B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO

annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonser og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 F FORSVARETS FORUM NR 4 APRIL 2007 FORSVARETS FORUM NR 4 07 APRIL AKTUELT Er alkohol et problem i Forsvaret? SIDE 22 PORTRETT Niels Chr. Geelmuyden møter Espen Barth Eide SIDE 36 UTLAND Hele Europas pratmakere SIDE 44 ISKALD «HELE VERDEN» KRIG VIL TRENE Kr. 39,- I 2007 trener 29 nasjoner under ekstreme forhold i Norge. SIDE 30

annonse annonse 2 F APRIL 2007 99

annonse OMRÅDESJEFER I HEIMEVERNET Bruker du også Visa Business Card når du reiser med Forsvaret? Søknadsskjema for Visa Business Card finner du på Forsvarets intranettside. Opplandske HV-distrikt 05 lyser ut ledige stillinger som områdesjef i følgende HV-områder: Glåmdal Forsterkningsområde 05217. Løten Oppfølginsområde 05212. Sør-Østerdal Forsterkningsområde 05215. Sør-Gudbrandsdal Forsterkningsområde 05204. Søknadsfrist: 10 apr 2007. Stillingen er en fast deltidsstilling tillagt kaptein/kapteinløytnants grad. Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal fra alle forsvarsgrener og HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Søkerne bør helst være bosatt innenfor områdets geografiske grense. Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. Stillingen avlønnes med 8 % av lønnstrinn 43 i Statens lønnstabell A. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-tillegg i ltr 30. I tillegg til lønn gis en månedlig skattefri administrasjonsgodtgjøring med B-tillegg i ltr 24 Ltr 43 i statens A-tabell er kr 321.500,00 (pr år) B-tillegg ltr 30 er kr 24.000,00 (pr år) B-tillegg ltr 24 er kr 1.600,00 (pr mnd) I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. HV - distriktet stiller kontor og nødvendig lager til disposisjon for områdestabers administrasjon, samt nødvendig kontorrekvisita. Søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester, stilles til sjef Opplandske heimevernsdistrikt 05, og sendes til: Opplandske heimevernsdistrikt 05 PB 293 2403 Elverum Spørsmål om stillingene og betingelser kan rettes til Opplandske heimevernsdistrikt 05, telefon 62408216/ 48898210 F APRIL 2007 3

aktuelt nå nå akkurat Et rop om bistand Ikke forvent at soldater skal gjøre den viktigste jobben i Afghanistan, advarer generalløytnant Harald Sunde. 17 sport Foto: ARNE FLAATEN Foto: KAI NYGAARD Kampfly på vakt Selv om antall oppdrag er sterkt redusert, står to jagere klare til å avskjære fremmede fly i norsk luftrom. 84 LUFT Foto: JON ANDERS SKAU/FMS dilemma redaksjonelt 188 000 Du som leser dette er en av de 188 000 som leser F. I 2006 ble eierskapet til Forsvarsforum overført fra Forsvarsdepartementet til forsvarssjefen og Forsvarsstaben. Da forsvarssjefen ønsket å samle forsvarsgrenenes blader i ett magasin, var det naturlig å kraftsamle alle ressursene i ett produkt. Resultatet ble F et kvalitetsløft og en besparing på flere millioner kroner. Rundt årsskiftet ble det med utgangspunkt i omleggingen av bladet gjennomført en stor undersøkelse i målgruppene. Resultatet viser både positive og negative forhold. Det er ikke bra når det viste seg at en av våre største avdelinger ikke stod på fordelingslisten, eller at bladpakker til enkelte avdelinger blir liggende på postmottaket, og vernepliktige inne til førstegangstjeneste dermed verken får F eller Soldatnytt. Men undersøkelsen forteller klart at de som har mottatt bladet setter pris på det. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Leger nekter degradering Forsvarets sanitet frykter internasjonale operasjoner uten leger. 10 innhold: FORSIDEN: Latviske soldater på vintertrening i Nord-Norge FOTO: TORBJØRN LØVLAND AKTUELT 10 Høyere smitteberedskap 12 Hæren velger nytt våpen likevel 12 Kystvakten vil leie helikoptre 18 Ansatte er kritiske til ressursbruken i Forsvaret, viser undersøkelse utført for F 22 Rus i Forsvaret: Eksperter advarer mot mørketall 26 Forsker Nina Græger om forsvarsdebatt TEKNIKK OG VITEN 40 Forsvaret kjøper nye skuddsikre vester 42 Strømlegger bråkete fregatter UTENRIKS 44 Bli med til OSSE pratmakerne i Wien som samler Europa 49 Bulgaria: Står ikke alene MENINGER 13 Kommentar nå: Martine Aurdal er ansvarlig redaktør i Ny Tid. Hun etterlyser åpenhet. 21 Livet: Hvor viktig er mening? av Geir Sigurd Svendsen 29 B.l.o.g.g.: Personlig sikkerhet, av Heidi Nordbye-Lunde 48 Utsyn: Nøkkelen ligger i Sør-Sudan, av Andreas Vogt 54 Dilemmaer og vond tro, av Raag Rolfsen På ski i påsken? Ta med hunden ut på tur. 62 NY SERIE: F gir deg et dilemma Hva gjør du når en kollega bruker Forsvarets kjøretøy for å tjene penger privat? 14 FASTE SPALTER HÆREN 54 Leserinnlegg 6 Sideblikk 72 Skreddersydd for vaktoppdrag 56 Etikk i Forsvarets retorikk, 8 Forsvaret i media 74 Forsvarets luftskvadron av Berit E. Baumberger 9 Det skjer i april 76 God søkermasse 57 Leserinnlegg 11 Fire kjappe: SJØFORSVARET 58 Svar skyldig Geir Holmenes 78 Ambulansebåt på vent 59 TMO-kommentar: Sikkerhet i 17 20 og 50 år siden 80 Ny generasjon kystvakt hverdagen, av Fredrik Holm 24 På stedet: Jørstadmoen 82 Frakter utstyr sjøveien 36 Portrett: LUFTFORSVARET SPORT OG FRILUFT Statssekretær Espen Barth-Eide 88 Leder an i kampflysamarbeid 60 Militære World Games er 50 Folk HEIMEVERNET dobbelt så stort som Vinter-OL Forsvaret og jeg: 90 HV-grener går sammen 63 Lars Monsens villmarktips Direktør Petter Jansen Forsvarets logistikkorganisasjon Miniportrett: Per Egil Rygg 92 Maritim mekking KULTUR 68 Miks 94 Fyller drivstoff til sjøs 64 Kriminelt gode påskebøker 70 Kryssord Fellesoperativt hovedkvarter 65 Myter i Forsvaret Møt Kong Neptun 71 Hodebry 96 Ingen feriemisjon 66 Bli med til uvirkelige Berlin 66 VINN reisepremie! REDAKSJON AVSLUTTET: 26. MARS 4 F APRIL 2007 5 Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN At bladet sendes til personellet på hjemmeadresse gleder både arbeidstaker og andre i husstanden. Over 60 prosent av yrkesbefal og grenaderer synes det nye bladet er bedre enn forgjengeren, og færre enn 20 prosent savner de tidligere produktene. Mer enn halvparten av målgruppene har tittet eller lest alle de fire siste utgavene. Når 188 000 sier at de blar gjennom bladet og leser enkelte artikler, er det positive tall. «FLERTALLET ER GODT FORNØYD MED DEN INFORMA- SJONSMENGDEN FORSVARET GIR» Én av ti sier at F har en for kritisk redaksjonell linje, mens to av ti gir uttrykk for at bladet er for forsvarsvennlig. Halvparten av leserne sier at F gir et riktig bilde av virkeligheten i Forsvaret, en påstand bare én av ti er uenig i. Bladet nyter stor tillit hos sine lesere. Nærmere 80 prosent sier de har tillit til F, mens bare fem prosent ikke har det. For oss som lager F er en slik undersøkelse et meget nyttig verktøy i arbeidet med å lage et enda bedre produkt. Flertallet er godt fornøyd med den informasjonsmengden Forsvaret gir: Orienteringer fra militært foresatte, Forsvarsnett og aviser/radio/tv trekkes frem som viktige for å få informasjon om Forsvaret. Mer enn 60 prosent sier at det er viktig å lese F for å være orientert om forsvarsspørsmål. 188 000 lesere har gitt oss inspirasjon til å brette opp ermene og ta nye tak for F. Takk til de nærmere 1500 som har brukt av sin tid og deltatt i undersøkelsen. Erling Eikli Redaktør

sideblikk Det var så vidt fotografen kom seg ned fra radarstasjonen i Honningsvåg. Midt i Det blåste opp til storm da Lengst nord i Nato. Stasjonen ligger på en fjelltopp i havgapet i fotografen og journalisten gikk ut 30 centimeter sikt og vind som Dårlig sikt. Bildet er tatt rett før Sigmund Nilsen. Jon Anders Skau og journalist Kristoffer Thoner besøkte Forsvarets og Natos nordligste radarsta- Honningsvåg. Dette er en av tre «snøstormen». Storm er ikke vanskelig å holde seg på beina, Nordkapp kommune utenfor av porten til stasjonen og inn i rev og slet i oss, gjorde at det var sjon på 71 grader nord. radarstasjoner i Sindre II-klassen. uvanlig i Norge, skal vi tro Wikipedia, men oppleves først og Dagen etter nedfarten fra radar- forteller Skau. Da vi skulle forlate stasjonen, Stasjonene er del av Natos radarkjede, FOTOGRAFEN 6 som strekker seg fra Nord- fremst på havet, helt ute ved kysstasjonen skulle de egentlig fly til var det storm ute. Det var mørkt, mye snø og vanskelig å se. Heldigvis kom vi oss ned. Alternativet lo, nedsenkbar og dekket radaren- er for eksempel en så kraftig vind men. kapp til Tyrkia. Sindre står for siten eller på høyfjellet. Liten storm Kirkenes. Den turen stoppet stor- stormen hadde vært å overnatte på stasjonen, forteller Skau, som er verne- derav navnet. Fire offiserer er på oppreist. Les reportasjen om radiostasjo- JON ANDERS SKAU (20) het. Radaren kan senkes i en silo, at det er vanskelig å holde seg pliktig fotograf ved Forsvarets mediesenter. Kristoffer Thoner. Til venstre kan Forsvarets mediesenter. stasjonen døgnet rundt. Den sorte skyggen er journalist nen i Honningsvåg på side 84. Vernepliktig journalist ved vi skimte stasjonsleder Terje OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no F APRIL 2007 7

aktuelt nå dette skjer Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 72 til 97). GRANSKET FORSVARET: Tormod Strand (t.v.) fikk SKUPprisen for sin reportasje om det Forsvaret kaller cargoammunisjon. Foto: BIRGIT DANNEN- BERG/JOURNALISTEN. Forsvarsris ga medi epris Når det smaker av avsløringer om Forsvaret, vekker det ofte stor medieoppmerksomhet. Derfor var det ikke overraskende at en NRK-journalist bletildelt medienes svar på Oscar-prisen: Skup. Enda en gang var det satt søkelys på det som Forsvaret har omtalt som cargo-ammunisjon, men som tilhengerne av å kalle en spade for en spade konsekvent betegner som klasebomber. I de rundene som har vært om ammunisjonen, har et viktig poeng vært å slå fast om blindgjengerprosenten er lav nok. Etter Forsvarets test i fjor er bombene langt fra «friskmeldte», men i kjølvannet av Skup-prisen er det ikke Forsvaret som får gjennomgå, men juryen. Av Nationen beskyldes NRK-journalisten for å komme med gammelt nytt. Selv påberoper han seg å ha fått Forsvaret til å legge bombene på hylla. Men til det vil trolig Forsvaret svare at der har de ligget hele tiden. Vinterøvelsen. Da Cold Response ble innledet i mars, var det mange som hadde den tragiske stridsvognulykken fra i fjor i minne. Derfor måtte Forsvaret regne med å bli fulgt med argusøyne fra journalister og reportere. Gledelig var det for flere enn medierepresentantene at militærøvelsen endte uten ulykker og alvorlige uhell. Avisen Fremover syntes på forhånd at «opplegget for årets øvelse virker fornuftig». Ulykken fra i fjor ble likevel ikke helt sluppet tak i: «Selv om forholdene som ble avdekket ikke rammes av sivil strafferett, er det ikke ensbetydende med at Forsvaret ble «frikjent». Tvert imot bør Forsvarets ledelse føle økt press på å etablere rutiner, sørge for god opplæring og oppgradere utstyr som ikke holder mål». Ros for Libanon-jobb. Allerede før det norske MTB-bidraget til Unifil utenfor Libanon hadde avsluttet oppdraget,. forsvaret i media Et tilbakeblikk på Forsvaret i media i måneden som gikk. fikk det oppmerksomhet i aviser, radio og tv. Og Forsvaret hadde grunn til å glede seg over omtalen. Selv om det er ulike oppfatninger om videre norsk engasjement, har mannskapet på båtene fått ros for gjennomføringen: «Det manglet ikke på advarsler mot å sende unge soldater på et så farlig og krevende oppdrag. Gjennomføringen har vist at forsvarsledelsen valgte et godt og skikket mannskap, som har all ære av den jobben de har gjort», lød det i en leder i Bergensavisen. Veteranansvar. Ifølge NRK inngår Forsvarsdepartementet forlik over en lav sko med veteraner fra FN-tjeneste som har krevd erstatning. Det skjer for å unngå medieoppmerksomhet, mener Anders Grindaker i veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner). Han krever at det etableres skikkelig krigspensjon for veteranene. Et sted går grensen. TV2 Nyhetskanalen gjør et poeng av at forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen ikke vil informere mediene dersom norske styrker havner i direkte kamphandlinger. Vi skal være så åpne som mulig, men det går til en viss grense, sier hun. Begrunnelsen skal være at det handler om styrkenes sikkerhet. Sitter for mye stille. Når bare fire av ti 19-årige gutter har god nok helse til at de er ønsket til militærtjeneste, er det mat for mediene. Derfor har neppe VG og Aftenposten nølt med å gjengi uttalelsen fra oberstløytnant Per Ivar Normann i Vernepliktsverket: Dagens 19 åringer er mindre robuste og har dårligere helseprofil. Det kan være et tegn på at man sitter litt mer stille. JAHN RØNNE jr@fofo.no TOPPOLITIKERE TIL NORGE: Utenriksministrene i Nato samles én gang hvert år til både formelt og uformelt møte. I år finner sistnevnte sted i Oslo. Foto: NATO Støre inviterer utenrikstopper til Norge Skal diskutere Afghanistan i Oslo. Den 26. og 27. april samles utenriksministrene fra 26 Nato-land til et uformelt møte. Et antall sivile og militære gjester fra Nato og partnerskapsland, deriblant Russland, deltar også. Aktuelle temaer er situasjonen i Afghanistan, på Balkan, det amerikanske rakettskjoldet og trolig også BEGIVENHETER 11/4: KNM Fridtjof Nansen seiler til USA for våpentester. 13-15/4: Forsvarscamp på Kjevik for rekruttering av skoleelever. 22-24/4: Forsvarspolitisk utvalg besøker Kirkenes, Bodø og Reitan. 27/4: Planlagt dato for overtakelse av KNM Roald Amundsen, den andre nye fregatten av Fridtjof Nansen-klassen. FRISTER 18/4: Søkandsfrist for å melde seg på forsvarssjefens sommeridrettsuke på Heistadmoen fra 22. til 25. mai. KONFERANSER 24/4: FFI-forum i Oslo Militære Samfund, tema er satellittovervåking. KULTUR 13/4: Forsvarets Musikkorps Vestlandet holder foajékonsert i Grieghallen, Bergen. 13/4: Marinemusikkens ønskekonsert i Bakkenteigen, Horten. 20/4: Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Håvard Gimse, i Håkonshallen. 20/4: «Bylyder» ved Forsvarets Stabsmusikkorps i Lindemansalen på Norges musikkhøgskole. 26/4: Forsvarets Musikkorps Nord-Norge med Juliet Jopling forholdet til Russland. Formelle vedtak blir derimot ikke fattet på slike uformelle møter. Under møtet i Oslo vil Nato-Russlandrådet tre sammen, og det blir anledning til en rekke bilaterale møter, ifølge underdirektør Bjørn S. Jahnsen, pressekontakt i Utenriksdepartementet. Vår egen utenriksminister er vert. De uformelle møtene går på rundgang mellom landene i Nato, og det har ikke vært et slikt møte i Norge siden 1992. (tl) og Arvid Engegård i Harstad kulturhus. 29/4: Forsvarets Musikkorps Vestlandet, Håvard Gimse og Minken Fosheim starter turné i forbindelse med Grieg-jubileet i Berlin. MØTER 17/4: Krisestyringsseminar på Reitan for avdelinger i Nord- Norge. 20/4: Forsvarssjefens avdelingssjefsmøte. SPORT 19-21/4: NM i marinetrekamp og femkamp på Haakonsvern. NB! Husk søknadsfristen for å bli tatt opp ved Forsvarets befalsskoler, med felles opptak og seleksjon på forsommeren. Se Forsvarets nettsider, www.mil.no, for mer informasjon. Fristen er 15. april. 8 F APRIL 2007 9

