FOLKE- OG BOLIGTELLING 1990 KOMMUNEHEFTE 0239 HURDAL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1991 ISBN 82-537-3216-3
EMNEGRUPPE 31 Folketellinger ANDRE EMNEORD Arbeidstid Befolkning Boliger Grunnkretser Husholdninger Sysselsetting Yrkesaktive
Forord Hovedformålet med Folke- og boligtelling 1990 er A gi et bilde av befolkningen og levekarene i det norske samfunnet. Et annet viktig formål er A gi statistikk for mindre geografiske områder som kommuner og deler av kommuner. For A dekke dette formålet gir Statistisk sentralbyrå ut et statistisk hefte for hver kommune. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et fylkessammendrag med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Nar alle kommunene i landet har fått sine hefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Innen utgangen av 1992 vil en endelig folketellingsfil være etablert, og det blir utarbeidet et hefte som dokumenterer folketellingsprosjektet. Resultatene fra FoB90 vil i tillegg være tilgjengelig i databaser i SSB, bl.a. Regionalstatistisk database. Det er videre planer om en spredning av folketellingsdata i tilknytning til publisering av annen statistikk fra SSB. Resultatene vil også kunne leveres på maskinlesbar form. For brukere som (brisker ytterligere bearbeiding av materialet, vil SSB utfore dette mot kostnadsdekning. Oslo/Kongsvinger, 20. november 1991 Svein Longva Jan Furseth Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 3
4 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Innhold Tabellregister 6 Figurdel 7 Tekstdel 1. Formal 8 2. Opplegg og gjennomforing 8 2.1. Statistikkens omfang 8 2.2. Grunnlag for statistikken 8 2.3. Datainnsamling 8 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 8 4. Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker 9 4.1. Enheter 9 4.2. Geografiske nivåer 10 4.3. Kjennemerker 11 4.3.1. Personkjennemerker II 4.3.2. Boligkjermemerker 14 4.3.3. Husholdningskjennemerker 15 5. Merknader til tabellene 16 Tabelldel 17 Vedlegg Kart over grunnkretser Kart over tettsteder Personskjema Boligskjema Side Standardtegn i tabeller - Null 0,0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 5
Tabellregister 1. Folkemengde ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 17 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 17 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 ar etter yrkesaktivitet, arbeidstid i Aret, kjønn og utdanning. 3. november 1989-2. november 1990 18 4. Personer 16 ar og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i Aret 3. november 1989-2. november 1990 19 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 20 6. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 21 7. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter kjønn, arbeidstid i Aret og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 22 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid.. 24 9. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring/yrkesfelt 25 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast oppmøteplass pa arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfeltioppmøteplass 26 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjonn og alder 27 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet pa rom, kjøkken. 3. november 1990 28 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 28 14. Boliger etter eieform og areal. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 28 15. Boliger etter tallet pa rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 29 16. Boliger etter husets byggear og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggear. 3. november 1990 29 17. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, storrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 30 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990. 31 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning. Husholdninger etter type husholdning og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieformitallet pa rom i boligen og kjokken. 3. november 1990 32 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 33 21. Husholdninger etter type husholdning og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 34 22. Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november 1990 34 23. Hovedtall for par og personer i par. 3. november 1990 35 24. Bam 0-17 dr etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 35 25. Personer 67 år og over. Alder, tallet på personer i husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 36 26. Folkemengde etter alder, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 37 27. Yrkesaktive 16 dr og over, etter næring, kjønn og type bostedsstraigrunnkrets. 3. november 1989-2. november 1990 38 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BostedsstrOlcigrunnkrets. 3. november 1990 39 Side 6 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Figur 1. Yrkesaktive 16 år og over, etter næring. Prosent. 1980 og 1990 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst _ Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 1111111111111011111 1 Ill -- i --- -1 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 1 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 1111111119901 :i11980 Prosent Figur 2. Hovedtall for boligstandard og disponering av bil. Prosent. 1980 og 1990 Boligen har både bad og WC Har kjøkken 6 m 2 eller større Boligen nyere enn 30 år (bygd etter 1950/1960) Husholdningen eier boligen Husholdningen disponerer bil 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent WAr 1990 777 1980 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 7
1. Formål Hovedformålet med Face- og boligtelling 1990 (FoB90) er å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet. Moderne folketellinger legger stor vekt pa å se opplysninger om boliger og boforhold, sysselsetting og yrke, utdarmings- og inntektsforhold, arbeidsreiser mv. i sammenheng. Formalet med denne publikasjonen er a gi en beskrivelse av hver kommune, og av omit:1er som er mindre enn kommune (delområder, kretser, tettsteder). 2. Opplegg og gjennomføring 2.1. Statistikkens omfang FoB90 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet 3. november 1990, ifolge forskriftene om foringen og ordningen av folkeregistrene. Boligtellingen har med alle privatboliger der minst dn person var registrert bosatt 3. november 1990. Tellingen omfatter ikke boliger som var ubebodd eller som var bebodd av bare midlertidig tilstedevmrende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrehjemmet på grunn av skolegang). Det er heller ikke hentet inn opplysninger om boligen for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus er ikke med i tellingen, men det blir gitt enkelte opplysninger om det huset boligen ligger i. 2.2. Grunnlag for statistikken I kommuner med færre enn 6 000 innbyggere fikk alle personer som var folit i 1974 eller tidligere, et personskjema. Den eldste i hver familie fikk i tillegg et boligskjema. De fleste opplysningene i folke- og boligtellingen kommer fra disse skjemaene. De Øvrige oppgavene kommer fra ulike statistiske og administrative registre. De viktigste registerkjennemerkene er kjønn, alder og andre demografiske kjennetegn og utdanning. Det er laget et eget informasjonshefte som bl.a. beskriver bakgrunn, metode, faglig innhold og bearbeidingsopplegg for tellingen. Heftet kan en få ved å henvende seg til SSB, Folketellingskontoret. I kommuner med 6 000 eller flere innbyggere er grunnlaget for statistikken basert på skjemaopplysfinger fra et utvalg av befolkningen 16 år og over. Tellingsopplegget i utvalgskommunene blir omtalt i heftene for de respektive kommunene, og i det nevnte informasjonsheftet. 23. Datainnsamling Folketellingsskjemaene ble sendt i posten direkte til hver enkelt oppgavegiver. Navn og adresse ble påfort skjemaet på forhånd på grunnlag av opplysninger fra Det sentrale personregister (DSP). Alle oppgavegivere fikk et personskjema med rettledning. I tillegg fikk den eldste i hver familie et boligskjema og en svarkonvolutt. Utfylte skjema fra alle oppgavegivere i leiligheten/boligen ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Der det bodde flere familier i samme bolig, ble det bare brukt én svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble fylt ut. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne husholdninger (se nedenfor). Personer som ikke hadde sendt inn folketellingsskjema til rett tid, fikk tilsendt inntil to adresserte purringer. 3. Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk undersøkelse vil det alltid kunne oppstå feil som kan gi utslag i resultatene. De fleste feilene oppstar vanligvis under oppgaveinnhentingen og skyldes uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Under bearbeidingen kan det oppstå feil når opplysninger blir kodet, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. SSB har ikke kontaktet oppgavegiver dersom det ble funnet feil eller mangler ved utfyllingen. Materialet har imidlertid gjennomgått omfattende maskinelle kontroll- og opprettingsrutiner. For kjennemerker med uoppgiu svar er det beregnet et mest mulig sannsynlig svar på grunnlag av de Øvrige opplysninger personen har gitt og ut fra svarene fra andre oppgavegivere. Kontroll- og opprettingsrutinene vil være nærmere beskrevet i publikasjonen som dokumenterer FoB90-8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
prosjektet. Publikasjonen vil foreligge i lopet av 1992. SSB gjennomforer en kvalitetsundersøkelse i samband med folketellingen. UndersOkelsen tar sikte pa a kontrollere kvaliteten av husholdningssammensetningen i folketellingen. Videre skal en vurdere eventuelle konsekvenser for statistikken av a nytte regelverket i folkeregisterloven som grunnlag for en geografisk plassering av befolkningen. Resultatene ventes å foreligge i 1992. 40 Enheter, geografiske nivåer og kjennemerker Nar ikke annet er nevnt, gjelder opplysningene situasjonen 3. november 1990. 4.1. Enheter Person Tellingen omfatter alle personer som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Norge pa tellingsdagen 3. november 1990. Hvem som skal regnes som bosatt og hvor de skal ha adresse, gr fram av forskrifter om foringen og ordningen av folkeregistrene. Bosatte Med bosatte menes personer bosatt i privathusholdninger. Tallet pa bosatte i alt vil derfor være mindre enn tallet pa personer i alt i kommunen (folicemengde). Barn I tabellene 19-21 og 23-24 omfatter begrepet Barn ugifte hjemmeboende barn under 18 år som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet som barn etter denne definisjonen. Par (ektepar og samboerpar) Som Par regnes gifte par og samboerpar. Gifte par er ektepar som er registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem e.l. Samboerpar er personer som lever sammen i ekteskapslignende forhold uten a ha inngatt formelt ekteskap. Begge personene i et par ma være registrert bosatt pa samme adresse. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 Familie Som familie regner vi:.. ektepar og eventuelle ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder _ mor/far med ugifte hjemmeboende barn uansett barnets alder _ hver enkelt person som ikke hoer med i gruppene over (enslig) Et familienummer inngår som kjennemerke for hver person i Det sentrale personregister. Grupperingen til familie i tellingen er gjort med utgangspunkt i dette familienummeret. Alle i en familie i tellingen ma være registrert bosatt på samme adresse (samme kommune og poststed), og de kan bare innga i én husholdning. Personer, f.eks. ektefeller, som etter denne regelen er plassert pa hvert sitt sted, er ikke gruppert til samme familie i tellingen, selv om de har likt familienummer i Det sentrale personregister. Barn som har Ott ut av familien fordi de har fått egne barn, har meldt flytting og/eller inngått ekteskap, blir aldri regnet til foreldrenes familie på et senere tidspunkt. Når f.eks. et ektepar bor sammen med et skilt barn, danner ektefellene og barnet hver sin familie. En familie kan aldri besta av mer enn to generasjoner. Ugifte søsken som bor sammen i en bolig der ingen av foreldrene er bosatt, blir regnet som hver sin dnpersonfamilie. Personer med ukjent bosted eller familienummer blir regnet som enslige (6npersonfamilier). I et samboerpar utgjør hver av samboeme sin egen familie sammen med egne barn. Felles barn er med i familien til én av foreldrene. Husholdning Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme bolig. En slik husholdning blir kalt bolighusholdning. Husholdninger kan besta av en eller flere familier. Sammensetningen til bolighusholdninger har hovedsakelig skjedd ut fra innsendingsmåte (felles retur) og opplysninger gitt i tellingsskjemaet. Selv om Det sentrale personregister ikke gir oversikt over hvem som bor sammen i den enkelte bolig, er adresseopplysningene i registeret nyttet som et supplement i arbeidet med husholdningene. 9
