ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Forord Denne arbeidsplanen gir direktoratets styringsgrunnlag for 2012. Arbeidsplanen tar utgangspunkt i tildelingsbrevet fra KRD, vår vurdering av utviklingstrekk i byggenæringen og i samfunnet forøvrig. Aktivitetsnivået er forsøkt tilpasset direktoratets ressurser og bevilgninger. Prosessen for utarbeidel- se av arbeidsplanen har omfattet medvirkning fra den enkelte medarbeider gjennom avdelingsvis behandling. Vesentlige mål og aktiviteter er underlagt risikostyring og kritiske faktorer er gjenstand for særlig oppfølging og prioritering av ressurser. Arbeidsplanen består av en tekstlig del som viser mål og rapporteringskrav og en enkel analyse av oppdraget slik det framkommer i tildelingsbrevet. Konkrete tiltak synliggjøres i en arbeidsbok som vedlegges. Tabellene i arbeidsboken omfatter direktoratets foreløpige ressursdisponering som kan endre seg i løpet av året. Resultatoppfølging på etatsnivå skjer gjennom departementets etatsstyring i form av styringsmøter med fastsatte kvartalsrapporteringer og andre spesifiserte rapporter. Endrede forutsetninger og uforutsette hendelser vil kunne påvirke de beskrevne oppgaver og prioriteringer og derved gjen- nomføringen av arbeidsplanen. Dette vil løpende bli drøftet med KRD. Arbeidsplanen oversendes KRD til orientering. Arbeidsplanen med budsjett ble endelig fastsatt 15. februar 2012 etter drøfting i samarbeidsutvalg og ledermøte. Oslo 15. februar 2012 Morten Lie direktør 2
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Forord... 2 1 - Arbeidsplanens strategiske grunnlag... 4 1.1 - Innledning... 4 1.2 - Om virksomheten Direktoratet for byggkvalitet... 4 1.3 - Direktoratet for byggkvalitet som statens fagorgan for bygningspolitikk... 4 2 - Målsettinger, risikostyring og arbeidsoppgaver for 2012... 5 2.1 - Prioriterte satsingsområder i 2012... 5 2.2 - Risikostyring av prioriterte satsningsområder i 2012... 5 2.3 - Direktoratets styringssystem... 8 3 - Hovedmål: Byggeprosessen skal være god og effektiv... 9 3.1 - Arbeidsmål 3.1: Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling... 9 3.1.1 - Vår analyse og prioriteringer... 9 3.2 - Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggfeil i byggenæringa... 10 3.2.1 - Vår analyse og prioriteringer... 10 3.3 - Arbeidsmål 3.3: Styrkt kompetanse og tilsyn i kommunane... 11 3.3.1 Vår analyse og prioriteringer... 12 4 - Hovedmål: Flere miljøvennlige og universelt utformede bosteder og bygg på attraktive steder... 12 4.1 - Arbeidsmål 4.1: Økt tal på miljøvennlige bosteder og bygg... 12 4.1.1 - Vår analyse og prioriteringer... 12 4.2 - Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde... 13 4.2.1 - Vår analyse og prioriteringer:... 13 5 - Mål: Effektiv løysing av forvaltnings- og driftsoppgåver... 14 5.1 Vår analyse og prioriteringer:... 14 6 - Andre føringer fra departementet... 16 7 - Budsjett og ressurser... 18 7.1 - Økonomiske ressurser... 18 7.2 - Budsjett... 18 7.3 - Bemanningsplan... 19 Vedlegg... 20 1. Risikostyring av prioriterte satsningsområder 2012 2. Organisasjonskart 3. Arbeidsplan 2012 tabell 4. Tildelingsbrev fra KRD 2012 3
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet 1 - Arbeidsplanens strategiske grunnlag 1.1 - Innledning Direktoratet for byggkvalitet er et virkemiddel for å realisere bygningspolitikken. Direktoratet skal bidra til å oppfylle hovedmålet om at byggeprosessen skal være god og effektiv. Videre skal direkto- ratet bidra til at det andre hovedmålet om flere miljøvennlige og universelt utformede bosteder og bygg på attraktive steder, oppfylles. Arbeidsplanen er laget for å følge opp bygningspolitikken og tilsluttende områder, slik det er beskre- vet i Proposisjon 1 S (2011-2012) Kommunal- og regionaldepartementet og Tildelingsbrev 2012 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet, samt øvrige relevante budsjettdokumenter dokumenter fra andre politikkområder. Den kommende stortingsmeldingen om bygningspolitikk vil kunne bety mye for direktoratet. Vi vil forberede oss til en offensiv oppfølging av de strategier meldingen fremmer. 1.2 - Om virksomheten Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for byggkvalitet arbeider kontinuerlig med å utvikle virksomheten når det gjelder leder- skap, medarbeiderskap, styring og kompetanse. Direktoratets virksomhet bygger på sunne etiske prinsipper som ble utviklet i 2010. I 2011 ble et nytt strategisk grunnlag formulert i form av en visjon, misjon og verdier: Visjon: Gode bygg for et godt samfunn, er et felles mål som vi alle skal strekke oss mot. Misjonen definerer vår rolle som er å vise vei til gode bygg og omgivelser, og sier hvordan vi skal nå visjonen. Kjerneverdiene er å være bevisste samfunnsoppdraget, pålitelige, interesserte og gode formidlere. Kjerneverdiene er våre felles leveregler som forteller hvordan vi skal være både internt og eks- ternt. Vi legge vekt på at arbeidsglede skapes gjennom å være aktiv, engasjert, reflektert og medan- svarlig. Dette er også tydeliggjort gjennom etiske retningslinjer som habilitet, lojalitet og effektivitet, kundeorientert og god personlig atferd. 