STEINKJERPROFILEN Juli 2006
O M S T E I N K J E R Mektige høvdinger fra Steinkjer spilte sentrale roller da Norge ble samlet til ett rike. Kalv Arneson fra høvdingsetet på Egge ledet trønderhæren som felte Olav Haraldson i 1030. Opp gjennom årene har Steinkjer også fostret mange fremtredende kvinner. Henrik Ibsens Nora fra Et dukkehjem var Laura fra Lø gård. Fredrikke Marie Qvam startet Norske kvinners sanitetsforening, og var en av de største pådriverne for at kvinner fikk stemmerett i Norge. Få norske byer om noen presenterer en mer gjennomført funkisstil enn Steinkjer. Men byen har en dramatisk forhistorie. Tyskernes bombing av Steinkjer i 1940 la nesten hele byen i ruiner. I dag fremstår Steinkjer som en aktiv småby med festivaler, kaféliv, små nisjebutikker og store kjøpesentre. En tur gjennom sentrum kan dessuten by på flere spennende møter med kunstverk av steinkjerbyggen Jakob Weidemann. Steinkjer er en av landets største landbruks- og elgkommuner. Aktive og optimistiske bønder gjør Steinkjer til et utstillingsvindu for norsk landbruk. Har du lyst til å føle hvordan det er å stå med begge beina plantet MIDT I NORGE? Statens kartverk har tatt hensyn til Norges samlede areal og funnet Norges midtpunkt mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet.
Vær så god, kjære steinkjerbygg! Dette er Steinkjerprofilen - verktøyene til en merkevare for hele Steinkjer. Logoen, bildene og historiene kan brukes av alle som ønsker å profilere Steinkjer på en positiv måte. Se www.steinkjer.kommune.no for retningslinjer og materiell. Eventuelle spørsmål kan rettes til: postmottak@steinkjer.kommune.no eventuelt direkte til tone.berg@steinkjer.kommune.no. telefon 74 16 90 00 Steinkjerbyggens egne tanker om kommunen er utgangspunktet for merkevaren. Prosessen som resulterte i Steinkjerprofilen, begynte med at Nord- Trøndelagsforskning spurte 2000 tilfeldig utvalgte steinkjerbygg om hva de var stolte av i kommunen sin. 1200 returnerte spørreskjemaet. Disse svarene, i tillegg til engasjementet fra grupper av studenter og skoleelever, næringsliv, lag og foreninger, er grunnlaget for Steinkjers nye merkevare. H V O R F O R E R D E T U T V I K L E T E N M E R K E V A R E F O R S T E I N K J E R? For å bevisstgjøre innbyggere, tilreisende, næringsliv og mulige innflyttere om hva som er spesielt og bra med kommunen vi bor i. A: B: C: D: F: G: H: I: I N N H O L D : Plattformen / s. 4 Verdier Logoen/ s. 5 Opphav Slagordet / s. 6 Steinkjersangen Historiene og bildene / s. 7 - s. 15 Alle varianter Retningslinjer for bruk / s. 16 Eksempler på bruk / s. 17 - s. 18 Farger / s. 19 Skrifttyper / s. 20
A: PLATTFORMEN Steinkjerprofilen bygger på en plattform av fire fysiske og tre emosjonelle verdier: Vi har unike røtter ( med høvdingsetet på Egge, rike kulturminner, en godt bevart gjenreisningsby og flere banebrytende forfedre og formødre). Vi har en levende småby med bygder i utvikling (med kjøpesentre, spennende bygdesentre, små nisjebutikker, gründervirksomhet, kafeer, kultur- og idrettsarrangement nært fjord og fjell). Vi har et utstillingsvindu for norsk landbruk (med tradisjonsrike og fremtidsrettede bønder i et storslått kulturlandskap). Vi ligger midt i Norge! (Statens kartverk har slått fast at Norges arealtyngdepunkt ligger i Steinkjer - mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet). Dessuten... har vi pågangsmot (er aktive og energiske, banebrytende, med etableringslyst og blikk mot framtida). er vi åpne, lyse og glade (trivelige, romslige, utadvendte, med humor) Steinkjer er ekte saker (nær, til å stole på, trygg, med solide røtter) H V E M E I E R S T E I N K J E R P R O F I L E N? Steinkjer kommune eier Steinkjerprofilen. I praksis betyr det at vi har fått verktøyene til en merkevare som kan benyttes av alle bedrifter, lag, foreninger, arrangører og andre som ønsker å profilere Steinkjer på en positiv måte. Idretten, næringslivet, Ungdomsrådet og Rådmannen sitter i et eget Merkevareråd som tar stilling til overordnede spørsmål knyttet til Steinkjerprofilen. 4