I tellingen blir det skilt mellom privat- og felleshusholdning. Gruppen Privathusholdning omfatter personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Siden alle opplysninger om husholdninger i tellingen er knyttet til denne typen, er tallet pa husholdninger i alt derfor lik tallet på privathusholdninger. Til Felleshusholdning er regnet beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. Tilsatte som er bosatt i/ved felleshusholdningen, er alltid regnet som bosatte i privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som er registrert bosatt i forlegningen. Folketellingen gir ilcice statistikk over felleshusholdninger. Det er hovedsakelig fordi personer som oppholder seg på institusjon, men som er registrert bosatt hjemme, tilhorer privathusholdningen de er registrert i. En statistikk på dette grunnlaget ville derfor gi et misvisende bilde. Bolig (leilighet) En bolig er ett eller flere rom som er bygd eller ombygd til helårs privatbolig for en eller flere personer. Det ma være adkomst til rommet/rommene uten at en må ga gjennom en annen bolig. I tabellene brukes for enkelthets skyld bolig i stedet for privatbolig. En bolig er da f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegard, blokkleilighet og hybelleilighet. Enebolig er ogsä leilighet. En hybel i privathus er en bolig dersom den har egen inngang. I hybelhus regnes hver hybel som egen bolig, ogsa der rom som f.eks. kjøkken og bad er felles. Leiligheter og hybler som disponeres av privathusholdninger i sykehus, institusjoner, militærforlegninger o.l., regnes alltid som egen bolig. I noen tilfeller kan en bolig omfatte mer enn en leilighet. Det gjelder när personer i samme familie (f.eks. ugifte barn) bor i egen leilighet (f.eks. hybelleilighet) på samme adresse som resten av familien. I slike tilfeller bestar boligen av alle leilighetene familiemedlemmene bruker. Fordi begrepet bolighusholdning blir brukt, blir tallet på boliger det samme som tallet på privathusholdninger i tellingen. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger der ingen er registrert bosatt (se aysnitt 2.1). Hus er ikke egen enhet i tellingen, men boligkjennemerkene omfatter enkelte opplysninger om huset boligen ligger i. 4.2. Geografiske nivåer Grunnkrets, delområde Grunnkretsene er utformet slik at de skal være stabile over en rimelig tidsperiode. De består av et sammenhengende geografisk omrade, og har mest mulig ensartet natur, næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bebyggelse. Folkemengde og areal bor ikke variere for sterkt. Visse variasjoner i befolkningsgrunnlaget vil likevel forekomme - en krets i spredtbygde stra kan ha under 100 innbyggere, mens de tettest utbygde byområdene kan ha over 1 000. Fordi kretsen skal være stabil, er den ikke knyttet opp til tettstedsavgrensingen. En krets kan derfor inneholde bade tett og spredt bebyggelse. Det er ikke stilt hay om at grurmkretsgrensene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skoleeller valgkrets. Landet er delt inn i om lag 13 600 grunnkretser. Grunnkretsene er gruppert sammen til delområder (bydeler/bygdelag). Et delområde bestir vanligvis av 1 000-3 000 personer i spredtbygde strok og 3 000-5 000 i tettbygde. I alt er det om lag 1 550 delomrader i landet. Alle adressene i landet er gitt kode for grunnkrets og delområde. Kodene er en del av datagrunnlaget i Det sentrale personregister. Grunnkretsinndelingen i FoB90 er sammenlignbar med FoB80. I visse tilfeller (ved kretsdelinger i perioden) må sammenligningen skje med utgangspunkt i grupper av 1990 kretser. Kart over grunnkretser og delområder er med som vedlegg til heftet. Kommune Den enkelte person er i tellingen regnet A ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i Folkeregisteret 3. november 1990. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der han eller hun tar sin clognhvile. De viktigste unntakene fra denne hovedregelen gjelder:,. Ugifte personer som pga. studier, skolegang eller vemeplikts-/siviltjeneste oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig. De skal være registrert i foreldrenes/forsorgers bolig. 10 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
_ Gifte personer som mesteparten av tiden må bo borte fra hjemmet pga. arbeid, studier, verneplikts-/siviltjeneste (f.eks. yrkesaktive som er ukependlere). De skal være registrert i ektefellenes felles bolig. _ Personer som er innlagt på sykehus eller anbrakt i fengsel, arbeidsanstalt e.l. De skal være registrert der de var bosatt for innleggelsen/anbringelsen. Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen Uten fast bopel. De regnes med i den kommunen der de sist hadde fast bosted. Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Folketellingen gir derfor ikke oppgaver over den tilstedeværende befolkningen. Tettsted For at en hussamling skal regnes som tettsted, må det bo minst 200 personer der, og avstanden mellom husene ma normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med skjønnsmessige avvik for områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder, eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Hussamlinger som naturlig horer med til tettstedet, tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjemen. Tettstedsavgrensingen er uavhengig av grunnkretsinndelingen, og kan også gå på tvers av kommuneinndelingen. Kart over tettstedene i kommunen er med som vedlegg til heftet. 4.3. Kjennemerker 43.1. Personkjennemerker Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr. 31. desember 1990. (Alder = 1990 minus fociselsår.) Arbeidsreiser - generelt Arbeidsreiseopplysningene omfatter oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og reisemåte (se dette). Kjennemerkene gjelder personer 16 år og over som u04rte inntektsgivende arbeid i tellingsuka fra 27. oktober til 2. november og som hadde en fast opp- Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 møteplass. Arbeidsreiseopplysningene gjelder reisen fra hjemstedet (registrert bosted) til arbeidsstedet. Det ble lagt spesiell vekt på utformingen av arbeidsreisesporsmålene. Både i sporsmilsteksten og rettledningen ble det forklart at hjemstedet er den. boligadressen som vedkommende var registrert bosatt på ifolge Folkeregisteret 3. november 1990. Arbeidsreiser - tallet på Tallet på arbeidsreiser er det antall ganger oppgavegiver reiste fra hjemstedet til arbeidsstedet (én veg) i tellingsuka. Med Hjemsted menes alltid den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke denne uka, er reisen mellom hybel/brakke og arbeidssted ikke tatt med. Personer som arbeidet hjemme (f.eks. bonder) er gruppert til reiste ikke. Det samme gjelder personer som ikke var på hjemstedet i lopet av tellingsuka. Arbeidstid Tellingen har opplysninger om arbeidstid både i året (12-månedersperioden), og i tellingsuka fra 27. oktober -2. november 1990. For uka er det dessuten skilt mellom vanlig/avtalt og faktisk arbeidstid. Arbeidstid i året Årlig arbeidstid er i FoB90 oppgitt som det samlede tallet på hele måneder vedkommende hadde arbeid, heltid og/eller deltid, i alle arbeidsforhold. Som heltid er regnet samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka, noe som svarer til 120 timer eller mer over en 4- ukersperiode. Fravær er ikke trukket fra. Summen av måneder med heltids- og deltidsarbeid kan ikke overstige 12. Arbeidstid i uka (vanlig/avtalt) Den avtalte ukentlige arbeidstidstiden er oppgitt i timeverk og viser det timetallet den yrkesaktive har avtale om. For yrkesaktive som ikke hadde inngått. avtale om en bestemt arbeidstid, gjelder oppgaven den gjennomsnittlige arbeidstiden. Det samme gjelder for personer med varierende arbeidstid eller for dem som har skiftarbeid kombinert med friperioder. Faste forberedelser ut over ordinær arbeidstid er inkludert (lærere). Arbeidstid i flere arbeidsforhold skulle summeres. Betalt fravær er ikke trukket fra, mens tilfeldig merarbeid (sesongvariasjoner, overtid) derimot ikke er lagt til. 11
Arbeidstid i uka (utført) Faktisk utfort arbeidstid er oppgitt i timeverk. Overtid og annet ekstraarbeid er inkludert, men begrepet omfatter ikke fravær som skyldtes sykdom, ferie, permisjon med lonn o.l. Personer som ikke var på arbeid i tellingsuka, f.eks. på grunn av skift- eller tumusfridager, utførte ikke inntektsgivende arbeid denne uka. Bosted Se Kommune i aysnitt 4.2. Bostedsstra (tettbygd - spredtbygd) Se Tettsted i avsnitt 4.2. Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, enker/enkemenn og separerte/skilte. Ekteskapelig status beskriver den formelle situasjonen, ikke faktiske samlivsforhold (samboere). Familietype Under omtalen av enheten familie (avsnitt 4.1 ovenfor) er det gjort rede for hvem som skal regnes til samme familie. Pd grunnlag av hvilke personer som inngår i familien og hva for ekteskapelig status de har, blir familiene inndelt i typer, slik: Enslig enpersonfamilie Ektepar uten barn familien inneholder et ektepar, men ingen ugifte, hjemmeboende barn. Ektepar med barn familien inneholder et ektepar, og parets ugifte, hjemmeboende barn uansett alder. Mor/far med barn familien inneholder mor eller far og deres ugifte, hjemmeboende barn uansett barnets alder. Familietypen baserer seg på den formelle ekteskapelige statusen til personene i familien. I et samboerpar utgjør hver av samboerne derfor sin egen familie. En person kommer i gruppa heltidsarbeid nar summen av avtalt/vanlig arbeidstid i alle arbeidsforhold er 30 timer eller mer i uka (120 timer eller mer over en 4- ukersperiode). Næring Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter næring ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om næring for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Næringsgrupperingen er foretatt etter 1983-utgaven av Standard for næringsgruppering (Standarder for norsk statistikk 2). Standarden er et fem-sifret pyramidisk system der hvert siffer angir et grupperingsniva. FoB80 ble gruppen etter den forrige utgaven av næringsstandarden (utgitt i 1978). De viktigste endringene fra denne utgaven finnes under Detaljhandel. Standardendringene har ingen betydning for sammenlignbarheten med forrige telling for næring på 1-sifret nivå. Næringsgrupperingen kan etter mindre modifikasjoner på tabellnivä sammenlignes med International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC) av 1968. FN vedtok en ny versjon av ISIC i 1989. Den nye versjonen vil etter hvert bli innarbeidet i næringsstandarden i de fleste land i Europa. Når den nye standarden blir innfort i Norge, vil folketellingsmaterialet få næringskoder etter ISIC -89 i tillegg til de nåværende. OppmØteplass på arbeid OpprnOteplassen er det stedet hvor oppgavegiver mate fram ved arbeidsdagens start. Grupperingskriterium er kommune. Personer som møtte på ulike steder, var til sjøs e.l. har ikke fast opprnoteplass. Reisemåte til arbeidet Reisemåten gjelder de transportmidlene vedkommende til vanlig brukte pd arbeidsreisen (én veg). Reisetid til arbeidet Reisetiden er tiden det tar d komme fra hjemstedet (registrert boligadresse) til arbeidsstedet (én veg). I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen regnet med. Det samme gjelder faste gjøremål, f.eks. å bringe barn til barnehage. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser inngår derimot ikke. For pendlere som bodde midlertidig utenfor hjemmet (hybel, brakke) er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. 12 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Spredtbygditettbygd strok Se Tettsted i aysnitt 4.2. Utdanning Utdanningsopplysningene i publikasjonen er hentet fra datafil over befolkningens hoyeste utdanning pr. 1. oktober 1989, sakalt omkodet utgave (grupperingen av grunnleggende fagutdanning avlagt for skoleåret 1972/73 er også basert på 9-årig grunnskole og plassert på klassetrinn 10, nivå 3). Folketellingsmaterialet vil bli oppdatert med utdanningsopplysfinger pr. 1. oktober 1990 sa snart denne årgangen foreligger. Opplysningene om utdanning fullfort i utlandet etter 1. november 1980 er mangelfulle i datamaterialet. Dette gjelder spesielt for de utenlandsfodte. SSB gjennomfører derfor en egen undersokelse i 1991 om innvandreres utdanning. Resultatene fra undersokeisen er ikke med i denne publikasjonen, men vil senere inngå i tellingsmaterialet. Fra og med 1987 er all SSBs utdanningsstatistikk basert pd 6-sifrede utdanningskoder, etter Standard for utdanningsgruppering - Revidert 1989 (Standarder for norsk statistikk 7). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Utdanningene er først ordnet i grove grupper etter (samlet) varighet ved normal studieprogresjon. Gruppene kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er utdanningene delt opp etter fagfelt og faggrupper. En del utdanninger som tidligere var plassert på for lavt nivå, har skiftet nivå ved overgang til revidert standard. De største gruppene er ingenior- og helsefagutdanninger. Resultatene fra utdanningsstatistikken blir nå presentert etter omkodet utdanningskode (se ovenfor), mens folketellingen i 1980 er basert på uomkodet versjon av den gamle standarden. Derfor er ikke resultatene fra de to tellingene sammenlignbare. SSB kan lage sammenlignbar statistikk på grovt nivå (grupper av utdanningsnivåer) ved å dele inn FoB80 etter ny standard og kode om all grunnleggende fagutdanning til 9 år. Slik statistikk må utfores som betalt oppdrag. Yrke Yrkesaktive personer 16 år og over er gruppert etter yrke ut fra opplysninger om 12-månedersperioden. Kjennemerket er knyttet til det arbeidsforholdet som hadde lengst varighet. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrke for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Grunnlaget for yrkesgrupperingen er Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 1965). Standarden blir ofte omtalt som NYK (Nordisk yrkesklassifisering). Til folketellingen i 1980 ble standarden ajourfort av SSB ved at nye yrkesbetegnelser ble plassert inn på sitt riktige sted i systemet, en del yrkesgrupper ble slått sammen og noen ble splittet i flere grupper. Etter 1980 har SSB fortsatt ajourforingen med nye yrkesbetegnelser. Yrke i folketellingen er kodet med tre av standardens i alt fem siffer. Yrke er kodet pd samme måte og etter samme standard både i FoB80 og FoB90, slik at det er mulig å sammenligne yrkesstatistikk mellom de to tellingene. NYK og dermed tellingen er bare i begrenset grad sammenlignbar med den nyeste (1988) utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Derimot er det godt samsvar med forrige ISCO (1958, revidert i 1968). Det er denne versjonen som pr. 1990 blir brukt i de fleste europeiske land. Yrkesaktivitet I FoB90 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten bade for de siste 12 månedene (3. november 1989 til 2. november 1990) og for den siste uka for tellingstidspunktet (27. oktober - 2. november 1990). Som yrkesaktive er regnet personer 16 Ar og over som hadde inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i 12-mAnedersperioden. Inntektsgivende arbeid er alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lønn, inntekt av egen virksomhet, provisjon, honorarer o.l. Deltidsarbeid, vikararbeid, pass av bam, feriejobber o.l. er også med. Det samme gjelder sykefravær, ferie, permisjon med lonn o.l. Ved folketellingen i 1980 skulle slikt fravær ikke regnes med. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. butikk, gårdsbruk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. De som var yrkesaktive i 12-månedersperioden svarte også på om de hadde inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uka 27. oktober til 2. november 1990. Ved folketellingen i 1980 måtte en ha uort minst dn times arbeid for å bli regnet som yrkesaktiv i uka. Tellingene i 1980 og 1990 kan sammenlignes fordi FoB90 også kan fordele de yrkesaktive etter utfort arbeidstid i uka. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 13
Yrkesstatus Yrkesaktive personer 16 At. og over er gruppert etter yrkesstatus ut fra arbeidsforholdet de oppgav for 12- månedersperioden. Det er ikke innhentet særskilte oppgaver om yrkesstatus for tellingsuka fra 27. oktober til 2. november. Personer (ogsa medeiere) som arbeidet i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen Familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift omfatter personer som arbeidet i familievirksomhet uten fast Ion, og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lonn kan imidlertid ha lonn for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.l. Der ektefeller arbeidet i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap el., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. 4.3.2. Boligkjennemerker Boligkjennemerkene gjelder bare for privatboliger og personer i privathusholdninger. Areal Boligens areal er det samlede arealet av rom på 6 m 2 eller mer som blir brukt til boligformål. I tillegg er også entré, ganger, trapperom, vaskerom o.l. med i arealet. Bosatte pr. bolig Bosatte pr. bolig er lik tallet pa bosatte i privatboliger dividert med tallet pa boliger i alt. Byggeår Byggeåret er det Aret da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. For hus som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som har borett ved aksje eller andel. Som leie for et avgrenset tidsrom er regnet leieavtaler som loper til en bestemt dato, også framleie. Boliger stilt til disposisjon gjennom arbeidsforhold for en avgrenset tidsperiode er derimot regnet med blant tjenesteboliger. Leie av boligen pa Andre vilkår gjelder f.eks. ved leiekontrakt ifolge husleieloven, muntlig leieavtale eller karavtale. Obligasjonsleilighet og trygdeleilighet er ogsa tatt med her. Etasjeplassering Etasjeplasseringen viser i hvilken av bygningens etasjer boligen har rom til boligforme. For boliger som går over flere plan, er alle etasjer oppgitt. Hustype En enebolig ligger fritt med minst en halv meters avstand til neste bygning. Den kan ogsa inneholde en hybelleilighet, og ett eller flere rom kan være i bruk som hybel. Våningshus tilknyttet gårdsdrift omfatter alle typer bolighus pd gårdsbruket. Et hus i kjede (også enebolig i kjede) er forbundet med et annet hus med bod, garasje/carport, svalgang e.l. I et terrassehus er leilighetene bygd sammen i en skråning der flere av leilighetene har terrasse pa hele eller deler av taket til leiligheten under. Terrasseblokk er regnet som blokk og ikke som terrassehus. Annet boligbygg med mindre enn tre etasjer omfatter for eksempel firemannsbolig, enebolig med mindre enn en halv meters aystand mellom husene o.l. Leiligheten ligger i et forretningsbygg eller i et bygg for felleshusholdning dersom mindre enn halvparten av golvarealet i huset brukes til privatbolig. I noen tabeller er hus i kjede, terrassehus og annet boligbygg med mindre enn tre etasjer slått sammen og gitt betegnelsen småhus. Kjøkken Kjøkken er den delen av boligen der det er installert utstyr til matlaging. Kjøkkenet kan være et eget rom, 14 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
men trenger ikke a være det (åpne losninger). Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjøkken. I storreisen pa kjøkkenet er ogsa medregnet golvplass til benker og skap. Oppvarmingskilde I FoB90 er alle oppvarmingskilder i boligen tatt med, mens det ved forrige telling bare var den viktigste som ble registrert. Plan i boligen Boligen er regnet å ligge på ett plan dersom kjøkken, bad/dusj, we og minst ett beboelsesrom er i samme etasje uten trapper imellom. Tilgjengelighet Som et lmål for boligens tilgjengelighet er det nyttet en inndeling etter plan i boligen, boligens etasjeplassering i bygningen og om huset har heis. Rom - tallet på Tallet på rom inkluderer beboelsesrom på 6 m2 eller mer som kan brukes året rundt. KjOkken, bad, wc, vaskerom, gang o.l. er ikke med, og heller ikke rom som bare blir brukt til næringsvirksomhet. Rom pr. bolig er summen av alle rom dividert med tallet på boliger. I FoB90 er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over tallet på rom i boliger med ni eller flere rom. I oppgavene for rom i alt er tallene for antall rom i boliger med ni eller flere rom derfor beregnet ut fra et gjennomsnittstall. Data fra Boforholdsundersøkelsen 1988 er brukt som beregningsgrunnlag. Avfallssortering (kildesortering) Oppgavene over avfallssortering viser utvalgte avfallstyper som blir sortert ut fra husholdningsavfallet og levert/hentet etter at de er sortert ut. Hver husholdfling kunne krysse av for flere typer utsortert avfall. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype soil -re enn tallet på husholdninger som sorterer avfall i alt. Bil - antall i husholdningen Med å disponere bil menes å eie/leie bil eller ha mulighet til privat bruk av firmabil. Stasjonsvogn, kombinert bil og varebil som blir brukt til privatkjøring, er også regnet med i tallet på biler. Familier - antall i husholdningen Se Familie i aysnitt 4.1 og Familietype i aysnitt 4.3. Husholdningstype (tallet på barn i husholdningen) I tabellene er husholdningene delt inn i enperson- og flerpersonhusholdninger. Flerpersonhusholdninger er videre delt inn i husholdninger med og uten barn. Vårt begrep Barn omfatter ugifte hjemmeboende barn under 18 ar som er registrert bosatt i familien til minst en av foreldrene eller andre foresatte. Eldre barn som bor hjemme, er ikke regnet inn i tallet på bam i husholdningen. Husholdninger der alle de hjemmeboende barna er 18 år eller eldre, blir derfor regnet til gruppen flerpersonhusholdninger uten barn. Privat-/felleshusholdning Gruppen Privathusholdning omfatter alle personer som er registrert bosatt i samme privatbolig. Beboere (forpleide) som er registrert bosatt i aldershjem, pleiehjem, bamehjem o.l. tilhorer en Felleshusholdning. Det er ikke innhentet husholdnings- og boligopplysninger for disse husholdningene. 4.3.3. Husholdningskjennemerker Husholdningskjennemerkene gjelder for privathusholdninger og personer registrert bosatt i privathusholdninger. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 15