1.3 - Direktoratet for byggkvalitet som statens fagorgan for bygningspolitikk Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal bidra til å realisere bygningspolitikken ved å bidra til et godt regelverk, effektive byggesaksprosesser, at byggverk og omgivelser tilfredsstiller gitte kvalitetskrav og det bygde miljø bidrar til bærekraftig utvikling og gode levekår. Direktoratet skal være et kompetansesenter for bygningssaker, faginstans innen byggesak, og faglig rådgiver innen bygningsteknikk, miljø, helse og sikkerhet samt byggereglene generelt. Direktoratet skal videre være et faglig bindeledd mellom næringen og kommunene, mellom relevan- te fagmyndigheter, og mellom næring og departement. Direktoratet har ansvar for ordningen med sentral godkjenning av foretak med ansvarsrett i bygge- saker, samt ByggSøk, det nasjonale systemet for kommunikasjon i plan og byggesaker. Direktoratet er tilsynsmyndighet for produkter som skal inngå i byggverk. 4
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Samlet skal direktoratet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for byggsektoren, drive regelutvik- lingsarbeid, bidra til utvikling av hensiktsmessige verktøy og metoder og ikke minst bidra til informa- sjonsspredning og kompetanseheving blant næringens aktører og kommunale bygningsmyndigheter. 2 - Målsettinger, risikostyring og arbeidsoppgaver for 2012 2.1 - Målsettinger Hovedmål og arbeidsmål fra tildelingsbrevet kan skjematisk framstilles i følgende figur. Verd å merke seg fra tidligere tildelingsbrev, er endringen med at arbeidsmålet flere steder med god byggeskikk og godt bomiljø, er utelatt for 2012. I kapitlene 3 til 5 gjennomgås de enkelte arbeidsmål med tilhøren- de resultatkrav og spesifikke rapporteringskrav. Meir brukarvenleg og målretta byggjesakshandsaming Byggeprosessen skal vere god og effektiv Auka seriøsitet og færre byggfeil i byggenæringa Styrkt kompetanse og tilsyn i kommunane Bygningspolitikk Fleire miljøvenlege og universelt utforma bustader og bygg på attraktive stader Effektiv og brukarorientert forvaltning Auka tal på miljøvenlege busteder og bygg Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde Open, brukarorientert og velfungerande forvaltning av verkemiddel Effektiv løysing av forvaltnings- og driftsoppgåver Figur: Målstruktur for bolig- og bygningspolitikken for 2012 som er relevant for DiBK. 2.2 - Risikostyring av prioriterte satsingsområder i 2012 For å sikre måloppnåelse i tråd med tildelingsbrevet gjennomføres risikostyring på vesentlige områ- der. Innenfor hvert område er det gjort et utvalg av kriterier som kan være kritiske og som trenger særlig oppmerksomhet. Innledningsvis gis en kort oversikt over risikobildene for de valgte område- ne. Mer komplett framstilling finnes i vedlegg 1. Vi har tatt utgangspunkt i de prioriterte satsingsom- råder KRD gir i tildelingsbrevet. I tillegg har vi lagt til to satsingsområder som vi mener er viktige. Fra tildelingsbrevet hentes fire satsingsområder som vi har valgt å splitte til seks i risikostyringen. 5
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Førebu oppfølging av regjeringa sine ambisjonar for ein framtidsretta bygningspolitikk slik dei kjem fram i meldinga til Stortinget om bygningspolitikken. Sikre god implementering av obligatorisk uavhengig kontroll og normal drift og aktivitet på den sentrale godkjenningsordninga. Følgje opp kommunane og byggjenæringa med informasjon og kompetansebyggjande tiltak og lytte til erfaringar frå brukarane av regelverket, slik at det nye regelverket kan fungere et- ter intensjonen. Gjennomføre evalueringar av korleis regelverket fungerer. I tillegg velger vi å risikostyre Et operativt og velfungerende arkiv- og saksbehandlingssystem Utvikle produkt- og markedstilsynet I det følgende vises risikomatriser for de prioriterte satsingsområdene. Risikoen er for noen områder høy og kritisk. Det planlegges risikoreduserende tiltak, områdene følges nøye og vi mener derfor risikoen er akseptabel. Forberede oppfølging av regjeringen sine ambisjoner for en framtidsrettet bygningspolitikk slik de kommer fram i meldingen til Stortinget om bygningspolitikken. Risikoen er knyttet til vår evne til å forberede oss faglig og res- sursmessig på oppfølging av stortingsmeldinga når det er uklar hva den innebærer (1). For å kunne omprioritere er det behov for en tydelig bestilling fra KRD i form av tillegg til tildelingsbrev med prioriterte tiltak etter at meldinga foreligger. Sikre god implementering av obligatorisk uavhengig kontroll Det er knyttet usikkerhet til om det finnes et et tilstrekkelig antall kontrollforetak ved iverksettelsen (1). Det arbeides aktivt med næringen for å få til dette. Det er moderat riskiko for at vi ikke har fått utarbeidet praktisk og forståelig veiledningsmateriale (2). Om informasjonen når fram representerer en viss risiko (3) det samme gjør næringens evne og vilje til å tilpasse seg nye regler. Sikre normal drift og aktivitet på den sentrale godkjenningsordningen Vi vurderer risikoen som moderat for at vi ikke har et operativt dokumenttilsyn, mens tilstrekkelig ressurser og kompetanse ut- gjør en noe større risiko. Utviklingen av et hensiktsmessig saksbe- handlingssystem er kritisk. Dette vil derfor få stor stor og løpende oppmerksomhet og er prioritert i arbeidsplanen. 6
