Møteinnkalling Sakskart 2 til møte i fylkesutvalget 05.09.2016 - med innstillinger og innspill fra andre utvalg Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 05.09.2016 Tid 15:00 1
Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 135/16 Hurdal kommune - Kommuneplan 2017-2030 - forslag til planprogram og varsel om oppstart 136/16 Aurskog-Høland - uttalelse til forslag til planprogram og varsel om oppstart av kommuneplan 2018-2028 137/16 Nannestad kommune - klage på vedtak om dispensasjon for vesentlig terrenginngrep 138/16 Asker kommune - områderegulering for Brønnøya - klage på vedtatt plan 139/16 Innspill til høringsutkast til planstrategi for Oslo 2016-2019 140/16 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025. Organisering 141/16 Mobilitetsprogram for delregionene i Akershus 142/16 Evaluering av etablerertjenesten i Akershus 2012-2015 og forslag til videreføring (FT-sak) 143/16 Årsmeldinger 2015 PNM - Akershus Teknologifond, Kjeller Innovasjon, Innovasjon Norge, Oslotech og arbeidsmarkedsbedriftene 144/16 Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo - styringsgruppe 145/16 Tilskudd - Etablering av kompetansesenter for presisjonslandbruk - Campus Ås 146/16 Rullering av strategi for hydrogen med handlingsprogram. Planprosess 147/16 Videreføring av driften av Ruters hydrogenbusser ved avslutning av CHICprosjektet 148/16 Felles drift av kollektivterminaler i Akershus 149/16 Rapport om Grunnlag for en helhetlig parkeringspolitikk i Akershus 150/16 Innspill til rapport om fremtidig finansiering til drift av kollektivtransport 151/16 Lavutslippssone for biler 152/16 MAGO forslag om avslutning av prosjektet 153/16 Oppfølging av vedtak i fylkesutvalgets sak 28/16 om KS seriøsitetskrav og om bruk av skatteparadiser 154/16 Valg av skjønnsmedlemmer fra Akershus for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 155/16 Studietur for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne INNSTILLINGSSAKER TIL FYLKESTINGET 156/16 Høring - Nye oppgaver til større kommuner 157/16 Ny kulturplan for Akershus - endelig planutkast 2
158/16 Tidsbegrenset fritakssøknad fra fylkeskommunale verv fra Vilde Lofthus Rooth (AP) 159/16 Akershus eldreråds handlingsprogram for fylkestingsperioden 2015-2019 160/16 Sak unntatt offentlighet ORIENTERINGSNOTATER 2/16 Evaluering av forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler - orientering om status 3/16 Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 4/16 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Akershus - orientering om status 5/16 Oslo Arkitekturtriennale - konferanse 12.oktober 3
135/16 Hurdal kommune - Kommuneplan 2017-2030 - forslag til planprogram og varsel om oppstart Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget mener Hurdal kommune har utarbeidet et godt forslag til planprogram og støtter kommunens planlagte tilrettelegging for knutepunktsatsing og fortetting av sentrum. 2. Flere regionale planer er vedtatt i løpet av den siste perioden, og flere er under rullering. Fylkesutvalget legger til grunn at Hurdal baserer seg på prinsippene og føringene i de regionale planene i utformingen av kommuneplanen. 4
136/16 Aurskog-Høland - uttalelse til forslag til planprogram og varsel om oppstart av kommuneplan 2018-2028 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget mener forslag til planprogram for kommuneplan for Aurskog-Høland 2018-2028 tar for seg viktige temaer for samfunnsutvikling, og er positive til at både samfunns- og arealdel skal rulleres. 2. Flere regionale planer er vedtatt i løpet av den siste perioden, og flere er under rullering. Fylkesutvalget legger til grunn at Aurskog-Høland baserer seg på prinsippene og føringene i de regionale planene i utformingen av kommuneplanen. 5
137/16 Nannestad kommune - klage på vedtak om dispensasjon for vesentlig terrenginngrep Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget påklager Nannestad kommunes vedtak gjort i Plan- og utviklingsutvalgets møte den 07.07.2016, vedrørende dispensasjon for vesentlig terrenginngrep. 6
138/16 Asker kommune - områderegulering for Brønnøya - klage på vedtatt plan Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Asker kommune har vedtatt områdereguleringsplan for Brønnøya uten at forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart i henhold til krav i kulturminneloven 9. Fylkesutvalget finner det derfor nødvendig å påklage planvedtaket. Det bes om at klagen gis oppsettende virkning. 2. Dersom forholdet til de automatisk fredete kulturminnene blir tilfredsstillende avklart og ivaretatt i det videre planarbeidet, gis fylkesrådmannen myndighet til å frafalle klagen. Behandling i fylkesutvalget 22.08.16 Representanten Arne-Rune Gjelsvik (FRP) fremmer alternativt forslag: Fylkesutvalget påklager ikke planvedtaket områdeplan Brønnøya. Fylkesrådmannens vedtaksforslag punkt 2 strykes. Møteleder Anette Solli (H) foreslo at saken utsettes for juridisk vurdering. Saken behandles i fylkesutvalgets møte 5. september 2016. Votering: Ved votering over Sollis (H) forslag om å utsette saken ble utsettelsesforslaget vedtatt med 12 mot 1 stemme (FRP). Vedtak: Saken er utsatt for juridisk vurdering og behandles i fylkesutvalget 05.09.16. Se vedlegg under: - Tillegg til sak fra fylkesrårmannen - Vedlegg: Juridisk vurdering 7
Tillegg til sak: Juridisk vurdering Tillegg til sak Dato: Arkivref: 04.07.2016 2011/22337-33 Saksnr Utvalg Møtedato 128/16 Fylkesutvalg 22.08.2016 138/16 Fylkesutvalg 05.09.2016 Tillegg til sak: juridisk vurdering Vedlagt følger juridisk vurdering i saken fra juridisk stab i Akershus fylkeskommune. Saksbehandler: Malin Trømborg Oslo, 02.09.2016 Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg: juridisk vurdering 8
Vedlegg: Juridisk vurdering 9
10
11
12
13
14
15
