Oslo kommune Bymiljøetaten Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Dato: 18.08.2017 Deres ref.: Vår ref.: 17/14010-7 Saksbeh.: Vidar Valvik Org. enhet: Samferdsel og mobilitetsplan Arkivkode: 100 HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE TIL FORSLAG OM ENDRING AV VEGLOVEN OG LEDNINGSFORSKRIFTEN Det vises til brev av 06.06.2017 fra Kommunal- og moderniseringsdepartemtentet, hvor bl.a. Oslo kommune inviteres til å gi høringsuttalelse i ovennevnte sak. Bymiljøetaten er av Byrådsavdeling for miljø og samferdsel bedt om å gi høringssvar på vegne av Oslo kommune, og våre merknader følger nedenfor. Generelle kommentarer Innledningsvis i det fremlagte høringsnotat beskrives målsetningen med forslagene til endringene i veglova og ledningsforskriften slik at dette vil sikre mest mulig ensartet praksis, samt sikre at det er gjøres en samfunnsøkonomisk balansert avveining mellom ledningseiers og vegeiers behov. Tilgangen på arealer i veggrunnen er begrenset. Det er ikke uvanlig at det er uenighet om regelverket og praksis innen ledningsområdet. Dette kan skyldes usikkerhet om forståelsen av reglene og i tillegg til interessekonflikt mellom de ulike aktører som har ulike interesser som skal ivaretas, dvs. veg- og ledningsinteresser. For å få til en rettslig klargjøring på området, støtter Oslo kommune derfor forslaget om å gjennomgå dagens regelverk og å tydeliggjøre rettstilstanden på området. En målsetting med forslaget om å endre ledningsforskriften er å skape større grad av balanse mellom veginteresser og ledningsinteresser om tilgang til knappe arealer i veggrunnen. Etter Oslo kommunes mening har høringsnotatet for mye fokus på fremføring av bredbånd og for lite hensyn til behov for andre ledningseiere og sikring av offentlig veghensyn. Manglende balanse mellom interesser gjør at avveiningen mellom samfunnsinteresser svekker perspektivet som endringsforskriftene bør ha. Det foreslås bl.a. å fastsette forskriftsregler om kostnadsfordeling som må avveies tydelig opp mot annet lovverk og privat autonomi (privatrettslige forhold og reguleringsrett for vegmyndighetene). Når det gjelder enkelthetene i forslaget kommenteres disse nedenfor, i den rekkefølge som er tatt opp i høringsnotatet. Bymiljøetaten Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 21 80 21 80 Org.nr: NO 996 922 766 Postboks 636, Løren Karvesvingen 3 Bankgiro: 1315.01.03376 0507 Oslo 0579 OSLO E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no Internett: www.oslo.kommune.no
Dekning av vegmyndighetenes kostnader I forslaget foreslås det endringer som gir vegmyndigheten hjemmel til kostnadsdekning for arbeid som utføres i forbindelse med gravearbeider i offentlig grunn. Oslo kommune er positiv til forslaget som gir vegmyndigheten hjemmel til kostnadsdekning for arbeid som utføres i forbindelse med gravearbeidet i offentlig veggrunn. Når etableringen av ledninger i eksisterende veg er gjennomført, skal vegen bli istandsatt for alminnelig bruk. Departementene mener det riktige utgangspunkt må være å kreve full istandsetting som innebærer at vegen får tilstrekkelig funksjonalitet og ikke gis kortere levetid som følge av ledningsarbeidene, og dermed pådrar vegeier ekstra kostnader. Oslo kommune er positiv til den presisering som departementene legger til grunn, herunder forutsetningen om full istandsettelse etter gravearbeider. Arealleie for veggrunn i anleggsperioden Flere kommuner har som vegmyndighet og gjennom sin eiendoms- og disposisjonsrett utformet retningslinjer for bruk av offentlig gategrunn ved tidsbegrenset bygge- og anleggsarbeid. Det kreves leie av gategrunn for å hindre at det båndlegges mer areal enn nødvendig for byggeaktiviteten og at tidsbruken blir begrenset til et minimum. Sett fra Oslo kommune side er det viktig at forskriften følger opp