aktuelt nå Høyere smitteberedskap. Dersom Forsvaret drar med seg munn- og klovsyke til Gardermoen flystasjon, er dette stipulert til å koste 17 milliarder kroner. Nå skjerpes rutinene i forbindelse med grensepassering av materiell. I snitt kommer det én forsendelse med materiell til Norge i måneden. Den skal være rengjort og desinfisert i operasjonsområdet, men vannmangel og andre uforutsette problemer kan gjøre dette vanskelig. I flere tilfeller har Forsvaret vært nødt til å leie inn firmaer for desinfeksjon etter ankomst Norge. Militært materiell brukes ofte i terrenget, og er derfor å betrakte som landbruksutstyr. Et stadig videre internasjonalt engasjement øker risikoen for at transport tar med seg sykdommer eller fremmede arter til Norge. Skrekkscenariet er at maskiner skal ta med dyresykdommer som munn- og klovsyke, plantesykdommer som potetcystenematode eller fremmede arter som kan skade den norske naturen, sier oberst Gabor Køteles, som er sjef for logistikkoperasjoner. Han foreslår at det opprettes en mobil smittesaneringsenhet i Forsvarets logistikkorganisasjon. Den kan også gjøre nytte for seg når forlegninger må desinfiseres etter sykdomsutbrudd, sier han. (tl) Forsvaret lager beredskapslister. For være i stand til å reagere raskere på politiske beslutninger om å etablere stabsoffiser- og observatørstillinger i internasjonale operasjoner, oppretter Forsvaret beredskapslister. Disse vil inneholde både yrkesbefal og vernepliktige offiserer, i gradskiktet major og oberstløytnant. Målsettingen er å ha 40 offiserer i beredskap for slike oppdukkende utfordringer. Vi ønsker å kunne reagere hurtigere når forespørsler fra OSSE, FN eller Nato kommer og hvor responsen fra norske myndigheter er positive. I dag må vi ty til utlysning og beordring mot villighet for å kunne stille personell. Dette er lite heldig og lite forutsigbart for oss og offiserene, sier oberstløytnant Jan Christian Fredriksen i Forsvarsstaben. Han påpeker at personellet ikke skal brukes i nasjonale styrkebidrag, men vil bli reservert for eventuelle utfordringer. Det er spesielt ønskelig å få fatt i godt kvalifisert vernepliktig befal som jobber sivilt og som kan tenke seg å ta en periode i internasjonal tjeneste. (tl) Arkivfoto: ARNE FLAATEN I BERLIN: Forsvarskomiteen foran tyske Bundestag. Komitéleder Jan Petersen (t.v.) mener at Tyskland er et av de landene som står Norge nærmest. Foto: ERLING EIKLI. Ingen saker på bordet Forsvarskomiteen har hatt lite å gjøre de første månedene i 2007. Tidspress er vel kanskje ikke akkurat situasjonen i forsvarskomiteen for tiden? Du kan kanskje si det sånn, sier komitéleder Jan Petersen og ler. For tiden er antallet saker som ligger på bordet null, men dette er en situasjon vi var klar over på forhånd. Det var jo en diskusjon om utenrikskomiteen og forsvarskomiteen skulle slås sammen på grunn av sakstallene, men vi har ingen illusjon om at vår virksomhet skal måles etter antall saker. Jeg mener det er viktig å beholde komiteen som det symbolet den er. Arbeidsmengden og belastningen er ujevnt fordelt. Vi regner med at arbeidspresset i denne fireårsperioden når sitt høydepunkt om et år. Da kommer den nye langtidsplanen. Men nettopp fordi vi ikke har så mye å gjøre, brukes tiden til å forberede oss og ikke minst bruke litt tid på å reise og besøke Forsvarets anlegg, sier Petersen. TIL DE GRADER UENIGE: 30 vernepliktige leger tjenestegjør for tiden i Forsvaret. Ingen har foreløpig sagt seg villig til videre engasjement etter tjeneste. Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS. Forsvar uten leger VERNEPLIKTIG AKADEMISK BEFAL (VAB) En VAB rulleføres av Forsvarets sanitet. Saniteten trenger i hovedsak leger som VAB, men ordningen gjelder også tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer. til basehelsetjeneste og internasjonale operasjoner. Jobben blir på ingen måte lettere nå. Vi sender ut et svært dårlig signal her, sier han. Operasjoner uten leger. Av de 30 vernepliktige legene som for tiden tjenestegjør i Forsvaret, har ingen sagt seg villig til videre engasjement etter endt tjeneste. I ytterste konsekvens kan Forsvaret risikere å dra ut i skarpe operasjoner uten leger. Kalstad frykter at Kystvakten må seile i Barentshavet uten medisinsk kompetanse om bord. Rosén mener det vil være uansvarlig å sende unge kvinner og menn ut i skarpe operasjoner uten et solid støtteapparat. Legene våre drar ikke ut i internasjonale operasjoner med disse betingelsene, og da står Forsvaret igjen som den store taperen, sier han. VAB-ordningen har holdt frem siden 1882. Forsvaret har ennå ikke hatt sin første kvinnelige lege i førstegangstjeneste. legene fortjener graden sin. Medisin i militæret er et høyt spesialisert fagområde. Svinndal påpeker at ordningen med vernepliktig akademiske befal er mer sammensatt enn gradsnivået. Vi vil invitere både Forsvarets sanitet, tillitsmenn og Legeforeningen til dialog om den fremtidige VAB-ordningen. Det er godt mulig den må justeres for å bli mer attraktiv, og da snakker vi ikke om militær grad, sier han. 60 aktuelle leger. Ante Matti Kalstad stiller seg undrende til at han som hovedtillitsvalgt aldri få den nye ordningen presentert. Nå ser han svart på rekrutteringen. Årlig fullfører omtrent 800 medisinstudiet. Av disse er cirka 40 prosent menn og av disse er det rundt 20 prosent som ikke har avtjent verneplikt før studiet. Det betyr at knappe 60 leger kan innkalles til verneplikt, fordelt på to årlige innrykk. Et tall som ligger langt under Forsvarets behovsgrense, sier han. 4 kjappe Navn: Geir Holmenes (51) Stilling: Brigader og sjef for Akershus kommandantskap Aktuell: Leder «kultur-utvalg» som skal opprette egen kulturavdeling i Forsvaret. Hva jobber du med? Nå pågår det noen tilleggsutredninger med tanke på den helhetlige festningsstrukturen, og vi finpusser innstillingen før vi leverer den. Er det et omfattende arbeid å etablere en kulturavdeling? Ja, fordi museer, festninger og militær musikk er tre fagfelt med forskjellige rammebetingelser, som skal ivareta nye oppgaver i tillegg til de klassiske. Hadde det ikke vært like greit å løfte denne avdelingen ut av Forsvaret? Nei, festningene og museene har halvannen million besøkende i året, og konsertene samler også et formidabelt publikum, så i sum er dette en arena og et utstillingsvindu av stor verdi, som bidrar til rekruttering og omdømmebygging. Vi snakker om klassiske kulturbærere. Gjør ikke om beslutningen. Kommandør Morten Svinndal i FDs seksjon for personellpolitikk pliktig akademisk befal ned fra står fast ved beslutningen om lavere gradsnivå for VAB-ene. Gir ikke opp. Brigader Dag Hjelle Hva foreslår egentlig ut- Norge og Tyskland. Forsvarskomiteen besøkte nylig Berlin. Der var også finanskomiteen. stilt med krigsskolekadettene, Vi mener at graden skal kom- i Forsvarets sanitet tror konsevalget? Forsvarsdepartementet lar seg ikke rikke: løytnants til fenriks grad like- Ambassadør Bjørn Tore Godal registrerer den norske Vernepliktige leger skal ned i grad. Legenes som en del av en større nedjusteme av kommandomyndighet og kvensen kan bli et forsvar uten Vi foreslår å legge ned tre interessen for Tyskland. ring av gradsnivået i Forsvaret. ikke av lengden på utdannelsen. leger i internasjonale operasjo- driftsenheter og i stedet ha én De siste fire månedene har ti norske regjeringsmedlemmer tillitsvalgte raser. En lege har åtte og et halvt års Og så må vi huske på at det er de ner. overordnet driftsenhet under besøkt Tyskland, sier Godal til F. studie og praksistid bak seg, for ni månedene av førstegangstje- Så vidt meg bekjent er det ing- ett budsjettkapittel, slik at vi får Jan Petersen forteller at fredsbevarende operasjoner egen regning. Kompetansen vår nesten at VAB-ene vil tjenestegjøen andre land som har et forsvar både forsvarlig forvaltning og og situasjonen i Afghanistan var sentrale te- Vi føler oss hånet og ydmyket. brev til forsvarsministeren hvor han er dobbelt så høy som krigsskolere som fenrik. Dersom noen av med leger under løytnantgrad, si- sterkere fagmiljøer. Vi samler maer under besøket. Dette er uakseptabelt og får store konsekvenser, uttrykker sin frustrasjon over beslutkadettenes bachelorutdanning, dem blir satt i ledende stillinger, er han. kulturen i «nasjonale festninger Opplever du at det er stor interesse for Norge i sier Ante Matti Kalstad, honingen. som de får betalt. Da blir det feil å vil det være i en stilling som til- FD påpeker at VAB-ene har gått og militær kultur», men håper Tyskland? vedtillitsvalgt for vernepliktige leger. likestille disse to kompetansene, svarer høyere grad. opp syv lønnstrinn i år. Det holder på et mer kreativt navn. Vi spa- Svaret er ja. Tyskland er et av de landene som Det er Forsvarsdepartementet (FD) Dårlig signal. Tidligere har Yngre legers mener Kalstad. Argumentet med kommando- ikke for generalmajor Rosén, rer ikke penger på dette, for vi står oss nærmest. Men vi skal ikke overdrive interessen som har besluttet å justere ned gradsmerksomhet forening rådet norske leger fra å Han får støtte fra generalmajor myndighet holder ikke for Rosén. som nekter å gi opp. legger ikke ned noen museer el- for Norge i omverden og vi må slåss for oppnivået på vernepliktig akademisk be- avtjene førstegangstjenesten sin før Leif Sverre Rosén, sjef for Kommandolinjene i Forsvaret Vi jobber for å få FD til å omler korps, men får frigjort mid- hver eneste dag. Derfor er denne typen fal (VAB). Det vil i hovedsak si leger, de blir autoriserte leger, som en pro- Forsvarets sanitet. er irrelevante i denne saken her. gjøre denne beslutningen. ler til faglig virke og større pro- nettverkbygging viktig, sier Petersen. prester, tannleger og veterinærer i førtest mot det de mener er dårlige vilkår. Vi sliter allerede med å rekrut- Vi har stadig vekk mangel på leduksjonfal I BERLIN: ERLING EIKLI ee@fofo.no stegangstjeneste. Nå har Kalstad sendt Forsvarsdepartementet vil ha vernetere nok leger til Forsvaret både ger. Det skal ikke være tvil om at VIDAR HOPE vh@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 10 F APRIL 2007 11 Kilde: Forsvarsnett

