Protokoll Saksforberedende fagkomiteer befaringer og møter Dato: 27.-28. mars 2017 Sted: Sør-Østerdal Plenumsmøte Dato: 4. april 2017 kl. 10.00 15.15 Sted: Meetingpoint Hafjell Hotel & Resort, Øyer Felles møte med Oppland fylkesting Dato 5. april 2017 kl. 08.30 15.35 Sted: Meetingpoint Hafjell Hotel & Resort, Øyer Møtet var berammet av fylkestinget, og kunngjort i lokalpressen. Innkalling ble sendt til hver enkelt representant. Det var ingen merknader til innkallingen. Plenumsmøtet ble ledet av fylkesordfører Dag Rønning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 2 Til stede: Frammøte/forfall Arbeiderpartiet 1. Gunn Randi Fjæstad 2. Lasse Juliussen 3. Turid Backe-Viken 4.-5. april Forfall 27.-28. mars Vara: Iselin Klævahaugen 27.-28. mars 4. Thomas Langeland Jørgensen 4.-5. april Vara: Aud Marie Bryn 28. mars Forfall 27.-28. mars. Ingen vara 27. mars 5. Elisabeth Sidselrud Christiansen 4.-5. april Forfall 27.-28. mars. Ingen vara 6. Linda Otnes Henriksen 4.-5. april Forfall 27.-28. mars Vara: Frank Willy Bjørneseth 27.-28. mars 7. Margrethe Skjærbæk 27. mars, 4.-5. april Forfall 28. mars. Ingen vara 8. Svein Borkhus 9. May-Liss Sæterdalen 4.-5. april Vara: Magnus Stenseth 28. mars 10. Reidar Åsgård 11. Ditte Marie Sung Geisler Olsen 12. Terje Andreas Hoffstad 13. Berit Haveråen 14. Bjørn Jarle Røberg-Larsen 15. Elin Mikaelsen 16. Vara: Yngve Haugstveit 27.-28. mars Vara: Hassan Ali Abdirasaaq 4.-5. april Senterpartiet Forfall 27.-28. mars. Ingen vara 27. mars Forfall: John Magne Pedersen Tangen alle dager 17. Arnfinn Nergård 18. Dag Rønning 19. Emilie Enger Mehl 27.-28. mars Forfall 4.-5. april. Ingen vara 20. Mari Gjestvang 21. Knut Gustav Woie Høyre 22. Rune Øygarden 23. Eli Wathne 24. Kristian Tonning Riise 25. Yngve Sætre 26. Heidi Lundstedt
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 3 Sosialistisk Venstreparti 27. Bjørnar Tollan Jordet Fremskrittspartiet 28. Per Roar Bredvold 29. Katrine Jakobsen Solberg Miljøpartiet De Grønne 30. Bård Sødal Grasbekk 27. mars, 4.-5. april Vara: Martin Løken 28. mars Venstre 31. Erik Ringnes Forfall 28. mars Pensjonistpartiet 32. Helge Thomassen Kristelig Folkeparti 33. Vara: Charlotte Veland Hoven 4.-5. april Forfall: Geir Lorents Byberg 4.-5. april Både 4. og 5. april var det 32 representanter til stede. Dessuten møtte: Mandag 27. mars 2017 Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesråd Thomas Breen Fylkesordfører Dag Rønning Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Fylkessjef Birgit Aasgaard Jenssen Tirsdag 28. mars 2017 Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesråd Thomas Breen Fylkesordfører Dag Rønning Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Fylkessjef Erlend Myking Fylkessjef Tore Gregersen Juridisk rådgiver Ane Tonette Lognseth
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 4 Tirsdag 4. april 2017 Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesråd Thomas Breen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Fylkessjef Birgit Aasgaard Jenssen Fylkessjef Erlend Myking Fylkessjef Tore Gregersen Rådgiver Øyvind Midtskogen Juridisk rådgiver Ane Tonette Lognseth Fylkestingssekretær Randi Sletnes Bjørlo Onsdag 5. april 2017 Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen Fylkesråd Thomas Breen Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Fylkessjef Birgit Aasgaard Jenssen Fylkessjef Erlend Myking Fylkessjef Tore Gregersen Fylkestingssekretær Randi Sletnes Bjørlo
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 5 Spørretime 4. april 2017 Erik Ringnes (V): Fylkeskommunen har som skoleeier anledning til å innføre lokale læreplaner innenfor rammen av nasjonale bestemmelser. Lokale læreplaner gir skolene særpreg og gir dessuten mulighet til å utvikle komparative fortrinn. Jeg ser at enkelte videregående skoler på kysten tilbyr akvakultur/fiskeoppdrett som er ei stor næring i mange kystkommuner. Her i innlandet skal vi senere i dag behandle en Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024 som er et viktig satsingsområde for oss. Venstre vil derfor utfordre fylkesrådet og høre om det brukes lokale læreplaner på våre videregående skoler? Hvis ja,- er det slik at det satses på bioøkonomi i de lokale læreplanene,- f eks på de skolene som tilbyr Naturbruk? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Erik Ringnes Per Roar Bredvold (FrP): I avisen Glåmdalen kan vi lese om fylkesvei 24 og at yrkessjåfører mener at veien stedvis er trafikkfarlig. Dette skyldes manglende vedlikehold ved at bla veiskuldrene er nedkjørte. Hva vil fylkesrådet gjøre med dette? Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Per Roar Bredvold, Anne Karin Torp Adolfsen Bjørnar Tollan Jordet (SV): Hvordan vil Fylkesrådet bidra til at Ridehall ved Storsteigen VGS kan realiseres? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Bjørnar Tollan Jordet, Aasa Gjestvang Yngve Sætre (H): Mitt spørsmål er om fylkesrådet vil vurdere å gi støtte til såkalte kombinasjonsklasser ved Elverum videregående skole? Bakgrunnen for spørsmålet er et ønske om å etablere slike kombinasjonsklasser ved ELVIS. Målet med slike klasser er at elever med innvandrerbakgrunn i alderen 16-20 år, med kort botid i Norge, kan ta grunnskoleutdannelsen sin på videregående skole. Disse elevene er for gamle til å være på ungdomsskolen og for unge til å passe inn på læringssenteret. Av hensyn til disse elevens utvikling og muligheter vil det være svært gunstig å opprette slike kombinasjonsklasser. Så vidt jeg vet får både Hamarregionen og Tynsetregionen støtte til slike tilbud og det bør derfor være mulig å innføre dette også i Elverum. Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte at hun ville komme tilbake til dette. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Yngve Sætre Terje Hoffstad (A): Spørsmålet blir da om fylkesråden vil følge opp dette problemet, og sørge for at det finnes sikkerhetsbelte forlenger i alle HeT sine kollektivtilbud. Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen svarte at det skulle være 4 forlengere i hver buss ved skolestart til høsten. Mari Gjestvang (Sp): Dette er et spørsmål til fylkesråd for samferdsel og er i forhold til handlingsplan for fylkesveger som vi skal vedta i juni. Som kjent har vi store etterslep på fylkesvegnettet, inklusive bruer, og mitt spørsmål er om det er noe eget bruprogram i handlingsplanen. Totalt har HFK nokså mange bruer, og jeg kan nevne et par eksempler hvor det er
