FJERNSJAKK. Organ for Norges Fjernsjakkforbund (NFSF)

FJERNSJAKK Organ for Norges Fjernsjakkforbund (NFSF) (tidl. Norges Postsjakkforbund) Nr. 5 DESEMBER 2008 ÅRG. 64 Innhold NFSFs organisasjon 2 Redaktørens hjørne 3 Presidentens hjørne 3 Partispalten 6 Trond Glørstad 10 Postsjakk-OL gjennom tidene (2) 12 Anker Aasum: Sleipner 16 Turneringsbarometer 19 Nye serverturneringer 22 Trond Glørstad en ny, sterk fjernsjakkspiller

NORGES FJERNSJAKKFORBUND (tidl. Norges Postsjakkforbund) Stiftet 1. september 1945. Tilsluttet International Correspondence Chess Federation (ICCF). Styrets sammensetning: President: Jon Friis, Valhallveien 5 B, 3518 Hønefoss. Tlf. 908 77057 (m.) president@fjernsjakk.no Vise-president: Svein Olsen, Odinsvei 22, 1746 Skjeberg. Tlf. 69157958. 92206460 visepresident@fjernsjakk.no Sekretær: Henrik Sjøl, Lutvannsveien 11, 0676 Oslo. Tlf. 97035947 (m)/ 63 80 76 23 (a). sekretaer@fjernsjakk.no Kasserer: Geir Brobakken, Granittvn 16, 2322 Ridabu. Tlf. 62 52 77 25 (p.) kasserer@fjernsjakk.no Turneringssjef: Bjørn Brobakken, Dalbakkvn. 55, 0682 Oslo. Tlf. 22 76 23 75. turneringssjef@fjernsjakk.no ICCF-kontakt: Raymond Boger, Merkurveien 14, 4021 Stavanger. Tlf.: 900 56874. iccf@fjernsjakk.no Styremedlem: Arne O. Trana, Solvangvn. 19, 7713 Steinkjer. Tlf. 74 16 48 05 / 97 64 40 91 (m) (Assisterende turneringssjef) styremedlem2@fjernsjakk.no Øvrige medarbeidere Redaktør av Fjernsjakk : Øystein Sande, Myravegen 25, 6100 Volda. tlf. 93 88 91 64 (m.), 70 07 51 29 (j.) redaktoer@fjernsjakk.no Redaktør av NFSFs nettsider: Henrik Sjøl (adresse etc., se ovenfor) Turneringsledere: Se Turneringsbarometeret E-post til alle i styret: alle@fjernsjakk.no NFSFs hjemmeside på Internett: www.fjernsjakk.no Utvalg, komitéer, revisor (leder først nevnt) Uttaks- og turneringskomité: Bjørn Brobakken, Geir Brobakken og Raymond Boger Reglements- og tvistekomité: Vidar Taksrud, Øystein Sande og Per Lea Valgkomité: Øystein Sande og Øystein Brenne Dokumentasjonskomité: Roald Berthelsen, Svein Olsen og Øystein Brekke Revisor: Vidar Taksrud Medlemskap Alle norske fjernsjakkspillere kan opptas som medlemmer. For øvrig kan alle som er bosatt i Norge, bli medlemmer. Medlemskontingenten for 2008 er kr 395, for ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1983 eller seinere) kr 200. De livsvarige medlemmene betaler en avgift i 2008 på kr 100 for tilsending av bladet. Innbetalinger skjer enklest til NFSFs konto i Sparebanken Hedmark: 1822.23.47307. Husk å påføre kassererens navn og adresse på betalingskortet. Abonnementsprisen på Fjernsjakk er: Norge: kr. 275; Norden: kr. 380, resten av verden: kr. 430. Spesial: kr. 250. Subscriptions for non-members outside Scandinavia: 430 NOK. Payments should be made to: Norges Fjernsjakkforbund, Geir Brobakken, Granittvn 16, N-2322 Ridabu, Norway, or Giro account 1822.23.47307, Norges Fjernsjakkforbund.

3 Redaktørens hjørne Dette nummeret fulgte usedvanllig raskt på det forrige, og er forhåpentlig medlemmene i hende innen julehelga. God jul alle sammen! Raymond Boger har fått en av toppstillingene i ICCF, som «Services director». Gratulerer! Vi kommer i neste nummer tilbake til en nærmere omtale av denne stillingen og hva den innebærer. Ø.S. Fjernsjakktreff i Gjøvik-festivalen! Vi inviterer alle medlemmer og interesserte til «Fjernsjakktreff» i Thon Hotel Gjøvik lørdag 3. januar fra kl 19. Vi starter det konkrerte programmet kl 19.30 når dagens runder i Det åpne NM i hurtigsjakk er ferdigspilt i spillelokalet like ved siden av. Plasseringen midt under den store Gjøvik Sjakklubbs 100 års jubileumsfestival før gjøre det ekstra spennende å ta turen til Fjernsjakktreffet denne gang. Du kan kombinere fint med å delta i ulike turneringer, som Jubileumsturneringen eller Gjøvik Grand Prix fra 29. desember, lynsjakkturnering fredag 2. januar fra kl 18, Det åpne NM i hurtigsjakk 3.-4 januar og tidshandikap-lynsjakk søndag 4. januar fra kl 18. Barna har dessuten Gjøvik Grand Prix både 30. desember og på formiddagen 2. januar. Og alt dette rammer inn selve hovedattraksjonen du kan nyte som publikum i storsalen i Gjøvik kino: Superhurtigsjakken med Magnus Carlsen, Peter Svidler, Hikaru Nakamura og Simen Agdestein eller Kjetil Lie. Ja, dette Fjernsjakktreffet kommer i godt selskap! Se hele festivalprogrammet på: www.gjovikfestival.sjakkweb.no. Eller du kan ringe undertegnede i butikken og på mobiltelefon 91 18 91 90. mvh. Øystein Brekke (leder av arrangementskomiteen for Gjøvik Sjakklubbs jubileumsfestival) Presidentens hjørne Sjakkvenner i NFSF. Nå har endelig våre medlemmer gjennom siste nr. av FJERNSJAKK fått referatet fra årsmøtet i Drammen den 22.06., et halvt år i etterkant. Det er selvsagt IKKE tilfredsstillende, så her må rutiner innskjerpes når det gjelder å overholde tidsfrister. At valgene på årsmøtet endte opp med manglende interesse (?) hos våre medlemmer når det gjelder å påta seg verv, er også et tankekors. Etter siste ratingliste har vi tross alt p.t. 122 aktive medlemmer som alle bør ha et ansvar for å ta i et tak. Et godt eksempel på dette er Raymond Boger, som jeg denne gang vil trekke frem. Han reiser til Bulgaria på ICCFs kongress for oss. Betaler av egen lommebok en stor del av utgiftene, og påtar der nede seg å være en av referentene. Resultatet er å lese i siste nr. av FJERNSJAKK. I alt 7½ side med stoff og bilder. Imponerende! Og ikke nok med det. Vel tilbake i Norge blir han bedt om å søke på en ledig ICCF-stilling, og etter formell søknad datert 15.11.fra NFSF, undertegnet av presidenten, på vegne av Raymond, tok det bare 14 dagers behandlingstid hvorpå utnevnelsen som «SERVICES DIRECTOR» var klar den 01.12.. GRATULERER RAYMOND! Dette å komme inn i ICCFs sentralstyre er ærefult både for deg og for NFSF, men arbeidet må ikke hindre deg i fortsatt å være en aktiv toppspiller i sjakk! OLgullet vinker i det nære! Et annet av våre aktive medlemmer, ekspresident Thor Løvholt har tatt kontakt med undertegnede og foreslått at redaktøren får styrket sin stab med en egen partiredaktør. Dette har jeg stor sans for, fordi det gir flere ben å stå på både for administrasjon og styret. Herved oppfordres interesserte til å melde seg

