Testing av behandlingsteknologier

Like dokumenter
Testing av teknologier for behandling av ballastvann. Tor Gunnar Jantsch,

Testing av renseteknologi for ballastvann

Norsk testing av teknologi for rensing av ballastvann

Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB

Utfordringer ved ballastvann renseteknologi testing

Forslag til forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

IMOs diplomatkonferanse om håndtering av ballastvann fra skip, februar 2003

Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Analysestartdato: Suspendert stoff 6.7 mg/l 2 20% Intern metode


NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Oslo grense Analysestartdato:

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Behandling av ballastvann

FOR nr 992: Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften)

On-line overvåkning av råvannskvalitet

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Membranfiltrering i akvakultur

Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett

KLAROcontainer.blue. Aerobt renseanlegg i en container

Krav til god logistikk for en av de raskest voksende teknologibedriftene i Norge. Karl Morten Skjæveland, COO, Optimarin AS

Sikkerhetskabinett Bio-3309

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars Eiendom Prosjekt

OceanSaver Ballast Water Treatment System (OS BWTS) Vannforeningen, Ballastvann, Aage Bjørn Andersen

Drikkevann om bord i skip

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

Linda Ashurst Seksjonsleder Seksjon for dekontaminering Avd. for smittevern 6. mars 2013

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Haugesundkonferansen 2017

Hvorfor bryr forsikringsselskapene seg om H2S?

BLÅTT FLAGG MILJØSERTIFISERING AV STRENDER OG MARINAER

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Miljøteknologiordningen

Hydrografi/hydrokjemi og plankton. Datarapport Rapport 902/2004

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Havforskning i skolen Sluttrapport til Svalbard miljøvernfond

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

AFM aktivt glass Geir Kjærland, Daglig leder i Klart Vann AS

Bakteriespredning med ballastvann mon tro om det hindres kan?

Økotoksikologisk karakterisering av avløpsvann fra Borregaard Synthesis

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Sterilteknikk Teknisk infeksjonsprofylakse

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Dekontamineringsdagene 10. juni Nasjonale anbefalinger for dekontaminering av fleksible gastroenterologiske endoskop

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Silseth Arkiv: M41 Arkivsaksnr.: 14/469

LABORATORIEJOURNAL I TBT4110 MIKROBIOLOGI DEL 1

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Noen refleksjoner fra NIVA til debatten om «Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia»

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Et nytt hav smelter fram: klima og skipsfart i nord. Haugesundkonferansen, 9 februar 2010 Rasmus Hansson, WWF

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Blindpassasjerer i ballastvann - en trussel mot våre hav og vassdrag

Lønnsomme fiskerier kan også være ansvarlige

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

TEKNISK RAPPORT SJØFARTSDIREKTORATET NASJONAL OPPFØLGING AV IMOS RAPPORT NR REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS BALLASTVANNKONVENSJON

Transkript:

Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september 2007 Sammendrag Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO har fastsatt regelverk for behandling av ballastvann i skip. Regelverket legger opp til at alle skip som slipper ut ballastvann, skal installere renseteknologi for vannet, og at all slik renseteknologi skal sertifiseres. Dette har medført en betydelig aktivitet i forbindelse med utvikling og utprøving av ulike behandlingsteknologier. For å oppnå godkjenning må behandlingsteknologiene testes i henhold til retningslinjer som spesifiserer krav til anlegg og metoder. Denne artikkelen oppsummerer de krav som stilles ved landbasert testing og ombordtesting av teknologier for behandling av ballastvann. Bakgrunn Transport av fremmede invaderende arter til nye områder med ballastvann er utpekt som en av de tre største truslene mot miljøet i havet. Som en respons til ballastvannsproblematikken fastsatte FNs Internasjonale sjøfartsorganisasjon i 2004 en konvensjon for ballastvannsbehandling (IMOs International Convention for the Control and Management of Ship s Ballast Water and Sediments, IMO, februar, 2004). Konvensjonen vil tre i kraft når minst 30 land, som inkluderer minst 35 % av verdens tonnasje, har ratifisert konvensjonen. Konvensjonen krever at alle skip må installere behandlingsteknologi (Ballast Water Management Systems, BWMS) for sitt ballastvann i henhold til etablerte tidsfrister. Dette kravet, som åpner et nytt og stort marked for vannbehandlingsteknologier, har medført en rivende utvikling av BWMS fra en rekke leverandører. For å sikre en tilfredsstillende kvalitet på behandlingsteknologiene har IMO utarbeidet retningslinjer for testing og godkjenning av teknologiene. Teknologiene skal tilfredsstille visse krav når det gjelder: 354 VANN-4-2007