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 6 behov for utbedringer. Den ene er Sandstadbrua i Grue som er veldig smal. Når brannbiler kjører over den, er det kun 5 cm klarering på hver side. Den andre brua jeg vil nevne er Nes-sundet bru over til Helgøya hvor det årlig ferdes rundt 100.000 turister i tillegg til lokal trafikk. Blant trafikkantene er det mange syklister og gående, så det er sterkt behov for å få hengt på gang- og sykkelsti på brua. Spørsmålet er altså om det er et eget bruprogram for å utbedre slike behov. Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Mari Gjestvang, Anne Karin Torp Adolfsen Gunn Randi Fjæstad (A): Spørsmålet gjelder Retningslinjer for tildeling av økonomisk tilskudd for frivillige lag og foreninger. Jeg savner et tydeligere budskap om ansvar og arbeid med integrering i kriteriene. Kan det tas en gjennomgang av fylkeskommunens retningslinjer for å se om det er mulig å legge dette inn som et krav? Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen svarte at det skulle gis en tilbakemelding på dette i neste fylkesting. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Gunn Randi Fjæstad, Per-Gunnar Sveen Heidi Lundstedt (H): Mitt spørsmål gjelder plasseringen av det nye Karrieresenteret i Hedmark. I prosjektbeskrivelsen står det at overordnet mål og strategier for Karrieresenteret skal være å gi gratis karriereveiledning til alle voksne over 19 år. Senteret skal bidra til kompetanseutvikling for karriereveileder i grunnskolen, videregående opplæring og NAV. Og så er det et delmål at karrieresenteret skal fungere som et ressurssenter for utdannings- og arbeidslivet i Hedmark i vid forstand, og man ønsker at senteret skal trekke på etablerte institusjoner og nettverk. Spørsmål: Hva er Fylkesrådets begrunnelse for å legge dette senteret til Hamar? Og hvordan har Fylkesråden sett for seg at dette tilbudet skal fungere for de andre regionene i fylket? Fylkesråd Aasa Gjestvang svarte på spørsmålet. Erik Ringnes (V): Stortinget har vedtatt en lovendring som gir hjemmel for at fylkeskommunene som løyvestyresmakt for drosjene, kan fastsette at løyvehaverne skal benytte lav- eller nullutslippskjøretøy. Lovendringen ble sanksjonert i statsråd 24. mars i år med virkning fra samme dag. Det er fastsatt en overgangsperiode på 4 år, regnet fra det tidspunktet slike krav er fastsatt til de skal være oppfylt. Jeg hadde et forberedt forslag i jan 2015 med forslag om å stille miljøkrav for drosjeløyver. Vil fylkesrådet sjøl ta et initiativ til å endre kravene til drosjeløyver eller må Venstre fremme forslaget på nytt? Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Erik Ringnes, Anne Karin Torp Adolfsen Per Roar Bredvold (FrP): Et spørsmål samt orientering om fylkes rovviltnemnd. Jeg sitter der fortsatt alene, men er aktiv. Har hatt en rekke møter med meg selv, vært på befaringer og hatt møter med bla bønder. Hadde en dobbeltbooking med meg selv, men fikk avlyst det ene møtet så det gikk greit. I forrige fylkesting ble datoen10. mars nevnt som en merkedag. Mitt spørsmål blir da fylkesordfører, har det skjedd noe siden da, da det er ensomt å sitte alene i nemnda? Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen svarte på spørsmålet. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Per Roar Bredvold, Arnfinn Nergård
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 7 Yngve Sætre (H): Mitt spørsmål er om fylkesrådet vil prioritere utbedring av FV. 542 Horndalsveien til Hernes Institutt i Elverum kommune? Bakgrunnen for spørsmålet er at FV. 542 i Elverum er en viktig vegstrekning, blant annet fordi den leder fram til Hernes Institutt som er et behandlingssted med ca. 50 pasienter og 38 ansatte. FV. 542 er utvilsomt i dårlig forfatning og Elverum kommune har i to omganger gitt innspill til handlingsplanen for fylkesveger om at denne vegen bør utbedres. Det er også et sterkt ønske om utbedring fra ledelsen ved Hernes Institutt. Etter min mening bør det være mulig å prioritere tiltak på denne vegen for eksempel innenfor den uspesifiserte utbedringsrammen. Fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen svarte at dette kommer en tilbake til i fylkestinget i juni. Følgende hadde ordet til oppfølging/kommentar: Yngve Sætre
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 8 Sakliste Sak 19/17 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker 17/967 Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Saksordfører: Bjørn Jarle Røberg-Larsen Vedtak 20/17 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 16/16451 Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen Saksordfører: Rune Øygarden 21/17 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 17/1405 Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024 En næringsstrategi med handlingsplan Saksordfører: Gunn Randi Fjæstad 22/17 Komite for kompetanse og kultur 17/1743 Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Saksordfører: Arnfinn Nergård 23/17 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 17/2040 Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge Saksordfører: Terje A. Hoffstad
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 9 24/17 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 25/17 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 16/18245 Behov for idrettslokaler i Kongsvinger Saksordfører: Heidi Lundstedt 17/1241 Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Saksordfører: Terje A. Hoffstad Unntatt offentlighet Ofl. 23 26/17 17/1889 Søknad om fritak fra politiske verv fra april 2017 og ut valgperioden - Hanna Gjermundrød 27/17 Valgnemnd 17/1708 Kjørekontoret Innlandet AS endring av vedtektenes 5 og valg av styremedlemmer 28/17 Valgnemnd 17/1645 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlemmer Orienteringer 4. april ble følgende saker behandlet i denne rekkefølgen: 19, 23, 26-28, 22 og 24. 5. april ble de resterende sakene behandlet i følgende rekkefølge: 21, 25 og 20. Fylkestingsmeldinger: Nr. 4/2017: Søknad på program for folkehelsearbeid i kommunene i 2017 Interpellasjoner: - Fra Erik Ringnes (V) vedr. campus Blæstad - Fra Erik Ringnes (V): Regionreformen kommer hva gjør fylkesrådet?
