Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2011 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 2 2 Konsolidering... 3 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv... 3 2.2 Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene... 3 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 4 3.1 Ansvarlig kapital... 4 3.2 Kapitalkrav... 5 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko... 6 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall... 6 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger... 6 4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder... 7 4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid... 8 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger.... 8 4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger... 9 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål... 10 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav... 10 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater... 11 5 Egenkapitalposisjoner... 11 6 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring... 12 6.1 Resultatet av bankens ICAAP-prosess... 12 6.2 Intern kontroll og risikostyring... 12 6.3 Likviditetsrisiko... 13 6.3.1 Forfallsstruktur:... 14 6.4 Pilar 1 risiki... 14 6.4.1 Kredittrisiko... 14 6.4.2 Markedsrisiko... 15 6.4.3 Forsikringsrisiko... 15 6.4.4 Operasjonell risiko... 15 6.5 Pilar 2 risiki (andre risiki)... 16 7 Renterisiko... 17 Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 1

1 Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Det legges opp til å utarbeide et tilsvarende dokument hvert år i tilknytning til årsrapporten. Vesentlige endringer som gjør at innholdet i dokumentet avviker betydelig fra faktiske forhold vil kunne medføre hyppigere oppdatering av informasjonen. Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2011 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 2

2 Konsolidering 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Tabellene gir en oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet, selskaper hvor investeringen er fratrukket i ansvarlig kapital og selskaper i konsernet som ikke er konsolidert og hvor investeringen ikke er fratrukket i ansvarlig kapital: Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Agdenes Fyr AS 80.000 6.912 100 % 100 % Klæbu Fritidsbolig m/utleie 2.2 Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene Det er ikke vist konsoliderte tall i årsregnskapet ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 3

3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Bankens ansvarlig kapital består av sparebankens fond, gavefond og ansvarlig lån i form av utstedelse av fondsobligasjon på kr. 20 mill. Rentekostnad er NIBOR + 1,25% med kvartalsvise renteforfall. Låntaker har rett til å innløse lånet til kurs 100 i år 2015, eller løpe videre med et rentepåslag på 3-måneders NIBOR + inntil 2,25 prosentpoeng. Fra 2011 er det endringer i forskriften som medfører at fondsobligasjoner, etter en overgangsordning, ikke lenger vil telle med som ansvarlig kapital. Spesifikasjon av ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) Beløp Kjernekapital: 203.394 Fondsobligasjon 19.740 Gavefond 2.988 Sparebanken fond 180.666 Fradrag i kjernekapital: Utsatt skattefordel -1.881 Overfinansiering pensjonsforpliktelser -1.402 Sum kjernekapital 200.111 Tilleggskapital: Fradrag i tilleggskapital: Ansvarlig kapital i finansinstitusjoner -4.378 Sum tilleggskapital -4.378 Sum ansvarlig kapital 195.733 Kapitaldekning 18,47 % Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 4

3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfor viser kapitalkrav for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften. I tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samlet kapitalkrav. Minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) Engasjementskategorier Minimumskrav Stater og sentralbanker - Lokale og regionale myndigheter 144 Offentlig eide foretak 2.771 Institusjoner 4.295 Foretak 7.532 Massemarkedsengasjementer 164 Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 56.359 Forfalte engasjementer 21 Høyrisiko-engasjementer - Obligasjoner med fortrinnsrett 759 Andeler i verdipapirfond 319 Øvrige engasjementer 6.494 Sum kapitalkrav for kredittsisiko 78.858 Kapitalkrav for motpartsrisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko 6.658 Sum 85.516 Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 5

4 Kredittrisiko og motpartsrisiko 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall Engasjement som har vært forfalt over 90 dager defineres som misligholdt. Et utlån har verdifall dersom en tapshendelse reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrøm. Objektive bevis på at et utlån har verdifall kan være: - vesentlig finansielle problemer hos debitor - betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd - innvilget betalingsutsettelse - sannsynlighet for gjeldsforhandling, oppbud eller konkurs Objektive bevis på at en gruppe av utlån har verdifall kan være: - negative endringer i betalingsstatus til debitorer i utlånsgruppen - nasjonale eller lokale økonomiske forhold ifht utlånsgruppen 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger I forhold til individuelle nedskrivninger legges det stor vekt på kundens økonomiske stilling. Uavhengig av mislighold, vurderer banken kundens engasjement i forhold til fremtidig kontantstrøm. Dette sammen med en konservativ vurdering av de deponerte sikkerhetene gir banken et estimat på de individuelle nedskrivninger. Banken har definert de gruppevise nedskrivninger ut fra engasjement som har sammenfallende risikoklasse, utsatte næringer og ubenyttede trekkfasiliteter. En definert andel av disse engasjementene blir ført som gruppenedskrivninger. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 6

