Varamedlemmer som møtte: Faste medlemmer som ikke møtte:

Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 26.01.2017 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Aina Borch Leder AP/SV/SP/TLP Cecilie Gjennestad Nestleder AP/SV/SP/TLP Helge Ragnvald Olaussen Medlem AP/SV/SP/TLP Knut Roger Hanssen Medlem HØYRE/FRP Reidunn Magnussen Hesjevik Medlem HØYRE/FRP Varamedlemmer som møtte: Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Navn Jon Nikolaisen Torkjell Johnsen AP/SV/SP/TLP Torgeir Kåre Thomassen Jonas Sørum Nymo HØYRE/FRP 7 Stemmeberettigede Fra administrasjonen møtte: Navn Bente Larssen Gunhild Ingelæ Haukenes Hege Håkonsen Rådmannen Administrasjonsleder Utvalgssekretær Underskrift: Vi stadfester med underskriftene våre at møteboka er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Aina Borch Ordfører Reidunn M Hesjevik Meldem

SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 1/17 Godkjenning av innkalling PS 2/17 Godkjenning av saksliste RS 1/17 Orienteringer PS 3/17 Mellomoppgjøret 2017 PS 4/17 Nasjonal støtte til bredbåndsutbygging 2016 PS 5/17 Forvaltning av Reinøya naturreservat

PS 1/17 Godkjenning av innkalling Godkjenning av innkalling. Innkallingen ble sendt den 19.01.17. Ingen merknader til innkallingen. Innkallingen er godkjent. PS 2/17 Godkjenning av saksliste Godkjenning av sakslista. Ingen merknader til sakslista. Sakslista er godkjent. RS 1/17 Orienteringer Orientering av rådmannen, Bente Larssen Motorferdsel: Skuterløyper - Nye regler - Kommunens handlingsrom Oppfølging av kommunestyrets vedtak av 15.12.2016: Jfr. notat til RS 1/17 Orientering av varaordfører Cecilie Gjennestad Regionrådsmøte i Vest-Finnmark Regionråd, Alta 24.01.17: Oppnevning ressursgruppe prosjekt videregående skoletilbud Vest-Finnmark Nedsetting av ressursgruppe «Turistfiske i Vest-Finnmark» Fastsetting ny logo Vest-Finnmark regionråd Årsmelding og årsregnskap for 2016 Orienteringer

Tema 1 «Arbeid med forebygging overgrep mot barn, kommunenes rolle» v/ Caroline Bjørnstad, SMISO Vest-Finnmark Tema 2 «Finnmark på jernbanekartet. En drøm, eller en nær virkelighet?» v/jørgen Blix, fungerende samferdselssjef Finnmark fylkeskommune Tema 3 «Ny motorferdsellov kommunenes handlingsrom» v/ Jon-Håvard Haukland, Virksomhetsleder Miljø, park og idrett, Alta kommune Ordfører Aina Borch Reisemålsutvikling Frakt Ungdomsrådet PS 3/17 Mellomoppgjøret 2017 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar ovenfor drøftede forslag som svar på spørsmålene i Debatthefte KS spør. Mellomoppgjør 2017 Endringsforslag fra Rådmannen Formannskapet vedtar følgende svar på spørsmålene i Debattheftet KS spør. Mellomoppgjør 2017: 1 Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? Porsanger kommune er enig i KS sitt forsalg overfor partene at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. Videre mener Porsanger kommune at det mest hensiktsmessige er å endre virkningsdato til tidligere på året enn 1.9.2017. Dette fordi det vil bidra til et lavere overheng ved hovedoppgjøret i 2018. 2 Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? Porsanger kommune mener at det ikke er behov for endringer i Hovedavtalen. Hovedavtalen har en form som etter det Porsanger kommune erfarer er hensiktsmessig. Avtalen legger grunnlag for et godt samarbeide mellom partene. Ikke minst gir den partene lokalt et handlingsrom for å finne felles løsninger.