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 10 Referatsaker - møte i den 4. og 5. april 2017 17/886-11 03.03.2017 FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i den 6.og 7.3.2017 Vedtak: Referatsaken ble tatt til etterretning.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 11 SAK 19/17 Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for stiftelsen Festspillene i Elverum. Saken legges fram for fylkestinget med Bjørn-Jarle Røberg Larsen som saksordfører. Behandling: Fylkesordfører Dag Rønning (Sp) tok opp spørsmålet om habiliteten til Turid Backe-Viken (A). Backe-Viken sitter i styret for Festspillene i Elverum. Med henvisning til forvaltningslovens 6, første ledd, bokstav e), foreslo Rønning å erklære Backe-Viken inhabil. Rønning sitt forslag ble enstemmig vedtatt, og Backe-Viken var ikke med i den videre behandlingen av saken. Det var 31 representanter til stede under behandlingen. Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Da saken var ferdigbehandlet tok Backe-Viken plass i salen igjen. Vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for stiftelsen Festspillene i Elverum. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Dag Rønning (Sp), Bjørn Jarle Røberg-Larsen (A)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 12 SAK 20/17 Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. 2. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. 3. Hovedmål for strategien bør være: a. Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region b. Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. c. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. d. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. 4. gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet. 5. Prosjektet innarbeides i kommende budsjett- og økonomiplan. 6. ber om å bli orientert underveis i prosessen. Saken legges fram for fylkestinget med Rune Øygarden som saksordfører. Behandling: Bård Sødal Grasbekk (MDG) foreslo følgende: Forslag 1: Arbeidet skal resultere i en felles areal- og transportplan for Mjøsregionen. Forslag 2: Endring punkt 2: endres til bedre, miljøvennlig og bærekraftig i regionen". Nytt punkt 3:
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 13 Hovedmål for strategien er: å gjøre Innlandet klimanøytralt. Oppland har vedtatt å bli klimanøytralt som samfunn innen 2025 og dette må gjøres i samarbeid med Hedmark om målet skal nås. Videre skal det satses på: Myke trafikanter og kollektivtransport, samt utbygging av lade-infrastruktur og det skal etableres et sammenhengende sykkelvegnett. Universell utforming og knutepunktløsninger med smidige overganger mellom jernbane, buss og trygg ferdsel for myke trafikanter. God medvirkning i utarbeidelsen av en felles regional areal- og transportplan for Mjøsregionen som skal gi føringer for arealbruk og ivaretakelse av landbruks-, natur- og friluftsområder. Forslag 4: Stryke siste setning i punkt 4. Dette erstattes av følgende tilleggsforslag: Prosjektplan og mandat skal legges fram i fylkestinget for godkjenning. Bjørnar Tollan Jordet (SV) foreslo følgende: Nytt punkt 3a: bidra til å oppfylle målet om klimanøytralitet innen 2025 Opprinnelige punkter forskyves. Votering: Det ble votert over de fire forslagene til Grasbekk (MDG): Forslag 1 fikk 2 stemmer, og ble ikke vedtatt. Forslag 2 fikk 3 stemmer, og ble ikke vedtatt. Forslag 3 fikk 1 stemme, og ble ikke vedtatt. Forslag 4 fikk 3 stemmer, og ble ikke vedtatt. Jordet (SV) sitt forslag fikk 4 stemmer, og ble ikke vedtatt. Komiteens innstilling ble vedtatt med 31 stemmer. Vedtak:
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 14 1. i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. 2. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. 3. Hovedmål for strategien bør være: a. Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region b. Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. c. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. d. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. 4. gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet. 5. Prosjektet innarbeides i kommende budsjett- og økonomiplan. 6. ber om å bli orientert underveis i prosessen. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Rune Øygarden (H), Helge Thomassen (PP), Bård Sødal Grasbekk (MDG), Thomas Langeland Jørgensen (A), Reidar Åsgård (A), Bjørnar Tollan Jordet (SV), Lasse Juliussen (A)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 15 SAK 21/17 Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024 En næringsstrategi med handlingsplan Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: vedtar «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024. En næringsstrategi med handlingsplan». Handlingsplanen rulleres innenfor gjeldende planperiode sammen med de sentrale aktørene i Innlandet. Det oppnevnes en styringsgruppe med 4 representanter fra strategieierne; en fra hver av de to fylkeskommunene og en fra hver av de to fylkesmennene. Innovasjon Norge Innlandet inviteres til å delta som observatør i styringsgruppa. Styringsgruppa oppretter Bioråd med 6-8 medlemmer etter innspill fra prosjektledelsen. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Saken legges fram for fylkestinget med Gunn Randi Fjæstad som saksordfører. Behandling: Bård Sødal Grasbekk (MDG) foreslo følgende nye punkt i vedtaket: Økologiske prinsipper legges til grunn for bærekraftig bruk av naturressursene. Tiltakene i handlingsdelen må settes i prioritert rekkefølge og tidfestes. Videre foreslo Grasbekk (MDG) endring i andre setning i siste avsnitt på side 1 i strategien: innenfor naturens tålegrenser endres til uten tap av natur- og artsmangfold. Grasbekk (MDG) foreslo også et tilleggsforslag under S8 i strategiens handlingsplan: Bidra til at Stortingets mål om å verne 10 % av norsk produktiv skog nås innen 2029. Votering:
