UNIVERSITETET I OSLO

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Romfart - verdensrommet januar 2007 Kjartan Olafsson

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

EksameniASTlolo 13 mai2

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

ESERO AKTIVITET Grunnskole

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 En kosmisk reise. Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet

Innhold. Forord... 11

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Oppgavesett kap. 4 (1 av 2) GEF2200

UNIVERSITETET I OSLO

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Fasit for AST1010 høsten 2004.

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

De vikcgste punktene i dag:

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

Melkeveien sett fra jorda

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner?

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

En kosmisk reise Forelesning 2. Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken

AST1010 En kosmisk reise

UNIVERSITETET I OSLO

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Tid:

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

ESERO AKTIVITET Grunnskole

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

Transkript:

Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler: Ingen Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål (flertallet av delspørsmålene kan besvares med 1-3 setninger). På enkelte oppgaver kan en god figur spare deg for en del skriving, men pass på at det kommer tydelig fram hva figuren skal vise. Hver av de 15 oppgavene teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen demonstrerer en viss kunnskapsbredde. Du bør derfor svare på så mange av spørsmålene som mulig (bruk gjerne avkrysningsboksene for å krysse av det du har svart ferdig på). OBS: Det er mange delspørsmål og en del tekst i oppgavesettet, men mange av svarene skal være korte du skal normalt ikke ha dårligere tid enn på tidligere eksamener. Fatt mot. J Oppgave 1 Forklar kort hvorfor bruker vi to ulike koordinatsystemer til å beskrive stjerners og planeters posisjon sett fra jorden, og ikke bare ett. Oppgave 2 En planet går i bane rundt stjernen sin med store halvakse lik 4 AU. Finn omløpstiden til denne planeten med Keplers 3. lov. Du kan anta at stjernen har nøyaktig samme masse som solen (og mye større masse enn planeten). (Det viktigste i denne oppgaven er hvordan du tenker for å finne svaret. Riktig svar uten noen forklaring/utregning gir svært lite uttelling. PS: Husk riktig måleenhet på svaret.)

Side 2 Oppgave 3 Hva (om noe) er galt med disse tre påstandene? A) Fra verdensrommet ser solen gul ut fordi den har en overflatetemperatur på 5000 K, og dermed er det gulfargen som dominerer i strålingen fra solen. B) Siden kortere bølgelengder spres mer i atmosfæren enn lengre, spres blått lys mer i atmosfæren enn alle de andre fargene i det synlige spekteret og bidrar til at himmelen ser blåfarget ut for oss mennesker. C) Om kvelden går solens temperatur ned til ca. 3000 K, slik at lyset fra solen blir rødere og himmelen ser mer gulfarget ut. Du trenger ikke rette opp det som er feil, kun påpeke hva som ikke er riktig. Skriv relativt korte svar vi er ute etter det viktigste. Oppgave 4 I et fjernt solsystem finner vi planetene Lerkur og Lars. Om disse planetene får du oppgitt følgende opplysninger: Planet Masse (i jordmasser) Radius (i jord-radier) Lerkur 0.5 1 Lars 2 2 c Regn ut tyngdeakselerasjonen på overflaten med Newtons gravitasjonslov for begge planetene. Oppgi svarene i jord-gravitasjoner (g) og vis tydelig hvordan du regner eller tenker for å komme fram til svaret. c Kommenter resultatene: Er gravitasjonen på overflaten kun avhengig av hvor stor masse en planet har? Oppgave 5 c Forklar kort hvordan drivhuseffekten virker (tegn gjerne figur). c Sammenlign kort atmosfærene til Jorden og Venus (innhold, trykk, overflatetemperatur). Oppgave 6 c Hva er de to viktigste faktorene som avgjør om en planet klarer å holde på en atmosfære eller ikke? c Hvorfor klarer noen planeter å holde på enkelte gasser, men ikke alle?

Oppgave 7 Side 3 I figuren ovenfor til venstre ser du Jorden og Månen (øverst) sammenlignet med månen Io (nederst). Månen og Io har nesten samme radius og masse. c Rundt hvilken planet befinner Io seg? c Hvorfor er det mange aktive vulkaner på Io, når Månen ikke har noen? c Hva ville skjedd om Io gikk i bane mye nærmere planeten sin? I figuren ovenfor til høyre ser du Jorden og Månen sammenlignet med en annen måne, Titan. c Rundt hvilken planet befinner Titan seg? c Forklar kort hvorfor det er lettere å fly på Titan enn det er på Jorden. c Om Titan i stedet gikk i bane rundt Jorden, hvordan ville Titan sett annerledes ut på bildet? Oppgave 8 c Forklar kort hvordan dopplereffekten fungerer (bruk lys som eksempel). c Hvordan kan vi bruke dopplereffekten til å finne eksoplaneter? Oppgave 9 c Hva kalles den viktigste prosessen som produserer energi i solas kjerne? c Beskriv prosessen og spesifiser hvilke partikler som går inn i den og hvilke partikler som er resultatet. c Hvor kommer energien som prosessen produserer fra? Oppgave 10 c Hva er parallakse? (Tegn og forklar.) c Hvor stor parallakse har en stjerne som er 1 parsec (pc) unna jorden? c Hvor langt unna jorden er en stjerne med parallakse på 2 buesekunder? c Vis tydelig utregning på det siste spørsmålet.

Side 4 Oppgave 11 I HR-diagrammet for en stjernehop i figuren under er det tegnet inn 4 stjerner A, B, C og D. c Tegn de 4 aksene et HR-diagram skal ha, og oppgi fornuftige enheter for hver av dem. c Forklar hva som er hovedenergikilden til hver av de 4 stjernene i figuren under. Hvis det er fusjon: c Forklar for hver stjerne hvilket eller hvilke grunnstoff som hovedsakelig fusjonerer (ikke sluttproduktet, men brennstoffet i prosessen). c Forklar for hver stjerne om dette skjer i kjernen eller i skall rundt kjernen. HR-diagram for stjernehop (til oppgave 11). Oppgave 12 Super-Langbein kaster Donald mot et sort hull. c Beskriv kort hva Donald erfarer på sin ferd (til og med krysning av horisonten). c Hvordan ser den samme ferden ut for Super-Langbein, som ser det hele fra sin posisjon langt borte fra det sorte hullet? Oppgave 13 Hvorfor er det antageligvis en dårlig idé å lete etter bebodde planeter i bane rundt en stjerne med 3 ganger så stor masse som sola? Oppgave 14 c Hvorfor mener vi det må finnes mørk materie i vår egen galakse, Melkeveien? c Ca. hvor mye (i prosent) av Melkeveiens masse er mørk materie? c Hvordan er den mørke materien romlig fordelt i Melkeveien i forhold til synlig materie? (Sammenlign og forklar hva som eventuelt er forskjellig.)

Side 5 Oppgave 15 Forklar kort hva disse 3 begrepene betyr: c Nukleosyntese c Gjennomsiktig univers c Inflasjon c Kopier denne tidslinjen for det tidlige universet over på besvarelsesarket ditt og plassér hvert av de tre begrepene på riktig tidspunkt etter Big Bang: 10-35 s ca. 1 minutt ca. 400 000 år