intensjonen i vegloven og dekning av vegmyndighetens kostnader ved gravearbeider. En registrer at det i forslaget foreslås bestemmelser som sier at det ikke skal være adgang for vegmyndigheten til å ta leie for veggrunn i områder hvor ledninger skal legges. Med områder hvor ledninger skal legges, menes også trasé som må sperres av på grunn av ledningsarbeidet. Det presiseres i høringsnotatet at bestemmelsen ikke gjelder for riggområder som må etablerers utenfor det avsperrede området, for eksempel fordi det av praktiske grunner ikke er mulig å etablere et riggområde i direkte tilknytning til ledningsarbeidene. I Oslo kommune tas det ikke betalt/leie av veggrunn i traseen hvor ledninger skal legges. Kommunen kan derfor støtte forslaget slik det fremkommer fra departementene. Skal bestemmelsene fastsettes gjennom forskrift, og klargjøre rettstilstanden mellom ledningsaktørene, så mener Oslo kommune at det også må tas inn en presisering i bestemmelsene, som sier at vegmyndighetene har anledning til å kreve leie for areal til arbeidsområdet, rigg, parkering, lager osv. Uten en slik presisering vil det kunne oppstå uenighet mellom den som skal legge ledninger og vegmyndighetene om forståelsen av hva som er veggrunn. Slik uenighet vil ha negative konsekvenser og ikke gi nødvendig effektiviteten i regelverket som foreslås etablert på dette området. En presisering som Oslo kommune foreslår vil også begrense arealbruken og ulempen for trafikantene og naboeiendommene, og derigjennom bidra til å balansere regelverket slik departementene ønsker med høringsforslaget. Retten til å legge ledninger i veg Det tilligger i dag vegmyndighetene å avgjøre om det skal gis tillatelse til legging av ledninger i veggrunn. Tillatelse gis etter veglovens 32, og er etter sitt innhold et enkeltvedtak. Enkeltvedtak skal i form og innhold følge de alminnelige forvaltningsrettslige regler som gjelder for dette. Departementene foreslår å justere dagens ledningsforskrift ved at det ved siden av forskriftens formålsbestemmelse ( 1) tas inn en materiell bestemmelse i 5, som sier at «Tillatelse til framføring av ledningsanlegg skal gis av vegmyndigheten når fordelene med den omsøkte plasseringen er større enn ulempene for vegmyndighetenes arbeid med vegen eller utvidelse av denne.» Formålet med endringen synes å være et ønske om å imøtekomme et behov som ledningseiere har, på de steder der hvor de nektes tilgang til veggrunn for å plassere ledninger. 2
Det er ikke vanlig i Oslo kommune å nekte å plassere ledninger i veggrunnen. Kommunen kan derfor ikke se at det er behov for å gjøre endringer slik som det foreslås. Formålet med vegloven pålegger vegmyndigheten å behandle innkomne søknader på en måte hvor forhold ut over de rene sektorspesifikke hensyn og veginteresser skal ivaretas. Det vises til lovens 1 a, hvor det fremkommer at det også skal tas hensyn til «andre samfunnsinteresser ellers». De alminnelige forvaltningsrettslige regler oppstiller dessuten regler som vegmyndighetene må følge og som skal bidrar til nødvendig saklighet, likebehandling og balansert interesseavveining. Flytteplikt for ledningseiers kostnad Flytteplikten følger av langvarig praksis etter vegloven. Begrunnelsen for flytteplikt er at vegeier ikke skal påføres ekstrakostnader som følge av at det er gitt tillatelse til etablering av ledninger i veggrunn, når det senere oppstår behov for tiltak på vegen. Oslo kommune mener det blir for snevert formulert i forslag til endring av ledningsforskriftens 16 når det avgrenses mot flytting (og endring) som følge av «vegtiltak». Det vil være uheldig i et byutviklingsperspektiv dersom flytteplikten utelukkende skal ta hensyn til veimyndighetenes spesifikke sektorinteresser. Oslo kommune ser det som svært uheldig at dagens mulighet for skjønnsmessige vurderinger i