B: LOGOEN Steinkjers logo Steinkjers logo er tegnet av Magnus Holder Bjørk fra Beitstad. Hovedlogo Sort/hvit løsning med lite slagord H V A S E R D U I L O G O E N? I logoen kan man blant annet ane båten (med fjorden, sjølivet og vikingtiden), tårnet (med byen, midtpunktet, kirketårnet og Weidemanns malerier). Logoen rommer også naturen, landbruket og det åpne kulturlandskapet. Hva ser du? 5
C: SLAGORDET Åpen, lys og glad Slagordet Åpen, lys og glad er hentet fra Steinkjersangen av Olav Hougen. Åpen, lys og glad er ord som kan brukes for å beskrive landskapet i Steinkjer. Dessuten er det en ambisjon for hvordan Steinkjers innbyggere møter omverdenen og sine medmennesker. S T E I N K J E R S A N G E N Langs med elvas munning ved den fagre fjord, under åsers runding på historisk jord ligger Steinkjer stad åpen, lys og glad, gammel, men dog ny, du vår egen by. Høvdingsæte var du, jarlers residens, store voner bar du, men forfalt imens. Etter dvaleår fikk du bedre kår og skjøt vekst på ny, du vår egen by. Finere er rammen enn om byer flest: Skogen, Sannan, Vammen, fjord og fjell i vest, berg og dyrket land. Ja, vi skue kan norsk naturrevy fra vår egen by. Steinkjer, vi som eier heim og virke her, til ditt gagn arbeider, for vi har deg kjær. Hør vårt ønskekvad: Du som mønsterstad må få rang og ry, du vår egen by! 6
D: HISTORIENE OG BILDENE Tydeliggjøring gjennom gode historier og bilder Plattformen i merkevaren gir et godt utgangspunkt for å fortelle historiene om - og vise bilder fra - Steinkjer. Historiene kan være til inspirasjon, eller brukes i sin helhet, og finnes både i lengre og kortere utgaver. Steinkjerprofilen rommer en egen bildebank. Så lenge retningslinjene (se side 16) følges, er det bare å benytte bildene for å markedsføre Steinkjer. Sammendrag av historiene Mektige høvdinger fra Steinkjer spilte sentrale roller da Norge ble samlet til ett rike. Kalv Arneson fra høvdingsetet på Egge ledet trønderhæren som felte Olav Haraldson i 1030. Opp gjennom årene har Steinkjer også fostret mange fremtredende kvinner. Henrik Ibsens Nora fra Et dukkehjem var Laura fra Lø gård. Fredrikke Marie Qvam startet Norske kvinners sanitetsforening, og var en av de største pådriverne for at kvinner fikk stemmerett i Norge. Få norske byer om noen presenterer en mer gjennomført funkisstil enn Steinkjer. Men byen har en dramatisk forhistorie. Tyskernes bombing av Steinkjer i 1940 la nesten hele byen i ruiner. I dag fremstår Steinkjer som en aktiv småby med festivaler, kaféliv, små nisjebutikker og store kjøpesentre. En tur gjennom sentrum kan dessuten by på flere spennende møter med kunstverk av steinkjerbyggen Jakob Weidemann. Steinkjer er en av landets største landbruks- og elgkommuner. Aktive og optimistiske bønder gjør Steinkjer til et utstillingsvindu for norsk landbruk. Har du lyst til å føle hvordan det er å stå med begge beina plantet MIDT I NORGE? Statens kartverk har tatt hensyn til Norges samlede areal og funnet Norges midtpunkt mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet. 7
D: HISTORIENE OG BILDENE Unike røtter Hovedelementer: Høvdingsete på Egge Fremtredende personer Kulturminner Gjenreisningsby Foto: Frode Aarvik Foto: Leif Arne Holme Jækta Pauline Foto: Stig O. Larsen Vikingbarn i lek Bølareinen Foto: Stig O. Larsen Foto: Stig O. Larsen Steinkjer kirke Vikingfestival Fredrikke Marie Qvam Otto Sverdrup Foto: Leif Arne Holme Foto: Leif Arne Holme Arkeologiske utgravninger Utsikt fra Eggevammen 8