139/16 Innspill til høringsutkast til planstrategi for Oslo 2016-2019 Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Akershus fylkeskommune mener det er positivt at Oslo kommune har et regionalt perspektiv i planstrategien, og støtter beskrivelsen av den regionale sammenhengen (kap. 5 i forslaget til planstrategi). 2. Akershus fylkeskommune mener Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er tjent med et tett plansamarbeid for å løse felles utfordringer i hovedstadsområdet. Akershus mener derfor det er bra at det i planstrategien blir understreket at det er viktig å videreføre samarbeidet om planoppgaver med Akershus. Dette gjelder både oppfølgingen av regionale plan for areal- og transport og samarbeid om andre planoppgaver med sammenfallende plantema. 3. Akershus fylkeskomme mener Oslo kommune bør omtale regional plan for innovasjon og nyskapning i planstrategien. Med denne regionale planen har Oslo og Akershus allerede tatt mange av nødvendige regionale grep, som å få en bedre samordning og koordinering av de statlige virkemidlene. Et samarbeid om oppfølging og gjennomføring av planen vil være viktig framover for å nå omforente mål i næringspolitikken. 4. Akershus fylkeskommune vil ta invitere Oslo kommune med i relevante regionale planprosesser. 16
140/16 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025. Organisering Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget slutter seg til organiseringen av arbeidet med oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025. 2. velges som medlem i politisk samarbeidsråd... velges som varamedlem i politisk samarbeidsråd Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Gunnar Melgaard (H) foreslo Eirik Trygve Bøe (V) som medlem, med Torunn Skottevik (Ap) som varamedlem. Representanten Tone Merete Hansen (Ap) foreslo Torunn Skottevik (Ap) som medlem. Votering: 1. Hansen forslag fikk 5 stemmer (Ap, MDG og SV) og falt. 2. Melgaards forslag ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (Ap, MDG og SV). 3. Fylkesrådmannens forslag forøvrig forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innstilling: 1. Hovedutvalget for plan, næring og miljø/fylkesutvalget slutter seg til organiseringen av arbeidet med oppfølging av regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025. 2. Eirik Trygve Bøe (V) velges som medlem i politisk samarbeidsråd. Torunn Skottevik (Ap) velges som varamedlem i politisk samarbeidsråd. 17
141/16 Mobilitetsprogram for delregionene i Akershus Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget tar til orientering Mobilitetsprogrammene for delregionene i Akershus. 2. Mobilitetsprogrammene sendes over til kommunene som et underlag for deres arbeid med lokal mobilitet og innspill til neste års Handlingsprogram for samferdsel. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel Representanten Jan Sandal (Ap) fremmet følgende forslag: Mobilitetsprogrammet erstattes med: Mobilitetsanalyse. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Sandals forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel 1. Fylkesutvalget tar til orientering Mobilitetsprogrammene for delregionene i Akershus. 2. Mobilitetsprogrammene sendes over til kommunene som et underlag for deres arbeid med lokal mobilitet og innspill til neste års Handlingsprogram for samferdsel. 3. Mobilitetsprogrammet erstattes med: Mobilitetsanalyse. 18
142/16 Evaluering av etablerertjenesten i Akershus 2012-2015 og forslag til videreføring (FT-sak) Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Samarbeidsavtalen med regionrådene i Akershus og Asker og Bærum kommune om drift av etablerertjenesten forlenges fra 1.1.2017-1.1.2018. 2. Fylkestinget slutter seg til fylkesrådmannens forslag til framtidig modell for etablerertjenesten pkt. 4 og til fremdriftsplanen pkt. 5 i saksfremlegget. 3. Sak om innhold og organiseringen av etablerertjenesten fra 2018 legges frem innen utgangen av mai 2017. 4. Evalueringsrapporten for etablerertjenesten i Akershus 2012-2015 tas til orientering. Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 19
143/16 Årsmeldinger 2015 PNM - Akershus Teknologifond, Kjeller Innovasjon, Innovasjon Norge, Oslotech og arbeidsmarkedsbedriftene Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkesutvalget tar årsmeldingene til orientering. Innstilling fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 20
144/16 Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo styringsgruppe Fylkesrådmannens forslag til vedtak Til styringsgruppen for oppfølging av Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo oppnevnes. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Torunn Skottevik (Ap) foreslo at det skulle utnevnes to politiske medlemmer fra Akershus fylkeskommune, med Tone Merete Hansen (Ap) som leder av styringsgruppa. Leder Eirik Trygve Bøe (V) foreslo Gunnar Melgaard (H) som medlem og med Tone Merete Hansen (Ap) som varamedlem. Votering: 1. Skotteviks forslag fikk 5 stemmer (Ap, MDG og SV) og falt. 2. Bøes forslag ble enstemmig vedtatt. 3. Fylkesrådmannens forslag for øvrig ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill: Til styringsgruppen for oppfølging av Samarbeidsplattform for næringsutvikling i Follo oppnevnes Gunnar Melgaard (H) som medlem, med Tone Merete Hansen (Ap) som personlig varamedlem. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Utvalgets behandling: Møteleder Arne-Rune Gjelsvik (FRP) foreslo å overlate innstillingen til hovedutvalg for plan, næring og miljø og fikk utvalgets tilslutning til dette. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Innstillingen overlates til hovedutvalg for plan, næring og miljø. 21
