Lutter øre. - Din hørsel vår sak. Nr. 1 2012 Informasjonsblad for HLF Hordaland 6. årgang

Lutter øre - Din hørsel vår sak Nr. 1 2012 Informasjonsblad for HLF Hordaland 6. årgang Hørselsboksen, flotte likemenn og andre medhjelpere på Torgallmenningen i forbindelse med landsmøtet. Hordaland setter hørsel på dagsorden side 3 Landsmøtet side 4 Yrkesaktiv og hørselshemmet side 7 Å leve med tinnitus side 11 Skal, skal ikke? side 13 HLF Bergen på tur til Askøy side 17

Leder Hilsen fra fylkesleder Bak oss ligger et svært aktivt år med flere vellykkede arrangement. Når status skal gjøres opp, blir det fire kurs, ledermøte og ett landsmøte! Noen bedre? Siste uken i juni var Hordaland og Bergen i verdens søkelys med hørsel på dagsorden. Uken startet med verdenskongress der flere hundre mennesker fra inn- og utland deltok og sluttet med HLFs landsmøte. Verdenskongressen var det HLF sentralt som arrangerte. Fylkeslaget var vertskap for HLFs landsmøte 2012. Offisielt fikk vi oppdraget under landsmøtet i Harstad i 2009, men fikk forespørselen noen måneder tidligere av daværende forbundsleder. Landsmøtekomiteen bestemte seg tidlig for å forsøke å gjøre dette landsmøtet til «The best ever». Vårt ønske var å gjøre disse junidagene til en minnerik begivenhet slik at deltakerne senere kunne minnes disse dagene med glede. Jeg håper og tror vi lyktes med dette og vil rette en stor takk til landsmøtekomiteen og alle hjelpere for vel utført arbeid. HLF Hordaland er ett av de største fylkeslagene i HLF. Medlemmene strømmer på og vi har nå i overkant av 3.700 medlemmer. Vi har mange tillitsvalgte som gjør et stort og viktig arbeid, det være seg i styresammenheng eller på andre områder. Vi har fylkeskontakter, brukerrepresentanter og likemenn, alle gjør et viktig arbeid. I året som er gått har en av våre lokallagsledere gått bort. Terje Larsson var leder i HLF Odda. Han hadde gledet seg til å være delegat på landsmøtet, men døde plutselig tre uker tidligere, bare 60 år gammel. Lokallaget blir imidlertid godt ivaretatt. Det skal avholdes medlemsmøte og dannes et interimsstyre som vil jobbe frem mot årsmøtet i februar. Det utføres mye godt arbeid rundt om i lokallagene. Ledermøtet i høst mellom lokallag og fylkesstyret, ga mange gode tilbakemeldinger. Fylkesstyret jobber som et godt team og sammen har vi dradd lasset dette aktive året. Jeg vil takke hver enkelt av dere. Nå senker vi skuldrene litt, dette fortjener vi. Jeg gleder meg til å lese Lutter øre og vil rette en stor takk til redaksjonskomiteen, Britt Irene, Unni og Helene, for jobben som er gjort. Anne-Britt Herfindal Johannessen - fylkesleder MINNEORD over Terje Larsson, født 7.9.1951 død 6.6.2012 I juni fikk vi den triste beskjeden at Terje Larsson var gått bort. Han døde så altfor tidlig, bare 60 år gammel. Terje var med og stiftet hørselslag i Odda på 1990 tallet og var leder i lokallaget mesteparten av tiden frem til han døde. Han har også hatt ulike verv i fylkeslaget. Terje var en aktiv og samfunnsengasjert person. Han var med i kommunestyret i Odda og fylkestinget i Hordaland. Han markerte seg også sterkt i fagforeningsarbeid på ulikt plan. Vi husker alle en humørfylt person med glimt i øyet. HLF Hordaland vil takke Terje Larsson for den innsatsen han har gjort for hørselsarbeidet og lyser fred over hans minne. Våre tanker går til hans nærmeste. HLF Hordaland v/fylkesleder Anne-Britt Herfindal Johannessen. 2 Lutter Øre 1-2012

Hordaland setter hørsel på dagsorden Siste uken i juni var verdens øyne rettet mot Hordaland og Bergen. Først ute var VERDENSKON- GRESSEN med deltakere fra hele verden. Åpningsseremonien 25. juni i Grieghallen var i regi av varaordføreren i Bergen, Tor Woldseth. Her stilte kommunen med både mat og drikke. Selve verdenskongressen med bortimot 400 deltakere, ble åpnet neste morgen av en annen bergenser, helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen. foredragsholdere fra inn- og utland, også fra HLFs egne rekker. Foredragene var på engelsk. Arrangementet var svært godt tilrettelagt for folk med ulike hørselsutfordringer. Alle foredragene ble skrivetolket til norsk, engelsk og japansk. De ble også tegnspråktolket. Det var også mulig å låne FM-utstyr slik at lyden gikk rett inn i høreapparatet. Så her trengte man ikke å anstrenge seg for å få med seg det som ble sagt. Kongressen inneholdt et svært rikholdig og variert program der hovedtemaet var livskvalitet for hørselshemmede, «a quality of life». Det var to plenumssesjoner og seks parallellsesjoner hver dag med tema fra alle livsfaser for hørselshemmede, skole, jobb, fritid, kulturliv og pensjonisttilværelse. Det var også foredrag om lovgivning og hvordan den påvirker tilgjengeligheten for hørselshemmede i samfunnslivet. Det var mange dyktige Verdenskongressen ble avsluttet med en bankett i Grieghallen torsdag kveld. Å være til stede på dette store arrangementet var en helt spesiell opplevelse. Den største utfordringen var å velge blant foredragene, for her var det aller meste interessant. Anne-Britt H. Johannessen Lutter Øre 1-2012 3

Sommeren 2012 kom Landsmøtet for HLF til Hordaland og Bergen. Først var det veldig hyggelig at Landsmøtet skulle avvikles i Bergen, så fant vi at det var mye som måtte på plass også for landsmøtekomiteen. I begynnelsen hadde vi store vyer, alt vi skulle greie med små midler. Spennende! Kunne vi arrangere tingene rundt landsmøtet, slik at folk kunne si at det ble: «The best ever». Vi prøvde å få økonomiskstøtte til landsmøtet, samlet inn gevinster til lotteriet vårt. Flotte sangere og musikere sa ja til å delta og vi fikk også visevert til landsmøtemiddagen og vi var i gang. Vi måtte få til en tur den dagen da de fleste kom, dagen før dagen da landsmøtet ble åpnet. Ole Bulls hjem Lysøen pekte seg ut. Og været folkens, var med oss, solen skinte, det ble en flott kveld for dem som deltok. Komiteen hadde også ansvar for fredagskvelden på Fløyen, det ble og en flott kveld og nydelig vær og det var flere som sa ved frokosten neste morgen at hadde de ikke hatt en lang dag foran seg, ville de gjerne blitt lenger der oppe! Velkommen tilbake! Utover dette hadde vi ansvar for underholdning, musikk og visevert til Festmiddagen på lørdagen. Det ble en fin kveld! Til sist må vi nevne gaven til deltakerne fra landsmøtekomiteen: En hvit sydvest med HLF Hordaland diskre trykket bakpå. Vi håper den er i bruk over hele landet. Så får vi gå over til landsmøte og noe av det som forgikk der. Ved åpningen av landsmøtet sang Marianne Juvik Sæbø vakkert for oss. Fylkesleder Anne-Britt Herfindal Johannessen ønsket velkommen. 4 Lutter Øre 1-2012