medhold av ledningsforskriften 16 innskrenkes og en ønsker derfor at dagens mulighet opprettholdes til å kunne kreve at ledningseier ikke bare flytter stolper, men også legger ledningene i bakken der visuelle, estetiske eller andre hensyn tilsier det. Regler om ekstra trekkrør I gjeldende forskrift 16 kan veiholder kreve ekstra trekkerør i forbindelse med graving, der ledningseier skal betale gravejobben og veiholder skal betale for trekkerørene. I forslaget til nye forskrifter skal vegmyndigheten betale alle merkostnader i forbindelse med etablering av nye trekkerør for senere bruk. Vegmyndigheten blir da som en hvilken som helst annen ledningsaktør som skal koordinere seg. Resultatet vil kunne bli flere gravinger og mindre nedlegging av ekstra trekkerør, da gravekostnader er store og ikke alle vil ha budsjettmidler til å dekke slike merkostnader. Oslo kommune foreslår at det tas inn bestemmelser som gir vegmyndigheten i forbindelse med tillatelsen anledning til å kreve at ledningsaktør legger ned ekstra reservetrekkerør for fremtidig bruk, enten for eget behov eller andre aktørers behov. Med en presisering som dette, kan vegmyndigheten kreve at ledig reservekapasitet av rør i veggrunn blir benyttet før det graves nye traseer eller henges opp nye luftstrekk, dersom de ledige rørene er godkjent til formålet. Veimyndigheten kan også legge ned ekstra trekkerør i forbindelse med gravetiltaket og koordinere dette som en medaktør der kostnadene fordeles. Dersom veiholder eller andre har ekstra trekkerør til leie/salgs, må vegmyndigheten kunne kreve at ledningsaktør benytter disse, slik at de ikke kan grave eller kreve luftstrekk i stedet. Med forslaget fra Oslo kommune vil kostnadene ved anlegg bli mindre enn ved nedgraving av nye ledninger. Overdekningskrav I forslaget til 5 benyttes begrepet gravedybde, i høringsnotat benyttes både begrepene overdekning, gravedybde samt ledningsdybde. I høringsnotatet er ledningsdybde definert som avstanden fra topp asfalt til topp ledning I 5 femte ledd bokstav c benyttes begrepet rør mens det i bokstav a, b og d benyttes ledning. For å få til konsistens i bestemmelsene bør begrepet ledning benyttes gjennomgående. I 5 femte ledd bokstav c er det angitt en diameter på «inntil 125 mm». Utfra teksten i høringsnotatet kan det virke som grensen skal være til og med 125 mm. Det foreslås en klargjø- 3
ring i bestemmelsen og det bør også presiseres om det gjelder innvendig eller utvendig diameter. Store kulverter/konstruksjoner i veien tar mye plass og ligger som en barriere for fremkommelighet og utnyttelse av veien dersom de blir liggende for grunt. I tillegg blir det vanskelig å gjøre tiltak på vei i ettertid da de fort kommer i konflikt. Oslo kommune er av den oppfatning at det bør tas inn et eget punkt som gjelder konstruksjoner i forbindelse med ledningsfremføring som krysser eller går langs med veg. Eksempler på slike konstruksjoner er tekniske kulverter for ledningsfremføring samt kummer med horisontalt dekke. Her bør det legges opp til at toppen av konstruksjonen skal ligge under forsterkningslaget. I helt spesielle tilfeller kan ledningsaktør søke om å få ligge i forsterkningslaget med overdekning på 30-40 cm dersom dette er eneste mulighet i forhold til eksisterende ledninger og at ledningsaktør kan dokumentere at differensialsetningene vil være i henhold til gjeldende retningslinjer for veikroppen. I byer der det er trangt om plassen, vil grunn overdekning føre til at «førstemann til mølla» prinsippet er det som gjelder. Når førstemann legger seg på minimums overdekningsnivå, vil nestemann måtte legge seg under disse ledningene. Det medfører en dårligere og dyrere løsning enn om førstemann hadde lagt seg 20 cm lengre ned og gitt plass til nestemann som ønsker å krysse rørene eller ha plass i grunnen. Gjennom