4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder. Engasjementer fordelt på engasjementstyper, geografiske områder og typer av motparter (beløp i tusen kroner) Type motpart Utlån og fordringer 1 Ubenyttede rammer Garantier Sum Personkunder 1.097.383 147.051 261 1.244.695 Primærnæringer 19.730 2.738 121 22.589 Industri og bergverk 67.338 2.053-69.391 Bygg og anlegg 60.002 7.672 11.332 79.006 Eiendomsdrift 265.131 63.509 6.680 335.320 Varehandel, hotell/restaurant 14.072 8.541 12.438 35.051 Transport 12.866 1.576 5.219 19.661 Øvrige næringer 91.078 21.808 1.563 114.449 Terra BoligKreditt 5.000 46.805 51.805 Øvrige finansinstitusjoner 277.616 277.616 Sum 1.910.216 254.948 84.419 2.249.583 Klæbu Kommune 545.954 90.319 7.571 643.844 Trondheim Kommune 766.319 124.367 29.461 920.147 Øvrige 597.943 40.262 47.387 685.592 Sum geografisk fordeling 1.910.216 254.948 84.419 2.249.583 Gjennomsnitt 2 1.847.370 218.941 88.451 2.123.577 1) Etter individuelle nedskrivninger 2 Gjennomsnitt av inngående og utgående balanse siste år Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 7

4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Matrisen viser beløp for ulike engasjementstyper fordelt på løpetid. Engasjementer fordelt på engasjementer og gjenstående løpetid (beløp i tusen kroner) Engasjementstyper Inntil 1 måned 1-3 måneder 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån og fordringer 518.740 12.938 40.513 199.516 744.015 1.515.722 Ubenyttede rammer 254.948 254.948 Garantier 84.418 84.418 Sum 773.688 12.938 40.513 199.516 744.015 84.418 1.855.088 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger. Matrisen nedenfor viser misligholdte og tapsutsatte utlån, individuelle nedskrivninger på utlån samt fordeling på typer av motparter og geografiske områder. Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier (beløp i tusen kroner): Type motpart Misligholdte engasjement Eng. med nedskrivninger Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte nedskrivninger 1 siste år Garantier med avsetning 2 Avsetninger på garantier Personkunder -224 Primærnæringer Varehandel 342 250-440 Bygg og anlegg 35.823 3.990 10.954 Eiendomsdrift Øvrige næringer 177 177-745 Terra BoligKreditt Øvrige finansinstitusjoner Sum 177 36.342 4.240 9.545 Klæbu Kommune 36.165 4.240 11.055 Trondheim Kommune 177 177-1.510 Øvrige kommuner 1 Kun individuelle nedskrivninger 2 Samlet garantibeløp der det er foretatt avsetning. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 8

4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger Tabellene nedenfor viser utviklingen i nedskrivninger på utlån for regnskapsåret 2011 Endringer i nedskrivninger på individuelle utlån (beløp i tusen kroner) Utlån Garantier Sum Inngående balanse 1.970-1.970 +Økte nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier 3.527-3.527 +Nye nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier 8.137-8.137 -Konstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier -7.424 - -7.424 -Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier -1.970 - -1.970 Utgående balanse 4.240-4.240 Endringer i nedskrivninger på grupper av utlån siste år (beløp i tusen kroner): Inngående balanse 10.245 +/- Periodens nedskrivninger på grupper av utlån -5.189 Utgående balanse 5.056 Årets nedskrivninger og gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen kroner) Utlån Garantier Sum Periodens endring i individuelle nedskrivninger/avsetninger 2.270-2.270 Periodens endring i gruppenedskrivninger -5.189 - -5.189 Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning for 7.424-7.424 Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning for 33-33 Periodens inngang på tidligere års konstaterte tap -182 - -182 Periodens tapskostnad 4.356-4.356 Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 9

