SALÆRRAPPORT 2017 OKTOBER 2017

SALÆRRAPPORT 2017 OKTOBER 2017

2 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

Innhold 4 1. Innledning 5 2. Oppsummering av rapporten 7 3. Bakgrunn 8 4. Metode 8 4.1 Datainnsamling 8 4.2 Representativitet 9 4.3 Grunnlag/samlede utgifter 10 4.4 Beregningsmetoder i denne rapporten 10 4.5 Kobling til bransjeundersøkelsen 11 4.5 Hva kan man tjene på offentlig salærsats? 12 5. Resultater 12 5.1 Hva salæret skal dekke 12 5.2 Utvikling av det offentlige salæret 13 5.2.2 Utvikling av salæret i forhold til lønnsutviklingen 14 5.2.3 Utvikling i salæret i forhold til prisindeksen 15 5.2.4 Utviklingen i salæret i relasjon til prisindeks og lønnsutviklingen 16 5.2.5 Oppsummering utvikling av det offentlige salæret 16 5.3 Salærsats og markedspris 16 5.3.1 Forholdet til det private markedet 17 5.3.2 Forholdet til det offentlige marked 18 5.3.3 Salærsats i saker der klienter med fri rettshjelp taper 19 5.3.4 Hvem tar saker med offentlig salær og hvordan oppleves de 19 5.3.5 Oppsummering salærsats og markedspris 20 5.4 Forhold knyttet til inntekt 20 5.4.1 Relasjon mellom inntekt og oppdragsmengde 23 5.4.2 Geografiske implikasjoner 23 5.4.3 Oppsummering av forhold knyttet til inntekt 24 5.5 Andre funn 24 5.5.1 Saksønsker 25 5.5.2 Ettergivelse av egenandel 25 5.5.3 Reisefravær 26 5.5.4 Oppsummering av rapportens andre funn Advokatforeningen Salærrapport 2017 3

1. Innledning Staten dekker utgiftene til advokatbistand i straffesaker og i saker der det er innvilget fri rettshjelp. Det er staten som fastsetter hva som skal betales for denne bistanden. Den fastsatte timepris omtales som den offentlige salærsats. Advokatforeningen gjennomførte i 2017 en undersøkelse blant medlemmene om det offentlige salæret. I denne rapporten er hovedfunnene fra undersøkelsen inntatt. Vi har også inntatt informasjon om den historiske utviklingen i salærsatsen og kostnadsutviklingen i statsbudsjettet. For Advokatforeningen er det viktig at det foreligger et godt grunnlag for fastsettelse av salærsatsen slik at denne er på et nivå som gjør at klientene blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte. Straffesaker og saker med fri rettshjelp er saksfelt som har avgjørende betydning for borgernes velferd. Formålet med denne rapporten er å besørge et slikt grunnlag. 4 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

2. Oppsummering av rapporten Kort oppsummert viser rapporten at: Advokatsalæret dekker både driftskostnader og lønnskostnader for advokatvirksomhetene. Undersøkelsen viser at i gjennomsnitt går 51,4 prosent til lønn og utbytte og 48,6 prosent til driftskostnader. Det er ingen dokumentert sammenheng mellom reguleringen av den offentlige salærsatsen og de samlede utgifter til offentlig salær Det offentlige salæret utvikler seg langsommere enn konsumprisindeksen for juridiske tjenester Det offentlige salæret utvikler seg langsommere enn lønnsutviklingen. Advokatforeningens medlemmer som tar saker som godtgjøres med offentlig salærsats mener at riktig sats på offentlig salær bør være rundt 1 345 kroner timen for 2018. Advokatforeningens medlemmer som tar saker som godtgjøres med offentlig salærsats mener at salærsatsen skal ligge et stykke under det de fakturere private klienter Advokatene tjener markant bedre ved å representere det offentlige i saker der den private klienten har innvilget fri rettshjelp. Det offentlige er villig til å betale markant mer enn den offentlige salærsatsen for egen juridisk bistand. Advokater som håndterer saker på offentlig salærsats tjente rundt 62% av snittet i bransjen i 2015 og rundt 65% av snittet i bransjen i 2016. 47% av advokatene som tar saker som godtgjøres med offentlig salærsats ønsker å påta seg færre saker. Dette gjelder uansett om prosentandelen basert på offentlig salær er høy eller lav allerede. Hovedgrunn til at advokatene ikke ønsker å påta seg flere saker som godtgjøres med offentlig salærsats er at sakene er for dårlig betalt i forhold til andre saker Over 35 prosent av advokatene opplever å ha ettergitt egenandel. Advokatene ettergir i gjennomsnitt kr. 22 800 kroner i en sak der egenandelen ettergis. Oftest fordi klienten ikke betaler uten at det begrunnes ytterligere. 81% av advokatene oppgir at de blir direkte berørt av halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen fra 2017. Advokatforeningen Salærrapport 2017 5

2. Oppsummering av rapporten Over halvparten av de advokatene som er direkte påvirket av halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen oppgir at de i mindre grad vil påta seg saker med reisegodtgjørelse. Halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen påvirker i større grad advokater som har kontor utenfor de store byene. 6 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