D: HISTORIENE OG BILDENE Unike røtter Mektige høvdinger fra Steinkjer spilte sentrale roller da Norge ble samlet til ett rike. Ifølge Snorre ledet Kalv Arneson fra høvdingsetet på Egge trønderhæren som felte Olav Haraldson i 1030. Disse høvdingenes maktposisjon har en lang og rikholdig forhistorie. At Steinkjer noen tiår før slaget på Stiklestad var det gryende Norges hovedstad, forteller mye om stedets betydning på denne tiden. Etter Olav Tryggvasons fall la nemlig de som overtok makten - jarlene Svein og Eirik - sitt hovedsete til kaupangen ved Steinkjerelvas bredder. Dette var ikke tilfeldig. Gjennom århundrer var det bygd opp en sterk maktposisjon her, tuftet på rike naturressurser, med høvdingsetet på Egge som det naturlige sentrum. De tallrike gravhaugene på Eggevammen er synlige og godt dokumenterte bevis på dette. Fra Egge tok Kalv Arneson opp kampen mot Olav Haraldson, som kom for å gjenerobre makten og innføre kristendommen. Slik var høvdingsetet på Egge en avgjørende forutsetning for Olavs nederlag på Stiklestad, og den senere helgendyrkelsen knyttet til Nidaros. Historien om Egge har derfor en viktig plass i den store historien om Olav den Hellige, som sprang ut av slaget på Stiklestad i 1030. Eggevammen, med det imponerende kulturlandskapet i Eggemarka, har den dag i dag historisk sus over seg. Her fant Vera Henriksen inspirasjon da hun skrev sin suksessrike trilogi om Sigrid, husfruen på Egge. Naturressursene, beliggenheten og aktivitetene har helt fram til i dag gjort Egge til et markant sted i det nordtrønderske landskapet - både økonomisk, kulturelt, og til tider politisk. Det er neppe noe bedre sted å starte for den som vil utforske tidlig norsk historie. Kulturminner I Våttabakken ligger landets første påviste steinalderboplass. Det viser at Steinkjer med sine rike naturressurser har gitt livsgrunnlag for mennesker langt tilbake i tid. Fram til i dag har dette gitt seg uttrykk i en enestående mengde kulturminner. Bardalfeltet, Skeifeltet og Toldnesfeltet er overdådig rike helleristningsfelt. I Steinkjer finner vi dessuten Bølareinen, som er Nord-Europas største helleristningsfigur. På Egge ligger et stort antall gravhauger. Et unikt kulturminne fra moderne tid er Pauline, verdens eldste seilende jekt. Et levende bevis på Steinkjers rike sjøfartstradisjon. Gjenreisingsby Få norske byer - om noen presenterer en mer gjennomført funkisstil enn Steinkjer. Gjenreisingsbyen er derfor kulturhistorisk svært interessant. Men dagens stilrene og godt bevarte husfasader har en dramatisk forhistorie. Tyskernes bombing av Steinkjer 21. og 22. april 1940 la nesten hele byen i ruiner. Først etter fem krigsår med okkupasjon og brakkeliv, kunne Steinkjer endelig gjenreises. Byen som vokste fram utover på 1950-tallet ble formet etter tidens funksjonalistiske stilideal - såkalt funkis. Framtredende personer Steinkjer har fostret flere banebrytende personer av både nasjonalt og internasjonalt format. De personene som først og fremst skal framheves under merkevaren Steinkjer, er: Fredrikke Marie Qvam Otto Sverdrup Laura Kieler (modell for Nora i Ibsens Et dukkehjem ) Kristofer Uppdal Asbjørn Følling Jakob Weidemann 9
D: HISTORIENE OG BILDENE Levende småby - bygder i utvikling Hovedelementer: Sentrum med urbane kvaliteter Kulturmylder Kraftsenter for idrett Nyskapingsmiljø - utdanning og grobunn for gründere Ledende innen handel og service Komplett natur med fjord og fjell tilgjengelig for alle Foto: Stig O. Larsen Foto: Leif Arne Holme Hoøya Foto: Leif Arne Holme Ungdom i sentrum Gründer Foto: Stig O. Larsen Foto: Stig O. Larsen Fra teaterforestilling NM i skiskyting Foto: Leif Arne Holme Foto: Leif Arne Holme På sykkeltur Glade barnehagebarn 10