Forbundsleder Knut Magne Ellingsen og fornyings-, administrasjons-, og kirkeminister Rigmor Aaserud holdt taler. Til sist ønsket fylkesordfører i Hordaland Tom-Krister Nilsen velkommen til fylket vårt. Deretter kom hilsener fra våre nordiske søster- organisasjoner. Av sakene som ble behandlet var blant annet et handlingsprogram for de tre neste årene. Vi får ikke ligge på latsiden akkurat, likevel er det spennende ting å gripe fatt i. Honorar til tillitsvalgte ble satt til beløpet en kan få skattefritt for tiden kr 4000,-. Forslaget om nedlegging av Representantskapet (RS) ble vedtatt og forbundet blir dermed ennå mer sentralstyrt til glede for noen og til ergrelse for andre. Ny forbundsleder ble Morten Buan, Oslo og Hilde J. Hellestvedt fra Hordaland ble sentralstyremedlem. Tore Svane også fra Hordaland ble nestleder i valgkomiteen. Landsmøtet sendte ut disse resolusjonene: Gjør tale til tekst på TV. Rettigheter til hørselshemmede må forbli hjemlet i folketrygdloven. Stop diskrimineringen av elever med nedsatt hørsel. Nødetatene må kunne varsles via SMS. Hørselskompetansen i kommunene må styrkes. Leder av landsmøtekomiteen Bjørn Arvid Straume fikk denne takkehilsenen fra generalsekretær Anders Hegre noen dager etter landsmøtet: «Tusen takk for flott arrangement i Bergen! Det var et supert landsmøte. Akkurat passe lokaler og veldig god tilrettelegging. Fine minglearelaer. Det ble gode og spennende debatter på sakene. Og flott oppbud av både fylkesordfører og statsråd. Jeg koste meg på Fløyen med god mat og fantastisk sang. Dette ble virkelig et landsmøte for HLFs minnebøker, og alle jeg snakket med var veldig fornøyd. Tusen takk igjen og håper du bringer denne hilsenen videre til alle dine flotte medarbeidere i landsmøtekomiteen!» -BRIS Mvh Anders Hegre Generalsekretær HLF Lutter Øre 1-2012 5

Fornyings-, administrasjons og kirkeminister Rigmor Aaserud tar landsmøtegaven i bruk i solskinnet i Bergen. Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen som viste stor kunnskap om et inkluderende samfunn. Solnedgang ved Lysøen Fra redaksjonen: Rune Eikeland,styremedlem i fylkesstyret og landsmøtekomitemedlem, koser seg på Fløyen Redaksjonskomiteen har bestått av Helene Olsen, Unni Stenberg og Britt Irene Sundt. Det er hyggelig å arbeide med stoff til bladet og håper det blir litt for enhver smak. Det er kostbart og arbeidskrevende å gi ut bladet og derfor takker vi våre annonsører for all støtte. Vi vedlegger også i år en giro til dere medlemmer og takker dere som vil støtte oss med et stort eller lite beløp. Det vi være med å styrke bladets økonomi. Vi har også i år utvidet sidetallet noe. Lykke til med lesingen! Med hilsen redaksjonskomiteen. 6 Lutter Øre 1-2012

Yrkesaktiv og hørselshemmet. HLF Hordaland har den gleden å kunne få trykke innlegget som Frank Rossavik, journalist, bruker og forfatter holdt på «Erfaringskonferansen om hørselshemmede i arbeidslivet». Stor takk til deg Frank Rossavik! Først en liten historie fra virkeligheten: Da jeg på 1990 tallet var politisk journalist i Bergens Tidende, var dagens forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen ordfører i Bergen. Vi hadde mye med hverandre å gjøre og ble nesten venner. En gang var jeg på et fylkesårsmøte i Arbeiderpartiet. Ordføreren holdt festtale og plutselig så nevnte hun meg: «Jeg snakker jo mye med Frank Rossavik, som dere vet. Og hver gang han har intervjuet meg, står jeg opp neste dag åpner Bergens Tidende og er spent på hva han tror at jeg har sagt.» Jeg må si litt om meg selv. Jeg er 46 år gammel, snart 47 og født i Stavanger. Jeg mistet det meste av hørselen i 1969, da jeg var 4 år gammel. Grunnen var trolig hjernehinnebetennelse. Jeg er døv på venstre øre, men har en hørselsrest på høyre. Den har jeg utnyttet med de sterkeste apparatene på markedet i alle år siden. Til å begynne med hadde jeg en boks hengende rundt halsen og ledninger opp til øreproppen. Legene den gangen rådet mine foreldre til å plassere meg på en institusjon for døvstumme. Mine foreldre var stad og sa nei. De ville ikke ha meg på institusjon. De insisterte på at jeg skulle gå på vanlig skole. Det er jeg takknemlig for. Helt siden jeg var meget ung, hadde jeg det klart for meg at jeg skulle bli journalist. Hvorfor aner jeg ikke. Journalistikk er selvsagt et uhyre upraktisk yrke for en som er så tunghørt som jeg er. Men slik ble det. Jeg begynte som frilanser og sommervikar i tenårene og fikk min faste jobb i 1987 etter noen år på universitetet. Siden den tiden har jeg jobbet mest som journalist, bl.a. 13 år i Bergens Tidende, men også som informasjonssjef i SV og i Eurpabevegelsen. I dag er jeg frilanser. Jeg har skrevet Lutter Øre 1-2012 fire bøker, sittet i mange styrer, holdt mange foredrag og forelesninger, ledet og deltatt i debatter og mye annet. Jeg er også ganske ofte på radio og i fjernsyn. Det er selvsagt ikke problemfritt, men følger man noen «regler» går det bra. Her er noen regler fra egen erfaring: 1. Vær alltid åpen om ditt handikap. Hvis folk ikke vet om det, kan de ikke ta hensyn. Hvis de vet om det, men du ikke selv er åpen om at du hører dårlig, kan de bare ta litt hensyn. Min erfaring er at hørende tar 7

