1 Nyhetsmagasin fra KPMG # 1 April 2014 STRATEGI: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge Risikokultur og kulturrisiko Forberedelser til Solvency II
2 En problemfri dag, det er ikke for mye å ønske seg det Det finnes teoretiske innfallsvinkler til og beskrivelser av hvorfor vi har finansinstitusjoner. Bankene sies å fylle rollen i samfunnet med å stå for løpetidstransformasjonen. En annen mye brukt forklaring er at finansinstitusjonene omfordeler risikoen fra de som bærer en risiko de ikke ønsker å være eksponert for til de som både evner og ønsker å påta seg de samme risikoene. Begge beskrivelser er korrekte, men neppe dekkende for hvordan kundene i det daglige tenker om banken eller forsikringsselskapet sitt. Disse innfallsvinklene er heller neppe særlig fruktbare for en ledelse som ønsker å skape lønnsomhet og vekst gjennom godt omdømme og god kundetilfredshet. Sannheten er at vi har finansinstitusjoner for at kundene skal kunne realisere sine livsdrømmer og sikre den nødvendige økonomiske trygghet rundt sin livssituasjon og sitt livsløp. Forsikringsselskapene bidrar til trygghet dels i form av reduserte konsekvenser av uønskede hendelser som brann, naturkatastrofer, ran, ulykker og dødsfall og dels ved å sikre inntekt og livsgrunnlag etter pensjonsalder. Å kjøpe seg slik trygghet gir dessuten rom for økt løpende forbruk fordi man ikke trenger å sette til side like mye i det daglige for å ha reserver om uhellet skulle være ute. Fondsforvaltere og verdipapirselskaper er også viktige elementer i forvaltningen av kort- og langsiktig sparekapital med tanke på å finansiere fremtidige disposisjoner. Bankene muliggjør realiseringen av drømmer jeg i dag ikke har nok oppsparte egne midler til: eget hus, hytte ved sjøen, ny BMW eller å etablere og drive min egen bedrift. Samtidig er det viktig å huske på at bank og forsikring i det daglige ikke er top of the mind -bransjer. Vi har alle dagdrømmer. Derfor tenker vi kanskje gjerne og ofte på bilbutikken og den nye Volvoen, på sportsbutikken og de nye skøyteskiene eller bakeren og det gode brødet (eller kakene!). Banken og forsikringsselskapet tenker vi helst på bare når vi trenger tjenesten det er Teslaen vi drømmer om, ikke lånet vi trenger for å kjøpe den. Eller enda verre: vi tenker på banken eller forsikringsselskapet når de skaper problemer for oss! I en travel hverdag ønsker vi oss at banken eller forsikringsselskapet bidrar til, som Bjørn Eidsvåg synger, en solskinnsdag, Skyfri himmel, en problemfri time,. Klarer man dessuten å ta dette litt videre, nemlig å skape den gode kundeopplevelsen, så klarer man kanskje også å bringe egen bank eller eget forsikringsselskap litt høyere opp i behovshierarkiet fra å være en hygienefaktor som ikke får premie for å fungere, men bare straff når ting ikke fungerer til å bli en positiv opplevelse som kunden kanskje ikke bare setter pris på, men også forteller andre om. Vi moderne mennesker har stort fokus på å kjøpe oss opplevelser. Gode opplevelser påvirker vår betalingsvilje. Å posisjonere seg slik krever flere ting. For det første krever det medarbeidere med engasjement, humør, kompetanse og kundeomsorg og som byr på seg selv! For det andre krever det at de ulike kanalene samspiller. Mange snakker om en multikanalstrategi, men da gjerne utfra en forutsetning om at ulike segmenter skal betjenes og ønsker å betjenes via ulike, men nokså separate distribusjonskanaler. Sannheten er nok heller at man må tenke på en OMNIKANAL-strategi. Som kunder benytter vi i praksis mange kanaler mer eller mindre parallelt. Og jeg som kunde forventer faktisk at medarbeideren i filialen vet hva jeg gjorde eller skrev på nettbanken i går kveld, hva jeg utførte på mobilbanken i morgenrushet på t-banen og hva jeg snakket med kundeservice om i går kveld. Det krever at man har orden på teknologien og kan tilby gode, kunderettede teknologiløsninger for eksempel muligheten for å skype med banken fra nettbanken Fremtidens bank og forsikring menneske og teknologi hånd i hånd! Med vennlig hilsen Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Det einaste ho ønska seg de va ein solskinnsdag Skyfri himmel En problemfri time i go e venners lag Nykter, men svimmel Svimmel av glede, så glad for litt fred Det e kje for møkje å ønska seg det Men du vett, det ska noke te Det e for ti ar ikkje sånn livet e Bjørn Eidsvåg: Skyfri himmel