4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. I så fall er det rating fra Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. Klæbu Sparebank har per rapporteringstidspunktet ingen engasjementer hvor ratingen påvirker kapitaldekningen. 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før og etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp som er fratrukket den ansvarige kapitalen. Engasjementer og bruk av sikkerhet mv ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen kroner) Engasjementskategorier Eng.beløp før sikkerheter Eng.beløp etter sikkerheter Fratrukket den ansvarlige kapitalen Benyttede ratingbyråer Andel sikret med pant 1 Andel sikret med garantier 1 Stater og sentralbanker 21.547 21.547 Ingen 0 % 0 % Lokale og regionale myndigheter 25.002 25.002 Ingen 0 % 0 % Offentlig eide foretak 34.638 34.638 Ingen 0 % 0 % Multilaterale utviklingsbanker Ingen 0 % 0 % Internasjonale organisasjoner Ingen 0 % 0 % Institusjoner 180.685 180.685 4.378 Ingen 0 % 0 % Foretak 163.146 158.583 Ingen 0 % 0 % Massemarkedsengasjementer 7.200 7.200 Ingen 0 % 0 % Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 1.592.653 1.592.653 Ingen 100 % 0 % Forfalte engasjementer 178 178 Ingen 0 % 0 % Høyrisiko-engasjementer Ingen 0 % 0 % Obligasjoner med fortrinnsrett 102.215 102.215 Ingen 0 % 0 % Andeler i verdipapirfond 19.914 19.914 Ingen 0 % 0 % Øvrige engasjementer 102.405 102.405 Ingen 0 % 0 % Sum 2.249.583 2.245.020 4.378 1 Her tas kun hensyn til garantier og pant som har betydning for beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter. Hovedtyper av pant som benyttes for kapitaldekningsformål er pant i bolig og fritidseiendom. Garantier har i liten grad betydning for kapitaldekningen. I noen tilfeller benyttes garantier fra banker eller regionale myndigheter. Klæbu Sparebank benytter ikke kredittderivater. Det tas ikke hensyn til motregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi, men verdivurdering av boligeiendommer oppdateres ved vesentlige endringer i markedet og minst hvert tredje år. Det tas hensyn til konsentrasjonsrisiko i bankens ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følge av konsentrasjon av typer av sikkerheter ikke eksplisitt tilordnes kapitalbehov. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 10

4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater Samlet engasjementsbeløp hvor det beregnes kapitalkrav for motpartsrisiko utgjorde kr. 15,0mill. (engasjementsbeløp før sikkerhetsstillelse og konverteringsfaktor). Dette gjelder rentebytteavtale for å redusere bankens renterisiko knyttet til utlån med fast rente. Matrisen under viser derivatkontraktenes virkelige verdi før og etter motregning (beløp i tusen kroner) Beløp i tusen kroner Virkelig verdi 1 Før motregning 15.000 Etter motregning 13.202 1 Med virkelig verdi før motregning forstås summen av virkelig verdi av alle kontrakter med positiv verdi. Virkelig verdi etter motregning er summen av virkelige netto positive verdier mot hver enkelt motpart. 5 Egenkapitalposisjoner Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond klassifisert som omløpsmidler, vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler, vurderes til anskaffelseskost. Anleggsaksjer og andeler nedskrives når den virkelige verdi er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke antas å være av forbigående karakter. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Matrisen under viser egenkapitalposisjoner fordelt etter om de holdes for gevinstformål eller strategisk formål. Matrisen viser også type verdipapir og bokført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år og hvor mye av dette som er medregnet i hhv kjernekapital og tilleggskapital. Egenkapitalposisjoner (beløp i tusen kroner) Beløp i tusen kroner Aksjer og andeler - gevintsformål Bokført verdi Virkelig verdi - børsnoterte aksjer 370 370 - andre aksjer og andeler 4.280 4.280 Aksjer og andeler - strategisk formål - børsnoterte aksjer Realisert gevinst/ -tap i perioden Urealisert gevinst/ -tap - andre aksjer og andeler 19.340 19.329-11 Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 1 "Herav" sikter til urealiserte gevinster/tap Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 11