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 16 Forslagene fra Grasbekk (MDG) fikk 1 stemme, og ble ikke vedtatt. Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: vedtar «Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024. En næringsstrategi med handlingsplan». Handlingsplanen rulleres innenfor gjeldende planperiode sammen med de sentrale aktørene i Innlandet. Det oppnevnes en styringsgruppe med 4 representanter fra strategieierne; en fra hver av de to fylkeskommunene og en fra hver av de to fylkesmennene. Innovasjon Norge Innlandet inviteres til å delta som observatør i styringsgruppa. Styringsgruppa oppretter Bioråd med 6-8 medlemmer etter innspill fra prosjektledelsen. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Gunn Randi Fjæstad (A), Eli Wathne (H), Mari Gjestvang (Sp), Helge Thomassen (PP), Thomas Langeland Jørgensen (A), Bård Sødal Grasbekk (MDG)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 17 SAK 22/17 Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes. 2. Det gjennomføres ingen endringer i skolestrukturen, og alle de 14 videregående skolene i Hedmark består. 3. slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole. 4. ber om at det, i dialog med kommunene, utarbeides en modell for finansiering av bo- og aktivitetstilbudet på Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen fra kommunene i Hedmark. 5. Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med det som beskrives i saken. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. 6. Tilbudet Finn din vei neddimensjoneres fra høsten 2017, i tråd med det som beskrives i saken. Fylkesrådet bes fremover foreta eventuelle ytterligere tilpasninger og beslutninger vedrørende dette tilbudet, på bakgrunn av økonomi og behov. 7. ber fylkesrådet initiere tiltak i samråd med berørte skoler for å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene. 8. I arbeidet med Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn: a. Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. b. Det jobbes videre med ytterligere tiltak innen utdanning for å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene. c. Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 18 Saken legges fram for fylkestinget med Arnfinn Nergård som saksordfører. Behandling: Kristian Tonning Riise (H) foreslo på vegne av H, FrP, V, KrF, PP, MDG og SV, alternativer til punkt 5. og punkt 6. i komiteens innstilling. På vegne av de samme partiene foreslo han også et nytt punkt 9: Punkt 5: Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med saksframlegget. Normtall legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. forutsetter at tilbudsstrukturen legger opp til et bredest mulig utdanningstilbud så nært elevene som mulig, og at man selv med søking under normtall legger til grunn at elever primært skal kunne få dekket VG1-tilbud i sin region. Dette vil sikre forutsigbarhet for elevene og for å kunne bygge og beholde lærerkompetanse. Punkt 6: Tilbudet "Finn din vei" opprettholdes og dimensjoneres slik at dette tilbudet er tilgjengelige for de som er målgruppen. Punkt 9: Fylkesrådet bes etablere et samarbeid med Akershus fylkeskommune om gjesteelever innenfor tilbud der Akershus har kapasitetsutfordringer. Dette vil kunne gi en økt inntjening på enkelte tilbud som kan redusere innsparingsbehovet. Kristian Tonning Riise (H) foreslo på vegne av H og FrP, et alternativ til punkt 8. i komitéens innstilling: Rammekutt til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020 jfr. Økonomiplan 2017-2020/årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes vgs. Rammekuttet overføres til: 3,5 millioner kroner fra regionale utviklingsmidler (friske midler, ikke 1350-midler), 2 mill. kroner fra fylkesrådets disposisjonsfond og en million kroner som inntjenes ved Skarnes videregående skole på gjesteelever. Helge Thomassen (PP) foreslo et alternativ til punkt 8a i komitéens innstilling: Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 millioner kroner fra 2020. Rammekuttet dekkes opp innenfor fylkeskommunens totale budsjett. Kathrine Jakobsen Solberg (FrP) foreslo et alternativ til punkt 7. i komitéens innstilling: ber fylkesrådet finne alternative driftsformer for internatene i Hedmark for å bedre inntektene samtidig som man opprettholder tilbudet til elevene. Votering:
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 19 Komitéens innstilling til punkt 1., 2., 3. og 4. ble enstemmig vedtatt. Det ble stemt over komitéens innstilling til punkt 5., og Riises (H) alternative forslag til punkt 5. Forslaget til Riise fikk 12 stemmer, og komitéens innstilling ble vedtatt. Det ble deretter stemt over komitéens innstilling til punkt 6, og Riises (H) alternative forslag til punkt 6. Riise sitt forslag fikk 12 stemmer, og komitéens innstilling ble vedtatt. Solberg (FrP) sitt forslag til punkt 7. fikk 2 stemmer, og komitéens innstilling til dette punktet ble vedtatt. Forslaget til Thomassen (PP) når det gjaldt punkt 8 a. fikk 1 stemme og ble ikke vedtatt. Riise (H) sitt forslag til endret punkt 8., fikk 7 stemmer, og komiteens innstilling til punkt 8 ble vedtatt. Riise (H) sitt forslag til nytt punkt 9. fikk 12 stemmer, og ble ikke vedtatt. Vedtak: 1. Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes. 2. Det gjennomføres ingen endringer i skolestrukturen, og alle de 14 videregående skolene i Hedmark består. 3. slutter seg til at Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal videregående skole. 4. ber om at det, i dialog med kommunene, utarbeides en modell for finansiering av bo- og aktivitetstilbudet på Midt-Østerdal videregående skole avdeling Nordstumoen fra kommunene i Hedmark. 