innen utløpet av året!! ( Gjerne flere. Vi skal sørge for oppdrag til alle så ingen blir skuffet. Det blir imidlertid Presidenten om ingen melder seg!) Forrige «Presidentens hjørne» ble skrevet rett etter formell tiltredelse den 01.10.d.å. Når det først kommer på trykk til våre medlemmer to måneder senere, er ikke alt like oppdatert. Det presiseres derfor nå at samtlige plasser i styret er dekket. Det gjenstår imidlertid å velge på neste årsmøte en til i valgkomiteen, som p.t. består av Øystein-ene Sande og Brekke, etter at de valgte Boger og Friis av lett forståelige grunner ikke lenger er habile. De fleste sjakkinteresserte har sikkert fått med seg at fra 29.12. 07.01 foregår Gjøvik Sjakklubb sin Jubileumsfestival. Det forutsettes at mange av NFSF sine medlemmer møter der, enten for å spille eller for å følge Magnus. Brekke har lovet å stille møtelokale til rådighet for NFSF LØRDAG 03.01. kl 19.00. Stedet blir på THON HOTELL hvor all spillingen skal foregå. Hit vil også STERUD bli innbudt, slik at vi kan foreta en formell hedring av ham som utnevnt Æresmedlem på siste årsmøte. Derfor: Vel møtt til sammenkomst for NFSFmedlemmer. Hvis det møter minst 4 fra styret, vil vi også eventuelt kunne holde et styremøte, siden vi da er beslutningsdyktige, dog med forbehold om at vedtak først er endelige når de fra styret som ikke er tilstede får anledning til å komme med merknader. Alle medlemmer ønskes en gledelig jul og godt sjakkår 2009. Hønefoss 03.12.2008 J. F. Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren! 4 Referat fra årsmøte i Norges Fjernsjakkforbund Drammen 22. juni 2008 1) Valg av ordstyrer og referent Øystein Brekke ble valgt til ordstyrer og Henrik Sjøl til referent. 2) Valg av fullmaktskomite Geir Brobakken ble valgt. 3) Godkjenning av innkalling Innkallingen ble godkjent. 4) Godkjenning av deltakernes stemmerett og fullmakter Det var 11 stemmeberettigede til stede ingen fullmakter. 5) Styrets beretning (Årsberetningen er å finne i Fjernsjakk nr. 2/ 2008, side 21ff. Red. anm.) Styrets beretning ble gjennomgått, og ble kommentert punkt for punkt: 1 Morten Lilleøren luftet muligheten for å benytte seg av et «chatte-rom» i stedet for epost for gjennomføring av styremøter. 2 Dokumentasjonskomiteen bør revitaliseres. Blant annet er det aktuelt å scanne inn gamle nummer av Postsjakk og legge dem ut på nettet. 3 Nye medlemmer bør orienteres bedre om reglene, spesielt «40-dagers regelen». Det var flere av partiene i junior-nm 2007 som ble avgjort på denne måten. NM i bordsjakk bør brukes som vervearena for nye medlemmer. Det bør også sendes ut et infoskriv til nye medlemmer. Dette ble gjort tidligere, men teksten bør tilpasses serversjakk. 4 Sigmund Svendsen døde i 2006 og ikke 2007.

5 5 Ingen kommentarer 6 Ingen kommentarer 7 Prisen på 3500 pr. år for nettsidene er noe høy. Flytting til ny leverandør bør undersøkes. 8 Turneringsoversikten er status pr. 31.12. 2007. Svennebys IM-tittel er ikke godkjent. Hans første IM-napp er fra 1960-tallet, men dette er ikke godkjent, da det er uklart hva som var IM-kravet i den turneringen. 9 Ingen kommentarer 10 Ingen kommentarer 11 Norges Tankesportforbund er i praksis nedlagt. 6) Årsregnskap med revisjonsberetning og økonomirapport for inneværende år Medlemskontingenten for 2008 er omtrent som budsjettert, men deltakelsen i turneringer er noe lavere. Aktivitet på høsten: Norgesmester for seniorer 2008 var klar allerede i mai! Det bør vurderes aktiviteter om høsten for disse spillerne. ICCF benytter seg av muligheten for å melde seg på turneringer direkte på nettet. Det bør undersøkes hvordan dette fungerer i praksis. I Sverige tillater de bl.a. kun 2 slike påmeldinger pr. person. Landskampmedaljer sjekk status. I dag er gullmerket (50 poeng) den høyeste utmerkelsen. Det bør vurderes å innføre et merke for f.eks. 100 poeng. 7) Medlemskontingenter, budsjett og årsplan for neste kalenderår Det ble vedtatt å holde medlemskontingenten for 2009 uendret. Startkontingenten ble nedjustert fra 10000 til 7000 kr, og utgifter til premier oppjustert fra 3000 til 13000 kroner. Dette betyr at driftsresultatet blir på -1500 kroner, og årsresultatet på 3500 kr. 8) Innkomne forslag Øystein Sande og Edvard Sterud ble, etter forslag fra styret, enstemmig utnevnt til æresmedlemmer for forbundet. 9) Valg Det hadde ikke lykkes valgkomiteen å få tak i et komplett styre. For å unngå at hele styret blir byttet ut samtidig, ble noen valgt for ett år og noen for to år. Følgende ble valgt for ett år: Visepresident: Svein Olsen Kasserer: Geir Brobakken Styremedlem: Arne O Trana Følgende ble valgt for 2 år: Sekretær: Henrik Sjøl Turneringssjef: Bjørn Brobakken Som ny valgkomite ble Øystein Sande, Jon Friis og Raymond Boger valgt. Valgkomiteen fikk i oppgave å finne fram til president og ett nytt styremedlem innen utgangen av september 2008. Jon Friis ble valgt til revisor for ett år. Vidar Taksrud ble valgt til vararevisor. Henrik Sjøl Referent Forts. fra side 15 Sverre Haugen, Norge I. Farber, USA 2. OL, finalen 1952-1955 Spansk parti 1 e4 e5 2 Sf3 Sc6 3 Lb5 a6 4 La4 Sf6 5 0-0 Le7 6 Te1 b5 7 Lb3 d6 8 c3 Sa5 9 Lc2 c5 10 d4 Dc7 11 h3 0-0 12 Sbd2 Ld7 13 Sf1 Sc4 14 b3 Sb6 15 Se3 b4 16 dxe5 dxe5 17 c4 Tad8 18 Sd5 Sfxd5 19 exd5 f6 20 Lb2 Sc8 21 Db1 h6 22 Sh4 Le8 23 Te3 Sd6 24 Tg3 g5 25 Lh7+ Kg7 26 Sg6 Lf7 27 h4 Tfe8 28 hxg5 hxg5 29 Sxe5 1-0

6 PARTISPALTEN Morten Lilleøren har kommentert det viktige oppgjøret i den 15. OL-finalen mot sin nederlandske motstander. (Nederland er nå det eneste landet som kan frarøve Norge gullet.) Morten Lilleøren (NOR) Carol-Peter Gouw (NED) 15.OL -finale, bord 5. Kommentarer: M. Lilleøren. A92. 1.Sf3 e6 2.c4 f5 Jeg vet ikke om det eksisterer noe fenomen som kan kalles «tingenes iboende orden».men om det gjør det,vil nok det faktum at hollenderen spiller hollandsk, passe inn. 3.g3 Sf6 4.Lg2 Le7 5.0 0 0 0 6.d4 Se4 7.Sbd2 d5 8.Se5 Sd7 9.Sdf3 c6 Dermed har vi via noen trekkomkastninger kommet over i en normalstilling i stonewall. Svart har fra nå av (noe forenklet) to forskjellige utviklingsmodeller.den ene er å gå på med (bønder og) brikker på K-fløyen. Den andre er å stille seg opp med b6/lb7 og evt. frigjøre seg med pågangen c6-c5. 10.Dc2 Lf6 11.Sd3 De7 12.Sfe5 Hindrer b6. 12...Lxe5? Trekket har flere kvaliteter: Det fjerner hindringen mot -b6/lb7, det ødelegger hvits struktur, og det gir svarts springere muligheten til å bruke feltet c5. Bakdelene er midlertid større: Den hvite bonden blir «forfremmet» og blir nå stående som en kile inne i svarts stilling, der den tar kontrollen over både d6 og f6,felter som svart kunne trengt å ha for seg selv. Dessuten gir det hvit løperparet, men dette er foreløpig ikke av stor betydning, da stillingen er lukket. Det har også enda en side, som vil bli nærmere omtalt nedenfor. 13.dxe5 b6 14.Le3! Så når svart har tilkjennegitt at han går for b6/lb7, behøver man ikke være et geni for å innse at feltet c5 er selve brennpunktet i stillingen. Dette desto mere siden det også er de svarte springernes transitthall. 14...a5 Svart setter en stopper for hvits plan, men hans egen damefløy får samtidig en stor svekkelse etter 14...Lb7 15.b4! Tac8 (15...c5 åpner stillingen før svart er klar, og etter 16.cxd5 exd5 17.bxc5 vil svart, uansett hva han gjør, sitte igjen med en dårlig struktur samtidig som han er etter i utvikling. Det er i slike stunder stonewall forandres til et korthus.) 16.f3 Sg5 17.c5± kommer hvits ide til syne i ren form: Svarts hvitfelter er forvandlet til en ekstrabonde. 15.Tac1 Lb7 16.f3 Sg5 Her ser vi en senvirkning av slaget på e5: Springeren må ut på jordet. (16...Sec5 17.cxd5 cxd5 [17...Sxd3 18.d6]18.Sxc5 Sxc5 19.Lxc5 bxc5 20.Dxc5± og hvit har merbonde,bedre løper og er allered i c- linja.) 17.c5! Så kom det likevel. Jeg kan bare tilføye at ideen ikke er original: I lukket katalansk, der det oppstår de samme stillingstyper på D-fløyen, er ideen med c5 mot svarts oppstilling med d5/c6/lb7 en del av kjernepensum. 17...b5 Svart har svekket D-fløyen så mye at alt annet enn en umiddelbar lukking er selvmord. Men dermed har jeg oppnådd mitt langsiktige siktemål etter det uheldige avslaget på e5: klargjøring av feltet d4. For det var det verste med slaget hvit fikk en gratisplass på det

