Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Transkript

1 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2010 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet Konsolidering Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene Ansvarlig kapital og kapitalkrav Ansvarlig kapital Kapitalkrav Kredittrisiko og motpartsrisiko Definisjon av mislighold og verdifall Metode for beregning av nedskrivninger Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Mislighold, nedskrivninger og avsetninger Endringer i nedskrivninger og avsetninger Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Motpartsrisiko knyttet til derivater Egenkapitalposisjoner Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring Resultatet av bankens ICAAP-prosess Intern kontroll og risikostyring Likviditetsrisiko Forfallsstruktur: Pilar 1 risiki Kredittrisiko Markedsrisiko Forsikringsrisiko Operasjonell risiko Pilar 2 risiki (andre risiki) Renterisiko Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 1

2 1 Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Det legges opp til å utarbeide et tilsvarende dokument hvert år i tilknytning til årsrapporten. Vesentlige endringer som gjør at innholdet i dokumentet avviker betydelig fra faktiske forhold vil kunne medføre hyppigere oppdatering av informasjonen. Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2010 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 2

3 2 Konsolidering 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Tabellene gir en oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet, selskaper hvor investeringen er fratrukket i ansvarlig kapital og selskaper i konsernet som ikke er konsolidert og hvor investeringen ikke er fratrukket i ansvarlig kapital: Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Agdenes Fyr AS % 100 % Klæbu Type virksomhet Fritidsbolig m/utleie 2.2 Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene Det er ikke vist konsoliderte tall i årsregnskapet ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 3

4 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Bankens ansvarlig kapital består av sparebankens fond, gavefond og ansvarlig lån i form av utstedelse av fondsobligasjon på kr. 20 mill. Rentekostnad er NIBOR + 1,25% med kvartalsvise renteforfall. Låntaker har rett til å innløse lånet til kurs 100 i år 2015, eller løpe videre med et rentepåslag på 3-måneders NIBOR + inntil 2,25 prosentpoeng. Fra 2011 er det endringer i forskriften som medfører at fondsobligasjoner, etter en overgangsordning, ikke lenger vil telle med som ansvarlig kapital. Spesifikasjon av ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) Beløp Sum Kjernekapital: Fondsobligasjon Gavefond Sparebankens fond Fradrag i kjernekapital: Utsatt skattefordel (1.896) Overfinansiering pensjonsforpliktelser (1.927) (3.823) Sum kjernekapital Fradrag i tilleggskapital: Ansvarlig kapital i finansinstitusjoner (2.824) Sum tilleggskapital (2.824) Sum ansvarlig kapital Kapitaldekning 18,75 % Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 4

5 3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfor viser kapitalkrav for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften.i tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samlet kapitalkrav. Minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) Engasjementskategorier Morbank Stater og sentralbanker - Lokale og regionale myndigheter 304 Offentlig eide foretak Multilaterale utviklingsbanker Internasjonale organisasjoner Institusjoner Foretak Massemarkedsengasjementer Engasjementer med pantesikkerhet i bolig Forfalte engasjementer Høyrisiko-engasjementer Obligasjoner med fortrinnsrett 817 Andeler i verdipapirfond 186 Øvrige engasjementer Sum kapitalkrav for kredittsisiko Kapitalkrav for operasjonell risiko Fradrag i kapitalkravet (1.030) Sum Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 5

6 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall Engasjement som har vært forfalt over 90 dager defineres som misligholdt. Et utlån har verdifall dersom en tapshendelse reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrøm. Objektive bevis på at et utlån har verdifall kan være: - vesentlig finansielle problemer hos debitor - betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd - innvilget betalingsutsettelse - sannsynlighet for gjeldsforhandling, oppbud eller konkurs Objektive bevis på at en gruppe av utlån har verdifall kan være: - negative endringer i betalingsstatus til debitorer i utlånsgruppen - nasjonale eller lokale økonomiske forhold ifht utlånsgruppen 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger I forhold til individuelle nedskrivninger legges det stor vekt på kundens økonomiske stilling. Uavhengig av mislighold, vurderer banken kundens engasjement i forhold til fremtidig kontantstrøm. Dette sammen med en konservativ vurdering av de deponerte sikkerhetene gir banken et estimat på de individuelle nedskrivninger. Banken har definert de gruppevise nedskrivninger ut fra engasjement som har sammenfallende risikoklasse, utsatte næringer og ubenyttede trekkfasiliteter. En definert andel av disse engasjementene blir ført som gruppenedskrivninger. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 6