5. Merknader til tabellene Tabell 1 Tabell 1 gir sammenlignbare tall tilbake til 1875 etter kommuneinndelingen i 1990. Vernepliktige - konsekvenser for sysselsettingstall Oppgaver over de vernepliktige og sivilt tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Siviltjenesteadministrasjonen. På grunn av rapporteringsrutinene vil ikke alle oppgavene være kommet inn når kommuneheftene blir publisert. Manglende oppgaver om vemeplikts-/siviltjeneste vil kunne pavirke sysselsettingstallene for kommunen. For kommunen som helhet vil utslagene bli svært små. Avviket vil bli storst for gruppen Menn 16-24 år. I forhold til oppgavene gitt i skjemaet, vil personene dette gjelder f.eks. kunne få for få arbeidsmåneder i Aret, de vil kunne bli tildelt feil hovednæring og -yrke, eller de kan bli feilaktig gruppert som ikke yrkesaktive. De fullstendige oppgavene om vemeplikts- og siviltjeneste vil bli innarbeidet i det endelige folketellingsmaterialet. 16 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 1. Folkemengde ved folketellingene 1875-1990, etter kommunegrenser pr. 3. november 1990 Ar Ar Ar Ar Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde 1875.. 2172 1920.. 1700 1960.. 2279 1980.. 2475 1900. 1909 1946.. 2105 1970.. 2175 1990.. 2544 Ki Id e: Folketellinger, materiale i SSB og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Tabell 2. Folkemengde etter kjønn, ekteskapelig status og alder. 3. november 1990 Menn Kvinner Alder 1 alt Separer- Separer- 1 alt Ugifte Gifte Enkemenn te og 1 alt Ugifte Gifte Enker te og skilte skilte 1 alt 2544 1268 580 577 36 75 1276 481 575 156 64 0-4 144 76 76 68 68 5-9 165 85 85 80 80 10-14 174 99 99 75 75 15-19 204 98 98-106 106 20-24 172 95 93 1.. 1 77 64 12 1 25-29 166 80 45 33 2 86 34 48 4 30-34 153 70 19 45 6 83 16 58 1 8 35-39 192 94 10 72 1 11 98 13 73 2 10 40-44 196 106 9 89 1 7 90 5 74 1 10 45-49 142 73 7 54.. 12 69 1 52 3 13 50-54 119 61 7 42 1 11 58 1 48 4 5 55-59 112 55 3 38 1 13 57 48 5 4 60-64 117 61 7 49 4 1 56 1 41 11 3 65-69 131 64 8 51 2 3 67 3 46 17 1 70-74 155 73 3 56 10 4 82 7 45 28 2 75-79 104 41 8 26 5 2 63 1 22 37 3 80-84 50 18 1 13 2 2 32 5 27 85-89 33 10 1 6 3 23 3 3 17 90-15 9 1 2 6 6 3 3 0-6 211 115 115 96 96 - - 7-12 199 104 104 95 95-13 - 15 115 60 60-55 55-16 - 19 162 79 79-83 83-20 -44 879 445 176 240 2 27 434 132 265 4 33 45-66 534 271 28 198 6 39 263 4 204 30 25 67-444 194 18 139 28 9 250 16 106 122 6 16-24 334 174 172 1 1 160 147 12 1 25-39 511 244 74 150 1 19 267 63 179 3 22 40-66 730 377 37 287 7 46 353 9 278 31 35 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 17
0239 Hurdal Tabell 3. Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid i året, kjønn og utdanning'. 3. november 1989-2. november 1990 Kjønn og høyeste utdanning Yrkesaktive Ikke Heltid Deltid Både I alt yrkes- heltid og aktive I alt deltid i Hele Aret Deler av Hele Aret Deler av løpet av året året året 1 alt 1575 324 1251 773 137 196 86 59 Menn 1 alt 795 107 688 537 93 13 19 26 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt 275 47 228 169 34 6 8 11 Folkeskoleutdanning 119 27 92 78 8 2 3 1 9-årig ungdomsskole 109 16 93 56 20 4 4 9 Ungdomsskolenivå ellers 47 4 43 35 6 1 1 Gymnasnivå I, 10 år, i alt 202 22 180 135 32 1 4 8 Ailment fagfelt 37 3 34 28 3-1 2 lndustri, håndverk og teknikk 104 13 91 62 22 1 1 5 Samferdsel 3-3 3 - - Helsevem - - - - - - - Jordbruk, skogbruk og fiske 19 2 17 15 1 - - 1 Gymnasnivål ellers 39 4 35 27 6 2 - Gymnasnivå 11, 11-12 år, i alt 189 13 176 147 18 4 3 4 Ailment fagfelt 37 6 31 21 5 1 2 2 Administrasjon og økonomi 28 1 27 23 1 2 1 Industri, håndverk og teknikk 74 2 72 65 7 - Samferdsel 2-2 2 - Helsevern - - - - - Jordbruk, skogbruk og fiske 29 1 28 25 1 1 1 Tjenesteyting og forsvar 17 3 14 9 4-1 Gymnasnivå II ellers 2 2 2 - Universitets- og høgskolenivå 1, 13-14 Ar, i alt 41 2 39 35 3-1 Undervisning 8-8 8 - - Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 5 1 4 4 - Naturvitenskap og teknikk 14 14 13 1 Helsevern 2-2 1 1 Universitets- og høgskolenivå 1 ellers 12 1 11 9 1-1 Universitets- og høgskolenivå 11, Ill og forskernivå, over 14 år, i alt 40 1 39 34 2 1 2 Undervisning 19-19 15 1 1 2 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 5 1 4 4 - - Naturvitenskap og teknikk 3 3 2 1 - Universitets- og høgskolenivå 11, 111 og forskernivå ellers 13-13 13 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på forskolenivå 48 22 26 17 4 1 3 1 Kvinner 1 alt 780 217 563 236 44 183 67 33 Barne- og ungdomsskolenivå, 1-9 år i alt 268 97 171 63 14 63 22 9 Folkeskoleutdanning 90 45 45 16 1 19 8 1 9-årig ungdomsskole 105 32 73 21 10 25 11 6 Ungdomsskolenivå ellers 73 20 53 26 3 19 3 2 Gymnasnivå 1, 10 Ar, i alt 242 62 180 80 16 57 21 6 Ailment fagfelt 62 14 48 20 4 19 2 3 Industri, håndverk og teknikk 17 6 11 3 2 4 2 Samferdsel 2-2 i - 1 Helsevern 23 1 22 12 7 3 Jordbruk, skogbruk og fiske 1 1 1 - - - Gymnasnivå 1 ellers 137 41 96 43 10 27 13 3 Gymnasnivå II, 11-12 ar, i alt 144 24 120 52 11 36 12 9 Aliment fagfelt 56 10 46 18 8 14 6 Administrasjon og økonomi 28 1 27 14 2 4 2 5 Industri, håndverk og teknikk 7 2 5 1-2 1 1 Samferdsel 2 2 1-1 - - Helsevem 17 2 15 5 1 7 1 1 Høyeste fullførte utdanning pr. 1. oktober 1989. 18 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 3 (forts.). Hovedtall for utdanning. Personer 16-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid i året, kjønn og utdanning l. 3. november 1989-2. november 1990 Kjønn og høyeste utdanning Yrkesaktive Ikke Heltid Deltid Både 1 alt yrkes- heltid og aktive I alt deltid i Hele året Deler av Hele Aret Deler av løpet av året året året........1.0.1... Gymnasnivå II, 11-12 år (forts.) Jordbruk, skogbruk og fiske 6 2 4 2 2 - Tjenesteyting og forsvar 24 4 20 10-6 2 2 Gymnasnivå II ellers 4 3 1 1 - - - Universitets- og hogskolenivå I, 13-14 år, i alt 38 3 35 16 2 12 2 3 Undervisning 14 1 13 9 2-2 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 7 7 3 1 2 1 Naturvitenskap og teknikk 1-1 - - 1 Helsevern 12 1 11 2-7 2 - Universitets- og høgskolenivå I ellers 4 1 3 2 1 Universitets- og høgskolenivå Il, III og forskernivå, over 14 år, i alt 40 4 36 17-10 5 4 Undervisning 31 4 27 12-8 4 3 Administrasjon, økonomi, samfunnsvitenskap og jus 4-4 4 - Naturvitenskap og teknikk - - Universitets- og høgskolenivå II, III og forskernivå ellers 5 5 1-2 1 1 Uoppgitt, ingen utdanning og utdanning på førskolenivå 48 27 21 8 1 5 5 2 I Se note 1, siden foran. Tabell 4. Personer 16 år og over. Hovedtall for yrkesaktivitet i året 3. november 1989-2. november 1990 I alt Ikke yrkesaktive Yrkesaktive Prosent yrkesaktive I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt 2019 725 1294 713 581 64,1 72,1 56,4 Alder 16-19 162 79 83 45 38 51,2 57,0 45,8 20-24 172 29 143 81 62 83,1 85,3 80,5 25-29 166 28 138 73 65 83,1 91,3 75,6 30-39 345 39 306 158 148 88,7 96,3 81,8 40-49 338 41 297 170 127 87,9 95,0 79,9 50-59 231 41 190 105 85 82,3 90,5 73,9 60-66 161 67 94 56 38 58,4 68,3 48,1 67-69 87 65 22 13 9 25,3 30,2 20,5 70-357 336 21 12 9 5,9 7,9 4,4 Ekteskapelig status Ugifte 536 168 368 220 148 68,7 73,1 63,0 Gifte 1152 358 794 425 369 68,9 73,7 64,2 Før gifte 331 199 132 68 64 39,9 61,3 29,1 Familietype Enslige 430 227 203 128 75 47,2 63,4 32,9 Ektepar uten ugifte barn 456 253 203 104 99 44,5 45,6 43,4 Ektepar med ugifte barn 958 188 770 428 342 80,4 87,0 73,4 Mor/far med ugifte barn 175 57 118 53 65 67,4 79,1 60,2 Utdanning Barne- og ungdomsskolenivå 848 425 423 241 182 49,9 58,9 41,5 Gymnasnivå 897 225 672 366 306 74,9 83,0 67,1 Universitets- og høgskolenivå 175 24 151 79 72 86,3 88,8 83,7 Uoppgitt, ingen utdanning eller utdanning på førskolenivå 99 51 48 27 21 48,5 54,0 42,9 - Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 19
0239 Hurdal Tabell 5. Hovedtall for yrkesaktive i året 3. november 1989-2. november 1990 I alt Menn Kvinner I alt 16-24 25-66 67-1 alt 16-24 25-66 67- I alt 1294 713 126 562 25 581 100 463 18 100,0 Prosent!leering Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 122 96 19 67 10 26 4 21 1 9,4 Oljeutvinning og bergverksdrift 3 3 2 1 0,2 Industri 178 144 19 123 2 34 5 28 1 13,8 Kraft- og vannforsyning 19 15 2 13 4 1 3 1,5 Bygge- og anleggsvirksomhet 87 84 18 65 1 3 3-6,7 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 198 73 19 52 2 125 28 91 6 15,3 Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 101 81 6 74 1 20 3 17 7,8 Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 6 33 22 3 18 1 11 11 2,6 Offentlig, sosial og privat tjenesteyting 553 195 40 148 7 358 59 289 10 42,7 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 261 99 9 87 3 162 22 136 4 20,2 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse 44 32 29 3 12 2 10 3,4 Kontorarbeid 71 15 3 12 56 7 47 2 5,5 Handelsarbeid 98 41 10 30 1 57 15 40 2 7,6 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid. 119 94 23 61 10 25 6 18 1 9,2 Gruve- og sprengingsarbeid m.m. 1 1 1 0,1 Transport- og kommunikasjonsarbeid 94 77 5 70 2 17 4 13 7,3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid 298 279 46 229 4 19 3 16 23,0 Servicearbeid og militwrt arbeid 308 75 30 43 2 233 41 183 9 23,8 Yrkesstatus Ansatt 1155 616 118 481 17 539 96 427 16 89,3 Selvstendig 113 89 3 79 7 24 2 21 1 8,7 Familiemedlem uten fast lønn 26 8 5 2 1 18 2 15 1 2,0 Arbeidstid i åree Bare heltid, i alt 929 643 97 533 13 286 53 227 6 71,8 Bare deltid, i alt 304 42 20 12 10 262 34 216 12 23,5 Både heltid og deltid, i alt 61 28 9 17 2 33 13 20-4,7 Yrkesaktiv i 12 måneder Heltid 785 544 60 477 7 241 32 204 5 60,7 Deltid 207 17 6 7 4 190 16 167 7 16,0 Både heltid og deltid i perioden 38 13 4 8 1 25 9 16 2,9 Heltid 0-3 måneder 9 5 3 2 4 3 1 0,7 Heltid 4-6 måneder 16 3-2 1 13 4 9 1,2 Heltid 7-9 måneder 6 1 1 5-5 0,5 Heltid 10-11 måneder 7 4 1 3 3 2 1-0,5 Yrkesaktiv i 6-11 måneder Heltid 86 62 16 43 3 24 11 13 6,6 Deltid 57 9 5 2 2 48 7 39 2 4,4 Både heltid og deltid i perioden 17 9 3 6 8 4 4 1,3 Yrkesaktiv i 1-5 måneder Heltid 58 37 21 13 3 21 10 10 1 4,5 Deltid 40 16 9 3 4 24 11 10 3 3,1 Både heltid og deltid i perioden 6 6 2 3 1 0,5 Avtalt arbeidstid i uka Ikke yrkesaktiv i uka 1-9 timer 10-19 timer 20-29 timer 30-34 timer 35-39 timer 40 timer og over 139 67 34 22 11 72 31 32 9 10,7 58 15 8 5 2 43 12 25 6 4,5 109 11 6 3 2 98 4 92 2 8,4 110 13 1 9 3 97 9 88 8,5 61 16 1 15 45 3 42 4,7 576 409 59 348 2 167 29 137 1 44,5 241 182 17 160 5 59 12 47 18,6 i Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 20 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 6. Yrkesaktive 16 år og over, etter alder og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 I alt Alder Prosent yrkes- 16-19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-66 67-69 70- aktive I alt 1294 83 143 138 306 297 190 94 22 21 100,0 Næring Jordbruk 61 7 6 2 7 9 14 8 4 4 4,7 Skogbruk 61 4 6 8 9 14 10 7 3.. 4,7 Fiske og fangst - - - Oljeutvinning og bergverksdrift 3-1 1 1 0,2 Industri i alt 178 6 18 21 41 39 32 18 2 1 13,8 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 18 6 4 4 2 2 1,4 Tekstil-, beklednings-, lan- og lærvareindustri.. 1 - - 1 0,1 Trevareindustri 95 6 7 7 18 22 23 10 1 1 7,3 Treforedling, grafisk industri og forlag 10 - - 1 5 1 2 1 0,8 Kjemisk industri, mineral-, olie-, kull-, gummi- og plastindustri 9 1 4 1 1 2 0,7 Keramikk- og glassindustri 1 - - - 1-0,1 Metallindustri - - Verkstedindustri 43 3 8 10 13 6 3 3,3 Industri ellers 1 1 0,1 Kraft- og vannforsyning 19 3 3 4 5 1 3-1,5 Bygge- og anleggsvirksomhet 87 6 12 9 19 23 12 5-1 6,7 Varehandel 125 10 19 16 30 23 20 2 3 2 9,7 Hotell- og restaurantdrift 73 10 8 2 13 19 10 8 1 2 5,6 Landtransport 58 1 4 10 16 13 9 4 1 4,5 Sjotransport 9 1 1 1 2 1 1 2-0,7 Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 34 2 3 10 14 4 1-2,6 Bank- og finansieringsvirksomhet 15 1 1 9 2 2-1,2 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 18 1 1 3 4 6 2-1 1,4 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 122 2 24 8 33 30 14 6 1 4 9,4 Renovasjon og rengjøring 5 2 1 1 1-0,4 Undervisning og forskningsvirksomhet 114 7 7 13 26 27 22 11 1 8,8 Helse- og sosialtjenester 272 22 21 26 75 66 36 16 6 4 21,0 Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport... 10 1 4 2 2-1 0,8 Personlig tjenesteyting 30 2 7 10 5 4 1 1-2,3 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 261 12 19 29 75 74 27 18 4 3 20,2 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedriftsog organisasjonsledelse i alt 44 2 1 9 17 8 4 1 2 3,4 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 19 2 2 6 6 1 1 1 1,5 Bedrifts- og organisasjonsledelse 25 1 7 11 2 3-1 1,9 Kontorarbeid 71 3 7 7 22 21 7 2 2 5,5 Handelsarbeid 98 11 14 16 22 15 15 2 2 1 7,6 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 119 14 15 10 14 20 21 14 7 4 9,2 Gruve- og sprengningsarbeid m.m 1 1 - -, 0,1 Transport og kommunikasjonsarbeid 94 9 14 24 26 14 5 2-7,3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 298 12 37 37 65 71 47 25 2 2 23,0 Jern- og metallvarearbeid 71 1 10 13 15 21 9 2 5,5 Elektroarbeid 39 6 8 5 12 3 5 3,0 Trearbeid 96 5 11 8 18 21 24 7 2 7,4 Næringsmiddelarbeid 6-3 1 1-1 0,5 Maskin- og motordrift 25 1 2 8 6 3 4 1 1,9 Laste-, losse- og lagerarbeid 17 1 1 3 5 4 3-1,3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 44 4 6 3 13 6 5 6-1 3,4 Servicearbeid og militært arbeid 308 31 40 23 75 53 51 24 2 9 23,8 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 21