7 beste setet i orkester.når nå c5 er sikret, er det ikke bare det at den svarte løperen er ute i kulda den hvite har kommet inn i varmen. 18.a3 Sikrer D-fløyen slik at svart ikke kan gjennomføre noe brudd. 18...a4 Kan forstås i sammenheng med svarts kommende springervandring, men det er også mulig at svart ville sikre seg at det var a-linja som ble åpen om hvit forsøkte å brekke opp d-fløyen. 19.Dd2 For å fordrive springeren, slik at f4 kan spilles uten at springeren kommer tilbake til e4. 19...Sf7 20.Ld4± Der er det fullbragt! I tradisjonell forståelse er en løper som går på samme farge som sine egne fastlagte (sentrums)bønder en dårlig løper,slik jo svarts vitterlig er. Men akkurat denne løperen er antakelig brettets sterkeste figur:den er som en springfjær (gubben i lådan?!).uansett hvor det enn vil åpne seg en gang i framtida, så vil bonden foran den gli vekk og løperen herske. 20...Tfe8 21.Dc3 Overgardering.Ved å gardere et felt/en brikke (c5) flere ganger enn motstander angriper det, blir alle garderingsbrikkene (potensielt) frigjort fra sine forsvarsoppgaver. 21...Sf8 22.f4 Inntil nå hadde hvit også muligheten til å bryte med e4. Det er imidlertid liten vits å påbegynne et slikt eventyr når man har stabil kontroll over sentrum og klar terrengfordel (bøndene på c5 og e5). I stillingen slik den er nå, kan hvit faktisk velge og vrake i planer (mest pga.løperen på d4). Det som nå følger, er en manøvreringsfase, der troppene stilles opp før angrepet settes i gang. 22...Lc8 23.Ta1 Da David, min eldste sønn fikk se dette trekket, sa han: «En slik ide, å gå tilbake til utgangsfeltet, får man bare i postsjakk».og det kan han ha rett i. Postsjakk er mere strategisk orientert enn brettsjakk, så også her: Om hvit skal angripe på d-fløyen, så skal begge tårnene stå klare først. Og det vil i så fall være i a-og b-linja. Siden c-linja ble lukket, hadde det uansett ikke lenger noen funksjon på c. 23...Ld7 24.Lf3! Bondestrukturen i sentrum er nå så fastlåst at denne løperen ikke spiller noen rolle i så måte. Derimot står den i veien om det er et kongeangrep som skal settes i gang. Om det så er, er det på c2 den skal stå. (Hvit kan selvsagt presse på med 24.Tfb1, men etter 24...g5 25.fxg5 Dxg5 har svart klart å åpne kamphandliger på en annen front, noe det må tas hensyn til. 24...Teb8 Svart har dermed mobilisert mot hvits plan om å bryte gjennom på D-fløyen. Dermed har han imidlertid svekket seg på andre områder. 25.e3 Grunnen til dette trekket er allerede forklart, men jeg vil nok en gang peke på d4. Brettets hovedfigur har nå ikke et eneste (ekstra) felt til rådighet. Den er omringet av egne brikker (jfr. kongens hird i sagaene). 25...Sd8! Etter å ha sikret seg mot et brudd på d-fløyen, tar svart nå tyren ved hornene løperen på d4 er for sterk og må elimineres. 26.h4 Framfor alt stanser det bruddet g5.men like

8 viktig er det at svart i det siste har flyttet vekk sine brikker fra k-fløyen. Dermed er et brudd der blitt aktualisert. 26...Sb7? Konsekvent og feil her var det nødvendig å stanse gjennomføringa av plan A et øyeblikk, for å utføre profylakse på den annen front. K-angrepet måtte forebygges: 26...Sg6! 27.h5 Sh8 28.Kf2 Shf7 og svart er klar til å møte det som måtte komme på K-fløyen. 27.h5! Dermed er loddet kastet det blir k-angrep.et angrep på motsatt fløy ville også hatt gode muligheter.men her er det færrest forsvarere. Så få faktisk, at jeg anser stillingen som strategisk vunnet allerede. Helst vil hvit nå spille 27.Kf2 Sa5 (men i så fall kan svart spille 27...Sg6 28.h5 Sh8 med samme idé som i forrige note) 28.Th1 Sb3 29.Tag1 slik at tårnene kommer i stilling uten tempotap. 27...Sa5 28.Kf2 Tårnene skal i bånn foran svarts konge. 28...Sb3 Dermed er springeren framme ved målet, men det har tatt tid. 29.Tae1 Hvit må betale for å ha forhindret -Sg6. Det kostet et ekstra trekk. 29...Le8 30.Th1 Sd7 Det som kunne vært en nyttig forsvarsbrikke,må nå ut av veien for at andre skal få komme til. 31.Teg1 Jeg lar meg til stadighet forføre av ikkesjakklige forhold, slik som stillingens visuelle framtreden. I dette partiet skjedde det hele to ganger(jfr Ld4). Denne gangen er det de 4 tårnenes noe uvanlige symmetri som fascinerte meg. Men dette er og blir en usaklig kommentar :o). 31...Tb7 32.g4 Angrepet kan begynne. Kommentarene til nå har nærmest vært kjemisk frie for varianter. Det innebærer ikke at det ikke var omfattende konsekvensanalyser som ledsaget trekkene. Men forløpet til nå i partiet har i ekstrem grad blitt bestemt av strategiske overveielser, planer og ideer. Å legge ved omfattende analyser for å underbygge hvert trekk ville bare bidra til å overskygge dette forholdet. En annen side av dette forholdet er at spillprogrammenes analyser har vært av begrenset verdi de har vært verdifulle ved hvert enkelt trekk, men ikke for selve partiets forløp. Det er selvsagt den lukkede stillingen i sentrum som er årsaken til dette. Dette er muligens også en nøkkel til et program for hvordan man i våre dager skal spille for å nøytralisere/forringe verdien av motstanderens hjelpemidler: Spill lukkede stillinger 1.d4/SF3/c4 framfor 1.e4. 32...fxg4 33.Txg4 Sb8 Planen var nok å få spilt -Sa6 og så bryte med -b4. Underlig nok ender den nå på utgangsfeltet sitt, ved siden av det tårnet som ikke har rørt seg. Og der blir de stående. 34.Ld1 Om springeren får stå i fred på b3, må jeg i alle konsekvensanalysene, for hvert eneste trekk se på konsekvensene av Sxd4. Det er altså arbeidsbesparende å tvinge fram byttet. Dessuten skal jo løperen til c2 uansett. 34...Sxd4 Dermed er min største trumf eliminert. Men det har kostet: Svarts springer gjorde til sammen 9 trekk før den ble byttet mot denne løperen. Så er ikke svaret 9-2 (løperens antall trekk) = +7 til hvit. Men svarts andre brikker lider under at de har måttet være i ro mens springeren utførte sitt kamikazeoppdrag. 35.exd4 Df8 36.Lc2 Kh8? En overseelse som endrer partiets forløp, men ikke resultatet. Partitrekket åpner for et umiddelbart brudd: 36...h6 37.Se1 Kh8 38.Dd3 Dg8 39.Sg2 b4 40.Sh4 bxa3 41.bxa3 Sd7 42.f5+- og hvits styrker bryter gjennom. Det relativt beste er nok å følge opp springervandringen med 36...Sa6 37.Se1 b4 38.Dd3 Df5 39.Dxf5 exf5 40.Lxf5 med en bekvem