3. Bakgrunn Det rettslige grunnlaget for godtgjøring til advokater som yter bistand etter rettshjelploven (salær), er rettshjelploven 3 første ledd. Her fremgår det at departementet har fått delegert kompetanse til å fastsette salæret i forskrift. Dette har departementet gjort i forskrift av 3.12.1997 om salær fra det offentlige til advokater mv. (salærforskriften), og forskrift av 12.12.2005 om salær fra det offentlige til advokater mfl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straffesaker. Godtgjøring gis etter en timesats som departementet til enhver tid fastsetter i rundskriv, jf. salærforskriften 2. Gjeldende rundskriv er G-2016-12, der det fremgår at timesatsen fra 1. januar 2017 er 1 020 kroner. Sist det ble gjort markante endringer i salærsatsen var ved oppfølgingen av stortingsmeldingen om fri rettshjelp fra 1999. I meldingen ble det spesifikt pekt på utfordringen ved en salærsats som var for langt under markedsprisen, i stortingsmeldingen kunne man lese at: Salærsatsen har i noen år ligget tildels betydelig under den timesats advokater ellers opererer med. Dette er uheldig. Stort misforhold mellom markedspris og den offentlige prisingen av advokattjenester kan føre til at det er de mindre dyktige advokatene som tar saker mot betaling fra det offentlige. De mest ressurssvake klientene kan bli sittende igjen med en advokat fra «B-laget» hvor motparten møter med en fra «A-laget». Dette utgjør i så fall et betydelig rettssikkerhetsproblem. For å motvirke dette har departementet vedtatt en opptrappingsplan. (St.meld. nr. 25 (1999-2000)) Advokatforeningen er av den oppfatning at den offentlige salærsatsen til enhver tid må være på et nivå som sikrer god og forsvarlig rettshjelp til de som er omfattet av ordningene for fri rettshjelp eller blir utsatt for straffeforfølgning. Advokatforeningen mener at dette bare kan oppnås gjennom årlige og gjensidige forhandlinger mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen. Forhandlingene må omfatte fastsettelsen av salærsatsen og revidering av stykkprisene. Advokatforeningen Salærrapport 2017 7

4. Metode 4.1 Datainnsamling Advokatforeningen ba i august 2017 Kantar TNS om å gjennomføre en undersøkelse for å kartlegge norske advokaters økonomi og oppfatninger knyttet til offentlig salærsats. Denne rapporten baserer seg i stor grad på resultater fra denne undersøkelsen. Undersøkelsens ene målgruppe var alle advokater som har blitt godtgjort etter salærforskriften det siste året. Den andre målgruppen var representanter for de ulike advokatfirmaene, inklusive enkeltperson-foretakene, hvor en eller flere advokater har blitt godtgjort etter salærforskriften i samme periode. Undersøkelsen ble sendt ut til 2 915 respondenter i det første utvalget og 1 420 i det andre. Undersøkelsen ble også annonsert på Advokatforeningens hjemmesider, slik at advokater som ikke ble nådd på e-post kunne svare via en direkte link på hjemmesiden. Undersøkelsen ble gjennomført på Internett i perioden 22. august til 1. september 2017. Av de som utgjorde det første utvalget på 2915 respondenter, var det 254 som svarte, dvs. kun 8,7 %. Den lave svarprosenten skyldtes blant annet at undersøkelsen i flere tilfeller ble sendt til samtlige advokater og advokatfullmektiger i et firma, på tross av at kun et fåtall hadde utløst offentlig salær året før. Av de 8 største firmaene var det f.eks. i kun to av dem at noen svarte (fordi de presumtivt hadde utløst offentlig salærsats i løpet av det sist året). Regner vi svarprosenten etter å ha fjernet de største firmaene (hvor ingen eller nesten ingen hadde svart), og holder enkeltpersonforetakene utenfor, ender svarprosenten på 12,7 %. I tillegg svarte 42 advokater på den åpne lenken. Av de som utgjorde det andre utvalget på 1420 respondenter som var advokatfirmaer/ enkeltpersonforetak, svarte 183 personer. Det vil si at svarprosenten også for denne gruppen umiddelbart også ser lav ut, da den kun er på 12,9 %. Tar vi imidlertid hensyn til at mange av firmaene som ikke har svart er enkeltpersonforetak organisert i kontorfellesskap; øker svarprosenten til over 30 %. 4.2 Representativitet Det er i prinsippet vanskelig å si noe umiddelbart om representativiteten til dem som har svart i det første utvalget, da vi ikke har noen objektive kriterier å sjekke denne gruppen mot. Da temaet må forutsettes å være viktig for dem det gjelder, kan man gå ut fra at særlig de advokatene som i høy grad honoreres av offentlig salærsats har svart på undersøkelsen. Det bekreftes av at snittet for andelen den offentlige salærsatsen utgjør av totalomsetningen er på 46 % for dem som har svart. Det i seg selv er en indikasjon på at vi har fått med oss de viktigste advokatene. Det andre utvalget kan sammenlignes med tilsvarende utvalg hentet fra Bransjeundersøkelsen fra 2016, hvor vi har data for de firmaene som svarte at de omsatte offentlig salærsats i 2015 (dvs. at omsetning knyttet til offentlig salærsats > 1 %). Vektede beregninger fra bransjeundersøkelsen i 2016, tilsier at offentlig salærsats utgjør ca. 10 % av 8 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

4. Metode totalomsetningen i bransjen, dvs. rundt 1.5 milliarder per år. Det ser ut til å stemme med det faktiske volumet, noe som gir oss holdepunkter for at det er korrekt å bruke det utvalget som sammenligningsgrunnlag. Når vi så sammenligner disse to utvalgene på bl.a. fordeling av omsetning på ulike oppdragstyper, andelen firmaer vs. enkeltpersonforetak, spredningen av antall virksomheter per fylke, finner vi at disse korresponderer i overraskende stor grad. Det i seg selv tilsier at de som har svart i det andre utvalget faktisk er representative for totalpopulasjonen. 4.3 Grunnlag/samlede utgifter I forbindelse med fastsettelsen av salærsatsen er det relevant å se på det samlede grunnlaget, altså hvor store utgiftene til offentlig salær er samlet sett, samt hvordan utgiftene fordeler seg. Under ses et oppsett over utviklingen i utgifter i millioner kroner fordelt på budsjettkapitler og utgiftsart. Utviklingen i utgifter i millioner kroner fordelt på budsjettkapitler og utgiftsarter fra 2011 til 2016 1 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter, post 01 Driftsutgifter* 938 1 061 1 054 1 178 1 046 1 109 Bistandsadvokater 109 123 135 143 137 172 Forsvarsadvokater 680 703 735 805 700 719 Kap. 470 Fri rettshjelp, post 01 Driftsutgifter* Advokatutgifter (fri sakførsel i domstolene) Advokatutgifter (fri rettshjelp ved Fylkesnemdene for barnevern og sosiale saker) 631 661 661 789 646 682 232 239 267 239 293 256 141 170 194 205 159 160 Advokatutgifter (fritt rettsråd) 147 138 137 136 112 127 Advokatandel av post 466 84 % 78 % 83 % 80 % 80 % 80 % Advokatandel av post 470 82 % 83 % 90 % 74 % 87 % 80 % Nedgangen fra 2014 til 2015 skyldes overgangen til nøytral merverdiavgift i staten. Advokatforeningen Salærrapport 2017 9