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Følge opp kommunene og byggenæringen med informasjon og kompetansebyggende tiltak Informasjonstiltak er sentrale i årets tildelingsbrev. Det er derfor kritisk viktig at vi får utarbeidet en samordnet informasjonsplan for direktoratets viktigste informasjons- og kommunikasjonsoppgaver. Også det å utvikle kompetansebyggende tiltak og gjøre disse mål- rettet mot ulike brukergrupper har høy risiko. For å møte dette prioriterer vi ressurser for gjennomføring av in- formasjonsplanen og har kommunikasjon med målgruppene som et gjennomgående fokusområde i 2012. Lytte til erfaringer fra brukerne av regelverket Det er en utfordring å sikre tilstrekkelig med ressurser til veiledning og besvarelse av spørsmål (1) og sørge for at tilbakemeldinger blir systematisert og brukt i utviklingsarbeid. Å gjennomføre nett- verksmøter med kommunene og byggenæringene innebærer mo- derat risiko. Det tas grep for å sikre en velfungerende svartjeneste. Gjennomføre evalueringer av hvordan regelverket fungerer Det er tatt initiativ til et prosjekt for å måle byggkvalitet, dette er et utfordrende arbeid med alvorlig risiko (1), videre planlegges en ny brukerundersøkelse (2). Noen utfordringer er også knyttet til systematisk bruk av KOSTRA- tallene i evaluerings- og utvik- lingsarbeidet. Det planlegges en Forenklingsworkshop der vi vil invitere eks- terne aktører fra næringen til å komme med innspill til hvordan vi best kan forenkle regelverket. Et operativt og velfungerende arkiv- og saksbehandlingssystem for DiBKs oppgaveløsning Et arkiv og saksbehandlingssystem med god brukervennlighet og funksjonalitet er svært viktig for virksomheten (1), dagens syste- mer må utvikles. Kompetanse til å utvikle og forvalte systemet på en optimal måte er kritisk. God opplæring av alle brukere og hold- ningsskapende virksomhet er viktig. Det vurderes ekstern bistand som risikoreduserende tiltak. 7
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Utvikle produkt- og markedstilsynet Det er etablert en egen avdeling for å styrke dette området, men det er krevende å bygge opp uten nye ressurser. Det utarbeides konkrete planer for oppfølging av byggevaredirektiv og omlegging til et risikobasert tilsyn. Oppsummering: DiBK vil følge situasjonen nøye med nye risikovurderinger gjennom året. Departementet vil bli holdt løpende orientert om situasjonen, som vil være et tema på styringsmø- tene. 2.3 Direktoratets styringssystem Direktoratet for byggkvalitet styres i henhold til Hovedinstruks om økonomi- og virksomhetsstyring fastsatt av KRD og gjeldende reglement og bestemmelser om økonomistryiring i staten. Den formelle styringen av direktoratet skjer gjennom tildelingsbrev og fire styringsmøter. Det utar- beides rapporter til hver av disse og en årsrapport i henhold til krav fra KRD. Direktoratets oppdrag framgår av tildelingsbrev fra KRD. På grunnlag av egne analyser og vurde- ringer utarbeides en arbeidsplan etter en prosess i avdelinger og med organisasjonene gjennom samarbeidsutvalg. Arbeidsplanen består av en tekstlig gjennomgang og en oversikt over tiltak på de ulike områder hvor også antatte rammer er angitt. Midler til faglige aktiviteter (post 1.25 og post 22) søkes ut på grunnlag av en konkret prosjektplan og et eget prosjektskjema. Slike skjema skal være godkjent før midler utbetales. Oppfølging skjer regelmessig og minst før hvert styringsmøte. Da gjennomgås aktivitetslista og det gjøres en vurdering for hvert tiltak om dette er i henhold til plan, usikkert eller om tiltaket har et klart avvik fra plan. Direktoratet er organisert med fire avdelinger og en stab, slik det framkommer av vedlagte organisa- sjonskart. Det utarbeides et internt disponeringsskriv til avdelingsdirektører og kommunikasjonssjef hvor fullmakter framkommer. 8
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet 3 - Hovedmål: Byggeprosessen skal være god og effektiv Arbeidsmålene gjennomgås hver for seg med de styringsparametere og rapporteringskrav departe- mentet har fastsatt. 3.1 - Arbeidsmål 3.1: Mer brukervennlig og målrettet byggesaksbehandling Styringsparameterar Måltall Hyppigheit / Tids- punkt Grad av tilfredsheit blant brukarane. - 4. kvartal Tal på opplæringskonferansar med deltakelse frå KRD/DiBK. - Kvartalsvis Søknader laga på ByggSøk- bygning. 75 000 Kvartalsvis Søknader laga på ByggSøk- bygning som er sendte inn elektro- nisk. 30 000 Kvartalsvis Delen av byggjesaker totalt handsama i ByggSøk. > 60 pst Kvartalsvis Talet på kommunar som tek imot byggjesøknader elektronisk. 