9 (vinnende) sluttspillfordel for hvit. 37.f5 Brekkstang nummer 2. Vanligvis er det en god ide å åpne linjer hvis motstandernes konge står overfor dama. Så også her, men med motsatt fortegn. 37...exf5 Uten -Kh8 hadde det ikke vært mulig å spille f5 så raskt: 37...Dxf5+?? 38.Tf4 Dg5 39.Tf8#. 38.Tg5 Tårnet skal forbli i g-linja. Nedenfor ser dere hvorfor. 38...f4 39.Tg4 Tf7 Dg8 44.Dd3 Txe6 (44...Kh6 45.Se7 Txe7 46.Dg6+ Lxg6 47.hxg6#) 45.Se7+ +-; 41...Sa6 42.Thg1! (eller 42.Lxh7! ) 42...Txe6 (42...Ta7 43.Dd3 Th6 44.Sd7+-) 43.Txg7+-. 42.Sg6+! Lxg6 42...hxg6 43.hxg6+ Kg8 44.Th8+ Kxh8 45.Dh3+ Kg8 46.Dh7#. 43.hxg6 h6 43...Sa6 44.Txh7+ Kg8 45.Th8+; 43...Df6 44.Txh7+ Kg8 45.Dd2 f3 (45...Te3 46.Thh4; 45...Sd7 46.Tgh4) 46.Tf4 Te2+ 47.Dxe2+-. 44.Txh6+! gxh6 45.g7+ Dxg7 46.Txg7 Kxg7 40.e6! Rømningstrekk nå ryker demningen (diket) og (vinst)variantene renner inn. 40...Tf6 41.Se5 De to siste trekkene er (forhåpentlig) slik jeg intutivt ville ha spilt også i brettsjakk. Overraskende nok er det siste trekket ikke spillprogrammenes valg. Selv helt oppe på 18 ply var ikke Se5 førstevalget i rybka. Det var først i forbindelse med denne etteranalysen at jeg foretok en slik sjekk. Da jeg spilte partiet, startet jeg umiddelbart med å undersøke konsekvensene av Se5, fordi det så «riktig» ut. Og svarene jeg fikk, førte til at jeg ikke så meg tilbake. 41...Txe6 Min motstander svarte aldri på noen av mine invitter til samtale underveis, og han brukte konsekvent opp betenkningstida si fram til hver tidskontroll, gjerne ved å la helt opplagte svartrekk ligge i flere uker. Men jeg syns det var generøst av ham å la meg «få lov» å avslutte i den helt store stil. I sannhetens navn skal det sies at alternativene ikke var særlig bedre: 41...Ta7 42.Lxh7 Kxh7 43.Sg6 47.Dh3! Stillingen er fortsatt materielt fordelaktig for svart,men her er det regelen om dominasjon (brikkenes utvikling og plassering) som teller. 47...Te7 48.Df5 Tea7 I tråd med Ole Teistad: «Samling i bånn». 49.Dh7+ Kf8 50.Dh8+ Kf7 51.Lf5 f3 52.Dh7+ 1 0 Her ga han, til min skuffelse, opp. Jeg kan ikke benekte at dette partiet ga meg stor glede, og at jeg ikke hadde noe imot å pine ham i ytterligere noen måneder... :o) Hovedvarianten til materiell avklaring er lang, men nokså enkel å følge: 52.Dh7+ Ke8 53.Dg8+ Ke7 54.De6+ Kf8 (54...Kd8 55.Df6+ Ke8 56.Lg6+ Kd7 57.Df7+ Kc8 58.De8+ Kb7 59.Dd8 Sa6 60.Db6+ Kc8 61.Lf5+) 55.Dxh6+ Ke7 (55...Ke8 56.Lg6+ Ke7 57.Dg7+ osv som i hovedvarianten) 56.Dg7+ Ke8 57.Lg6+ Kd8 58.Df8+ Kc7 59.Dd6+ Kc8 (59...Kb7 60.Dd8 Sa6 61.Db6+) 60.Lf5+ Sd7 61.Lxd7+ Txd7 62.Dxc6+.

En ny sterk fjernsjakkspiller og uten turneringserfaring! 10 Av Øystein Brekke Trond Glørstad (49) har på rekordtid spilt seg et godt stykke opp blant våre fremste fjernsjakkspillere. Han har startet opp sterkt i en forgruppe i den nye VM-syklusen, med en vakker seier over den belgiske mesteren og SIM Alex Van Osmael, som vi har gleden av å vise ferskt i denne artikkelen. Trond ligger også pent oppe på sjetteplass i NM 2008 og viser at han hadde noe der å gjøre! Han er glad for at han var så heldig å komme med da styret valgte en liberal linje. Han har ellers nylig allerede vunnet 2-0 i landskampen mot Brasil og gleder seg nå til NM 2009! Norgesrekorden i hurtighet i fjernsjakk-karrieren noterer vi på bakgrunn av at Trond utrolig nok ikke hadde et eneste turneringsparti i nærsjakk bak seg da han på høsten 2007 så annonsen her i bladet og ble med i NM i hurtigserversjakk, gruppe B. Han hevdet seg midt i feltet og lærte atskillig, blant annet om nødvendigheten av å arbeide med stillingene og se mer kritisk på forslagene og evalueringen fra analyseprogrammene. Han framhever gode råd fra Øystein Rognes om dette. Trond Glørstad har bodd i Trondheim i hele sitt liv og forteller at han kjenner en del av de organiserte nærsjakkspillerne i byen og har spilt en del private partier med flere av dem opp gjennom årene. Han har også kjøpt mye sjakklitteratur som han leser med stor glede, tidligere i Sjakkutsalget hos Arnold Eikrem og nå som en god kunde hos undertegnede. Trond er tydelig blant de langt over middels sjakkinteresserte som av en eller annen grunn ikke gir seg i kast med konkurransesjakk før han heldigvis lot seg friste av den nye turneringen vår. Trond skriver selv blant annet: «.. jeg betrakter meg som en nybegynner i fjernsjakksammenheng. Jeg begynte jo å spille fjernsjakk høsten 2007! Jeg har aldri spilt en turnering i nærsjakk. Det viktigste for meg er gløden og interessen for sjakk. Jeg har vært interessert i sjakk i 30 år. Jeg føler en enorm glede med å holde på med sjakk. Det er det viktigste for meg. Så får resultatene komme som en bonus. Slik som Morten Lilleøren er jeg en sjakkelsker og utforsker. Jeg liker problemstillingene som oppstår på sjakkbrettet. Da gjelder det å finne sannheten i sjakkstillingen. Hva er det beste trekket? Det kan jo være flere trekk som er gode. Det kan være flere løsninger på et problem. Ikke ulikt et matematikkproblem. Jeg har også sammenlignet sjakken med fotball. I fotball og sjakk er det både taktikk og strategi. Det kan være flere pasningsløsninger i fotball, men av og til kan en pasning være helt genial. Jeg er en ivrig fotballspiller i Astor Fotballklubb i Trondheim. Jeg ble i år kåret til årets ildsjel i oldboyslaget. Se gjerne på www.astoroldboys.com. Der står det en omtale av meg under profilen. Jeg har påstått at vi er best i byen i treningssammenheng for oldboys/veteranlag med tre treninger i uka! Ta gjerne med partiet mitt mot Osmael i fjernsjakkbladet. Det er ikke hver dag man får til noe slikt.» Her er partiet. Det er bare å glede seg: WCCC32, forgruppe 5 Trond Glørstad, Norge SM Alex van Osmael, Belgia Caro-Kann (B06) 1.e4 g6 2.d4 Lg7 3.Sf3 c6 4.Sc3 d5 Går over i Caro-Kann. Svart har bedre resultater i basene ved å holde seg i «moderne forsvar» med 4...d6.