7 4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder. Engasjementer fordelt på engasjementstyper, geografiske områder og typer av motparter (beløp i tusen kroner) Utlån og Ubenyttede Type motpart Garantier Sum Fordringer 1) rammer Personkunder Primærnæringer Industri og bergverk Bygg og anlegg Eiendomsdrift Transport, lagring Varehandel, hotell/restaurant Stat/kommune Terra Boligkreditt Øvrige finansinstitusjoner Øvrige Sum Engasjementer fordelt på kommuner Utlån og fordringer 1) Garantier Sum Klæbu Kommune Trondheim Kommune Øvrige kommuner Sum Gjennomsnitt 2) ) Etter individuelle nedskrivninger 2) Gjennomsnitt av inngående og utgående balanse siste år Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 7

8 4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Matrisen viser beløp for ulike engasjementstyper fordelt på løpetid. Engasjementer fordelt på engasjementer og gjenstående løpetid (beløp i tusen kroner) Inntil Uten 1-5 år Over 5 år Sum Engasjementstyper måned måneder måneder løpetid Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Mislighold, nedskrivninger og avsetninger. Matrisen nedenfor viser misligholdte og tapsutsatte utlån, individuelle nedskrivninger på utlån samt fordeling på typer av motparter og geografiske områder. Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier (beløp i tusen kroner): Type motpart Misligholdte eng. Eng. med nedskrivninger Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte nedskrivninger 1 siste år Personkunder (1.808) Garantier med avsetning 2 Avsetninger på garantier Primærnæringer (905) Varehandel, hotell/restaurant (1.535) Bygg og anlegg (381) Øvrige næringer (1.396) Sum (6.025) Klæbu Kommune 460 (381) Trondheim Kommune Øvrige kommuner Kun individuelle nedskrivninger 2 Samlet garantibeløp der det er foretatt avsetning. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 8

9 4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger Tabellene nedenfor viser utviklingen i nedskrivninger på utlån for regnskapsåret 2010 Endringer i nedskrivninger på individuelle utlån (beløp i tusen kroner) Utlån Garantier Sum Inngående balanse Økte nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier Nye nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier - - -Konstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier (1.031) (1.031) -Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier (5.260) (5.260) Utgående balanse Endringer i nedskrivninger på grupper av utlån siste år (beløp i tusen kroner): Inngående balanse /- Periodens nedskrivninger på grupper av utlån Utgående balanse Årets nedskrivninger og gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen kroner) Utlån Garantier Sum Periodens endring i individuelle nedskrivninger/avsetninger (6.025) (6.025) Periodens endring i gruppenedskrivninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning for Periodens inngang på tidligere års konstaterte tap (152) (152) Periodens tapskostnad (3.170) (3.170) Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 9

10 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. I så fall er det rating fra Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. Klæbu Sparebank har per rapporteringstidspunktet ingen engasjementer hvor ratingen påvirker kapitaldekningen. 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før og etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp som er fratrukket den ansvarige kapitalen. Engasjementer og bruk av sikkerhet mv ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen kroner) Engasjementskategorier Eng.beløp før sikkerheter Eng.beløp etter sikkerheter Fratrukket den ansvarlige kapitalen Benyttede ratingbyråer Andel sikret med pant 1 Andel sikret med garantier 1 Stater og sentralbanker Ingen 0 % 0 % Lokale og regionale myndigheter Ingen 0 % 0 % Offentlig eide foretak Ingen 0 % 0 % Multilaterale utviklingsbanker Ingen 0 % 0 % Internasjonale organisasjoner Ingen 0 % 0 % Institusjoner Ingen 0 % 0 % Foretak Ingen 0 % 0 % Massemarkedsengasjementer 7 7 Ingen 0 % 0 % Engasjementer med pantesikkerhet i bolig Ingen 99,97 % 0 % Forfalte engasjementer Ingen 0 % 0 % Høyrisiko-engasjementer Ingen 0 % 0 % Obligasjoner med fortrinnsrett Ingen 0 % 0 % Andeler i verdipapirfond Ingen 0 % 0 % Øvrige engasjementer Ingen 0 % 0 % Sum Her tas kun hensyn til garantier og pant som har betydning for beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter. Hovedtyper av pant som benyttes for kapitaldekningsformål er pant i bolig og fritidseiendom. Garantier har i liten grad betydning for kapitaldekningen. I noen tilfeller benyttes garantier fra banker eller regionale myndigheter. Klæbu Sparebank benytter ikke kredittderivater. Det tas ikke hensyn til motregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi, men verdivurdering av boligeiendommer oppdateres ved vesentlige endringer i markedet og minst hvert tredje år. Det tas hensyn til konsentrasjonsrisiko i bankens ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følge av konsentrasjon av typer av sikkerheter ikke eksplisitt tilordnes kapitalbehov. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 10