145/16 Tilskudd - Etablering av kompetansesenter for presisjonslandbruk - Campus Ås Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det bevilges kr 300.000 i tilskudd til et forprosjekt fase 1, som skal forberede etablering av et kompetansesenter for presisjonslandbruk på Campus Ås. Bevilgningen dekkes fra 311128 Utvikling av Ås-miljøet. 2. Det er ønskelig at forprosjektet søker et bredt samarbeid med relevante partnere i og utenfor Campus Ås. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 22
146/16 Rullering av strategi for hydrogen med handlingsprogram. Planprosess Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune igangsetter prosessen for å rullere hydrogenstrategien for Oslo og Akershus, samt handlingsprogram 2017-2018. 2. Prosessen gjennomføres i et samarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune og med involvering av det regionale hydrogenmiljøet i næringsliv og forskning. 3. Hydrogenstrategi for Oslo og Akershus legges fram til behandling i desember 2016. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 23
147/16 Videreføring av driften av Ruters hydrogenbusser ved avslutning av CHIC-prosjektet Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune innarbeider bevilgning til videreføring av driften av 5 busser med brenselcelle i ØP 2017-2020. I budsjettet for 2017 vil dette innebære en bevilgning på 6. mill. kr. Bevilgning i budsjettene for videreføring i 2018 og 2019 vil være hhv. 6 mill. kr og 7,5 mill. kr. Bevilgningene innarbeides i tildelingsbrevene til Ruter. 2. Bevilgningen utgjør 50% av ekstrakostnadene ved drift av busser med brenselcelle. Det forutsettes at Oslo kommune bidrar med finansieringen av de øvrige 50%. 3. Bevilgningen belastes Miljøfondet. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Representanten Finn Terje Tønnessen (FrP) fremmet følgende forslag: Pengene tas innenfor Ruters eget budsjett. Votering: Forslaget fra Tønnessen fikk 2 stemmer og falt. Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel: Som fylkesrådmannens forslag. 24
148/16 Felles drift av kollektivterminaler i Akershus Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Drift av kollektivterminaler og stoppesteder må ses som et ledd i reisekjeden for kollektivtrafikantene. Utforming og drift skal bidra til at veksten i persontrafikken skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport. 2. Ansvaret for samordning og drift av kunderettet virksomhet av de kollektivterminalene og stoppestedene i Akershus som sorterer under fylkeskommunen, samles i Akershus Kollektivterminaler AKT. 3. Ansvaret for teknisk drift og vedlikehold skal fortsatt tas hånd om av den instansen som har tilsvarende ansvar på tilgrensende vei og fortau. 4. Akershus Kollektivterminaler AKT forutsettes å utføre sin del av driftsoppgavene i nært samarbeid med Statens vegvesen Region Øst og Ruter AS. 5. Eierskap til terminaler og stoppesteder endres ikke. 6. Ordningen evalueres senest etter tre år. Da vurderes det også om driftsansvaret for terminaler og stoppesteder knyttet til kommunale veier, samt bane og trikk, bør samles hos én felles aktør. 7. Endringen i driftsansvaret forutsettes gjennomført uten merkostnader. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 25
149/16 Rapport om Grunnlag for en helhetlig parkeringspolitikk i Akershus Fylkesrådmannens forslag til vedtak Saken er trukket av fylkesrådmannen. 26
150/16 Innspill til rapport om fremtidig finansiering til drift av kollektivtransport Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune slutter seg til Urbanet Analyses rapport om at fylkeskommunene ikke har økonomi til finansiere oppnåelse av målet om nullvekstmålet. Dersom målet skal nås må staten øke fylkeskommunenes økonomiske rammer slik at fylkeskommunene settes i stand til å finansiere tiltak for å nå nullvekstmålet. Det er positivt at Samferdselsdepartementet arbeider med modeller for å øke tilskuddet til drift av kollektivtransport. 2. Akershus fylkeskommune mener primært at statlige tildelinger til fylkeskommunal virksomhet skal gis gjennom rammetilskuddet. Tilskudd til drift av kollektivtrafikken for å nå nullvekstmålet i byområdene bør prinsipielt gis som en del av frie inntekter, slik at fylkeskommunene står fritt til å styre virkemiddelbruken mest mulig effektivt. For å tilfredsstille statens behov for å sikre måloppnåelse (av nullvekstmålet) kan det eventuelt inngås avtaler med fylkeskommunene hvor det stilles krav om innfrielse av nullvekstmålet innen en gitt tidsplan for å motta ytterligere tilskudd. På denne måten kan måloppnåelse og budsjettkontroll for staten sikres. 3. Dersom det etableres en finansieringsordning for å nå nullvekstmålet, bør det tas høyde for at kollektivtransporttilbudet er ett av flere virkemidlet som kan benyttes. Det ikke gitt at Urbanet Analyses forslag om en øremerket finansieringsordning som isolert premierer vekst i antall kollektivreiser sikrer den mest kostnadseffektive bruken av fylkeskommunenes midler. For å sikre at de mest treffsikre og kostnadseffektive tiltakene blir prioritert bør heller statlige kollektivmidler gis med krav om omlegging til mer miljøvennlig transport enn å tildeles som et incentivbasert tilskudd pr. nye kollektivreise. 4. Akershus fylkeskommune er likevel ikke fremmed for at tildelinger på enkeltområder kan supplere rammetilskuddet. Hvis en modell for øremerket tilskudd til drift av kollektivtrafikk velges, bør denne gis som en del av f.eks. bymiljøavtalene, der virkemidler og utforming er tilpasset den enkelte fylkeskommunes behov og utfordringer. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel Representanten Njål Vikdal (V) fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: Akershus fylkeskommune slutter seg til behovet for å gjøre økte tilskudd resultatavhengig. Representanten Ketil Nordengen (H) fremmet følgende forslag: Akershus fylkeskommune slutter seg til Urbanet Analyses rapport om at fylkeskommunene ikke har økonomi til finansiere oppnåelse av målet om nullvekstmålet. Fungerende leder Morten Vollset (Sp) foreslo at forslagene fra Vikdal og Nordengen følger saken i den videre behandling, og fikk utvalgets tilslutning til det. Votering: 27
Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra hovedutvalg for samferdsel 1. Akershus fylkeskommune slutter seg til Urbanet Analyses rapport om at fylkeskommunene ikke har økonomi til finansiere oppnåelse av målet om nullvekstmålet. Dersom målet skal nås må staten øke fylkeskommunenes økonomiske rammer slik at fylkeskommunene settes i stand til å finansiere tiltak for å nå nullvekstmålet. Det er positivt at Samferdselsdepartementet arbeider med modeller for å øke tilskuddet til drift av kollektivtransport. 2. Akershus fylkeskommune mener primært at statlige tildelinger til fylkeskommunal virksomhet skal gis gjennom rammetilskuddet. Tilskudd til drift av kollektivtrafikken for å nå nullvekstmålet i byområdene bør prinsipielt gis som en del av frie inntekter, slik at fylkeskommunene står fritt til å styre virkemiddelbruken mest mulig effektivt. For å tilfredsstille statens behov for å sikre måloppnåelse (av nullvekstmålet) kan det eventuelt inngås avtaler med fylkeskommunene hvor det stilles krav om innfrielse av nullvekstmålet innen en gitt tidsplan for å motta ytterligere tilskudd. På denne måten kan måloppnåelse og budsjettkontroll for staten sikres. 3. Dersom det etableres en finansieringsordning for å nå nullvekstmålet, bør det tas høyde for at kollektivtransporttilbudet er ett av flere virkemidlet som kan benyttes. Det ikke gitt at Urbanet Analyses forslag om en øremerket finansieringsordning som isolert premierer vekst i antall kollektivreiser sikrer den mest kostnadseffektive bruken av fylkeskommunenes midler. For å sikre at de mest treffsikre og kostnadseffektive tiltakene blir prioritert bør heller statlige kollektivmidler gis med krav om omlegging til mer miljøvennlig transport enn å tildeles som et incentivbasert tilskudd pr. nye kollektivreise. 4. Akershus fylkeskommune er likevel ikke fremmed for at tildelinger på enkeltområder kan supplere rammetilskuddet. Hvis en modell for øremerket tilskudd til drift av kollektivtrafikk velges, bør denne gis som en del av f.eks. bymiljøavtalene, der virkemidler og utforming er tilpasset den enkelte fylkeskommunes behov og utfordringer. Forslag som følger saken: Forslag fra Njål Vikdal (V) Akershus fylkeskommune slutter seg til behovet for å gjøre økte tilskudd resultatavhengig. Forslag fra Ketil Nordengen (H): Akershus fylkeskommune slutter seg til Urbanet Analyses rapport om at fylkeskommunale ikke har økonomi til finansiere oppnåelse av målet om nullvekstmålet. 28
151/16 Lavutslippssone for biler Fylkesrådmannens forslag til vedtak Akershus fylkeskommune har følgende høringsinnspill til forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler: 1. Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget til sentral forskrift om lavutslippssone for biler slik det foreligger. Fylkeskommunen er enig i Vegdirektoratets argumentasjon om at miljødifferensierte bompengetakster er et mer hensiktsmessig virkemiddel enn kommunale lavutslippssoner. I avtalen om Oslopakke 3 er det lagt opp til innføring av miljødifferensierte bomtakster fra 1.3.2017, og det er ikke ønskelig å åpne for andre ordninger som kan komme i konflikt med dette. 2. Dersom det skal åpnes for kommunale lavutslippssoner, og slike soner ikke skal kunne kombineres med miljødifferensierte bomsatser, er det behov for avklaring av forholdet til Oslopakke 3, herunder i hvilken grad nytt bomtakstsystem utelukker at kommuner i Akershus vil kunne innføre lavutslippssoner. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Representanten Tonje Brenna (Ap) fremmet følgende alternative forslag på vegne av Ap og MDG: 1. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om at kommunene selv kan innføre lavutslippssoner. Akershus fylkeskommune ønsker å kunne kombinere både miljødifferensierte bomtakster, lavtslippssoner og bilfrie soner som virkemidler for å regulere trafikk. 2. Akershus fylkeskommune vil gjennom Oslopakke 3-samarbeidet og dialog med kommunene, finne løsninger for hvordan dette kan gjøres der det er aktuelt, samtidig som det ses i sammenheng med andre tiltak og eksisterende bomring. Representanten Njål Vikdal (V) fremmet følgende forslag: Legge til setning etter setning 1 i vedtakspunkt 1: Akershus fylkeskommune ønsker å kunne bruke både miljødifferensierte bompengetakster, lavutslippssoner og bilfrie soner for å kunne bedre luftkvaliteten for sine innbyggere. Fungerende leder foreslo at forslaget fra Brenna følger saken til fylkesutvalget, og fikk utvalgets tilslutning til det. Votering: Fylkesrådmannens forslag punkt 1 ble vedtatt mot 2 stemmer (FrP) Fylkesrådmannens forslag punkt 2 ble vedtatt mot 2 stemmer (FrP) Vikdals forslag ble enstemmig vedtatt Innspill fra hovedutvalg for samferdsel 1. Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget til sentral forskrift om lavutslippssone for biler slik det foreligger. Akershus fylkeskommune ønsker å kunne bruke både miljødifferensierte bompengetakster, lavutslippssoner og bilfrie soner for å kunne bedre luftkvaliteten for sine innbyggere. Fylkeskommunen er enig i Vegdirektoratets 29