6 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring Banken har i en årrekke arbeidet med å forbedre styring og kontroll. I 2010 ble det ikke gjort store endringer i forhold til 2009, mens det i 2011 gradvis er implementert en vesentlig forbedret styrerapportering. Mengden av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært vesentlig. 6.1 Resultatet av bankens ICAAP-prosess Etter styrets vurdering, er ICAAP en meget viktig prosess i banken, og hvor det å holde tråden fra år til år og bygge på erfaringer fra tidligere år er viktig. Derfor gjengir vi i dette kapitlet noe om tidligere års erfaringer. Som for tidligere år, vurderer styret det i 2011 slik at markedsrisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko og strategisk risiko i kroner er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til. Vi har en moderat kredittvekst i henhold til planer i perioden 2011-2013, men noe nedsalg av verdipapir (i 2011) og økt inntjening (fra 2012) kompenserer for dette. Nedtrappingen av fondsobligasjon og nye likviditetskrav vil trappevis føre til økt kapitalbehov senere, selv om det ikke er store endringer i balansen for øvrig. Det er pt ikke vurdert hvordan utfasingen av fondsobl (20 M NOK vil være nedtrappet til 14 M som gjeldene beløp ved utfasing) skal gjennomføres. P.t. er ett år med lite/ingen vekst evt kombinert med en mindre fondsobligasjon vurdert som å foretrekke fremfor å erstatte hele fondsobl med ny, lånt egenkapital som er fullt tapsabsorberende. Dette ut fra prisingen av fondsobligasjoner p.t. Usikkerheten knytter seg primært til Basel III og til nye likviditetskrav. Det kan bety at vi har mindre overskuddskapital frem i tid enn vi antar i dag, men samtidig mener vi fortsatt å være godt kapitalisert. Dette er også krav som vil ramme alle banker, og som vil bli grundig belyst i senere ICAAP. Det er styrets syn at banken er godt kapitalisert, og selv etter ICAAP-prosessen er det et betydelig kapitaloverskudd. Videre er det styrets syn at prosessen er meget nyttig, og på en god måte illustrerer hvilke andre risikoer enn de man normalt arbeider med som er vesentlig å ha med i en samlet risikobetraktning. Etter ICAAP, vurderer styret i banken det slik at vi har et minimum kapitalbehov på 13,5 %. Noe som også er i samsvar med de nye Basel II reglene inklusive fullt opparbeidede buffere. Vi tror både markedet og myndigheter vil forvente mer av en mindre bank, og setter derfor vårt eget kapitalmål til 15 %. Det overskytende mellom 15 % og faktisk kapitaldekning, vil være buffer for vekst, tap m.v. 6.2 Intern kontroll og risikostyring Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 3: Likviditetsrisiko Såkalt pilar 1 risiko (kreditt, forsikring, marked, operasjonell) Såkalt pilar 2 risiko (annen risiko, som renterisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko, strategisk risiki osv.) Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 12

6.3 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er et eventuelt oppbud i en bank en likviditetskonkurs, og ikke en soliditetskonkurs som i andre bransjer. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. I gitte situasjoner kan lite likviditet rett og slett være en risiko i seg selv og skyldes en generell likviditetstørke i finansmarkedet, basert på nasjonale eller globale kriser. I andre halvdel av 2008 fikk vi dette dokumentert til fulle både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det var til tider vært en situasjon hvor bankene uansett størrelse, kvalitet og soliditet har vært mer eller mindre utestengt fra pengemarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Gjennom året har utlånene gått litt opp (4,63 %), mens innskuddene har gått noe (2,63 %) ned. Dette betyr at banken enten må tære på likviditetsreserver og/eller øke egne lån. For året har vi gjort en kombinasjon, samtidig som vi mener å ha en meget god likviditet. Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 112,07 (113,35) og Likviditetsindikator 2 (over 1 mnd) på 125,24 (116,60). Tall for 2010 i parentes. Dette indikerer at banken har god langsiktig likviditet, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Det er rett og slett billigere å ha lave og kortvarige reserver, enn store og langsiktige. Basert på bankens likviditetsreserver, trekkrettigheter i Norges bank og forfallsstruktur anser vi det som svært lite sannsynlig at banken skal få likvidtetsproblemer i løpet av 2012 Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 13