hensyn, når de blir bedt om det. En gang intervjuet jeg en kommissær, altså en av toppfolkene i Europakommisjonen. Han klarte å sitte å se på meg, snakke mye tydeligere og høyere enn han ellers gjør i nesten en time. 2. Ha øynene åpne for at handikapet ditt noen ganger kan gi fordeler. Det har jeg systematisert i mitt yrke. Mest typisk er pressekonferanser. Dere kan sikkert tenkte dere hvor vanskelig det er. Masse folk, knitrende kamera, skramlende stoler og en som snakker langt der fremme. Da viser jeg til høreapparatet mitt og får den beste plassen øverst ved bordet, like ved siden av henne eller han som skal snakke. Aldri har noen nektet meg den plassen. Eller enda bedre, jeg venter til pressekonferansen er slutt; går til personen som snakket og sier at jeg ikke fikk med meg det han eller hun sa. Da får jeg ofte et møte på tomannshånd i et rolig rom. Ofte fikk jeg jo med meg det som ble sagt, men skaffer med fordelen av at jeg kan stille noen ekstra spørsmål. Da får jeg en fordel sammenliknet med de andre. 3. og så videre. Ikke vær redd å si fra om at et lokale du er i burde hatt teleslynge, et møte burde hatt skrivetolking Jeg bad en gang om å få installert teleslyngeanlegg i formannskapssalen i Bergen. Det fikk jeg, og anlegget var så kraftig at jeg kunne følge forhandlingene hundre meter utenfor døren. Det var veldig praktisk da de behandlet saker i lukket møte. Møterommet på arbeidsplassen din bør selvsagt ha teleslynge, og det kan fås gjennom hjelpemiddelsentralen. 4. Sørg for å plassere deg riktig i forhold til de du skal snakke med. Det er selvsagt kanskje, men jeg har møtt andre hørselshemmede som ikke har tenkt på noe såpass grunnleggende. 5. Bruk elektronisk kommunikasjon: SMS. E-post. internett, intranett og sosiale medier er en gave til oss tunghørte. Mange ser negative sider ved at teksten tar mer over der talen tidligere dominerte. Og sant nok, uproblematisk er det ikke. Men for oss tunghørte, er det sannelig flere fordeler enn ulemper ved utviklingen. Vi kan delta på like fot. Aldri før har jeg følt meg mer påkoblet samfunnet enn nå. I mitt yrke kan jeg nok gjøre spesielt mye bruk av disse kommunikasjonsformene for å hente inn informasjon, stille spørsmål osv. Noen ganger intervjuer jeg også folk elektronisk, selv om det vanligvis ikke er en fullgod løsning. Selv om jeg kanskje er spesielt heldig på dette punktet, tenker jeg den nye tekstligheten er til nytte i de fleste for ikke å si alle yrker.for ikke å snakke om i deler av den private sfæren. 6. Unngå flest mulig møter! Jeg har klart å gjøre nesten hva jeg villle i løpet av min karriere, men en gang ble det fullstendig stopp: Jeg ville prøve meg som sjef. Plutselig måtte jeg være med på ren haug sv møter fra morgenen av, og plutselig måtte jeg høre alt som ble sagt der. Det krever enorm konsentrasjon, masse energi, og jeg var som regel utslitt ved lunsjtider. Selvsagt hjelper det med tekniske hjelpemidler, men det hjalp ikke nok for meg. Det gikk ut over jobb, og det gikk ut over fritiden. Alle som hører dårlig, får i alle fall i perioder, problemer med å være frisk og opplagt både i arbeidstiden og i fritiden. Med en jobb som min, er det fritiden som lider. Å være et mediemenneske, er langt på vei en livsstil. Hovedbudskapet mitt er at det går bra, i hvert fall stort sett bra, hvis man bare spiller kortene sine rett. Og så er det en ting til som er viktig, og den skal jeg avslutte med, i form av en ny, liten historie fra virkeligheten. I mitt tilfelle er hovedproblemet at jeg hører diskantlyder spesielt dårlig. Dermed går jeg glipp av mange konsonanter. Hvis lydbildet ellers er dårlig, går jeg gjerne glipp av alle konsonanter. Likevel skaffer jeg meg selv en god del trøbbel i både tide og utide, for eksempel ved å lede eller delta i paneldebatter. Da er det en masse summing og støy, selv når ingen egentlig sier noe. Akustikken i rommet er ofte så som så. Når folk i tillegg klapper eller ler stadig vekk, blir det rene 8 Lutter Øre 1-2012

heksegryten for slike som meg. Jeg trenger alltid litt tid for å oppfatte konsonantene, eller rettere sagt. Tid for at hjernen får omdannet vokalstrømmen til ferdige ord. Her hjelper det selvsagt med god språkforståelse. Og ikke så sjelden må jeg rett og slett gjette. Da er jeg slik skrudd sammen, at jeg helst gjetter på det morsomste eller mest interessante folk kan ha sagt. Det har oppstått massevis av misforståelser En gang snakket jeg om biografien min om Einar Førde på et møte i Stavanger. Under spørsmålsrunden var det en kar som satt langt bak i salen, og han spurte: Hvilken betydning fikk det, at Einar Førde var en damenes mann? Det vil si det var det jeg trodde han spurte om: Om det hadde dreid seg om en annen enn Førde, ville jeg ha utelukket denne muligheten. Men akkurat i dette tilfelle var det ikke noe usannsynlig spørsmål å stille. Einar Førde var jo en grabukk. Så jeg prøvde å svare, og etter 30 sekunder forsto jeg jo på salens vantro og hikstende reaksjoner, at det var noe annet mannen hadde spurt om. Det han spurte om, var. Hvilken betydning fikk det, at Einar Førde var NATO motstander? Det er jo unektelig noe annet. Og ikke stemmer vokalene helt heller. Men det var nå det min underholdningshungrige hjerne fikk ut av lydene fra bakerste benk, etter at de hadde banet seg vei gjennom all støyen og inn i høreapparatet mitt. Det var mitt siste og kanskje viktigste tips: Ikke ta handikapet ditt så tungt. Kanskje finnes det noen få perfekte mennesker her i verden. I alle fall har vi noen heldige som fremstår som perfekte, som ser perfekte ut, og som gir inntrykk av å beherske alt. Men de alle fleste har noe de sliter med. De aller fleste vet også at de har noe de sliter med. Og de forstår at det er slik for andre også. De vil ikke le AV deg, men MED deg, hvis du gir dem sjansen. Yrkesaktivkurs for hørselshemmede i helgen 10. og 11. november på Scandic Bergen Airport hotell på Kokstad Igjen har vi gjennomført et kurs for hørselshemmede i yrkesaktivalder her i Hordaland. Det er en glede å treffe alle disse som er sultne på mer kunnskap for å få et lettere liv. De er sultne på kunnskap samtidig som de deler på sine egne erfaringer fra yrkeslivet. Vi var 18 samlet på kurset. Tema vi hadde oppe denne gangen var: Tilrettelegging på arbeidsplassen- Hva kan NAV bidra med? Hørselsrådgiver Roald Synnevåg i NAV var med og loste oss gjennom temaet. Viktige prosesser fra jobbsøker til opphør av arbeidsforhold ble gjennomgått. Helene Olsen, sekretær i fylkeslaget og jus student, tok seg av dette. Hun tok med viktige punkter i likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Er man funksjonshemmet vil dette være viktig å kunne Lutter Øre 1-2012 og å spre ut som kunnskap i samfunnet, slik at flere blir kjent med innholdet. For den funksjonshemmede gir det trygghet å vite at samfunnet etter hvert får gode regler på området. Representant Erik Henie fra GEWA, et firma som leverer hørselsutstyr, ga mange tips om hvilket utstyr man kunne bruke hvor. Han diskuterte villig med deltakerne om løsninger og bruk av forskjellige hjelpemidler. Vi hadde invitert en representant fra et annet firma også, men han fikk dessverre forfall like før kurset. Det får vi ha til gode til en annen gang. Spesialpedagog Kari Mowatt Haugland fra SAPTH i Hordaland gikk inn på kommunikasjon, hvordan fortelle om 9

