utettheter i flater som er i kontakt med byggegrunnen vil kunne gi «gode» innstrømningsveier for radonholdig luft. Radon fra byggematerialar, særlig betong og andre steinbaserte materialer, vil kunne gi et lite bidrag til radonnivået i inneluften, men i boliger med forhøyede radonkonsentrasjoner er dette bidraget vanligvis helt ubetydelig. Husholdningsvann Ira borede brenner, spesielt i områder hvor det i berggrunnen er store forekomster av granitt, vil i enkelte tilfeller kunne gi et betydelig bidrag til radonnivået i inneluften. Det er imidlertid svært få boliger i Norge som har sin vannforsyning fra slike brenner. Konsentrasjonene av radon i utendørsluft er vanligvis svært lave sammenliknet med normal konsentrasjonen inne i boliger. Bidraget til totaldosen fra utendørsluft kan derfor negliseres. 2
Forskjellige inntrengingsveier for radon i boliger.
Radon og helserisiko Radongassen i seg seiv gir svært små stråledosar til lungene. Det er de kortlivede radondøtrene, som dannes kontinuerlig ved radioaktiv nedbrytning av radon, som gir det alt vesentligste dosebidraget. Radondøtre, sem er metalliske elementer, kan feste seg til bronkiene i lungene og gi strålingsdoser fra alfa-partikler som dannes ved den videre radioaktive nedbrytning. Hvis viktige celler i dette vevet «treffes», vil dette kunne gi skader som kan føre til at normale celler omdannes til kreftceller. Alfa-partikler er svært «tunge» partikler, og stoppes lett i luft og vev. Beskyttelseslaget i huden («dødhuden») er ofte nok. Man vil ikke kunne få stråledoser av betydning til andre deler eller organer av kroppen enn luftveiene/lungene ved innånding. Det er beregnet at mellom 100 og 300 tilfeller av lungekreft i den norske befolkning hvert år, kan ha radoneksponering i boliger som hovedårsak. Risikoen for den enkelte beboer er meget liten. Ved normale radonkonsentrasjoner i boligluften (< loobq/m 3 ) er risikoen for å utvikle lungekreft i løpet av livstiden mindre enn 0,5 %. Ved høyere konsentrasjonar blir risikoen større. Bor man f.eks. 70 år i en bolig med en gjennomsnittlig radon-konsentrasjon på opp i mot 10 000 Bq/m 3 vil risikoen nærme seg 50 %. Radon og røyking Røyking er sannsynligvis den viktigste risikofaktoren når det gjelder å utvikle lungekreft. Flere undersøuelser synes å vise at en kombinert påvirkning av radon og røyking forsterker effekten til mer enn summen av hver enkelt risiko alene. Ved å slutte å røyke vil man derfor også redusere risikoen for lungekreft fra radoneksponering. 4
Malinger Eksisterande boliger Statens institutt for strålehygiene har gitt ut retningslinjer for hvordan malinger av radon i boliger bør gjøres. Hovedpunktene i disse er: Radonkonsentrasjonen i inneluft kan variere betydelig over tid. De malinger som gjøres må derfor kunne midle ut disse variasjonene slik at middelverdi av radonkonsentrasjon over lang tid (år) kan beregnes. Uavhengig av målemetode er det derfor nødvendig å sette visse minimumskrav til måletid, og begrense målingene til de perioder av året hvor variasjonene i radonkonsentrasjon er minst. - Malinger bør begrenses til tidsrommet f ra midten av oktober tit midten av april. - Måletiden bør være minimum 7 dager for å kunne benytte måleresultatene som vurderingsgrunnlag for eventuelle mottiltak. Tekniske svakheter ved flere aktuelle målemetoder begrenser måletiden. Det anbefales å benytte de metodene som forutsetter lang måletid (mange uker - måneder). / I Norge gjøres radonmålinger på kommersiell basis. Flere målefirmaer tilbyr slike tjenester ved annonsering. Kvaliteten på de tjenestene kan være svært