11 5.h3! Dette enkle trekket er et forbausende stort problem for svart i denne varianten, når han ikke får den ønskede utviklingen av løperen til f5 eller g4. 5...e6!? Svart har forsøkt mange trekk i denne stillingen. Kanskje er 5...dxe4 det sunneste? 6.Lf4 Sf6 7.Ld3 dxe4 8.Lxe4 0 0 9.Ld3 Sd5 10.Sxd5 cxd5 11.c3 Sc6 12.0 0 f6 13.Te1 Te8 14.Lc2 e5 15.dxe5 fxe5 16.Lg5 Dd6 ut til å være avgjørende. Fortsettelsen er en nytelse for de norske fargene. 24...Kxh7 25.Df5+ Kg7 26.Tg3+ Kf8 27.Lxf6 Df7 Har svart overlevd det verste? 28.Lg7+! Ikke helt! 28...Ke8 29.Dh7 Te7 30.Dh8+ Kd7 31.Lf6 Te8 32.Dh6 Tg8 33.c4 Txg3 34.Txd5+ Ke8 35.fxg3 Le6 17.Lh4! Et nøkkeltrekk i hvits angrepsplaner. Svarts sentrum kan bli sterkt hvis han rekker å underbygge det med offisersstøtte, men Trond ødelegger dette med et lynangrep mot belgierens lite forsvarte kongestilling. 17...Kh8 18.Sg5 Dd7 19.Dd2 Fristende og lovende var også 19.Sxh7!? Kxh7 20.Dh5+ Kg8 21.Lxg6 Te6. 19...h6 20.Tad1! Kanskje en ubehagelig overraskelse for svart. 20...hxg5 21.Dxg5 Te6 22.Lxg6 Kg8 23.Te3 Lf6 Endelig kom denne ekstraløperen seg ut, men akkurat for sent! (diagram) 24.Lh7+! Dette elegante offeret av offiser nummer to ser 36.Td6! Lxc4 37.b3 Le6 Løperen har ikke noe godt felt. 38.Lxe5 Ke7 39.Dh4+ Dronningsjakken på sisteraden blir avgjørende, da e6-løperen faller og merbøndene avgjør. 1 0 Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren!

12 Roald Berthelsen: Postsjakk-OL gjennom tidene (del 2) I anledning den spennende innspurten i det 15. OL fortsetter Roald Berthelsen sin artikkelserie om postsjakk-ols historie. Roald var først lagleder for de norske lagene, og ble siden «forfremmet» til å være TD (turneringsleder) for hele OL! At tyske sjakkspillere like etter krigen ikke var noen ønskemotstander, synes ganske naturlig. Like etter at den første olympiaden hadde startet sommeren 1946, skrev den danske lagkapteinen L. M. Pedersen til den svenske turneringsdirektøren Erik Larsson at flere av hans tidligere tyske motstandere hadde invitert ham til å spille mot dem, men at han hadde avvist slike invitasjoner. Han hadde videre fått melding om at de hadde stablet et sterkt lag på bena og var interessert i å spille lagmatcher. Erik forklarte kort og godt at de fleste europeiske spillerne langt fra ønsket å ha noen kontakt med tyske spillere og at de fikk nok vente noen år før det kunne bli aktuelt med en invitasjon til OL. Om noen skulle ha en annen oppfatning, så kunne de saktens skrive direkte til tyskerne. Erik skulle snart få en hel del å se til. Først ut var Karl H. Boese (som mange år seinere skulle komme til å lede VM-turneringen innen ICCF). Boese meddelte at 1946-års Bundesmeisterschaft hadde startet med 16 mer eller mindre kjente deltakere, og han føyer til «wenn es nun möglich ist, dass unser Bund als einziger formell anerkanter Fernschachbund in Deutschland die Mitgliedschaft des ICCA erwerben könnte würde mich das sehr freuen und wären wir auch bereit, eine Mannschaft für die Olympiade zu stellen». ICCA vokste og kunne regne flere europeiske land (deriblant Norge) som faste medlemmer. En rekke land utenfor Europa hadde kommet med antydninger, men ikke noen definitiv medlemssøknad, noe som også inkluderte Tyskland. Nå var det likevel mange som hadde oppfattet at Tyskland tross alt var å betrakte som medlem i ICCA, men styremøtet i Amsterdam sommeren 1947 slo tydelig fast at «The Board has decided not to accept the application received from Bund deutscher Fernschachfreunde to join the ICCA. However, the Board will accept three German players for the ICCA World Championship Tournament but only if they can produce real proofs of their undeniable anti-nazismus». Og det kunne de, Dr. Dyckhoff, Dr. Adam og W. Schönmann. Men å få delta i neste OL var å betrakte som utelukket eller var det virkelig det? Styrevedtaket skulle få flere navnsterke postsjakkspillere til å gå i taket. Både blant de som var for og de som var imot at tyskere fikk delta i organisasjonens turneringer. Kurt Rattmann (kjent profil for mange kjøpere av sjakkbøker) hadde lest vedtektene og kunne slå fast at «Nach den ICCA-Statuten steht nationalen Schachverbänden das Reicht zu, der ICCA beizutreten». Rattmann fortsetter videre «Wenn nun innerhalb der ICCA irgend etwas beschlossen wird, was einem einzigen Mitglied nicht gefällt, wie verträgt es sich da mit demokratischen Grundsätzen, dass dieser Eine sich nicht der Mehrheit zu fügen hat,sondern dass seine abweichende Einstellung allen anderen aufgezwungen wird? Uebt da nicht eine winzige Minderheit im Namen demokratischer Grundsätze eine sonst unerwünsche Diktatur aus?» Men straks etterpå (juli 1947) løp det inn en kraftig protest fra Tsjekkoslovakia som får ICCA til å stikke halen mellom beina. Tsjekkernes offisielle protest lød som følger: «If the Germans start in the ICCA World Championship, please don t count with our players for

13 the tournament. You should count with them neighter for the groups there would be no German start, as the decision of the USCS is principal and defers to the whole competition. Our international secretary Mr. Louma will ask, on the occasion of the next FIDE congress, FIDE to decide as to her point of view.» Hva nå ICCA? Det øyeblikkelige svaret ble at «because of this protest some alterations have been made in the sections 1-10». De tre tyske spillerne får startforbud og andre blir satt inn i deres sted. En annen meget kjent profil innen europeisk postsjakkliv blir bestyrtet over startforbudet. Hans-Werner von Massow skriver: «Mir hat die Zurückweisung der deutschen Weltmeisterspieler, von allem meines freundes Dr. Adam, besonders getroffen. Diese Handlung erscheint mir völlig unverständlich. Als die Nazis in Deutschland die Macht hatten, haben die Schachspieler der ganzen Welt mit Deutschland verkehrt und sich auf der Olympiade von den Nazis sogar bewisten lassen. Jetzt, wo beim Aufbau eines demokratischen Deutschland eine freundliche Gestes des Auslandes von besonderen wert wäre, weisst man Spieler wie Dr. Adam (6x Konzentrationslager!!!) zuruck.» Omtrent samtidig som von Massows innlegg kom på trykk, utlyste det tyske postsjakkforbundet en turnering til minne om den tyske jøden Edwin Weiss. De fikk med seg ICCA som medarrangør. Det endelige tøværet kom da ICCA i oktober 1947 meddelte at siden ingen medlem hadde kravd at det skulle stemmes over om Tyskland skulle få medlemskap eller ikke i organisasjonen, kunne man derfor meddele at de nå var opptatt som fullverdig medlem og at Bund deutscher Fernschachfreunde (BdF) allerede hadde meldt på ytterligere to lag til neste OL. «Tysklands-saken» er bare begynnelsen på en lang og smertefull utvikling av ICCA. Vi kommer en annen gang inn på forskjellige stridigheter innen ledelsen av organisasjonen før den går i graven etter bare 6 år. For Norges vedkommende ble det en fullkommen suksess i 2. OL/gruppe 11, som de vant foran Tyskland med Finland og Sverige som nærmeste konkurrenter. I den andre gruppe 8 kom det norske laget inn på en 3. plass, igjen foran antagonisten Sverige. 2. OL, forgruppe 8 (1/61948 12/1951) Lagleder: C. O. Hovind 1. Frankrike 22½ 2. Danmark 21½ 3. Norge 21 1: Trygve Moen 2½ (+0 =5-1) 2: Sverre Madsen 4 (+3 =2-1) 3: Claus Nitter 3½ (+1 =5-0) 4: Conrad Olsen 3½ (+2 =3-1) 5: Sverre Lillelien 4 (+4 =0-2) 6: Thor Støre 3½ (+3 =1-2) 4. Sverige 19½ 5. Holland 17½ 6. Storbritannia 15 7. Irland (Eire) 9 Norge vant 4,5-1,5 over Sverige og Irland, 4-2 og 4-2 over Frankrike. Matchen mot Tyskland endte uavgjort 3-3, mens vi tapte 2,5-3,5 for England og Danmark. Sverre Lillelien, Norge Gösta Carlsson, Sverige Nimzoindisk 2. OL 1948-1951, semifinale, gruppe 8 1 d4 Sf6 2 c4 e6 3 Sc3 Lb4 4 Dd2 Skulle være Dc2 altså en feilnotering. 4 Se4 5 De3 f5 6 f3 Sxc3 7 bxc3 f4 8 Dd2 La5 9 g3 Df6 10 Tb1 c5 11 Tb5 b6 (diagram)