3 Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? Kommunelegeavtalen På generelt grunnlag mener Porsanger kommune at når det gjelder bestemmelser som angår arbeidstid og lønnsvilkår, så skal det så langt det er mulig tas utgangspunkt i gjeldene felles sentrale avtaler (Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Arbeidsmiljøloven) de særrettighetene som ligger i Kommunelegeavtalen bør med andre ord tilpasses disse sentrale avtalene. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Intensjonen med forhandlingsresultatet fra 2014 var at en skulle få til en lokal arbeidstidsordning som blant annet skulle bidra til økt samarbeid og bygging av kollektiv samhandlingskultur. Dette skal ifølge avtalen blant annet gjøres ved at det på hver enkelt skole skal forhandles om arbeidstid på skolen, dvs. hvor lenge lærerne skal være på arbeidsplassen. Etter det Porsanger kommune erfarer har denne avtalen i liten grad, også på landsbasis, endret lærernes tilstedeværelse på skolene og heller ikke bidratt til det som var hovedintensjonen med avtalen. Porsanger kommune vurderer det derfor som lite hensiktsmessig at tilstedeværelse på arbeidsplassen skal være noe som skal forhandles om på den enkelte skole og at dette som et minimum bør løftes opp sentralt i den enkelte kommune. Særavtalen for barnehager, SFO og skole Porsanger kommune erfarer at denne avtalen fungerer bra og at det ikke vil være behov for endringer i avtalen på nåværende tidspunkt. 4 Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? Porsanger kommune erfarer at det er behov for en utvidet statlig satsing på språk og samfunnsfag for personer fra land utenfor Skandinavia. I tillegg må NAV i enda større grad bidra med individuell tilpassa oppfølging av personer med redusert arbeidsevne på grunn av fysiske eller psykiske utfordringer 5 Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb? Porsanger kommune mener at NAV bør kunne bidra med økonomisk kompensasjon som både går til full lønndekking av ansatt samt til veiledere som har oppfølgingsansvar. Formannskapet vedtar følgende svar på spørsmålene i Debattheftet KS spør. Mellomoppgjør 2017: 1 Hvordan kan en eventuell endret disponibel ramme brukes til å justere den lokale potten? Porsanger kommune er enig i KS sitt forsalg overfor partene at eventuelle disponible midler i 2017 bør brukes til å justere den lokale potten. Videre mener Porsanger kommune at det mest

hensiktsmessige er å endre virkningsdato til tidligere på året enn 1.9.2017. Dette fordi det vil bidra til et lavere overheng ved hovedoppgjøret i 2018. 2 Ser kommunen/fylkeskommunen behov for endringer i Hovedavtalen? I så fall hvilke endringer? Porsanger kommune mener at det ikke er behov for endringer i Hovedavtalen. Hovedavtalen har en form som etter det Porsanger kommune erfarer er hensiktsmessig. Avtalen legger grunnlag for et godt samarbeide mellom partene. Ikke minst gir den partene lokalt et handlingsrom for å finne felles løsninger. 3 Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2017? I så fall hvilke endringer? Kommunelegeavtalen På generelt grunnlag mener Porsanger kommune at når det gjelder bestemmelser som angår arbeidstid og lønnsvilkår, så skal det så langt det er mulig tas utgangspunkt i gjeldene felles sentrale avtaler (Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og Arbeidsmiljøloven) de særrettighetene som ligger i Kommunelegeavtalen bør med andre ord tilpasses disse sentrale avtalene. Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Intensjonen med forhandlingsresultatet fra 2014 var at en skulle få til en lokal arbeidstidsordning som blant annet skulle bidra til økt samarbeid og bygging av kollektiv samhandlingskultur. Dette skal ifølge avtalen blant annet gjøres ved at det på hver enkelt skole skal forhandles om arbeidstid på skolen, dvs. hvor lenge lærerne skal være på arbeidsplassen. Etter det Porsanger kommune erfarer har denne avtalen i liten grad, også på landsbasis, endret lærernes tilstedeværelse på skolene og heller ikke bidratt til det som var hovedintensjonen med avtalen. Porsanger kommune vurderer det derfor som lite hensiktsmessig at tilstedeværelse på arbeidsplassen skal være noe som skal forhandles om på den enkelte skole og at dette som et minimum bør løftes opp sentralt i den enkelte kommune. Særavtalen for barnehager, SFO og skole Porsanger kommune erfarer at denne avtalen fungerer bra og at det ikke vil være behov for endringer i avtalen på nåværende tidspunkt. 4 Hva kan bidra til at flere personer, som i dag står utenfor arbeidslivet, blir ansatt i ordinære stillinger i kommuner og fylkeskommuner? Porsanger kommune erfarer at det er behov for en utvidet statlig satsing på språk og samfunnsfag for personer fra land utenfor Skandinavia. I tillegg må NAV i enda større grad bidra med individuell tilpassa oppfølging av personer med redusert arbeidsevne på grunn av fysiske eller psykiske utfordringer 5 Hvordan kan NAV gi kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere god og hensiktsmessig bistand, slik at flere kommer i jobb?