0239 Hurdal Tabell 7. Yrkesaktive 16 dr og over, etter kjønn, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 I alt Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Både Både Bade heltid heltid heltid og og og Heltid' Deltid ideltid Heltid Deltiddeltid Heltid Deltid deltid perio- perio- perioden den den Yrkesaktive i alt 1294 785 207 38 86 57 17 58 40 6 Menn I alt 713 544 17 13 62 g 9 37 16 6 Næring Jordbruk 41 28 3 2 1 2 3 2 Skogbruk 55 41 1-5 1 1 4 2 Fiske og fangst - - - - - Oljeutvinning og bergverksdrift 3 1 1-1 - Industri i alt 144 123 1 13 2 1 4 Nmringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 10 g - - 1 - - Tekstil-, beklednings-,!ear- og lærvareindustri - - - - Trevareindustri 78 68 - - 6 1 3 - Treforedling, grafisk industri og forlag. 6 4-1 1 - Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustri 7 6 1 Keramikk- og glassindustri 1 1 - Metallindustri - - - - Verkstedindustri 41 34 5 1 1 - Industri ellers 1 1 - - - Kraft- og vannforsyning 15 15 - - - Bygge- og anleggsvirksomhet 84 56 1 13 1 1 8 2 2 Varehandel 61 52 2 1 1 4 1 Hotell- og restaurantdrift 12 3 4 2-2 1 - Landtransport 52 34 1 2 11 1 2 1 Sjotransport 6 5-1 - Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 23 19 2-2 - - - Bank- og finansieringsvirksomhet 8 8 - -.. - - - Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 14 8 1 2 3 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 86 70 1 1 7-5 - 2 Renovasjon og rengjøring 3 2 - - 1 Undervisning og forskningsvirksomhet 48 36 1 1 4 3 3 Heise- og sosialtjenester 33 23-1 4-1 2 2 - Kulturell tjenesteyting, underholdning og sport 8 4 1 1 1 1 Personlig tjenesteyting 17 16 1 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 99 76 3 3 8 2 4 2 1 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 32 27 1 2 - - 2 - Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 11 9 1-1 Bedrifts- og organisasjonsledelse 21 18 1 1-1 Kontorarbeid 15 13-2 - Handelsarbeid 41 34 1 1 2 1 2 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 94 64 4 2 6 3 9 6 - Gruve- og sprengningsarbeid m.m 1-1 - - Transport og kommunikasjonsarbeid 77 58 2 1 11 3 1 1 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 279 225 1 2 29 3 2 12 2 3 Jern- og metallvarearbeid 70 62 - - 5 - - 3 Elektroarbeid 37 34-2 - 1 - - Trearbeid 88 70 1 g 1 1 6 - Næringsmiddelarbeid 5 4-1 - Maskin- og motordrift 25 20 2-1 2 - Laste-, losse- og lagerarbeid 15 9 1 1 4 - - - - Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 39 26-6 2-5 - Servicearbeid og militært arbeid 75 47 5 2 7 1 1 7 3 2 Heltid er samlet arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold), noe som svarer til 120 timer eller mer over en fireukersperiode. 22 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 7 (fods.). Yrkesaktive 16 år og over, etter Norm, arbeidstid i året og næring/yrkesfelt. 3. november 1989-2. november 1990 Yrkesaktiv i 12 måneder Yrkesaktiv i 6-11 måneder Yrkesaktiv i 1-5 måneder Bade Både Både heltid heltid heltid I alt og og og Heltidl Deltid' deltid Heltid Deltid deltid Heltid Deltid deltid i i i perio- perio- perioden den den...... Kvinner I alt 581 241 190 25 24 48 8 21 24 - Næring Jordbruk 20 9 6 1-2 1 1 - Skogbruk 6 2 2-1 - 1 Fiske og fangst - - - - Oljeutvinning og bergverksdrift - - - - - - - Industri i alt 34 21 5 1 2-2 2 1 Na3ringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 8 4 1 1-1 1 - Tekstil-, beklednings-, lær- og lærvareindustri 1-1 - - - Trevareindustri 17 13 3 1 - Treforedling, grafisk industri og forlag 4 1 1 - - 1 1 - Kjemisk industri, mineral-, olje-, kull-, gummi- og plastindustri 2 2 - - - - Keramikk- og glassindustri - - Metallindustri - - Verkstedindustri 2 1-1 Industri ellers - - - - - Kraft- og vannforsyning 4 1 2-1 Bygge- og anleggsvirksomhet 3-1 1 1 - Varehandel Hotell- og restaurantdrift 64 34 12 4 3 7-1 3 61 20 20 4 2 6 2 2 5 Landtransport 6 1 2 1 1 - - 1 - Sjøtransport 3 2-1 - - - Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 11 4 6 - - - 1 - - Bank- og finansieringsvirksomhet 7 5 2 - - - - Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 4 1 2-1 - Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 36 19 10 2 3-2 - - Renovasjon og rengjøring 2 1 - - 1 Undervisning og forskningsvirksomhet. 66 30 23 2 2 5 3 1 - Heise- og sosialtjenester 239 85 94 10 4 25 8 13 Kulturell tenesteyting, underholdning og sport 2 - - 1 1 - - - - Personlig tjenesteyting 13 7 2 3 - - 1 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 162 68 53 9 2 13 3 6 8 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt.. 12 10 1 1 Offentlig administrasjons- og forvaltningsarbeid 8 7 1 Bedrifts- og organisasjonsledelse... 4 3 1 - - Kontorarbeid 56 22 20 3 4 3 1 1 2 Handelsarbeid 57 31 11 3 2 7 3 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid.. 25 10 7 1 2 2 1 2 Gruve- og sprengningsarbeid m.m - - - - - - Transport og kommunikasjonsarbeid... 17 6 6 1 2 - - 1 1 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 19 14 1 2-1 1 - Jern- og metallvarearbeid 1-1 - - Elektroarbeid 2 2 - - - - - - Trearbeid 8 8 - - - - Næringsmiddelarbeid 1-1 - - - Maskin- og motordrift - - - - - - Laste-, losse- og lagerarbeid 2 2 - - - - Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 5 2 1 - - 1 1 - Servicearbeid og militært arbeid 233 80 92 7 9 23 2 10 10 I Se note 1, siden foran. _...... _...... Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 23
0239 Hurdal Tabell 8. Hovedtall for yrkesaktive i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter vanlig/avtalt arbeidstid I alt I alt Menn Kvinner 1-19 20-29 30-39 40 timer alt 1-19 20-29 30-39 40 timer I timer timer timer og over timer timer timer og over 1 alt 1155 646 26 13 425 182 509 141 97 212 59 Alder 16-19 46 26 7 1 15 3 20 8 4 4 4 20-24 115 66 7 45 14 49 8 5 28 8 25-29 127 69 1 1 47 20 58 14 9 25 10 30-39 293 152 2 1 95 54 141 40 27 65 9 40-49 290 170 1 2 114 53 120 30 28 46 16 50-59 179 99 2 4 71 22 80 23 19 31 7 60-66 82 50 2 1 36 11 32 10 5 12 5 67-69 13 9 1 2 2 4 4 3 1-70- 10 5 3 1 1 5 5 Ekteskapelig status Ugifte 289 177 15 1 120 41 112 17 13 61 21 Gifte 747 405 8 10 259 128 342 111 75 123 33 For gifte 119 64 3 2 46 13 55 13 9 28 5 Familietype Enslige 179 116 5-81 30 63 8 9 32 14 Ektepar uten ugifte barn. 182 91 4 4 58 25 91 29 13 38 11 Ektepar med ugifte barn. 694 391 16 7 249 119 303 93 68 111 31 Mor/far med ugifte barn. 100 48 1 2 37 8 52 11 7 31 3 Utdanning Barne- og ungdomsskolenivå 375 219 12 5 148 54 156 57 28 59 12 Gymnasnivå 603 331 9 4 220 98 272 64 54 120 34 Universitets- og høgskolenivå 145 78 4 2 46 26 67 18 12 28 9 Uoppgitt, ingen utdanning eller utdanning på førskolenivå 32 18 1 2 11 4 14 2 3 5 4 Utfort arbeidstid i uka Var ikke på arbeid 22 11 7 4 11 2 3 5 1 1-19 timer 170 38 22 1 10 5 132 119 6 6 1 20-29 timer 132 22 1 12 6 3 110 15 78 17 30-39 timer 576 387 3 368 16 189 3 8 173 5 40 timer og over 255 188 34 154 67 2 2 11 52 24 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 9. Yrkesaktive 16 år og over i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter kjønn, vanlig/avtalt arbeidstid og næring/yrkesfelt I alt I alt Menn 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over I alt Kvinner 40 1-19 20-29 30-39 timer timer timer timer og over I alt 1155 646 26 13 425 182 509 141 97 212 59 Næring Jordbruk 42 29 3 5 21 13 4 1 3 5 Skogbruk 53 49 2 2 35 10 4 1 3 - Fiske og fangst - - - - Oljeutvinning og bergverksdrift 1 1 1 - Industri i alt 172 142 1 1 114 26 30 5 21 4 Næringsmiddel-, drikkevare- og tobakksindustri 18 10 7 3 8 1 5 2 Tekstil-, beklednings-, lær- og lamareindustri 1-1 1 - - Trevareindustri 94 78 1-68 9 16 2 12 2 Treforedling, grafisk industri og forlag 8 6 2 4 2 1 1 Kjemisk industri, mineral-, vile-, kull-, gummi- og plastindustri. 0 0 9 7 6 1 2 2 Keramikk- og glassindustri 1 1 1 - Metallindustri Verkstedindustri 40 39 1 29 9 1 1 Industri ellers 1 1 1 Kraft- og vannforsyning 19 15 15 4 1 1 2 Bygge- og anleggsvirksomhet 77 74 2 61 11 3 1-2.. Varehandel 117 59 5 1 28 25 58 11 10 26 11 Hotell- og restaurantdrift 61 9 2 2 4 1 52 13 12 17 10 Landtransport 55 49 1 19 29 6 3 1 2 - Sjotransport 8 6 1 5 2 1 1 Transport ellers, lagring, post og telekommunikasjoner 32 22 1 1 18 2 10 3 2 2 3 Bank- og finansieringsvirksomhet... 15 8 - - 6 2 7-5 2 Forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 14 11 2 6 3 3 1 1 1 Offentlig administrasjon, forsvar, politi og rettsvesen 108 75 2-56 17 33 7 2 24 Renovasjon og rengjøring 4 3 1 2 1 1 Undervisning og forskningsvirksomhet 103 43 4 2 23 14 60 18 15 18 9 Helse- og sosialtjenester 238 27 2 20 5 211 70 51 83 7 Kulturell tenesteyting, underholdning og sport 9 8 2-4 2 1 1 Personlig tjenesteyting 27 16 9 7 11 2 1 3 5 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 234 92 6 2 58 26 142 38 30 58 16 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 42 30 1 13 16 12 10 2 Offentlig administrasjonsog forvaltningsarbeid 17 9 1 7 1 8 8 Bedrifts- og organisasjonsledelse 25 21 6 15 4 2 2 Kontorarbeid 64 13 11 2 51 13 4 31 3 Handelsarbeid 89 38 3 1 12 22 51 7 10 25 9 Jordbruks-, skogbruks- og fiskearbeid 89 73 2 5 37 29 16 5 1 5 5 Gruve- og sprengningsarbeid m.m... - - - Transport og kommunikasjonsarbeid. 89 73 2 39 32 16 5 2 4 5 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 283 265 4 3 215 43 18 2 13 3 Jern- og metallvarearbeid 67 67 1 50 16 Elektroarbeid 39 37 34 3 2 1 1 Trearbeid 92 84 1 74 9 8 6 2 Næringsmiddelarbeid 6 5 3 2 1 1 Maskin- og motordrift 22 22 16 6 Laste-, losse- og lagerarbeid... 17 15 1 1 11 2 2 2 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 40 35 2 1 27 5 5 2 3 - Servicearbeid og militwrt arbeid... 265 62 8 2 40 12 203 71 50 66 16.00 0000.0000000 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 25