varierende. Statens institutt for strålehygiene gir ut liste over firmaer som foretar radonmålinger. Målemetodene, som disse firmaene benytter, har i en enkel eksperimentell test ved instituttet oppfylt de minimumskrav som er satt til målesikkerhet. Byggegrunnundersøkelser Det er en rekke typer malinger som kan gjøres for å undersøke byggegrunn med hensyn på risiko for et radonproblem i fremtidig bebyggelse. Noen typer malinger kan enkeltvis gi høy informasjonsverdi, mens andre kan medføre fare for direkte feilvurderinger. En kombinasjon av flere typer malinger vil ofte være nødvendig som vurderingsgrunnlag. Byggegrunnundersøkelser, med malinger i felten, er svært kostbare. I de fleste tilfeller vil sannsynligvis kostnadene ved undersøkelsen være høyere enn kostnadene ved å gjennomføre visse enkle byggetekniske tiltak for å redusere innstrømningen av radon fra byggegrunnen. I de tilfeller man har mistanke om et radonproblem, anbefales det derfor å gjennomføre tiltak uten først å gjøre malinger på byggegrunn. Statens institutt for strålehygiene har gitt ut retningslinjer for hvordan byggegrunnundersøkelser bør gjøres. Det er viktig at man holder seg til de anbefalingene som er gitt. 5
Tiltaksgrenser I 1985 såtte Helsedirektøren ned en faggruppe som skulle vurdere radonproblemet i norske boliger. I innstillingen, som ble avgitt i februar 1988, gis det anbefalinger om å etablere tiltaksgrenser. De anbefalte tiltaksgrensene er i overensstemmelse med anbefalingane fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). I korte trekk går disse ut på: 1. Nybygg I nye boliger bør årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon ikke overstige 200 Bq/m'. Byggeteknikk bør vurderes med hensyn på å oppnå dette mål. 2. Eksisterande boliger I boliger hvor årsmiddelverdi for radonkonsentrasjon i soverom/oppholdsrom overstiger 200 Bq/m 3, bør det vurderes å gjennomføre visse byggelekniske/ventilasjonstekniske tiltak for å redusere konsentrasjonen. Hvis konsentrasjonen overstiger 800 Bq/m 3 er det berettiget med omfattande og kostbare tiltak. For boliger med midlere radonkonsentrasjon i området 200-800 Bq/m 3, bør enkle og billige tiltak gjennom- / føres. Radon i norske boliger Gjennom 80-tallet ble det fra Statens institutt for strålehygiene gjennomført svært omfattende kartlegginger av radon i norske boliger. På denne bakgrunn er det beregnet at mellom 5 og 10 % av boligmassen har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m 3. Årsmiddelverdi i radonkonsentrasjon for en gjennomsnittlig norsk bolig er beregnet til ca. 80 Bq/m 3. Malinger fra andre land viser at de nordiske land har de absolutt høyeste konsentrasjoner. Sammenliknet med andre strålekilder man utsettes for gir radon i boliger den høyeste stråle-belastningen til befolkningen. De høyeste konsentrasjonene i Norge er funnet i boliger på områder hvor det er forekomster av alunskifer i grunnen. Spredte områder med alunskifer finner vi i hele «Oslo-feltet» som strekker seg fra Hamarområdet i nord til Larvik-området i sør. De største enkeltområdene finner vi i den sørvestlige delen av Hedmark fylke. I eneboliger på typisk alunskifergrunn kan andelen av boligmassen hvor radonkonsentrasjonen ligger over 200 Bq/m 3 være nærmere 50 %. 6