din hørselshemming. Hun fikk også presentert tjenesten bredt og godt. Det er viktig å vite at de har kontoret på Stord og på Voss samt i Bergen. Flere av deltakerne ble mer klar over hva tjenesten kunne tilby. Særlig at de kunne snakke med hele familien til den hørselshemmede og forklare bedre hvordan det var å leve som hørselshemmet i en ellers hørende familie og hva familien kunne gjøre for å lette på situasjonen, men også at de kan komme ut på arbeidsplassen og snakke med arbeidsgiver og arbeidskollegaer m.m. Elin Hopland fra fylkesstyret presenterte «Behold jobben kurset» til HLF Briskeby kompetansesenter og skole i Lier og anbefalte det varmt fordi hun selv hadde hatt stort utbytte av det og hun også har hørt tilbakemeldinger fra andre med samme gode erfaring. Til slutt kom psykologspesialist Sissel Marit Grønlie og snakket om psykososiale mestringsstrategier, følelser og holdninger. Etter hvert som hun kom med situasjoner og eksempler, var det mange som kjente seg igjen. Det er viktig for hørselshemmede å få høre om at mye de føler og opplever i hverdagen, er normalt for gruppen. Samtidig som vi fikk gode løsninger som kunne lette litt på situasjonen. Virkelig godt å ha dette foredraget med seg i sekken videre. Dette er et kurs vi ønsker å holde ennå flere ganger og vi er derfor særlig lydhøre for tilbakemeldinger fra deltakerne på evalueringsskjemaet slik at kurset kan utvikles og bli enda bedre. Ref. Britt Irene Sundt Skulle du være i yrkesaktivalder og kan tenke deg å få tilbud om å være med på et slikt kurs senere, kan du uforbindtlig melde kontaktinformasjon til : nestleder@hlfhordaland.no Da vil du få invitasjon neste gang vi arrangerer og så kan du melde deg på om du fremdeles er interesset i kurset. 10 Lutter Øre 1-2012

Min hørselsutfordring. Som barn pådro jeg meg en hørselskade og måtte plasseres langt fram i klasserommet på høyre side. Hardhendt lek påførte meg «øresus» som tiåring. Forklaringsproblemer gjorde at jeg ikke kunne snakke med noen. Skaden ble ubehandlet og ulyden ga seg ikke. Navn: Tore Svane Alder: 61 år Bosted: Bergen Vest Sivil status: skilt 3 barn Yrke: senioringeniør/ prosjektleder for Universitetet i Bergen sin Eiendomsavdeling. Allerede i barneskolen merket jeg at plagene økte ved stress, men heller ikke da jeg ble voksen og fikk barn forsto jeg sammenhengen slik at jeg kunne ta hensyn til dette. Kunnskapen i primærhelsetjenesten var så lav om hørselsrelatert sansetap at jeg først fikk kunnskap om mine plager da jeg i godt voksen alder kom over HLF sine brosjyrer om tematikken. Ikke heldig for meg som relativt engasjert type med ønske om mange jern i ilden. Alle mobiltelefoner til tross, -telefonen har blitt mindre viktig med årene. Kravet til dokumentasjon større. Eposten og SMS en er gode alternativer i pakt med endringer i arbeidslivet. Samtidig finnes det mange gode hjelpemidler som fortsatt gjør telefonen funksjonell. For min del samtaleforsterker på telefonen i en kritisk periode og «blåtann» på mobiltelefonen idag. Min utdannelse fikk jeg uten annen tilrettelegging enn reservert plass på 1. rad og mye hvile og fysisk aktivitet i frisk luft. Arbeidshverdagen. På de første PC ene støyet vifta plagsomt. Vifte- og kantinestøy er de ultimate stressfaktorer som bringer øresusen til store høyder. Jeg må skygge unna steder med lignende lyder. Uformelle møter, summende lokaler tærer på kreftene. Derimot er strukturerte møter, lokaler med lite etterklang, variasjon i arbeidet og lydnivået rammebetingelser for en god arbeidsdag. Tydelighet overfor omgivelsene viser at kollegaer og samarbeidspartnere er villig til å ta hensyn. Det skaper trygghet og plasserer «problemet» hos meg, -gir min medspiller mulighet til heller å bli «hjelper». Det forklarer også hvorfor jeg kan trekke meg unna og være usosial i vanskelige situasjoner. Variasjon mellom kontor og byggeplasser, mulighet til selv å legge tilpassede rammer rundt mye av min arbeidshverdag er en heldig. Arbeidsgiver sin holdning er kritisk, -uten forståelse er veien kort ut av arbeidslivet. I et klima med lav kunnskap om hørselshemming får fordommene rundt denne funksjonshemmingen holde fram. Hjelperne Kunnskap om de gode hjelperne fant jeg via frivillig hørselsarbeid. Fastlegen visste ikke om rehabiliteringstilbudene, lærings- & mestringssentrene, NAV sin satsing på feltet i rammen av IA avtalen, audiopedagogene. Men de viste om Haukeland, Høresentralen, hørselsprøver, høreapparater, ørepropper, øredråper. Heldig som lever i et samfunn som har økonomi til å finansiere ordninger som hjelper også inn til et sosialt liv. Drømmen Drømmen er at samfunnet i alminnelighet skal senke terskelen og i større grad lage møteplasser som inkluderer oss også i det almene kulturlivet. Skal det lykkes må også andre handikappede bidra til dette. Lutter Øre 1-2012 11

Nå finnes det nye muligheter for deg å høre bedre på jobben. Comfort Digisystem gjør talen tydeligere og tar bort forstyrrende bakgrunnsstøy før den når ditt høreapparat. Den renere lyden gjør det lettere å høre, forstå og være mer delaktig - av den grunn får du mer energi til både jobb og fritid. For mer informasjon om Comfort Digisystem, kontakt oss på Comfort Audio. Comfort Audio AS www.comfortaudio.no