Porsanger kommune mener at NAV bør kunne bidra med økonomisk kompensasjon som både går til full lønndekking av ansatt samt til veiledere som har oppfølgingsansvar. PS 4/17 Nasjonal støtte til bredbåndsutbygging 2016 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saken til orientering. Formannskapet følger rådmannens innstilling Votering: Enstemmig. Kommunestyret tar saken til orientering. PS 5/17 Forvaltning av Reinøya naturreservat Rådmannens innstilling Porsanger kommunen sier fra seg forvaltningsansvar for Reinøya naturreservat fra 01.02.2017 under de forutsetninger som ligger til grunn fra sentrale myndigheter og i lovverk i dag. Begrunnelse: I Norge er naturreservat den strengeste verneformen som finnes. I naturmangfoldlovens 37, 3. avsnitt om naturreservat heter det at; «I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.» Verneverdiene som nevnes i forskriften punkt III, formål er; dolomitten, særprega vegetasjon og dyreliv. Forskningsresultater fra 2009 og 2012 viser sterk erosjon i den særprega vegetasjonen på Reinøya. Porsanger kommune kan ikke lenger stå inne for forvaltningsansvaret til Reinøya naturreservat da kommunen ikke har mulighet til kontroll og regulering over forvaltningen av verneverdiene på øya. Porsanger kommune mener at det ikke er bærekraftig beitepress på øya i dag, og at verneformålet ikke kan sikres med dagens forskrift. Porsanger kommune mener det er umulig å oppfylle verneformålet med naturreservatet så lenge forskriften under IV, punkt 6 lyder; Beiting for husdyr og rein går ikke inn under bestemmelsene, og reindrift kan foregå ut fra de rettigheter reindriftsnæringen har. Det vil si at forvaltningsorganet Porsanger kommune i dag i praksis ikke har noen muligheter til å begrense reintall og beitetidspunkt på Reinøya naturreservat for å tilpasse dette til områdets sårbare biologiske tålegrense. Det setter også begrensninger for forvaltningsorganets håndheving av næringens ferdsel og installasjoner på Reinøya naturreservat.

Porsanger kommune har siden 2009 jobbet med bekymringer knyttet til mye reinbeite på Reinøya naturreservat, og blant annet fått utarbeidet to forskningsrapporter. Porsanger kommune sendte 17.06.2014 brev til Miljødirektoratet hvor kommunen som forvaltningsmyndighet ser behovet for endring av verneforskriften for Reinøya naturreservat. Miljødirektoratet skriver i sitt brev av 03.01.2017 til Porsanger kommune at de ikke vil igangsette en prosess med endring av verneforskriften for Reinøya naturreservat. Varsel om at Porsanger kommune sier fra seg forvaltningsansvar for Reinøya naturreservat sendes Miljødirektoratet. Formannskapet følger rådmannens innstilling Votering: Enstemmig Rådmannens innstilling Porsanger kommunen sier fra seg forvaltningsansvar for Reinøya naturreservat fra 01.02.2017 under de forutsetninger som ligger til grunn fra sentrale myndigheter og i lovverk i dag. Begrunnelse: I Norge er naturreservat den strengeste verneformen som finnes. I naturmangfoldlovens 37, 3. avsnitt om naturreservat heter det at; «I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.» Verneverdiene som nevnes i forskriften punkt III, formål er; dolomitten, særprega vegetasjon og dyreliv. Forskningsresultater fra 2009 og 2012 viser sterk erosjon i den særprega vegetasjonen på Reinøya. Porsanger kommune kan ikke lenger stå inne for forvaltningsansvaret til Reinøya naturreservat da kommunen ikke har mulighet til kontroll og regulering over forvaltningen av verneverdiene på øya. Porsanger kommune mener at det ikke er bærekraftig beitepress på øya i dag, og at verneformålet ikke kan sikres med dagens forskrift. Porsanger kommune mener det er umulig å oppfylle verneformålet med naturreservatet så lenge forskriften under IV, punkt 6 lyder; Beiting for husdyr og rein går ikke inn under bestemmelsene, og reindrift kan foregå ut fra de rettigheter reindriftsnæringen har. Det vil si at forvaltningsorganet Porsanger kommune i dag i praksis ikke har noen muligheter til å begrense reintall og beitetidspunkt på Reinøya naturreservat for å tilpasse dette til områdets sårbare biologiske tålegrense. Det setter også begrensninger for forvaltningsorganets håndheving av næringens ferdsel og installasjoner på Reinøya naturreservat. Porsanger kommune har siden 2009 jobbet med bekymringer knyttet til mye reinbeite på Reinøya naturreservat, og blant annet fått utarbeidet to forskningsrapporter. Porsanger kommune sendte 17.06.2014 brev til Miljødirektoratet hvor kommunen som forvaltningsmyndighet ser behovet for endring av verneforskriften for Reinøya naturreservat.