forskriftene bør en søke å fastsette regulering som bidrar til å redusere slik ulempe, og derigjennom kostnader. Konkrete endringsforslag til de lov/forskriftsendringer som departementene foreslår De forslag til endringer i lov/forskrift som ligger i høringsnotatet er viktige for Oslo kommune. Kommunen har gjennomgått de foreslåtte endringer, og har noen forslag til endringer som vi ber departementene ta hensyn til i det videre arbeidet med saken. Endringene fremkommer i et vedlegg til foreliggende høringsuttalelse, og det er til de aktuelle endringsforslagene også laget korte kommentarer til aktuelle forslag som kommer fra kommunen. Administrative og de økonomiske konsekvenser De administrative og de økonomiske konsekvenser for forvaltningsoppgaver som Oslo kommune ivaretar innen det området som er berørt av foreliggende forskrift, er finansiert med inntekter som tas inn i tråd med vedtatte budsjettforutsetninger. Departementenes forslag til nye bestemmelser for dekning av vegmyndighetenes kostnader vil så langt Oslo kommune kan se, ikke endre vesentlig på de budsjettforutsetninger og rammebetingelser kommunen har i dag. Flere av bestemmelsene i forslaget er nye, og det er derfor vanskelig med sikkerhet å si konkret hva de adminstrative/økonomiske konsekvensene endringene vil medføre for kommunen. Kommunen vil måtte tilpasse interne regler og retningslinjer, herunder beregne kostnader på nytt slik at disse i sin helhet kan innarbeides i retningslinjer som tas i bruk i medhold av forskriftsendringene, om disse blir vedtatt. Oslo kommune har i sin høringsuttalelse fremsatt ønske om noen endringer som er viktig sett fra kommunens side. Om disse merknadene/endringsforslagene blir hensyntatt i det videre, vurderes forslaget til å begrense negative administrative og økonomiske konsekvenser for berørte parter. 4
Med vennlig hilsen Gerd Robsahm Kjørven Etatsdirektør Godkjent elektronisk Gunhild Bøgseth Divisjonsdirektør Vedlegg: 1. Oversikt over konkrete forslag til endringer i bestemmelser i aktuelle bestemmelser i høringssaken. 2. Kommentarer til de konkrete forslagene Kopi til: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Plan- og bygningsetaten, Vann- og avløpsetaten 5
Vedlegg Forslag til endring av de aktuelle bestemmelsene i lov og forskrift som tas opp i høringsnotatet Oslo kommune forslag til endring i aktuelle bestemmelser i høringsnotatet fremkommer nedenfor. Der det foreslås endringer, er dette markert med understreking i teksten. Kun de paragrafene hvor kommunen har konkrete forslag til endringer i bestemmelsene tas opp. Etter oppstillingen som viser aktuelle bestemmelser som Oslo kommune foreslår justert, er det gitt merknader fra Oslo kommune til de aktuelle bestemmelser. Forslag til lov om endringer i vegloven 21. juni 1963 nr. 23 om vegar: 32 tredje og fjerde ledd Departementet kan gi forskrift om utgiftsdeling, sakshandsaming og gebyr også for kummer og kulverter, i samband med løyve etter denne paragrafen og 30. Vegmyndigheita kan fastsette tvangsmulkt ved overskriding av tidsfrist som er gitt for etableringa av leidningsanlegg. Vedtak om tvangsmulkt kan berre bli fastsett dersom vedtaket samtidig set ein frist for gjennomføringa. Mulkta kan givast som dagsbøter eller som ein eingongssum. Vedtaket om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om fastsetjing, utrekning og ettergiving av tvangsmulkt. Forslag om endringer i forskrift 8. oktober 2013 nr. 1212 om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg: 5 første ledd Tillatelse til framføring av ledningsanlegg skal gis av vegmyndigheten under forutsetning av at: a. det ikke er til hinder for vegmyndighetens arbeid og tiltak med vegen eller utvidelse av denne, b. det ikke er til skade for allmenne ferdselsinteresser, c. det ikke er til hinder for planlagt byutvikling, d. det er nok plass i grunnen til ønsket ledningsinfrastrukturtiltak. 