Gruver i Nord Trøndelag

Gruver i Nord Trøndelag Innholdsfortegnelse 1) Gruvedata for Nord Trøndelag Side 1 / 8

Gruver i Nord Trøndelag Publisert 23.06.2014 av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Gilså Dronningens gruve Lillefjell Fonnfjellet gruver Mannfjell Torsbjørka Kongens gruve Kluken gruve Langsund Ytterøya Tjerngruben Malså & Åkervoll Skjækerdal Gaulstad & Mokk Skrattås Meråkerfeltet Meråkerfeltet består av mange gruver. Flere av disse påvirker Stjørdalselva. Forurensningsmyndighetene vurderer behovet for eventuelle tiltak i området. Gilså Meråker kommune. Gilså gruve ble åpnet første gang i 1771. Gruva er en underjordsgruve og ligger på vannskillet mellom Gilsåa/Stjørdalselva og Lødølja/Nea. Det ligger en del veltemasser utenfor de vannfyllte gruvesjaktene. Hovedmengden av avrenningen går til Gilsåa, men også noe til Lødølja og Nea. I samlet avrenning via sig til Gilsåa er det målt 7,8 mg kobber per liter. I samlet avrenning via sig til Lødølja er det målt 1,1 mg og 4,5 mg kobber per liter. Selv om metallkonsentrasjonene er betydelige har imidlertid avrenningen herfra liten betydning for de tilstøtende vassdrag da vannmengdene er beskjedne. I perioder med stor utvasking kan avrenningen ha en målbar effekt på tungmetallnivåene i Gilsåa. I Gilsåa er det målt 0,2 µg og 4,2 µg kobber per liter. Total sett vurderes tilførslene fra Gilså gruve som beskjedne. Dronningens gruve Meråker kommune. Gruva ble drevet som dagbrudd i bratt terreng og ble åpnet i 1746. Veltene ligger på ras i sterkt skrånende terreng. De er lite forvitret og synes fattig på kismineraler. Avrenningen går via et myrområde til Gilsåa. I utløp fra grunnstoll er det målt 70 µg kobber per liter. I Harråa, som drenerer gruveområdet, er det målt 0,5 µg kobber per liter. Resultatene tyder ikke på at avrenningen fra gruveområdet har noen betydning for vannkvaliteten i vassdraget. Lillefjell Side 2 / 8

Meråker kommune. Lillefjell er Meråkerfeltets hovedgruve og ble drevet som kobbergruve frem til 1920. Avrenning fra velter er den største forurensningskilden. Veltene er lokalisert i to tippområder. Begge områdene produserer sur avrenning med et betydelig tungmetallinnhold. Gruvevannet er også surt. Det er anslått at metalltransporten ut av området er omlag 1 tonn kobber og 2 tonn sink per år. Avrenningen går til Gilsåa via gruvebekken. Gilsåa er påvirket på hele strekningen fra gruveområdet ned til innblanding i Dalåa. Ved gruvebekkens innløp til Gilsåa er det målt 1150 µg kobber per liter. I Gilsåa ved Rotvoll er det målt 88 µg kobber og 140 µg sink per liter (1997). Bakgrunnsnivåer i Gilsåa er rundt 0,2 µg kobber og 0,4 µg sink per liter. Etter innblanding i Dalåa kan det fortsatt påvises tungmetallkonsentrasjoner over naturlig bakgrunnsnivå. Dalåa går til Stjørdalselva der det er målt 6 µg kobber og 13 µg sink per liter. Stjørdalselva er påvirket av tungmetallavrenningen fra de mange gruvene i nedbørsfeltet. De forhøyede tungmetallkonsentrasjoner i Gilsåa har negative effekter på biologiske forhold. Fonnfjellet gruver Meråker kommune. Feltet består av flere underjordsgruver hvor det har vært forholdsvis liten aktivitet. Gruvene ble nedlagt i 1920. Utenfor gruvene er det deponert en del avfall som forvitrer. I nedre område er det en stoll som det kommer en del sterkt surt vann ut av. Samlet avrenning passerer gjennom et myrlendt område som tar opp store deler av avrenningen. Det er observert noe skade på vegetasjonen nedenfor tippene. Området drenerer via småbekker til Vollbekken som løper inn i Stjørdalselva. I Vollbekken er det målt 2 µg kobber per liter. Avrenningen har neppe noen konsekvenser for Vollbekken. Mannfjell Meråker kommune. Gruva ble nedlagt i 1920. Det ble utført sikringsarbeider i 1995. Mannfjell er den nest største av Meråkergruvene. Gruva er åpnet som dagbrudd og er drenert med en grunnstoll. Utenfor grunnstollen ligger avfall som forvitrer sterkt. Sigevannet forsvinner delvis i grunnen nedenfor avfallstippen og går videre til Mannlibekken som løper inn i Torsbjørka, en sideelv til Stjørdalselva. Avfallstippen er vurdert som den største forurensningskilden i området. Det er observert skader på skog og vegetasjon. I Mannlibekken er det målt 74 µg kobber og 213 µg sink per liter. Sannsynlig kobber og sinktransport til Torsbjørka anslås til omkring 0,2 tonn kobber og omkring 1 tonn sink per år. Torsbjørka Meråker kommune. Torsbjørka gruve hører med til Meråker gruvefelt og har hatt en produksjon på 50 000 tonn. Gruva kom i drift i 1837. Underjordsgruve der åpningene er gjenfylt. Det er foretatt røsting og smelting i området og noe avfall fra denne prosessen ligger igjen. Ovenfor Torsbjørka gruve ligger Kongens gruve der det er tatt ut omlag 1000 tonn malm. Gruveområdet drenerer til Torsbjørka som er en sideelv til Stjørdalselva. Det finnes omlag 5 000 m3 avfallstipper av forskjellig opphav, også råmalm, i området. Noen av tippene er meget sulfidholdige og produserer et sterkt surt sigevann. Avrenningen samles i en bekk, Gruvebekken, som fører til Torsbjørka. Det er høye tungmetallkonsentrasjoner i sigevannet. I Gruvebekken er det målt 230 µg kobber og 600 µg sink per liter. I Torsbjørka etter innblanding av Gruvebekken er det målt 27 µg kobber og 75 µg sink per liter (1996). På årsbasis er transporten i størrelsesoreden 0,2 tonn kobber og 0,5 tonn sink. I Torsbjørka før tilløp av Gruvebekken er kobberkonsentrasjonen 2 iter. I Stjørdalselva ved Flåen er det målt 6,2 µg kobber og 13,7 µg sink per liter (1996), og 3 µg kobber og 7 µg sink i 1997. Avrenningen påvirker Torsbjørka i betydelig grad. Også Stjørdalselva synes å være tungmetallpåvirket ved dette prøvetakingsstedet. Her er det flere kilder enn Torsbjørka. Kongens gruve Meråker kommune. Kongens gruve (Kongsgruva) er et dagbrudd som ble drevet i perioden 1747-93. Avfallsmassene utenfor gruva produserer en del sur avrenning. Avrenningen går til Tverrelva som er en sideelv til Torsbjørka. I Tverrelva er det målt 8,9 µg kobber/liter. Tilførslene fra Kongens gruve karakteriseres som beskjedne. Side 3 / 8