Helse Sikkerhet Operasjon og vedlikehold Miljøhensyn Effekt overfor ulike målorganismer NIVA har siden 2003 vært involvert i uttesting av ulike BWMS med hensyn til biologisk effekter overfor ulike målorganismer og effekter på det eksterne miljø. Krav til tester IMO krever i sine retningslinjer at BWMS testes i landbaserte testfasiliteter, i tillegg til under vanlige ballasteringsprosedyrer om bord på skip. Landbasert testing IMOs guidelines for landbasert testing stiller en rekke krav til BWMS som testes, testanlegget og metodene som brukes ved gjennomføring av testene. BWMS og anlegget må kunne håndtere en flow på minst 200 m 3 /t. Minimum 200 m3 behandlet vann og kontrollvann må lagres over en periode på minst 5 dager. I en testsyklus pumpes både behandlet vann og kontrollvann, slik at man kan sammenligne effekten av behandlingsteknologien i forhold til effekten av pumping og gjennomstrømning i rør. Det stilles store krav til innholdet av organismer i vannet som brukes til å utfordre behandlingsteknologien, tabell 1. For å tilfredsstille kravene høstes det organismer som naturlig forekommer i sjøvann, samt at det dyrkes organismer som tilsettes inntaksvannet. Organismegruppe Inntaksvann 50 µm i minimum dimensjon Foretrukket 10 6 m -3, minst 10 5 m -3 Min. 5 arter fra 3 forskjellige phyla 10-50 µm i minimum dimensjon 10 4 ml -1, 10 3 ml -1 Min. 5 arter fra 3 forskjellige phyla Heterotrofe bakterier 10 4 CFU ml -1 Tabell 1. Krav til innhold av levedyktige organismer i inntaksvannet som brukes i landbasert testing for å utfordre teknologiene. Det skal utføres minst 10 testsykluser. I de landbaserte testene består hver syklus av en ballasterings- og deballasteringsoperasjon, samt en lagringsperiode på minst 5 døgn. Testvann og kontrollvann skal prøvetas umiddelbart etter behandling og etter 5 døgn. 5 av testene gjøres ved et valgt salinitetsområde, som spesifisert i tabell 2, og 5 i et av de andre salinitetsområdene. VANN-4-2007 355