4 9 28 45 4 9 16 19 24 27 28 32 34 36 38 40 42 45 50 INNHOLD Strategi: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge CRD IV-kravene til styring og kontroll i banker og verdipapirforetak Fremtidens risikostyringsfunksjon i bankene Risikopiloten intervju med Ola Neråsen, konserndirektør i Sparebank1 SMN Vurdering av helhetlig risikoprofil Risikokultur og kulturrisiko Leverage Ratio: oppdatert beregningsmetodikk Rammevilkår for infrastruktur-investeringer for liv og pensjonsforetak Tradisjonsrik finansieringspartner for lokal velferd intervju med Kristine Falkegård, adm. direktør i Kommunalbanken Forberedelser til Solvency II Alderdommens paradoks Solvency II-seminar hos KPMG IFRS 13 og måling av virkelig verdi for derivatkontrakter Forventet tapsmodell Beregning av ansvarlig kapital under CRD IV
4 STRATEGI: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring Nye regulatoriske bestemmelser endrer kapitalkravene for alle deler av finansbransjen. CRD IV innebærer et nytt regime for banker og verdipapirforetak. Dette vil gjelde allerede fra 2014. Tilsvarende må forsikringsbransjen forberede seg på et nytt solvenskrav-regime fra 2016. Parallelt med dette vokser det frem både regulatoriske forventninger og en standard for god praksis hva gjelder finansinstitusjonenes risikotoleranse og rammeverket for dette. Innenfor slike rammebetingelser er det fortsatt viktig at banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak både oppfyller sin rolle i samfunnet og leverer verdiskapning og lønnsomhet til sine eiere. Risikotoleranse et helhetlig rammeverk Risikotoleransen uttrykker en ramme for selskapets maksimale risikoeksponering. Risikotoleransen må bygge på både selskapets ønske om å ta risiko ( risikoappetitt ) og selskapets evne eller kapasitet til å bære risiko i form av kapital og kompetanse ( risikoevnen ). For å skape god lønnsomhet må man ta risiko. Som overordnet styringssignal må risikotoleransen derfor ikke bare være en maksimalramme for risikotakingen, men også uttrykke selskapets ønske om å påta seg risiko gitt at forventet avkastning oppnås. Risikoevne Risikoappetitt Figur 1: Risikotoleransens to komponenter Risikoappetitten uttrykker selskapets ønske om å påta seg risiko for å skape de målsatte økonomiske resultater og kan i teorien uttrykkes som: Aksepter alle investeringer som gir en forventet, risikojustert avkastning over X %. I praksis kan denne risikoappetitten for eksempel signaliseres gjennom strategiplanens krav til egenkapitalavkastning og vekst. På den annen side er ikke selskapets evne til å bære risiko ubegrenset. Selv om forventet avkastning tilfredsstiller målsatt nivå kan ikke selskapet akseptere flere forretningsmuligheter enn det har evne til å håndtere og bære. Den evne selskapet har til å bære risiko i form av tilgjengelig kapasitet rent kapitalmessig, organisatorisk og kompetansemessig danner denne grensen. Risikoevnen kan uttrykkes på ulike vis, enten rent kvalitativt som for eksempel at Selskapet skal ha en moderat risikoprofil eller rent kvantitativt i form av for eksempel VaR-rammer eller minimumskrav til regulatorisk kapitaldekning. Et slikt uttrykk for risikotoleransen kan da for eksempel være at banken skal som minimum ha en kapitaldekning på X % eller at forsikringsselskapets solvensmargin minst skal være Y%.