Kluken gruve Meråker kommune. Kluken blyglansgruver ligger i ca. 1000 meters høyde ved et lite tjern som har avløp til en bekk som fører inn til Sverige. I drensvannet fra gruvefeltet er det påvist forhøyede verdier av tungmetaller, spesielt bly. Vannet i bekkene er ikke brunfarget av jern så det kan være vanskelig å vite at det ikke egner seg som drikkevann. Langsund Meråker kommune. En mindre gruve som ble drevet en kort periode i slutten av forrige århundre. Mesteparten av avfallet er samlet i en tipp som avgir sur avrenning til en liten bekk som går til Fossvatn, et fiskevann som drenerer til Torsbjørka. I bekken er det målt 91 µg kobber per liter. Bekken er tydelig påvirket av avrenningen. Materialtransporten i bekken vurderes imidlertid som for liten til å ha noen effekter på forholdene i Fossvatn. Ytterøya Levanger kommune. Hokstad Kisgruber. Gruvene ble drevet på svovelkis i perioden 1861 1912 og var en tid Norges største svovelkisprodusent. Det er flere gruveåpninger med tippmasser utenfor. Det er også avfallsmasser i strandsonen, og sannsynligvis har det vært sjødeponering. Det kisførende laget går ut i dagen i strandsonen og gir et naturlig bidrag av metalltilførsler til sjøen. Det er blitt benyttet en del gruveberg til veiformål i området. I strandsonen er det målt 720 µg kobber per liter. Vannkvaliteten i strandsonen er betydelig påvirket. Gruveområdet er sterkt oppsplittet og dels åpent for vær og vind. Selv om strandsonen er påvirket, anses ikke avrenningen for å ha vesentlig betydning for sjøen. Tjerngruben Steinkjer kommune. Det har kun vært utført prøvedrift. Gruva ligger nær Gaulstad. Den drenerer til et tjern som har avløp via en bekk til Mokkaelv. I tjernets avløp er det målt 150 µg kobber per liter. Selv om utløpet av tjernet er tydelig påvirket, er avrenningen så beskjeden at den neppe har noen betydning for vassdraget. Verdal Steinkjer området Det er flere gruver i området : Malså & Åkervoll, Skjækerdal, Gaulstad og Mokk, Skrattås, Bjørnåsen, Marken, Vetringhalden. Gruveområdene drenerer til hovedvassdragene Verdalselva og Ogna. Produksjonen ved gruvene har vært liten og kortvarig. Avfallsmengdene fra virksomheten er av den grunn beskjeden, og avrenningen av tungmetaller er liten. Det kan kun spores lokale effekter i sigevann og bekker i selve gruveområdene. I hovedvassdragene kan det ikke spores effekter. Malså kobberverk & Åkervoll gruve Verdal kommune. Driften ved Malså pågikk i årene 1876 1882 og var beskjeden, men hadde egen smeltehytte. Området er lokalisert i Sagdalen nordvest for Sagvollvola. I området finnes også Vetringhalden gruve og et skjerp. I samme dalføre ligger Åkervoll gruve som ble drevet av Røros kobberverk i perioden 1893 1908. Gruveområdet ved Malså kobberverk drenerer til Malsåa og til en mindre bekk kalt Gruvebekken. I området er det deponer masser som forvitrer og avgir tungmetaller. Malsåa er sideelv til Helgåa/Verdalselva. Vetringhalden gruve ligger ved Gruvtjønna som har avløp til Vetringen og Malsåa. Åkervoll gruveområde drenerer til et bekkefar som fører mot Malsåa. Gruveavfallet ved Åkervoll forvitrer mye og avgir relativt sur avrenning. Ved Vetringhalden gruve er det små avfallsmasser. Undersøkelser i området viser at Gruvebekken er påvirket av tungmetaller. Dette skyldes tilførsler fra en velte med forvitrede masser overfor smeltehytteområdet. Resultatene for Malsåa viser at det er noe tungmetallavrenning i dette nedbørsfeltet. Avrenningen fra Vetringhalden gir en dårlig vannkvalitet i Gruvtjønna. Vannet her er surt og antakelig fisketomt. Årstransport av kobber fra Malså kobberverk er under 100 kg, mens den er rundt 100 kg fra Åkervoll. Skjækerdal nikkelgruver Side 4 / 8