11 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater Samlet engasjementsbeløp hvor det beregnes kapitalkrav for motpartsrisiko utgjorde kr. 15,0mill. (engasjementsbeløp før sikkerhetsstillelse og konverteringsfaktor). Dette gjelder rentebytteavtale for å redusere bankens renterisiko knyttet til utlån med fast rente. Matrisen under viser derivatkontraktenes virkelige verdi før og etter motregning (beløp i tusen kroner) Beløp i tusen kroner Virkelig verdi 1 Før motregning Etter motregning ) Med virkelig verdi før motregning forstås summen av virkelig verdi av alle kontrakter med positiv verdi. Virkelig verdi etter motregning er summen av virkelige netto positive verdier mot hver enkelt motpart. 5 Egenkapitalposisjoner Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond klassifisert som omløpsmidler, vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler, vurderes til anskaffelseskost. Anleggsaksjer og andeler nedskrives når den virkelige verdi er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke antas å være av forbigående karakter. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Matrisen under viser egenkapitalposisjoner fordelt etter om de holdes for gevinstformål eller strategisk formål. Matrisen viser også type verdipapir og bokført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år og hvor mye av dette som er medregnet i hhv kjernekapital og tilleggskapital. Egenkapitalposisjoner (beløp i tusen kroner) Bokført verdi Virkelig verdi Realisert gevinst/ -tap i perioden Urealisert gevinst/ -tap Herav medregnet i kjernekap. 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 Aksjer og andeler - gevintsformål - børsnoterte aksjer andre aksjer og andeler Aksjer og andeler - strategisk formål - - børsnoterte aksjer - - andre aksjer og andeler ) Herav sikter til urealiserte gevinster/tap Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 11

12 6 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring I 2006 startet en videreutvikling av bankens styringssystemer, med hovedvekt på en tilpasning til Basel II og forbedret risikostyring. Dette systemet ble implementert i løpet av 2007, og en videreutvikling pågår løpende gjennom selskapet ViS Midt-Norge AS. Som en del av arbeidet med å sikre bedre virksomhetsstyring, er selskapet ViS Midt-Norge AS etablert sammen med et 20-talls andre sparebanker. Selskapet var i full drift i 3. kvartal 2008 og har vært og er en viktig bidragsyter til en fortsatt forbedring av risikostyringen i banken. 6.1 Resultatet av bankens ICAAP-prosess Etter styrets vurdering, er ICAAP en meget viktig prosess i banken, og hvor det å holde tråden fra år til år og bygge på erfaringer fra tidligere år er viktig. Derfor gjengir vi i dette kapitlet noe om tidligere års erfaringer. Før ICAAP ble gjennomført i 2009, evaluerte vi den faktiske opplevelsen av finanskrisen i 2008 kontra det vi hadde simulert våren Vi så raskt at den forrige prosessen hadde tilført oss mye ny viten, og at vi bare noen måneder senere gikk gjennom en realtidstest av noe vi et halvt år før oppfattet som en skrivebordsøvelse. De største avvikene under Finanskrisen i forhold til de forutsetninger vi hadde tatt våren 2008 var som følger: Spreadutvikling for nye bankobligasjoner (økningen ble mye større enn estimert parametre justert opp) Kredittspread på enkelte industriobligasjoner (økningen ble mye større enn estimert parametre justert opp) Tap på aksjer (tapene ble mye mindre enn estimert - Vi endret likevel ikke våre parametre) Misligholdet på lån sank gjennom året, forventningen var en betydelig økning. (vi endret likevel ikke våre parametre vesentlig). Som for 2009,vurderer styret det i 2010 slik at markedsrisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko og strategisk risiko i kroner er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til. Men fordelingen innenfor de ulike områder ble noe endret fra 2008 til 2009, og spesielt ble allokeringen til mulige nedskrivinger på verdipapir økt. I 2010 ble det ikke gjort store endringer på disse områdene, da vi oppfatter 2008 som en form for mal på hvor ille ting kan utvikle seg. Men vi har arbeidet ekstra grundig med kreditt til næringsliv i Det er styrets syn at banken er godt kapitalisert, og selv etter ICAAP-prosessen er det et betydelig kapitaloverskudd. Videre er det styrets syn at prosessen er meget nyttig, og på en god måte illustrerer hvilke andre risiki enn de man normalt arbeider med som er vesentlig å ha med i en samlet risikobetraktning. Inklusive de risikoer som er nevnt ovenfor beregnet styret at i 2008 at bankens eget interne krav til minste kapitaldekning burde være 11,5 % før en usikkerhetsmargin legges til. Det ble lagt til en usikkerhetsmargin på 2,5 % poeng, slik at bankens interne krav til å klare seg gjennom en nedgangskonjunktur som beskrevet endte opp på 14. Gjennom 2008 ble disse vurderingene testet i praksis, og en del parametre ble endret og usikkerhetsmarginen ble redusert. Etter det ble bankens krav beregnet til å bli rundt 13,5% og med en sikkerhetsmargin definert til å være 14,5 %. Vurderingene utført i 2010, har ikke endret dette gulvet på 13,5 % som for øvrig også er i tråd med de krav som etter hvert vil bli gjort gjeldende innenfor ny banklovgivning. I tillegg er det definert en ekstra buffer på 1,5% slik at vårt eget, interne krav er satt til 15%. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 12