Skal, skal ikke? Dette er min historie om hvordan hørselshemmingen kan gjøre at man får tanker som nei, dette tør jeg ikke eller dette får jeg ikke til. Hvor mye skal vi egentlig tillate oss å tenke at hørselsutfordringen begrenser oss i å gjøre det vi drømmer om? På tur i de slovenske alpene, ca. 2000 m.o.h. Barne- og ungdomsskolen medførte at jeg ble utrolig sliten og lei. Det var lærere uten vilje og evne til å gi meg tilfredsstillende tilrettelegging, en klasse med så alt for mange elever, og et ikke-eksisterende sosialt liv. Jeg var i en situasjon hvor jeg ikke visste hva fremtiden skulle bringe eller hva jeg skulle gjøre i årene fremover. 16 år gammel flyttet jeg fra mitt hjemsted i Brønnøysund til Lier i Buskerud for å gå på Briskeby videregående skole. Det var en periode fylt av glede og spenning, men valget om å flytte har jeg aldri angret på. Skolegangen gav meg muligheter. I løpet av mine tre år på Briskeby gikk jeg fra å være skolelei og lite fremtidsrettet, til å oppdage mine faglige interessefelt og få ønsker om fremtiden. Skuldrene senket seg betraktelig på grunn av den gode tilretteleggingen. Ikke minst fikk jeg mange gode venner i et miljø hvor det var helt normalt å høre dårlig. Drømmen min var å studere juss. En saksbehandler i NAV kom imidlertid med en utvetydig beskjed: du som hører så dårlig kan ikke studere juss. Med korrigering fra saksbehandleren, ble mine drømmer lagt i nederste skuff og jeg endte opp med å studere noe jeg egentlig ikke ville, og jeg trivdes ikke. Etter noen omveier til både Oslo og Hønefoss, bestemte jeg meg til slutt; Jeg skal studere juss og ingen skal fortelle at min hørselshemming skal hindre meg i å gjøre det jeg vil. Flyttelasset tok veien til Bergen og masterstudiet ved det juridiske fakultet ble påbegynt. Overgangen fra Briskeby skole til universitetet viste seg å være vanskeligere enn jeg på forhånd hadde sett for meg. Lutter Øre 1-2012 Fra å være 8-10 stykker i klassen, måtte jeg nå forholde meg til flere hundre andre medstudenter. Tidligere visste alle at jeg hørte dårlig, men nå måtte jeg fortelle det selv. Det var ikke lett. Jeg, som hadde bestemt meg for å være åpen om hørselshemmingen min, kom i en situasjon hvor jeg ikke klarte å tilkjennegi for mine medstudenter, forelesere og fakultetsansatte at jeg hører dårlig. Studiet ble gjennomført uten bruk av tilrettelegging på hverken forelesning eller på våre obligatoriske arbeidsgrupper. Jeg løste situasjonen ved å ta opp alt på lydbånd og høre på det hjemme med påfølgende notatskriving. Om jeg angrer på at jeg ikke sa i fra? Ja, men jeg klarte meg tross alt likevel. Men det har kostet meg mye å bruke energi jeg kunne spart ved å tilrettelegge studiesituasjonen. I løpet av studiet hørte jeg om alle de som reiste ut i den store verden på utveksling. Tankene om mine muligheter for et slikt utvekslingsopphold, ble i flere år raskt avfeid ved å bruke hørselshemmingen som unnskyldning. Men jeg hadde lyst. Med saksbehandleren i NAV sine ord i mente, kom jeg på en viktig ting: Jeg skal ikke la min hørselshemming begrense meg i å gjøre det jeg har lyst til. Søknad om utvekslingsstudier ble sendt kort tid etter. Januar 2012 reiste jeg fra mine trygge omgivelser i 13

Bergen til Ljubljana i Slovenia. Et annet land med egen kultur og språk, her skulle jeg studere juss et halvt år. Visst ble det utfordringer med både å høre og forstå hva folk sa og engelsk er dessuten ikke alltid like enkelt å oppfatte. Men jeg var sammen med mange andre utvekslingsstudenter fra ulike land. Det at de også hadde reist fra sine hjemland og hadde språklige utfordringer, gjorde at vi var i samme båt. På skolen hadde alle mine lærere fått beskjed om min hørselshemming og deres positive innstilling til å legge til rette undervisningen og bruke min medbrakte samtaleforsterker gjorde alt så mye enklere. I juli kom jeg tilbake til Norge. Smilet var stort og jeg var så utrolig stolt over at jeg hadde reist på utveksling. Erfaringene fra Slovenia var mange. Det var ikke farlig å si i fra om min hørselshemming. Alle jeg ble kjent med hadde også språklige utfordringer og det gjorde ingenting at jeg spurte opp igjen om jeg ikke hørte. Hadde jeg ikke reist, ville jeg gått glipp av så mye jeg i dag ikke ville vært foruten. Vi hadde blant annet en studiereise til Genève i Sveits, hvor jeg tuslet fornøyd rundt i FN sine korridorer lyttende på guiden som hadde samtaleforsterkeren på seg. Jeg holdt presentasjoner for klassen og hadde muntlig eksamen på engelsk. Både faglig og sosialt sett har jeg fått en livserfaring som kommer godt med i fremtiden. Moralen i denne historien er enkel. Ikke la hørselshemmingen styre hva du skal gjøre i livet ditt. Lytt heller ikke på de selverklærte bedreviterne. Tillat deg selv å følge dine drømmer og kjenn på den gode følelsen som kommer. Og ikke minst, tørr å si i fra at du hører dårlig. Mestringsfølelsen, at jeg greide å fullføre juss-studiet, at jeg klarte å gjennomføre utvekslingsoppholdet, den er så god å kjenne på. Helene Olsen. Støtt HLF Hordaland når du tipper! Registrer HLF Hordaland som din grasrotmottaker og du vil la 5 % av alt din spillerinnsats når du tipper, spiller lotto og joker gå til oss. Husk at hverken din premie eller vinnersjanse vil reduseres. Hvordan gjør du det? Neste gang du skal spille, ta med spillekortet ditt, gi beskjed til din spillekommisjonær at du ønsker å støtte HLF Hordaland med organisasjonsnummer 994 591 304. Du kan også sende SMS: skriv GRASROTANDELEN 994591304 og send til 2020 (tjenesten er gratis). Hva er Grasrotandelen? Overskuddet fra Norsk Tipping går til samfunnsnyttige formål. Grasrotandelen gir deg som spiller mulighet til å være med å bestemme hva noe av det overskuddet skal gå til. Dette gjør du ved å velge ut ditt lag eller forening som skal få 5 % av din spillerinnsats. Du kan bytte din grasrotmottaker når du måtte ønske det, og så ofte du vil. Den nye grasrotmottakeren får grasrotmidler fra det tidspunktet du endrer. Få venner, familie og kjente med deg. La de bli med å støtte oss, man trenger verken være tunghørt eller medlem i HLF for å delta. Midlene som kommer inn vil gå med til å styrke HLF Hordaland sitt arbeid. Takk skal du ha! 14 Lutter Øre 1-2012

Redaksjonen gratulerer: HILDE JANNECKE HELLESTVEDT som medlem i sentralstyret i HLF! Vi ønsker deg lykke til med arbeidet og hører gjerne fra deg i senere nummer Gjør det du har lyst til Vann- og støvsikre høreapparater - det perfekte valg for en aktiv livsstil. Phonak Ambra M H2O Phonak Norge AS Telefon: 23 00 32 60 E-mail: info@phonak.no Internett: www.phonak.no

MØTE I HLF OSTERØY Tema hørselshemmede og yrkesaktive Nærare 20 personar møtte fram denne kvelden. To medlemmer frå HLF Nordhordland deltok også på møtet. Frå NAV Osterøy møtte Kirsten Varden. Knut, leiaren vår, ønskte alle velkomne og gav ordet til audiopedagog Kari Mowatt Haugland frå Syns- og audiopedagogisk teneste i Bergen, Ho heldt eit interessant innlegg om utfordringar og mogelegheiter hørselshemma har i arbeidslivet og om ulike hjelpemiddel/tiltak som finst. Mange frammøtte kjende seg godt att i problemstillingane ho tok opp. Vi hadde så ein pause med enkel servering: Kaffi, mineralvatn, frukt, kjeks med meir var sett fram og det var berre å forsyna seg. Tid til å slå av ein prat eller to blei det og. Etter pausen stod ein spørsmål og svar runde på programmet, der foredragshaldar samt Kirsten Varden og møtedeltakarar tok del. Nyttig! Til slutt blei det delt ut vakre blomster, gode klemmar og stor takk frå Knut til Kari og Kirsten. Ein interessant og lærerik kveld for oss som var tilstades. Vi hadde nok håpa på mange fleire deltakarar, då møtet var gjort svært godt kjent på førehand. Frå Syns- og audiopedagogisk senter møtte også Kari Stensvand. Det var søkt om skrivetolk i god tid før møtet, men vi fekk negativt svar på søknaden. Rannveig Tufta. Kari Mowatt fra SAPTH på møte om hørselshemming i yrkeslivet HLF Osterøy Noen av deltakerne på møtet på Osterøy 16 Lutter Øre 1-2012