325 Kvartalsvis Rapporteringskrav Plan for vidareutvikling av byggeteknisk forskrift Implementering av ny strategi for ByggSøk Hyppighet / Tidspunkt 1. kvartal 1. og 2. kvartal 3.1.1 - Vår analyse og prioriteringer Direktoratet vil arbeidet med å informere om regelverket gjennom nettstedet Byggeregler på ett sted. Direktoratet registrerer at det kan være noe tungt språk i veiledningsteksten, og vil arbeide med å forbedre veiledningsteksten slik at den kommuniserer regelverket bedre til målgruppene. Direktoratet vil systematisk samle inn tilbakemeldinger fra brukere, og i samarbeid med interne og eksterne ressurspersoner gjennomgå innholdet faglig og språklig. Det legges opp til en oppdatering av veiledningmaterialet ca 1. april og ca 1. oktober. For å kunne evaluere effekten av gjeldende og fremtidig regelverk er det nødvendig å ha et sett med tydelige omforente indikatorer. Det finnes få slike indikatorer i dag, og Direktoratet for byggkvalitet ønsker i samarbeid med næringen og kommunene, å få utarbeidet et sett indikatorer. Indikatorene vil ikke kunne brukes til å måle effekt før tidligst 2013. Direktoratet vil derfor hente informasjon til en evaluering av regelverket gjennom en egen brukerundersøkelse, samt systematisk gjennomgang av tall fra KOSTRA. I tillegg vil det bli gjennomført et eller flere forenklingsseminarer, der næring og kommuner gis anledning til å gi innspill, og drøfte regelverket. De overnevnte aktivitetene og Direktoratets systematiske gjennomgang av tilbakemeldinger vil til- sammen gi et godt bilde av hvordan regelverket fungerer. Direktoratet ser at det er et stort behov for kompetanse i kommunene og næringen, og vil gjøre tilgjengelig fagstoff på egne hjemmesider, og andre media. I tillegg vil det bli utarbeidet en overord- net for direktoratets informasjonsarbeid i 2012. 9
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for byggkvalitet ser at det er behov for å se på strukturen i teknisk forskrift samt deling- en mellom forskrift, veiledning og standarder. Dette må gjøres for å ivareta legalitetsprinsippet, og for å tilrettelegge for fremtidige elektroniske løsninger. Direktoratet vil derfor fortsette arbeidet med å lage en struktur for den fremtidige forskriften. Dette bør være klart før utviklingen av ny for- skrift. En eventuelt ny forskrift om eksisterende bebyggelse vil kreve en forsering av dette arbeidet. Direktoratet for byggkvalitet fikk i 2011 utarbeidet et forslag til strategi for videre utvikling og drift av ByggSøk. Anbefalingene fra dette arbeidet var at ByggSøk bør legges på AltInn plattformen. Ar- beidet med dette har startet, men vil kreve endringer i AltInn. Det forventes at det vil ta 2-3 år å gjennomføre overgangen. I mellomtiden vil ByggSøk bli utviklet på et minimumsnivå som sikrer at systemet til enhver tid er i samsvar med regelverket og brukernes behov. ByggSøk brukes nå i de fleste byggesaker. Dette gir store utfordringer med teknisk drift som ikke kan vente på en overgang til AltInn plattformen. Direktoratet vil derfor sette bort drift av ByggSøk serverne i løpet av 1. halvår 2012. Direktoratet vil fortsette sine brukergrupper for kommuner som tar i mot elektroniske søkna- der, samt styrke samarbeidet med KS. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 3.2 - Arbeidsmål 3.2: Auka seriøsitet og færre byggfeil i byggenæringa Styringsparameterar Måltall Hyppigheit / Tids- punkt Talet på sentralt godkjente foretak (kontrollføretak som eigen kategori). Talet på godkjente føretak som blir følgt opp (fordelt på type tilsyn). Talet på rapportar / meldingar frå kommunane om sentralt godkjente føretak. Tilsyn med byggevaremarknaden: Tal på meldte produkt Talet på reaksjonar overfor produkt - - - - Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis 3.2.1 - Vår analyse og prioriteringer Det er et hovedmål for DiBK å sikre at regelverket blir implementert som forutsatt. En viktig suksess- faktor er at aktørene får tilstrekkelig og relevant informasjon, og at endringer blir implementert i prosjektene. Direktoratet vil også i 2012 arbeide etter tre hovedstrategier: Kunnskapsspredning, verktøy og hjelpemidler, og den sentrale godkjenningsordningen. Direktoratet for Byggkvalitet arbeidet med informasjonsmateriell samt en veileder for uavhengig kontroll, denne ble fulført på nyåret 2012. Materialet vil bli benyttet i en utstrakt informasjonskam- panje om uavhengig kontroll og de nye reglene. Det vil bli gjennomført kurs i samtlige fylker, og det- te gjøres i samarbeid med fylkesmennene. 10