5 Med hvilken sannsynlighet er vi villige til å tape hvor mye av dette? Med hvilken sannsynlighet er vi villige til å tape hvor mye av dette? MCR SCR ORSA Faktisk kapital ICAAP Faktisk kapital Pilar 1 Pilar 2 Pilar 1 Pilar 2 Figur 2: Risikotoleransen uttrykt i i Solvency II-terminologi Figur 3: Risikotoleransen uttrykt i Basel-terminologi Med et slikt utgangspunkt kan det også bygges beredskapsplaner basert på hvordan man faktisk ligger an i forhold til målsatte nivåer og absolutte grenser. Sone Rød sone: Tiltak skal iverksettes Gul sone: Tiltak skal vurderes Grønn sone: Ingen tiltak Solvensmargin Under X % X-Y % Over Y % Figur 4: Beredeskapsplan i sammenheng med risikotoleranse Et slikt enkelt, kvantitativt mål fanger ikke nødvendigvis opp alle former for risikoer på en god måte. For de typisk kvantifiserbare risikoklassene (forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko) kan risikotoleransen enkelt uttrykkes kvantitativt på denne måten. For de mykere risikoklassene (for eksempel compliancerisiko, omdømmerisiko, etc.) er dette klart mye vanskeligere. Enkelte andre risikoklasser som for eksempel likviditetsrisiko, operasjonell risiko og juridisk risiko ligger i et grenseland mellom disse to gruppene. En kvantitativt formulert risikotoleranse må og bør derfor ofte suppleres med kvalitative formuleringer, for eksempel toleranse for omdømmerisiko, compliancebrudd, driftskontinuitet, etc. Videre må den overordnede risikotoleransen speiles inn i både de mål og måltall som settes for virksomheten og i de rammer og fullmakter som administrasjonen arbeider med. Selskapet må samtidig påse at det er etablert en organisering og arbeidsdeling der noen utøver fullmaktene (1. linjeforsvaret) og andre påser at rammer og fullmakter, samt overordnet risikovilje, etterleves (2. linjeforsvaret). Selskapets system for rapportering og beslutningstaking må sette de ulike funksjonene i stand til å ivareta dette ansvaret og gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en hensiktsmessig måte. Basert på de prinsippene som her er beskrevet får selskapet et totalt og integrert rammeverk for styring og kontroll som bygger på selskapets strategi og overordnede risikovilje (figur 7). Det som er helt sentralt at selskapets uttrykte risikovilje henger sammen med selskapets strategi. Dersom selskapet har en strategi som innebærer høy vekst og et høyt avkastningskrav så har selskapet samtidig en høy risikoappetitt og en høy risikotoleranse. Risikopostulat ("Risk statements") Rammer og fullmakter STRATEGI Rapportering og beslutningstaking Figur 5: Totalt rammeverk Måltall Governance: Roller og ansvar Strategi: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring et helhetlig rammeverk Ovenfor har vi påpekt hvor viktig det er at forretningsstrategien og strategiske mål og rammer henger sammen med risikotoleransen og kapitalkravene. De interne prosessene for risiko- og kapitalbehovsvurderinger danner, når de koordineres med strategiprosessene, et godt utgangspunkt for dette. I figur 6 på neste side har vi illustrert dette. Mens den interne kapitalbehovsprosessen (ICAAP / ORSA) primært er risikodrevet, så skal den selvsagt bygge på vedtatt strategi og vedtatt risikotoleranse. Samtidig er det viktig at den endelige konklusjonen på kapitalbehovet (det interne kapitalmålet eller
6 Regulatorisk minimumskrav? Hvilke risikoer finnes? ORSA/ ICAAP-behovet? Markedskrav? Ratingmål? Hva er det riktige kapitalkravet? Hva er risikoen? 250 200 Eierforventninger? Andre hensyn? ICAAP/ ORSA 150 100 Hvilken kapital krever risikoen? Hvordan styres risikoen? 