14 12 Txa5 Hvit mente å kunne gjøre det vanskelig for svart ved kvalitetsofferet i forbindelse med det rare og tilsynelatende unaturlige trekk 13 gxf4. 12 bxa5 13 gxf4! cxd4 14 cxd4 Dh4+ 15 Kd1 La6 16 e4 0-0 17 d5 Lb7 18 Sh3 Sa6 19 Tg1 exd5 20 Lb2 Tf7 21 Sg5 Te7 22 cxd5 d6 Stillingen er håpløs for svart. 23 Se6 g6 24 Dd4 Sc7 25 Sg5 1-0 Anm.: Sv Lillelien. 2. OL, forgruppe 11 ( 1/1949-1/1952) Lagleder: Sverre Halvorsen. Det ble endel forvirring i denne gruppen særlig fordi Tysklands lagleder Dr. Adam hadde gitt beskjed til lagmedlemmene at de fritt kunne avslutte sine partier eller fortsette dem som vennskapspartier fordi som han påstod turneringsledelsen under Erik Larsson ikke fungerte lenger. For å få et så rettferdig resultat som mulig mot Tyskland ble lagleder Halvorsen enig med Larsson om at de norske spillerne kunne enten spille partiene ferdige eller sende inn de for bedømmelse. Dette var imidlertid bare aktuelt for Barda og Frangs partier. 1. Norge 25½ 1: Olaf Barda 5½ (+5 =1-0) 2: Erik Madsen 2½ (+2 =1-3) 3: Rolf Thunold 5 (+5 =0-1) 4: Ragnvald Frang 5 (+4 =2-0) 5: Johannes Austbø 4 (+4 =0-2) 6: Sverre Haugen 3½ (+3 =1-2) 2. Tyskland 24 3. Finland 21½ 4. Sverige 21 5. Færøyane 17½ 6. Storbritannia 12 7. Belgia 5½ En sterk innsats av et sterkt lag. Imponerende er spesielt Bardas framferd ved 1.bord. Fem vinster og en uavgjort ble Norges fasit som følger: Norge 6-0 mot Belgia, Norge 5-1 mot Sverige Norge 4-2 mot Færøyane, Norge 3½-1½ mot Finland, og uavgjort 3-3 mot Tyskland. Dermed hadde vi vunnet gruppen og var klar for å spille i finalen. Rolf Thunold, Norge Sune Pettersson, Sverige Dronning-gambit 2. OL 1949-1952, semifinale gruppe 11. 1 d4 Sf6 2 Sf3 e6 3 g3 d5 4 Lg2 c5 5 0-0 cxd4 Her møtes to mangeårig øvede postsjakk-spillere i en gigantisk kamp, og det er en høy nytelse å se spillernes støt og parade. 6 Lf4 Sc6 7 Sxd4 Db6 8 Sb3 Le7 9 Sc3 0-0 10 Le3 Dd8 11 h3 b6 12 Sd4 Lb7 13 f4 Tc8 14 Sxc6 Txc6 15 Ld4! Tc4 16 e3 Dc8 17 Tf2 La6 18 a4 Tc7 19 g4 Se8 20 g5 Sd6 21 h4 Sf5 22 h5 Lc5 23 Lxc5 Txc5 24 Lh3 Se7 25 Ta3 Lb7 Løperens kontroll på denne diagonal hadde ikke lenger interesse. 26 Sb5 Truer såvel med Sxa7 som Sd6.

15 26 Db8 27 h6 f5 28 e4! Like overraskende som effektivt. 28 Tc4 29 Sd4 Dc8 30 exf5 exf5 31 Te3 Tf7 32 c3 Svarts arbeid på c-linjen har ikke ført fram, og hvit har vunnet i tid, og angrepet på e-linjen er begynt med avgjørende virkning. 32 g6 33 De1 De8 34 Tfe2 Tc7 35 Te6 La6 Etter c-bondens framrykking vil svarts løper atter forsøke om der gis muligheter på diagonalen a6-f1, denne gang med en understøttelse av svarts brikker bak fronten. 36 T2e5 Ld3 37 De3 Le4 38 Sb5 Bevegelsesfriheten er hvits sterke forbundsfelle. 38 Tc6 39 b3 Dd7 40 Sd4 Txe6 41 Txe6 Sc8 42 Lf1 Sd6 43 Lb5 Dc7 44 Sc6 Sxb5 45 axb5 Dd7 46 Te5 d4 47 Dxd4 Dxd4 48 Sxd4 Kf8 49 Kf2 Td7 50 Ke3 Ld5 51 c4 Lf7 52 Kd3 Tc7 53 Kc3 Lg8 54 Sc6 Lf7 55 Sb4 Tc8 56 Kd4 Td8+ 57 Sd5 Lxd5 58 cxd5 Kf7 59 Te6 1-0 (diagram) Hvits sterke d-bonde understøttet av kongen gir klar seier. Et av Thunold kraftig gjennomført parti. Anm. S Haug. Den 2. OL, finalen 5/1952 1/1955 1.-2. Tsjekkoslovakia 27½ 1.-2. Sverige 27½ 3. Vest-Tyskland 27 4. USA 23 5. Ungarn 21,5 6. Norge 20 1: Sverre Madsen 3½ (+1 =5-1) 2: Erik Madsen 3 (+1 =4-2) 3: Rolf Thunold 3 (+2 =2-3) 4: Ragnvald Frang 2½ (+1 =3-3) 5: Johannes Austbø 5 (+3 =4-0) 6: Sverre Haugen 3 (+2 =2-3) Barda var opprinnelig tiltenkt å spille på bord 1 men han ble forhindret. Sverre Madsen tok på seg å gå inn som reserve. 7 Frankrike 14½ 8 India 7 Laget vant bare 2 matcher, mot Frankrike 4,5-1,5 og mot India 3,5-2,5. Tap for Norge mot Tsjekkoslovakia og Ungarn med 2-4, Vest- Tyskland og USA med 2,5-3,5. Norge-Sverige 3-3. Forts. side 5 Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren!

På Sleipner inn i nytt årtusen Sjuende artikkel (del 3) av Anker Aasum (Her følger endelig den endelige avslutningen på Anker Aasums 7. artikkel, og dermed hele hans artikkelserie.) Bullockus-Johansen-gambit, 1 Sc3 e5 2 Sf3 Lc5?!/!? 16 Hvordan skal svart kunne mobilisere sine tropper raskt nok til at gambiten skal kunne forsvares? Dülkener-gambit, 1 Sc3 e5 2 e4 Sf6 3 Sf3 d5 4 exd5 e4 5 Se5 Lb4?! 6 Lb5+ Sbd7 7 0-0 0-0 8 Lxd7 Sxd7 9 Sxd7 Lxd7 10 d3 exd3 11 Dxd3 Df6 12 Dc4 Ld6. Ehrke-gambit, 1 Sc3 e5 2 d4 d5?! Ofte valgt av Frank Johansen (Halden), men også av turneringssjef Ted Bullockus (USA). Her er det helt greit og faktisk best å motta gambiten, 3 Sxe5!? En «normal» fotsettelse er da 3 - Lxf2+ 4 Kxf2 Dh4+ 5 g3 Dd4+ 6 e3 Dxe5, og hvit står utmerket. Bath-gambit, 1 Sc3 e5 2 Sf3 Sc6 3 d4 e4?! 4 Sd2?! e3?! Det ser nå ut til at hvit bør slå bonden på e3. Imidlertid var det gode muligheter for avvik før man kom så langt for begge parter faktisk. Etter 3 - e4 ville jeg som hvit straks ha slått bonden, 4 Sxe4!? Jeg kan ikke se ideen bak dette bondeofferet. En viktig sentrumsbonde er gitt, og i bytte for hva? Etter 3 - e4 4 Sd2 spiller vel svart best 4 - d5. I grunnstillingen for Bath-gambiten (etter 4 Sd2 e3) kan hvit trygt ta imot offeret, 5 fxe3. Ved å motta gambitbonden oppnår hvit stillinger i området, men avslåtte varianter generelt fører til utligning. 3 dxe5! Lb4 (Kanskje best. Ellers ser 3 - d4 ut til å være et logisk valg, f.eks. 4 Sb5 c5 5 e3 a6 6 Sa3 Sc6 7 Sf3 Dc7 [7 - Sge7 8 Le2 ] 8 exd4 ) 4 Lf4 (4 e4 Se7 [4 - d4!? 5 a3 Lxc3+ 6 bxc3 dxc3 7 Dxd8+ Kxd8 8 0-0-0+ ] 5 exd5 Dxd5 6 Dxd5 Sxd5 7 Sge2 Sc6 8 Ld2 Sxc3 9 Sxc3 Sxe5 10 f4 Sc6 11 Sd5 ) 4 Sc6 (4 - d4 5 a3) 5 e3 Sge7 6 Sf3 0-0 7 Lb5 a6 8 Lxc6 Sxc6 9 Dd3 Se7 10 0-0. Som i de fleste gambiter må den offervillige part også her skynde seg i sin utvikling og forsøke å holde presset oppe. Hvit burde ikke ha store problemer i denne gambiten. Nowokunski-gambit, 1 Sc3 e5 2 f4?! Polakken Douglas Nowokunski har anbefalt dette usunne trekk. Hugh Myers kaller varianten «Irsk angrep», Tim D. Harding, som ikke skjønner hvorfor, sier at det er krenkende over

