Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS



Like dokumenter
Dokumentasjonsrapport for. innbyggerhøring i Audnedal kommune i forbindelse med kommunereformen. Gjennomført mai-juni Politikk og samfunn

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Holdninger til kommunesammenslåing i Klæbu kommune. Spørreundersøkelse i Klæbu kommune fbm kommunereformen. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing

PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME. Omnibus: 23. august 30 august Prosjekt Konsulent for undersøkelsen: Tore Angelsen

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen. Østre Agder. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerhøring 4K Øst - kommunereformen. Innbyggerhøring 4K Øst - TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen i Nord-Fron kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen i Ringebu Kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Tracking av digitalradioandel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Topplederundersøkelsen Undersøkelse om arbeidsliv og innvandrere. TNS Politikk & samfunn. Topplederundersøkelsen 2014

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Fet kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Tracking av digitalradioandel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen i Sør-Fron kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Digitalradioundersøkelsen uke Seniorkonsulent Salve N. Jortveit November 2017

Delrapport: Okt t.o.m. des Tracking av digitalradioandel. Delrapport: Okt t.o.m. des 2014 TNS

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Digitalradioundersøkelsen Januar 2017

DRU - Nordland, slukkerapport. Seniorkonsulent TNS

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet

DRU - Nasjonalt uke TNS

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Digitalradioundersøkelsen Q Digitalradioundersøkelsen TNS

Digitalradioundersøkelsen Rapport for Nordland okt nov 16

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Innbyggerundersøkelse om navnevalg

Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø

Tracking av digitalradioandel i Norge. aug t.o.m. okt Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Språkrådet. TNS Gallup desember 2010 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Tracking av digitalradioandel i Norge. aug t.o.m. okt Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord kommune. Telefonundersøkelse Oktober 2014

Innbyggerundersøkelse Lyngdal kommune. Opinion AS Oktober-november 2015

Delrapport: sept. t.o.m. nov Tracking av digitalradioandel. Delrapport: sept. t.o.m. nov 2014 TNS

DIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelsen. Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu

Innbyggerundersøkelse Eidsberg kommune

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse ifm grensejustering Hole og Bærum

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Eidsvoll kommune. Opinion AS Oktober-november 2015

Innbyggerundersøkelse

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord, Stokke og Andebu. Telefonundersøkelse Januar 2015

HVALER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

Innbyggerundersøkelse Øvre Eiker kommune. Opinion AS Juni 2016

Innbyggerundersøkelse ifm grensejustering Nes og Sørum. Gjennomført for Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse om navnevalg

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i kommunene Rissa og Leksvik, mai 2015

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Omdømmeundersøkelse. for Direktoratet for forvaltning og IKT

AREMARK HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

Innbyggerundersøkelse ifm grensejustering Nes og Sørum Ås og Ski. Gjennomført for Fylkesmannen i Oslo og Akershus

ASKER KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016

Mars Befolkningsundersøkelse i Sande kommune om kommunesammenslåing. Gjennomført for Sande Venstre

FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RÅDE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Digitalradioundersøkelsen Q2-2016

MARKER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

RAKKESTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

EIDSBERG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

SKIPTVET HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

HOBØL HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

ASKIM HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

Transkript:

kommune

Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2

1 Dokumentasjon av undersøkelsen

Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående prosess hvor det vurderes kommunesammenslutning. I den forbindelse ønsker Lardal kommune å gjøre en kartlegging av innbyggernes meninger. Mandat TNS Gallup fikk i oppdrag å gjennomføre undersøkelsen gjennom telefonintervju. Spørreskjemaet var utarbeidet på forhånd, og ble revidert med Mette Hvål (rådmann i Lardal kommune), Kurt Orre (konsulent for Lardal kommune), Joakim Nylén (prosjektleder, TNS Gallup) og Roar Hind (avdelingsleder, TNS Gallup) torsdag 5. februar 2015. 4

Gjennomføring og rapportering Feltperiode Intervjuene foregikk i perioden fra 9. februar til 13. februar. Metode Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av telefonintervju. Spørsmålet om innbyggerne var for- eller mot kommunesammenslutning hadde falt ut ved en feil, og ble derfor ikke med i de første 113 intervjuene. Disse 113 personene ble forsøkt ringt opp igjen for å besvare det siste spørsmålet. TNS nådde- og fikk svar fra 101 av disse 113 (nesten 90%). TNS finner ingen (signifikante) forskjeller fra gjenintervjuene og de fulle intervjuene. Det er derfor grunn til å tro at feilen ikke har påvirket resultatene i undersøkelsen. I de resterende 287 intervjuene ble alle spørsmålene stilt i samme omgang. Det betyr at 388 respondenter svarte på spørsmålet om de var for eller mot kommunesammenslåing og 400 respondenter svarte de øvrige spørsmålene. I alt ble 1357 personer med alderen 18+ trukket til bruttoutvalget. Ansvar Kontaktperson i Lardal kommune har vært Kurt Orre. Ansvarlig for gjennomføring og rapportering av undersøkelsen i TNS Gallup har vært Joakim Nylén, prosjektleder i avdeling for Politikk og samfunn. Rapport Resultatene fra undersøkelsen blir levert i form av en tabellrapport. Rapporten viser resultater totalt og brutt ned på flere bakgrunnsvariabler; kjønn, alder, utdanning og bosted (Hem, Svartstad eller Styrvoll). Det foreligger også en kategorisering av argumentene for- og i mot kommunesammenslutning i en egen fil. 5