5. Det innføres fra høsten 2017 et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang, i tråd med det som beskrives i saken. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. 6. Tilbudet Finn din vei neddimensjoneres fra høsten 2017, i tråd med det som beskrives i saken. Fylkesrådet bes fremover foreta eventuelle ytterligere tilpasninger og beslutninger vedrørende dette tilbudet, på bakgrunn av økonomi og behov. 7. ber fylkesrådet initiere tiltak i samråd med berørte skoler for å øke inntjeningen ved driften av de fylkeskommunale internatene.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 20 8. I arbeidet med Økonomiplan 2018-2021/Årsbudsjett 2018 legges følgende forutsetninger til grunn: a. Rammekuttet til utdanning reduseres med 6,5 mill. kroner fra 2020, jfr. Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 som følge av opprettholdelse av Skarnes videregående skole. Rammekuttet overføres til drift og vedlikehold av fylkesveger. b. Det jobbes videre med ytterligere tiltak innen utdanning for å tilpasse virksomheten til de økonomiske rammene. c. Midler som fylkeskommunen har avsatt til omstillingsfond forutsettes benyttet i det omstillingsarbeidet som må skje som følge av redusert elevtall. Størrelsen på dette beløpet vil måtte avklares i de årlige økonomiplanprosessene etter hvert som man ser effekten av øvrige tiltak som iverksettes. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Arnfinn Nergård (Sp), Lasse Juliussen (A), Kristian Tonning Riise (H), Bjørn Jarle Røberg-Larsen (A), Rune Øygarden (H), Helge Thomassen (PP), Bjørnar Tollan Jordet (SV), Katrine Jakobsen Solberg (FrP), Elisabeth Sidselrud Christiansen (A), Erik Ringnes (V), Gunn Randi Fjæstad (A)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 21 SAK 23/17 Revidering av vedtekter for Innovasjon Norge Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen tilrår fylkestinget å fatte følgende vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til forslag til nye vedtekter for Innovasjon Norge. Saken legges fram for fylkestinget med Terje A. Hoffstad som saksordfører. Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hedmark fylkesting slutter seg til forslag til nye vedtekter for Innovasjon Norge. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Terje A. Hoffstad (A)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 22 SAK 24/17 U.OFF Behov for idrettslokaler i Kongsvinger Se egen protokoll.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 23 SAK 25/17 Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Komiteens innstilling til vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør et ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås. Saken legges fram for fylkestinget med Terje A. Hoffstad som saksordfører. Behandling: Arnfinn Nergård (SP) foreslo å endre kulepunkt 1 til: gir sin tilslutning til to store akuttsykehus i Mjøsregionen som modell for fremtidig sykehusstruktur. For Hedmark legges denne funksjonen til Elverum. Nergård foreslo også:
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 24 Kulepunkt 2 strykes. Votering: Det ble stemt over komiteens innstilling til kulepunkt 1, og Nergårds endringsforslag. Nergårds forslag fikk 6 stemmer, og komiteens innstilling ble dermed vedtatt. Komiteens innstilling til kulepunktene 2-6 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør en ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Terje A. Hoffstad (A), Rune Øygarden (H), Erik Ringnes (V), Svein Borkhus (A), Yngve Sætre (H), Helge Thomassen (PP), Reidar Åsgård (A), Arnfinn Nergård (Sp), Bård Sødal Grasbekk (MDG), Gunn Randi Fjæstad (A), Katrine Jakobsen Solberg (FrP), Bjørnar Tollan Jordet (SV), Charlotte Veland Hoven (KrF) SAK 26/17 Søknad om fritak fra politiske verv fra april 2017 og ut valgperioden - Hanna Gjermundrød
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 25 Fylkesordførers innstilling til vedtak: Hanna Gjermundrød innvilges fritak fra vervet som 1. vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne, fra 1. april 2017 og ut inneværende valgperiode. 2. vararepresentant Martin Løken trer inn som 1. vararepresentant, og øvrige vararepresentanter rykker en plass opp. Behandling: Valgnemndas leder opplyste om at Martin Løken i tillegg går inn som vara til valgnemnda og fylkesvalgstyret. Fylkesordførerens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Hanna Gjermundrød innvilges fritak fra vervet som 1. vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne, fra 1. april 2017 og ut inneværende valgperiode. 2. vararepresentant Martin Løken trer inn som 1. vararepresentant, og øvrige vararepresentanter rykker en plass opp. Martin Løken går også inn som vara til valgnemnda og fylkesvalgstyret. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Lasse Juliussen (A)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 26 SAK 27/17 Kjørekontoret Innlandet AS endring av vedtektenes 5 og valg av styremedlemmer Valgnemndas innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune slutter seg til den foreslåtte endring av vedtektenes 5 for Kjørekontoret Innlandet AS. 2. Som medlemmer av styret for Kjørekontoret Innlandet AS velges: Rolle Navn E-post adresse Medlem Siri Lutnæs Enget Medlem Kjetil Leteng Medlem Terje Andreas Hoffstad Valgperiode: Siri Lutnæs Enget velges for to år, fra 01.05.17 01.05.19 Terje Andreas Hoffstad velges for to år, fra 01.05.17 01.05.19 Kjetil Leteng velges for ett år, fra 01.05.17 01.05.18 Generalforsamlingen velger styrets leder. Valgnemnda anbefaler at Terje Andreas Hoffstad blir styrets leder. Behandling: Terje Andreas Hoffstad (A) tok om spørsmålet om egen habilitet, siden han sitter i styret i Kjørekontoret Innlandet AS. Med henvisning til forvaltningslovens 6, første ledd, bokstav e), foreslo fylkesordfører Dag Rønning (SP) å erklære Hoffstad inhabil. Rønning sitt forslag ble enstemmig vedtatt, og Hoffstad var ikke med i den videre behandlingen av saken. Det var 31 representanter til stede under behandlingen. Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt. Da saken var ferdigbehandlet tok Hoffstad plass i salen igjen.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 27 Vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune slutter seg til den foreslåtte endring av vedtektenes 5 for Kjørekontoret Innlandet AS. 2. Som medlemmer av styret for Kjørekontoret Innlandet AS velges: Rolle Navn E-post adresse Medlem Siri Lutnæs Enget Medlem Kjetil Leteng Medlem Terje Andreas Hoffstad Valgperiode: Siri Lutnæs Enget velges for to år, fra 01.05.17 01.05.19 Terje Andreas Hoffstad velges for to år, fra 01.05.17 01.05.19 Kjetil Leteng velges for ett år, fra 01.05.17 01.05.18 Generalforsamlingen velger styrets leder. Valgnemnda anbefaler at Terje Andreas Hoffstad blir styrets leder. Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Dag Rønning (Sp), Lasse Juliussen (A)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 28 SAK 28/17 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styremedlemmer Valgnemndas innstilling til vedtak: Følgende personer velges som representanter til styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS: Rolle Navn Adresse E-postadr. Medlem Jan Wibe Medlem Hilde Kristoffersen Valgperiode: april 2017- april 2019 Behandling: Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende personer velges som representanter til styret for Hedmark fylkeskommune Blæstad AS: Rolle Navn Adresse E-postadr. Styreleder Jan Wibe Medlem Hilde Kristoffersen Valgperiode: april 2017- april 2019 Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Lasse Juliussen (A)
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 29 Interpellasjoner: Erik Ringnes (V) stilte slik interpellasjon vedr. campus Blæstad Høgskolen i Innlandet (HINN) har satt ned ei gruppe som ledes av dekan på avdeling Evenstad i Stor-Elvdal som skal se på framtida for campus Blæstad. Spørsmålet er reist på grunn av store investeringsbehov på Blæstad, samt store underskudd på campus Evenstad. Det foreligger nå 3 alternativer; beholde dagens løsning, flytte virksomheten fra Blæstad til Evenstad eller en delt løsning som sannsynligvis innebærer at teoriundervisningen flyttes til Evenstad og at praksisdelen beholdes på Blæstad. Blæstad er en unik merkevare innenfor landbruksutdanninga og tiltrekker seg studenter fra hele landet. Blæstad ligger på Hedmarken midt i det det sterkeste landbruksmiljøet i Norge, omkranset av alle de store avlsorganisasjonene som Geno, Norsvin og Graminor. Her drives et ambisiøst landbruk med god tilgang på høyt kvalifiserte forelesere og dyktige lærere i de praktiske fagene. Det er usannsynlig at de som underviser på Blæstad i dag vil flytte til Stor- Elvdal på grunn av barnas skolegang, ektefellens jobb etc. Derfor må tilbudet på Blæstad ligge her og forslaget om flytting må skrinlegges så snart som mulig. Fylkeskommunen har en rolle og et ansvar som regional utviklingsaktør. Dagens tilbud på Blæstad er en strategisk viktig del av ambisjonen om å være ledende på landbruk og jeg forventer at fylkesrådet engasjerer seg i saken. Det er selvfølgelig styret i høgskolen som har ansvar for sin virksomhet, men også en statlig høgskole må forstå og finne sin rolle i det samfunnet som den er en del av. Likevel ser jeg behovet for at noe må gjøres. Bygningsmassen på campus Blæstad er gamle og delvis uhensiktsmessige og det er anslått et investeringsbehov på opp mot 100 mill. Dersom høgskolen ikke makter denne investeringen kan det være andre løsninger som bør vurderes. Jeg har tidligere pekt på muligheten som ligger i et samarbeid mellom Jønsberg og Blæstad. Staten og fylkeskommunen må kunne samarbeide i saker som denne. Fylkeskommunen har gjort store investeringer på Jønsberg de siste årene og har i dag mye av den bygningsmassen og det ustyret som Blæstad mangler. Hva mener fylkesrådet i Hedmark om denne saken? Er det slik at fylkesrådet vil ta et initiativ og innlede et samarbeid med Høgskolen i Innlandet som kan innebære en mulig samlokalisering av aktivitetene på Blæstad til Jønsberg? Fylkesråd Thomas Breen (A) svarte slik på interpellasjonen: Takk til representanten Ringnes for interpellasjonen. Fylkesrådet har hatt flere møter med representanter for Høgskolen i Innlandet. Det er en viktig og krevende tid for den nye høgskolen, både med å få fusjonen på plass og hvordan de skal innrette seg for framtida. De fleste utdanningene som eksisterer i dag vil oppleve større og mindre endringer. Det gjelder også for landbruksutdanningen. Strukturen for den nye høgskolen skal, etter det vi forstår,