argumentasjon om at miljødifferensierte bompengetakster er et mer hensiktsmessig virkemiddel enn kommunale lavutslippssoner. I avtalen om Oslopakke 3 er det lagt opp til innføring av miljødifferensierte bomtakster fra 1.3.2017, og det er ikke ønskelig å åpne for andre ordninger som kan komme i konflikt med dette. 2. Dersom det skal åpnes for kommunale lavutslippssoner, og slike soner ikke skal kunne kombineres med miljødifferensierte bomsatser, er det behov for avklaring av forholdet til Oslopakke 3, herunder i hvilken grad nytt bomtakstsystem utelukker at kommuner i Akershus vil kunne innføre lavutslippssoner. Forslag fra Ap og MDG som følger saken til fylkesutvalget: 1. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om at kommunene selv kan innføre lavutslippssoner. Akershus fylkeskommune ønsker å kunne kombinere både miljødifferensierte bomtakster, lavtslippssoner og bilfrie soner som virkemidler for å regulere trafikk. 2. Akershus fylkeskommune vil gjennom Oslopakke 3-samarbeidet og dialog med kommunene, finne løsninger for hvordan dette kan gjøres der det er aktuelt, samtidig som det ses i sammenheng med andre tiltak og eksisterende bomring. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Utvalgets behandling: Representanten Torunn Skottevik (Ap) fremmet følgende alternative forslag på vegne av Ap, MDG og SV: 1. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om at kommunene selv kan utføre lavutslippsoner. Fylkeskommunen ønsker å kunne kombinere både miljødifferensierte bomtakster, lavutslipp-soner og bilfrie soner som virkemiddel for å regulere trafikk og utslipp. 2. Akershus fylkeskommune vil gjennom Oslopakke 3.samarbeidet og dialog med kommunene finne løsninger for hvordan dette kan gjøres der det er aktuelt, samtidig som det sees i sammenheng med andre tiltak og eksisterende bomring. Leder Eirik Trygve Bøe (V) foreslo å erstatte 1. setning i fylkesrådmannens forslag punkt 1, 1. setning med: Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget til sentral forskrift om lavutslippssone for biler slik det foreligger. «Akershus fylkeskommune ønsker å kunne bruke både miljødifferensierte bompengetakster, lavutslippssoner og bilfrie soner for å kunne bedre luftkvaliteten for sine innbyggere». Representanten Torunn Skottevik (Ap) foreslo at de fremsatte forslagene fulgte saken til fylkesutvalget og fikk hovedutvalgets tilslutning til dette. Votering: Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill: Akershus fylkeskommune har følgende høringsinnspill til forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler: 30
1. Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget til sentral forskrift om lavutslippssone for biler slik det foreligger. Fylkeskommunen er enig i Vegdirektoratets argumentasjon om at miljødifferensierte bompengetakster er et mer hensiktsmessig virkemiddel enn kommunale lavutslippssoner. I avtalen om Oslopakke 3 er det lagt opp til innføring av miljødifferensierte bomtakster fra 1.3.2017, og det er ikke ønskelig å åpne for andre ordninger som kan komme i konflikt med dette. 2. Dersom det skal åpnes for kommunale lavutslippssoner, og slike soner ikke skal kunne kombineres med miljødifferensierte bomsatser, er det behov for avklaring av forholdet til Oslopakke 3, herunder i hvilken grad nytt bomtakstsystem utelukker at kommuner i Akershus vil kunne innføre lavutslippssoner. Forslag som følger saken: Alternativt forslag: 1. Akershus fylkeskommune støtter forslaget om at kommunene selv kan utføre lavutslippsoner. Fylkeskommunen ønsker å kunne kombinere både miljødifferensierte bomtakster, lavutslipp-soner og bilfrie soner som virkemiddel for å regulere trafikk og utslipp. 2. Akershus fylkeskommune vil gjennom Oslopakke 3.samarbeidet og dialog med kommunene finne løsninger for hvordan dette kan gjøres der det er aktuelt, samtidig som det sees i sammenheng med andre tiltak og eksisterende bomring. Endringsforslag til fylkesrådmannens forslag til vedtak punkt 1, 1. setning: Akershus fylkeskommune støtter ikke forslaget til sentral forskrift om lavutslippssone for biler slik det foreligger. «Akershus fylkeskommune ønsker å kunne bruke både miljødifferensierte bompengetakster, lavutslippssoner og bilfrie soner for å kunne bedre luftkvaliteten for sine innbyggere». 31
152/16 MAGO forslag om avslutning av prosjektet Fylkesrådmannens forslag til vedtak - Akershus fylkeskommune avslutter arbeidet med prosjektet MAGO, det kulturelle fyrtårnet ved Eidsvoll Verk, i 2016. - Det innledes en dialog med Eidsvoll kommune om det økonomiske oppgjøret etter avslutningen av prosjektet. Udekkede utgifter deles 50/50 mellom kommunen og fylkeskommunen innen bevilget budsjett. Innstilling fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. 32
153/16 Oppfølging av vedtak i fylkesutvalgets sak 28/16 om KS seriøsitetskrav og om bruk av skatteparadiser Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkeskommunens finansreglement gjennomgås og revideres, med spesiell fokus på bestemmelser som skal regulere mulighetene for plassering av ledig likviditet og ivaretagelse av etiske hensyn i fylkeskommunens finansforvaltning. Revidert finansreglement legges fram for politisk behandling i løpet av 2016. 2. Aksjeselskap fylkeskommunen har eierinteresser i anmodes om å legge «Veileder for bedrifter etisk handel i praksis» til grunn for sine anskaffelser, i tillegg til det som følger av lov og forskrift. Selskapene anmodes også om at etiske hensyn i anskaffelser og finansforvaltning herunder KS seriøsitetskrav og arbeid mot bruk av skatteparadiser og selskapenes håndtering av dette drøftes i eiermøter. 3. Stiftelser og pensjonskasse fylkeskommunen har interesser i anmodes om å ha fokus på etiske hensyn i sine interne retningslinjer, og i anskaffelser og finansforvaltning. 33
154/16 Valg av skjønnsmedlemmer fra Akershus for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Skjønnsutvalg for Akershus fylkeskommune for perioden 1. januar 2017 31. desember 2020 oppnevnes i samsvar med forslaget i vedlegg 1. 34
155/16 Studietur for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkesutvalget godkjenner at Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne kan reise på studietur til Gøteborg høsten 2016. 2. Fylkesutvalget gir fylkesrådmannen fullmakt til å utarbeide et detaljert program i samsvar med skissert budsjett. Innspill fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Som fylkesrådmannens forslag. 35