50 0 Hva påvirker risikoen? Pilar 1 (regulatorisk kapitalkrav) Pilar 2 (internt vurdert kapitalbehov - ICAAP/ ORSA) Pilar 3 ( markedets krav ) Figur 6: ICAAP-/ORSA-prosessen Figur 7: Hva bestemmer kapitalbehovet? kapitalkravet) også gjenspeiler både regulatoriske krav, markedets krav og eiernes forventninger, i tillegg til risikoeksponeringen. Eller sagt på en annen måte: det interne kapitalkravet er det høyeste av det regulatoriske kravet, risikodrevne behovet og markedets krav se søylene i figur 7. Samtidig er koblingen mot virksomhets- og lønnsomhetsstyring sentral. Det er viktig å avstemme at avkastningskravene som strategiplanen bygger på harmonerer med vedtatt risikotoleranse. Det er også viktig å anvende denne innsikten og disse analyseverktøyene for å prioritere ulike satsningsområder og virksomhetsområder. Man kan tenke seg denne tilnærmingen på to nivåer totalt for foretaket eller pr. virksomhetsområde: På foretaksnivå: 1. Utgangspunktet er foretakets strategi og at foretaket har en fullverdig styrevedtatt risikotoleranse som omfatter kapitalkrav/-buffere, kapitalallokering, risikorammer og kvalitative utsagn 2. Basert på strategiens krav til vekst og avkastning, med videre beregnes regulatorisk minstekrav til kapital og risikobasert kapitalbehov (ORSA/ICAAP) 3. Internt kapitalmål fastsettes hensyntatt (tatt hensyn til regulatoriske krav, risikodrevet behov, eiernes krav og markedets krav 4. Beregn hvilken kapital som budsjettert normalinntjening forrenter, gitt det strategiske avkastningskravet 5. Dersom nødvendig kapital ( internt kapitalmål pkt 2) ikke kan forrentes: - Kan resultatet forbedres? - Må evt. strategisk avkastningskrav og/eller risikotoleransen revurderes? 6. Kan evt. ledig kapital utover kapitalmålet forrentes, eller bør den tilbakebetales? Mer avansert drillet ned til produkt-/virksomhetsområder omfatter dette: en ORSA/ICAAP-prosess som fordeler kapitalbehovet (regulatorisk og risikobasert) på de ulike produkt- og forretningsområdene en budsjettprosess som tildeler kapital og beregner forventet resultat på de samme produkt- og forretningsområdene et økonomisystem som fordeler inntekter (herunder allokert investeringsavkastning), kostnader og kapital på de samme produkt- og forretningsområdene et styringssystem som fokuserer på lønnsomhetsforbedringer gjennom å lete etter vekstmuligheter på lønnsomme områder og forbedringstiltak på områder som ikke viser tilstrekkelig avkastning på bundet kapital Disse poengene er illustrert i case 1 og 2. Risikostyring Figur 8: Integrert styring are.jansrud@kpmg.no Kapitalstyring Lønnsomhetsstyring STRATEGI Et slik integrert styringsopplegg vil nemlig kunne gi: integrasjon mellom strategi, virksomhetsstyring og risikostyring bedre grunnlag for prioriteringer i daglig drift bedre grunnlag for prosess- og virksomhetsforbedringer bedre grunnlag for dialog med eier optimal kapitalutnyttelse
7 Case 1: AS Offensiv Forsikring Forsikringsselskapet har et regulatorisk minimumskrav etter Solvency II på 1.000. Faktisk tilgjengelig kapital er 2.500, slik at selskapets solvensgrad (SCR) er 250 %. Gjennom den interne prosessen for solvensbehov-vurderinger (ORSA-prosessen) er det identifisert et samlet, risikobasert solvensbehov på 1.500. Selskapet har en styrevedtatt og dokumentert risikotoleranse. Denne risikotoleransen dekker: - en overordnet retningslinje om lav risiko, - et internt fastsatt krav til solvensgrad, - et avkastningskrav på 15 % - moderat vekst i forretningsvolumet - retningslinjer for solvenskapitalbindingen på ulike risikoområder og forretningsområder, - kvantitative overordnede rammer for forsikringsmessig konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko og motpartseksponeringer, samt - kvalitative og kvantitative utsagn relatert til compliancerisiko, driftskontinuitet, kvalitet, medarbeider- og kundetilfredshet Når det gjelder risikotoleransen krav til solvensgrad har selskapet tatt utgangspunkt i at det ikke er ratet, men ønsker å fremstå som et AAA-ratet selskap. Basert på motpartsrisiko-metodikken under Solvency II har man da identifisert at solvensgraden bør være minst 196 %. Det tilsier at man pr dato må holde en kapital på minst 1.960. Selskapets ledelse er dog usikre på om man reelt sett får betalt for å holde en slik solvensgrad. Selskapets langtidsbudsjetter viser at man med et avkastningskrav på 15 % kan forrente en kapital på 1.500. Selskapet står dermed overfor to problemstillinger: 1. Avkastningskravet harmonerer ikke med selskapets valgte risikoprofil. Kravet til lav risiko medfører både forsiktige investeringsstrategi og omfattende bruk av reassuranse i kombinasjon med et høyt krav til SCR-margin. 