6.3.1 Forfallsstruktur: Banken tilstreber å ha en fornuftig forfallsstruktur på sin fundingportefølje. Retningslinjer for dette er inntatt i bankens likviditetspolicy. Ved utgangen av 2011 har vi følgende lån med forfall; Lånebeløp: Forfall: 40 MNOK 13.02.2012 40 MNOK 14.06.2012 75 MNOK 09.07.2012 75 MNOK 18.04.2013 33 MNOK 10.10.2013 55 MNOK 11.10.2013 50 MNOK 15.01.2014 100 MNOK 30.12.2014 Med den langsiktighet banken p. t har på sin egen låneportefølje, anser styret det som særdeles lite sannsynlig at vi skal få likviditetsproblemer i løpet av 2012. 6.4 Pilar 1 risiki 6.4.1 Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri og shipping). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Denne risikopolicy er oppdatert for å passe bedre til Basel II, men det er ikke gjort noen store endringer i forhold til tidligere år. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. I 2011 har det som i 2010 vært jobbet spesielt mye med Kredittrisiko, da dette over tid tradisjonelt er det området i banker hvor tap helst oppstår Vi har som i 2010 lagt spesielt vekt på å sammenligne våre vurderinger med eksterne vurderinger, det ligger alltid en latent risiko for at man vurderer en risiko som for liten fordi man er godt kjent i materien. For å teste egne vurderinger opp mot andres vurderinger, ble alle egne ratinger av kundeengasjement sammenlignet med tilsvarende rating fra en stor tilbyder av kredittscore. Sammenligningene ble gjort helt ned på enkeltbedrifter, og var en meget nyttig øvelse. Den evt store forskjellen mellom vår vurdering og en generell kredittscore, vil være at vi som regel har etablert pant/sikkerheter i tillegg. Sammenligningene viste meget god korrelasjon mellom våre vurderinger og den eksterne, hvor våre vurderinger jevnt over følger samme fordeling som den eksterne. Det ble funnet få store avvik (2 såkalte notch eller mer ble vurdert som et stort avvik), og der hvor det var slike avvik var det relatert til pant/sikkerheter. Typisk eksempel på det er prosjektrelaterte selskaper som bygger boliger med kjent kalkyle og med inngåtte kjøpekontrakter. Der vil en Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 14

generell kredittscore bli lav, siden selskapene har kort levetid og mye gjeld. Mens vi får vår del har relativt lav risiko, og vet at dette er et prosjekt med en kontantstrøm som innfrir vår gjeld før opphør. Utlånsveksten gjennom året har i all hovedsak skjedd på godt sikrede lån, og det meste av veksten er lagt i Terra boligkreditt. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. Dette gjenspeiles i bankens tapsavsetninger for året. Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året, og alle større kunder har vært gjennom minst 1 engasjementsfornyelse. I løpet av året hadde vi en konkurs/oppbud hos en større, konsolidert kunde. Dette kom ikke helt uventet basert på kundens rating, men så sent som i 2. kvartal 2011 var vi fortsatt i den tro at kunden ville klare brasene. I 3. og 4. kvartal har dette konkursen medført betydelig merarbeid i forhold til tapsbegrensning og oppfølging, og tapene ble i den øvre enden av vi hadde vurdert som mulig tapspotensiale. Det meste av tapene er relatert til krav i entreprenørgarantier, noe som det også er meget arbeidsomt å nøste opp i. En del av disse sakene tapene kom i entrepenørgarantier som var utgått, men hvor byggherre i sin tid hadde fremsatt krav mot entreprenør uten at saken var kjent for oss. Denne kunden var den eneste av en viss størrelse med lavere rating, så etter denne konkursen er vi av den oppfatning at risikoen i gjenværende kundeportefølje har forbedret seg. Bankens samlede tapsrisiko anses fortsatt som lav. 6.4.2 Markedsrisiko Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Banken har likevel en markedsrisiko, men den er behandlet under Pilar 2 6.4.3 Forsikringsrisiko Banken er ikke selv direkte eier av forsikringsselskap, og derfor er denne risikoen vurdert til null her. Banken er imidlertid indirekte deleier gjennom sitt eierskap i Terra-Gruppen AS, og forholdet blir derfor håndtert under såkalt strategisk risiko. 6.4.4 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Det er ikke registrert betydelige operasjonelle avvik i 2011 som har påført banken vesentlige tap, og bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav. Banken har p.t. heller ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 15