4. Metode 4.4 Beregningsmetoder i denne rapporten I det omfang vi i dette notatet beregner årslønn basert på timeantall benyttes følgende regnemetode: 7.5 timers arbeidsdag, 365 dager, 25 feriedager, 104 helgedager, 10 andre røde dager. 7.5 x (365-25-104-10) = 1 695 arbeidstimer per kalenderår. Regnemetoden gjør beregningene sammenlignbare med andre yrkesgrupper som jobber innenfor en tarifffestet arbeidstid på 37,5 arbeidstimer i uken. Det må imidlertid bemerkes at advokater som fungerer som enkeltpersonforetak kan jobbe både mer eller mindre enn dette, men for sammenligningens skyld fremstår beregningen over som tilstrekkelig. I 2015 ble det innført nøytral merverdiavgift. Dette gir en utfordring når en skal se på utviklingstrekk i de ulike statlige utgiftspostene. Det er for Advokatforeningen vanskelig å beregne konsekvensene av denne endringen og dermed korrigere for tilsvarende når vi analyserer utviklingstrekkene. Dersom dette er nødvendig, legger vi til grunn at departementet har modeller for selv å foreta slike korreksjoner i etterkant. Tallene for faktureringsgrad for advokater i advokatvirksomhetene hentes fra Bransjeundersøkelsen fra 2016. Undersøkelsen viser en økende faktureringstendens for partner og eiere av enkeltpersonforetak, mens det er motsatt for ansatte advokater og advokatfullmektiger. Gjennomsnittet på tvers av kjønn og stillingskategori er en faktureringsgrad på litt over 72 %. I det omfang faktureringsgrad er relevant legges 72 % til grunn i beregningene. Alle oppgitte faktureringspriser er eksklusiv merverdiavgift. Dette for å kunne sammenligne mer direkte med den offentlige salærsatsen. 4.5 Kobling til bransjeundersøkelsen Kantar TNS har gjennomført advokatbransjens bransjeundersøkelse annen hvert år siden 2004, i tillegg supplert med en lønnsstatistikkundersøkelse de mellomliggende årene. Hensikten har hele tiden vært å etablere et faktagrunnlag for analyser og vurderinger av advokatbransjen og advokatyrket i Norge. I undersøkelsen kartlegges omsetning, inntekter, priser, kostnader og strukturelle forhold i bransjen. I tillegg kartlegges inntektsforhold for advokater ansatt i private bedrifter, organisasjoner og i offentlig sektor. I Bransjeundersøkelsen blir det stilt spørsmål om virksomhetens totalomsetning fordelt på hovedsegmenter i prosent, hvorav ett av dem er omsetning knyttet til offentlig salærsats. I perioden 2003-2015 har dette totalt i bransjen utgjort mellom 9 og 11 %. Det betyr at den nominelle veksten om vi legger disse tallene til grunn har vært fra 673 millioner kroner i 2003, til nesten 1,5 milliarder kroner i 2015. En klar mangel ved bransjeundersøkelsen har vært at disse tallene kun har vært knyttet opp mot virksomheter, og vi har manglet tall på individnivå. Det har primært vært hovedhensikten med å supplere med en egen salærundersøkelse, og denne vil for fremtiden naturlig bli integrert i bransjeundersøkelsen. 10 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

4. Metode 4.5 Hva kan man tjene på offentlig salærsats? Dette er vanskelig å sette opp et regnestykke på hva en advokat kan tjene dersom han eller hun utelukkende finansieres via offentlig salærsats. Likevel kan det være relevant i forbindelse med vurdering av salærsatsen. Det er imidlertid tilnærmet ingen advokater som jobber utelukkende på offentlig salær. Dersom reallønnen for advokater beregnes med utgangspunkt i tallene fra salærundersøkelsen fra 2017, og det legges til grunn at advokaten får offentlig salær for samtlige timer vedkommende jobber vil regnestykket bli som følger: 1 695 timer på et år, korrigert for faktureringsgrad på 72 prosent gir 1 220 fakturerbare timer à kr 1 020 kroner timen. Dette gir en teoretisk maksinntekt på 1 244 400 for virksomheten. Herav viser salærundersøkelsen at 51,4 % går til lønn og utbytte. Det blir da 639 621 kroner til lønn og utbytte. Eksempler på økonomien til en typisk advokat som tar saker som er betalt av offentlig salærsats finnes det uendelige variasjoner av. Regnestykket over er kun ment som en grov skisse, men gir likevel et referansepunkt for det videre arbeid. Samtidig viser det en mulig maksinntekt for advokater som bare jobber med offentlig salær. Advokatforeningen Salærrapport 2017 11