2. Selskapet klarer ikke å forrente den kapitalen som ligger i selskapet i dag og med en moderat vekstramme forventes det heller ikke å kunne skje i nær fremtid. Selskapet må enten øke risikoeksponeringen og/eller veksten, alternativt tilbakebetale kapital, for å sikre aksjonærene en tilfredsstillende avkastning. Selskapet analyserer alternative strategier: - økt aksjeandel i porteføljen - redusert kjøp av reassuranse - økt vekst i forretningsvolumet Tiltakene vurderes å ha følgende effekter på hhv resultat, ORSA- behov og SCR-kravet: Resultat SCR Kapitalbehov (ORSA) Budsjettert resultat 225 1 000 1 500 Økt aksjeandel 50 200 250 Redusert reassuranse 90 160 200 Økt vekst 10 200 250 Akkumulert 375 1 560 2 200 I tillegg vurderer man å senke ambisjonsnivået for soliditet fra AAA til AA, noe som vurderes å medføre en reduksjon i internt krav til SCR fra 196% til 175%. De ulike alternativene gir følgende effekt på internt kapitalkrav og forventet avkastning: 196 % 175 % Avkastning AAA Avkastning AA Budsjettert resultat 1 960 1 750 11,5 % 12,9 % Økt aksjeandel 2 352 2 100 11,7 % 13,1 % Redusert reassuranse 2 666 2 380 13,7 % 15,3 % Økt vekst 3 058 2 730 12,3 % 13,7 % Å øke veksten ser ikke ut til å være et forretningsmessig fornuftig tiltak. Imidlertid vil en kombinasjon av økt aksjeandel og redusert kjøp av reassuranse i kombinasjon med en økt risikovilje og en lavere rating-ambisjon å gi et fornuftig avkastningsmessig resultat. Samtidig sysselsettes om lag hele den tilgjengelige kapitalen på 2.500 da denne strategien vil binde 2.380. Selskapet velger derfor å omformulere sin risikotoleranse til å ha en skyggerating på AA som mål og en kvalitativ risikoprofil tilsvarende moderat. Samtidig økes også de kvantitative risikorammene for markedsrisiko noe, og man tilfører økte rammer for bruk av økonomisk kapital til både forsikringsvirksomheten og kapitalforvaltningen. Samtidig kan de langsiktige, strategiske målene for avkastning og vekst opprettholdes. Gjennom denne koordinerte revideringen av strategi og risikotoleranse har selskapet oppnådd å harmonisere sine mål og rammer på strategi- og risikoområdene.
8 Case 2: Lønnsom Bank AS Lønnsom Bank AS har en ansvarlig kapital på 4.200. Det regulatoriske kapitalkravet inkludert bufferkrav er 4.000. Banken har et internt beregnet økonomisk kapitalbehov på 3.800. Bankens målsatte kapitalavkastningskrav er på 10 %. Denne internasjonalt orienterte forretnings- og investeringsbanken har organisert sin virksomhet i følgende divisjoner: - Retail - Bedriftsmarked - Kapitalmarked Divisjonsregnskapene viser følgende resultater: Retail: 100 Bedriftsmarked: 200 Kapitalmarked: 150 Ufordelt / stab: -50 Resultat: 400 Sterke krefter argumenterer for en økt satsning på bedriftsmarkedsdivisjonen da den fremstår som bankens mest innbringende virksomhet. Da banken har begrenset ledig kapital i forhold til regulatorisk krav vil dette kunne innebære et behov for å nedskalere annen virksomhet. Ledelsen bestemmer seg derfor for å måle kapitalavkastningen i de ulike divisjonene basert på regulatorisk kapitalkrav da dette er bestemmende pr dato for hvor mye kapital banken må holde: Resultat Kapital Avkastning Retail 100 700 14,3 % Bedriftsmarkedet 200 2 000 10,0 % Kapitalmarkedet 150 1 000 15,0 % Ufordelt/stab -20 300-16,7 % Totalt 400 4 000 10,0 % Disse analysene indikerer imidlertid en annen prioritering av kapitalsysselsettingen enn den rene regnskapsmessige analysen. Det hevdes imidlertid av andre at banken bør legge til grunn risikojusterte resultater og sammenligne dette med den økonomiske kapitalen som virksomheten binder. Banken erstatter da blant annet regnskapsførte utlånstap med utviklingen i forventet tap i de ulike porteføljene. Lønnsomheten i de ulike divisjonene ser da slik ut: Resultat Kapital Avkastning Retail 80 400 20,0 % Bedriftsmarkedet 175 2 100 8,3 % Kapitalmarkedet 140 1 200 11,7 % Ufordelt/stab -50 100-50,0 % Totalt 345 3 800 9,1 % Analysen indikerer at Retail er det mest lønnsomme segmentet å satse på. Samtidig ser man at det vil være nødvendig med lønnsomhetsforbedrende tiltak i Bedriftsmarked dersom denne divisjonen skal oppfylle bankens generelle avkastningskrav på 10 %. Det er heller ikke gitt at avkastningskravet skal være det samme for alle divisjoner.