5 fjerde ledd Vegmyndigheten kan, i forbindelse med tillatelsen, kreve at ledningsaktør legger ned ekstra reserve trekkerør for fremtidig bruk, enten for eget behov eller andre aktørers behov. Trekkrørene eies av ledningsaktør som kan ta vederlag fra ledningsaktører som benytter seg av denne reservekapasiteten. Vegmyndigheten kan kreve at ledig reservekapasitet av rør i veggrunn skal benyttes før det graves nye traseer eller henges opp nye luftstrekk, dersom de ledige rørene er godkjent til formålet. Veimyndigheten kan også legge ned ekstra trekkerør i forbindelse med gravetiltaket og koordinere dette som en medaktør der kostnadene fordeles. 5 femte ledd Minimum overdekning skal fremgå av tillatelsen etter veglova 32. 6
Ved legging av ledninger i eksisterende veger kan vegmyndigheten ikke kreve større overdekning over ledningssonen (rør + omfyllingsmasser) enn: a. 80 cm over omfyllingsmassen for ledninger som krysser eller går langs riksvei og andre hovedveier med mye buss- og tungtrafikk b. 60 cm over omfyllingsmassen for ledninger som krysser eller går langs annen veg. Vegmyndigheten kan også kreve dette for langsgående støpte kanaler med rørdiameter til og med 125 mm for å få plass til fremtidige krysninger og annet nødvendig utstyr som ønskes plassert i veggrunn. c. 40 cm over omfyllingsmassen til rør med diameter til og med 125 mm som krysser eller går langs riksvei, annen veg. d. 40 cm over omfyllingsmassen for ledninger i terreng ved siden av riksveg eller annen veg. e. Ved bruk av særskilt egnede metoder skal grunnere dybder enn nevnt i c) og d) tillates når vegmyndigheten finner det forsvarlig. f. 80 cm for konstruksjoner (f.eks. trafostasjoner) og store kummer/kulverter med topplater (tak) som etableres i vei under bakken. Dersom det ikke er mulig å oppnå riktig overdekning kan ledninger ikke graves ned, med mindre ledningene kan legges under eksisterende ledningsinfrastruktur. Dersom vegmyndigheten avdekker ledninger som ligger grunnere enn minimumskravene, kan vegmyndigheten treffe vedtak om at disse skal senkes i henhold til oppgitte krav. Alle ledninger og konstruksjoner/kummer under bakken må måles inn i x, y og z koordinater og sendes til vegmyndigheten i det format som vegmyndigheten krever, eller til det kartforvaltingssystemet som vegmyndigheten benytter. 16 først ledd Ledningseier er forpliktet til for egen regning å foreta endringer på ledningsanlegg i luften eller i bakke, eller flytte ledningsanlegget, dersom det er nødvendig som følge av vegtiltak, naboeiendommene, et godt miljø eller andre samfunnsinteresser. Vegmyndigheten kan gi føringer på hvor i veien ledningene skal legges. 18 Vegmyndigheten kan, ut fra prinsippet om selvkost, kreve a fa dekket utgiftene for følgende arbeid som den utfører i den enkelte sak om tillatelse til ledningsarbeid: c. nødvendig søknadsbehandling og utført kontroll d. nødvendig trafikkplanlegging, herunder arbeidsvarsling og skilting Kostnader for andre oppgaver enn nevnt i første ledd som utføres av vegmyndigheten for ledningseier, dekkes etter avtale mellom partene. Kongen kan gi forskrift med nasjonal prisliste for arbeider nevnt i første ledd. Ledningseier skal etter etablering av ny ledning sørge for full istandsetting av vegen slik at den fa r tilstrekkelig funksjonalitet og ikke kan forventes a fa kortere levetid som følge av ledningsarbeidene. Hva som anses som full istandsetting er definert i gjeldende normaler for vegbygging for den aktuelle vegen. Det kan inngås skriftlig avtale om annen istandsetting. Vegmyndigheten kan, før ledningsarbeidet påbegynnes, kreve at ledningseier stiller økonomisk garanti for etterfølgende utbedring av vegen og senere følgeskader som kan tilbakeføres til ledningsarbeidet. Garantien ma sta i rimelig forhold til omfanget av ledningsarbeidet og skal normalt ikke ha en varighet ut over fem år fra arbeidets avslutning. Blir ikke utbedring foretatt 7