17 det irske folk, og at «Polsk gambit» sikkert er det korrekte. Selv synes jeg de kan avslutte den diskusjonen på fredelig vis ved å kombinere litt. Navnet Irish Coffe served by a Pole skulle løse floken til alles tilfredshet. Spørsmålet er om denne gambiten virkelig fortjener sitt dårlige rykte. En rask titt i Chessbase viste en hvit skåre på +5 =0-4, noe som sier ingen verdens ting. Sjakkprogrammene synes å være enige om at et «ja takk» til bonden gir svart de beste mulighetene: 2 - exf4!, og at han da, generelt sett, får de beste sjansene, f.eks. 3 Sf3 d5 4 d4 Lg4 osv. Gladbacher-gambit: 1 Sc3 e5 2 b3?! d5! 3 e4 dxe4 4 d3?! er dubiøst. 4 - Lb4! gir svart fordel. Sleipner-From-gambit, 1 Sc3 Sf6 2 f4 e5?! At hvit bør motta gambiten, 3 dxe5!?, synes opplagt. Hva galt kan egentlig skje? En logisk fortsettelse er 3 - Sg4 4 Sf3 d6, hvor hvit har store muligheter til fordel, f.eks. 5 e4 (eller 5 e3 Sd7 6 e6 fxe6 7 Le2 Sdf6 8 Sg5 h6) 5 - dxe5 6 h3 Sf6 7 Sxe5 Lc5 8 Sf3 Sc6 9 e5 Sd7. Kingwood-gambit, 1 Sc3 f6?! 2 f4 e5 3 fxe5 Sc6?! Å motta gambiten med 4 exf6?! hjelper svart med utviklingen. Det sterkeste trekket er nok 4 d4!?, f.eks.4 - Lb4 ( 4 - fxe5 5 dxe5 d6 6 Sf3 Le6 7 e4 dxe5 8 Dxd8+ Tad8 9 Lb5 Ld6 10 Sg5 Lg4 11 Lxc6+ ) 5 Sf3 fxe5 6 dxe5 d5 7 Ld2 Sge7 8 a3 Lc5 9 Lg5 Lg4 10 Sa4 Lb6. Allerede svarts førstetrekk 1 f6?! er svakt. (Her har Aasum en liten sekvens med gambiter han kaller «De elendige». Hvorfor de er dårlige, klarer kanskje leserne selv å finne ut, så de gjengis uten kommentarer av plasshensyn. Red.anm.) Essener-gambit: 1 Sc3 d5 2 f4 g5? Lisa-Gambit: 1 Sc3 d5 2 e3 e5(?) 3 b4? Linksspringer-gambit: 1 Sc3 d5 2 e3 f6 3 Sf3 e5 4 Sxe5? Oedter-gambit: 1 Sc3 d5 2 e4 d4 3 Sce2 e5 4 Sg3 f6 6 Sxe5? Stefan-Sleipner-gambit: 1 Sc3 e5 2 b3 d5 3 e4 dxe4 4 d3? Düsseldorf-gambit: 1 Sc3 c5 2 b4?! Springer-gambit: 1 Sc3 c6 2 Sf3 e5?! 3 Sxe5 d5 4 Sxf7? Laroche-gambit: 1 Sc3 b5? Som det går fram av min gjennomgang av gambiter etter 1Sc3, så har ikke gambitgiverne særlig mye å hente når de møter godt motspill. Dette gjelder for 34 av de 40 gambitene. Likevel vinner gambitgiverne forholdsvis ofte sine partier. Den vesentlige faktor som da griper inn, er at gambitgiverne gjerne er den som er godt forberedt på forhånd, mens motstanderen ikke er det, og dermed ikke finner beste motspill. Dette faktum skulle også være god nok grunn til å ta en titt på dette gambitmaterialet. Med denne artikkelen avslutter jeg min serie om Sleipner (1 Sc3). Takk for oppmerksomheten, og lykke til enten du spiller med eller mot Sleipner. Lev vel! Beste hilsen Anker Aasum Asakveien 59, 1785 Halden

TURNERINGSSJEF: Bjørn Brobakken, Dalbakkveien 55, 0682 Oslo Tlf. 22 76 23 75 E-post: turneringssjef@fjernsjakk.no 18 TURNERINGSBAROMETER Åpen kl. N M 12345678901 12345678901 M 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 12345678901 123456789012345678901 123456789012345678901 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 1234567890 Turneringsledere NM 2008: Svein Olsen (se side 2) 21.NM for lag: Geir Brobakken Åpne servergrupper: Svein Olsen Åpen klasse, post: Per-Arne Rindalsholt Frøydis vei 17A, 1185 Oslo Tlf: 22 28 75 94 (pr.) rindalsholt@fjernsjakk.no Klasseinndelingen Foruten NM (mesterklassen) er det to klasser i de nasjonale turneringene, kl. A og kl. B. Gruppene spilles på server. Hver gruppe består av 4 spillere, og det spilles dobbelt-runde, dvs. 6 partier på hver spiller. Betenkningstiden er 40 dager på 10 trekk. Kl. A er for spillere med rating 1400 og oppover, kl. B for spillere med rating 1600 og nedover. Det er mulig å melde seg på til flere grupper. Gruppene startes så snart det er tilstrekkelig mange påmeldinger. Vinnere i kl. A vil kunne få mulighet til opprykk til NM (mesterklassen). Vinnerne i kl. B rykker opp til kl. A. For turneringer spilt med vanlig post opererer vi inntil videre med én klasse, Åpen klasse. Antall påmeldinger bestemmer om det spilles enkelt eller dobbelt runde. Betenkningstid 30 dager på 10 trekk. Alle gruppevinnere premieres. Påmelding For alle klassene er startkontingenten kr. 100, som sendes til NFSFs konto 1822.23.47307. Husk å oppgi medlemsnummer, formidlingsform og klasse! Turneringer Innspurten i 15.OL finale pågår fortsatt. Nederland har 4 partier igjen og må vinne alle for å komme foran Norge. For det norske laget gjenstår bare Raymond Bogers parti mot Timmerman (NED). Med remis tar Norge gull! I NM 2008 er det også en spennende avslutning. Stillingen er fortsatt Arne O. Trana +9 foran Øystein Rognes +7 og Cato Bekkesletten +6. NM senior 2008 er nå helt ferdigspilt. Einar Andreassen vant foran Petter Lund og Bjørn Lund Nilson. To postgrupper er også avsluttet. NFSF/ Åpen/6 med vinner Lars A. Fagerheim 5/6 foran Markus Herberg og Olaf T. Skaslien 4½/ 6. NFSF/Åpen/7. Her vant Herberg med 5/5 foran Skaslien 4/5. I landskampen mot Brasil har det norske laget kommet svært godt i gang med 5 seirer og 6 remis. I den 5. Nordiske 5-landskampen er stillingen nå: Sverige +7, Finland +4 foran Norge +2. 4 partier gjenstår for Norge. I NATT VI har det norske laget spilt ferdig 34 partier med +2 som resultat.