Spørreundersøkelsen knyttet til det offentlige salæret, kombinert med resultatene fra fjorårets bransjeundersøkelse, gir et godt bilde av situasjonen for advokater som jobber med saker som er betalt med offentlig salær. Innledningsvis vil vi imidlertid se på det offentlige salæret og hvordan dette kan dekomponeres. 5.1 Hva salæret skal dekke Salæret skal dekke driftskostnader for advokatvirksomheten, herunder også lønns- og personalkostnader for sekretærer og andre ansatte kostnadskomponenten. Videre skal salærsatsen dekke lønnskostnader til den enkelte advokaten lønnskomponenten. Disse to komponentene utgjør til sammen den økonomiske rammen som sammenlagt er salærsatsen. Dette er et viktig prinsipp for å kunne vurdere om salærsatsen er på riktig nivå. På bakgrunn av salærundersøkelsen fra 2017 ser vi følgende fordeling av kostnader: Andel offentlig salærsats Lønnskostnader 2 Personalkostnader 3 IKT og annet adm. Lokaler Liten andel mindre enn 10% 60,5 11,1 13,6 14,9 Lav middels andel mellom 10-20% 54,9 10,7 17,1 17,3 Høy middels andel mellom 20-50% 52,9 10,9 17,1 19,4 Høy andel mer enn 50% 49,1 12,4 16,4 22,2 Total 54,5 11,2 16,0 18,3 Total vektet 51,4 11,7 16,5 20,4 På denne bakgrunn utgjør 51,4 % til lønnskostnader og de resterende 48,6 % driftskostnader. 5.2 Utvikling av det offentlige salæret Det offentlige salæret betales via henholdsvis kapittel 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. og 470 fri rettshjelp på statsbudsjettet. Skiller vi ut utgifter til advokater (altså salær) for de siste årene ser utviklingen ut som i tabellen under. Setter vi veksten i det offentlige salæret opp mot den generelle veksten i ordningen slik det er gjort i tabellen, fremstår ikke endringen i salærsatsen som det sentrale kostnadsdrivende element, men bruken av ordningen. Legg merke til at endringen i 2015 er en konsekvens av innføring av nøytral merverdiavgift. Det har ikke vært mulig å korrigere for dette. 12 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 5 2018 6 Vekst i salæret 1,9 2,5 3 2,35 2,3 1,7 2,2 2,2 2,1 0,5 2,6 2,5 0 Utviklingen i ordningen -7,1 3,1 9,5 6,0 9,3 4,0 9,7 3,9 9,3-14,0 6,0-0,9 4,7 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 3 2,3 2,2 2,1 2,5 2,35 9,5 1,7 2,2 2,6 1,9 3,1 6,0 9,3 6,0 9,7 3,9 9,3 4,0-7,1 0,5-14,0 2,5 0,0-0,9 4,7 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Saldet 2018 budsjettert Vekst i salæret Uviklingen i ordningen 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0 5.2.2 Utvikling av salæret i forhold til lønnsutviklingen Det finnes en rekke relevante sammenligningsgrunnlag for lønnsutviklingen. Legene er et godt eksempel på en sammenlignbar yrkesgruppe med omtrent samme inntektsnivå som advokater, som også er organisert gjennom private virksomheter. Det bemerkes imidlertid at leger i begrenset grad har anledning til å finne arbeidsplasser som ikke er finansiert av staten. Likevel er det relevant å sammenligne utviklingen av salærsatsen med utviklingen av normaltariffen for fastleger, da dette er en yrkesgruppe med delvis tilsvarende utdannelsesnivå, forventning om løpende etterutdanning og som primært er betalt av det offentlige. Legene er også ofte selvstendig næringsdrivende. År Inntektsøkning i normaltariffen Lønnsøkning i Norge Økning salærsatsen Differanse mellom normaltariff og salærsats 2010 2,5 % 3,6 % 2,3 % -0,2 % 2011 3,5 % 4,2 % 1,7 % -1,8 % 2012 3,7 % 4,0 % 2,2 % -1,5 % 2013 3,2 % 3,9 % 2,2 % -1,0 % 2014 3,1 % 3,1 % 2,1 % -1,0 % 2015 2,5 % 2,7 % 0,5 % -2,0 % 2016 2,3 % 2,4 % 2,6 % 0,4 % 2017 2,4 % 2,6 % 2,5 % Advokatforeningen Salærrapport 2017 13

Det er ikke store avvik fra økningen i normaltariffen og lønnsøkningen i Norge generelt. Normaltariffen er imidlertid kombinert av både driftskostnader og lønnskostnader, på samme måte som det offentlige salæret. I tabellen under sammenlignes salærutviklingen med lønnsveksten i Norge. Det tas igjen utgangspunkt i vekst fra og med 2006, da det var året SSB startet med registreringen av indeksen. Utviklingen i salærsatsen i relasjon til lønnsutviklingen kr 1 250 kr 1 200 kr 1 150 kr 1 100 kr 1 050 kr 1 000 kr 950 kr 900 kr 850 kr 800 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Uviklingen i salærsatsen Salærsats om regulert med lønnsøkning etter 2006 5.2.3 Utvikling i salæret i forhold til prisindeksen Prisindeksen for juridisk tjenesteyting ble første gang publisert i januar 2008 med data fra 1. kvartal 2005 til 3. kvartal 2007. Indeksen blir publisert hvert kvartal med en totalindeks, samt delindekser for næringsdrivende og private klienter. Illustrert under har vi omregnet kvartalsutviklingen til en årlig endring og omsatt denne til en prosentvis endring for å kunne sammenligne med utviklingen i salærsatsen. Endringen i indeksen for 2016 til 2017 var på 5,5 %, altså 3,26 prosentpoeng høyere enn økningen i rammen som kreves. Indeksen inneholder både lønns- og driftskostnader, og som en helhetlig referanse fremstår indeksen som relevant for sammenligning. 14 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

Settes utviklingen i indeksen opp mot salærsatsen i et historisk perspektiv ser vi at salærsatsen henger etter indeksen, dette er presentert grafisk under. kr 1 250 kr 1 200 kr 1 150 kr 1 100 kr 1 050 kr 1 000 kr 950 kr 900 kr 850 kr 800 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Uviklingen i salærsatsen Salærsats om regulert med lønnsøkning etter 2006 5.2.4 Utviklingen i salæret i relasjon til prisindeks og lønnsutviklingen Setter vi både indeks- og lønnsutviklingen opp mot utviklingen i det offentlige salæret viser det en markant underregulering i det tidsperspektivet vi opererer med, altså siden 2006. Denne underreguleringen kan imidlertid spores helt tilbake til 1999 og er for øvrig omtalt i stortingsmelding 25 av 1999/2000. Utviklingen i salær, gjennomsnittslønn og indeks kr 1 250 kr 1 200 kr 1 150 kr 1 100 kr 1 050 kr 1 000 kr 950 kr 900 kr 850 kr 800 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Salærsatsen regulert med indexen Utviklingen i salærsatsen Salærsats om regulert med lønnsøkning Advokatforeningen Salærrapport 2017 15