En flott høst tur gjennomført, Askøy rundt. Turen ble for noen litt spolert siden NAV ikke kunne stille med skrivetolker som vi annonserte, det vil vi ta opp med NAV Tolketjenesten. Vi hadde fått ordnet det med at Linn Lande og Rita Lande Øksnes stilte opp som nød-skrivetolker. Men så kommer vi til bussen: Fin buss! Det viste seg at monitorene på bussen ikke fungerte! De skulle vi bruke som skrivetolkskjermer. Det ble tatt opp med bussjåføren. Det var svært så irriterende, Otto Øksnes og bussjåføren gjorde flere forsøk på finne ut av det. Det ble derfor en noe forsinket utkjøring fra Hotell Terminus. Heldigvis hadde vi tatt med oss det innkjøpte reise-guideteleslynge utstyret vårt, som vi hadde fått støttemidler fra Røde kors for å kjøpe inn. Det består av 1 FM-sender med mikrofon og 20 FM mottakere med halsslynge. Den fungerer slik: En turdeltager, med høreapparatet på T (teleslynge) som har FM-mottakeren på, mottar lyden fra foredragsholderen via dette (lyden blir da som om en står 1 meter fra foredragsholderen), enten en sitter langt bak i bussen eller om en står et stykke unna. Denne fungerte flott på de 4 stedene vi besøkte. På høstturen til Askøy var foredragsholderen den kjente historiker Erling Virkesdal (E.V.), som var et oppkomme av informasjon og interessante opplysninger. Arvid Hauge hadde laget en flott info om turen, den kom godt med for oss som hørte dårligst! Første stopp var Strusshamn der vi hentet E.V. og fikk gitt ham både bussens mikrofon og vårt reise-teleslynge anlegg. Visste dere lesere at havneområdet ved Strusshamn var karantenehavn i gamle dager? I Strusshamn, i Arne Johannesens Shoddyfabrikk fra 1909 til 1950 har Askøy Museumslag fra midten 1980 tallet holdt til. Her var det mye historikk om virksomhetene Strusshamn, både produksjon av hermetiske sardiner og skole/hveragsliv. Museet var godt tilrettelagt med heis, skjønt de fleste strevet seg opp smale og bratte trapper. Så var det komme seg på bussen igjen og E.V. informerte om stedene Kleppestø til Herdla og om Askøy, hvor det kan vises til at det har bodd folk her i mer enn 5000 år! Ved Herdla, som kan vise til funn fra steinalderen (1500 f. kr Museum), ligger Herdla Museum. Her var det å ta en omvisning rund og inne ved Herdla museum, og EV hold et lite foredrag om Herdla med fokus på hvordan området ble til fra istiden, bruk som flyplass før og under krigen, og det rike fuglereservatet. De som var med Lutter Øre 1-2012 17

Sitater fra turdeltagerne: Etter lunsj var vi innom Herdla kirke, da vi kom ut skinte sola på alle syndige og usyndige... Arne Johannesens Shoddyfabrikk, nå Askøy museumslag sitt lokale Spesielt for redaktøren var det hvordan folket som bodde der ble kastet ut av hele Herdla under krigen, og at tyskerne tok i bruk Herdla kirke under 2. verdenskrigen til noe helt annet enn kirke. Viste dere at det er over 224 forskjellige fuglearter registrert på Herdla? Det er godt at det er Herdla Fuglereservat ble opprettet for over 20 år siden, slik at fuglene får beholde området som et fristed når så mange områder i dag er bygget ut og har fortrengt fuglene. Deretter var å få i seg litt mat, ved Herdlevågen Gjestehus ved Laxeneset. Der E.V. ) holdt et kort foredrag om stedet. Etter den gode fiskesuppen (noen tok 2 ganger), eplekakene og kaffe var det å ta bilder: Så var og tar turen innom Ask, Erdal og Florvåg, hvor vi så bebyggelsen og det store industriområdet på vei mot Kleppestø senterområde. Så satte vi av E. V. der vi hentet ham, med flott applaus fra oss deltagere! Vel tilbake ved hotell Terminus kl. 16 var vi rike på info om Askøy. Ikke glem Vestlandsværet som vi fikk, startet med 4 kuldegrader, snø, regn og til slutt sol for alle. Leder: Jeg snakket med alle deltakere etter turen og de var veldig fornøyde med den. En av de eldste medlemmene, som ikke hørte noe og bruker heller ikke skrivetolking, kom løpende til for å takke for denne kjempefine turen. Vedkommende hadde vært på tur med Hurtigruta opp og nedover før hun kom med på vår tur, snart 92 år ung! Så oppsummert: Turdeltakerne var kjempefornøyde med de mobile teleslyngene, og noen sa det er de beste teleslynger de har hatt. En kjempefin tur som var etter Tide Reiser sitt reiseopplegg. Hadde monitorene fungert hadde redaktøren, og sikkert mange av turdeltagerne som må ha tilgang til skrivetolk når en ikke kan munn avlese den som taler, vært kjempefornøyd! Men alt i alt en fin og lærerik tur i flott natur og godt selskap! Skrevet av Webredaktøren & Sekretær : Otto Øksnes og Arvid Hauge. De fleste bildene er tatt med HLF Bergen sitt kamera, takk for støttemidler til innkjøp av det. Foto: Rita Lande Øksnes og Otto Øksnes Klagene til likestillings- og diskrimineringsombudet På slutten av fjoråret klaget HLF Hordaland to saker universitetssykehus i Bergen. Klagen har resultert inn for likestillings- og diskrimineringsombudet. i at høresentralen blitt bedre tilrettelagt. Vi kan nå Klagene har resultert i at Kulturhuset på Voss nå blitt kommunisere på mail, ikke bare på telefon som før. mer universelt utformet. Saken satt «langt inne» Nå venter vi bare på at skal monteres teleslynge på hos kommunen og det måtte flere purringer til. Teleslyngeanlegg er nå montert i to kinosaler, i turist- ut dette året, så her må vi følge med. venterommet. Ombudet har gitt Høresentralen frist informasjon, i kultursalen og konferansesalen. Den andre klagen gjaldt høresentralen ved Haukeland Anne-Britt H. Johannessen

«Kurs: Tinnitus og rehabilitering Å leve med tinnitus» Det var 23 deltakere med sprikende forventninger som møtte opp på ClarionHotell Bergen Airport. Helgen 14/15. april. Aldersspredning 20-83 år. Foredragsholderne våre var: Inger Anita Herheim og Stein Thomassen. De dro oss med inn i Tinnitusverdenen : Hva, hvorfor og hvordan? Hvordan medfører lyden reaksjoner. Vi deltok i balanseøvelser fordi balanse og kroppsbevissthet kan påvirke Tinnitus positivt slik at plagene blir mindre. Vi arbeidet med tema som underbevisst hørsel, Konsentrert og avspent på samme tid. Hvordan får vi det til? Vi trente på pusteøvelser. Søndagen var vi samlet om temane: TRT-behandling, Kognitiv behandling og tilslutt. Hvordan tanker og handlinger setter seg i kroppen. Selv om hotellet hadde gitt oss et mye mindre møterom enn vi i utgangspunktet hadde bedt om slik at øvelsene ble noe amputerte, fikk vi mange positive tilbakemeldinger på kursinnhold. Et oppfølgingskurs ble etterspurt. For noen av deltakerne hadde det vært en fordel å kunne latt de samme tema gå over flere dager, slik at de dermed fikk mer fritid i løpet av dagen og kunne få tatt seg inn igjen. Gjennom kurset fikk vi også treffe noen av våre medlemmer som ellers ikke deltar på andre kurs/arrangement vi har. BRIS Lutter Øre 1-2012 19