innen en fastsatt varslet frist, kan vegmyndigheten la det bli utført for ledningseiers regning og risiko. Forringelsesgebyr kan ikke kreves for å sikre istandsetting av veggrunn etter utført ledningsarbeid. Vegmyndigheten kan ikke kreve vederlag (leie) for ledninger i veggrunn. Vegmyndigheten kan ikke kreve leie i anleggsperioden for areal hvor ledningene skal legges. Annen arealbruk i forbindelse med anlegget er ikke regulert i denne forskriften. Det kan i tillatelse settes vilkår om at vegmyndigheten ved overskridelse av avtalt anleggsperiode kan fastsette tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper sa lenge overskridelsen varer. 8
Kommentarer til de endringsforslag som kommer fra Oslo kommune 9 Vedlegg 2 Som grunnlag for endringsforslagene som fremkommer fra Oslo kommune, følger utfyllende kommentarer til de aktuelle paragrafer. Kommentarer til forslag til lov om endringer i vegloven 21. juni 1963 nr. 23 om vegar: Det foreslås å nevne kummer og kulverter i ordlyden i 32 første ledd, da 3 i ledningsforskriften henviser til veglova 32 hvor definisjon av ledningsanlegg er tatt inn. Det foreslås videre å endre ordet «vegstyresmakta» til vegmyndigheta, slik at formuleringene som brukes i loven blir like. Kommentarer til forslag om endringer i forskrift 8. oktober 2013 nr. 1212 om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg: 5 første ledd Det foreslås at midterste del av tekstforslaget («når fordelene med den omsøkte plasseringen er større enn ulempene») tas ut av forslaget til ny forskrift. Uten en slik endring vil ordlyden skape rettslig uklarhet. Slik forslaget ligger vil dette også kunne gi store konsekvenser for videre byutvikling, noe som det ikke er tatt hensyn til. I departementenes forslag er en setningsdel i bestemmelsen fjernet, jf. «eller til skade for allmenne ferdselsinteresser». Oslo kommunes er av den oppfatning at denne tekstdelen ikke må fjernes, da dette vil skape uklarhet om hvordan regelverket skal forstås. 5 fjerde ledd I gjeldende forskrift 16 kan veiholder kreve ekstra trekkerør i forbindelse med graving, der ledningseier skal betale gravejobben og veiholder kun skal betale for trekkerørene. I forslag til ny forskrift skal vegmyndigheten betale alle merkostnader i forbindelse med etablering av nye trekkerør for senere bruk. Vegmyndigheten vil med forslaget bli som en hvilken som helst annen ledningsaktør som skal koordinere seg. Resultatet blir flere gravinger og mindre nedlegging av ekstra trekkerør, da de færreste kommuner har budsjettmidler til å dekke slike merkostnader. Gravekostnader utgjør de vesentligste kostnader ved legging av ledninger. Dersom veiholder kan kreve at fiberaktører skal legge ned en ekstra trekkerørpakke for senere utleie/salg, kan antall gravinger som må gjennomføres reduseres. Dette vil være samfunnsnyttig og kostnadsbesparende, slik som er et mål angitt i høringsnotatet. Dersom veiholder eller andre har ekstra trekkerør til leie/salgs, må vegmyndigheten kunne kreve at ledningsaktør kjøper/leier plass i dem. På denne måten reduseres graving og kostnadene vil også bli mindre for aktørene, hvilket er et mål anført i høringsnotatet. Oslo kommune arbeider for å få til en praksis der det kun er vegmyndigheten som skal kunne legge oransje trekkerør >= 40mm. Bakgrunnen for dette er et ønske om å gjøre enklere for andre aktører å vite hvem de skal kontakte for leie dersom de ser et oransje rør (på lik linje med at røde rør>=110mm tilhører netteier for strøm). Kommunen ser ikke behov for å regulere dette i forskriften, da dette i Oslo vil være innarbeidet som informasjon som gis til ledningsaktører, vedtak osv.