5.2.5 Oppsummering, utviklingen i det offentlige salæret Kort oppsummert er de tydeligste tendenser for utviklingen av det offentlige salæret: Advokatsalæret dekker både driftskostnader og lønnskostnader for advokatvirksomhetene. Undersøkelse viser at i gjennomsnitt går 51,4 prosent til lønn og utbytte og 48,6 prosent til driftskostnader. Det er ingen dokumentert sammenheng mellom reguleringen av den offentlige salærsatsen og de samlede utgifter til offentlig salær Det offentlige salæret utvikler seg langsommere enn konsumprisindeksen for juridiske tjenester Det offentlige salæret utvikler seg langsommere enn lønnsutviklingen. 5.3 Salærsats og markedspris Et stort misforhold mellom markedsprisen og den offentlige salærsatsen kan føre til at advokater ikke ønsker å påta seg oppdrag godtgjort etter offentlig salærsats. Det er på det rene at salærsatsen i dag ligger godt under gjennomsnittlig timepris for advokattjenester. I det selvregulerende markedet for advokathjelp foreligger det en sammenheng mellom pris og kvalitet, på samme måte som man betaler for tjenester fra frisører, psykologer, medierådgivere og mekanikere. Vi forventer at vi får den tjenesten som vi tar oss råd til. En slik sammenheng er imidlertid vanskelig å forvente i det statlige rettshjelpstilbudet, da klienten selv ikke har råd til å betale en markedspris. Det må ligge til grunn i tjenesten at klienten ikke har forutsetninger eller referanserammer for selv å kunne vurdere kvaliteten på tjenesten, jf Hope-utvalgets vurderinger fra NOU: 2002:18 Rett til rett. Det er derfor relevant å sammenligne salærsatsen med prisene i det selvregulerende markedet 5.3.1 Forholdet til det private markedet I forbindelse med salærundersøkelsen fra 2017 spurte vi de advokatene som mottar offentlig salær hva de mener ville være et passende nivå på det offentlige salæret. Under vises gjennomsnittsberegningen av svarene. Som man ser mener gjennomsnittet at det bør ligge ca. 35 % over det faktiske nivået pr. i dag (på 1020 kroner). Firmaene er de som mener det bør ligge høyest ( 43 % høyere), mens de andre grupperingene svarer ganske likt. Hva mener du er riktig nivå på det offentlige salæret fra 1. januar 2018? Firma (N: 20) kr 1 460 Enkeltpersonforetak (N:158) kr 1 365 Enkeltadvokater (N:238) kr 1 385 Svart via åpen lenke (N:41) kr 1 358 Gjennomsnitt kr 1 379 16 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

Det kan også være relevant å sammenligne hva de mener er riktig nivå, opp mot faktisk timepris mot private klienter/private personer. Vi ser at de gjennomgående er villig til å gå ned ca. 20 %, mens realiteten i dag er at de må gå ned opptil 40 %. Resultatene viser at de største firmaene har den høyeste timeprisen (høyeste oppgitte gjennomsnittlige timepris på virksomhetsnivå i datagrunnlaget er på 3100 kroner, mens den laveste er 1050 kroner). I tabellen under ses den timeprisen som faktureres private klienter. Timepris til private klienter / privat personer (snitt) Firma (N: 21) kr 1 929 Enkeltpersonforetak (N:157) kr 1 613 Enkeltadvokater (N:250) kr 1 790 Svart via åpen lenke (N:42) kr 1 628 Gjennomsnitt kr 1 723 5.3.2 Forholdet til det offentlige som klient Advokater har også det offentlige som klient. I slike tilfeller gjelder ikke den offentlige salærsats. For firmaene ligger snittprisen uavhengig av type avtale på 1 488 kroner (dvs. 46% høyere enn dagens offentlige salærsats), mens snittprisen for enkeltpersonforetakene uavhengig av type avtale ligger på 1 214 kroner (dvs. 19% høyere enn dagens offentlige salærsats). Det betyr at når advokatene forhandler direkte med offentlige oppdragsgivere, oppnår de ofte de timeprisene de mener offentlig salærsats burde være. Timepris til offentlige klienter(snitt) timepris ved enkel timebetaling Timepris til offentlige klienter(snitt) estimert timepris ved betaling per sak Timepris til offentlige klienter(snitt) estimert timepris ved avtale med offentlig aktør Timepris til offentlige klienter (snitt) uavhengig av type avtale Firma (N: 8,8) kr 1 538 kr 1 438 kr 1 488 Enkeltpersonforetak (N:17,4,16) kr 1 281 kr 974 kr 1 237 kr 1 214 Enkeltadvokater (N:34,9,37) Svart via åpen lenke (N:10,9) kr 1 584 kr 1 297 kr 1 498 kr 1 499 kr 1 423 kr 1 447 kr 1 414 Gjennomsnitt kr 1 480 kr 1 226 kr 1 421 kr 1 420 Advokatforeningen Salærrapport 2017 17