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Avdelingen for sentral godkjenning er etablert på Gjøvik og de forskjellige funksjonene er besatt. Imidlertid er dette en helt ny organisasjon som trenger oppfølging og utvikling, og en viktig oppgave for 2012 er å konsolidere avdelingen. En vesentlig suksessfaktor for sentral godkjenning er at til- strekkelig overføring av erfaring blir gjort, og at rutiner og prosedyrer er klare og entydige. Dette vil også slå gunstig ut i forhold til effektiv saksbehandling. I 2012 vil avdelingen for sentral godkjenning legge stor vekt på gjennomføring av tilsyn, både stedlige tilsyn og dokumenttilsyn. Det er grunn til å tro at gode og effektive tilsyn gir ekstra effekt utover antall saker som behandles i og med at det samtidig gjennomføres en viss informasjon og opplæring. Markedstilsyn med produkter har vært basert på tips og henvendelser om produkter med mangel (reaktivt tilsyn). Direktoratet vil i 2012 gå over til et mer proaktivt markedstilsyn, hvor tilsyn vil bli igangsatt på bakgrunn av metoden for risikovurdering av produkter. Det tas sikte på å gjennomføre en tilsynskampanje hvor produktet det skal føres tilsyn med er valgt ut ved å bruke metodikken. Videre vil det bli arrangert en felles europeisk tilsynskampanje, for å vinne erfaringer ved å samar- beide på tvers av landegrensene. Når det gjelder det reaktive tilsynet vil direktoratet prioritere å avslutte pågående tilsynssaker. Nye saker på bakgrunn av meldinger om produkter med mangel vil kun bli satt i gang i svært alvorlige tilfeller. Arbeidet med å utvikle standarder og verktøy for elektronisk kommunikasjon vil fortsette. Dette er et nødvendig fundament for neste generasjon ByggSøk og digital kontroll mot Teknisk forskrift. Di- rektoratet samarbeider med Standard Norge og buildingsmart Norge i dette arbeidet. Direktoratet har blant annet bidratt til at buildingsmart datamodell blir en ISO standard. Direktoratet vil følge denne prosessen nøye helt til den kommer i mål. Etter planen høsten 2012. Direktoratet for byggkvalitet vil koordinere aktiviteter for å legge til rette for en fremtidig samhand- lingsplattform for byggsektoren. Direktoratets arbeid med neste generasjon ByggSøk og tilrettelegge teknisk forskrift for digital kontroll vil bare få full effekt hvis dette samspiller med IKT strategien i næringen og forvaltningen forøvrig. Direktoratet vil intensivere dette arbeidet i 2012. Direktoratet vil ta en tydeligere rolle i klimatilpasning og bygg. I desember 2011 leverte SINTEF Bygg- forsk en Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge. Direktoratet vil følge opp anbefalingene i denne rapporten. I 2011 var det mye ekstremvær som fikk store konsekvenser for bygninger. Dette toppet seg med orkanen Dagmar i desember. Direktoratet ønsker å benytte disse hendelsene til å evaluere om teknisk forskrift er tilstrekkelig, eller om det er behov for endringer i denne som en konsekvens av klimaendringene. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 3.3 - Arbeidsmål 3.3: Styrkt kompetanse og tilsyn i kommunane Styringsparameterar Måltall Hyppigheit / Tids- punkt Talet på tiltak finansiert av og konferansar arrangert innanfor eigendomsforvaltning - Kvartalsvis Rapporteringskrav Eit opplegg for mottak og nyttiggjering av rapportar frå kommunane om tilsyn på prioriterte område i fyrste 2- års periode. Hyppighet / Tids- punkt 3. kvartalsrapport 11
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Ei oversikt over ulike regionale og interkommunale samarbeidsordninger med direktoratets tilrådingar for vidare arbeid for å fremje slike løysingar. 2012 3.3.1 Vår analyse og prioriteringer Tilsyn er en kritisk suksessfaktor for å sikre en etterlevelse av regelverket. Tilsynsaktiviteten i kom- munene er fortsatt for lav. Direktoratet for byggkvalitet ønsker derfor i 2012 å ha økt kommunalt tilsyn som et viktig fokusområde. Dette kan gjøres ved å forberede kommunene på den pliktige rap- porteringen, og hvordan denne skal gjennomføres. Det vil bli vurdert å lage et rapporteringsskjema på internett. I tillegg er det viktig å bygge opp kommunens kompetanse innen tilsyn. Det vil bli utarbeidet en ny veileder for tilsyn og annet verktøy. I tillegg vil direktoratet gjennomføre aktiviteter som stimulerer til interkommunalt samarbeid. Dette er nødvendig i små kommuner for å sikre at tilsynet innehar nødvendig kompetanse og ressurser. Det forventes også at samarbeid vil gi et økt faglig miljø som igjen vil virke stimulerende på tilsynsaktiviteten. Direktoratet vil også arbeide mot kommunens ledelse for å sikre forankring av økt innsats på tilsyn i byggesaksavdelingene. Direktoratet skal i 2012 arbeide med etablering av nasjonalt installasjonsregister for løfteinnret- ninger. Direktoratet for byggkvalitet vil fortsette arbeidet med å stimulere kommunene og fylkeskommune- ne til en god og effektiv eiendomsforvaltning. Dette vil bli gjort med utgangspunkt i resultatene fra KOBE prosjektet som ble avsluttet i 2011. Informasjon og kompetansebygging innen fagfeltet vil bli innarbeidet i direktoratets overordnede rammeverk for informasjon og kompetanseheving. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 4 - Hovedmål: Flere miljøvennlige og universelt utformede bosteder og bygg på attraktive steder 4.1 - Arbeidsmål 4.1: Økt tal på miljøvennlige bosteder og bygg Styringsparameterar Måltall Hyppigheit / Tids- punkt Talet på tilsyn i høve til energibruk og andre miljøtema - Kvartalsvis Tal på FoU- prosjekt om ulike miljøtema - Kvartalsvis 4.1.1 - Vår analyse og prioriteringer Direktoratet ser at det er behov for en evaluering av Teknisk forskrift når det gjelder Universell ut forming og energi. Dette arbeidet vil få særskilt fokus i 2012. Se under pkt 3.1 Direktoratet vil i samarbeid med Husbanken og ulike program evaluere energireglene, og da med spesiell fokus på erfaringer med passivhus, men også utfordringene med energieffektive bygninger og inneklima. Direktoratet har etablert et eget prosjekt som skal se på neste generasjon forskrifter, 12