13 6.2 Intern kontroll og risikostyring Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 3: Likviditetsrisiko Såkalt pilar 1 risiko (kreditt, forsikring, marked, operasjonell) Såkalt pilar 2 risiko (annen risiko, som renterisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko, strategisk risiki osv.) 6.3 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er et eventuelt oppbud i en bank en likviditetskonkurs, og ikke en soliditetskonkurs som i andre bransjer. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. I gitte situasjoner kan lite likviditet rett og slett være en risiko i seg selv og skyldes en generell likviditetstørke i finansmarkedet, basert på nasjonale eller globale kriser. I andre halvdel av 2008 fikk vi dette dokumentert til fulle både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det var til tider vært en situasjon hvor bankene uansett størrelse, kvalitet og soliditet har vært mer eller mindre utestengt fra pengemarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Gjennom året har utlånene i egne bøker gått noe ned, mens vi fra andre halvår (som vanlig) opplevde økning i innskudd. Det har gitt tidvis betydelig overlikviditet, som har vært plassert kortsiktig i sertifikater og boligkreditter primært. Som et resultat av dette, har banken gjennom året og ved utløpet av året hatt en sjeldent lav likviditetsrisiko. Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 113,35 (113,93) og Likviditetsindikator 2 (over 1 mnd) på 116,60 (114,95). Tall for 2009 i parentes. Dette indikerer at banken har god langsiktig likviditet, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Det er rett og slett billigere å ha lave og kortvarige reserver, enn store og langsiktige. Basert på bankens likviditetsreserver, trekkrettigheter i Norges bank og forfallsstruktur anser vi det som svært lite sannsynlig at banken skal få likviditetsproblemer i løpet av Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 13