9 FORSLAG TIL FORSKRIFT FOR CRD IV-GJENNOMFØRINGEN I NORGE CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast til forskrift for nødvendige endringer inntil CRD IV blir en del av EØS-avtalen. Forhold som ikke skal tre i kraft før CRD IV er innlemmet i denne avtalen er det ikke tatt hensyn til ved utformingen av forskriftsforslaget. Det innebærer at ytterligere regelverksendringer vil komme på et senere tidspunkt. Nedenfor redegjøres det for de antatt viktigste foreslåtte endringene sammenlignet med dagens regelverk. For en fullstendig oversikt henvises det til selve høringsnotatet. Regelverksteknisk løsning I fjor sommer ble Finansieringsvirksomhetsloven oppdatert med en del helt sentrale bestemmelser om selve kapitalkravet og bufferkravene, med videre. I tillegg har vi fått forskrifter og forskriftsforslag om de ulike bufferkravene og om nasjonalt systemviktige institusjoner. Finanstilsynet har nå i februar fremlagt forslag til nødvendige forskriftsendringer for CRD IV-gjennomføringen for øvrig. I praksis innebærer disse forslag om en helt ny forskrift for beregning av ansvarlig kapital, samt forslag om forskriftsendringer i Beregningsforskriften, Kapitalkravsforskriften, Konsolideringsforskriften, OMF-forskriften, Godtgjørelsesforskriften, Forskrift om store engasjementer, Verdipapirforskriften og regnskapsforskriftene.
10 Innfasingen av de nye kapitalkravene i Norge Dato Minimumskrav ren kjernekapital Kapitalbevaringsbuffer Systemrisikobuffer Bufferkrav systemkritiske Motsyklisk kapitalbuffer Samlet ren kjernekapital Hybrid kapital Tilleggskapital Samlet kapitalkrav 01.07.2013 4,5 % 2,5 % 2,0 % 9,0 % 1,5 % 2,0 % 12,5 % 01.07.2014 4,5 % 2,5 % 3,0 % 0,0 % 10,0 % 1,5 % 2,0 % 13,5 % 01.07.2015 4,5 % 2,5 % 3,0 % 1,0 % 1,0 % 11,0 % 12,0 % 1,5 % 2,0 % 14,5 % * 15,5 % ** 01.07.2016 4,5 % 2,5 % 3,0 % 2,0 % 0-2,5 % 10,0-12,5 % * 12,0-14,5 % ** 1,5 % 2,0 % 13,5-16,0 % * 15,5-18,0 % ** *) Ikke systemkritiske institusjoner **) Systemkritiske institusjoner Nasjonale valg CRD IV-regelverket åpner for ulike nasjonale valg. I denne sammenheng kan det særlig pekes på følgende valg som er gjort i forskriftsforslaget: det foreslås ikke åpnet opp for å ta hensyn til sikkerhet ved fastsettelse av risikovekt for lån med pant i fast eiendom under standardmetoden det er innført en nedre grense for gjennomsnittlig tapsgrad (LGD) under IRB-metoder for boliglånsengasjementer sikret med pant i norsk boligeiendom på 20 % den midlertidige lettelsen for utlån til småbedrifter forelås ikke gjennomført i Norge på enkelte områder innføres ikke overgangsregler, selv om CRD IV åpner opp for dette. Dette gjelder endringer i fradragsposter i ansvarlig kapital, samt endringer i grensene for store engasjementer Endringer i ansvarlig kapital Ren kjernekapital Det er noen mindre endringer i bestemmelsene om hva som kan inngå som ren kjernekapital. En av endringene går ut på at aksjer og egenkapitalbevis med utbyttepreferanser kan inngå etter nærmere regler. Det samme gjelder for fond for vurderingsforskjeller. Den kanskje viktigste endringen går ut på at fradragspostene nå i all hovedsak skal skje i ren kjernekapital. For øvrig legger Finanstilsynet nå til grunn at egenkapitalbevisene i sparebankene kan inngå som ren kjernekapital. Det er dog slik at institusjonen må være en spareinstitusjon for at dette skal være tilfellet. Derfor kan som sagt sparebankenes egenkapitalbevis ansees som ren kjernekapital, men ikke tilsvarende instrumenter i kredittforeninger med medlemsinnskudd. Øvrig kjernekapital og tilleggskapital For typiske instrumenter som kan inngå som enten øvrig kjernekapital (fondsobligasjoner) og tilleggskapital (ansvarlig lån) er det viktige endringer i kravene til instrumentenes egenskaper og vilkår. Ett sentralt vilkår for begge grupper er at instrumentene ikke kan inneholde insentiver til førtidig innfrielse som for eksempel step-up på rentekupongen ved call-datoer. Det vil også komme nye og strengere krav til instrumentenes tapsbærende evne og de tilknyttede nedskrivningsmekanismene. Under tilleggskapital vil IRB-institusjoner kunne inkludere en positiv differanse mellom faktiske tapsavsetninger og beregnet forventet tap ( expected loss EL), dvs. der faktiske tapsavsetninger er