0239 Hurdal Tabell 10. Yrkesaktive 16 år og over med fast opprnoteplass på arbeid i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmøteplass I alt Reiste ikke Reiste 1 gang Reiste 2-3 ganger Reiste 4 ganger eller flere Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reise- Reisetid tid tid tid tid tid tid tid tid under 45-89 90 min under 45-89 90 min under 45-89 90 min 45 min min og over 45 min min og over 45 min min og over I alt 1043 122 24 9 8 135 15 6 583 114 27 Yrkesfelt Teknisk, vitenskapelig, humanistisk og kunstnerisk arbeid 215 15 4 2 1 42 1 3 127 15 5 Administrasjons- og forvaltningsarbeid, bedrifts- og organisasjonsledelse i alt 39 1 - - 1 1 26 7 3 Offentli9 administrasjons- og forvaltningsarbeid 17 - - 13 4 Bedrifts- og organisasjonsledelse 22 1 - - 1 1-13 3 3 Kontorarbeid 63 5 2 2-12 1 29 6 6 Handelsarbeid 81 19 1 1 1 11 2 1 34 9 2 Jordbruks- skogbruks- og fiskearbeid 77 33 1-3 - 34 5 1 Gruve- og sprengningsarbeid MAI. - - - - - Transport og kommunikasjonsarbeid 73 g 4-4 1 37 15 3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid i alt 252 17 1 3 5 5 2 169 45 5 Jern- og metallvarearbeid 60 3-1 1 2-38 15 Elektroarbeid 35 1-2 23 8 1 Trearbeid 84 6.. - 2 1 69 6 Næringsmiddelarbeid 6 2 - - - 1 3 Maskin- og motordrift 15 1 1 1-11 1 Laste-, losse og lagerarbeid... 15 - - - 6 6 3 Industri-, bygge- og anleggsarbeid ellers 37 4 2 1-2 21 6 1 Servicearbeid og militært arbeid 243 23 11 1 1 57 7 2 127 12 2 Opprnoteplass og kjønn I bostedsfylket 878 92 20 2 2 121 9-547 74 11 Menn 458 57 6 2 2 15 4-312 52 8 Kvinner 420 35 14 106 5 235 22 3 I bostedskommunen 568 88 18-102 2 351 6 1 Menn 250 55 5-12 - - 173 4 1 Kvinner 318 33 13-90 2-178 2-0237 Eidsvoll 144 3 - - 13-114 13 1 Menn 88 1-1 - 76 9 1 Kvinner 56 2 - - 12 38 4-0235 Ullensaker 83-2 6 3 59 11 2 Menn 63 1 2 2 48 8 2 Kvinner 20 1 4 1 11 3-0231 Skedsmo 39 1 3 4 29 2 Menn 29 1 2 2 22 2 Kvinner 10-1 2 7-0238 Nannestad 20 - - - 17 2 1 Menn 13-11 2 - Kvinner 7 - - - - 6 1 Andre kommuner i fylket 24 1-1 2 1 2 13 4 Menn 15 1 1 2-2 7 2 Kvinner 9 - - 1-6 2 Utenfor fylket 110 16 2 6 6 7 6 1 13 38 15 Menn 68 g 1 5 5 1 4 6 28 9 Kvinner 42 7 1 1 1 6 2 1 7 10 6 0301 Oslo 89 9 2 5 1 7 6 1 10 34 14 Menn 51 5 1 4 1 1 4 3 24 8 Kvinner 38 4 1 1 6 2 1 7 10 6 2303 Utlandet 4 4 - Menn 1 1 - - Kvinner 3 3 - - 0414 Vang 2 - - - 2 Menn 2 - - 2 Kvinner - - - 1106 Haugesund 2-2 - -.. Menn 2 2 Kvinner - _.. -.... Andre steder utenfor fylket 13 3 1 3 _. 3 2 1 Menn 12 3 1 2-3 2 1 Kvinner - - 1 - - - - Uoppgitt oppmøteplass 55 14 2 1 7 5 23 2 1 Menn 41 11 1 1 3 4 18 2 1 Kvinner 14 3 1 4 1 5 26 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 11. Yrkesaktive 16 år og over med fast arbeidsreise i uka 27. oktober - 2. november 1990, etter reisemåte, oppmeiteplass, tallet på arbeidsreiser, reisetid og etter reisemåte, kjønn og alder I alt Bil Buss Ett transportmiddel To eller flere transportmidler Tra, T- bane Bat Sykkel, gange over 10 min Annet Kollektiv transport Kollektiv Andre og/eller trans- kombisykkel, port nasjogange og bil ner over 10 min I alt 921 742 13 2 1 71 25 15 25 27 Oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid Opprnoteplass i bostedskommunen 480 357 3-1 65 20 3 8 23 Reiste 1 gang 18 11 1 - - 3 2-1 Under 45 min 18 11 1 - - 3 2-1 45-89 min - - - - - - - - - 90 min og over - - - - - - Reiste 2-3 ganger 104 68 1 - - 21 1 2 6 5 Under 45 min 102 67 - - - 21 1 2 6 5 45-89 min 2 1 1 - -., - - - 90 min og over - -., - - Reiste 4 ganger eller flere 358 278 1-1 41 17 1 2 17 Under 45 min 351 271 1-1 41 17 1 2 17 45-89 min 6 6 - - - 90 min og over 1 1 - - - - - - Oppmoteplass utenfor bostedskommunen 400 352 10 2-4 3 10 15 4 Reiste 1 gang 20 12 2 1 1 2 2 Under 45 min 4 3 1 - - - 45-89 min 8 7-1 - - - - 90 min og over 8 2 1-1 2 2 Reiste 2-3 ganger 40 35 1 - - 2 1 1 Under 45 min 26 23 1-2 - - 45-89 min 13 12 - - - - 1 90 min og over 1 - - - 1 - Reiste 4 ganger eller flere 340 305 9-1 2 7 14 2 Under 45 min 209 192 5 - - 1 2 2 6 1 45-89 min 106 98 2 - - - 3 3 90 min og over 25 15 2 - - - 2 5 1 Uoppgitt oppmoteplass 41 33 - - - 2 2 2 2 Kjønn og alder Menn 490 409 5 1 1 23 15 7 16 13 16-19 20 11 - - 2 2 1 3 1 20-24 44 39-1 - 1 1-2 25-29 55 47 1 - - 1 4 2-30-39 117 101 1-1 5 1 2 2 4 40-49 138 117 1-5 4 3 2 6 50-59 70 61-3 2 1 2 1 60-66 37 25 2 - - 5 1-3 1 67-69 5 4 - - - 1 - - 70-4 4 - - - - Kvinner 431 333 8 1-48 10 8 9 14 16-19 16 9 2 - - 1 2 1 1 20-24 39 33 2 3 1 25-29 50 42 - - 4 3-1 30-39 113 92 2 1-12 2 3 1 40-49 113 88 1 - - 14 2 2 2 4 50-59 65 49 1 - - 8 1 1 1 4 60-66 26 16-2 1 2 1 4 67-69 4 - -.. - 3 1-70- 5 4 - - 1 - - - Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990 27
0239 Hurdal Tabell 12. Boliger og bosatte. Hustype, tallet på rom, kjøkken. 3. november 1990 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) Boliger Bosatte Fritt- Forretliggende Andre ningsenebolig bygg, ene- og Blokk, I eller bygg for Pr. alt tomanns- leiegård I alt vaningsboliger felles- bolig og e.l. hus til- hussmåhus knyttet holdning gårdsdrift e.l. I alt 989 912 49 3 25 2539 2,6 1 rom 32 19 7-6 51 1,6 Med kjøkken 6 m2 eller større 17 12 1 4 22 1,3 Med kjøkken mindre enn 6 m2 8 3 4 1 16 2,0 Uten kjøkken 7 4 2 1 13 1,9 2 rom 78 58 11 2 7 123 1,6 Med kjøkken 6 m2 eller storm 58 48 6 1 3 99 1,7 Med kjøkken mindre enn 6 m2 18 10 5 3 22 1,2 Uten kjøkken 2 1 1 2 1,0 3 rom 130 121 5 1 3 265 2,0 4 rom 258 238 17 3 631 2,4 5 rom 217 213 3 1 568 2,6 6 rom 131 128 1 2 423 3,2 7 rom 66 63 2 1 211 3,2 8 rom 36 33 3 109 3,0 9 rom eller flere 41 39-2 158 3,9 Tabell 13. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. 3. november 1990 I alt Frittliggende Hus i kjede, enebolig eller rekkehus, våningshus terrassehus, tilknyttet vertikaldelt gårdsdrift tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård e.l. Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. Boliger i aft 989 912 19 30 3 25 Bosatte i alt 2539 2367 51 62 5 54 Bosatte pr. bolig 2,6 2,6 2,7 2,1 1,7 2,2 Rom i alt 4616 4355 70 101 7 84 Rom pr. bolig 4,7 4,8 3,7 3,4 2,3 3,4 Tabell 14. Boliger etter eieform og areal l. Rom og bosatte, etter eieform. 3. november 1990 1 alt Boligen eies Boligen leies Gjennom Som For et 1 alt Privat borettslag I alt tjeneste- avgrenset e.l. bolig tidsrom På andre vilkår Boliger i alt 989 776 754 22 213 33 39 141 Under 50 m2 62 28 27 1 34 2 11 21 50-59 m2 48 22 22 26 1 5 20 60-79m2 119 82 76 6 37 4 7 26 80-99m2 190 145 138 7 45 8 6 31 100-129 m2 265 223 220 3 42 9 5 28 130-149 m2 121 107 106 1 14 4 2 8 150-199 m2 103 93 90 3 10 4 2 4 200 m2 eller mer 81 76 75 1 5 1 1 3 Bosatte i alt 2539 2107 2059 48 432 87 75 270 Bosatte pr. bolig 2,6 2,7 2,7 2,2 2,0 2,6 1,9 1,9 Rom i alt 4616 3840 3745 95 776 150 127 498 Rom pr. bolig 4,7 4,9 5,0 4,3 3,6 4,5 3,3 3,5 Medregnet kjøkken, gang, bad o.l. 28 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
)239 Hurdal Fabell 15. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. 3. november 1990 r7allet på bosattei alt Tallet på rom 1 2 3 4 5 6 7 8 9 eller flere alt 989 32 78 130 258 217 131 66 36 41 1 278 20 54 49 70 52 17 9 4 3 2 292 7 15 52 90 67 29 11 13 8 3 141 3 3 12 33 35 25 18 6 6 4 182 2 2 10 52 41 36 21 6 12 5 66 2 6 7 19 17 3 5 7 6 22 2 1 5 3 5 1 2 3 7 6 - - - - 2 3 1 8 - - 9 1 1 0 eller flere. 1 - - - 1 -abell 16. Boliger etter husets byggeår og hustype/eieform/oppvarmingskilde. Bosatte og rom, etter husets byggeår. 3. november 1990 I alt Husets byggeår 1901-1921- 1941-1946- 1961-1971- 1981- -1900 1920 1940 1945 1960 1970 1980 1990 '3oliger i alt 989 115 54 100 19 177 151 219 154 lustype 'rittliggende enebolig eller våningshus Iknyttet gårdsdrift 912 105 53 89 19 165 133 213 135 lus i kjede, rekkehus, terrassehus eller ertikaldelt tomannsbolig 19 3 4 1 5 4 2 'iorisontaldelt tomannsbolig eller nnet boligbygg med mindre enn 3 etasjer 30 4 1 1 8 4 2 10 3lokk, leiegård eller annet boligbygg med, etasjer eller mer 3 1 2 - - 'orretningsbygg, pensjonat, aldershjem, iilita3rforlegning eller annet bygg for )11eshusholdning 25 2-4 3 9 7 ie-/leieforrn Jes i alt 776 77 30 78 18 147 120 192 114 Privat 754 75 28 75 18 142 116 187 113 Gjennom borettslag eller boligaksjeselskap 22 2 2 3-5 4 5 1,eies i alt 213 38 24 22 1 30 31 27 40 Som tjenestebolig 33 8 2 2-4 8 2 7 For et avgrenset tidsrom 39 4 5 6 1 5 7 6 5 På andre vilkår 141 26 17 14 21 16 19 28 )ppvarmingskilde 'n kilde, i alt 262 35 16 22 10 40 40 57 42 Sentralvarme 44 7 2 4 1 4 9 10 7 Elektriske ovner, varmekabler 0.1. 83 7 3 5 2 9 14 19 24 Ovner for flytende brensel 14 1 1 2 3 2 5 Ovner for fast brensel 121 21 10 12 5 24 15 23 11 o eller flere kilder, i alt 727 80 38 78 9 137 111 162 112 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 392 46 19 36 3 57 52 89 90 Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 55 4 1 6-10 11 21 2 Ovner for fast og flytende brensel 46 11 5 7 1 9 11 2 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 39 3 5 13 12 6 Andre kombinasjoner 195 16 13 29 5 56 24 38 14,osatte i alt 2539 284 115 242 32 413 365 662 426 osatte pr. bolig 2,6 2,5 2,1 2,4 1,7 2,3 2,4 3,0 2,8 lom i alt 4616 594 227 455 80 788 657 1104 711 om pr. bolig 4,7 5,2 4,2 4,6 4,2 4,5 4,4 5,0 4,6 ommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 29
0239 Hurdal Tabell 17. Boliger og bosatte. Sanitærutstyr, størrelse og tilgjengelighet. 3. november 1990 I alt Sanitærutstyr Med WC Uten WC Med bad Uten bad Med bad Uten bad 1 alt 989 887 22 26 54 Tallet på rom på 6 m 2 eller mer (kjøkken, gang, bad o.l. er ikke medregnet) ironi 32 24 2 6 Med kjøkken 6 m 2 eller større 17 13 1-3 Med kjøkken mindre enn 6 m2 8 7 1 Uten kjøkken 7 4 3 2 rom 78 56 4 4 14 Med kjøkken 6 m2 eller større 58 41 2 4 11 Med kjøkken mindre enn 6 m2 Uten kjøkken 18 13 2-3 2 2 - - - 3 rom 130 107 7 4 12 4 rom 258 239 5 9 5 5 rom 217 201 3 4 9 6 rom 131 125 1 3 2 7 rom 66 62-1 3 8 rom 36 32-1 3 9 rom eller flere 41 41 EtasieplasserIng. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 487 433 11 9 34 Kjelleretasje 14 13-1 - Underetasje 14 13 - - 1 1. etasje 383 349 9 4 21 2. etasje 73 55 2 4 12 3. etasje 3 3 - - 4. etasje - - - - I hus med heis - - - - I hus uten heis -. 5. etasje eller høyere.. I hus med heis - I hus uten heis - - - Boliger med beboelsesrom i flere etasjer i alt 502 454 11 17 20 1. etasje og underetasje/kjeller 139 133 3 3 1. og 2. etasje 308 269 8 12 19 1. og 2. etasje og underetasje/kjeller 46 44-2 - 1., 2. og 3. etasje 4 4 - Andre etasjekombinasjoner 5 4 - - 1 Bosatte i alt 2539 2363 33 49 94 Bosatte pr. bolig 2,6 2,7 1,5 1,9 1,7 Rom i alt 4616 4243 72 109 192 Rom pr. bolig 4,7 4,8 3,3 4,2 3,6 30 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 18. Boliger etter standardindikatorer. Bosatte etter alder og standardindikatorer. 3. november 1990 Boliger Bosatte 1 alt 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80-89 90- I alt 989 2539 687 338 345 337 231 248 257 82 14 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 912 2367 645 304 317 316 224 232 245 72 12 Småhus 49 113 28 24 21 12 3 8 11 5 1 Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l.. 28 59 14 10 7 9 4 8 1 5 1 Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom 110 174 26 30 22 21 7 21 32 12 3 Med kjokken 101 159 22 25 20 18 7 20 32 12 3 Uteri kjøkken 9 15 4 5 2 3 1 -.,... 3-4 rom 388 896 201 116 119 91 82 117 120 42 8 5 rom eller flere 491 1469 460 192 204 225 142 110 105 28 3 Byggeår - 1900 115 284 63 45 30 27 19 45 35 17 3 1901-1960 350 802 180 91 95 75 70 96 145 44 6 1961-1990 524 1453 444 202 220 235 142 107 77 21 5 Oppvarmingskilder En kilde, i alt 262 583 114 72 61 76 58 81 85 31 5 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e.l. 127 286 64 41 37 43 27 31 30 12 1 Ovner for flytende brensel.. 14 27 3 2 4 4 6 5 2 1 Ovner for fast brensel 121 270 50 28 22 29 27 44 50 17 3 To eller flere kilder, i alt 727 1956 573 266 284 261 173 167 172 51 9 Elektriske ovner og ovner for fast brensel 392 1115 371 150 187 154 78 71 71 28 5 Elektriske ovner og ovner for flytende brensel 55 138 35 29 18 17 15 10 8 5 1 Ovner for fast og flytende brensel 46 93 11 10 5 5 14 20 22 6 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 39 126 41 16 13 24 17 10 3 1 1 Andre kombinasjoner 195 484 115 61 61 61 49 56 68 11 2 Sanitærforhold Har både bad og WC 887 2363 663 314 332 319 223 223 222 59 8 Har WC, men ikke bad 22 33 2 4 1 4-5 7 7 3 Har bad, men ikke WC 26 49 7 9 4 6 3 6 9 4 1 Har verken bad eller WC 54 94 15 11 8 8 5 14 19 12 2 Etasieplassering. Hels Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 487 1136 265 158 144 146 115 123 130 47 8 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje 411 982 232 135 126 128 101 107 111 37 5 2. etasje eller høyere 76 154 33 23 18 18 14 16 19 10 3 I hus med heis 5 7-1 - 2.. 2 2 I hus uten heis 71 147 33 22 18 16 14 14 19 8 3 Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 502 1403 422 180 201 191 116 125 127 35 6 Plan I boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan 790 2129 604 283 307 291 200 198 187 53 6 Ele-ileleform Eies i alt 776 2107 572 259 280 288 221 220 208 51 8 Privat 754 2059 561 256 274 283 216 211 202 50 6 Gjennom borettslag e.l. 22 48 11 3 6 5 5 9 6 1 2 Leies 213 432 115 79 65 49 10 28 49 31 6 Tallet på bosatte 1 278 278 6 31 23 23 21 43 79 44 8 2 292 584 20 51 43 41 93 150 151 30 5 3 141 423 89 90 55 68 62 39 18 2-4 182 728 309 102 146 115 42 11 2 1 5 66 330 159 40 57 58 8 3 2 3-6 eller flere 30 196 104 24 21 32 5 2 5 2 1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 31