5 femte ledd I forslaget til 5 benyttes begrepet «gravedybde». I høringsnotatet benyttes både begrepene overdekning, gravedybde samt ledningsdybde. I høringsnotatet er ledningsdybde definert som avstanden fra topp asfalt til topp ledning. Oslo kommune har utfra notatet forstått det slik at ledningsdybde er det samme som gravedybde. Grøftedybde defineres normalt som avstanden fra topp terreng til underkant ledningsfundament. Kommunen mener derfor at begrepet «overdekning» bør benyttes i stedet for «gravedybde», ettersom gravedybde lett kan misforstås. Det må komme tydelig frem at overdekning er det som kommer over ledningssonen som er rør og omfyllingsmasser, siden omfyllingsmasser rundt kabler/rør kan variere fra 0 til 20 cm. I byer der det er trangt om plassen, vil grunn overdekning medføre at «førstemann til mølla» prinsippet vil gjelde. Når førstemann legger seg på minimums overdekningsnivå, vil nestemann måtte legge seg under disse ledningene. Det medfører en dårligere og mer kostbare løsninger enn om førstemann hadde lagt seg 20 cm lengre ned og gitt plass til nestemann som ønsker å krysse rørene eller ha plass i grunnen. I 5 femte ledd bokstav c benyttes begrepet «rør» mens det i bokstav a, b og d benyttes «ledning». Oslo kommune mener at formuleringen som nyttes i forskriften konsekvent bør være «ledning». I 5 femte ledd bokstav c er det angitt en diameter på «inntil 125 mm». Utfra teksten i høringsnotatet kan det virke som grensen skal være til og med 125 mm. Kommunen foreslår at dette tydeliggjøres i bestemmelsen, og det bør samtidig også presiseres om det gjelder innvendig eller utvendig diameter. Store kulverter/konstruksjoner i veien tar mye plass og ligger som en barriere for fremkommelighet og utnyttelse av veien dersom de blir liggende for grunt. I tillegg blir det vanskelig å gjøre tiltak på vei i ettertid da de fort kommer i konflikt. Etter Oslo kommune sin vurdering bør det tas inn et eget punkt som gjelder konstruksjoner i forbindelse med ledningsfremføring som krysser eller går langs med veg. Eksempler på slike konstruksjoner er tekniske kulverter for ledningsfremføring samt kummer med horisontalt dekke. Her bør det legges opp til at toppen av konstruksjonen skal ligge under forsterkningslaget. I helt spesielle tilfeller kan ledningsaktør søke om å få ligge i forsterkningslaget med overdekning på 30-40 cm dersom dette er eneste mulighet i forhold til eksisterende ledninger og at ledningsaktør kan dokumentere at differensialsetningene vil være i henhold til gjeldende retningslinjer for veikroppen. 5 sjette ledd Oslo kommune oppfatter det slik at hjemmel for avtale kommer i tillegg til dispensasjon, ikke i stedet for. Det fremgår imidlertid av høringsnotatet at det kun skal være adgang til å fravike forskriftskravet dersom ledningseier ber om det og vegnormalen åpner for det. Departementet bes på nytt vurdere ordlyden i forslaget, med sikte på å klargjøre bestemmelsens innhold. 16 Forslaget til ny 16 annet og tredje ledd bør tydeliggjøres da bestemmelsen gir rom for tolkingstvil i de tilfeller hvor det skal foretas en samlet vurdering. Dersom 16 2. og 3. ledd blir 10
stående, vil dette innebære begrensninger i den muligheten veiholder har til å forvalte egen grunn. En bestemmelse som foreslått i 16 tredje ledd vil kunne påføre veiholder store kostnader dersom en finner ut «etter samlet vurdering» at fordelen for veginteressen ikke er «klart større enn ulempene for ledningsanlegget». Dette er svært uheldig sett fra kommunens side, og det vil innebære at veiholders mindre tiltak som f.eks. prioritering av mindre sykkeltiltak, i verste fall ikke kan realiseres fordi det ligger ledninger i bakken og blokkerer, og videre at veiholder må flytte dem for egen kostnad. Å flytte høyspentkabler, VA- og fjernvarmeledninger er kostbart. Det blir med andre ord vanskelig å budsjettere tiltak da en ikke har oversikt over konsekvensen av det som ligger under bakken. Det vil også vanskeliggjør etableringen av en helhetlig og grønn bystruktur. Flytteplikt kan være aktuell dersom ledningseier ikke godtar at gateelementer legges over eksisterende ledninger. Hjemmel for denne flytteplikten vil kunne bli illusorisk dersom ny tekst blir vedtatt. Det vil kunne oppstå stor usikkerhet på hva flytteplikt vil gjelde og hva definisjonen av veitiltak vil være. Hvordan vil ledningseier stille seg til etablering av vegmyndigheten sitt behov over eksisterende ledninger som har avstandskrav? Vil