FYLKESTINGSSAKER 156/16 Høring - Nye oppgaver til større kommuner Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Oppgaver bør prinsipielt legges til lavest mulig effektive nivå. 2. Generalistprinsippet bør fortsatt gjelde for kommunene. 3. Kollektivtransporten beholdes på regionalt nivå, slik at den kan ses mest mulig i sammenheng innenfor bo- og arbeidsmarkedsregioner. Skoleskyss er en viktig del av kollektivtransporten og må ses i sammenheng med denne. 4. Fylkestinget har for øvrig ikke merknader Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Votering: Fylkesrådmannens forslag punkt 1, 2 og 4 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådmannens forslag punkt 3 ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (FRP). Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse: Som fylkesrådmannens forslag. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Representanten Finn Terje Tønnessen (FrP) fremmet følgende forslag: Fylkesrådmannens punkt 1, 2 og 4 i innstillingen støttes. Punkt 3 foreslås fjernet. Votering: Tønnessens forslag fikk 2 stemmer og falt Fylkesrådmannens forslag punkt 1, 2 og 4 ble enstemmig vedtatt Fylkesrådmannens forslag punkt 3 ble vedtatt mot 2 stemmer (FrP) Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Som fylkesrådmannens forslag. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Votering: 1. Fylkesrådmannens forslag punktene 1-2, og 4 ble enstemmig vedtatt. 2. Fylkesrådmannens forslag punkt 3 ble vedtatt med 12 mot 1 stemme (FrP). Hovedutvalg for plan, næring og miljøs innspill: Som fylkesrådmannens forslag. Innspill fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Votering: 1. Fylkesrådmannens forslag punktene 1-2 og 4 ble enstemmig vedtatt. 2. Fylkesrådmannens forslag punkt 3 ble vedtatt med 11 mot 2 stemmer (FrP). 36
Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: Som fylkesrådmannens forslag. 37
157/16 Ny kulturplan for Akershus - endelig planutkast Fylkesrådmannens forslag til vedtak Kulturplan for Akershus 2016-2023 vedtas slik den er vedlagt. Innspill fra hovedutvalg for utdanning og kompetanse Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesrådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Innspill fra hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Utvalgets behandling: Sebastian Næss Langaas (H) fremmet følgende forslag på vegne av H, FrP, Ap, MDG, V og Sp: Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse ber fylkesrådmannen om å legge frem en sak om hvordan kultur- og museumsinstitusjonene i større grad kan øke egeninntjeningen sin, basert på de gode eksemplene og erfaringene som kom frem av hovedutvalgets studietur. Votering: Fylkesrådmannens forslag med fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses innspill: Kulturplan for Akershus 2016-2023 vedtas slik den er vedlagt med følgende tillegg: Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å legge frem en sak om hvordan kultur- og museumsinstitusjonene i større grad kan øke egeninntjeningen sin, basert på de gode eksemplene og erfaringene som kom frem av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelses studietur. 38
39
158/16 Tidsbegrenset fritakssøknad fra fylkeskommunale verv fra Vilde Lofthus Rooth (AP) Fylkesrådmannens forslag til vedtak Vilde Lofthus Rooth (AP) innvilges permisjon fra fylkeskommunale verv i perioden 15. august 2016 til 3. februar 2017. 40
159/16 Akershus eldreråds handlingsprogram for fylkestingsperioden 2015-2019 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget har merket seg eldrerådets målsettinger og tar handlingsprogrammet for fylkestingsperioden 2015-2019 til orientering. Innspill fra eldrerådet Utvalgets behandling: Representanten Kari Aalerud (Ap) gjorde oppmerksom på at notene i handlingsprogrammet ikke er kommet med i innholdsfortegnelsen. Administrasjonen følger opp dette og klarerer redaksjonell endring med rådets leder. Votering: Utvalgets vedtak: Fylkestinget har merket seg eldrerådets målsettinger og tar handlingsprogrammet for fylkestingsperioden 2015-2019 til orientering. 41
160/16 Sak unntatt offentlighet Se papirer sendt per post. Innspill fra hovedutvalg for samferdsel Som fylkesrådmannens forslag. 42
ORIENTERINGSNOTATER 2/16 Evaluering av forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler - orientering om status Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalget tok notatet til orientering. Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Notatet ble tatt til orientering. Se vedlegg: - tillegg til notat fra fylkesrådmannen - tillegg til FT-sak 60/14 (juni 2014) om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler 43
Tillegg til notat: Om utlån og utleie av skolebygg i helger med overnatting Tillegg til orienteringsnotat Dato: Arkivref: 13.06.2016 2015/1603-3 Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Fylkesutvalg 05.09.2016 3/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.2016 11/16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 30.08.2016 Tillegg til notatet: om utlån og utleie av skolebygg i helger med overnatting Under behandlingen av orienteringsnotatet i hovedutvalg for utdanning og kompetanse 30.08.16 ble det stilt følgende spørsmål: Er det lokale eller nasjonale føringer som gjør at fylkeskommunen ikke leier ut skolebygg i helgene med overnatting? Vedlagt følger tillegg til fylkestingssak 60/14 om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler fra juni 2014. AFK Eiendom FKF gir også følgende redegjørelse: Regulert bruk av skoler/lokaler Byggeforskriftenes brannkapittel deler opp bygninger i ulike brukskategorier (risikoklasser). Økende risikoklasse betyr økt risiko, og dermed strengere krav til brannsikkerhet. Alle skolebygninger er brannteknisk regulert til «Undervisning», dvs. i risikoklasse 3. Kjennetegnet ved