6.5 Pilar 2 risiki (andre risiki) Banken har i tråd med Basel II innført en intern prosess for å kartlegge, vurdere og styre andre typer risikoer enn de såkalte pilar 1 risikoer. Som en del av dette, er det også tilordnet egenkapital til de ulike risikoer, i forhold til hva styret oppfatter å være underliggende risiko. Denne tilleggskapitalen kommer ut over den minimumskapital på 8 % som tilordnes automatisk gjennom såkalte pilar-1 risikoer. Hensikten med denne kartleggings- og tilordningsprosessen er dels å øke oppmerksomheten rundt risikostyring generelt, og dels å få et bedre grep på de enkelte hovedrisikoer. Som en del av dette vurderer styret samlet mulig tap i en nedgangskonjunktur, og hvor mye tilleggskapital banken må ha for å håndtere de ulike risikoer gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Asessment Process), og resultatet ble rapportert til kredittilsynet for første gang i første kvarta 2008. Hensikten med denne prosessen, er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne ekstra risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet på 8 %. Etter dette er prosessen gjentatt hvert år, og den inngår nå i styret årlige arbeidsplan. I hovedsak er det følgende risikoer som blir vurdert i bankens risikostyringsprosesser: Markedsrisiko i bankboken, herunder o Endringer i verdi for obligasjoner og sertifikater o Endring i rentenetto fra netto ikke rentebærende balanse (ved rentefall) o Endring i verdi for aksjer o Endring i verdi for valutaposisjon Likviditetsrisiko (ut over selve refinansieringsrisikoen) o Økt spread pengemarked og obligasjoner o Økt rente til innskuddskunder o Engangstap fra verdipapir som må selges hurtig Konsentrasjonsrisiko o Såkalte store engasjement (over 10 % av bankens EK) o Utlån til ekstra konjunkturutsatte bransje o Utlån i områder med hjørnesteinsbedrifter/ ensidig næringsliv o Stor næringslivsandel av samlede utlån Omdømmerisiko Forretningsrisiko Strategisk risiko Operasjonell risiko (ut over det som er satt av i pilar 1) Basert på bankens eventuelle egne eksponeringer i de ulike områder, tilordnes det kapital ut fra nærmere beskrevne parametre. Dette settes til slutt sammen i en såkalt fremoverskuende kapitalplan for en nedgangskonjunktur. På den måten får man sett på bankens egenkapitalsituasjon under en eventuelt betydelig nedgangskonjunktur. Iflg. retningslinjene fra Finanstilsynet skal så styret forsikre seg om at banken har tilstrekkelig egenkapital til å tåle en slik situasjon. Bankens ICAAP inklusive såkalt fremoverskuende kapitalplan omfatter i tillegg estimerte kredittap og estimerte endringer i rating av kundeporteføljen for å komplettere analysen. Det er ikke så store endringer fra 2010 til 2011 i metodikken. Dette skyldes dels at metodikken er utviklet en god del de senere årene, og dels at det er få spesifikke endringer fra 2010 til 2011. Men underliggende endringer i balansestrukturen gjennom 2010, får en del utslag i det faktiske resultatet for årets ICAAP. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 16

7 Renterisiko Ved endringer i rentemarkedet blir både innskudds- og lånekonti justert med virkning fra samme dato, slik at vi vurderer renterisikoen som lav. På vår funding blir renten justert hver 3. måned, og omtrent halvparten av dette utlignes av at renten på vår obligasjonsportefølje reguleres tilsvarende. I forbindelse med rentejusteringer på våre innskudds- og utlånskonti blir det samtidig foretatt en konsekvensanalyse over virkningen av renteendringene. Hver måned blir følgende rapportert til styret: Oversikt over alle trekkrettigheter og løpende innlån med forfallsdato Simulering av renter for de neste 3 måneder basert på vedtatte/forventede endringer i rentebetingelsene på både kostnads- og inntektssiden. Renterisikoen styres etter vedtatte rammer og begrensninger (hovedsakelig basert på bankens forvaltningskapital) i følgende policyer: Risikopolicy Markedspolicy På utlån har vi en fastrenteportefølje på kr. 15 mill. For å eliminere renterisikoen har vi en renteswapavtale på samme beløp med en gjenværende løpetid på 7 år. Renteelementet i avtalen bokføres i bankens regnskap som en korreksjon av den løpende renteinntekten på de sikrede utlån. På innskuddskonti har vi totalt kr. 157 mill. med fastrente, hvorav kr. 96 mill. har forfall i første kvartal 2012. Renterisikoen ved årsskiftet, ved en renteendring på 1 %, er beregnet til kr. 631.000,-. Rentefølsomheten til obligasjonsporteføljen er beregnet til kr. 0,38 mill. ved en renteendring på 1 %. Banken har ved årsskiftet ingen finansielle derivater. Tidligere strukturerte porteføljer i forbindelse med våre kunders kjøp av BMA-produkter er innfridd. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr 31.12.2011 Side 17