Velger nytt våpen likevel Først bestilte de 2 500 oppgraderte AG-3. Så fant hærledelsen ut at de heller vil ha nye våpen. For pengene som er brukt på oppgraderingen, kunne Hæren kjøpt mer enn tusen nye angrepsrifler av det lettere kaliberet 5,56. For to år siden bestemte Hæren seg for å beholde AG-3, til tross for at så å si hele Nato bruker kaliber 5,56. Dermed ble et prosjekt startet for å pusse opp 2 500 gevær, slik at de kunne påmonteres tilleggsutstyr som laserpeker og optisk rødpunktsikte. Beslutningstakere i Hæren mente at AG-3 hadde bedre gjennomslagskraft og var mer presist på lengre avstander. Nå slår imidlertid en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fast at bildet er mer nyansert. Følger etter. Våre tester viser at 5,56-kaliberet trenger lettere gjennom enkelte materialer enn AG-3s kaliber 7,62. I andre sammenhenger er 5,56 litt svakere, men det fungerer tilstrekkelig, sier sjefsingeniør Haakon Fykse ved FFI. Er ikke det som forventet, når andre Natoland har foretrukket dette kaliberet i nesten 30 år? Det er ikke enkelt å få fullt innblikk i testene til andre Nato-nasjoner. Undersøkelsene er dessuten gamle, siden de fleste har skiftet standardkaliber for lenge siden. Derfor var det viktig å gjennomføre egne prøver med moderne ammunisjon, sier Fykse. Ikke bortkastet. I midten av april vil Forsvaret trolig offentliggjøre hvilket 5,56-våpen som blir soldatenes følgesvenn de kommende årene. Luftforsvaret, Sjøforsvaret og deler av Heimevernet har lenge ønsket nytt gevær velkommen, blant annet på grunn av mindre vekt og bedre treffsikkerhet. Hærens materiellsjef Arve Skiaker mener oppgraderingen av AG-3 ikke har vært bortkastet, selv om en ny rifle tar over. De operative styrkene vil ha god nytte av en AG-3 med bedre siktemidler inntil de nye våpnene blir levert. Etter at 5,56 har overtatt, vil bruken av AG-3 være minimal, men kan bli nyttig i enkelte oppdrag. Å oppgradere våpenet var en riktig beslutning ut fra det man visste for to år siden, sier oberstløytnanten. KAI NYGAARD kn@fofo.no NYE VÅPEN: I midten av april vil trolig Forsvaret offentliggjøre hvilket våpen de velger. Tre kandidater, fra henholdsvis Tyskland, Sveits og Canada, kjemper om kontrakt. Foto: KAI NYGAARD. aktuelt nå Kystvakten vil leie helikoptre Forsinkelser i leveringen av de nye NH90-maskinene kan tvinge Kystvakten til å leie sivile helikoptre. Det første NH-90-helikopteret skulle vært på plass høsten 2005, men den første maskinen kommer til Norge tidligst neste sommer, og det vil ta mer enn ett år før den er operativ på fartøy. Samtidig begynner de gamle Lynx-ene å gå ut på flytid. Målet er å ha fire operative helikoptre. I dag har vi to. Hvis ikke vi gjør noe, vil kapasiteten ikke ta seg opp før i 2011 eller 2012. Og etter å ha brukt en kvart milliard på nye radarer på de tre fartøyene i Nordkapp-klassen, er det dumt å ikke ha helikoptre om bord, sier kommandør Geir Skorstad, stabssjef i Kystvakten. Titall millioner. De planlegger å leie inn to sivile helikoptre i tre til fem år. Da kan målet om 1100 patruljedøgn med helikopter oppfylles, det er i år på 950. Men hvert helikopter vil koste flere titall millioner kroner årlig, og bli en ekstra driftsutgift for Kystvakten. De sivile helikoptrene kan stasjoneres på fartøyene, eller ha landbaser i Longyearbyen eller Jan Mayen. SIVIL HJELP: Kystvakten planlegger å leie sivile helikoptre i påvente av at NH-90 blir operativ. Her svever en sivil Super Puma over KV Harstad utenfor Hammerfest. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. Forlenger levetid. Helikopter er et viktig verktøy i nord det utvider operasjonsområdet til fartøyene vesentlig i en tid hvor vi erfarer mer behov for å bruke makt. Det er også viktig å holde redningsberedskapen oppe i området, sier Skorstad. I disse dager blir den første Lynxen overhalt på Westland-fabrikken for å kunne fly 1000 ekstra timer, og den kommer tilbake på forsommeren. De øvrige maskinene står for tur, slik at alle seks Lynx-ene skal kunne fly inntil 9000 timer. Tross levetidsforlengelsen blir det en lang periode med færre maskiner tilgjengelig, sier sjefen for 337-skvadronen, oberstløytnant Jørn B. Stangnes. Forsvarsstaben har gitt grønt lys for å jobbe videre med innleie av maskiner, og nå fremmes saken for departementet. Kystvakten har erfaring med å leie et tomotors fly på Svalbard, med sivilt mannskap som er skolert for kystvaktoppdrag. Dagbøter. Prosjektleder for NH-90 oberstløytnant Ivar Dyrdal sier kontrakten med produsenten av NH-90 inneholder bestemmelser om dagbøter ved forsinkelser. Hvis leverandøren erkjenner fullt ansvar, angir kontrakten også omfanget av bøtene. En uenighet kan i verste fall havne i retten. Men Norge kan ikke bare leie inn sivile helikoptre og regne med at NH-90-fabrikken tar regninga, sier Dyrdal. Slik det ser ut nå får Italia, Frankrike og Norge sine første NH-90 maskiner i løpet av neste sommer. De må også sertifiseres for å kunne lande på fartøyer, og det er en risiko for ytterligere forsinkelser. Det norske NH-90-prosjektet har en prislapp på 5,7 milliarder kroner for 14 maskiner, medregnet bygg og logistikk. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no kommentar nå F inviterer gode penner fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Martine Aurdal, ansvarlig redaktør i Ny Tid. Forsvarets pressestrategi er så effektiv at den svekker troverdigheten til Forsvaret, skriver Martine Aurdal. På troverdigheten løs Da NRKs Tormod Strand nylig mottok den gjeve SKUPprisen for gravende journalistikk, ble han spurt om han var kritisk til Forsvaret generelt. Det har jeg vært siden 80-tallet, da jeg jobbet i organisasjonen «Ikke-vold», erklærte journalisten stolt og utdypet hvor morsomt han synes det er å ta Forsvaret i desinformasjon. Forsvaret må selv ta mye av skylda for at journalister ikke stoler på dem. Enhver journalist som har jobbet med saker knyttet til Forsvaret, vet at det er nærmest umulig å finne en ærlig soldat. Det er ikke fordi soldater ikke er velmenende, greie eller generelt ærlige mennesker, men fordi informasjonsstrategien til Forsvaret er så effektiv at den går på troverdigheten løs. Hver gang journalister må gå til utenlandske allierte for å finne sannhetsbevis på hva som foregår i det norske forsvaret, tror vi litt mindre på Forsvarets egne utsagn. Hver gang en pressetalsmann fra Forsvaret benekter en historie vi vet er sann, blir vi enda mer innbitte på å bevise at pressetalsmannen lyver. Og hver gang en blind, gammel eller halt veteran bekrefter en historie som en ung soldat som venter på ny innkalling har benektet, får vi bekreftet våre fordommer om Forsvarets manglende åpenhet. Soldater som forteller om det de har vært med på, har høyere troverdighet enn informasjonsarbeidere med ferdigsnekrede rapporter. Men da må soldatene få snakke. Journalister er heller ikke idioter. Vi skjønner at det ikke er gøy å fortelle om egne overtramp, vi forstår at det kan være gode grunner til å holde tilbake informasjon, for eksempel av politiske og personvernmessige årsaker. Men enhver organisasjon med innsikt i egen virksomhet, vet at det noen ganger «FORSVARET MÅ SELV TA MYE AV SKYLDA FOR AT JOURNALISTER IKKE STOLER PÅ DEM» forekommer kritikkverdige forhold. Er det noe vi kan lære av striden rundt Gerd-Liv Valla, er det at noen ganger er det eneste riktige å legge seg helt flat. Hvis Valla hadde respondert på Yssens oppsigelse med at «dette var leit, det er synd at hun føler det slik,» og deretter lovet å følge opp saken i tråd med Arbeidsmiljøloven og Avtalen om inkluderende arbeidsliv, ville Yssen stått igjen som sytende svarteper. Hvis Forsvaret selv hadde innrømmet rett antall blindgjengere fra klasebombene, ville ikke NRK fått årets SKUP-pris. Et helt menneske innrømmer sine feil. Hvis unge soldater fikk fortelle om sine opplevelser, ville vi tro mer på pressetalsmennene også. 12 F APRIL 2007 13

Hva gjør du når en kollega bruker Forsvarets kjøretøy for å tjene penger privat? DILEMMA En militær avdeling leaser et sivilt kjøretøy. Sjåførjobben går på omgang, men en i avdelingen påtar seg en del fast kjøring. Etter noen uker oppdager du at han i tillegg til kjøreoppdraget, benytter anledningen til å utføre enkle budtjenester for et sivilt firma som drives av en venn. I praksis går det ut på at han hver gang tar noen omveier innom firmaet og rundt for å levere trykksaker. Du skjønner at han tjener noen kroner ekstra på dette. Den private tjenesten tar ikke mye tid og er ikke merkbar i avdelingen. Du snakker med ham og han bekrefter det du har observert, men han bagatelliserer det hele og sier at det umulig kan gjøre noe. Samtidig foreslår han å spandere en kino og en utekveld, og ber om at du ikke nevner det for noen. Major Vegard Bøthun (37), 132 luftving i Bodø: Foto: HANNE OLAFSEN Skal, skal ikke... HVA GJØR DU? Jeg ville sagt at dette må stoppe umiddelbart, hvis ikke ville det få konsekvenser. Kino og tur på byen ville være helt uaktuelt, det lukter for mye av smøring. Jeg ville ikke gått videre med saken dersom vedkommende ga seg, men holdt han litt under oppsikt. Det alvorlige i dette er tillitsbruddet og misbruket av Forsvarets tid og kjøretøy. Jeg tror det er bra med en holdningskampanje fordi Forsvaret på mange måter er et lukket miljø uten krav i stillingene, man sies jo ikke opp. Det kan være lett å la seg friste og ta seg til rette. (jr) Løytnant Eivind Kavlie-Borge (24), ved Sjøforsvarets skoler: Foto: SVEIN DALE SOLENG Jeg ville åpnet med å takke nei til tilbudet, og så ville jeg forsøkt å overbevise ham om at dette er galt. Jeg ville forklart ham at han blander kortene når han gjør dette for en venn, av egeninteresse ved hjelp av Forsvarets ressurser. Og så ville jeg sagt at han opptrer illojalt overfor meg når han forsøker å blande meg inn, og sier at jeg ikke skal nevne det videre. Han kan umulig ha gjort en god nok vurdering, så jeg ville hjulpet ham til å reflektere over det. Samtidig hadde jeg sagt at jeg ville gå til sjefen med saken. (vh) Korporal Synne Kvam (20), infoavdelingen på Rygge: Foto: LUFTFORSVARET Jeg ville rapport det til en sjef, det er jo brudd på reglene. Men jeg hadde kanskje gitt sjåføren anledning først til å love og slutte med det. Generelt synes jeg det er viktig å ha oppmerksomhet på temaet holdninger, etikk og ledelse. Forsvaret er en organisasjon som skal fungere på alle plan. Jeg har ikke selv stått overfor situasjoner i militærtjenesten der det har vært vanskelig å vite hva man skal gjøre. (jr) Grenader Tor (27), Telemark bataljon: Hvis dette hadde skjedd i utlandet, og en etnisk gruppe ble favorisert, kunne det gjøre en konflikt større. Det ville ikke være riktig å overse det, for da kommer man bare inn i en ond sirkel. Jeg ville først og fremst tatt det opp med vedkommende og forklart at framgangsmåten hans setter oss i et dårlig lys. Jeg ville gitt ham sjansen til å ordne opp, men førte det ikke fram, måtte jeg gå til overordnede. Om det hadde skjedd i Norge, ville jeg tatt opp saken med den som bryter regelverket, for «firmabilen» skal ikke brukes til private ærender. Og man skal ikke la seg kjøpe av kino eller pizza. Så langt har jeg sluppet etiske dilemmaer i egen tjeneste. (tl) F vil i numrene fremover gi deg anledning til å reflektere over hvordan du selv ville reagert. Har du stått overfor et dilemma i din arbeidssituasjon? Send inn ditt dilemma til desken@fofo.no. Bruker vi ditt dilemma honoreres du med 500 kroner. Les også Raag Rolfsens kronikk «Dilemmaer og vond tro» på side 54. VALGET ER DITT: Det er ikke alltid like lett å vite om det man står overfor er en bagatell eller noe å bry seg med. Kanskje man bare skal være hyggelig og ikke legge for stor vekt på det som er utenfor boka? Eller bør en alarmklokke ringe? Illustrasjon: STEIN LØKEN 14 F APRIL 2007 15 Foto: TORBJØRN LØVLAND dilemma Lagerbetjent Svein-Hugo Jørgensen (52), Heggelia: Jeg er litt i tvil om jeg ville tatt affære, for dette synes ikke å være noen stor sak. Det må være en viss alvorlighetsgrad før man griper inn. Og det virker jo som om det er «toppenes» alvorlige synder som har ført til at det har kommet et etisk regelverk, nå skal det tres ned over oss andre. Alle har jo en moral, og jeg tror ikke vi trenger flere regler for å forstå at vi gjør noe som er galt. Men jeg har en følelse av at mange synes det er greit å ta seg visse friheter. Om jeg hadde reagert i en slik sak, ville jeg tatt det opp direkte med synderen. (tl) Foto: TORBJØRN LØVLAND Ønsker bevisste ledere En handlingsplan skal rette oppmerksomhet mot måter å opptre på i det daglige. Det var forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som i fjor tok initiativ til en plan med en rekke tiltak rettet både mot Forsvarets skoler, mot den enkelte og mot eksterne samarbeidspartnere. Hovedmålet er å øke bevisstheten rundt holdninger, forklarer statsråd Strøm-Erichsen, som er opptatt av at alle tenker igjennom etikken i sitt daglige virke. Jeg ønsker at Forsvaret skal fremstå som en organisasjon med en kultur preget av integritet, sier hun og vil at medarbeiderne er bevisst sin rolle som ansvarlig samfunnsaktør. Etterlyser mer ettertanke. Dette er et meget godt initiativ for å gjenoppfriske verdigrunnlaget vårt, sier Didrik Coucheron i Befalets fellesorganisasjon. Han tror ikke at alle tiltakene i handlingsplanen har like mye for seg, men støtter helheten i den. Coucheron mener det er på sin plass å etterlyse mer ettertanke og fordypning i det som skal få frem de riktige avgjørelsene i saker med dilemmaer og etiske konflikter. Alle har et ansvar, både enkeltmennesket og organisasjonen, påpeker han og får støtte fra tillitsmannsordningen. Jo, det er absolutt på sin plass med en handlingsplan, sier hovedtillitsvalgt Axel Sjøstedt. Og fremhever spesielt tiltak nummer 19: Styrke den kollegiale holdningen til vernepliktige. I førstegangstjenesten er de menige i en særstilling fordi de er nederst på rangstigen. I dag er det viktig at de blir behandlet som kolleger, men alle må kjenne sin plass i systemet. Holdninger og etikk spiller en stor rolle når man skal få bukt med mobbing og seksuell trakassering, sier Sjøstedt. Han viser til at Forsvaret har vært en tungrodd militær organisasjon, som i dag står overfor utfordringer der personellet må handle raskt, for eksempel i utlandet. Han synes også at handlingsplanen handler om respekt og trivsel. JAHN RØNNE jr@fofo.no Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/FMS