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 30 være på plass i løpet av våren. Dette er en del av å ruste Høgskolen i Innlandet fram til universitetssøknad innen utgangen av 2018. Det ser ut til at de går inn for en fakultetsstruktur i framtida. For å ruste seg opp til en universitetssøknad så vil de helt åpenbart gå gjennom kvalitet og økonomi ved de forskjellige utdanningene. Som fylkestinget også fikk høre ved besøket på Evenstad, har det vært økonomiske utfordringer i mange år ved avdelingen på Blæstad. I tillegg så er det åpenbart at avdelingen sliter med å tilfredsstille kvalitetskravene som kunnskapsdepartementet legger til grunn, herunder forskning og publisering. I våre samtaler med høgskolen, har fylkesrådet hatt en klar forutsetning om at kvaliteten i landbruksutdanningen må rustes opp for å trygge landbruksfagene inn i framtida. Fylkesrådet ser det som både viktig og naturlig at høgskolen satser videre på en god og framtidsrettet landbruksutdanning. Her har også fylkesrådet signalisert at vi kan bli med på å diskutere forskjellige løsninger, herunder eierskap på Blæstad eller samlokaliseringer med Jønsberg som interpellanten har stilt spørsmål om. Fylkeskommunen har jobbet intenst med en bioøkonomistrategi for Innlandet. I arbeidet med denne og rundene vi har hatt med næringslivet, kommer det tydelig fram ønsker om faglig oppdatert landbruksutdanning i høgskolesammenheng for bl.a. å kunne ta innover seg de nye trendene. Det være seg hvordan skal vi sikre oss at vi framover skal være i større grad selvforsynt med kraftforsituasjonen, å få karbohydrater og proteiner i foret på norske råvarer og ikke soya. Det er en åpenbar link mot høgskolen for dette, både fordi vi har komplette og store verdikjeder innen jord og skog, men også fordi vi har det internasjonalt ledende miljøet innafor biotekonologi og avl. Det finnes mange gode muligheter hvor høgskolen og næringslivet kan være mye tettere integrert i spennende utviklingsprosjekter. Dette er en viktig del av vurderingene de nå gjør i høgskolen, nemlig å finne de nye utdanningsretningene som kan ivareta eksisterende behov så vel som framtidas behov. Vi forventer at den nye høgskolen i større grad klarer å være tettere integrert mot det regionale næringslivet, men også hvor næringslivet er med på å finansierer konkrete forskningsprosjekt. Den nye fakultetsstrukturen vil ha et fakultet for anvendt naturvitenskap og teknologi. Det jeg har vært opptatt av i mine samtaler med høgskolen er at de må klare å utvikle kvalitet som sikrer langsiktighet for utdanningene, og at man gjør det i tett dialog med næringslivet. Det er dette fakultetet som skal levere til delen av privat næringsliv hvor Innlandet virkelig er store. Da må også høgskolen se på hva som etterspørres av næringslivet samtidig som de kan være gode i henhold til kvalitetskriteriene som kunnskapsdepartementet stiller. Det handler om å knytte anvendt økologi, landbruksutdanningen og bioøkonomi i en tettere sammenheng og hvor man kan dra veksler på de ulike studieretningene innenfor dette løpet. Fylkesrådet har stor respekt for at Høgskolen i Innlandet må gjøre vurderinger basert på krav fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT, og i en helhet om hvordan Høgskolen i Innlandet skal være. Samtidig vil det være et selvstendig krav i en fremtidig universitetssøknad at minst 50 prosent av doktorgradene passer inn i det regionale næringslivet. Her vil altså anvendt naturvitenskap og teknologi være en hjørnestein i den nye høgskolen. Vi har vanskeligheter
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 31 for å se at det ikke skal være en tydelig tilstedeværelse på Hedmarken som skal samhandle med landbruket, matindustri og Heidner-klyngen. Det tunge næringslivet for dette er sentrert rundt Hedmarken. Samtidig så må man akseptere at deler av dagens utdanning på Blæstad ikke er av god nok kvalitet for en høgskole. Det kom vel også godt fram under fylkestingets besøk på Evenstad. Det er underlig å se den store kvalitetsforskjellen som har utviklet seg på Evenstad kontra Blæstad. Mange peker på at en fagskole vil kunne ta over mye av det som gjøres på bachelornivået, men fylkesrådet mener at det ikke er en del av debatten nå. Derimot så må det være tydelig at høgskolen også har et ansvar for samfunnsutviklingen i Innlandet som en del av sitt mandat. Da bør de også tilrettelegge for en kvalitetsheving av landbruksfagene i en retning som oppleves som relevant for næringslivet. Vi ønsker å ta en nasjonal posisjon innenfor bioøkonomi fordi vi har sterke verdikjeder innen både jord og skog, verdikjeder som inni fremtiden skal både forske, utvikle og innovere måter man produserer mat og tre baserte produkter på. Det bør være naturlig for høgskolen å være en viktig del av dette. Det handler med andre ord om å sikre landbruksutdanningen slik at den kan finansieres langsiktig og trygt i tida framover. Fylkesrådet mener at høgskolen og næringslivet skal jobbe tettere sammen, og at gjennom det får vi en langsiktig og god landbruksutdanning i Hedmark. Erik Ringnes (V) stilte slik interpellasjon: Regionreformen kommer hva gjør fylkesrådet? Det er grunn til å tro at Stortinget vil vedta en sammenslåing av Hedmark og Oppland til en ny region Innlandet i løpet av dette halvåret. Det bør den politiske ledelsen i begge fylker akseptere og ikke sitte passivt å vente på at nasjonale myndigheter vedtar en reform med fordeling av ulike institusjoner og funksjoner uten at fylkene har medvirket eller påvirket det endelige resultatet. Fylkestingene i Hedmark og Oppland gikk nesten enstemmig inn for å slå sammen fylkene til en ny region i 2005. Det ble opprettet en egen prosjektorganisasjon for å gjennomføre sammenslåingen og det ble arrangert flere felles fylkesting for å støtte opp under prosessen. Arbeiderpartiet var en av de sterkeste pådriverne og ivaretok sine reformtradisjoner. Så ble hele reformen stanset i 2008 av Senterpartiet. På grunnlag av et forslag fra Venstres, fattet Stortinget 18. juni 2014 et vedtak om at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge og Venstre sørget for at regionreformen ble en del av kommunereformen. Det tegnes nå et nytt kart i Norge og vi står sannsynligvis overfor den sitasjonen at Hedmark og Oppland vil bli slått sammen uten vår medvirkning. Det reiser spørsmål om hvorfor ikke dagens to fylkesting aktivt vil engasjere seg i den nye prosessen og sørge for å påvirke resultatet av sammenslåingen istedenfor å vende ryggen til og til om med true med å omgjøre et stortingsvedtak om sammenslåing.