Under vises tall fra salærundersøkelsen fra 2017 som viser sammenhengen mellom andelen saker i virksomheten som er finansiert av offentlig salærsats og prisen når samme advokatvirksomhet representerer det offentlige i sakstyper som kvalifiserer til fri rettshjelp. Vi ser at den gjennomsnittlige prisen over alle virksomheter ligger på 1 420 kroner men at den går betydelig ned dess høyere andel saker virksomheten har med offentlig salærsats. I undersøkelsen varierer oppgitt pris på virksomhetsnivå fra 600 til 2 700 kroner Et estimat tilsier at gjennomsnittsprisen faller med 4 kroner for hvert prosentpoeng saksporteføljen økes med saker som er betalt med offentlig salærsats. Sammenheng mellom andel saker med offentlig salærsats og timepris til det offentlige Hvor stor andel saker med offentlig salærsats har virksomheten Gjennomsnittspris Liten andel - mindre enn 10% (N:22) kr 1 587 Lav middels andel - mellom 10-20% (N:17) kr 1 434 Høy middels andel - mellom 20-50% (N:23) kr 1 359 Høy andel -mer enn 50% (N:18) kr 1 278 Gjennomsnitt kr 1 420 5.3.3 Salærsats i saker der klienter med fri rettshjelp taper For å verifisere skjevvridningen som forrige avsnitt dokumenterer, har Advokatforeningen gjennomgått en rekke dommer der den som har saksøkt staten enten er blitt tilkjent fri sakførsel, eller dommer der sakstypen tilsier at fri rettshjelp ofte tildeles etter søknad. Det er interessant å se til hva statens advokat har blitt tildelt i sakskostnader per time, da sammenligningen med den gjeldende salærsats på domstidspunktet tydeliggjør eventuelle forskjeller i statens betalingsvilje knyttet til advokattjenester i en type sak. Regjeringsadvokaten førte flertallet av sine 857 rettssaker selv i 2016. Regjeringsadvokatens egen salærsats ligger på 1 450 kroner per time 7, altså mer enn fire hundre kroner over den offentlige salærsatsen. Fem sakskostnadsoppgaver fra ulike advokater som har vunnet saker på vegne av staten viser at staten kan betale egen advokatbistand langt høyere enn annen advokatbistand som betales av det offentlige. Timeprisen som ble krevd i de fem sakene varierer fra 1 600 til 2 500 kroner per time, og ligger i snitt på 1 820 kroner per time. År Saksnummer Statens eksterne advokat salærsats krevd Offentlig salærsats på gjeldende tidspunkt 2015 15-031290FØR-ALAG 1 700 kr 970 kr 16-069468ASD-BORG/03 2 500 kr 2017 16-118143FØR-BORG/01 17-003037FØR-FROS 1 600 kr 1 700 kr 1 020 kr Anonymisert sak se vedlegg 1 600 kr 18 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

5.3.4 Hvem tar saker med offentlig salær og hvordan oppleves de Forsøker vi å se på hvilke advokatvirksomheter som tar saker med offentlig salær, avviker de ikke vesentlig fra totalpopulasjonen. Mens 69 % av alle advokatvirksomheter i Norge omsetter for under 3 mill. (tall fra 2015), utgjør denne andelen 72 % for de virksomhetene som tar saker med offentlig salær (i 2016). Baserer vi imidlertid tallene kun på de virksomhetene hvor andelen av omsetningen som er basert på offentlig salær utgjør mer enn 20 %), øker denne andelen til 81 %. Det finnes derfor visse holdepunkter for at større virksomheter i mindre grad tar saker med offentlig salær vs. de mindre. Samtidig som omsetning basert på offentlig salær i seg selv nettopp er en årsak til den lavere totalomsetningen. 5.3.5 Oppsummering salærsats og markedspris Funnene i avsnitt 5.2 kan oppsummeres i tabellen under, som viser at dagens salærsats er langt fra det som oppleves som rimelig og det som andre klienter er villige til å betale, det offentlige inkludert. Hva mener du er riktig nivå på det offentlige salæret Timepris til private klienter Timepris til offentlige klienter Offentlig salærsats Firma (N: 20) kr 1 460 kr 1 929 kr 1 488 kr 1 020 Enkeltpersonforetak (N:158) kr 1 365 kr 1 613 kr 1 214 kr 1 020 Enkeltadvokater (N:238) kr 1 385 kr 1 790 kr 1 499 kr 1 020 Svart via åpen lenke (N:41) kr 1 358 kr 1 628 kr 1 414 kr 1 020 Gjennomsnitt kr 1 379 kr 1 723 kr 1 420 kr 1 020 Forholdet mellom faktureringspris og oppdragsgiver Hva mener du er riktig nivå på det offentlige salæret fra 1. januar 2018? Timepris til private klienter Timepris til offentlige klienter Offentlig salærsats kr 2 500 kr 2 000 kr 1 500 kr 1 000 kr 500 kr 0 Firma (N: 20) Enkeltpersonsforetak (N: 158) Enkeltadvokater (N: 238) Svart via åpen lenke (N: 41) Advokatforeningen Salærrapport 2017 19

Oppsummert viser dataene fra salærundersøkelsen at: Advokatforeningens medlemmer som tar saker som godtgjøres med offentlig salærsats mener at riktig sats på offentlig salær bør være rundt 1 345 kroner timen for 2018. Advokatforeningens medlemmer som tar saker som godtgjøres med offentlig salærsats mener at salærsatsen skal ligge et stykke under det de fakturere private klienter Det offentlige er villig til å betale markant mer enn den offentlige salærsatsen for egen juridisk bistand. 5.4 Forhold knyttet til inntekt 5.4.1 Relasjon mellom inntekt og oppdragsmengde I undersøkelsen ble de ansatte advokatene/fullmektigene bedt om å oppgi lønn/godtgjørelse, mens eierne/partnerne i advokatfirmaene og eierne av enkeltpersonforetakene ble bedt om å oppgi sitt resultat/sin resultatandel av advokatvirksomheten for de aktuelle årene vi spurte etter. For å forenkle fremstillingen, har vi tidvis slått disse to lønns-/ resultattypene sammen og kalt det «inntekt». Den gjennomsnittlige inntekten for alle som har svart på undersøkelsen er gjengitt i følgende tabell, inklusive forskjellen mellom de ulike stillingskategoriene. For å øke validiteten ble tallene sjekket mot oppgitt lønn (for de ansatte advokatene) fra lønnsundersøkelsen fra 2017 for dem som også hadde svart på denne. Tydelige avvik ble korrigert. Oppgitt inntekt for hhv 2014-2016 og estimert inntekt 2017 for de ulike stillingskategoriene (tall i kroner) Inntekt 2014 Inntekt 2015 Inntekt 2016 Estimert for 2017 Ansatt advokat (N: 188) 683 600 690 000 737 200 730 000 Advokatfullmektig (N: 17) 446 000 458 700 516 300 Eier/partner i advokatfirma (N:112) 983 500 1 060 300 1 180 200 1 153 100 Innehaver av enkeltpersonforetak (N: 94) 817 620 930 100 1 004 800 975 200 Gjennomsnittsinntekt 807 400 836 000 905 100 891 600 Tallene bør her tolkes med en viss forsiktighet, både fordi antallet av respondenter (N) er lav enkelte steder (ref. advokatfullmektigene), samtidig som noen av respondentene synes å ha overestimert tallene for 2016 noe, pluss at de har vært forsiktige med estimatet for inneværende år. Inntektsnivået som oppgis her er også betydelige lavere enn tilsvarende tall fra bransje- og/eller lønnsundersøkelsene. For de ansatte advokatene og for innehavere av enkeltpersonforetak ligger inntektsnivået gjennomgående rundt 20 % lavere, mens inntekten til eiere/partnere i advokatfirma her ligger på kun en tredjedel av snittet i bransjen. Det i seg selv gir en klar indikasjon på at advokater som godtgjøres etter salærforskriften gjennomgående tjener vesentlig mindre enn snittet i bransjen. 20 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