annonse akkurat nå Av Harald Sunde Generalløytnant, Norges representant i Natos militærkomité, Brussel Bistand til Afghanistan nå I Afghanistan-spørsmålet er det ett overordnet mål som står i fokus i Brussel, Natos hovedkvarter: At alliansens og allianselandenes store militære innsats i det krigsherjede landet skal havne «i skyggen». Ikke fordi vi har noe å skamme oss over langt i fra men fordi Isafs oppdrag er å skape forutsetninger for et sivilt utviklingsengasjement. Det er bare gjenoppbygging og engasjement hos det afghanske folk som kan gi tro på fremtiden med varig fred og demokrati. Norges forsvarsminister har gang på gang, i en rekke viktige internasjonale fora, understreket behovet for sivil hjelp til gjenoppbygging av landet. Dette er noe hun ikke bare har dekning for politisk, men som hun har absolutt støtte for hos norsk militært personell med erfaring fra tjeneste i Isaf. Og, kan jeg forsikre, også i Brussel. Det som utvilsomt behøves, er en storstilt og koordinert felles innsats på det sivile området i hele Afghanistan. Da tenker jeg først på tiltak for å bedre helsesituasjonen, som i enkelte områder må sammenlignes med hva vi finner i Darfur, Sudan. Dernest tenker jeg på økonomi og utviklingshjelp folk må ha arbeid og tjene penger for seg og sin familie. Landet må gjenoppbygge sin infrastruktur, slik som veier, elektrisitet og utdanning. Til dette trenger de hjelp. Et bredt, sivilt internasjonalt engasjement med kraft til å støtte den afghanske regjering må til. Hvis ikke, blir militæret tvunget til å påta seg oppgaver de ikke er ment å ha og ikke skal ha. Jeg vil si det så sterkt: Hvis ikke den sivile sektor over hele Afghanistan snart opplever substansiell fremgang, er det et spørsmål hvor lenge de militære kan «holde fortet». Alt for fem år si- «HVIS IKKE DEN SIVILE SEKTOR OVER HELE AFGHANISTAN SNART OPPLEVER SUBSTANSIELL FREMGANG, ER DET ET SPØRSMÅL HVOR LENGE DE MILITÆRE KAN «HOLDE FORTET» den, da den internasjonale styrken kom til landet, begynte folk å forvente en ny hverdag. Dette var det ikke de militære som skulle gi dem. De militære skulle skape forutsetningen for at den sivile hjelpen kunne komme inn. Når folk ber om hjelp til å bygge en bro, må soldatene si som de første «bukkene Bruse» sa: «Ikke meg, etter meg kommer». Fortvilte mennesker kan ikke i det uendelige tro på «den største bukkene Bruse», hvis han ikke snart dukker opp. Hvis ikke dette tomrommet blir fylt, og de minste forventingene innfridd, vil folk miste troen på fremtiden og igjen gi rom for at negative krefter kan ta overhånd. Derfor er det nå et utvetydig rop fra militært hold: Ikke forvent at soldater skal gjøre den viktigste jobben i Afghanistan. Vi kan gjerne stå i skyggen og sammen med afghanske styrker gi sikkerhet, slik at myndigheter og frivillige organisasjoner får bygget landet. Det viktige for Afghanistan er: Bistand nå! 20 år siden 50 år siden En undersøkelse viser at 49 prosent av norske befal og menige var mest på Israels side før de startet UNIFIL-tjenesten, mens bare 17 prosent var av samme oppfatning når de reiste hjem. Andelen som holdt mest med Israels nabostater hadde økt fra 4 til 23 prosent i løpet av tjenestetiden. Innføringen av satellitt-tv i Forsvaret er forsinket på grunn av uenigheter. Blant andre sjefen for velferdstjenesten mener at fri satellittformidling vil føre til økt brakkesyke blant soldatene, og gå ut over miljøet. FAKSIMILE: Forsvarets forum 4. april 1987. Stortinget skal ta stilling til frivillig tjeneste for kvinner i Forsvaret. I dag finnes sivile kvinner ansatt i militære stillinger blant annet i sambandet og i kontroll- og varslingstjenesten. Forsvarsdepartementet har gått med på å skaffe uniform til kvinnene for bruk ved mobilisering, men ikke i fredstid. Tannrøkten i Forsvaret har vært sterkt i søkelyset. Slik det er nå, kan en fristes til å si at det hadde vært meget bedre at man ikke opererte med tannleger i Forsvaret i det hele tatt. Militærtannrøkten er ikke noen tannrøkt, men en uttrekningstjeneste. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 8. april 1957. Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) 16 F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. F APRIL 2007 17

aktuelt FRA OPPRUSTNING TIL BARE RUST: Først ble Nes fort i Lødingen og de mange andre kystfortene i Norge rustet opp for milliardbeløp. Så ble de foreslått nedlagt. Arkivfoto: ARNE FLAATEN. SLØSING I FORSVARET I en undersøkelse utført for F handler et av spørsmålene om sløsing. Dette er tredje gang en slik undersøkelse blir foretatt. I 1990 svarte 25% at det sløses mye, 63% svarte at det forekommer sløsing. I 2003 svarte 25% at det sløses mye, 70% at det forekommer sløsing. I år svarte 19,5% at det sløses mye, 59,1% at det forekommer sløsing. Undersøkelsen tar for seg 847 personer 192 av disse er reservebefal eller pensjonister. 168 er vernepliktige. Øvrige ansatte utgjør derfor 581 personer. Blant ansatte i Forsvaret, er prosenttallet for dem som mener at Forsvaret sløser mye litt lavere, og varierer fra 16% til 20% - avhengig av forsvarsgren. Svært få yrkesbefal mener det sløses mye (10%). 18% av de vernepliktige mener det sløses mye. Det er de sivile som trekker opp snittet: 33,6% mener det sløses mye. Undersøkelse utført for F, 2007 18 Ansatte er kritiske til SLØSING I FO RSVARET Til tross for rekordlavt underforbruk og bedre økonomistyring: Undersøkelse viser at én av fem mener Forsvaret sløser mye. De som opplever at det sløses i Forsvaret, må si fra. Vi ønsker et forsvar der holdningen skal være at det ikke sløses. Ingen er tjent med å jobbe i et forsvar som drives ufornuftig, sier generalmajor Espen Amundsen, som er sjef i Forsvarets personell-, økonomi- og styringsstab. En av fem. Drøye to år har gått siden Kristin Krohn Devold og Sigurd Frisvold kalte inn til pressekonferanse for å fortelle om milliardsprekken: Forsvaret hadde brukt 950 millioner kroner mer enn de hadde til disposisjon. For få måneder siden kunne Krohn Devold og Frisvolds etterfølgere presentere et rekordlavt under- «SKAL VI FÅ ET FORSVAR SOM IKKE SLØSER, AVHENGER DET AV HVER ENKELT» ESPEN AMUNDSEN, GENERALMAJOR forbruk faktisk lavere enn den feilprosenten som større etater og bedrifter alltid opererer med. Men til tross for at den økonomiske styringen later til å være under kontroll, viser en undersøkelse SM markedsundersøkelser har utført for F, at Forsvarets ansatte er skeptiske til ressursbruk i egen organisasjon: Nærmere én av fem ansatte mener det sløses mye, og tre av fem sier at det har forekommet sløsing. F gjennomførte en lignende undersøkelse i 2003. Da svarte en av fire at det ble sløst mye. Dermed er det tilsynelatende færre som mener at det sløses mye i dag, men økonomisjefen synes like fullt én av fem er for mange. Samsvarer det med dine inntrykk? I de tilbakemeldingene jeg får, er det lite som tyder på at det sløses. Jeg opplever heller sløsing som unntak, sier Amundsen. Han forklarer at de gjennomfører en rekke kontrolltiltak for å beholde den økonomiske styringen. I tillegg er det innført regler for konsulentbruk og anskaffelser. Generalmajoren beskriver økonomistyringen i Forsvaret som mye bedre enn for fire år siden. Vi følger stramme budsjetter, og prioriterer hele tiden den operative virksomheten. Men skal vi få et forsvar som ikke sløser, avhenger det av hver enkelt. Er kontrollen god nok? I utgangspunktet er den det. Vi har gode kontrollrutiner, og jobber for å bli mer systematiske. Samtidig må sjefer på hvert enkelt nivå ta ansvar. Vekk med daukjøttet. Sosialistisk Venstreparti la i 2001 fram en rapport med eksempler på hvordan Forsvaret sløste bort skattemilliardene. SVs Bjørn Jacobsen, medlem av Forsvarskomiteen, forklarer at rapporten spilte en viktig rolle i arbeidet med å komme fram til et forsvar i balanse. Han mener at tallene fra undersøkelsen viser at det fortsatt sløses. En svært viktig del av utgiftene er materielle investeringer. Spørsmålet vi må stille oss er om de er nordområderelaterte eller relevante for internasjonale operasjoner. Vi må bli kvitt daukjøttet. Hva mener du med daukjøttet? Den delen av basestrukturen som ikke har noe med den operative evnen å gjøre, sier Jacobsen. «DET VIRKER SOM OM EN DEL MATERIELL- INVESTERINGER FINNER STED AV GAMMEL VANE SOM OM FORSVARET GÅR PÅ AUTOPILOT» BJØRN JACOBSEN, SV Han mener at en god del tidligere feilinvesteringer kan forklares gjennom et feilaktig trusselbilde. I nyere tid trekker Jakobsen frem fregattene. Nå er vi kanskje i ferd med å begå en ny fadese med kampflyene, sier han og advarer: Det virker som om en del materiellinvesteringer finner sted av gammel vane som om Forsvaret går på autopilot. Man bruker tid på ting man ikke trenger og materiell man vet ikke vil være anvendelig i fremtiden. Generalmajor Espen Amundsen mener det blir feil å karakterisere fregattkjøpet som sløsing. Det er ikke sløsing å bruke fire og en halv milliard kroner på en fregatt, sier han og fortsetter: Våpensystemer er avanserte og er nødt til å koste penger. Vi kan ikke gå ned i kvalitet for å spare penger det gjelder også den personlige utrustningen. Jeg håper ikke slike ting oppleves som sløsing. Det jeg ser på som sløsing, er når Forsvaret bygger kaserne til hundre soldater, men ikke fyller den opp. Tøff omstilling. Blant de sivilt ansatte mener en av tre at det sløses mye. Mens de sivile trakk ned snittet i 2003, representerer de nå den personellkategorien som mener at det sløses mest. Dag Agledal, leder for Norsk tjenestemannslag Forsvaret, tror omstillingen har hatt sitt å si. Det har vært urimelige forskjeller mellom sivile og militære ansatte, sier han. Hva mener du? Da Forsvaret bestemte seg for å gi avgangsstimulerende sluttpakker, var F APRIL 2007 19