14 6.3.1 Forfallsstruktur: Banken tilstreber å ha en fornuftig forfallsstruktur på sin fundingportefølje. Retningslinjer for dette er inntatt i bankens likviditetspolicy. Ved utgangen av 2010 har vi følgende lån med forfall; Lånebeløp: Forfall: 50 MNOK MNOK MNOK MNOK MNOK MNOK Med den langsiktighet banken p. t har på sin egen låneportefølje, anser styret det som særdeles lite sannsynlig at vi skal få likviditetsproblemer i løpet av Pilar 1 risiki Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri og shipping). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Denne risikopolicy er oppdatert for å passe bedre til Basel II, men det er ikke gjort noen store endringer i forhold til tidligere år. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. I 2010 har det vært jobbet spesielt mye med Kredittrisiko, da dette over tid tradisjonelt er det området i banker hvor tap helst oppstår Vi la spesielt vekt på å sammenligne våre vurderinger med eksterne vurderinger, det ligger alltid en latent risiko for at man vurderer en risiko som for liten fordi man er godt kjent i materien. For å teste egne vurderinger opp mot andres vurderinger, ble alle egne ratinger av kundeengasjement sammenlignet med tilsvarende rating fra en stor tilbyder av kredittscore. Sammenligningene ble gjort helt ned på enkeltbedrifter, og var en meget nyttig øvelse. Den evt store forskjellen mellom vår vurdering og en generell kredittscore, vil være at vi som regel har etablert pant/sikkerheter i tillegg. Sammenligningene viste meget god korrelasjon mellom våre vurderinger og den eksterne, hvor våre vurderinger jevnt over følger samme fordeling som den eksterne. Det ble funnet få store avvik (2 såkalte notch eller mer ble vurdert som et stort avvik), og der hvor det var slike avvik var det relatert til pant/sikkerheter. Typisk eksempel på det er prosjektrelaterte selskaper som bygger boliger med kjent kalkyle og med inngåtte kjøpekontrakter. Der vil en generell kredittscore bli lav, siden selskapene har kort levetid og mye gjeld. Mens vi får vår del har relativt lav risiko, og vet at dette er et prosjekt med en kontantstrøm som innfrir vår gjeld før opphør. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 14

15 Utlånsveksten gjennom året har i all hovedsak skjedd på godt sikrede lån, og det meste av veksten er lagt i Terra boligkreditt.. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. Dette gjenspeiles i bankens tapsavsetninger for året. Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året, og alle større kunder har vært gjennom minst 1 engasjementsfornyelse. Basert på dette, har vi ikke identifisert hendelser som tilsier betydelig økt kredittrisiko samlet sett. Imidlertid opplever deler av næringslivet fortsatt lav etterspørsel, noe som i seg selv øker sannsynligheten for mislighold. Basert på dette, er styret forberedt på at det kan komme kredittap i løpet av året som påvirker regnskapet men ikke soliditeten vesentlig. Særlig motpartsrisiko at man ikke får penger fra de som skylder en penger anses å fortsatt være betydelig. Men forhold som lavt aktivitetsnivå eller budsjettoverskridelser kan fortsatt som vanlig representere en tapsrisiko av et visst omfang. Bankens samlede tapsrisiko anses fortsatt som lav, og ikke som vesentlig forandret fra 2009 til Markedsrisiko Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Banken har likevel en markedsrisiko, men den er behandlet under Pilar Forsikringsrisiko Banken er ikke selv direkte eier av forsikringsselskap, og derfor er denne risikoen vurdert til null her. Banken er imidlertid indirekte deleier gjennom sitt eierskap i Terra-Gruppen AS, og forholdet blir derfor håndtert under såkalt strategisk risiko Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Det er ikke registrert betydelige operasjonelle avvik i 2010 som har påført banken vesentlige tap, og bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav. Banken har p.t. heller ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 15