D: HISTORIENE OG BILDENE Levende småby - bygder i utvikling Midt i Steinkjer kommune ligger småbyen Steinkjer. Alle hovedveiene fører hit, og byen er et naturlig kommunesentrum. Folk kommer fra bygdene, nabokommunene - fra fjern og nær - for å handle, levere varer, besøke offentlige kontorer og private tjenesteytere, for å gå på skole, delta på store arrangement - eller bare for å oppleve bylivet og ha det hyggelig sammen. Trønderbanen ankommer en gang i timen. Fra flyplassen på Værnes er det bare en drøy times kjøretur til Steinkjer. Byen har et betydelig handels- og servicetilbud, med store kjøpesentra og små nisjebutikker. Trenger man en pause, finnes det alltids en kaffebar eller et spisested i nærheten. I Steinkjer sentrum ligger det meste innen gangavstand. Her tilbys barnehageplasser et steinkast unna forelesninger ved Høyskolen i Nord- Trøndelag. Småbyen Steinkjer er i stadig utvikling. Nye bydeler bygges ut, samtidig som det gamle sentrum pusses opp. Men kunstneren og steinkjerbyggen Jakob Weidemann har for alltid satt sitt preg på fødebyen med sine blå kirkemalerier. Kulturmylder De mange grendehusene i kommunen er viktige kultursentra. Her samler unge og eldre seg til teater, musikk, dans og historiegransking - for å nevne noe. I sentrum kan man besøke Egge museum, Dampsaga kulturhus med kino, bibliotek, kunst- og kulturskole. Der er det hyppige konserter, teateroppføringer og kunstutstillinger. Kraftsenter for idrett Steinkjer har et imponerende antall idrettsanlegg med høy standard. Guldbergaunet idrettspark har moderne storhall, fotballstadion og friidrettsstadion. Steinkjer skistadion på Byafjellet er et enestående anlegg for langrenn, hopp og skiskyting. I Sprova ligger fylkets største hoppanlegg, Steinfjellbakken. Byens skytebane er en av de faste arenaene for Landsskytterstevnet. I Steinkjer er det mulighet til å utfolde seg - enten man satser målrettet, eller holder på med idrett for moro skyld! Steinkjer har videregående skole med egne idrettslinjer. I tillegg finnes andre tunge kompetansemiljø på trener- og ledernivå, hvor flere har ledende posisjoner nasjonalt. Nyskapingsmiljø - utdanning og grobunn for gründere Steinkjer har lagt noen omfattende omstillinger bak seg. Den største var sannsynligvis nedlegging av Infanteriets øvingsavdeling (IØ3) på Steinkjersannan midt på 1990-tallet. Steinkjerbyggen har lært at det må satses kontinuerlig på nyskaping og mangfold. Derfor er man velkommen til å prøve ut forretningsidéer man har tro på i elevbedrifter, i gründervirksomhet eller som knoppskyting fra eksisterende firma. Ledende innen handel og service Framsynte og driftige handelsmenn har gitt Steinkjer en ledende fylkesposisjon ved å gå foran med nye og kundevennlige anlegg og tilbudsformer. Sterk lokal konkurranse gjør at dette kommer kundene til gode. I Steinkjer ligger mange landsdekkende kjeder og tunge fagbutikker. Steinkjer er dessuten kjent for solide og brukervennlige kommunale tjenester. Komplett natur med fjord og fjell tilgjengelig for alle I Steinkjer er det kort avstand fra et pulserende bysentrum til innbydende rekreasjonsområder, både på fjellet og ved fjorden. Det åpne, bølgende kulturlandskapet med mange aktive grendesamfunn, kompletterer bildet av en kommune hvor du fritt kan velge bomiljø, og uansett ha urbane kvaliteter i nærheten! 11
D: HISTORIENE OG BILDENE Utstillingsvindu for norsk landbruk Hovedelementer: Utvikling av nye produkter og driftsformer Videreforedling innen nisje- og storskalaproduksjon Utnyttelse av utmarksressurser Vakkert kulturlandskap Foto: Stig O. Larsen Foto: Leif Arne Holme Trøndertun Foto: Stig O. Larsen På hesteryggen Brandheia Villmarksleir Foto: Odd Georg Skjemstad Foto: Vigdis Nordtømme Foto: Leif Arne Holme Bondefamilie Fiskelykke Åker og fjord 12