0239 Hurdal Tabell 19. Husholdninger, familier og personer, etter type husholdning l. Husholdninger etter type husholdning l og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i husholdningen/eieform/tallet på rom i boligen og kjøkken. 3.november 1990 Flerpersonhusholdninger Flerpersonhusholdninger En- uten barn med barn person-! alth us-3 perhold- 2 per- soner 3 barn finger I alt soner eller I alt 1 barn 2 barn eller flere flere Personer i alt 2539 278 912 550 362 1349 444 605 300 Familier i alt 1109 278 448 316 132 383 152 167 64 Husholdninger i alt 989 278 382 275 107 329 129 146 54 Tallet på familier I husholdningen 1 familie 872 278 317 234 83 277 107 126 44 2 familier 114-64 41 23 50 21 19 10 3 familier 3-1 - 1 2 1 1 4 familier eller flere - - - - - - - - Yrkesaktivitet. Tallet på yrkesaktive I uka Husholdning uten yrkesaktive... 332 186 132 128 4 14 8 3 3 Husholdning med 1 yrkesaktiv... 280 92 87 65 22 101 35 47 19 Heltid2 233 77 68 47 21 88 28 41 19 Deltid 47 15 19 18 1 13 7 6 Husholdning med 2 yrkesaktive. 287 121 82 39 166 57 82 27 Begge på heltid 143 75 52 23 68 31 30 7 En på heltid 135 40 27 13 95 24 51 20 Ingen på heltid 9 6 3 3 3 2 1 Husholdning med 3 yrkesaktive. 63 27 27 36 24 9 3 Alle på heltid 24 14 14 10 6 3 1 To på heltid 31 11 11 20 15 4 1 En på heltid 7 2 2 5 2 2 1 Ingen på heltid 1 1 1 Husholdning med 4 yrkesaktive og over 27 15 15 12 5 5 2 Eiegleieform Eies i alt 776 163 341 246 95 272 104 124 44 Privat 754 154 334 240 94 266 102 121 43 Gjennom borettslag e.l. 22 9 7 6 1 6 2 3 1 Leies i alt 213 115 41 29 12 57 25 22 10 Som tjenestebolig 33 12 9 7 2 12 4 4 4 For et avgrenset tidsrom 39 23 4 1 3 12 5 6 1 På andre vilkår 141 80 28 21 7 33 16 12 5 Tallet pa rom. Kjøkken 1 rom 32 20 9 6 3 3 1 1 1 Med kjøkken 6 m 2 eller større.. 17 13 4 3 1 Med kjøkken mindre enn 6 m2. 8 3 4 3 1 1 1 Uten kjøkken 7 4 1 1 2 1 1 2 rom 78 54 13 10 3 11 7 2 2 Med kjøkken 6 m 2 eller større.. 58 37 10 8 2 11 7 2 2 Med kjøkken mindre enn 6 m2. 18 15 3 2 1 Uten kjøkken 2 2-3 rom 130 49 58 47 11 23 11 7 5 4 rom 258 70 108 89 19 80 31 42 7 5 rom 217 52 87 66 21 78 36 33 9 6 rom 131 17 46 25 21 68 22 30 16 7 rom 66 9 26 11 15 31 10 17 4 8 rom 36 4 20 13 7 12 3 7 2 9 rom eller flere 41 3 15 8 7 23 8 7 8 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. 2 Heltid er samlet avtalt/vanlig arbeidstid på 30 timer eller mer i uka (alle arbeidsforhold). 32 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 20. Husholdninger, familier og personer, etter husholdningsstørrelse/type husholdning. Absolutte tall og prosent. 3. november 1990 Absolutte tall Prosent Personer Familier Personer Familier Husholdninger Husholdninger I alt 2539 1109 989 100,0 100,0 100,0 Husholdningsstørrelse 1 person 278 278 278 10,9 25,1 28,1 2 personer 584 335 292 23,0 30,2 29,5 3 personer 423 165 141 16,7 14,9 14,3 4 personer 728 209 182 28,7 18,8 18,4 5 personer eller flere 526 122 96 20,7 11,0 9,7 Husholdningstype Ênpersonhusholdninger 278 278 278 10,9 25,1 28,1 Alder -24 22 22 22 0,9 2,0 2,2 25-34 23 23 23 0,9 2,1 2,3 35-44 26 26 26 1,0 2,3 2,6 45-69 76 76 76 3,0 6,9 7,7 70-79 79 79 79 3,1 7,1 8,0 80-84 27 27 27 1,1 2,4 2,7 85-89 17 17 17 0,7 1,5 1,7 90-8 8 8 0,3 0,7 0,8 Flerpersonhusholdninger uten barn' 912 448 382 35,9 40,4 38,6 Alder eldste person -24 8 7 4 0,3 0,6 0,4 25-34 38 25 19 1,5 2,3 1,9 35-44 47 26 20 1,9 2,3 2,0 45-69 519 230 200 20,4 20,7 20,2 70-79 225 119 106 8,9 10,7 10,7 80-84 39 22 19 1,5 2,0 1,9 85-89 28 14 10 1,1 1,3 1,0 90-8 5 4 0,3 0,5 0,4 Flerpersonhusholdninger med barn' 1349 383 329 53,1 34,5 33,3 Alder yngste barn 0-6 590 176 146 23,2 15,9 14,8 7-15 641 171 152 25,2 15,4 15,4 16-17 118 36 31 4,6 3,2 3,1 Tallet pi barn I husholdningen 1 barn 444 152 129 17,5 13,7 13,0 2 barn 605 167 146 23,8 15,1 14,8 3 barn 218 51 42 8,6 4,6 4, 2 4 barn eller flere 82 13 12 3,2 1,2 1,2 1 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 Ar og over, er derfor regnet som flerpersonhusholdninger uten barn. Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 33
0239 Hurdal Tabell 21. Husholdninger etter type husholdning l og disponering av personbil/avfallssortering. 3. november 1990 Hushold- 1 alt ninger med barn I alt Husholdninger uten barn Alder eldste person -24 25-44 45-69 70-79 80-329 I alt 989 660 26 88 276 185 85 Disponering av personbil 1 bil 475 2 biler 250 3 biler eller flere 55 Husholdningen disponerer ikke bil 209 Avfallssortering (kildesortering) Husholdningen sorterer avfall, i alt 454 Papir2 171 Glass2 340 Batterier2 334 Maling, lakk, olje e.l. 2 116 Annet avfall2 139 Husholdningen sorterer ikke avfall 535 162 313 15 53 138 85 22 133 117 3 24 72 12 6 23 32-2 29 1 11 198 8 9 37 87 57 179 275 7 31 143 65 29 56 115 2 11 52 34 16 138 202 4 24 112 45 17 143 191 3 24 102 46 16 53 63 2 5 38 12 6 44 95-7 47 27 14 150 385 19 57 133 120 56 I I denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 Ar og over holdt utenfor ved grupperingen av husholdninger etter type. Husholdninger som har barn bare i alderen 18 ar og over, er derfor regnet som husholdninger uten barn. Noen husholdninger sorterer flere typer avfall. Derfor blir summen av husholdninger etter avfallstype store enn tallet pa husholdninger som sorterer avfall i alt. Tabell 22. Familier i privathusholdninger etter familietype. Personer etter alder og familietype. 3. november 1990 01...1.Wgel IM,.. Alder I alt Enslig Ektepar uten ugifte barn Ektepar med ugifte barn Mor med barn Far med barn Familier I alt 1109 429 228 344 88 20 Personer Ialt 2539 429 456 1381 228 45 0-4 144 1.. 109 33 1 5-9 165 2 137 24 2-10 -14 174 1 142 28 3 15-19 204 9 168 22 5 20-24 172 34 4 105 18 11 25-29 166 36 13 90 25 2 30-34 153 26 15 93 18 1 35-39 192 24 8 143 15 2 40-44 196 19 11 152 10 4 45-49 141 20 15 90 11 5 50-54 119 19 31 60 6 3 55-59 112 19 47 39 3 4 60-64 117 26 71 19 1 65-69 131 30 79 18 4 70-74 155 47 88 13 5 2 75-79 102 52 46 2 2 80-84 50 31 17 1 1 85-89 32 22 9 1 90-14 11 2 1 34 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
- 0239 Hurdal Tabell 23. Hovedtall for par og personer i par. 3. november 1990 Par I alt Tallet pš barn I husholdningenl 0 1 2 3 4 5 og over Parets yrkesaktivitet I uka 27. oktober - 2. november 1990 Ingen yrkesaktiv En yrkesaktiv Begge yrkesaktive Personer 1 alt Alder 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70 - Høyeste utdanning Barne- og ungdomsskolenivå Gymnasnivå Universitets- og høgskolenivå Uoppgitt, ingen utdanning eller utdanning på førskolenivå I alt Gifte Samboende I alt Uten barn' Med barn' I alt Uten barn' Med barn' Tallene i denne tabellen er ikke ferdige. Tabellen vil bli utarbeidet seinere, og kan fås ved A vende seg til Statistisk sentralbyrå, Folketellingskontoret. i 1 denne tabellen er barn (ugifte hjemmeboende) 18 år og over holdt utenfor ved grupperingen av par. Par som har barn bare i alderen 18 år og over, er derfor regnet som par uten barn. Tabell 24. Barn 0-17 år etter alder, familietype og mors/fars yrkesaktivitet i uka 27. oktober - 2. november 1990 Alder Ektepar med barn Mor med barn Far med barn I alt Ingen av En av Begge foreldrene foreldrene foreldrene Mor ikke Mor Far ikke Far yrkesaktive yrkesaktiv yrkesaktive yrkesaktiv yrkesaktiv yrkesaktiv yrkesaktiv I alt' 599 2 144 346 50 49-8 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 19 36 35 21 32 33 33 27 36 34 35 35 31 41 31 42 44 34 1 1 -............... -.. 6 6 6 1 11 17 5 3 8 18 5 3 6 10 4 1 6 19 2 3-1 8 18 5 2-7 19 6 1-11 13-1 - 2 12 18 4 2 11 20 3 8 23 3 1 7 22 2 4 7 18 1 5 i Barn 0-17 år i alt er ikke det samme som personer 0-17 år i alt. Se tekstdelen, pkt. 4.1. 12 25 1 2-1 2 18 2 7 2 7 28 1 6 9 30-4 - 1 6 24 3 1 - - Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 35
0239 Hurdal Tabell 25. Personer 67 år og over. Alder, tallet på personer i husholdningen, husholdningstype og indikatorer for boligstandard. 3. november 1990 I alt 67-69 Ar 70-79 år Bor Bor Bor med Bor med alene flere alene flere 80-89 år 90 år og over 1 alt 444 12 75 79 180 44 39 8 7 I felleshusholdning 4 - - 2 1 1 I privathusholdning i alt 440 12 75 79 178 44 38 8 6 Hustype Frittliggende enebolig eller våningshus tilknyttet gårdsdrift 415 11 75 74 171 37 35 6 6 Småhus 18 1 5 6 3 2 1 - Blokk, leiegård, forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l. 7.. 1 4 1 1 - Tallet på rom. Kjøkken 1-2 rom 53 1 5 23 9 11 1 3 Med No liken 53 1 5 23 9 11 1 3 Uten kjøkken - - - 3-4 rom 214 7 37 31 89 22 20 3 5 5 rom eller flere 173 4 33 25 80 11 17 2 1 Byggeår -1900 70 1 14 16 19 5 12 2 1 1901-1960 229 8 26 39 106 24 20 2 4 1961-1990 141 3 35 24 53 15 6 4 1 Oppvarmingskilder En kilde, i alt 158 4 33 27 58 17 14 2 3 Sentralvarme, elektriske ovner, varmekabler e I 59 1 15 11 19 10 2 1 Ovner for flytende brensel 9 1 1 4 2 1 Ovner for fast brensel 90 3 17 15 35 7 10 1 2 To eller flere kilder, i alt 282 8 42 52 120 27 24 6 3 Sentralvarme og én eller flere andre kilder 6 1 3 1 1 Andre kombinasjoner 276 8 41 52 117 27 23 6 2 Sanitærforhold Har både bad og WC 369 11 69 62 160 31 28 5 3 Har WC, men ikke bad 18.. 1 4 3 4 3 2 1 Har bad, men ikke WC 15 1 5 4 2 2 1 - Har verken bad eller WC 38 1 4 8 11 7 5 2 Etasjeplassering. Heis Boliger med beboelsesrom i én etasje i alt 224 6 33 48 82 26 21 5 3 1. etasje, kjelleretasje eller underetasje 187 6 28 38 73 19 18 3 2 2. etasje eller høyere 37 5 10 9 7 3 2 1 I hus med heis 2. 2 I hus uten heis 35.. 5 10 9 5 3 2 1 Boliger med beboelsesrom i flere etasjer 216 6 42 31 96 18 17 3 3 Plan i boligen Boliger med kjøkken, bad, WC og minst ett beboelsesrom på ett plan. 318 11 61 53 134 27 26 5 1 Elegleleform Eies i alt 339 10 62 49 159 22 29 3 5 Privat 327 9 60 46 156 21 29 2 4 Gjennom borettslag e.l. 12 1 2 3 3 1 1 1 Leies 101 2 13 30 19 22 9 5 1 Bor alene Bor med flere Bor alene Bor med flere 36 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 26. Folkemengde etter alder, Norm og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1990 I alt Alder 0-6 7-15 16-19 20-24 25-29 30-49 50-59 60-66 67-69 70-79 80- Kommunen 2544 211 314 162 172 166 683 231 161 87 259 98 Menn 1268 115 164 79 95 80 343 116 82 43 114 37 Kvinner 1276 96 150 83 77 86 340 115 79 44 145 61 Type bostedsstrok og Morin Tettsteder Tettbygde strok 276 34 44 14 15 13 96 21 13 5 17 4 Menn 133 12 24 8 8 5 46 12 4 2 9 3 Kvinner 143 22 20 6 7 8 50 9 9 3 8 1 0691 Prestegårdshagen 276 34 44 14 15 13 96 21 13 5 17 4 Menn 133 12 24 8 8 5 46 12 4 2 9 3 Kvinner 143 22 20 6 7 8 50 9 9 3 8 1 Spredtbygde strok 2266 176 270 148 157 152 587 210 148 82 242 94 Menn 1133 102 140 71 87 74 297 104 78 41 105 34 Kvinner 1133 74 130 77 70 78 290 106 70 41 137 60 Uoppgitt 2 1 1 - Delområde, grunnkrets og kjønn 01 Hurdal 2542 210 314 162 172 165 683 231 161 87 259 98 Menn 1266 114 164 79 95 79 343 116 82 43 114 37 Kvinner 1276 96 150 83 77 86 340 115 79 44 145 61 0101 Skimten-Skabland 168 10 14 8 8 10 45 12 16 3 29 13 Menn 86 3 6 4 5 4 29 5 8 2 13 7 Kvinner 82 7 8 4 3 6 16 7 8 1 16 6 0102 Brattlia 51 4 5 3 1 4 14 4 6 2 8 - Menn 27 2 3 1 1 8 1 3 1 7 - Kvinner 24 2 2 2-4 6 3 3 1 1 0103 Rognlia 111 7 12 4 6 5 36 6 4 10 17 4 Menn 56 4 5 4 5 2 18 4 1 4 9 Kvinner 55 3 7-1 3 18 2 3 6 8 4 0104 Garsjøen 268 19 39 24 16 18 52 27 27 15 29 2 Menn 142 11 22 10 11 10 26 14 13 8 16 1 Kvinner 126 8 17 14 5 8 26 13 14 7 13 1 0105 Odemark 191 20 25 9 19 18 44 17 10 7 15 7 Menn 98 12 17 5 10 9 21 9 6 1 6 2 Kvinner 93 8 8 4 9 9 23 8 4 6 9 5 0106 Opperud 269 25 33 15 14 29 86 16 19 2 22 8 Menn 133 13 23 7 7 11 43 8 11 1 5 4 Kvinner 136 12 10 8 7 18 43 8 8 1 17 4 0107 Rognstad 152 14 16 5 9 10 34 20 15 3 18 8 Menn 71 8 7 3 4 4 15 9 9 1 6 5 Kvinner 81 6 9 2 5 6 19 11 6 2 12 3 0108 Knai 129 10 13 8 7 11 25 12 3 3 21 16 Menn 62 5 9 5 4 7 12 6 2 1 7 4 Kvinner 67 5 4 3 3 4 13 6 1 2 14 12 0109 Eidseter 202 11 26 15 15 7 55 22 14 12 16 9 Menn 99 8 10 6 7 4 30 9 8 8 5 4 Kvinner 103 3 16 9 8 3 25 13 6 4 11 5 0110 Kirken 344 41 52 23 18 19 112 26 15 8 24 6 Menn 164 17 26 12 9 8 55 14 4 4 12 3 Kvinner 180 24 26 11 9 11 57 12 11 4 12 3 0111 Lundby 301 21 32 16 28 15 83 39 16 9 30 12 Menn 161 13 18 10 16 9 40 21 8 6 17 3 Kvinner 140 8 14 6 12 6 43 18 8 3 13 9 0112 Rustad 322 22 45 30 27 16 90 29 15 11 26 11 Menn 148 14 16 11 13 10 43 15 9 5 8 4 Kvinner 174 8 29 19 14 6 47 14 6 6 18 7 0113 Jeppedalen 34 6 2 2 4 3 7 1 1 2 4 2 Menn 19 4 2 1 3 1 3 1-1 3 Kvinner 15 2 1 1 2 4-1 1 1 2 Uoppgitt 2 1 1 - Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 37
