AST1010 En kosmisk reise

Like dokumenter
AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. TiLus- Bodes lov 22/02/16

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Gassplanetene Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

De mindre kjente stedene i solsystemet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

Asteroider - Kometer - Meteorer 1

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

De vikcgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise

LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER...

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.

Kometen vagabonden i Solsystemet

ASTEROIDER OG METEORER

En reise i solsystemet

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

Store og små planeter

De vikdgste punktene i dag:

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise

Solsystemet, trinn

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Verdensrommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Verdensrommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

EksameniASTlolo 13 mai2

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

Melkeveien sett fra jorda

Oppgaver. Tall og algebra i praksis Vg2P

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

UNIVERSITETET I OSLO

Perseidene 2015 fra Norge

Historien om universets tilblivelse

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

Asteroider, kometer og andre små legemer i Solsystemet. Foredrag TAF

Fasit og Sensurveiledning for AST101 Våren 2003.

En reise i solsystemet trinn minutter

Livets utvikling. på en snor

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

AST1010 En kosmisk reise

Løsninger. Tall og algebra i praksis Vg2P

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

1 Leksjon 7 Planetene i vårt solsystem

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 SOLA...4 DE NI PLANETENE...5

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise

Last ned Astronomi - John Duncan. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Astronomi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise

Transkript:

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteorijer Dvergplaneter Kometer, Kuiperbeltet og Oortskyen Trusselen mot jorda 1

Asteroider Ceres oppdaget av Piazzi i 1801: Den største asteroiden diameter 935 km. Nå klassifisert som en dvergplanet. Ceres masse er større enn massen Wl alle andre asteroider Wl sammen. Pallas (1802), Juno (1804), Vesta (1807) derejer 40 år Wl neste oppdagelse. Bare 7 asteroider med diameter større enn 300 km. Består av stein og metall Baner bestemt for 25,000 asteroider og 100,000 funnet. AST1010 - Smålegemer 3 Fordeling i rommet AST1010 - Smålegemer 4 2

Ceres Pallas 3

Vesta Ida og Daktyl AST1010 - Smålegemer 8 4

Asteroider og meteorijer AST1010 - Smålegemer 9 Meteoroide stein eller metallgjenstand i verdensrommet. Meteor det lysfenomen vi får når en meteoroide kommer inn i jordas atmosfære, blir glødende av friksjonsvarmen og fordamper. MeteoriJ den resten av meteoroiden som man kan finne på bakken. Meteorer AST1010 - Smålegemer 10 5

Jordas haswghet i banen er 30 km/s. Meteorene kommer inn med haswgheter på 10-70 km/s avh. av vinkelen. Meteorbaner registreres ved å fotografere meteorene fra steder på jorda i noen kilometers avstand. 200,000 tonn meteor- materiale faller ned hvert år de fleste er mikrometeorijer. Fart og mengde 11 Tre kilder for meteorer Kometer gir svermer av meteorer (se figur). Asteroidebeltet fastslås på grunnlag av banene bestemt ved stereoobservasjoner. Mars og månen steiner slåj løs for lenge siden ved store meteornedslag og som så har kommet Wl jorda; bestemmes fra særegne hyppigheter av grunnstoffer. AST1010 - Smålegemer 12 6

AkondriJ meteor av stein som ikke har kondruler. Ligner basalt steinarter fra månen. Har vært smeltet. " " KondriJ med kondruler KondriJer er steinmeteorer. De er nokså uforandret siden solsystemets opphav. Vært deler av asteroider eller er dannet i rommet. 13 Kondrulene og det Wdlige solsystem Kondrulene er dannet utenfor kondrijene under oppvar- ming Wl 1500 C 1900 C. Denne ble fulgt av en rask avkjøling som varte bare noen få Wmer. Mange teorier for dannelsen. AST1010 - Smålegemer 14 7

9/23/14 Meteornedslag Nedslagskratre i Europa. Små skålformede og store ca. 160 finnes på verdensbasis. kratre med topp i sentrum, Tre i Norge: Garnos, Mjølnir og Ritlandskratreet. bruddsoner i ringer rundt. Garnos- krateret Ligger i Hallingdal. - Alder ca 500 mill. år Diameter 5 km. 16 8

Manicouagankrateret AST1010 - Smålegemer 17 Ikke alle store meteorer lager hull i bakken noen eksploderer i stor høyde 18 9