Likemannsprosjekt for høreapparatbrukere Bak likemannsbegrepet står kvinner og menn i spredt alder med likemannskurs og egne erfaringer som de tar med seg inn i frivillig arbeid for andre med samme funksjonshemming. Initiativet til likemannsaksjonen kom fra sentralt politisk hold som en del av regjeringens verdighetspakke. Det viser at politikerne ser likemannsarbeid som viktig, og likemennene i HLF blir sett på som sentrale aktører. Tunghørte opplever misforståelser, feilhørsel, anstrengelser, ting som går dem forbi, isolasjon, og ofte et helt kompleks større og mindre hindere. Alt for ofte finner vi yrkesaktive og andre som i frykt for tilsidesettelse skjuler hørseltap ved ikke å søke hjelp eller ikke bruke høreapparat. Fagfolk har studert og lært om disse problemene, likemennene har erfaringene. Begge er viktige, samarbeider og supplerer hverandre. Vi ser at behovet for hjelpen vår er langt større enn ressursene, men når likemennene er få og ordningen lite kjent, havner mange høreapparater i skuffer unødvendig, og brukerne dels i i isolasjon, dels i depresjon. HLFs pågående aksjon gjelder bare høreapparatbrukere, selv om likemenn finnes på mange områder. Den retter seg mot personer med noen års aktiv og velfungerende bruk av høreapparat, og evner og overskudd til å hjelpe andre. Arbeidet går via den enkeltes lokallag, er fleksibelt, ulønnet og meget givende. Vi treffer ofte på problemer som utette slanger, tette filtre, defekte batterier og tilsvarende, men også ting vi må vise videre. Vi får også den gode samtalen om tilvenningsproblemer, nærpersoners krav og forventninger og brukernes egne praktiske og følelsesmessige situasjon. Likemenn har taushetsplikt. Offentlighetsjungelen er ofte et problem. Likemannen kan også hjelpe til her med sine erfaringer. - Stor er den som vet, men større, er den som vet hvor han kan spørre. I forbindelse med aksjonen er det satt ned en liten gruppe som skal arbeide for å øke antallet likemenn i fylket. Prosjektleder her hos oss er Unni Stenberg, ellers er gruppen Liv Iversen og Håkon Sundt. Ta svært gjerne kontakt med en av oss. Adressene står bakpå bladet. H.S. HLF Hordaland, Døveforbundet og Pensjonistforbundet sto for en felles punktaksjon utenfor TV2 torsdag 20. september i protest mot manglende teksting av direktesendinger og fikk positivt svar fra kommunikasjonsdirektør Rune Inderøy som at de skulle arbeide med saken. Tilsvarende aksjon foregikk i Oslo. H. Sundt Følg oss på Facebook! Vår gruppe heter HLF Hordaland. Vi minner også om vår hjemmeside. Adressen er http://www.hlf.no/fylkes--og-lokallag/hordaland/ 20 Lutter Øre 1-2012

Motivasjonskurs for likemenn oktober 2012 Kurset startet med tekniske hjelpemidler, der Marius Nordby fra Vestfold Audio viste oss både varslings- og lydutstyr, for eksempel Flexi-Blink. Det var ganske ny kunnskap for mange å få vite om alle de mulighetene for tilkobling som ligger i dette produktet. Anna Haukås Nordeide fra HLF s sentrale utvalg for døvblitte (DBU) fortalte hva utvalget jobber med for tiden, hvordan hun opplevde å miste hørselen, og at hun gjennom likemannsarbeidet har brukt skrivetolk. DBU sin fanesak knytter seg til skrivetolksaken der de blant annet arbeider for å få opprettet egen skrivetolkutdanning i Bergen, for økt kompetanse av frilanstolker og for bedre utnyttelse av de skrivetolkene som allerede finnes. Fra HLF sentralt hadde Steinar Antonsen tatt turen til Bergen. Han fortalte om likemannsprosjektet og rekruttering av likemenn. I Hordaland er det behov for mange nye likemenn for høreapparatbrukere. Det er også et ønske at likemenn skal få til et tettere og økt samarbeid med kommunale hørselskontakter. Gerd Dåvøy, likemann for høreapparatbrukere og CI, fortalte at hun har vært likemann siden 1994. For henne er likemannsarbeidet meningsfylt, givende og en takknemlig jobb, for det gir så mye tilbake. I løpet av årene har hun erfart og lært mye. Å være likemann betyr så mye for det enkelte mennesket. Ikke minst er det den gode samtalen som folk setter stor pris på. Søndags var det tid for å slippe kreativiteten løs gjennom gruppearbeid, hvor gruppene skulle finne frem gode tips til løsninger for likemannen lokalt. Britt Irene Sundt fra fylkesstyret holdt en innledning «Hjelp, jeg er blitt likemann, hva nå?». Gjennom gruppearbeidet kom det frem mange gode forslag som vil bli samlet i et lite hefte/ faktaark. Fra HLF sentrale CI-utvalg fortalte Reidar Breistein at utvalget jobber med interessepolitiske saker av betydning for CI-opererte og de arbeider opp mot politikere, sykehus, helsetjenester og forskning. I 2010 arrangerte utvalget sammen med Briskeby kompetansesenter en konferanse om CI. Utvalget har vært på en studietur i Danmark, hvor alle CI-opererte får to CI. Audiografene Andreas Raanes og Lorents Peter Aarsnes fra høresentralen ga en kort oppdatering om nyere høreapparattyper, og hvilket tilbehør som finnes m.m. Kursdeltakerne fikk samtidig tips om hva man skal gjøre hvis høreapparatene ikke virker, om de ulike typer batterier, rengjøring av apparater og årsaker til at de ikke virker slik man ønsker. Lutter Øre 1-2012 21