0239 Hurdal Tabell 27. Yrkesaktive 16 Ar og over, etter næring, kjønn og type bostedsstrøk/grunnkrets. 3. november 1989 2. november 1990 Bank-, Vare- ared- el, finans- og Jordbruk, Oljeut- handel, Transport, forsikrings- Kraft- Bygge- lig, skogvinning og og hotell- lagring, virksomhet, sosial I alt bruk, og 9 post- og eiendoms- Industri vann-anleggs- og fiske berg- restau- telekom- drift og verksfor- virksommunika- forretnings- rantfangst drift teyting og syning het tjenes- virk- sjoner j gte_ somhet tjeneste- yting Kommunen 1294 122 3 178 19 87 198 101 33 553 Menn 713 96 3 144 15 84 73 81 22 195 Kvinner 581 26 34 4 3 125 20 11 358 Type bostedsstrok og kjønn Tettsteder Tettbygde strok 144 5-19 4 9 16 11 6 74 Menn 79 4-16 4 9 8 8 4 26 Kvinner 65 1-3 - 8 3 2 48 0691 Prestegårdshagen... 144 5-19 4 9 16 11 6 74 Menn 79 4-16 4 9 8 8 4 26 Kvinner 65 1 3 - - 8 3 2 48 Spredtbygde stalk 1150 117 3 159 15 78 182 90 27 479 Menn 634 92 3 128 11 75 65 73 18 169 Kvinner 516 25 31 4 3 117 17 9 310 Uoppgitt - - - Delomrade, grunnkrets og kjønn 01 Hurdal 1294 122 3 178 19 87 198 101 33 553 Menn 713 96 3 144 15 84 73 81 22 195 Kvinner 581 26 34 4 3 125 20 11 358 0101 Skimten-Skabland... 72 13 14 1 7 10 6 21 Menn 46 11 13 1 7 1 5 8 Kvinner 26 2-1 - - 9 1 13 0102 Brattlia 22 3-3 - 2 4 1 1 8 Menn 10 3-2 2-1 1 1 Kvinner 12-1 - 4-7 0103 Rognlia 54 11-10 - 2 5 2 2 22 Menn 33 9 8-2 3 1 2 8 Kvinner 21 2-2 2 1-14 0104 Garsjøen 138 18 20 3 9 17 9 3 59 Menn 78 13 17 3 7 7 7 1 23 Kvinner 60 5-3 - 2 10 2 2 36 0105 Odemark 98 12-9 - 2 14 7 3 51 Menn 54 10-9 2 4 5 2 22 Kvinner 44 2 - - 10 2 1 29 0106 Opperud 154 4 2 21 2 9 23 10 4 79 Menn 79 3 2 15-9 11 10 2 27 Kvinner 75 1-6 2-12 - 2 52 0107 Rognstad 77 10 9 2 5 15 4 3 29 Menn 37 7 7 2 5 6 2 2 6 Kvinner 40 3-2 - 9 2 1 23 0108 Knai 54 2 12 1 5 14 3 17 Menn 30 2 8 1 5 6 3 5 Kvinner 24 - - 4 - - 8 12 0109 Eidseter 107 5-3 3 11 13 5 67 Menn 56 3-3 2 11 6 3 28 Kvinner 51 2-1 - 7 2 39 0110 Kirken 179 12 21 4 10 19 13 6 94 Menn 99 10 17 4 10 10 10 4 34 Kvinner 80 2 4 - - 9 3 2 60 0111 Lundby 158 14 1 27 3 11 32 22 5 43 Menn 94 11 1 24 2 10 10 20 2 14 Kvinner 64 3 3 1 1 22 2 3 29 0112 Austad 167 13 28 14 31 18 5 58 Menn 88 9-20 - 14 9 14 5 17 Kvinner 79 4 8-22 4 41 0113 Jeppedalen 14 5 1-1 1 1 5 Menn 9 5 1 - - 1 2 Kvinner 5 - - 1 1 3 Uoppgitt 38 Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
0239 Hurdal Tabell 28. Privathusholdninger. Utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bostedsstrok/grunnkrets. 3. november 1990 Boligen Hushold-Bolig- ligger i Alle privat- Boligen har KjøkkenBoligen Husholdhushold- både bad ningen rommene 2. et. eller 6 m2bygget ningen eier flinger og WC og over etter 1960 dispoboligen er på ett høyere og nerer bil plan huset har ikke heis Kommunen 989 887 928 524 776 780 790 74 Type bostedsstrøk Tettsteder Tettbygde strok 94 90 91 74 85 86 84 5 0691 Prestegårdshagen.. 94 90 91 74 85 86 84 5 Spredtbygde strok 894 797 836 450 691 693 706 69 Uoppgitt 1-1 - 1 - Delomride og grunnkrets 01 Hurdal 988 887 927 524 776 779 790 74 0101 Skimten-Skabland 75 66 70 26 59 55 60 6 0102 Brattlia 24 18 21 9 20 18 17-0103 Rognlia 49 37 47 13 33 39 32 7 0104 Garsjoen 92 81 90 40 84 75 69 5 0105 Odemark 81 71 79 32 52 65 65 9 0106 Opperud 05 100 98 75 86 88 88 7 0107 Rognstad 63 57 57 30 52 47 48 6 0108 Knai 56 47 48 29 31 35 41 12 0109 Eidseter 82 77 75 52 60 64 67 4 0110 Kirken 117 112 114 82 105 105 105 6 0111 Lundby 115 104 110 67 93 88 95 3 0112 Rustad 116 107 106 68 89 91 95 10 0113 Jeppedalen 13 10 12 1 12 9 8 Uoppgitt 1-1 - 1 Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990 39
0239 HURDAL n FI.A1 ARPIESA 43 602 e SrcriA- Atjisjelen Tajnen MISIBE; 7USTADK nosnes!æleren Vetsjiien Kartgrunnlag M ca. 1:250 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Utsnitt av kretskart,4arifje1lisann 717 mo, 207 Grunnkretsnummer Kommunegrense Grense for delområde og grunnkrets Kartgrunnlag M Ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehefte, Folke- og boligtelling 1990
Avgrensing av Prestegårdshagen tettsted \1 P- t,, viqivi Shill 0 LD Kmii 0 0.114#1. ' 7114 l'i'1141 I ti.7.1q/dechtskhoit ( 1. riyorlillavit i." Kartgrunnlag M ca. 1:50 000 Tillatelsenr. 74/91 Statens kartverk Kommunehette, Folke- og boligtelling 1990
Mpnskjema Folke- og boligtelling 1990 F ofa 0 Folke- og boligtelling 1990 gjennomføres av Statistisk sentralbyrå Oppgavene er undergitt taushetsplikt. De vil bare bli brukt til a utarbeide statistikk og vil bli oppbevart pa en betryggende måte. VIKTIG: Bruk helst blyant eller bla/svart kulepenn Slik: ElIkke slik:. )4 1 Hvem bor du sammen med i leiligheten? Rettledningen beskriver hva vi mener med en leilighet. Sett flere kryss hvis nødvendig. Ingen0 Søsken 13 1:1 Ektefelle Svigerforeldre, 'a svigerinne, svoger, svigerbarn, Samboer tante, onkel, niese, nevø 1:1 Datter, sønn Besteforeldre, - barnebarn Mor, far Andre personer 2 Hadde du inntektsgivende arbeid i minst 100 timer i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Arbeid som ulønnet familiemedlem i familiebedrift regnes også som inntektsgivende arbeid (f.eks, butikk, gårdsbruk). Ja ID Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 3 Hvor mange måneder hadde du heltids- og/eller deltidsarbeid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990? Se rettledningen. Heltid. måneder Deltid: måneder 4 Oppgi navn og adresse på det arbeidsstedet (bedriften) der du hadde inntektsgivende arbeid lengst tid i året fra 3. nov. 1989 til 2. nov. 1990. Med bedrift menes fabrikk, butikk, gårdsbruk, ligningskontor e.l. Navn. Gate/vei. Poststed 5 Beskriv virksomheten pa dette arbeidsstedet så nøyaktig som mulig. Skriv f.eks. produksjon av møbler, salg av biler, bokhandel, jordbruk, utleie av maskiner, arkitektvirksomhet e.l. 6 Hvilket yrke (tittel) hadde du på dette arbeidsstedet? Skriv f.eks. hjemmehjelp, rørlegger, frisør, sykepleier, rengjøringshjelp, kokk, platearbeider, salgskonsulent, førskolelærer e.l. Yrke: 7 På hvilken måte er/var du knyttet til arbeidsstedet du oppgav i spørsmål 4? ID Som fast eller midlertidig ansatt 13 Som selvstendig næringsdrivende (eier) 171 Som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift 8 Hadde du inntektsgivende arbeid i uken 27. okt. - 2. nov. 1990? Se rettledningen. JaCI Nei Svarte du nei her, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 9 Hva er din vanlige/avtalte ukentlige arbeidstid? CI 1-9 timer13 30-34 timer CI 10-19 timer 1:1 35-39 timer CI 20-29 timer 1:1 40 timer eller mer 10 Hvor mange timer inntektsgivende arbeid utførte du i uken 27. okt. - 2. nov.? El 1-9 timer1:3 35-39 timer 1:1 10-19 timer CI 20-29 timer 1:1 30-34 timer 13 40 timer eller mer Ingen, jeg 6-1 arbeidet ikke denne uken 11 Hvor møtte du pa arbeid i uken 27. okt. - 2. nov.? Se rettledningen. 0 Jeg møtte fast på samme arbeidssted/ adresse som jeg førte opp i spørsmal 4 ri Jeg møtte fast på annet sted. Oppgi adresse Kommune. Gate/vei. Poststed 171 Jeg møtte på forskjellige steder - denne uken Møtte du på forskjellige steder denne uken skal du ikke fylle ut resten av denne siden 12 Hvor mange ganger reiste eller gikk du fra hjemstedet til arbeidsstedet i uken 27. okt. - 2. nov.? Med hjemsted menes adressen i navnefeltet øverst på skjemaet. 171 Ingen, jeg er 1:1 1 gang - bosatt på arbeidsstedet (arbeider hjemme) 1:1 2-3 ganger Ingen, jeg varci 4 ganger eller - ikke på hjem- flere stedet denne uken Reiste du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. 13 Hvor lang tid brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (en vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? CI Under 15 min0 45-59 min ID 15-29 minci 60-89 min CI 30-44 min 1:1 90 min eller mer 14 Hvilke transportmidler brukte du vanligvis fra hjemstedet til arbeidsstedet (en vei) i uken 27. okt. - 2. nov.? Sett flere kryss hvis nødvendig. CI BilCI Bat Virksomhet: Arbeidet du ikke denne uken, skal du ikke fylle ut resten av denne siden. CI Buss171 Brukte sykkel, gikk i mer enn 10 min ID Tog, trikk, T-bane 13 Annet 1.B SEM GRt Alle skjernae s samlet tilbake i én VO
Boligskjema Folke- og boligtelling 1990 Undergitt taushetsplikt VIKTIG: Bruk helst blyant eller blå/svart kulepenn Slik: Ikke slik: a Spørsmålene på denne siden gjelder leiligheten der oppgavegiveren er registrert bosatt 3. november 1990 ifølge Folkeregisteret, se adressen i navnefeltet på den andre siden. 1 Har andre som bor i leiligheten mottatt boligskjema?el Ja ID Nei Dersom det er mottatt ett boligskjema i leiligheten, fylles det ut og sendes tilbake i svarkonvolutten sammen med alle personskjemaene. Dersom flere i leiligheten har fått boligskjema, er det bare nødvendig å svare på spørsmålene om boligen (leiligheten) på ett av dem. For hver leilighet skal det nyttes bare en svarkonvolutt. Send derfor alle skjemaene fra de bosatte i leiligheten tilbake i den samme svarkonvolutten. MO 2 Hvor mange rom på 6 m 2 eller mer er det i leiligheten? Ta ikke med kjøkken, gang, bad 0.1. 1:11 1:3 2 03 El 4 El 5 8 Har leiligheten kjøkken, bad/dusj, wc og minst ett beboelsesrom i samme etasje? 1:1 Ja0 Nei 13 Hva slags hus ligger leiligheten i? Se rettledningen. 17Frittliggende enebolig eller vånings- "Ihus tilknyttet gårdsdrift El 6 El 7 El 8 El 9 eller flere 3 Hvor stor er leiligheten malt i kvadratmeter? Regn med alle rom til boligformål, også kjøkken, gang, bad 0.1. O Under 50 m 2 El 100-129 m 2 9 Hvilken etasje ligger leiligheten i? Sett flere kryss hvis leiligheten har beboelsesrom i flere etasjer. EJ Kjelleretasje1:1 Underetasje [ i0 2El 3.El 4. 0 5. eller høyere ri Hus i kjede, rekkehus, terrassehus "Ieller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet EJ: boligbygg med mindre enn 3 etasjer 171Blokk, leiegård eller annet boligbygg "I med 3 etasjer eller mer rlforretningsbygg, pensjonat, aldershjem, militærforlegning eller annet bygg for felleshusholdning O 50-59 m 20 130-149 m 2 O 60-79 m 2 El 150-199 m 2 O 80-99 m 2 El 200 m 2 eller mer 10 Hva slags eie-/leieforhold er det til leiligheten? Sett bare ett kryss. r.1 Jeg/vi eier den gjennom et borettslag "I eller boligaksjeselskap ri Jeg/vi eier den alene eller sammen med andre 14 Er det heis i huset? E] Ja Nei Ell 4 Hvor stort kjøkken er det i leiligheten? ri 6 m 2 eller ri Det er ikke "I større kjøkken i leiligheten ri Mindre 2 enn 6 m EJ 0 Jeg/vi leier den gjennom arbeidet (tjenestebolig) Jeg/vi leier den for et avgrenset tidsrom 15 Hvor mange leiligheter er det i huset? 0 1 0 2 0 3 0 4 0 5 0 Jeg/vi leier den på andre vilkår El 6El 7El 8 [9 eller flere 5 Er det bad eller dusj inne i leiligheten? 1:1 Ja0 Nei 11 Hvor mange personbiler disponerer de som bor i leiligheten? 6 Er det vannklosett inne i leiligheten? Ei JaEl Nei 7 Hva slags oppvarmingskilder er det i leiligheten? 1:1 Sentralvarme (radiatorer e.l.) ri Elektriske " ovner, varmekabler e.l. Ovner for flytende brensel (olje, parat in e.l.) Ovner for fast brensel (ved, koks e.l.) El IngenEiEl 2El 3 eller flere 16 Når ble huset bygd? (opprinnelig byggeår) 12 Sorterer husholdningen til vanlig avfallet sitt? Sett bare kryss for avfallstyper som blir levert/hentet etter at de er sortert ut. 171 Ingen særskilt sortering. Praktisk vanskelig, mangler tilbud e.l. 0 Papir1:1 Maling, lakk, olje e.l. 1900 eller før 1946-1960 1901-1920 CI 1961-1970 1921-1940 1971-1980 1941-1945 1981-1990 INN 13 Glass0 Annet avfall MI 13 Batterier OM