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet både på passivhusnivå, nesten nullenergi og plusshus. Hensikten er å skaffe frem nødvendig kunn- skap slik at fremtidige forskriftsendringer blir så gode som mulig. Det legges opp til aktiv bruk av våre nye web- sider for å gi informasjon på hele miljøfeltet, herunder oppfølging av Byggemiljø.no. Direktoratet skal holde seg orientert om viktige erfaringer fra ulike program som Lavenergipro- grammet, Framtidens byer, FutureBuilt og andre offentlige og private initiativ. På grunnlag av erfa- ringene skal direktoratet vurdere aktiviteter og tiltak ut fra direktoratets strategi. Direktoratet har som målsetting å styrke samarbeidet med Husbanken, Enova og NVE. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 4.2 - Arbeidsmål 4.2: Auka tal på universelt utforma bustader, bygg og uteområde Styringsparameterar Måltall Hyppigheit / Tids- punkt Tal på besøkande på nettstaden Universell utforming bustad og bygg på direktoratet sin eigen nettside. Talet på kommunar og deltakarar som har delteke på program- ma for universell utforming retta mot kommunar og byggjenæ- ringa. - - Kvartalsvis Kvartalsvis Rapporteringskrav Status og framdrift i arbeidet med Statens kartverk (indikatorer for univer- sell utforming i bygninger for bruk i matrikkelen). Hyppigheit / Tids- punkt 2. og 4. kvartals- rapport 4.2.1 - Vår analyse og prioriteringer: Reglene med Universell utforming har nå virket lenge nok til at det mulig å samle gode erfaringsdata. Direktoratet har mange henvendelser om universell utforming. Noe skylles manglende informasjon hos brukeren, veiledningsteksten er uklar, og noen tilfeller ser vi at forskriften har fått noen uheldige konsekvenser. Regelverket og veiledningen vil derfor bli nøye gjennomgått, og et forslag til justering vil bli sendt departementet i løpet av første halvår. Direktoratet vil fortsette arbeidet med kompetanse- og informasjonsprogrammene i Regjeringens handlingsplan. Disse rapporteres særskilt. Det fortsatt nødvendig med god informasjon som sikrer gode universelle løsninger i bygninger. Det er en utfordring at noen sentrale aktører fokuserer svært negativt på tilgjengelighetens kostnader og andre negative konsekvenser. Det er fortsatt behov for å øke kunnskapsnivået og unngå at den posi- tive holdningen til Universell utforming synker. Dette vil direktoratet møte med å være aktive med god og motiverende informasjon. 13
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet skal være med å planlegge en internasjonal konferanse om universell utforming i Oslo 11. - 13. juni 2012. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 5 - Mål: Effektiv løysing av forvaltnings- og driftsoppgåver Styringsparameterar Måltall Hyppigheit / Tids- punkt Talet for treff på ulike deler av DiBKs tilbud på nettet. - - Sakshandsamingstid for saker i den sentrale godkjenningsord- ninga - Kvartalsvis Rapporteringskrav Intern rapport om effektar av flyttinga av avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik. Resultat av brukerundersøking Hyppigheit/Tidspunkt 31. desember 2012 31. desember 2012 5.1 - Vår analyse og prioriteringer: Direktoratet for byggkvalitet har gjennom utvikling av visjon, misjon og verdier gjennom 2011 fore- tatt bevisste justeringer av sin strategi. En økt satsning på mer aktiv samhandling med næring og kommuner sammen med økt vekt på evaluering og justering av regelverket for best mulig anvend- barhet og effektivitet, vil kunne bidra til et omdømme enda mer preget av effektivitet og bruker- orientering. God og oppdatert informasjon på direktoratets nettsider En komplett ny nettløsning ble satt i drift i forbindelse med oppstart av direktoratet 2. januar 2012. Gjennom ny publiseringsløsning med tidsriktig grafisk design er god og målrettet informasjon til- gjengelig for brukerne. Som del av dette er et elektronisk nyhetsbrev igangsatt og vil bli formidlet om lag to ganger pr. måned. En vesentlig forbedring i nettløsningene har vært etableringen av "Byggeregler på ett sted". Løsning- en videreutvikles kontinuerlig, og planene for 2012 er knyttet til kvalitetssikring og justeringer samt utvikling av veiledningene som tilgjengelige ebøker i anerkjente formater. I 2012 er en prioritert oppgave å utvikle et moderne intranett knyttet til samme teknologi som de eksterne nettsidene for å stimulere til samhandling og samhørighet mellom virksomhetene i Oslo og Gjøvik. 14