Arkivfoto: FREDRIK RINGE/FMS det fokus på de militære. Mange fikk gode jobber i det sivile, for så å bli leid inn som konsulenter av Forsvaret. Dette var det flere sivilt ansatte som oppfattet som sløsing, sier Agledal, som tror det til tider tok litt av da Forsvaret la ned avdelinger og garnisoner som nylig var opprettet. Leirer ble rustet opp for milliardbeløp så ble de lagt i møllposer. Mye som var kjøpt inn, ble solgt for en slikk og ingenting, sier Agledal. Han mener dyre innkjøp, som fregattene, har bidratt til å gi folk inntrykk av at det sløses. Det har vært mye medieomtale om tjenester som er satt bort, utenlandske teknikere som er leid inn og kostbar øvingsaktivitet. Det påvirker de ansatte, sier Agledal. Operative behov styrer. Det er blant befalet at færrest mener Forsvaret sløser mye: Bare én av ti. Også vernepliktige er med på å trekke snittet ned. For mens vernepliktige var med på å trekke snittet opp i 1990 og 2003, da 45 prosent mente at det ble sløst mye, mener i dag 18 prosent av de vernepliktige at det sløses mye. Axel Sjøstedt i Vernepliktsrådet synes tallene er spennende. Det er et bevis på at førstegangstjenesten har utviklet seg. Én av fem mener det sløses mye OVERRASKET: Generalmajor Espen Amundsen har ikke inntrykk av at én av fem ansatte mener at det sløses mye i Forsvaret. Jeg vil si at for fire år siden sløste Forsvaret med de menneskelige ressursene. De siste årene har Forsvaret kalt inn personell i forhold til operative behov. Han mener det er naturlig at når soldater selv ikke føler at de har meningsfulle oppgaver, er det lettere å føle at Forsvaret sløser. Jeg tror det er den samme gruppen som sier at de ikke har meningsfull førstegangstjeneste, som mener at Forsvaret sløser, sier han og påpeker: Sparekniven føles fortsatt, men samtidig tror jeg det har skjedd mye på økonomisiden: Det er nok færre soldater som opplever at de må bruke opp all ammunisjonen før jul. Kan omdisponere. Vi spør økonomisjefen: Er det slutt på tiden da soldater brukte opp ammunisjon for å få like mye neste år? Ja, nå kan avdelinger omdisponere midler til neste års budsjett. Kunne de ikke det før? Det var mer begrenset. Vi har ikke et budsjett for at vi skal bruke opp penger. Det strider mot statens grunnholdning, sier Espen Amundsen. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no SLØSES DET I FORSVARET? Foto: TORBJØRN LØVLAND Foto: SVEIN FDALE SOLENG Foto: SVEIN FDALE SOLENG Menig Trond-Arvid Hov (18), Heggelia: Det er ikke alle innkjøp som virker fornuftige. Vi har for eksempel fått utdelt en del dårlig utstyr, mens nytt ligger på lager og eldes. Og det er kjøpt inn ammunisjon og våpen vi ikke får bruke. Jo, det sløses nok. Jørgen Hunstad (18), motormannlærling, Bergen: Først nedbemanner man hele Forsvaret, for så å snu om og ønske personellet tilbake. Det koster mye å lære opp nye, og å gi dem den utdanningen som trengs. Å få tilbake tidligere personell er også kostbart. Her sløses det en del. Odd Fredrik Alexander Lorentzen (19), skipselektrikerlærling Bergen: Forsvaret bruker veldig mye penger på å utdanne godt befal, men disse forsvinner fort ut i det sivile næringslivet. Man må heller gi bedre vilkår og beholde en større andel av personellet. Det tror jeg Forsvaret sparer på, både økonomisk og personellmessig. Oberstløytnant Frode Samuelsen (43), Forsvarets sikkerhetsavdeling: Jeg er ikke enig i at Forsvaret sløser, men vi kan bli mer nøyaktige i forvaltningen av penger. Tempoet er høyt og vi må ta beslutninger raskt. I blant er vi litt for raske på avtrekkeren og bommer. Der det er mest å hente er nok i den daglige forvaltningen, som renovasjon og husleie. Hvis vi følger bedre med der, kan vi spare masse penger. Foto: JON ANDERS SKAU/FMS Foto: JON ANDERS SKAU/FMS Korporal Lars Madsen (19), områdetillitsvalgt Oslo: Sløsing og sløsing. Forsvaret bør uansett effektivisere bruken av penger. Det er mye som forvinner vekk fra sitt opprinnelige formål. Det gis tilsynelatende høye bevilgninger, men avdelinger sliter med lite penger. Jeg tror det er et generelt problem at altfor mange i offentlig sektor sitter på kontor. Vi må utnytte ressursene våre bedre. annonse I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus. 0015 Oslo. «Lærer, hvorfor skal vi lære dette?» Spørsmålet ble stilt med ujevne mellomrom da jeg gikk på videregående skole. Noen ganger var svaret: «Dere må kunne det på eksamen.» Da visste vi at det vi holdt på med var meningsløst. Kanskje kunne det brukes den ene dagen, men siden ville det være totalt unyttig. Og siden det var meningsløst, fordampet raskt interesse og konsentrasjon. Tankene vandret til triveligere steder mens kjedsomheten rådde. Grensen mellom hva som er meningsfylt og meningsløst kan være hårfin. Men er det egentlig så viktig å fokusere på mening? Psykiateren Viktor Frankl, som var jøde, hadde mulighet til å unnslippe Holocaust, men valgte å ta seg av sine foreldre i Wien. Sammen med hele sin familie ble han sendt til konsentrasjonsleir i 1942. Han var den eneste i familien som overlevde. I løpet av tre år i konsentrasjonsleir oppdaget Frankl at det ikke var de som var fysisk best utrustet som hadde størst sjanse for å overleve fangenskapet, men de som hadde en personlig visjon for framtiden. Frankl erfarte sannheten i Nietzsches ord: «Den som lever med et hvorfor, tåler et hvert hvordan.» Selv mistet han i løpet av tiden i konsentrasjonsleirene alt, bortsett fra livet. Han klarte å opprettholde håpet ved å fokusere på ønsket om å se igjen sin familie og rekonstruere et manus som ble ødelagt av hans fangevoktere. livet GEIR SIGURD SVENDSEN OM: MENING Major Geir Sigurd Svendsen er feltprest ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Hvor viktig er mening? Høsten 2006 var jeg i en av leirene Frankl levde i: Auschwitz. Sammen med gode kolleger i feltprestkorpset fikk jeg et glimt av en ondskap som overgår menneskets fatteevne. I Auschwitz fikk vi møte Julius Paltiel, norsk jøde som overlevde Holocaust. Å høre hans beretning gjorde sterkt inntrykk, og man spør seg: Hvordan er det mulig å overleve noe sånt? Hvordan er det mulig å møte en slik grusomhet, miste hele sin familie og likevel klare å gi slipp på hatet? En del av svaret finnes i Paltiels bok «På tross av alt». Der skriver han at han bestemte seg for at han ville overleve, slik at han kunne fortelle om det som skjedde. Slik klarte han å skape en mening, et hvorfor, i en tilværelse hvor meningsløsheten rådde. Hvordan det er mulig å klare å skape en mening og tro på at man skal komme gjennom noe så ekstremt som det Julius Paltiel opplevde, ligger utenfor min fatteevne, men det kan lære oss noe vesentlig. Vi har ikke makt til å styre alt som skjer i våre liv, men vi har en annen makt: Frankl oppdaget at man kan frata mennesket alt, unntatt friheten til å velge hvordan man vil forholde seg til en situasjon. Det gamle og forslitte ordtaket «det viktigste er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det» inneholder altså en viktig sannhet, for om det ikke er uvesentlig hvordan vi har det, er siste del av ordtaket avgjørende. Selv når det skjer ting i livet vi ikke kan kontrollere, har vi stor makt. Nøkkelen ligger i et positivt hvorfor. Foto: BETTMANN ARCHIVE/SCANPIX 20 F APRIL 2007 21

INDIKASJONER PÅ ALKOHOLPROBLEM: Mye småfravær, er upresis, lukter, har skiftende humør og arbeidsevne, drikker mye under arbeidsrelaterte fester, har redusert jobbkvalitet, gjør ofte feil, er ofte borte fra arbeidsplassen i løpet av arbeidstiden, finansielle problemer, er ofte ustelt, skjelver og isolerer seg. (Kilde: Forsker Fanny Duckert og boken «Rus på arbeidsplassen» av Frode Hagen) DETTE KAN DU GJØRE: Si fra til sjefen, som bør ta tid til en samtale med den det gjelder. Man trenger ikke påstå noe, bare legg frem bekymringen. Effekten er stor bare av at personen føler seg sett. Dersom det ikke skjer en endring, sett i gang større tiltak i samråd med personellressursene. Si til personen at nå må jeg starte en prosess sammen med deg. (Kilde: Jarle Wangen, rådgiver i Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) Eksperter advarer mot mørketall: Kollegaer aktuelt må ta tak Forsvaret innrømmer at rapporteringen av alkoholproblemer ikke har vært god nok. I fjor ble det bare registrert to tilfeller. Mellom to og tre prosent av norske arbeidstakere har et alkoholproblem som grenser til avhengighet, ifølge Sverre Nesvåg som har doktorgrad i temaet «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv». Tallet tilsvarer 300 til 500 av Forsvarets ansatte, men Forsvarsstaben registrerte kun to tilfeller i 2006. Vi har en utfordring med rapporteringen, vedgår oberstløytnant Reino Ottesen i Forsvarsstabens helse, miljøog sikkerhetsavdeling. Han forteller at de registrerte sakene har variert fra én til fem tilfeller de siste årene. Samtidig kan tilfeller være løst lokalt, men ikke rapportert sentralt. Ottesen tror ikke alkoholbruken er særlig annerledes i Forsvaret enn ellers i samfunnet. Men sykefravær er i mange sammenhenger en indikasjon på alkoholbruk. Siden sykefraværet i Forsvaret er lavere enn i samfunnet for øvrig, kan vi jo håpe det er en indikasjon på mindre alkoholmisbruk, sier han. Offisersmessen. Sverre Nesvåg mener det ikke er grunn til å tro at misbruket er lavere i Forsvaret enn samfunnet for øvrig mye på grunn av de mange anledningene som gir tilgang på alkohol. Den gamle kulturen der offisersmessen har alkoholservering, er fortsatt en stor utfordring for Forsvaret, selv om det er blitt bedre, sier Nesvåg, som er forskningssjef ved Iris det internasjonale forskningsinstituttet i Stavanger. Han mener alkohol tett knyttet til arbeidet er en risiko både for sikkerhet og sensitive opplysninger. Nesvåg er ikke overrasket over Forsvarets underregistrering. Det er typisk at tilfellene som blir tatt tak i er få. Tallet er normalt én til to promille. Kollegaer kan hjelpe. Frode Hagen i firmaet «Ruskompetanse» mener kollegaer bør gjøre mer for å hjelpe. Arbeidsplassen er det beste stedet å ta tak i et alkoholproblem, sier Hagen som selv er tidligere alkoholiker. Hans erfaringer er at familien blir for følelsesmessig involvert, noe som gjør det vanskelig å hjelpe. Jeg hadde kanskje sluttet drikkingen tidligere og spart familien min for mye smerte, dersom kollegaene hadde rapportert meg. Enkelte skulle være snille og gjorde en ekstra innsats for å OMTANKE: Frode Hagen i firmaet «Ruskompetanse» mener kollegaer bør gjøre mer for å hjelpe den rusavhengige. Sjefen har et ansvar. Johan Wroldsen, sjef for Forsvarets arbeidsgiveravdeling, mener Forsvaret har et godt fungerende system sett bort fra manglende rapportering. Han tror Forsvaret stiller sterkere enn andre virksomheter på grunn av ressurser som rusmiddelutvalg, helsepersonell, HMS-personell og verneombud. Han vil ikke anslå hvor alvorlig problemet er, men understreker at man kan være avhengig uten at det går på bekostning av arbeidet. Han tror den lave rapporteringen har to årsaker. Å ta tak i slike problemer kan oppleves som ubehagelig for sjefene. Derfor ventes det ofte til saken er blitt veldig alvorlig. Jeg tror også beta unna oppgaver jeg ikke maktet å utføre. De hjalp meg bare med å fortsette rusmisbruket. Hagen fikk etter hvert advarsler fra sin arbeidsgiver, men de endte ikke i handling. Siden ingenting skjedde, så han ikke noen grunn til å slutte. Han forteller at det handler om å bry seg. Å bagatellisere problemet er ingen løsning. Ta tak i problemene så tidlig som mulig. Det går ikke over av seg selv. Ifølge Hagen er et typisk mønster at kollegaer og sjefer ignorerer problemet, skjuler det eller fraskriver seg ansvaret. Resultater blir at det ofte tar åtte til tolv år før misbruket havner som sak på sjefens bord. Snakk sammen. Reino Ottesen støtter Hagens påstand om at arbeidsplassen er det beste stedet å ta tak i alkoholproblemer, men vil ikke at arbeidsgiver skal oppleves som en kontrollør. Vi må være en del av apparatet som bidrar til å få personen ut av misbruket uten at Forsvaret blir en behandlende enhet. Ottesen mener Forsvaret bør få bedre oversikt over problemet, men forteller at det ikke finnes en konkret plan for å gjøre det. Tiltakene som er satt i gang har ikke fungert. Jeg håper vi får en bedre oversikt for 2007 enn vi hadde for 2006. SKJULTE TALL: Forskningssjef Sverre Nesvåg anslår at mellom 300 og 500 av Forsvarets ansatte har et alkoholproblem som grenser til avhengighet. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN kymring for at kollegaen skal miste karrieremuligheter betyr mye. Wroldsen er klar på at sjefene har ansvaret. Det personlige engasjementet er viktig. Har du mistanke eller får et tips, ta en samtale med den det gjelder. Ikke vær redd for å snakke selv om problemet ikke skulle vise seg å være så stort som du trodde. En samtale vil uansett ha en positiv effekt. Kanskje noe annet viktig blir tatt tak i, sier han. Se også enquete på side 58-59. Vi stiller spørsmålet: Er alkohol et utbredt problem i Forsvaret? KAI NYGAARD kn@fofo.no 22 F APRIL 2007 23