NATURLIGE STRÅLEKILDER Radon : Eksponering av bronkiane ved innanding av radondøtre >«t<f /*& awtf8. Naturlig ekstern gamma Naturlig Intern : Ekstern stråling fra naturlig radioaktivitet i omgivelsene : Stråledosar (ra naturlige radionukkder i kroppen Radon 4.0 fos; ""isk o 33 Kosmisk : Stråling fra verdønsrommet '«fe KUNSTIGE STRALEKILDER Tsjernobyl første dr : Straledoser fra nedfallet etter Tsjemobyl-ulykken første år Medisin, industri, etc.: Straledoser fra medisinsk diagnostikk og terapi, industriell bruk av strålekilder, etc. Årlig effektiv doseekvivalent til en gjennomsnitts nordmann fra forskjellige strålekilder (begrepet effektiv doseekvivalent er et mål for stråledosen som benyttes ved sammenlikning av risiko for kreft fra forskjellige bestrålingssituasjoner). Verdiene er angitt i msv. 7
Mottiltak Byggegrunnen er den viktigste radonkilden. Byggematerialer og husholdningsvann er sjelden årsak til forhøyede konsentrasjoner. Tiltak for å redusere radonkonsentrasjonene, såkalte «mottiltak», vil derfor i de aller fleste tilfeller være av byggeteknisk art med den hovedhensikt å redusere innstrømningen av radonholdig luft fra byggegrunnen. I prinsippet er mottiltak for eksisterende boliger og nybygg like. Delaljene, utførelsen og kostnadene kan derimot være svært forskjellige. Tiltak for nybygg er vanligvis mye billigere enn for eksisterende boliger. Nybygg Byggegrunnundersøkelser, med malinger på tomtegrunn, anbefales vanligvis ikke. Slike undersøkelser er ofte svært dyre, dessuten kan resultatene være vanskelige å tolke. I de fleste tilfeller vil det derfor lønne seg å gjennomføre visse enkle tiltak i byggeprosessen uten undersøkelser. Tiltakene er vanligvis mye billigere enn å få gjennomført selve byggegrunnundersøkelsen. Ved å sørge for en tett sålekonstruksjon (for å begrense innstrømningen av radon fra grunnen) og sørge for god ventilasjon av inneluften (normalt luftskifte), vil man i de aller fleste tilfeller unngå et radonproblem i boligen. For nybygg på spesielt utsatt grunn kan man, for å være på den sikre siden, legge et perforert slangesystem i løsmassen like under betongpfatcn med senere mulighet for å kunne kobles til et avtrekkssystem. Nedenfor er det vist to eksempler på hvordan man kan legge et perforert slangesystem under betongsålen. Skissene er sett ovenfra. I eksemplene tas rørkanalen opp igjennom kjellergulvet. Før eventuell tilknytning til et lukket avtrekkssystem (til fri luft) må rørkanalen være forseglet. 1 8 Ventilasjon av byggegrunn
De fleste norske boliger har kjeller, og tilsvarer i prinsippet eksempel A i figuren nedenlor. Noen hus bygges med belongsåle uten kjeller direkte på bakken (eks. B) og andre bygges med krypkjeller (eks. C). Med unntak av fritidsboliger/hytter er det svært få hus som bygges på psler (eks. D). I meget utsatte områder kan en slik løsning være et effektivt alternativ for å unngå et radonprobfem. Ved konstruksjonar med kjeller (eks. A), eller betongsåle direkte pa grunnen (eks. B), anbefales å legge en tett og solid membran mellom løsmasse og betongplate. Det er viktig at denne blir helt tett og dessuten ikke brytes ned med tiden. For å unngå sprekkdannelse i sålekonstruksjon bør betongplaten være tykk og solid. I de tilfeller deler av grunnmur er under bakkenivå (eks. A) bør man være særlig observant. Ved å benytte et tykt pusslag, samt et effektivt fuktbeskyttende lag (f.eks. et tykt lag tjære-epoksy) på utsiden av grunnmur, vil man kunne begrense eventuell inntrengning via vegger. <S^, r ^ ^ 7?< 7T, B: betongsåle direkte på grunn A: kjeller ^ ^ S#, C: kryprom