Kuiperbeltet Vanlig oppfatning fram Wl 1990- tallet: Området utenfor er tomt. Men: I 1992 oppdaget Jane Luu og David JewiJ et objekt i deje området (Kuiperbeltet). Pluto befinner seg i deje beltet. 2002: Mike Brown fant stadig større objekter i deje området, kulminerte med Eris i 2005: Større enn Pluto. Pluto 10

Eris med månen Dysnomia Kometer Oppbygging og opprinnelse Hvordan tar de seg ut? Hvilke hoveddeler består de av? Hva er de laget av? Hvordan er de bygget opp? Hva skjer med dem når de passerer gjennom det indre av solsystemet? Hvor kommer de fra? Hvordan har menneskene oppfajet dem? AST1010 - Smålegemer 22 11

Kometer har vært budbringere AST1010 - Smålegemer 23 Halley og GioJo Jesus hylles av de tre vise menn, malt av GioJo di Bondone i 1303. Betlehemstjernen i bildet er komet Halley, som GioJo så da den var i det indre solsystem i 1301. ESAs satellij Wl Halley i 1986 fikk navnet GioJo. 24 12

Edmund Halley og Halleys komet Halleys komet var nær sola i 1986. Edmund Halley (f. 1656), så kometen i 1682. Han merket seg at kometene i 1533, 1607 og 1682 lignet hverandre. Beregnet banen og forutsa at kometen skulle komme igjen i 1758-59. DeJe skjedde og kometen ble da kalt opp ejer ham. Samme komet som i 1066 og i 1301. 25 Nucleus kjerne ~ 1-10 km. Coma hodet, 105 106 km. Hydrogensky. Haler: 0.1-1 AU: Ionehale. Gass og støv haler, flere. Halene peker bort fra sola. 13

Komet West (t.v.) og komethaler 27 Typiske kometegenskaper Dimensjon: noen kilometer med ujevn overflate, høyder, groper, kratre. Overflaten er meget mørk. Innholdet sublimerer under overflaten og spruter ut i åpne akwve områder. Massetapsraten nær sola er 1000 tonn pr sekund, men varierer fra komet Wl komet. Totalt massetap per solar passasje er 0.1% - 1%, det mest i form av støv. Begrenset levewd på 10-100 tusen år. AST1010 - Smålegemer 28 14

Kjernen en skijen snøball? AST1010 - Smålegemer 29 RoseJa 15

Landeren Philae Komet 67P/C- G fotografert av RoseJa 16

Kort- og langperiodiske kometer Kometer har omløpswder som enten er kortere enn ca 200 år eller mye lenger enn 200 år flere tusen Wl 1 million år. SeJer en grense mellom kortperiodiske og langperiodiske kometer ved 200 år. To reservoarer for kometer: Kuiperbeltet - 40-50 AU fra sola. Oortskya 10,000 50,000 AU fra sola. Kometer fra Kuiperbeltet har baner nær eklipwkkplanet; fra Oortskya er banene likt fordelt i alle vinkler. Regner med 1 1000 milliarder kometer. AST1010 - Smålegemer 33 Kuiperbelte og Oortsky AST1010 - Smålegemer 34 17

Tunguskameteoren 30 juni 1908 På sin første ekspedisjon inn i nedslagsfeltet i 1927 fant Kulik et stort område, 40-60 km i diameter, der trærne var blåst ned og skog og torv var svidd og oppbrent. Trærne lå med stammene pekende ut fra episentret. 35 De virkelig STORE meteornedslagene AST1010 - Smålegemer 36 18

Hvor ooe og hvor sterke? AST1010 - Smålegemer 37 Hva kan vi gjøre? To kilder: asteroider og kometer: Asteroider: Kan oppdages i Wde, baner regnes ut, vi har omtrent 100 års forvarsel. Kometer: Kommer fra det ytre solsystem, vi har bare 1-5 års forvarsel, og de er store. Kartlegging av små legemer i solsystemet er en nøkkeloppgave. NASA Spaceguard kartlegger alle nære asteroider større enn 1km, ca. 1000 objekter. Kartlegging av alle asteroider ned Wl 50 m er mulig i løpet av noen få Wår. Det dreier seg om ca. 1 mill. objekter. Tunguska var en 60 m steinmeteor. Akseptabel skade? Men kanskje unngåelig. 38 19

Neste forelesning: Sola 20