høyere enn beregnet forventet tap, dog oppad begrenset til 0,6 % av beregningsgrunnlaget. En standardbank vil under CRD IV kunne inkludere som tilleggskapital avsetninger for generell kredittrisiko, oppad begrenset til 1,25 % av beregningsgrunnlaget. Etter Finanstilsynets vurdering er det dog under dagens regnskapsregelverk ingen tapsavsetninger som oppfyller kravene til slike generelle kredittrisiko-avsetninger. Denne siste regelen er derfor ikke foreslått innført i Norge nå. Det er videre innført følgende overgangsordning for fondsobligasjoner og ansvarlig lån utstedt før 31.12.2011 og som ikke oppfyller fremtidens krav til kjernekapital / tilleggskapital: slike lån kan inngå med følgende andeler av beholdningen per 31.12.2012: Frem til 31.12.2014: 80 % 01.01.2015-31.12.2015: 70 % 01.01.2016-31.12.2016: 60 % 01.01.2017-31.12.2017: 50 % 01.01.2018-31.12.2018: 40 % 01.01.2019-31.12.2019: 30 % 01.01.2020-31.12.2020: 20 % 01.01.2021-31.12.2021: 10 % overskytende fondsobligasjoner kan telle med som tilleggskapital dersom det er ledig kvote i tilleggskapitalen imidlertid kan slike lån med insitamenter til innfrielse, og som ikke innfris på tidspunktet for renteøkning, ikke medregnes etter renteøkningsdatoen
11 Hvordan vil dette virke? Overgangsregler for fondsobligasjoner og ansvarlige lån Vårt eksempel tar utgangspunkt i en bank som pr 31.12.2011 hadde utestående hhv 100 i fondsobligasjoner og 100 i ansvarlig lån som ikke oppfyller fremtidige krav. De samme beløpene er også utestående pr 31.12.2012, 31.12.2013 og 31.12.2014. I løpet av 2015 innfris 50 av det ansvarlige lånet. Tellende andel kapital kan da beregnes som følger: 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2014 31.12.2015 31.12.2016 Utestående Fondsobligasjoner 100 100 100 100 100 100 Ansvarlige lån 100 100 100 100 100 100 Kvote Fondsobligasjoner 80 70 60 Ansvarlig lån 80 70 60 Sum 160 140 120 Ledig innenfor kvote Ansvarlig lån 0 20 10 Kapital som kan innregnes Øvrig kjernekapital 80 70 60 Ansvarlig lån 80 50 50 Overskudd fondobl 20 10 Sum tilleggskapital 80 70 60 Sum 160 140 120 Fradragsposter Som nevnt ovenfor er en av de viktigste endringene at fradragspostene i all hovedsak skal gå i ren kjernekapital. For øvrig er det følgende sentrale endringer: fradragspostene for eierandeler i andre finansinstitusjoner endres vesentlig: det innføres to ulike fradrag: a) fradrag for eierandeler over 10 % (vesentlige eierandeler) og b) fradrag for øvrige eierandeler fradragene omfatter ikke bare direkte eierandeler, men også indirekte og syntetiske eierandeler fradragene er dog begrenset av thresholds tilsvarende 10 % av egen ren kjernekapital fradragene skal gå i den kapitalklassen som man eier instrumenter i tilhører. Dvs. eier man aksjer / egenkapitalbevis så skal fradraget gå i egen ren kjernekapital. Eier man derimot fondsobligasjoner eller ansvarlig lånekapital så skal fradraget gå i hhv øvrig kjernekapital og tilleggskapital. utsatt skattefordel relatert til midlertidige forskjeller innenfor 10 % av egen ren kjernekapital, evt. innenfor 17,65 % av egen ren kjernekapital for summen av utsatt skattefordel og vesentlige eierandeler, skal ikke gå til fradrag. I stedet skal dette beløpet risikovektes med 250 %. justeringene av ansvarlig kapital for verdiendringer på egen gjeld som skyldes endring i egen kredittverdighet skal også omfatte slike verdiendringer relatert til derivatposisjoner ( DVA-fradraget ) det skal foretas fradrag i ansvarlig kapital for å sikre forsiktig verdsettelse av finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi. det skal ikke gjøres tillegg/fradrag for urealiserte gevinster og tap, med mindre disse er relatert til enten cash flow-sikring eller verdiendring på egen gjeld som skyldes endring i egen kredittverdighet. En foreslått overgangsregel gjør dog at dagens fradrag for slike poster videreføres ut 2014, dog slik at 36 % (mot 45 % i dag) av fradragene kan inkluderes som tilleggskapital. for øvrig er det ikke foreslått overgangsregler relatert til endringer i fradragsposter. For øvrig kan ansvarlig kapital i datterselskaper som eies av tredjeparter ( minoritetsposter ) inngå i konsolidert ansvarlig kapital med et beløp tilsvarende minoritetens andel av kapitalkravene.