denne risikoklassen er at alle brukere er våkne og kjent med rømningsveiene, og at en skoleklasse i utgangspunktet er ledet av en ledelsesperson (læreren). Læreren «kompenserer» for at brukerne i stor grad er umyndige personer/ungdommer, men viktigheten av læreren i en evakueringssituasjon er naturlig mindre for videregående skoler enn for lavere skoletrinn. Forsamlingslokaler er risikoklasse 5. Kjennetegnet ved denne risikoklassen er at personer er våkne, men ikke kjent med rømningsveier. Overnattingslokaler er risikoklasse 6 (den høyeste), og er kjennetegnet ved at personer kan være sovende og ikke kjent med rømningsveier. Det er en del lokaler på skolene som er regulert som forsamlingslokaler, og som dermed tilfredsstiller de strengere kravene til brannsikkerhet i risikoklasse 5 (typisk gymsaler, auditorier, enkelte personalrom etc.). Det er ingen skoler som er regulert til overnatting (bortsett fra internatene), og ingen skoler tilfredsstiller de ekstra strenge kravene til brannsikkerhet i risikoklasse 6. 44
Krav ved annen bruk enn det som er regulert Dersom et lokale skal benyttes til forsamlingslokale eller overnatting, og det ikke er regulert til dette gjennom byggeforskriftene trer brannvernloven 7 inn (arrangementer i lokaler som normalt ikke benyttes til denne typen arrangementer). Dette er en unntaksbestemmelse som muliggjør mer allsidig bruk av et lokale. Denne paragrafen stiller i praksis krav om at brannsikkerheten må kompenseres slik at brannsikkerheten er like god som om lokalet var regulert til forsamlingslokale/overnatting. I tillegg stilles det krav om melding til brannvesenet der man redegjør for vurderingene og kompenserende tiltak og brannvesenet må godkjenne arrangementet. Utfordringer ved utleie Den ansvarlige for arrangementet har det hele og fulle ansvar, og skal melde ifra til brannvesenet og gjennomføre risikovurderinger av sin bruk. Skolen som fremleier har ansvar for å formidle alle krav til brannsikkerhet som gjelder i bygningen. AFK eiendom FKF som eier har et generelt krav om å påse at leietaker følger kravene som gjelder. Utfordringer vi har erfart med utleie er blant annet: - At skolen ikke klarer å formidle alle krav - At leietaker ikke følger alle krav - At den ansvarlige kan mangle kunnskap om hvordan han skal kompensere for manglende krav (når lokalet benyttes til andre arrangementer enn normalt). - Når skolen brukes på en annen måte enn normalt oppstår det mange hendelser som man ikke har tenkt på, dette krever omfattende risikovurderinger i forkant noe som ikke alltid gjennomføres. Herunder utfordringer med at en standardisering av utleie fører til en rutinebasert tilnærming med manglende bevissthet rundt hvert enkelt arrangement. - Hvordan skal vi som eier følge opp at skolen brukes riktig, når disse arrangementene er på kveldstid, i helger og om natten? - Har Fylkeskommunen et ansvar dersom noe skulle skje, og leietaker ikke har fulgt de kravene som gjelder (offentligrettslig og mot forsikringsselskap)? Brannvernloven 7 er en unntaksbestemmelse, ved at den gjelder for arrangementer i lokaler som normalt ikke benyttes til denne typen arrangementer. Juridiske utfordringer med brannvernloven: - Hvor mange overnattinger kan man ha før det må regnes som normal bruk? Noen skoler leier ut til flere hundre personer i alle ferier og mange helger. - Er det brannvesenet sitt ansvar å vurdere dette, eller har Fylkeskommunen som eier og fremleier et ansvar? Oppsummering Fylkeskommunen har flere lokaler som er regulert til forsamling, og det er som regel få utfordringer å bruke lokaler til forsamling. Fylkeskommunen har ingen lokaler som er regulert til overnatting (utenom internatene). Brannvernloven 7 regulerer bruken når et lokale brukes på en annen måte enn normalt. Loven pålegger den ansvarlige for arrangementet ansvaret for brannsikkerheten. Fylkeskommunen må avklare hvordan vi vurderer: - Fylkeskommunen sitt ansvar for å formidle alle krav til brannsikkerhet og påse at alle kravene følges, når vi har erfart at dette ikke alltid gjøres og arrangementene skjer utenom arbeidstid. Herunder Fylkeskommunen sitt ansvar dersom noe skulle inntreffe og leietaker ikke har fulgt alle krav (offentligrettslig og mot forsikringsselskap). 45
- Hvor mange overnattinger kan en skole ha før det må regnes som «normal bruk», slik at unntaksbestemmelsen i brannvernloven ikke lenger gjelder og man må omregulere skolen til denne typen bruk. 46
Tillegg til FT-sak 60/14 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Birgit Dreyer Telefon 22055743 11.06.2014 Deres dato 2014/8666-31 EMNE 614 Deres referanse E-post Birgit.Dreyer@akershus-fk.no Til: Fra: Fylkestinget Fylkesrådmannen Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus - tillegg til sak Vi viser til fylkesutvalgets behandling 10.6.2014 av sak 112/14 Utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus ny forskrift. Administrasjonen ble bedt om en redegjørelse for praktiske forhold knyttet til utlån og utleie i helger og ferier, samt en vurdering av lovligheten i å åpne for overnatting i fylkeskommunale lokaler. Dette notatet tar for problemstillinger knyttet til brannsikkerhet, drift av tekniske anlegg, sikringssystemer, personal og administrasjon. Brannsikkerhet overnatting i konflikt med lov og forskrift Videregående skoler i Akershus er bygget for skoledrift. Dersom overnatting blir en del av virksomheten, eller nedfelt i forskrift for utlån og utleie, vil det være ulovlig bruk iht. plan- og bygningsloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Det er mulig å søke bygningsmyndighetene om bruksendring til overnattingsted, men det vil kreve betydelige oppgraderinger av byggene før en permanent tillatelse vil kunne gis. Byggteknisk forskrift og forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller krav til