RÅDMANN I SKOGEN: Annar Skrefsrud tok med seg 21 kolleger til Jørstadmoen for å bli bedre på samarbeid. Men det er ikke bare enkelt å løse knappeteltmysteriet. Alle foto: ROBIN RØKKE JOHANSEN. Rådvill i kongens klær Det står en rådmann i skogen utenfor leiren. Han stirrer tomt foran seg. Forbistret, liksom. Det er tyst, solen kaster hvitt lys ned mellom stammene. Snøen som falt, smelter. Luften er frisk, det er vår. Dette må da være perfekte arbeidsforhold for den kommunale forvaltning i fri, praktisk utfoldelse. Rådmannen tar en granskningsrunde. Han sirkler rundt det grønne skjørtet av knappeduker. Dette ser ikke helt riktig ut. Teltet henger som et slapt pølseskinn i en snor fra en furugrein. Veilederne hans for dagen, to befalselever på ingeniørutdanningen på Jørstadmoen utenfor Lillehammer, ser på, men sier ingenting. De tenker nok sitt. Sveises sammen. Seks, ja. Hmm sier han. Og tar en ny runde rundt installasjonen, løfter litt på skjørtene. Kanskje han teller duker. Han ser i hvertfall ut til å være et solid stykke unna løsningen på det store knappeteltmysteriet. Byråkrattoppen er blitt varm i toppen, han har trukket den grønne lua han fikk låne fra Jørstadmoens utstyrsdepot godt opp over ørene. Han klør seg i den sølvgrå manken, rådmannen i Lillehammer. Angrer han nå? Angrer Annar Skrefsrud på at han tok med staben sin til Jørstadmoen, trakk i uniform, og ble med på et dagsopplegg for å bli mer sammensveiset og «bedre på samarbeid»? Barneskirenn. Jørstadmoen har lenge betydd noe for Lillehammer. Ja, ikke bare for den kommunale forvaltningen. Nestkommanderende i leiren, oberst Tore Ellingsberg, ble født rett oppi lia. Han mimrer: Fra barndommen husker jeg skirennene som ble arrangert her hvert år. På Jørstadmorennet ble barne- og ungdomsskolene i regionen invitert. Det var langrenn, hopp og alpint. Etter rennet bar det inn i leiren. Der så vi Snurre Sprett på kinoen. Etterpå spiste vi lapskaus og drakk saft, forteller Tore. I dag er det han som har ansvaret for leirens gjester et noe eldre kull, fra kommunens nyetablerte sørvistorg. Jørstadmoen leir Hovedkvarteret til Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer (FK KKIS) Avdelingen skal sørge for at norske styrker «kan prate sammen» på tvers av forsvarsgrener, innad i egen avdeling og med allierte styrker. Forsvarets ingeniørhøgskole er en del av FK KKIS. Skolen utdanner høgskoleingeniører med bachelorgrader i telematikk. I senere tid har leiren vært brukt til opplæring av Hærens sambandspersonell. Venter på neste runde. Også denne gang har messefolket stelt til lunsj for langveisfarende. Gryterett, det får de 22 kommuneansatte på sammensveisingstur. Maten hives i termobakker og skal nytes i telt ved tidtakerbua. På leirkjøkkenet jobber seksjonsleder Turid Engløkk, så lenge det varer. Stemningen er grei nok. Vi venter på 2008. Hva mener du med det? Ja, vi venter på neste runde, vi som alle andre. Vi vet jo at han Diesen vil fjerne 15 enheter til, og ingen er sikre. Men vi får ta én dag av gangen, ellers tror jeg det blir en tung hverdag. Vi har det bra her, altså, det ser du på hvor lenge vi har jobbet her. De som begynner her, slutter ikke, sier seksjonsleder Engløkk. Optimisten. Oppussingsaktiviteten på Jørstadmoen er derimot et tegn på videre drift. I pyttene av smeltet snø ser man speilbildet av konteinere, fulle av gammelt kontorinventar, taklamper som er skrapet og tatt ut av kontorene. I det som minner om en sofistikert og påbygd moelvenbrakke velferdsbygget sitter leirens velferdsoffiser, kaptein Bjørn Erik Kleiven og snuser inn duften fra sitt malingluktende, gardinløse, nyoppussede hjørnekontor. Er det vits i å pusse opp, hva om dere skal legges ned? Å, skal det legges ned? Det er nytt for meg, sier Kleiven og tygger uanfektet en grønn drue før han fortsetter. Synes du jeg er for optimistisk? Det gjelder å ha trua, vet du! Kleiven rusler for å finne ski til en offiser som skal ut på en tikilometers befalstest. Bryr seg. I velferdsekspedisjonen spiller en avtroppende hovedtillitsvalgt dart mot seg selv, han vinner. Soldat Osvald Mikalsen skal dimitteres om et par uker. Han har hørt rykter om mulig nedleggelse. Det står vel noe om det i Forsvarsstudien, gjør det ikke? undrer Mikalsen. Velferdsoffiser Bjørn Erik Kleiven kommer innom ekspedisjonen for å hente en utskrift. Du skal ikke tro på alt du hører, formaner han og svinser ut i gangen, tilbake til sin malingshimmel. Den 22 år gamle soldaten liker leiren. Bryr det deg om den blir nedlagt? Ja, jeg er blitt kjent med befalet og liker dem som jobber her. Så jeg håper plassen blir som den er, sier han. Ønsker seg ikke tilbake. Obersten med fagre barndomsminner vil nødig drive lokalpolitikk som offiser, men han mener at ikke mange kan fylle rollen som Jørstadmoen gjør. Det man driver med her edb og samband er helt nødvendig. Her har vi nødvendig infrastruktur. Personlig tror jeg ikke det er noe å tjene på å flytte virksomheten, sier Tore. Han har jobbet her i flere perioder, etter at han først tok befalsutdanning ved leiren i 1978. Jeg har opplevd at det var 400-500 soldater her ved innrykk. Alle sambandssoldater i Hæren fikk opplæring her, forteller han. Ønsker du deg tilbake til den tiden? Jeg vil ikke ønske meg tilbake, for volumet er mindre og det er fordeler ved en gjennomgående førstegangstjeneste, altså at du avtjener større deler av verneplikten ett sted. Dess- på stedet aktuelt Hvor: Jørstadmoen leir på Lillehammer. Antall ansatte: Omtrent 600 (110 vernepliktige) Oppdrag: Levere kommunikasjonssystemer til Forsvaret, utdanne ingeniører, administrere Forsvarets arkivsystem, utdanne soldater, m.m. Aktuell: Byråkrater fra Lillehammer kommune lærer å samarbeide av befalselever ved utdanningen til Forsvarets ingeniørhøgskole. «VI FÅR TA ÉN DAG AV GANGEN, ELLERS TROR JEG DET BLIR EN TUNG HVERDAG» TURID ENGLØKK, SEKSJONSLEDER Tre om livet på Jørstadmoen: uten synes jeg ikke det er rasjonelt å gå tilbake nå er dette blitt et kompetansesenter. Telt med gulv. Det står en rådmann i skogen utenfor leiren. Han har sammen med tre kompanjonger fått i oppgave å reise en syvduker. Det er lenge siden rådmann Annar vitset med at dette vil ta tid, for lagkameraten med byggefasiten som skal kommunisere reisningen uten å se på jobber ved byggesakskontoret i kommunen. Det var en sannferdig profeti fra rådmannen, dette tar tid. Den skal se ut som en lavvo, ikke sant? lurer en byråkrat fra tildelingsenheten. Nei, den skal være firkantet, svarer byggesakskontoret. Luften siger ut av byggherrene. Rådmannen tar til orde. Men han skotter forhåpningsfullt mot presenningen som er spent opp som visuelt hinder foran det oppsatte fasitteltet til byggesaksavdelingen: Den skal vel ha gulv? ROBIN RØKKE JOHANSEN Rolf Hongseth, kaptein ved Forsvarets ingeniørhøgskole: Arbeidsmoralen gjør Jørstadmoen til en ja-avdeling. Her blir ting gjort, det er positivt. Christine Berglund, korporal troppsassistent til vakt- og sikringsstyrken: Det er helt suverent, for å ta et fint ord. Vi er ikke så fryktelig mange soldater, så vi er en sammensveiset gjeng. Vi menger oss ikke med befalselevene, vi ser hverandre bare når vi spiser. Marius Jensen, befalselev Forsvarets ingeniørhøgskole: Jørstadmoen er delt i to. Det er soldatene, og så er det befalselevene. Vi går på FIH. Soldatene har det morsomt og kaller oss fi (for frende, red. anm.). Det er et skille, og du vet hvilken gruppe du hører til. 24 F APRIL 2007 25

Nina Græger har lest og studert norsk forsvarsdebatt gjennom femten år. I dag handler diskusjonen om hva Forsvaret skal være, men folk flest er ikke opptatt av den, mener hun. FORSVARET AV LANDET F har tidligere utfordret sentrale politikere fra alle partiene på Stortinget: Hva slags forsvar har vi om 10 til 20 år? I forrige nummer inviterte vi tidligere NRK-direktør og politisk ekspert Andreas Skartveit til å kommentere forsvarsdebatten. Han skrev at det største problemet med dagens debatt er at politikerne har gitt Forsvaret et oppdrag mange ikke forstår og flere ikke aksepterer. Denne gang prater vi med seniorforsker Nina Græger ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Debatten er for utsigbar Det som kjennetegner dagens forsvars- og sikkerhetspolitiske debatt er kanskje først og fremst at vi faktisk har en debatt. Går vi noen år tilbake i tid, til den kalde krigen, så var det konsensus om norsk utenrikspolitikk. Det betydde i praksis at hovedlinjene i forsvarspolitikken ikke var gjenstand for debatt, konstaterer Græger, som er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Da den kalde krigen var over skulle man tro at dette åpnet for en diskusjon om norsk forsvar, men i praksis skjedde ikke dette. I våre nærområder var det ikke store forandringer, nedrustningen fant sted i andre deler av Europa. Sentrale forsvarspolitiske miljøer så liten grunn til å ta store grep. Karakterskifte i 2000. Betydde fraværet av en aktiv forsvarsdebatt SENIORFORSKER: Nina Græger fra Norsk Utenrikspolitisk institutt har lest og studert norsk forsvarsdebatt gjennom 15 år. «FORSVARSKOMI- TEEN VAR IKKE FØRSTEVALGET FOR «STJERNEPO- LITIKERNE» FOR Å SETTE DET PÅ SPISSEN» noe for utviklingen av Forsvaret? I praksis medførte det at Forsvaret kunne holde på med sitt innenfor visse rammer. Under den kalde krigen ble trusselen oppfattet som så overhengende at det også var rom for å øke budsjettet. Når skjedde det et skifte? Jeg vil si at debatten fikk en ny karakter rundt år 2000. Selv om det var bred enighet om at Forsvaret måtte endre kurs, var det likevel stor diskusjon om størrelse og innretning. Det var selvsagt grupperinger som så behovet for økt grad av internasjonalt engasjement, blant annet offiserer som kom tilbake fra internasjonale operasjoner, og som opplevde at utdanning og trening ikke sto i forhold til det oppdraget de var satt til å løse. Erfaringene fra Balkan synliggjorde at Forsvaret hadde mangler når det gjaldt både kvantitet og kvalitet. På mange måter kan man nok si at interne forhold i Norge, den nasjonale debatten, hadde fungert som en bremsekloss. Betyr det at prestisjen knyttet til forsvarsdebatt endret seg? Så absolutt, og det er interessant. Forsvarskomiteen var ikke førstevalget for «stjernepolitikerne» for å sette det på spissen. Saksfeltet hadde verken status eller fikk stor oppmerksomhet, men i en situasjon hvor Forsvaret skulle gjennom en større omlegging ble forsvars- og sikkerhetspolitikk løftet opp på dagsorden. Nå er selv statsministeren opptatt av og oppdatert på forsvarsspørsmål. Dette skyldes at kontaktflatene mellom utenriks- og forsvarspolitikk har blitt bredere. Forsvaret er i langt større grad blitt et instrument i utenrikspolitikken. Men i fraværet av en trussel mot Norge har det territorielle forsvaret kommet i bakgrunnen, noe som enkelte miljøer også er bekymret for. Forsvaret på dagsorden. F har gjennomført en serie med intervjuer med partiledere og sentrale politikere på Stortinget som viser at dette engasjementet er til stede. SV har hatt det klareste alternativet i norsk forsvarspolitikk. Når Kristin Halvorsen sier at SV har fått flere tilhengere for sitt syn etter Irakkrigen og «Operation Enduring Freedom», så tror jeg hun har rett. Det er heller ikke vanskelig å se linjene mellom Åslaug Hagas svar og Senterpartiets forsvarspolitikk. Man forbinder gjerne Senterpartiet med distriktspolitikk, og det er interessant å se at det faktisk er aksept for å bruke distriktsargumenter i norsk forsvarsdebatt. Dette gjelder de fleste partiene. SV er det eneste partiet som har vært klare på at distriktspolitikk ikke har noe med forsvarspolitikk å gjøre. Kan du si noe om kunnskapsnivået? Det er bedre enn på svært mange år. Dette skyldes at forsvarsdebatten står på den politiske dagsorden, og at media skriver mye om forsvarsspørsmål. Tradisjonelt har folks kunnskap vært knyttet til at Norge er medlem av Nato, at Nato har stor betydning for vår sikkerhet, at USA er vår viktigste allierte og at et godt forhold til USA er viktig, og sist, men ikke minst, verneplikt og folkeforsvar. Nå handler debatten mer om hva Forsvaret skal være. Men det er fortsatt slik at folk flest ikke er opptatt av forsvarspolitikk i hverdagen. Situasjonen hadde nok vært annerledes om vi var påført flere tragiske hendelser i de skarpe operasjonene som vi har deltatt i. Debatten i fremtiden. Foregår debatten etter de samme skillelinjer og på de samme områder i våre naboland? I Sverige har man hatt en tilsvarende debatt når det gjelder omleggingen av forsvaret. Omstilling av forsvaret i Danmark skjedde på et tidligere tidspunkt, allerede på 90- tallet. Den gangen var det mange her hjemme som lo, men den latteren har forstummet. Danskene viste seg nemlig å være svært kompetente i det de foretok seg i utenlandsoperasjoner. Men det er viktig å understreke at alle land har sine nasjonale debatter som preges av en spesifikk nasjonal identitet og historie. Dette ser man for eksempel når spørsmål om man skal sende soldater til Sør- Afghanistan blir debattert. Hvilke temaer ser du for deg i tiden som kommer? Jeg venter på den store debatten om Norges forhold til EU og vårt forhold til USA, men den ligger et stykke frem i tid. Jeg tror vi er ferdig med diskusjonen om Norge skal delta i internasjonale operasjoner. Det er blitt en del av Forsvarets kjernevirksomhet og har vært det i snart ti år. I «VERNEPLIKTEN TROR JEG KOMMER TIL Å BLI EN KJEMPEVIKTIG DEBATT. DEN BERØRER SPØRSMÅL KNYTTET TIL DE GRUNNLEGGENDE VERDIENE SOM FORSVARET FORVALTER OG HVA FORSVARET SKAL VÆRE» stedet står mandater, institusjonell forankring og type operasjoner i sentrum. Verneplikten tror jeg kommer til å bli en kjempeviktig debatt. Den berører spørsmål knyttet til de grunnleggende verdiene som Forsvaret forvalter og hva Forsvaret skal være, der blant annet den folkelige forankringen betyr mye. Det er et paradoks at på de fleste andre områder blir profesjonalisering sett på som et gode. Den dobbelte ubalanse. Hva med nordområdene? Det er bred politisk enighet om at nordområdene er viktige, og at de blir enda viktigere. Men SV vektlegger den militære dimensjonen i mindre grad enn de andre partiene. I hvilken grad har politikere tatt inn over seg forskjellen på ambisjoner og bevilgninger? Det er vel ikke tvil om at den dobbelte ubalansen er kommet mer i balanse. I Norge har forsvarspolitikken vært preget av ambisjoner som ikke står i forhold til det som bevilges. Dette kan det synes som om dagens politikere har tatt inn over seg. Jeg registrerte at Siv Jensen i intervjuet med F sier at vi har hatt en avbyråkratisering av Forsvaret og ikke en modernisering. Men dagens forsvarsdebatt viser at politikerne har langt større tillit til Forsvaret enn tilfellet var i 2004. Jeg oppfatter debatten slik at politikerne nå føler de har større kontroll med Forsvaret. Det blir ofte sagt at man savner en debatt om forsvarsspørsmål. Det er ikke min oppfatning. Norsk forsvarsdebatt handler om mange ting; spesialstyrker til Sør- Afghanistan, distriktspolitikk og hva som forventes av en offiser. Mye av dette kan knyttes til norsk forsvarstradisjon og identitet. Jeg registrer et større engasjement fra offiserene selv. Dette kan være et utslag av den utdanningen og erfaringen som offiserene har fått de siste årene, sier Nina Græger til F. ERLING BØ erbo@mil.no ERLING EIKLI ee@fofo.no Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 26 F APRIL 2007 27