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Overordnet risikovurdering for 2012 Risikovurderinger for departementets overordnede målsettinger og de viktigste interne mål er inte- grert i arbeidsplanen og utviklingen i risikobildene og risikoreduserende tiltak vil bli rapportert kvar- talsvis. Plan for virksomheten 2012 Denne arbeidsplanen med risikovurderinger og rammebudsjettering av fagbudsjett oversendes de- partementet i forkant av første styringsmøte 2012. Intern rapportering om effekter av flyttingen av avdeling for sentral godkjenning til Gjøvik En intern evaluering er påbegynt, og vil bli ferdigstilt til siste styringsmøte i 2012. Økonomireglement og økonomistyring Direktoratet har god økonomisk kontroll iht. økonomireglementet. Videreutvikling pågår kontinuer- lig, og spesielt budsjettering og oppfølging av fagbudsjettet var og er prioritert i 2011 og 2012 for å maksimere effekten av disse midlene. Fullmakts- og budsjettdisponeringsfullmakter vil også bli videreutviklet gjennom 2012. Direktoratet er fullservicekunde hos DFØ, og prosedyrer og fremgangsmåter er godt kvalitetssikret gjennom dette samarbeidet. Avvik og endringer i budsjett Avvik og endringer vil bli rapportert og forklart til styringsmøtene. Ved vesentlige endringer vil rap- porteringen skje umiddelbart. Risiko for økonomi- og budsjettmessige vansker gjennom året ansees i utgangspunktet som minimal. I vedlegg 2 er det vist hvilke tiltak som planlegges for å nå disse målene og resultatkravene. 15
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet 6 - Andre føringer fra departementet Område Mål og krav Kommentar Internasjonalt arbeid FoU God kjennskap til det internasjonale og det norske arbeidet med standardi- sering. Delta som fagstyresmakt i relevante komiteer og arbeidsgrupper i EU, EF- TA, EØS. Gi bistand til dept. ved implemente- ring av rettsakter, og i saker som blir tatt opp av ESA. Sikre god og oppdatert informasjon om relevante EU- direktiv m.m. på sine nettsider. Rapportere på det internasjonale ar- beidet i kvartalsrapportene, og arbei- det vil være tema på styringsmøtene. Sende dept. en kvartalsvis oversikt som omtaler alle FoU- oppdrag som er planlagt eller satt i gang. Direktoratet skal registrere gjennom- førte evalueringer på evalueringsport- alen.no. Direktoratet vil i 2012 forberede gjennomfø- ringen av ny byggevareforordning i norsk rett. Direktoratet vil følge arbeidet i EUs arbeids- grupper og stående komiteer i henhold til plan for prioritering. Prosjektoversikten fremgår av arbeidsplan og kvartalsrapporter med tilhørende budsjette- ring. Mer detaljert rapportering gjennom året til departementet er forberedt. Kommunikasjon og informasjon IKT Likestilling og mangfold Henvisning til statlig kommunikasjons- politikk. Dept. oppfordrer til meroffentlighet. Orientere dept. i god tid før offentlig- gjøring av viktige utredninger. DiBK skal ha tilfredsstillende planer for krisehåndtering, medregnet krise- kommunikasjon, der kontakten med dept. er en viktig del. Dept. ønsker å tilby et styringssystem for IKT- tryggleik til DiBK når det er ferdig. Dette styringssystemet (ISMS) oppfyller fem krav som er viktig for IKT- tryggleiken. Redegjøre for likestilling og mangfold i årsmeldingen i et registreringsskjema for tilstandsrapportering for kjønn. All rapportering fordeles på kvinner og menn der dette er relevant. Kjønns- og likestillings, og mangfolds- perspektivet bør ivaretas på sektorens Direktoratet knytter seg til OEP i løpet av første halvår 2012 framfor egen løsning for web- basert journal. Rutiner er etablert for kommunikasjon med departementet knyttet til offentliggjøring av viktige utredninger. En kriseberedskapsplan utviklet etter 22. juli- hendelse vil bli ferdigstilt første halvår. Direktoratet har en tilfredsstillende IKT- sikkerhet, bl.a. revidert av Riksrevisjonen i 2010/2011. Dette kan videreutvikles, og praktisk anvend- bar støtte fra departementet på området vil bli integrert. En nyutviklet redegjørelse for likestilling og mangfold integreres i årsrapporten for 2011 med skjematikk fra LDO, noe som vil danne mønster for senere rapporteringer. Likestillingsaspekter på sektorens myn- dighetsområde manifisterer seg særlig i sats- ningen på et universelt utformet samfunn gjennom regelverksutvikling, informasjon og påvirkning. 16
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Område Mål og krav Kommentar Etiske retningslin- jer Miljøledelse Rapportering i samsvar med målloven myndighetsområde ved utformingen av mål- og resultatindikatorer. Direktoratet for byggkvalitet må ha fokus på den etiske bevisstheten blant de ansatte. Ledelsen i direktoratet har i denne sammenheng en viktig rolle, både som initiativtaker og oppfølger. Direktoratet for byggkvalitet skal rap- portere på status for innføring av mil- jøledelse og rapporteringsverktøy i årsmeldingen. Direktoratet skal rapportere på mini- mum 25 % bruk av den minst benytte- de målformen. Direktoratets rekrutteringsprosesser ivaretar mangfolds- og likestillingsperspektivet, og virksomheten har fornyet sin IA- avtale. Direktoratet for byggkvalitet arbeider konti- nuerlig med å utvikle direktoratet også når det gjelder lederskap, medarbeiderskap, styring og kompetanse. I utviklingen av direktoratet er det lagt vekt på sunne etiske prinsipper som gjennom kontinuerlig oppfølging forank- res. Et eget dokument om visjon misjon, kjerne- verdier og etiske prinsipper og medarbeider- skap ligger til grunn. Direktoratet arbeider med sikte på å bli miljø- fyrtårnbedrift i løpet av 2012. Med dette har vi en konkret målsetting med et målbart krite- riegrunnlag for rapportering der miljøledelse er ett av elementene. Konkrete tiltak er: Byggesaksblanketter på nynorsk. Styrke bruk av nynorsk på DiBKs nettsider. Øke nynorskprosenten i pressemeldinger, annonser og rundskriv. Rutiner for å veksle mellom målformer på nyhetsbrev og temaveiledere. 17