brannsikkerhet. Skoler er bygd for undervisning, og for personer som er der på dagtid og som kjenner rømningsveier og sikkerhetsrutiner. Derfor plasseres skoler i risikoklasse 3. Hvis en skole skal brukes til overnatting, beveger vi oss over i risikoklasse 6, som er samme risikoklasse som for hotell. Det er andre og strengere krav til både tekniske og organisatoriske tiltak, eksempelvis til sprinkling, takkonstruksjoner, rømningsveier, dører, kledninger, og også til oppbevaring av gass i naturfagavdelingene. Internatskolene Hvam og Kjelle videregående skoler og Follo og Romerike folkehøgskoler, er plassert i risikoklasse 4. På disse skolene bor det elever som er kjent med rømningsveiene og som kan bringe seg selv i sikkerhet. Åpnes det for overnatting for eksterne, må det ventes krav om at også disse skolene oppgraderes til risikoklasse 6. Drift av tekniske anlegg Fylkeskommunens bygninger har avanserte tekniske anlegg. AFK eiendom FKF har ansvaret for driften av disse og det er deres driftsoperatører som innehar den nødvendige kompetansen for å kunne drifte anleggene forsvarlig. På noen skoler har vaktmester fått opplæring. Dette betyr at driftsledere og/eller vaktmester vil måtte pålegges overtid ved utleie i helger og ferier. Utleie kan 47
Side 2 av 3 følgelig ikke være av et omfang som fører til konflikt med arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven. I helger og ferier kjøres ikke ventilasjon- og varmeanlegg med full kapasitet. I tillegg til lønnskostnader til driftsleder og/eller vaktmester, vil utleie i helger og ferier medføre økte kostnader til varme og ventilasjon. Sikring - alarm, låsing, brann Virksomhetene har selv ansvar for sikring av sine bygg. Det er stor variasjon i alarm- og sikringssystemer, og det gir også ulike muligheter og begrensninger for utlån og utleie. På enkelte skoler kan en leietaker få utdelt låsebrikke/nøkkel for selv å ta ansvar for låsing, mens det på andre skoler kreves spesiell kompetanse for å betjene avanserte alarmsystemer. Flere bygg har låssystemer som ikke er soneinndelt, slik at leietaker får tilgang også til deler av bygget som eksterne ikke bør ha adgang til. Disse virksomhetene får en ekstra utfordring med tilsyn, med mindre det investeres i nye låssystemer. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn krever at det for ethvert brannobjekt skal være en brannvernleder som skal ivareta brannvernet. AFK eiendom FKF innehar dette ansvaret for de fylkeskommunale byggene. Virksomhetene har ansvar for å utarbeide og iverksette ordensregler og instrukser, samt rednings- og beredskapsplaner som regulerer brannforebyggende og - bekjempende tiltak. Ved utleie i helg og ferier må det påregnes kostnader til tilsyns- og brannvakter, eventuelt kostnader til opplæring av leietaker i henhold til krav om brannvernopplæring. Renhold Det er i henhold til forskriften anledning til å gjennomføre renhold i stedet for å betale økonomisk vederlag. I de tilfeller der utleier ikke finner det hensiktsmessig at leietaker utfører renhold (eksempelvis hvis overflater krever bruk av spesialmaskiner), vil renholdere måtte pålegges overtid. Dette gir økte lønnskostnader, og igjen må det sørges for at omfanget av utleie ikke er så stort at det kommer i konflikt med arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven. Administrasjon Virksomhetene blir med ny forskrift pålagt å administrere utlån og utleie. Det er en gjennomgående positiv holdning til å låne/leie ut lokaler, men både i høringen og i kartleggingen av skolenes praksis med utlån og utleie i 2012, meldte skoler tilbake at de ikke hadde kapasitet til utstrakt utleievirksomhet. Dersom virksomhetene skal forpliktes til å låne/leie ut også i helger og ferier, må det forutsettes at de må øke sin administrasjonsressurs. Konklusjon Et vedtak om å åpne for overnatting i fylkeskommunale lokaler vil føre til krav om store bygningsmessige investeringer for at det skal kunne gis brukstillatelse til formålet. Annen utleie i helger og ferier er mulig, men det vil medføre til dels høye kostnader til bl.a. drift av tekniske anlegg, oppvarming, ventilasjon, tilsyn og administrasjon. Videre må ansatte ved virksomhetene ivaretas, og arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven må følges. Det er store forskjeller virksomhetene imellom på hvordan forholdene ligger til rette for utlån i helger og ferier, og et pålegg vil for enkelte kunne bli svært krevende å følge. Endring i forskriften 48
Side 3 av 3 Vedlagt følger revidert forslag til forskrift, iht. innstilling fra fylkesutvalgets møte 10.6.2014. 4 annet ledd, tredje punktum, er endret fra «For utlån eller utleie ut over dette, må det treffes særskilt avtale.» til «Utlån eller utleie ut over dette er ønskelig og tillatt innenfor lovgivningens rammer. I så fall kan den fylkeskommunale virksomheten kreve sine faktiske kostnader dekket utover satsene i henhold til 6.». Vedlegg: Forskrift om utlån og utleie av fylkeskommunale lokaler i Akershus versjon 11.6.2014 49
3/16 Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020 Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Notatet ble tatt til orientering. 50
4/16 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Akershus - orientering om status Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Notatet ble tatt til orientering. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Notatet ble tatt til orientering. 51
5/16 Oslo Arkitekturtriennale - konferanse 12.oktober Behandling i hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Notatet ble tatt til orientering. Behandling i hovedutvalg for utdanning og kompetanse Notatet ble tatt til orientering. Behandling i hovedutvalg for plan, næring og miljø Notatet ble tatt til orientering. Behandling i hovedutvalg for samferdsel Notatet ble tatt til orientering. 52