annonse Heidi Nordby-Lunde ble kåret til årets blogger på dagbladet.no i fjor. Nå skriver hun for F bare litt om grader og gru (b.l.o.g.g.). Denne gang tar hun for seg prinsipper for personlig sikkerhet: fra ID-sjekk og metalldetektorer til førstehjelp og ekstra skift. b.l.o.g.g. HEIDI NORDBY-LUNDE BLOGGER OM: SIKKERHET Fem prinsipper for personlig sikkerhet Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 OMRÅDESJEF HV-09 lyser ut ledig stilling som områdesjef i 1:1 Olje/ Gass HV-område HV-09217 for tilsetting, 01 aug 2007. Stillingen er en fast deltidsstilling tillagt kaptein grad. Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Avdelingen har oppdrag ifm olje og gass installasjoner på land, av nasjonal og internasjonal betydning. Oppdraget løses i nært samarbeid med objekteier. Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. Stillingen avlønnes med 7-9 % av lønnstrinn 43 i Statens lønnstabell A, avhengig av størrelsen på avdelingen. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen på området. I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på kr 1600.- pr mnd. Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og forvaltning av avdelingens lager. Ltr 43 i statens A-tabell pt. er kr 321 500,00 I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. HV - distriktet stiller kontor og nødvendig lager til disposisjon for områdestabers administrasjon. Søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester, stilles til: Generalinspektøren for Heimevernet Og sendes til Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 Postmottak 2617 LILLEHAMMER Ved spørsmål kontakt sjef personellseksjonen, tlf 55 54 63 00 Rogaland Heimevernsdistrikt 08 OMRÅDESJEF HV-08 lyser ut stilling som områdesjef i Øyane heimevernsområde HV-08210 for snarlig tilsetting. Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, men med mulighet for forlengelse. Områdesjef er tillagt grad som kaptein/kapteinløytnant og kan søkes av yrkes-, vernepliktig, utskrevet og HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Søker bør være bosatt innenfor området eller i nærheten av områdets geografiske grense. Søkere må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting, og i tillegg være godkjent i lokal heimevernsnemnd før tilsetting. Det er en gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. Stillingen som områdesjef avlønnes med 7-9 % av lønnstrinn 43 i statens lønnstabell A, avhengig av størrelse på avdelingen. Fast ansatte i Forsvaret, og personell som er gått av på AST, avlønnes med B tillegg i lønnstrinn 43. I tillegg til lønn gis et skattefritt administrasjonstillegg som for tiden utgjør B tillegg i lønnstrinn 24. Ltr 43 i Statens A-tabell er kr 321.500 pr år Ltr 24 i Statens B-tabell er kr 1600 pr mnd Ltr 43 i Statens B-tabell er kr 2866,70 pr mnd I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldende regulativ. HV-08 stiller kontor og nødvendig lager til disposisjon for områdestabens administrasjon, samt nødvendig kontorrekvisita. Det er en forutsetning at søker har nødvendig tid til stillingen. Henvendelse om stillingene kan gjøres til HV-08, Major Geir Lunde, tlf 51 34 39 10. Skriftlig søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester stiles til: Generalinspektøren for Heimevernet og sendes til: Rogaland heimevernsdistrikt 08 Postmottak 2617 LILLEHAMMER Søknadsfrist: 1 juni 2007 Ikke det at Oslo begynner å minne om strid i bebygd område, men en ung kvinne må i disse dager ta sine forholdsregler, når hun vakler rundt i byens gater på høye hæler. Derfor kom mailen med «Security Awareness in Mission Area» fra en venn som jobber i Kosovo meget beleilig. Her var det «fem prinsipper for personlig sikkerhet» som nok flere burde kjenne til. Disse er nå implementert i mine daglige rutiner, tilsynelatende til mine venner og kollegaers store undring. Man kan aldri ta sin personlige sikkerhet alvorlig nok. Derfor deler jeg gjerne tipsene med andre: Vær på vakt overfor dine omgivelser og vær mistenksom overfor alt utenom det vanlige. En fin regel. Jeg begynner dog å bli noe bekymret over at ansiktet mitt ser ut til å ha frosset fast i ett uttrykk; mistenkelig mysende. Mine kolleger har også sluttet å spørre om hjelp. Med mistenksom mine må man jo alltid spørre «hvorfor det?» Man vet aldri hvem som er ens fiender. Som sagt. Man skal ikke kimse av sin personlige sikkerhet. Unngå rutiner, spesielt til og fra jobb. Med i utgangspunktet et kvarter å gå til jobb har jeg nå oppdaget fem ulike ruter. Jeg kan observeres i lett jogg mens jeg beveger meg taktisk mellom bygårdene på Grünerløkka, og veksler på rutene ved hjelp av en intrikat modell hengende på døra hjemme. Bikiniformen vil komme tidlig i år. For sikkerhets skyld har jeg også, til sjefens misnøye, begynt å variere arbeidstiden. Kraftig. For hva hjelper det vel å ha ulike ruter dersom man går ut døren samme tid hver dag? Kolleger har antydet at sikkerhetssituasjonen i Oslo antageligvis ikke krever denne form for prosedyrer, men hva vet vel de om det? Vær metodisk og disiplinert i håndhevingen av sikkerhetsprosedyrene. Metodisk og disiplinert. Meg i ett nøtteskall. Ha alltid med deg kommunikasjonsmidler for å tilkalle hjelp. Her har FN vennlig indikert håndholdte radioer eller kjøretøy med radio. Den siste er jeg litt usikker på. Personlig hører jeg alltid på The Voice, og ser ikke helt hvordan det kan hjelpe meg i en krisesituasjon. Mobiltelefon er da et utmerket kommunikasjonsmiddel, og jeg har allerede hatt flere hyggelige samtaler med de flotte herrene ved Oslo politistasjon. Overhold prosedyrene, men bruk vanlig folkevett og utvis initiativ i en nødsituasjon. Dette har ført til noen kinkige situasjoner på arbeidsplassen. Kollegaer ser verken ut til å sette pris på blending av vinduer, eller den stadig voksende mengden med hermetikk og flaskevann i kantinen. Ønsket om å innføre ID-sjekk og metalldetektorer ser heller ikke ut til å ha falt i smak. Selvsagt benytter jeg enhver anledning til å sjekke vesker og bager som ligger rundt på kontoret til stor personlig kostnad. Ikke visste jeg at så mange trente før jobb. Svett treningstøy er ingen spøk og burde egentlig håndteres som «weapons of mass destruction». Og hva folk har i toalettmappene sine... Jeg skal innrømme at det begynner å bli slitsomt å slepe rundt på en veske fullt utstyrt med lommelykt, ekstrabatterier, boksåpner, hermetikk, førstehjelpsutstyr og ekstra skift. Og sant å si så er ikke aluminiumsfolie egnet til å fore luer med heller. 28 F APRIL 2007 29

dokument I år har utenlandske styrker 215 000 øvingsdøgn i Norge. Utlendingene trekker mot nord for å trene under ekstreme forhold og utnytte romslige øvingsfelt og lite lufttrafikk. I tillegg er det billig. DANSKER I POR- SANGER: Spesialsoldater fra det danske frømandkorpset var fem uker i Finnmark for å trene under vinterforhold. Foto: TORBJØRN LØVLAND. VINTERTREN INGSLANDET 30 F APRIL 2007 31

UTLENDINGER VELGER ARKTISK TRENING CLOCKWORK: Et britisk Super Puma helikopter på vinterlige Bardufoss. Foto: ARNE FLAATEN. Belgia Bulgaria Canada Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Island Italia Latvia Litauen Luxembourg Nederland Polen Portugal Romania Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sveits Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ungarn Sverige USA Østerrike 29 LAND SENDER SOLDATER FOR Å TRENE I NORGE I 2007 En froskemann må kunne gå på ski og truger, sier sjefssersjant Flemming i frømandskorpset, danskenes svar på de norske marinejegerne. Vinterøvelsen Cold Response trakk 8 500 soldater til Norges arktiske øvingsfelt, men også andre utenlandske styrker øver i Norge. I 2007 kommer totalt 29 land hit, først og fremst på Cold Response og Bold Avenger. I fem uker denne vinteren var tolv danske spesialsoldater i Porsanger i Finnmark for å lære seg vinterdisipliner. Vi har bra utstyr og klarer oss bra. Jeg har ligget i snøhule en gang før, det skjedde mens jeg gikk på skolen, forteller løytnant Klaus, der han er i ferd med å grave seg bivuakk for natta i en svær fokkskavl. Det blir plass til et par mann inni snøhula. Tykke goretex-uniformer, gode soveposer og reinskinn bidrar til at snøhuleoppholdet ikke blir så verst snøhula blir faktisk lunere enn danskene fryktet i kuldegrader og sur vind. Gratis skytefelt. Til Porsanger kom de danske soldatene i et svært charterfly med fire flyvertinner! Det koster flesk å tilegne seg vinterkompetanse, til tross for at det norske forsvaret er beskjedne når regninger skrives ut. Norge fakturerer bare direkte utlegg. Vi stiller skytefelt og treningsområder til disposisjon. En nederlandsk bataljonssjef fortalte meg nylig at de må punge ut med én million euro for at bataljonen skal trene ei uke i et tysk øvingsfelt, forteller miljøoffiser og major Kjetil Hanssen. Han har ansvar for å legge til rette for utlendingene som kommer til Finnmark, og har inntrykk av at stadig flere vil øve i Nord-Norge året rundt. Til Porsanger kom det til å begynne med mest mindre enheter, men etter hvert har hele bataljoner vært her i månedsvis. I disse dager forhandler Nederland med Norge om en femårsavtale. «VI KAN IKKE BETRAKTE ØVINGSTERRENGET SOM EN HANDELSVARE, VI FÅR SE PÅ DET SOM EN UTGIFT TIL INNTEKTS ERVERVELSE» SVERRE DIESEN, FORSVARSSJEF Det er jo ikke så rart at Finnmark er attraktivt. Nesten hele fylket er et lavtflyvningsområde med svært lite sivil flytrafikk og her er få skytebegrensninger. Nedover i Europa er arealtilgangen knapp. Men det er viktig at den allierte treningen tas på alvor og organiseres slik at vi har kontroll med hva som skjer, alt fra ammunisjonsbruk til søppelhåndtering. Det er også irriterende for utlendingene å MANGE SPESIALSOLDATER: Spesialstyrker fra 16 land var med på Cold Response. Her bordes gamle KNM ale, som nå har latvisk flagg og heter LVNS Virsaitis. Foto: TORBJØRN LØVLAND få ei regning de ikke har kalkulert med, så ting må være avtalefestet, påpeker miljøoffiser Kjetil Hanssen. Subsidierer. Utlendingene betaler for å leie kjøretøy, vask og forbruksvarer, men ikke husleie for kasernene eller for bruk av skytefelt og øvingsterreng. Gjennom de allierte treningssentrene i Harstad og Voss subsidierer vi utlendingene med omlag 60 millioner kroner i året. Av dette er 45 millioner kroner husleie. På den annen side legger utlendingene igjen mellom 200 og 300 millioner kroner årlig i norske lokalsamfunn, så regnestykket totalt sett går i hop, mener oberstløytnant Svein Inge Rødland, som koordinerer den allierte treningen i Norge fra Fellesoperativt hovedkvarter i Stavanger. Det spesielle i år er at veldig mange land og spesialavdelinger deltar på Cold Response, trolig har ingen andre vært vertskap for så mange deltakerland på en større øvelse. Norge er det viktigste vintertreningslandet i Europa og vi er kjent for profesjonell vertslandstøtte via de to treningssentrene, med tilnærmet gratis infrastruktur, sier oberstløytnant Rødland. Han påpeker at det også er et politisk ønske å ha slike øvelser i Norge; flere nasjoner øker kvaliteten og kommer med kapasiteter som Forsvaret mangler. Dessuten får vi trent sammen med avdelinger vi møter i internasjonale operasjoner. Og skulle Norge trenge unnsetning, er det lettere å få hjelp dersom avdelingene er kjent med forholdene. Fornøyd statsråd. Tidligere gikk det et skille mellom øving og trening, og det dreide seg primært om Nato. Nå snakker vi om gjestedøgn, og mange partnerskapsland er representert, i tillegg til Natos egne. I år har utenlandske styrker rundt 215 000 øvingsdøgn i Norge, det er noe mindre enn i fjor da var det nesten dobbelt så mange døgn og det er lavere enn det kommer til å bli i 2008. Det skyldes først og fremst at britene bare stiller store styrker annethvert år. Til neste år kommer 14 000 personer på vinterøvelse. I april i fjor sa forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen at hun tok sikte på å øke den allierte treningen i nord betydelig. Hun er fornøyd med utviklingen: Det er viktig for Norge å få de allierte hit, vi får vist at vi har noe å forsvare. Nord-Norge er prioritert fordi det er store muligheter i de flotte skytefeltene, hvor også fly kan brukes. Men det går selvfølgelig en grense for hvor mange vi kan ta imot, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen. SVs Bjørn Jacobsen, som sitter i Stortingets forsvarskomité, er også fornøyd: Vi har stor treningskapasitet i «TROLIG HAR INGEN ANDRE VÆRT VERTSKAP FOR SÅ MANGE DELTAKERLAND PÅ EN STØRRE ØVELSE» SVEIN INGE RØDLAND, OBERSTLØYTNANT Norge, og så lenge rammene som er satt i konsesjonsvilkårene for støy og slitasje i skytefeltene overholdes, er det greit at vi tar imot flere utlendinger. Norge er med i en allianse, og alle som har vært i Belgia skjønner at de gjerne vil hit for å trene. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme lokale reaksjoner, men økt alliert virksomhet kan også være med og redde arbeidsplasser der det er ledig kapasitet, sier Jacobsen. Skeptisk til «terrengleie». Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund mener imidlertid den økte interessen for Norge ikke bare er av det gode. Særlig der hvor aktivitetene foregår på bar mark kan det bli stor terrengslitasje. Derfor er vi skeptiske til å utvide øvingsområdene. Om vinteren er problemene mindre såfremt det er bra med snø, men det må være streng kontroll. Norge kunne tatt betalt for å tjene penger på terrenget, eller for å begrense aktiviteten, sier Haltbrekken. Forsvarssjef Sverre Diesen synes ikke «terrengleie» er en god idé. Det er dyrt med transport til Norge. Gjør vi det like kostbart som på kontinentet, vil våre allierte neppe komme hit. Vi kan ikke betrakte øvingsterrenget som en handelsvare, vi får se på det som en utgift til inntekts ervervelse. Det er en fordel for oss å ha med mange nasjoner på øvelse, det gir oss og- 32 F APRIL 2007 33