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet 7 - Budsjett og ressurser 7.1 - Økonomiske ressurser Direktoratets samlede budsjettramme for å løse sine oppgaver i 2012 er på 84,1 mill kroner. Av denne rammen utgjør post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 17,6 mill kroner. Sentral godkjenningsordning er budsjettmessig beregnet å koste 30,5 mill kroner, noe som tilsvarer de budsjetterte inntektene fra gebyrer for ordningen. Ved dette er sentral godkjenningsordning selv- finansierende. Av den samlede budsjettrammen er 9,9 mill kroner forutsatt nyttet til omstillingsformål knyttet til flyttingen av sentral godkjenning til Gjøvik. Disponering av disse midlene knyttes til eget koststed i regnskap, og utnyttelsesgraden vil bli rapportert i kvartalsrapportene. Omstillingsrammen vil neppe bli nyttet fullt ut, og overskytende beløp tilbakeføres til statskassen gjennom et tilsvarende mindre- forbruk på kap 0587. 7.2 - Budsjett Den samlede budsjettramme er ved årets begynnelse planlagt disponert med følgende budsjettmes- sige fordeling: Fagbudsjett Direktoratets eksterne, faglige aktiviteter finansieres fra post 1.25 og 22. Til sammen beløper disse postene seg til 23,6 mill kroner ved den innledende budsjetteringen i 2012. Den prosjektsmessige rammebudsjetteringen på postene fremgår i eget vedlegg. 18
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet 7.3 - Bemanningsplan Pr. 1. januar 2012 var direktoratets bemanning slik (ekskl. permisjoner): Kvinner Menn Totalt Ledelse og stab Direktør 1 Kommunikasjonssjef 1 TIL SAMMEN 1 1 2 Avdeling for sentral godkjenning Avdelingsdirektør 1 Senioringeniør 1 2 Rådgiver 2 1 Førstekonsulent 3 1 Overingeniør 2 1 Avdelingsingeniør 1 2 TIL SAMMEN 9 8 17 Avdeling for bygg og byggeprosesser Avdelingsdirektør 1 Fagdirektør 1 Senioringeniør 3 2 Seniorarkitekt 1 Seniorrådgiver 3 1 Rådgiver 1 Overingeniør 1 1 Konsulent 1 TIL SAMMEN 10 6 16 Avdeling for produkter og installasjoner Seniorrådgiver 1 2 Overingeniør 1 Rådgiver 1 TIL SAMMEN 1 4 5 Avdeling for administrasjon og service Avdelingsdirektør 1 Seniorrådgiver 1 Rådgiver 1 2 Førstekonsulent 4 Konsulent 2 TIL SAMMEN 7 4 11 SUM BEMANNING 28 23 51 Merknad: Direktoratet har pr. februar 2012 10 stillinger under utlysing. 19
ARBEIDSPLAN 2012 Direktoratet for byggkvalitet Vedlegg 1. Risikostyring av prioriterte satsningsområder 2012 BESTILLINGEN FRA TILDELINGSBREVET Direktoratet for byggkvalitet skal prioritere følgende satsingsområde i 2012: 1. Førebu oppfølging av regjeringa sine ambisjoner for en framtidsretta bygningspolitikk slik de kjem fram i meldinga til Stortinget om bygningspolitikken. 2. Sikre god implementering av obligatorisk uavhengig kontroll og normal drift og aktivitet på den sentrale godkjenningsordninga. 3. Følgje opp kommunene og byggenæring med informasjon og kompetansebyggende tiltak og lytte til erfaringer fra brukarene av regelverket, slik at det nye regelverket kan fungere etter in- tensjonen. 4. Gjennomføre evalueringer av hvordan regelverket fungerer. DiBK SIN TOLKNING AV ANTALL SATSNINGSOMRÅDER Førebu oppfølging av regjeringa sine ambisjoner for en framtidsretta bygningspolitikk slik de kjem fram i meldinga til Stortinget om bygningspolitikken. Sikre god implementering av obligatorisk uavhengig kontroll og normal drift og aktivitet på den sentrale godkjenningsordninga. Følgje opp kommunene og byggenæring med informasjon og kompetansebyggende tiltak og lytte til erfaringer fra brukarene av regelverket, slik at det nye regelverket kan fungere etter intensjonen. DIBK SINE TILLEGG AV SATSINGSOMRÅDER Et operativt og velfungerende arkiv- og saksbehandlingssystem for DiBKs oppgaveløsning. Utvikle produkt- og markedstilsynet KRITISKE SUKSESSFAKTORER FOR DE ENKELTE SATSNINGSOMRÅDENE Førebu oppfølging av regjeringa sine ambisjoner for en framtidsretta bygningspolitikk slik de kjem fram i meldinga til Stortinget om bygningspolitikken. Kritiske suksessfaktorer 1. Direktoratet forbereder seg faglig og ressursmessig på oppfølging av stortingsmeldingen. 2. Tydelig bestilling fra KRD i form av tillegg til tildelingsbrev med prioriterte tiltak etter stortings- meldingen. Risiko 1. Direktoratet forbereder seg ikke faglig og ressursmessig på oppfølging av stortingsmeldingen. 2. Tydelig bestilling fra KRD kommer ikke i form av tillegg til tildelingsbrev med prioriterte tiltak etter stortingsmeldingen pga. sen behandling i Stortinget. 20