Oppgitt inntekt for hhv 2015-2016 avhengig av andel saker som har vært på offentlig salærsats siste året Omtrent hvor stor andel av de sakene du har håndtert det siste året har vært på offentlig salærsats? (tall i kroner) Inntekt 2015 Inntekt 2016 Liten andel - mindre enn 10% (N:80,79) 929 320 1 030 010 Lav middels andel - mellom 10-20% (N:84,84) 945 000 1 016 100 Høy middels andel - mellom 20-50% (N:91,91) 793 700 848 900 Høy andel -mer enn 50% (N:175,142) 747 700 806 500 Gjennomsnitt 836 000 905 100 Selv om inntekten øker dess lavere prosentandel saker advokaten har håndtert på offentlig salærsats, ligger også inntektsnivået for de advokatene hvor andelen er på mindre enn 10 %, lavere enn gjennomsnittet i bransjen. Det er i utgangspunktet vanskelig å gi et helt nøyaktig estimat på hvor mye mindre advokater som jobber på offentlig salærsats tjener, enn advokater som ikke gjør det. Grunnen er at det både er avhengig av stillingstype og hvor stor andel saker som den enkelte advokat har håndtert, som har vært på offentlig salærsats (snittet ser ut til å ligge på rundt 43 %). Tar vi utgangspunkt i gjennomsnittet og korrigerer for andel advokater i de ulike stillingskategoriene i undersøkelsen vs. i bransjen totalt, viser Kantar TNS beregninger at advokater som håndterer saker på offentlig salærsats så ut til å tjene rundt 62 % av snittet i bransjen i 2015 og rundt 65 % av snittet i bransjen i 2016. Advokatforeningen Salærrapport 2017 21

Grafen under viser forholdet mellom inntektsutviklingen for advokater som jobber henholdsvis for private klienter og på offentlig salærsats. Beregningene er gjort av Kantar TNS og bygger på data fra henholdsvis Salærsundersøkelsen fra 2017, Lønnsundersøkelsen fra 2017 og Bransjeundersøkelsen fra 2016 1 600 000 1 400 000 1 285 000 1 291 000 1 355 550 1 423 300 1 200 000 1 000 000 800 000 772 600 800 000 866 100 891 600 600 000 400 000 200 000 0 2014 2015 2016 Estimert for 2017 Gjennomsnittlig inntekt for alle advokater som jobber for offentlig salærsats Gjennomsnittlig inntekt for alle advokater Det er en sammenheng mellom mengden av oppdrag på offentlig salærsats og årsinntekten til advokatene, denne ses i grafen under. Tallgrunnlaget er basert på salærundersøkelsen for 2017, og baserer seg på oppgitt inntekt for dem som har svart på undersøkelsen, som altså er advokater som har hatt en større eller mindre andel saker på offentlig salærsats. Sammenhengen kan beregnes statistisk og da viser den at inntekten faller med 3 141 kroner for hver prosentandel økning på offentlig salær. Forholdet mellom inntekt 2916 og prosentandel på offentlig salær 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 100 80 60 40 20 0 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75 77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 5 7 Inntekt 2016 Prosentandel av inntekten på offentlige saker 22 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

5.4.2 Geografi Nedenfor har vi sett på inntektsvariasjoner basert på advokatenes geografiske tilhørighet. Vi ser at forskjellen mellom by og land er liten. Inntekten for advokater i Oslo ligger vel 10 % lavere enn landsgjennomsnittet, mens den ligger omtrent på nivå for de to andre gruppene. Oppgitt inntekt for 2016 fordelt på hhv Oslo, andre større byer og resten av landet (tall i kroner) Inntekt: Ansatt advokat 2016 Inntekt: Eier/partner i advokatfirma 2016 Inntekt: Innehaver av enkeltperson-foretak 2016 Totalt Oslo (N: 111) 717 500 1 135 500 907 700 828 800 Større byer (Drammen, Sarpsborg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø eller Tromsø) (N: 85) 740 730 1 287 000 887 200 960 000 Resten av landet (N:170) 762 760 1 125 600 1 085 000 941 000 Nedenfor har vi sett på fordelingen av firmaenes totale driftskostnader fordelt prosentvis på ulike kategorier for året 2016, gruppert i forhold til den samme geografiske inndelingen som over. Vi ser at det ikke er veldig store forskjeller, selv om en tendens er at den relative kostnaden for kontorlokaler er noe høyere i byene. Fordeling av firmaenes totale driftskostnader på bestemte kategorier for 2016 fordelt på hhv Oslo, andre større byer og resten av landet Fordel firmaets totale driftskostnader for 2016 på følgende kategorier Lønnskostnader og/eller utbytte Andre personalkostnader inklusive sosiale kostnader IKT og andre administrasjonskostnader Kostnader for kontorlokaler Oslo (N: 42) 53,1 % 11,9 % 15,0 % 20,1 % Større byer (Drammen, Sarpsborg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø eller Tromsø) (N: 31) 58,8 % 11,1 % 11,0 % 19,1 % Resten av landet (N:83) 53,6 % 10,8 % 18,3 % 17,5 % 5.4.3 Oppsummering av forhold knyttet til inntekt Rapportens funn knyttet til inntektsnivået for advokater viser, kort oppsummert at: Advokater som godtgjøres etter salærforskriften gjennomgående tjener vesentlig mindre enn snittet i bransjen. Advokater som håndterer saker på offentlig salærsats tjente rundt 62% av snittet i bransjen i 2015 og rundt 65% av snittet i bransjen i 2016. Advokatforeningen Salærrapport 2017 23