Eksisterande boiiger Hvis man gjennom malinger har fått konstatert et radonproblem i sin bolig bør man vurdere å sette inn eventuelle mottiltak. Den norske bollgmassen omfatter et sveert bredt spekter av boligtyper. Vakj av tiltak vil måtte tilpasses de aktuelle forhold for hvert hus. Bollginnehaver vit ottest ha best forutsetning for å vurdere hvilke tiltak som bør velges på grunnlag av generelle beskrivelser/råd fra myndigheter, byggforskningsinstitusjoner og andre med kompetanse på feltet. Mottiltak for eksisterende boiiger kan i hovedsak deles inn i tre kategorier: (1) Tetting av sålekonstruksjon og grunnmur under bakkenivå (2) Økt ventilasjon av inneluften (3) Punktavsug fra byggegrunn - dannelse av et undertrykk under betongsålen. (1)1 hus hvor det er åpenbare sprekker og hull i sålekonstruksjon og betongvegg under bakkenivå, kan en tetteløsning være effektiv. Tetting av sprekker og hull i betongplate/ betongvegg, rundt sluk/rørgjennomføringer, i hjørner, etc, kan gi en betydelig reduksjon i radoninnstrømning. Er kjelleren fullt innredet til boligformål vil det ofte både være komplisert og kostbart å gjennomføre en tetteløsning fullt ut. I boiiger med vesentlig forhøyede konsentrasjoner vil en tetteløsning alene sjelden kunne redusere radonkonsentrasjonen noe vesentlig. (2) Mange norske boiiger har «dårlig» ventilasjon med lavt luftskifte. Man har eksempler på boiiger med luftskifte ned mot 1/10 av det normale. I slike tilfeller vil en forbedring av ventilasjonsforhoidene, kunne redusere radonkonsentrasjonene betydelig. I boiiger med normalt luftskifte vil derimot effekten av en ytlerligere økning være svært liten. (3) Ved oppvarming/fyring vil det kunne oppstå et lite undertrykk i huset. Ved hjelp av ett eller flere punktavsug fra grunnen under betongsålen, kan man imidlertid danne et undertrykk under huset og via et kanalsystem med en relativt svak avtrekksvifte føre radongass ut i fri luft. For boiiger på særlig utsatt grunn har slike løsninger erfaringsmessig vist seg å gi god effekt. Figuren viser en prinsippskisse av en slik løsning. 10
For en mer detaljert beskrivelse av forskjellige mottiltaksløsninger henvises til «Byggforskserien» fra Norges byggforskningsinstitutt (NBI). 11
Hvem gjør hva? I henhold til lov om helsetjenesten i kommunene (lov av 19. november 1982 nr. 66 med endringer av 11. desember 1967 nr. 74) er hovedansvaret for oppfølging på området miljørettet helsevern, som også omfattar radon, lagt til de kommunale helsemyndighetene. Dette ansvaret gjelder både for å skaffe oversikt over problemomfanget samt foreslå/sette inn tiltak for å reduser» de helsemessige konsekvensane. Hvis man har mistanke om et radonprobtem i sin bolig bør man ta kontakt med nelsekontoret i sin kommune for råd og veiledning. I flere kommuner er det etablert et nært samarbeide mellom helseetat og teknisk etat/bygningsetat for bedre å kunne gi veiledning. Statens institutt for strålehygiene (SIS) er tillagt et overordnet faglig ansvar i strålehygieniske spørsmål (lov av 18. juni 1938 med forskrifter av 23. januar 1976) og er et rådgiv -wide organ overfor Helsedirektoratet. Instituttet driver kontinuerlig med forsknings- og utrednings-arbeide for til enhver tid å ha faglig oversikt over radonproblemet generelt, og i Norge spesielt. Norges byggforskningsinstitutt (NBI) gir ut veiledningsmateriell med beskrivelser av forskjellige typer mottiltak. Denne type veiledningsmateriell kan skaffes ved å ta kontakt med ekspedisjonskontoret ved NBI, Postboks 123 Blindern, 0314 Oslo 3, tlf. (02) 46 98 80. Private firmaer tilbyr på kommersiell basis dosimetermålinger av radon i boligluft. SIS gir ut en liste over firmaer som tilbyr slike måletjenester. De kommunale helseråd har denne listen, men den kan også skaffes ved å ta direkte kontakt med resepsjonen ved Statens institutt for strålehygiene, tlf. (02) 24 41 90. 12
STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE h *