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 32 Innlandet har mange felles utfordringer. Innlandet har mange fellestrekk når det gjelder næringsstruktur. Innlandet er landets største og viktigste landbruksregion med mange foredlingsanlegg og mange av landbrukets organisasjoner ligger her i innlandet. Vår region preges av mange mindre byer og mangler dermed de dynamiske kreftene som oppstår rundt de største byene i Norge. Vår region vil ha en sentral rolle innenfor den nye bioøkonomien og et bioøkonomisenter vil sannsynligvis bli lokalisert sammen med den sterke landbruksklynga, Arena Heidner. Begge fylker har både flatbygder og fjellbygder, samt dalfører med kjente turistdestinasjoner og begge fylker har store, kjente hytteområder. Venstre vil flytte makt ut fra Oslo og til de nye regionene. Det ligger store muligheter i regionreformen og reformen er primært en demokratireform og er ikke en geografi-reform. Venstre forventer at den politiske ledelsen i begge fylker tar en aktiv rolle overfor nasjonale myndigheter nå som brikkene i innlandet legges. Venstre ser behov for å samordne en rekke infrastrukturprosjekter, både fysisk og sosial infrastruktur, som f. eks samferdelsprosjekter, fordeling av offentlige arbeidsplasser, koordinering av skoletilbud innenfor videregående opplæring osv. Videre bør en benytte muligheten til å desentralisere en del funksjoner, oppgaver og arbeidsplasser til de ulike regionene som Gudbrandsdalen, Valdres, Hadeland, Østerdalen, Solør og andre. Spørsmål: Hva gjør fylkesrådet for å ivareta Hedmarks interesser i denne situasjonen? Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen (A) svarte slik på interpellasjonen: Representanten Ringnes stiller spørsmål om hva fylkesrådet gjør opp mot regionreformen. Først vil jeg minne om at det ble gjort klare vedtak i fylkestingene både i Hedmark og Oppland i desember 2016, som sa nei til sammenslåing. Intet er endret seg så langt som tilsier at dette var et feil vedtak, tvert imot. Vårt svar var å utvikle mer samarbeid der dette er mulig. Fylkestingsvedtaket var klar på det punktet og fylkesrådet jobber med det som grunnlag. Når det gjelder selve reformen må vi nå avvente hva som endelig legges frem i proposisjonen og de vedtak Stortinget gjør i saken. Proposisjonen er varslet fremlagt av statsråd Sanner 5.april kl. 13:00. Det som har skjedd så langt er at Høyre/FrP-regjeringen, sammen med Venstre og KrF, i februar bestemte seg for hvordan landet skal se ut. Ti regioner er svaret. Nærmere avklaringer på oppgaver, virkemidler og ansvarsområder har vi ikke hørt noe mer om. Inndelingen av landet, som var det sentrale i avklaringen mellom partiene, bærer preg av vilkårlighet, forskjellige løsninger og store ulikheter, og for noens del mangel på å lytte til det regionale demokratiet med fylkestingene vedtak. Forøvrig la regjeringen fram en proposisjon forrige fredag som omhandlet tannhelsetjenesten. Til tross for betydelig motstand, opprettholdes det der at
HEDMARK FYLKESKOMMUNE 33 tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene. Fylkesrådet vil følge opp saken med sikte på et annet utfall i Stortinget. Fylkesrådet følger med og søker å ivareta fylkets interesser i andre "brikker", for å bruke Ringnes sitt uttrykk, som kan bli flyttet på. Her er mange prosesser uavhengig av regionreform. Dette er feks justis, forsvar, helse og landbruk. Vi har uttalt oss om lokalisering av fylkesmannsembetet, som bør legges til Hamar, hvis dette gjennomføres med sammenslåing. Når det gjelder samarbeid med Oppland så føres det i høyeste grad videre med blant annet felles bioøkonomistrategi, ATP (areal- og transportplan), NTP for å nevne noen aktuelle saker. Dette kan gjøres på en god måte uten behov for strukturelle endringer. Så får vi se hva den videre behandling av regionreformen ender med. Jeg vil imidlertid klart advare mot et nasjonalt vedtak som innebærer en tvangssammenslåing av fylker på et så tynt grunnlag som det så langt er presentert. Orienteringer 5. april 2017 i felles fylkesting - Miniseminar bioøkonomi Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef Zero og Thomas Cottis, Naturvernforbundet. - Status for Innlandssamarbeidet mellom fylkeskommunene og fylkesmennene v/fylkesrådsleder Per Gunnar Sveen og fylkesordfører Even Aleksander Hagen - NTP - orientering v/fylkesråd Anne Karin Torp Adolfsen og komiteleder Anne Thoresen Rett utskrift Hamar 6. april 2017 Dag Rønning fylkesordfører Lasse Juliussen fylkestingsrepresentant Katrine Jakobsen Solberg fylkestingsrepresentant Randi Sletnes Bjørlo fylkestingssekretær