Områdeutvalget ved NAV hjelpemiddelsentral (HMS) i Hordaland Olav Andersen er 59 år og bor i Våge i Tysnes kommune. Han er uføretrygdet grunnet hørselsskaden. Foruten vervet i Områdeutvalget HMS i NAV Hordaland, er han kasserer i HLF Fitjar/Stord, likemann for høreapparatbrukere. I tillegg er han medlem og leder for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Tysnes kommune. på et kjøpesenter. Men siden han er likemann i en liten kommune, så har det ikke vært så mange henvendelser. Arbeidet som likemann er likevel givende og kjekt arbeid. Olav Andersen Hva er områdeutvalget HMS i NAV Hordaland? Vi er interessert i å vite hva områdeutvalget HMS i NAV Hordaland er. Andersen kan fortelle at det er et utvalg der brukerne kan komme med klager, innspill og råd. Det skal også være et samspill med ledelsen i HMS der de bruker utvalget til å diskutere problemstillinger og utfordringer innenfor HMS sitt hjelpemiddelområde. I dette områdeutvalget er Olav Andersen medlem med tale og forslagsrett. Hvilke saker jobber utvalget med og er det en spesiell sak du jobber for gjennom ditt verv der? Områdeutvalget jobber med saker som gjelder vedtak som er feil, rutiner og søknadsprosedyrer som bør endres eller forbedres (se egen faktaboks). Andersen forteller at han ser på seg selv som en representant for de med nedsatt hørsel. Det er derfor slike saker jeg har vært opptatt av. Det er mulig å lese referatene fra møtene vi har. Neste møte vi skal ha er 16. november og da kommer skal saken om mangel på skrivetolker opp. Andersen kommer også til å ta opp rutiner på søknad om hjelpemidler som ligner på behovsprøving for å få tildelt hjelpemiddel. Hvilke erfaringer har du gjort deg gjennom dette vervet? Om man har en god sak, kan en endre ting til det bedre. Olav Andersen understreker at han savner saker fra hørselsområdet, så han sender en oppfordring til alle om å sende saker man mener bør tas opp i utvalget. Olav Andersen er også likemann for høreapparatbrukere (fra 2010) i HLF Fitjar/Stord Han har profilert seg gjennom oppslag og fast oppmøte Fakta (utdrag fra NAV sin hjemmeside) Områdeutvalet ved NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland er brukarutval for hjelpemiddelområdet i fylket. Områdeutvalet er eit organ som skal bidra til at NAV leverer stadig betre tenester til brukarar av tekniske hjelpemiddel i Hordaland. Utvalet skal sikre at brukarorganisasjonane deltek i drøftingar og gjev råd og innspel for å utvide sentralen sitt grunnlag for avgjersler. Brukarmedverknad Retningslinene for Områdeutvalet er basert på dei sentrale retningslinene for brukarmedverknadsorgan i NAV. Brukarmedverknad skal gi brukarrepresentantar høve til å vere blant premissleverandørane ved fastsetting av praksis på systemnivå. Områdeutvalet har ikkje avgjerdsrett. Oppgåver Områdeutvalet skal: Gje råd i når det gjeld hjelpemiddelsentralen sine vegval, satsingsområde, prioriteringar, innretting av verksemdsplan og konkrete tiltak som rettar seg mot sentralen sitt tilbod mot brukarane. Fungera som ein erfaringsbank/ressursinstans når det gjeld opplevd sørvisnivå. Fungera som rapportør av faktiske, og særleg utilsikta, verknadar av regelverk og rutinar. Vera initiativtakar til samarbeids- og informasjonstiltak som brukarane ser behov for. Vera kanal for gjensidig openheit og utveksling av informasjon som er viktig for brukarane. 22 Lutter Øre 1-2012

Opplev WOW-Effekten For mer informasjon om Oticon Intiga, ring Oticon på tlf: 23 25 61 00, eller send epost til: info@oticon.no, www.oticon.no Vi introduserer Oticon Intiga! Verdens minste trådløse høreapparatløsning! Oticon Intiga er diskret, har unike ytelser og er utviklet for å møte dine krav, behov og ønsker til høreapparater. Oticon Intiga og Oticon ConnectLine gir deg en problemfri bruk av TV, mobiltelefon og fasttelefon såvel som en hel del andre informasjons- og underholdnings-enheter som MP3 spillere, lydbøker og PC. Det unike Spatial Sound konseptet hjelper deg til å lokalisere og organisere lydomgivelsene dine. Speech Guard hjelper deg til lettere å kunne følge samtaler slik at du kan delta mere aktivt i omgivelsene.

B P. P. POSTEN NORGE P O R T O B E T A LT Returadresse: HLF Hordaland, Vestre Strømkai 7, 5008 Bergen LIKEMENN I HORDALAND LIKEMENN i HLF BERGEN Likemenn for høreapparatbrukere Jorunn Anita Færøy Tlf 91 58 03 5 jorunnanita@hotmail.com Bjørg Horvei Tlf 55 34 77 24 bjhorv@online.no Ikke dagtid, ikke helg Sidsel Kvassheim Mob 936 30 295 sid-kvas@online.no Kun tirsdager mellom kl. 11-13 Unni J Stenberg Mob 911 28 075 unnistenberg@hotmail.com Likemenn for Tinnitus Svein Ivar Sture Mob 404 83 497 fam.sture@hjemme.no Likemenn for Tinnitus og Høreapparatbrukere Matthias Viktorsson 908 48 438 leder@hlfbergen.no Likemenn for Meniere Solbjørg Throndsen Mob 416 87 456 solbjth@online.no Kun ettermiddag/helg Likemenn for CI og Døvblitte Hilde-Jannecke Hellestvedt Mob 911 59 729 hjan@online.no Helst epost, ikke helg Reidar Breistein Mob 908 92 922 reidar.breistein@c2i.net Likemenn for CI brukere Otto Øksnes Mob 976 75 338 otto.oeksnes@ottodata.net Mellom kl 17.00-20.00på hverdager Likemenn i HLF KVAM Likemenn for Høreapparatbrukere Marta Småbrekke Tlf 56 55 81 88 Sven E C Hertzberg Mob 995 48 857 Terje Selsvik Tlf 56 66 85 83 selsvikt@hotmail.com Likemenn i HLF BØMLO Likemenn for høreapparatbrukere Bernhard Selle Tlf 53 42 07 51 berselle@haugnett.no Likemenn for Tinnitus Hans Borgen Mob 481 33 940 hans.borgen@haugnett.no Likemenn i HLF KVINNHERAD Likemenn for høreapparatbrukere Otto Blokhus tlf 53 47 1312 Likemenn i HLF NORDHORDLAND Likemann for sterkt tunghørte og høreapparatbrukere Anna Haukås Nordeide Mob 934 32 711 (sms) arnno@online.no Helst kontakt pr. Mail/SMS Likemann for Tinnitus Roar Mikkelsen Mob 948 70 340 romikkel@online.no Likemenn for Høreapparatbrukere Jan Sverre Hovland Tlf 56 35 09 46 kasos@frisurf.no Kari Sol Sæthre Mob 454 39 889 kasos@frisurf.no Likemenn i HLF OSTERØY Likemann for høreapparatbrukere Bjørn Revheim Mob 482 35 792 brevheim@hotmail.com Likemenn i HLF SOTRA OG ØYGARDEN Likemann for høreapparatbrukere og CI Gerd Dåvøy 986 98 283 gerd.d@live.no Likemenn for høreapparatbrukere Elin M Arnesen Mob 997 06 983 elin-m-a@frisurf.no Gunn Iren Fagermo Mob 468 90029 gunn.iren.fagermo@online.no Bjørn Sæle Mobil 41492640 bjoern.saele@bluezone.no Håkon A. Sundt Mobil 93049322 harthur@online.no Likemenn HLF VOSS Likemenn for CI- brukere Inger Anita Herheim Mob 907 71 932 inanfjos@online.no Likemenn i HLF FITJAR/STORD Likemenn for høreapparatbrukere Leif Håvik Mob 951 18 751 leif@haavik.com Olav Andersen Mob 930 03 754 ola-an@online.no Se ellers: www.hlf.no under fylkeslagetvårt for mer informasjon