Miljødirektoratet skriver i sitt brev av 03.01.2017 til Porsanger kommune at de ikke vil igangsette en prosess med endring av verneforskriften for Reinøya naturreservat. Varsel om at Porsanger kommune sier fra seg forvaltningsansvar for Reinøya naturreservat sendes Miljødirektoratet. Saksprotokoll i Natur og ressursforvaltningsutvalget - 23.01.2017 Natur og ressursforvaltningsutvalget følger rådmannens innstilling Votering: Enstemmig Natur og ressursforvaltningsutvalget vedtak Porsanger kommunen sier fra seg forvaltningsansvar for Reinøya naturreservat fra 01.02.2017 under de forutsetninger som ligger til grunn fra sentrale myndigheter og i lovverk i dag. Begrunnelse: I Norge er naturreservat den strengeste verneformen som finnes. I naturmangfoldlovens 37, 3. avsnitt om naturreservat heter det at; «I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.» Verneverdiene som nevnes i forskriften punkt III, formål er; dolomitten, særprega vegetasjon og dyreliv. Forskningsresultater fra 2009 og 2012 viser sterk erosjon i den særprega vegetasjonen på Reinøya. Porsanger kommune kan ikke lenger stå inne for forvaltningsansvaret til Reinøya naturreservat da kommunen ikke har mulighet til kontroll og regulering over forvaltningen av verneverdiene på øya. Porsanger kommune mener at det ikke er bærekraftig beitepress på øya i dag, og at verneformålet ikke kan sikres med dagens forskrift. Porsanger kommune mener det er umulig å oppfylle verneformålet med naturreservatet så lenge forskriften under IV, punkt 6 lyder; Beiting for husdyr og rein går ikke inn under bestemmelsene, og reindrift kan foregå ut fra de rettigheter reindriftsnæringen har. Det vil si at forvaltningsorganet Porsanger kommune i dag i praksis ikke har noen muligheter til å begrense reintall og beitetidspunkt på Reinøya naturreservat for å tilpasse dette til områdets sårbare biologiske tålegrense. Det setter også begrensninger for forvaltningsorganets håndheving av næringens ferdsel og installasjoner på Reinøya naturreservat. Porsanger kommune har siden 2009 jobbet med bekymringer knyttet til mye reinbeite på Reinøya naturreservat, og blant annet fått utarbeidet to forskningsrapporter. Porsanger kommune sendte 17.06.2014 brev til Miljødirektoratet hvor kommunen som forvaltningsmyndighet ser behovet for endring av verneforskriften for Reinøya naturreservat. Miljødirektoratet skriver i sitt brev av 03.01.2017 til Porsanger kommune at de ikke vil igangsette en prosess med endring av verneforskriften for Reinøya naturreservat. Varsel om at Porsanger kommune sier fra seg forvaltningsansvar for Reinøya naturreservat sendes Miljødirektoratet.