Utvalg og metode Utvalgsbase og utvalg Utvalget består av alle personer med bostedsadresse i Lardal kommune fra TNS Gallups innbyggerbase, kopi av Bisnode Matchit sin base som har status som opplysningstjeneste. Frafall Standard befolkningsundersøkelser oppnår vanligvis færre intervju med personer i de yngste aldersgruppene, samt flere intervju med eldre og personer med høyere utdanning enn deres faktiske andel i befolkningen. Det har også vært tilfellet i denne undersøkelsen. Vekt Undersøkelsen er derfor vektet på kjønn, alder og firedelt utdanning i hht befolkningssammensetningen i Lardal kommune. Eksempelvis, ser vi underrepresentasjonen av de yngste og overrepresentasjon av de eldste, etter kjønn, i tabell 1. De yngste vil derfor vektes opp, og de eldre aldersgruppene ned. Tabell 1 SSB Nettoutvalg Menn Menn Diff 18-29 år 10,0 % 8,3% -1,7% 30-44 år 12,5 % 13,0% 0,4 % 45-59 år 14,1 % 14,6% 0,5 % 60-89 år 13,9 % 14,6% 0,7 % SSB Nettoutvalg Kvinner Kvinner Diff 18-29 år 9,0 % 7,1% -1,9% 30-44 år 11,9 % 12,2% 0,4 % 45-59 år 13,5 % 14,0% 0,4 % 60-89 år 15,0 % 16,3% 1,3 % 6

Feilmarginer og signifikante forskjeller Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg, av befolkningen. Denne usikkerheten, eller feilmarginen, kan beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i undersøkelsen når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen vil også avhenge av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det vanlige er å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Det vil igjen si at det bare er 5 prosent sannsynlighet for at den faktiske fordelingen i befolkningen ikke ligger innenfor de oppgitte feilmarginene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel har funnet at 60 prosent i et utvalg på 388 innbyggere er i mot kommunesammenslåing, gir dette en feilmargin på +/- 4,5 prosentpoeng. Det er det da med 95 prosent sannsynlighet et sted mellom 55,5 og 64,5 prosent av innbyggerne som er mot kommunesammenslåing, men det mest sannsynlige resultatet er 60 prosent. Dersom vi kun har intervjuet 50 personer, og 60 prosent er i mot kommunesammenslåing, vil feilmarginene være på hele 13,8 prosentpoeng. I dette tilfellet kan vi ikke være «helt sikre» (95 prosent sikre) på at dette også gjelder for hele universet. Tabellen på neste side kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av resultatene. Tabellen er basert på såkalte «uendelighetsunivers», der populasjonen er 10 ganger eller mer det antall intervju som foreligger. 7

Feilmarginer, forts. Tabell: Feilmarginer i uendelighetsunivers Størrelsen på feilmarginen i +/- prosentpoeng Antall enheter/svar 50(50) % 40(60) % 30(70) % 25 (25) % 20(80) % 10(90) % 5(95) % 50 14,3 14,0 13,1 12,4 11,4 8,6 6,2 100 10,1 9,8 9,2 8,7 8,0 6,0 4,4 200 7,1 6,9 6,5 6,1 5,7 4,3 3,1 400 5,0 4,9 4,6 4,3 4,0 3,0 2,2 500 4,5 4,4 4,1 3,9 3,6 2,7 2,0 600 4,1 4,0 3,7 3,5 3,3 2,5 1,8 1000 3,2 3,1 2,9 2,7 2,5 1,9 1,4 1500 2,6 2,5 2,4 2,2 2,1 1,5 1,1 2500 2,0 2,0 1,8 1,7 1,6 1,2 0,9 Figur: Feilmarginer med 400 intervju i et univers med 1946 innbyggere UNIVERS (plott) 1 946 UTVALG, antallet vi spør (plott) 388 vi måler svar på 56 % 25 % 10 % 5 % +/- svaret som er gitt 4,5 % 3,9 % 2,7 % 2,0 % Gir nedre grense i konfidensintervall 51,5 % 21,1 % 7,3 % 3,0 % Gir øvre grense i konfidensintervall 60,5 % 28,9 % 12,7 % 7,0 % Feilmargin I følge våre opplysninger, er det 1946 innbyggere i Lardal med alderen 18 år+ (tall fra SSB). Basert på dette tallet kan vi regne eksakte feilmarginer og slutte oss til om det med stor sannsynlighet er et flertall for eller mot kommunesammenslåing i Lardal. I denne undersøkelsen finner vi at 56 prosent (avrundet fra 56,4 prosent) av kommunens innbyggere mener kommunen bør være organisert som i dag. Feilmarginene er på +/- 4,5 prosent, og konfidensintervallet ligger mellom 51,5 og 60,5 prosent. Vi kan dermed med 95 prosent sikkerhet påstå at det er et flertall mot kommunesammenslutning. 8

2 Argumenter for og i mot kommunesammenslutning

Argumenter mot kommunesammenslutning (n=307) 29% 15% 15% 14% 11% 8% 7% Utkant Økonomi Dårligere / færre tjenestetilbud Avstand og tilgjengelighet Lokaldemokrati Fornøyd med dagens ordning Personlig / Identitet 10

Argumenter for kommunesammenslutning (n=321) 19% 19% 19% 10% 10% 6% 5% 4% 3% 3% 2% 11