D: HISTORIENE OG BILDENE Utstillingsvindu for norsk landbruk Glem bønder som stenger fjøset og forlater yrket. I Steinkjer preges landbruksnæringen av optimisme og pågangsmot. Gjennom århundrene har landbruket stått sterkt i Steinkjer. Fortsatt er melk, kjøtt, korn, fjørfe og skog viktige bærebjelker i kommunens næringsliv. Samarbeidet mellom framtidsrettede bønder, en oppdatert landbruksforvaltning, framsynte utdannings- og forskningsinstitusjoner samt et aktivt veiledningsapparat, har gjort Steinkjer til en av landets største og beste landbrukskommuner. Her er landbruket i en rivende utvikling. Det er ikke uten grunn bønder fra andre deler av Norge nå kommer til Steinkjer for å bli inspirert til å satse selv. I Steinkjer ligger aktive familiegårdsbruk side om side med moderne samdrifter. Enkelte videreforedler egne kvalitetsprodukter. Man kan få kjøpt delikatesser basert på melk, kjøtt og urter. I Steinkjer kan man møte bønder som jobber med spennende utviklingsprosjekter og har sin hverdag i et av landets største samdriftsfjøs. Den solide landbrukstradisjonen i kommunen er tuftet på et åpent og bølgende kulturlandskap som fortsatt holdes i hevd. Videreforedling innen nisje- og storskalaproduksjon Tradisjonelt har Steinkjer og Innherred vært en stor eksportør av råvarer fra landbruket. De siste årene har markedsaktører satset på å videreforedle mer her i kommunen. Ved sagbruket i byen og husfabrikken like ved, omdannes daglig tømmer til planker og komplette huselementer. Med vilt, fisk og andre naturprodukter som basis har flere mindre foretak de siste årene funnet sine nisjer. Rundt om i distriktet har andre med hell utviklet nyskapende aktivitetstilbud i tilknytning til den ordinære gårdsdriften. Utnyttelse av utmarksressurser Over 800 elg felles hvert eneste år i Steinkjers skoger. Kommunen blir dermed landets nest største elgkommune, og en rekke grunneiere har utviklet spennende tilbud med utgangspunkt i jakta. De byr på overnatting, forpleining, guiding og bearbeiding av vilt og trofeer. Elgsafari gir deltagerne flotte opplevelser i tillegg til at de kan få delikate smaksprøver fra skogens konge. Utbygging av hytter gir grunneiere et bredere inntektsgrunnlag og hytteeierne fine fritidstilbud. I Steinkjer kan du dessuten fiske gratis med stang i over 80 fiskevann på kommunens grunn. Etableringen av den nye Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark inspirerer lokale næringsutviklere til å utvikle nye produkter. Vakkert kulturlandskap Mange tilreisende forteller begeistret om hvor vakkert kulturlandskapet er innover langs Trondheimsfjorden. Landskapet bidrar sterkt til at Steinkjer framstår som åpen, lys og glad - slik det også er beskrevet i Steinkjersangen. Her er det kort vei fra sjø til fjell, samt en blanding av frodige skoger og åpne kulturlandskap. Vi finner mange praktfulle gårdstun, med Trønderlåna i sentrum, som er holdt godt i hevd. Kulturlandskapet på og omkring Egge må nevnes spesielt. Her kan man stå trygt på historisk grunn, speide mot syd ned på et pulserende byliv, mens man mot nord kan skue mange store gårder med varierte driftsformer omkranset av en rekke godt bevarte kulturminner. På Byafossen forenes det gamle industrisamfunnet og storgården By med et bakteppe av gravhauger og gamle kultsymboler. 13
D: HISTORIENE OG BILDENE Norges geografiske midtpunkt Hovedelementer: Steinkjer midt i Norge! Midtpunktet - et spennende turmål. Foto: Tor Arne Bade Midtpunktet Foto: Stig O. Larsen Foto: Tor Arne Bade Ogndal Skjækerfjellet Foto: Tor Arne Bade Bålkos Midtpunktet i Norge! 14