16 6.5 Pilar 2 risiki (andre risiki) Banken har i tråd med Basel II innført en intern prosess for å kartlegge, vurdere og styre andre typer risiki enn de såkalte pilar 1 risiki. Som en del av dette, er det også tilordnet egenkapital til de ulike risiki, i forhold til hva styret oppfatter å være underliggende risiko. Denne tilleggskapitalen kommer ut over den minimumskapital på 8 % som tilordnes automatisk gjennom såkalte pilar-1 risiki. Hensikten med denne kartleggings- og tilordningsprosessen er dels å øke oppmerksomheten rundt risikostyring generelt, og dels å få et bedre grep på de enkelte hovedrisiki. Som en del av dette vurderer styret samlet mulig tap i en nedgangskonjunktur, og hvor mye tilleggskapital banken må ha for å håndtere de ulike risiki gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Asessment Process), og resultatet ble rapportert til kredittilsynet for første gang i første kvarta En ny gjennomgang ble gjennomført i 2. kvartal 2009, basert på regnskapet for Hensikten med denne prosessen, er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne ekstra risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet på 8 %. Samme prosess ble også gjennomført på nytt i 4 kvartal 2010, med noen mindre justeringer fra året før. I hovedsak er det følgende risiki som blir vurdert i bankens risikostyringsprosesser: Markedsrisiko i bankboken, herunder o Endringer i verdi for obligasjoner og sertifikater o Endring i rentenetto fra netto ikke rentebærende balanse (ved rentefall) o Endring i verdi for aksjer o Endring i verdi for valutaposisjon Likviditetsrisiko (ut over selve refinansieringsrisikoen) o Økt spredd pengemarked og obligasjoner o Økt rente til innskuddskunder o Engangstap fra verdipapir som må selges hurtig Konsentrasjonsrisiko o Såkalte store engasjement (over 10 % av bankens EK) o Utlån til ekstra konjunkturutsatte bransje o Utlån i områder med hjørnesteinsbedrifter/ ensidig næringsliv o Stor næringslivsandel av samlede utlån Omdømmerisiko Forretningsrisiko Strategisk risiko o Herunder kommer evt. verditap på aksjer i strategiske selskaper og allianser Operasjonell risiko (ut over det som er satt av i pilar 1) Basert på bankens eventuelle egen eksponering i de ulike områder, tilordnes det kapital ut fra nærmere beskrevne parametre. Dette settes til slutt sammen i en såkalt fremoverskuende kapitalplan for en nedgangskonjunktur. På den måten får man sett på bankens egenkapitalsituasjon under en eventuelt betydelig nedgangskonjunktur. Iflg. retningslinjene fra kredittilsynet, skal så styret forsikre seg om at banken har tilstrekkelig egenkapital til å tåle en slik situasjon. Bankens ICAAP inklusive såkalt fremoverskuende kapitalplan omfatter i tillegg estimerte kredittap og estimerte endringer i rating av kundeporteføljen for å komplettere analysen. Endringer i modellen i 2009 i forhold til 2008, var først og fremst en mer analytisk tilnærming til konsentrasjonsrisiko og en mer detaljert gjennomgang av kredittrisiko innenfor både Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 16

17 personmarked og bedriftsmarked. Videre ble det tatt i bruk ny og sterkere vekting av markedsrisiko, basert på erfaringene fra finanskrisen. For 2010 er det foretatt en ekstra grundig gjennomgang av utlån til næringsliv, for å ytterligere styrke kvaliteten i prosessen. Det ble likevel ikke store endringer i tilleggskapital i forhold til forrige års vurderinger. 7 Renterisiko Ved endringer i rentemarkedet blir både innskudds- og lånekonti justert med virkning fra samme dato, slik at vi vurderer renterisikoen som lav. På vår funding blir renten justert hver 3. måned, og omtrent halvparten av dette utlignes av at renten på vår obligasjonsportefølje reguleres tilsvarende. I forbindelse med rentejusteringer på våre innskudds- og utlånskonti blir det samtidig foretatt en konsekvensanalyse over virkningen av renteendringene. Hver måned blir følgende rapportert til styret: Oversikt over alle trekkrettigheter og løpende innlån med forfallsdato Oversikt over alle transaksjoner på verdipapirer, samt endringer i innlånsporteføljen Simulering av renter for de neste 3 måneder basert på vedtatte/forventede endringer i rentebetingelsene på både kostnads- og inntektssiden. Renterisikoen styres etter vedtatte rammer og begrensninger (hovedsakelig basert på bankens forvaltningskapital) i følgende policyer: Risikopolicy Markedspolicy På utlån har vi en fastrenteportefølje på kr. 15 mill. som gir en renterisiko på kr ,-, ved en renteendring på 1%. På innskuddskonti har vi totalt kr. 156 mill. med fastrente, men de aller fleste har kort løpetid slik at renterisikoen ved årsskiftet er beregnet til kr ,-. Rentefølsomheten til obligasjonsporteføljen er beregnet til kr. 1,02 mill. ved en renteendring på 1 %. Banken hadde pr en løpende rentesikringsavtale, (renteswapavtale) på kr. 15 mill. Avtalen er tatt opp for å redusere bankens renterisiko knyttet til utlån med fast rente. Avtalen har en gjenværende løpetid på 8 år. Renteelementet i avtalen bokføres i bankens regnskap som en korreksjon av den løpende renteinntekten på de sikrede utlån. Banken har ved årsskiftet ingen finansielle derivater. Tidligere strukturerte porteføljer i forbindelse med våre kunders kjøp av BMA-produkter er innfridd. Klæbu Sparebank Pilar 3 pr Side 17