ledningseier kunne nekte vegmyndigheten å realisere sine tiltak på bakgrunn av avstandskrav? De tolkingsspørsmål den foreslåtte bestemmelsen gir er mange, og Oslo kommune mener derfor at begrepet «vegtiltak» som et minimum må defineres. Vil for eksempel stativ for signalanlegg, skilt, bysykler, ladepunkter for El-bil, trær, fordrøyningsanlegg for overvann, gateromsmøbler være å anse som vegtiltak? Kan vegholder kreve disse fjernet/flyttet dersom ledningseier nekter vegmyndigheten å anlegge slike tiltak ved/over deres eksisterende ledninger? Ved utforming av nye veianlegg skal det etter dagens formålsparagraf i veglova 1 a tas hensyn til naboene og et godt bomiljø. Dette innebærer at en ny traseføring skal gis et godt visuelt uttrykk. Oslo kommune vurderes dagens regler til å være viktige, og gi riktig føringer for å kunne praktisere lov- og forskriftsverket på dette området på en god måte. Kommunen mener at de forslag som er gitt til ny 16 i ledningsforskriften blir for snevre, for å kunne ivareta de hensyn som må tas i saker som behandles på dette området. Oslo kommune er uenig i endringene som foreslås i ledningsforskriften 16, og mener det vil være uheldig i et byutviklingsperspektiv dersom flytteplikten utelukkende skal ta hensyn til veimyndighetenes spesifikke sektorinteresser. Oslo kommune stiller seg videre kritisk til at dagens mulighet for skjønnsmessige vurderinger i medhold av ledningsforskriften 16 innskrenkes. Oslo kommune ønsker at dagens mulighet opprettholdes til å kunne kreve at ledningseier ikke bare flytter stolper, men også legger ledningene i bakken der visuelle, estetiske eller andre hensyn tilsier det. Tidligere har man kunnet kreve dette dersom det er «nødvendig av hensyn til veginteressen», med henvisning til formålsbestemmelsen i veglova 1 a. Dette foreslås i høringsnotatet endret til at tiltaket som begrunner flyttingen må være «et vegtiltak». I rettspraksis er «hensynet til veginteressen» tolket ganske vidt, og inkluderer naboeiendommene, et godt miljø eller andre samfunnsinteresser. Oslo kommune viser til rettspraksis i to dommer (IKEA-dommen Høyesterett uttalte i "IKEA Slependen-dommen", HR-2008-01519-A, sak nr. 2008/387, og "Borgveiendommen", Borgar- 11
ting lagmannsrett, LB-2010-160288, som danner grunnlag for ledningseiers rett til å kreve ledninger lagt om. Det påpekes at endringen kan være konflikt- og tvisteskapende, da tidligere rettspraksis ikke gir særlig veiledning lenger hvis det nye forslaget får stå. Oslo kommune foreslår på bakgrunn av rettspraksis at man fjerner begrensningen i det fremlagte forslag til 16 første ledd i ledningsforskriften, jf. «som følge av vegtiltak». Som alternativ foreslår kommunen at det i ordlyden tas inn en presisering som åpner for å legge vekt på utfyllende hensyn som er viktig for å kunne ivareta estetikk og miljø. Den foreslåtte ordlyden kan eksempelvis suppleres med en formulering som legger til følgende etter ordet «veginteressen»: «naboeiendommene, et godt miljø eller andre samfunnsinteresser». Oslo kommune ønsker for øvrig at det gis en utvidet adgang til å kunne stille vilkår om at ledningseiere for egen regning legger luftstrekk i bakken også i tilfeller der andre hensyn enn bare hensynet til veginteressen gjør seg gjeldende. Dersom en ledningseier utløser et større behov for areal under veien, og eksisterende ledninger må flyttes på grunn av tiltaket, ønsker kommunen en regulering som sier at det er ledningseier med utvidet behov som må bære kostnaden for flytting av de andre ledningene. Med bestemmelsen må det også tydeliggjøres at det i (by)strøk, der det er knapphet på ledig areal i grunnen, vil være ledningseiere som for egen regning fjerne ledninger som ikke lengre er i drift dersom disse kommer i dagen. Oslo kommunen oppfatter at de to ovenstående avsnittene langt på vei er ivaretatt av gjeldende forskrifts 9 (som ikke er foreslått endret). I den grad departementet har ulik syn på forståelsen av bestemmelsen, så vil en be om at dette tydeliggjøres gjennom forskrifsendring som behandles i oppfølging av saken her. Det går ikke klart frem i forskriften 16 tredje ledd om dette er ment som en terskel, altså et høyere «beviskrav», eller angir departementet her at man må være sikker på at veginteressen er større enn ulempene for ledningsanlegget etter en samlet vurdering? Oslo kommune vil be om at departementene vurdere behovet for ytterligere klargjøring av bestemmelsen på dette punkt. 12