5.5 Andre funn 5.5.1 Saksønsker I undersøkelsen spurte vi respondentene om de ønsker å ta færre eller flere saker enn de gjør i dag som er godtgjort med offentlig salærsats i framtiden. Tendensen er veldig tydelig i det hele 47 % ønsker å ta færre saker. Dette gjelder uansett om prosentandelen av inntekter fra offentlig salær er høy eller lav. Ønsker du å ta færre eller flere saker enn du gjør i dag som er godtgjort med offentlig salærsats? 14,3 % 5,5 % Ønsker å ta færre saker Ønsker å fortsette på samme nivå som nå Ønsker å ta flere saker Vet ikke / kan ikke svare 47,0 % 33,3 % Det er i hovedsak én hovedgrunn til at advokatene ikke ønsker å påta seg flere saker, nemlig at sakene er for dårlig betalt i forhold til andre saker (90 % svarer bruker denne begrunnelsen), samtidig som stykkprisen i liten grad stemmer overens med den reelle arbeidstiden som kreves. Av de 14 % som svarer at de ønsker å påta seg flere saker, svarer nemlig 67 % at det er fordi det «passer godt til min kjernekompetanse». Hvorfor ønsker du å ta færre saker? Det er for dårlig betalt i forhold til andre saker 90,2 Stykkprisen stemmer ikke overens med den reelle arbeidstiden som kreves 73,2 Klientene er for krevende 13,4 Sakene ligger egentlig utenfor min kjernekompetanse Annet 2,7 4,0 0 20 40 60 80 100 24 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

5.5.2 Ettergivelse av egenandel I undersøkelsen spurte vi også om hvorvidt advokaten i løpet av de siste fire årene noen ganger har ettergitt egenandeler fra klienter? Svarfordelingen er vist i figuren under. Har du noen gang ettergitt en egenandel? Nei, det har aldri hendt 29,5 Ja, men svært sjelden 16,2 Ja, skjer av og til 29,3 Ja, oft 15,6 Vet ikke/ønsker ikke å svare 9,3 0 5 10 15 20 25 30 35 Som man ser av figuren er det 15,6 % av advokatene som oppgir at dette skjer ofte, pluss 29,3 % som sier at det skjer av og til. Nominelt oppgir de at beløpene varierer fra 10 000 til 100 000 kroner og at halvparten av beløpene er på under 16 000 kroner Kun i 8 % av tilfellene snakker vi her om beløp på mer en 50 000 kroner Snittet ligger på 22 800 kroner. Hovedbegrunnelsen blir i hovedsak oppgitt til å være fordi «klienten ikke betaler» uten at de begrunner dette noe nærmere. 5.5.3 Reisefravær I undersøkelsen spør vi om: I hvilken grad berører de siste endringene i reisefraværs-godtgjørelsen deg? Resultatene er vist i figuren under. I hvilken grad berører de siste endringene i reisefraværs-godtgjørelsen deg? Ikke i det hele tatt 15,1 Til en viss grad 40,7 I stor grad 40,3 Vet ikke/kan ikke svare 4,0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 Slår man sammen andelen som svarer i «stor grad» og «til en viss grad» utgjør det hele 81 % av advokatene. Over halvparten av disse igjen (55,7 %) sier at de siste endringene i reisefraværsgodtgjørelsen vil gjøre at det nå er stor sannsynlighet for at de i mindre grad vil påta seg saker med reisegodtgjørelse. Konsekvensen er således dramatisk. Få kompenserer ved å arbeide mer mens de er på reise, primært fordi det i praksis ikke er mulig: «Ofte benyttes offentlig transport ved reise og jeg kan av hensyn til taushetsplikt derfor ikke arbeide under reisen». Advokatforeningen Salærrapport 2017 25

Ikke i det hele tatt 9,3 % 14,2 % 33,0 % Til en viss grad 38,3 % 38,0 % 44,3 % I stor grad 26,0 % 39,7 % 43,8 % Vet ikke/kan ikke svare 3,0 % 2,6 % 7,8 % 0 % 20 % 40 % 60 % Oslo Større by (Drammen, Sarpsborg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø eller Tromsø) Resten av landet 5.5.4 Oppsummering av rapportens andre funn Blant rapportens andre funn knyttet til reisefravær og ettergivelse av egenandel kan vi konkludere med at: 47% av advokatene som tar saker som godtgjøres med offentlig salærsats ønsker å påta seg færre saker. Dette gjelder uansett om prosentandelen basert på offentlig salær er høy eller lav allerede. Hovedgrunn til at advokatene ikke ønsker å påta seg flere saker som godtgjøres med offentlig salærsats er at sakene er for dårlig betalt i forhold til andre saker Over 35 prosent av advokatene opplever å ha ettergitt egenandel. Advokatene ettergir i gjennomsnitt kr. 22 800 kroner i en sak der egenandelen ettergis. Oftest fordi klienten ikke betaler uten at det begrunnes ytterligere. 81% av advokatene oppgir at de blir direkte berørt av halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen fra 2017. Over halvparten av de advokatene som er direkte påvirket av halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen oppgir at de i mindre grad vil påta seg saker med reisegodtgjørelse. Halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen påvirker i større grad advokater som har kontor utenfor de store byene. 26 Salærrapport 2017 Advokatforeningen

Fotnoter 1 Tall oppgitt fra Justisdepartementet. 2 Gjelder også utbytte 3 Andre personalkostnader - inklusive sosiale kostnader (slik som pensjon, arbeidsgiveravgift, kursing, julebord etc.) 4 Vektet ift andel salærsats/ stykkpris av totalomsetning 5 Saldert for 2017 i statsbudsjettet for 2018 6 Budsjettert statsbudsjettet 2018 7 Se dom av 16-174248ASK- BORG/04 Vedlegg kan oversendes Advokatforeningen Salærrapport 2017 27

ADVOKATFORENINGEN KRISTIAN AUGUSTS GATE 9, 0164 OSLO +47 22 03 50 50 POST@ADVOKATFORENINGEN.NO ADVOKATFORENINGEN.NO 28 Salærrapport 2017 Advokatforeningen