Landskamper Pr. 1.12.08 er stillingen i de 4 pågående landskampene: Norge Romania 21-24 Norge Tyskland 16½ - 38½ ett parti gjenstår Norge England 22-13 ett parti gjenstår Norge Brasil 8-3 19 Nye medlemmer melder seg inn i Norges Fjernsjakkforbund (NFSF) ved å sende en e-post til kasserer@fjernsjakk.no med navn og fødselsdato. Medlemskontingenten for 2008 er kr 395, for ungdommer (inntil 25 år, dvs. født i 1983 eller seinere) kr 200. Påmelding til internasjonale starter Påmelding til internasjonale turneringer skjer gjennom Gunnar Wicklund-Hansen (g-wicklu@online.no). Når det er skjedd, betales den til enhver tid gjeldende avgift til NPSFs kasserer. Ventelister Ingen NB! Husk å melde adresseendring! Våre medlemmer oppfordres til å melde adresseendring til sekretær Henrik Sjøl (adr. se side 2) ved flytting til ny adresse. Dette vil lette arbeidet med bl.a. utsendelse av Fjernsjakk. NM 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Sum 1 Gunnar Wicklund-Hansen x ½ 1 ½ 0 ½ 1 ½ 0 1 ½ 0 0 0 ½ 0 0 6 2 Roy Ellis ½ x 1 ½ ½ ½ ½ ½ 0 ½ 1 ½ 3 Anders Hobber 0 0 x 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 Øystein Lorentzen ½ 1 x ½ ½ 1 1 ½ ½ ½ ½ ½ 1 ½ ½ 5 Øystein Rognes 1 ½ 1 ½ x 1 ½ 1 1 ½ ½ ½ ½ 1 1 6 Terje Torgersen ½ ½ 1 ½ 0 x ½ ½ ½ ½ 0 0 ½ ½ 0 0 7 Vidar Taksrud 0 1 0 ½ ½ x 1 ½ ½ 0 0 0 ½ ½ 8 Thor Løvholt ½ ½ 1 0 0 ½ 0 x ½ ½ ½ 0 0 ½ 1 ½ ½ 6½ 9 Henrik Sjøl 1 1 ½ ½ ½ x ½ ½ ½ 1 10 Inge Sandstad Skrondal 0 ½ 1 0 0 ½ ½ ½ ½ x ½ 0 ½ ½ ½ 0 0 5½ 11 Egil Fagerbekk ½ ½ 1 ½ ½ 1 ½ ½ ½ x 0 0 ½ 0 ½ ½ 12 Arne O. Trana 1 1 1 ½ ½ 1 1 1 1 x ½ ½ 1 1 13 Cato Bekkesletten 1 1 ½ ½ 1 1 1 ½ 1 ½ x ½ ½ 14 Trond Glørstad 1 ½ 1 ½ ½ ½ 1 ½ ½ ½ ½ ½ x ½ 0 15 Tormod Høibraaten ½ 0 1 0 0 ½ ½ 0 0 ½ 1 0 ½ ½ x ½ ½ 6 16 Øystein Hole 1 ½ 1 ½ 0 1 ½ ½ 1 ½ 0 ½ 1 ½ x ½ 17 Edvard Sterud 1 1 ½ 1 ½ 1 ½ ½ ½ x

Senior-NM 2008. Sluttabell 20 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Sum 1 Einar Andreassen x ½ 1 ½ 1 1 1 ½ 1 1 ½ 1 ½ ½ 10 2 Petter Lund ½ x ½ ½ ½ ½ 1 1 1 ½ 1 1 ½ 1 9½ 3 Bjørn Lund Nilson 0 ½ x ½ ½ 1 ½ ½ ½ 1 1 ½ 1 1 8½ 4 Jon Friis ½ ½ ½ x ½ ½ ½ ½ 1 ½ 0 1 1 1 8 5 Thor Løvholt 0 ½ ½ ½ x ½ ½ ½ ½ ½ 1 1 1 1 8 6 Jens Øvergaard 0 ½ 0 ½ ½ x ½ 1 0 1 1 ½ ½ 1 7 7 Eigil Lindhom 0 0 ½ ½ ½ ½ x ½ ½ 1 1 ½ ½ 1 7 8 Gunnar Wicklund-Hansen ½ 0 ½ ½ ½ 0 ½ x ½ ½ ½ ½ 1 1 6½ 9 Alfred Charles Lilleeng 0 0 ½ 0 ½ 1 ½ ½ x ½ ½ ½ ½ 1 6 10 Odd Frydendal 0 ½ 0 ½ ½ 0 0 ½ ½ x ½ ½ 1 1 5½ 11 Kjell Martin Haug ½ 0 0 1 0 0 0 ½ ½ ½ x ½ ½ 1 5 12 Odd B. Johansen 0 0 ½ 0 0 ½ ½ ½ ½ ½ ½ x ½ 1 5 13 Vidar Taksrud ½ ½ 0 0 0 ½ ½ 0 ½ 0 ½ ½ x 1 4½ 14 Alf Natskår ½ 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 x ½ Den 15. OL-finalen. De norske resultatene pr. 8.12.08: KAZ IRL POL EST LTU GER LAT SLO POR AUT USA NLD RUS 1. Ivar Bern ½ 1 ½ ½ ½ ½ ½ ½ 1 1 ½ 1 ½ 2. Raymond Boger ½ ½ ½ ½ 1 0 1 ½ ½ ½ ½ 1 3. Petter Stigar ½ ½ 1 ½ ½ ½ ½ ½ 0 ½ ½ ½ ½ 4. Arild Haugen ½ ½ 1 ½ 1 0 1 ½ ½ 0 1 ½ ½ 5. Morten Lilleøren 1 ½ ½ 1 1 ½ ½ ½ 1 1 1 1 ½ 6. Tor-Arne Klausen ½ 1 ½ ½ ½ ½ 1 ½ 1 ½ 1 ½ ½ Stillingen for de fire tet-lagene er nå: poeng ferdig- gjenspilte stående 1. Norge 48 77 1 2. Tyskland 47 78 0 3. Nederland 44½ 74 4 4. Russland 40 73 5 I teorien er det nå bare Nederland som kan ta oss igjen, men da må de vinne samtlige av sine gjenstående partier. NFSF/Åpen/8 1 2 3 4 5 6 Sum 1 Olaf T. Skaslien -- 1 1 2 Karl-P. Jernberg -- 1 3 Harald Rudlang -- ½ 4 Markus Herberg 0 -- 1 1 5 Ole Birkeland 0 0 -- 6 Inge Einar Harang 0 ½ 0 -- Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren!

21 Norgesmesterskapet i fjernsjakk 2009 Kvalifisert til å delta i spill om tittelen «Norgesmester i fjernsjakk 2009» er de medlemmer som oppfyller kravene i turneringsreglementet (pkt. a til e under kapitelet Norgesmesterskap i fjernsjakk *). Ved færre enn 11 påmeldte deltakere vil det bli fylt opp med spillere som ikke er kvalifisert via ovenstående. De som ønsker å komme i betraktning ved slik oppfylling, kan gi beskjed til turneringssjef innen påmeldingsfristens utløp. Norgesmesteren får et napp i et vandreskjold, og den beste tredjedelen av spillerne premieres. Turneringen spilles på webserver. Startkontingent er kr. 125. Betenkningstid 40 dager/10 trekk. Påmelding skjer ved å betale startkontingenten til NFSFs konto, 1822.23.47307. Påmeldingsfrist 20. desember 2008. Planlagt start 1.1.2009. Det er ikke mulig å etteranmelde seg på webserver. *) Utdrag fra turneringsreglementet: a) Spillere som har oppnådd 50% skåre i ett av de 3 sist avsluttede NM. b) Spillere med IM/SIM/GM-tittel i fjernsjakk eller nærsjakk. c) Spillere som har vunnet en «Åpen servergruppe» i NM i fjernsjakk kl.a. d) Spillere med etablert fjernsjakkrating på minst 2200. e) Spillere som styret innvilger friplass. Norgesmesterskapet i fjernsjakk for seniorer 2009 Medlemmer som er født senest 1.1.1949, kan delta i spill om tittelen «Norgesmester i fjernsjakk for seniorer 2009». Ved færre enn 16 deltakere spilles enkeltrunde. Ved flere enn 15 deltakere spilles kvalifiseringsgrupper med etterfølgende finalespill. Beste tredjedel av spillerne premieres. Turneringen spilles på webserver, startkontingent kr. 125. Betenkningstid 40 dager/10 trekk. Påmelding skjer ved å betale startkontingenten til NFSF s konto, 1822.23.47307. Påmeldingsfrist 20. desember 2008. Planlagt start 1.1.2009. Det er ikke mulig å etteranmelde seg på webserver. Har du spilt et godt parti? Send det til redaktøren! Annonsepriser i Fjernsjakk: 1/1 side: kr. 1200 1/2 side: kr. 700 1/4 side: kr. 400 Ved bruk av samme annonse gjennom en hel årgang gis det rabatt etter nærmere avtale.