UTLENDINGER VELGER ARKTISK TRENING dokument UTLENDINGER SOM ØVER I NORGE I 2007: TAKE-OFF: Korporal Matt Newham kom fra 40 varmegrader i Iran til 25 minus på Bardufoss. Foto: ARNE FLAATEN. så et flernasjonalt ledelsesapparat. Men vi ønsker helst større kontingenter på vinterøvelsene enn under årets Cold Response, sier Diesen. Briter på flybase. På Bardufoss flystasjon har en britisk helikopteravdeling drevet vintertrening siden 1969. De etablerte seg etter hvert med egne brakkebygg i et hjørne på flystasjonen, og er i lokalmiljøet kjent som Clockwork, oppkalt etter navnet på øvelsene de startet med. En av våre generaler sa en gang at hvis du kan fly på Bardufoss, kan du operere overalt, enten det er snakk om snø eller ørken. Derfor trener vi her oppe, sier oberstløytnant Duncan Trapp og snakker om «outstanding training value». Vi får ikke samme snøfokket hjemme i Storbritannia, og her står maskinene våre bare 300 meter fra frokostmessa. I to puljer, fra november til mars, får til sammen 500 mannskaper fra forskjellige skvadroner sine vinterøkter i Troms, hvor de opererer helikoptertyper som Super Puma, Sea King, Chinook, Lynx og Merling. På Balkan mistet vi et par helikopter fordi mannskapene manglet vintertrening. Nå reiser vi ikke lenger ut på operasjoner uten at noen om bord har vintertrening, og etter noen år kreves oppfriskningskurs. En «whiteout» er som en «brownout»: Snøfokk og sandstorm gir piloten de samme problemene. Vi ønsker også å ta med Apache kamphelikopter til Norge for å drive skytetrening i Porsanger, sier oberstløytnant Trapp. Alternativet er Canada, men det er dyrere for britene å reise dit. I Norge er det strømregninga som svir mest: På én måned bruker vi 300 000 kroner på strøm, vann, telefon og andre tjenester, avslører løytnant FISK PÅ LAND: Løytnant og «frømand» Klaus graver seg snøhule i Porsanger. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Martin Moreby, som har seks vintre bak seg på Bardufoss. Sjefen på flystasjonen er glad for å ha britene som faste gjester: Deres tilstedeværelse gir mye til lokalsamfunnet, og de er et pluss for oss fordi vi kan samarbeide om aktiviteter. Nå signaliseres en viss opptrapping av aktiviteten fram mot 2012, sier oberst Geir Gillebo. Fra 40 pluss til 25 minus. På oppstillingsplassen for de åtte helikoptrene står korporal Matt Newham. Han er ingeniør og har ansvaret for at alt er klart når maskinene skal ta av. Før han i vinter ankom Bardufoss og 25 kuldegrader, hadde han opplevd 40 varmegrader i Irak: I Irak hendte det at elektronikken i helikoptrene ble overopphetet. Her oppe må vi varme opp maskinene, og særlig girboksene; de tilfører vi varm luft før oppstart. Vi dekker til deler av maskinene om natten. Ja, dette er verdifull erfaring, som vi ikke kan tilegne oss hjemme. Vi får litt ekstra lønn for å trene i arktiske strøk, og jeg har også fått prøve meg på snowboard for første gang, smiler korporalen fra Benson-basen utenfor London. Utvalgte gjester. Det er Forsvarsdepartementet (FD) som hvert år sender ut invitasjoner til Nato-land og utvalgte medlemsland av Partnerskap for fred til vinterøvelse. Hvor mange deltagere som kommer til den enkelte øvelse blir sjelden klart lang tid i forveien. Til nå har mellom ti og tolv land vist interesse for neste års vinterøvelse. Utlendingenes tilstedeværelse er avhengig av situasjonen internasjonalt og prioritering av ressurser. Vår policy er å legge best mulig til rette for en god øvelse, for vi er også avhengig av våre allierte, sier major Stig Tollånes på øvingsseksjonen i FD. Partnerskapsland inviteres etter skjønn. Det har vært diskutert å invitere Russland, men trolig vil det ennå gå noen år før vi ser russiske stridende i Norge. Sveits derimot, takket for første gang ja til å sende operative landstyrker til en ordinær vinterøvelse: nærmere 70 militærpoliti, EOD-spesialister og stabsoffiserer. Vanligvis nøyer vi oss med å sende stabsoffiserer, det er lettere for et nøytralt land. Og vi har et nært samarbeid med andre nøytrale land, som Østerrike og Sverige. Men vi er med på partnerskapsøvelser og sender også mindre avdelinger til FN-oppdrag, forteller oberst Boris Chollet, som er sjef for den sveitsiske styrken under Cold Response. «VINTERTRENING ER VIKTIG NÅR VI SKAL OPERERE GLOBALT, OG HER OPPE HAR VI EKTE VINTER» FLEMMING, SJEFSSERSJANT Sveitserne er ikke nødt til å dra utenlands for å få vintertrening. De reiser heller for å få erfaring i samarbeid i multinasjonale oppdrag. Politikerne er derimot tilbakeholdne: Hvis Sveits skulle miste en soldat i et slikt oppdrag, vil det bli store diskusjoner. Politikerne legger vekt på nøytraliteten. Derfor er landet vårt ofte bare representert med stabsoffiserer, og når vi inviterer Nato-land til våre egne øvelser, er det bare stabsoffiserer som kommer, sier Chollet. Stabile vinterforhold. I Porsanger lager de danske spesialsoldatene mat fra reinsdyr, bader i isvann, driver skarpskyting i Halkavarre, lærer å kjøre snøscooter og får prøve telemarkkjøring, i tillegg til å gå vanlige skimarsjer. Vi ønsker å komme tilbake neste år med flere mannskaper, og kanskje også delta på vinterøvelsen. Men det er litt avhengig av hva som skjer i Afghanistan, det kan bli vårt neste store oppdrag, sier sjefssersjant Flemming. Danskene har tidligere trent på Terningmoen i Elverum. I år ville vi prøve et nytt sted, og vi er veldig godt fornøyd med oppholdet her i Finnmark. Dette har vært den beste treningen jeg har vært med på. Vintertrening er viktig når vi skal operere globalt, og her oppe har vi ekte vinter. Kun Norge kan tilby stabil vintertrening, sier han. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Belgia luftstyrker med F-16 og hærsoldater. Bulgaria luftstyrker. Canada luftstyrker og hærsoldater. Danmark luftstyrker med blant annet F- 16 og spesialsoldater. Estland luftstyrker. Finland hærsoldater. Frankrike luftstyrker. Hellas marinesoldater og luftstyrker. Island én representant. Italia luftstyrker. Latvia infanterikompani, marinefartøy, og luftstyrker. Litauen hærsoldater og luftstyrker. Luxembourg luftstyrker. Nederland hærog luftsoldater og «marines». Polen hærsoldater og luftstyrker. Portugal luftstyrker med F-16. Romania luftstyrker. Slovakia luftstyrker. Slovenia luftstyrker. Spania Istaravdeling og luftstyrker. Storbritannia diverse hær- og luftstyrker, spesialister og «marines». Sveits hærsoldater og spesialister, samt luftstyrke. Sverige hærsoldater og luftstyrker. Tsjekkia hærsoldater og luftstyrker. Tyrkia én stabsoffiser og luftstyrker. Tyskland hærsoldater, diverse spesialister, marinefolk og luftstyrker. Ungarn luftstyrker. USA hær- og luftsoldater og spesialister. Østerrike spesialsoldater. De fleste deltakerne er med på vinterøvelsen Cold Response eller flyøvelsen Bold Avenger i september. Under Cold Response deltok spesialsoldater fra 16 land. 34 F APRIL 2007 35

Vingenes herre portrett Fire flykropper flakser faretruende på toppen av bokskapet til statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet. På veggen har han sannelig latt seg avfotografere i full pilotuniform ved siden av et jagerfly av merket Gripen. Jeg har akkurat landet etter et fire dager langt besøk i New York, har ikke rukket å spise, og om tre kvarter skal jeg av gårde på militærøvelse. Han måler oss med sitt tidsforskjøvne stenansikt idet en baguette mellomlander på skrivebordet. En ukjent kvinnelig lyttestasjon rigger seg til med notatblokk mellom oss. Er det noe med at Gahr Støre vil du skal forlate Norge for godt? Det er riktig at Gahr Støre har fremmet meg som Norges kandidat til en visegeneralsekretærstilling i FN. Det er slett ikke sikkert jeg får jobben, og uansett vil det ikke være for godt. Norge har satset mye på å revitalisere nedrustningsfeltet. Dette kan være interessant å følge opp. Har man vektlagt din erfaring når det gjelder å nedruste Norge? Neppe. Jeg har stort sett bidratt til en opprustning av Norge. Det er ingen motsetning. Nedrustning i FN går ikke ut på at landene skal nedlegge sine forsvar. Det handler om slike ting som våpenbegrensninger, regelverk og ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen. Også her i departementet arbeides det aktivt med dette. De fleste kriger viser seg å være foranlediget av nedrustning. I historisk sammenheng har det nok vært slik ved en del anledninger. Poenget er at vår tids krigføring i liten grad foregår mellom stater. Logikken som gjaldt før har ikke lenger gyldighet. De fleste kriger er nå borgerkriger eller kriger hvor den ene parten er stat og den andre ikke. Det internasjonale samfunn har lykkes ganske effektivt med å innføre kjøreregler som hindrer de krigene vi ellers ville hatt, men vi har ikke et apparat som er godt nok til å hindre de krigene som likevel finnes. De er så å si utenfor rekkevidde av det multilaterale systemet i sin klassiske form. Barth Eide er sin egen lydmur når han setter snakketøyet i sving. Nå prater han seg støl om track record når det gjelder sykliske krigføringer. På bordet står en døende orkidé. Du forlater Norge oftere enn de fleste. Opplever du deg selv som en klimatrussel? Jeg bidrar nok mer enn gjennomsnittet til global oppvarming. Får håpe det kommer noe annet godt ut av det jeg gjør, som kan oppveie. Det fortelles at indianere iblant blir sittende på flyplassen i påvente av at sjelen skal komme etter. Har du det slik? Nei, jeg synes på en måte at jeg er «hjemme» uansett hvor jeg befinner meg. Men det må innrømmes at familien ikke synes jeg er nok hjemme. Poenget er at jeg har samme engasjementet enten jeg er i Kongo, New York eller Norge. Jeg forlater ikke temaene. Jobben er for min del en hobby. Betyr det at du regner familien som arbeid? Nei. Saken er at det jeg interesserer meg for faglig og politisk, er det samme som jeg jobber med. Det gjelder enten jeg er i UD, på NUPI, i FN eller her. Utover det blir det familieliv med våre tre relativt små barn. Det er ikke vanskelig å få tiden til å gå. Hvordan arter en drømmedag seg for Barth Eide? En drømmedag er en rolig dag på kontoret, hvor jeg får gått gjennom en del av de sakene som ligger og venter. Og hva indianere og flyplasser angår: Det er sikkert mulig å reise seg sjelløs, men jeg opplever ikke at jeg har vært på nippet. Du har uttalt at vi må ha flere indianere og færre høvdinger. Det handler om Forsvarets sammensetning etter overgangen til innsatsforsvar. Vi hadde et moblise- «I VIRKELIGHETEN ER DET MYE ENKLERE Å FLY JAGERFLY ENN DU TROR, MEN DET HAR JEG LOVET IKKE Å FORTELLE. PILOTENE VIL NØDIG AT DET SKAL BLI KJENT» ringsforsvar bestående av indianere. Det vil si alle som venta på innkalling. Høvdingene var de som jobbet i Forsvaret. Da man tok vekk indianerne, ble det bare høvdinger igjen. Og du får ikke gjort noe med bare høvdinger. Følgelig arbeider vi nå for å gjøre Forsvaret mindre topptungt. En ulempe med å engasjere Norge i angrepskriger er vel at det blir færre igjen til å forsvare vårt eget land. Fra vår side var vi villige til å være med på angrepet i Afghanistan, men vi ble ikke spurt fordi USA ønsket å gjøre det alene. Nå deltar vi i stabiliseringen av Afghanistan, som er en FN-operasjon delegert til Nato. Irak-krigen trakk vi oss ut av da den nåværende regjering overtok. Vi har vært kritiske både til selve krigen og utviklingen etterpå. Vårt mål er et omfattende militært engasjement ute, men med solid folkerettslig forankring. Økte ambisjoner ute fører til at særlig Hærens volum må økes, siden det ideelt sett bør være fire-fem ganger så mange hjemme som ute til enhver tid. Ved at vi legger det meste til Nord-Norge, får vi økt nærvær i nordområdene, samtidig som vi styrker aktiviteten utenlands. Det er et skjebnefellesskap mellom Målselv og Mazar-e-Sharif. Hvis vi bare konsentrerte kreftene om eget territorium, ville vi være et av verdens rikeste og mest selvgode land. Vi har vunnet i lotto hver uke gjennom 30 år på grunn ressursene i havet. Da sømmer det seg ikke å fortelle verden at vi har nok med oss selv. Langt mindre bemidlede land enn oss stiller opp utenlands i betydelig grad. Det er faktisk ofte land fra den tredje verden som stiller opp mest. Den magre sosialdemokraten har ikke spist siden i går, men like fullt blir baguetten liggende urørt ved hans side. Nødig vil han fotograferes med mat i munnen, og dessuten strømmer ordene så stritt ut av ham at det knapt er 36 F APRIL 2007 37