Salinitet DOC, lost POC, parti- TSS, suspendert organisk kulært organisk tørrstoff karbon karbon Testvann 1 >32 PSU >1 mg/l >1 mg/l >1 mg/l Testvann 2 3-32 PSU >5 mg/l >5 mg/l >50 mg/l Testvann 3 3 PSU >5 mg/l >5 mg/l >50 mg/l Tabell 2. Kjemisk vannkvalitet i inntaksvann før behandling. Etter en lagringsperiode på 5 dager, skal både det behandlede vannet og det ubehandlede kontrollvannet møte kravene spesifisert i tabell 3 for at et BWMS skal kunne godkjennes. For de største organismene må behandlingsteknologien redusere antall levedyktige organismer med 99,99 %, mens for organismene i mellomklassegruppen ( 10-50 µm i minimum dimensjon) må reduksjonen være på 99 %. I tillegg er det krav til konsentrasjonen av enkelte patogene bakterier i det behandlede vannet. I kontrollvannet etter 5 døgns lagring må det være en minimumskonsentrasjon på 100 organismer per m 3 i 50 µm gruppen og 100 organismer per ml i 10-50 µm gruppen. Organismegruppe I behandlet vann etter I kontrollvann etter 5 dagers lagring 5 dagers lagring 50 µm i minimum <10 levedyktige > 10x <10 levedyktige dimensjon organismer per m 3 organismer per m 3 10-50 µm i minimum <10 levedyktige > 10x <10 levedyktige dimensjon organismer per ml organismer per ml Escherichia coli <250 cfu/100ml - Vibrio cholerae <1 cfu/100 ml - (serotypes O1 and O139) Intestinale Enterokokker <100 cfu/100ml Tabell 3. Krav til innhold av levedyktige organismer i behandlet vann og kontrollvann. For å undersøke om det behandlede vannet kan ha uønskede effekter i miljøet ved utslipp, utføres det toksisitetstester på det behandlede vannet og kontrollvannet. Toksisitetstestene skal utføres på organismer på 3 ulike trofiske nivå (alger, dyreplankton og fisk). 356 VANN-4-2007

Siden 2005 har NIVA utført landbasert testing for en rekke leverandører i henhold til IMOs retningslinjer. Testene er utført ved NIVAs marine forskningsstasjon på Solbergstrand med Det Norske Veritas som uavhengig godkjenningsinstans. Figur 1. Tanker for lagring av inntaksvann, behandlet vann og kontrollvann ved landbasert testing av behandlingsteknologier for ballastvann. Om bord-testing Testing av BWMS om bord på båter skal foregå i løpet av en normal ballasterings/deballasteringsoperasjon hvor behandlingsteknologien opereres av skipets mannskap. Behandlingsteknologien skal her opereres i 3 sykluser, hvorav tidsrommet mellom første og tredje syklus må være minst 6 måneder. Som ved landbaserte tester stilles det krav til inntaksvannets biologiske sammensetning, men med mye lavere konsentrasjoner, tabell 4. Kravene til behandlet vann ved deballastering er de samme som for landbasert testing. VANN-4-2007 357

Organisme- Inntaksvann Kontrollvann ved Behandlet vann gruppe deballastering ved deballastering 50 µm i >100 levedyktige > 10 levedyktige <10 levedyktige minimum organismer per m 3 organismer per m 3 organismer per m 3 dimensjon 10-50 µm i >100 levedyktige > 10 levedyktige <10 levedyktige minimum organismer organismer per ml organismer per ml dimensjon per milliliter Escherichia coli <250 cfu/100 ml Intestinale <100 cfu/100 ml Enterokokker Vibrio cholerae <1 cfu/100 ml (serotype O1 and O139) Tabell 4. Biologisk vannkvalitet i inntaksvann og i kontroll og behandlet vann ved deballastering ved om bord-testing. I forhold til landbaserte tester, stilles det store krav til logistikk og fleksibilitet ved om bord-testing. Oppgavene krever at personalet utfører til dels krevende prøvetakinger og analyser under skipets normale drift. Dette krever tilpasning av teknikker og metoder som for eksempel for filtrering og dyrking av mikrobiologiske prøver, figur 2. NIVA var den første organisasjonen i verden som gjennomførte godkjente landbaserte tester av behandlingsteknologier for ballastvann i henhold til IMOs retningslinjer. Denne pionérvirksomheten har vært avhengig av instituttets solide kompetanse innen bl.a. algeteknologi, analysemetodikk og renseteknologi, samt omfattende kompetanse- og infrastrukturutvikling. Denne kompetanse- og infrastrukturutviklingen er i ferd med å videreutvikles for å møte økende behov innen ballastvannsområdet. Figur 2. Oppsett for filtrering av bakteriologiske prøver ombord på M/V Aida. 358 VANN-4-2007