D: HISTORIENE OG BILDENE Norges geografiske midtpunkt Har du lyst til å føle hvordan det er å stå med begge beina plantet MIDT I NORGE? Da må du ta turen til Steinkjer! Våren 2004 slo Statens Kartverk fast at Norges geografiske midtpunkt ligger i Steinkjer kommune. Kartverket har i sine beregninger tatt hensyn til Norges samlede areal og funnet arealtyngdepunktet. Dette punktet befinner seg omtrent midt mellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet, på kartblad 1822 IV Vera i Norge 1:50 000, med koordinatene: 63 o 59 26 nord, 12 o 18 28 øst, eller 7 098 745 N, 368 304 E (UTM sone 33) Dette betyr at dersom man klipper ut hele Norgeskartet i stiv kartong, og plasserer en passerspiss under, så vil Norge balansere med passerspissen plassert i dette punktet i Skjækra. Dette er en enkel måte å plassere Steinkjer på kartet. En attraksjon som kan ha interesse som reisemål/turmål Det geografiske midtpunktet er en attraksjon i seg selv. Midtpunktet er markert med en bauta midt i det teoretiske arealtyngdepunktet (der passerspissen ville stått). Det er merket adkomst inn til midtpunktet fra parkeringsplass ved enden av Lustadvannet. Om sommeren kan du følge en egen svillesti, om vinteren oppkjørte skiløyper. Midtpunktet ligger ved inngangsporten til mektige Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Dette er en av landets største nasjonalparker. Blåfjella-Skjækerfjella danner ikke bare en imponerende ramme rundt Norges Midtpunkt. Området innbyr også til unike friluftsopplevelser for dem som lar seg friste. 15
E: RETNINGSLINJER FOR BRUK Retningslinjer for bruk av profilen Steinkjer kommune eier Steinkjerprofilen, og øverste ansvarlig er Rådmannen. Eventuelle spørsmål rettes derfor til Tone E. Berg i rådmannens strategigruppe. Steinkjerprofilen kan brukes av alle (bedrifter, arrangører, lag og foreninger) som ønsker å profilere Steinkjer på en positiv måte. Steinkjerprofilen skal alltid brukes i kombinasjon med egen profil. (Det innebærerer at kun Steinkjer kommune kan benytte Steinkjerprofilens logo alene. Logoen skal dermed brukes i kombinasjon med egen logo.) Eksempel: Ved bruk av bilder fra Steinkjerprofilen skal fotografens navn framgå. Ved ønske om omfattende bruk av samme fotomotiv, for eksempel i kampanjesammenheng, må du ta kontakt for godkjenning. Det er ikke anledning til å benytte Steinkjerprofilens foto uten samtidig å bruke Steinkjerlogoen. 16
F: EKSEMPLER PÅ BRUK Eksempel Steinkjerlogoen i egen annonse: 17.mai-feiring på Quality Hotel Grand Ring 74 16 47 00 for bordreservering Festbord 13.00-18.00 Kongens g. 37, Postboks 3014, 7709 Steinkjer Tel: +47 74 16 47 00, Fax: +47 74 16 62 87 E-mail:firmapost@grandhotell.no www.choicehotels.no www.choicehotels.no G Frokost 07.00-10.00 Kakebuffet fra kl. 11.00 17.mai-feiring på Grand Frokost 07.00-10.00 Kakebuffet fra kl. 11.00 Festbord 13.00-18.00 Ring 74 16 47 00 for bordreservering Kongens g. 37, Postboks 3014, 7709 Steinkjer Tel: +47 74 16 47 00, Fax: +47 74 16 62 87 E-mail:firmapost@grandhotell.no Visittkort: www.steinkjer.no Tone E. Berg Rådgiver m: 951 98 670, e: tone.berg@steinkjer.kommune.no Steinkjer Kommune - serviceboks 2530, 7729 Steinkjer t: 74 16 90 00 - f: 74 16 90 01 17
F: EKSEMPLER PÅ BRUK Trykksaker Eksempel kortutgave av årsmelding 2005: 18
G: FARGER Farger Steinkjer byjubileums fargepalett har tatt utgangspunkt i logoens grunnfarger. Fargene kan også brukes i lyse toner - mot hvitt - og i mørke toner - mot sort. Dette kan også gjøres med den nøytrale fargen PMS 454. Den er tenkt benyttet som støtte- og bakgrunnsfarge. PMS 339 CMYK: 91-0-60-0 PMS 2607 CMYK: 87-100-0-7 PMS 199 CMYK: 0-100-65-0 PMS 454 CMYK: 9-6-15-0 19
H: SKRIFTTYPER Skrifttyper Frutiger light Frutiger light italic Frutiger roman Frutiger italic Frutiger semibold Frutiger bold italic Adobe Garamond regular Adobe Garamond regular italic Adobe Garamond semibold Adobe Garamond semibold italic Adobe Garamond bold Adobe Garamond bold italic 20
TA STEINKJERPROFILEN I BRUK! Se www.steinkjer.kommune.no for retningslinjer og materiell. Eventuelle spørsmål kan rettes til: postmottak@steinkjer.kommune.no eventuelt direkte til tone.berg@steinkjer.kommune.no. telefon 74 16 90 00 Foto: Leif Arne Holme 21