12 Endringer i beregningsgrunnlaget Utover forhold som allerede er omtalt ovenfor vil det bli følgende sentrale endringer i beregningsgrunnlaget: Forskriften endres slik at det tydeliggjøres at for IRB-banker som er gulvregelen en gulvregel for beregningsgrunnlaget Basel I-gulvet skal reduseres med 12,5 ganger fradraget i ansvarlig kapital for forventet tap. Eventuell positiv differanse i forventet tap som inngår som tilleggskapital skal multipliseres med 12,5 og legges til i Basel I-gulvet. Beregningsgrunnlaget skal, i tillegg til dagens beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, også omfatte et beregningsgrunnlag for Credit Value Adjustment risk ( CVA-tillegget ). Bestemmelsene om kapitalkrav for engasjementer med oppgjørssentraler er endret slik at det omfatter både handelsengasjementet og bidraget til oppgjørssentralens misligholdsfond. Eksponeringer på andre finansinstitusjoner risikovektes i dag basert på hjemstatens rating. I fremtiden skal ratede finansinstitusjoner risikovektes basert på institusjonens egen rating. Også for obligasjoner med fortrinnsrett skal ratingen legges til grunn for risikovektingen. Engasjementer sikret med pant i boligeiendom i Norge innenfor 80 % av verdi eller fritidseiendom i Norge innenfor 60 % skal fortsatt risikovektes med 35 % i standardmetoden. Er eiendommen det er tatt sikkerhet i beliggende i andre land, skal engasjementet risikovektes etter bestemmelsene i det aktuelle land. Tilsvarende skal det også for næringseiendom i utlandet anvendes den risikovekt som respektive nasjonale myndigheter tillater. For engasjementer sikret med pant i norsk næringseiendom tillates pantet ikke hensyntatt å ta hensyn til ved fastsettelsen av risikovekten. For IRB-banker skal gjennomsnittlig LGD for engasjementer sikret med pant i norsk boligeiendom være minst 20 %. For tilsvarende engasjementer sikret med pant i utenlandsk boligeiendom skal gjennomsnittlig LGD være minst 10 % eller høyere dersom nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt en høyere minimumssats. For massemarkedsengasjementer sikret med pant i næringseiendom skal gjennomsnittlig LGD være minst 15 % eller høyere dersom nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt en høyere minimumssats. Relatert til CVA-tillegget som er omtalt ovenfor kan det nevnes at engasjementer med visse motparter er unntatt for dette kapitalkravet. Det omfatter blant annet anerkjente oppgjørssentraler, foretak i samme konsern, offentlige foretak og lokale og regionale myndigheter med 0 % risikovekt. I tillegg er det unntak for engasjementer innenfor nærmere beløpsgrenser med selskaper som er omfattet av kapitalkravsforskriften 5-7. Beløpsgrensene er de samme som de som gir unntak for clearing under EMIR. Det er dog en liten pussighet at man peker på selskaper omfattet av 5-7, ettersom det strengt tatt kan leses både som at unntaket kun gjelder under standardmetoden og dessuten ikke for foretak som inngår i massemarkedsporteføljen. Det er vel dog neppe tilsiktet. Pilar 2: styring og kontroll, godtgjørelser, med videre Under kravene til styring og kontroll er det flere viktige ting å merke seg: Kravet som ble etablert i Finansieringsvirksomhetsloven til å ha risikoutvalg er foreslått presisert i forskriften. Institusjoner med en forvaltningskapital over 20 mrd kroner må ha et separat risikoutvalg. Øvrige institusjoner kan enten la det samlede styret være risikoutvalg eller ha et felles revisjons- og risikoutvalg. Det må etableres en uavhengig