Verdal kommune. Gruvene ligger ved elva Dyråa som er sideelv til Skjækra som igjen munner ut i Helgåa med avløp videre til Verdalselva. Området ligger tett inntil Dyråa på begge sider av elva. Området drenerer i sin helhet til Dyråa. Gruvene var i drift i perioden 1876 1894. Skeidet malm ble transportert til smeltehytta som lå under Skjækerfossen. Dagbruddet ligger på nordsiden av Dyråa. De største veltemassene ligger på sørsiden og helt inntil elva. Gruvene på sørsiden er vannfyllt uten synlig overløp. I smeltehytteområdet ligger det endel slagg. Mye slagg er trolig fjernet eller tatt av flommer og ført nedover elva i årenes løp. Undersøkelser i området tyder på at tungmetallavrenningen fra gruveområdet er beskjeden. I Skjækra nedenfor Skjækerfossen er det lave tungmetallkonsentrasjoner. Gaulstad og Mokk Steinkjer kommune. Kobbergruver. Gruvene ligger like i nærheten av hverandre, sør for Snåsavatnet. Det har vært gruvedrift i perioden 1764-1880. Gaulstad og Mokk gruver ble drevet av forskjellige eiere uavhengig av hverandre. Gruvene hadde hver sin smeltehytte. Ved Rokne smeltehytte, tilhørende Mokk kobberverk, er grunnen forurenset på røsteplassen. De fleste gruvene i Gaulstad Mokkområdet drenerer mot en bekk som fører til Badstubekken og videre til Mokkaelv Sørrokta Ogna. Den nordligste gruva, Gaulstad hovedgruve, drenerer mot Kvernhuselva som løper inn i Mokkaelv nedstrøms tilløpet av Badstubekken et par km nord for Badstubekkens munning. Området til Rokne smeltehytte drenerer til Sørrokta mens avrenningen fra området til Skjellegrind hytte, tilhørende Gaulstad kobberverk, drenerer til Sørrokta/Ogna 3 4 km nedstrøms tilførslene fra Rokne hytte. Undersøkelser i Badstubekken tyder på at årlig kobbertransport mindre enn 100 kg. En betydelig del av transporten antas å ha sin årsak i naturlig bakgrunnsavrenning. Skrattås sinkgruver Steinkjer kommune. Gruvedriften pågikk i perioden 1889 1906 etter sink. I området er det flere gruver : Bjørnåsen, Skrattåsen og Marken. Det er bare ved Skrattåsen at der har vært noe drift av betydning. Gruvene i Skrattåsen er delvis dagbrudd og delvis underjordsgruver. Det ligger en del avfall utenfor gruveåpningene som sannsynligvis er viktigste kilde for tungmetallavrenning fra området. I en nærliggende bekk, Gruvebekken, er det målt 0,45 mg sink, 15 µg kobber, 5 µg bly og 1,6 µg kadmium pr. liter (1996). Det beiter en del kyr i området sommerstid, og bekken benyttes som vannkilde. Gruveområdet drenerer til et lite vassdrag som fører til Fossemvatnet som hører med til Snåsavassdraget. Avrenningen er antakelig såpass beskjeden at den ikke er av vesentlig betydning for hovedvassdraget. Side 5 / 8

1. Gruvedata for Nord Trøndelag Publisert 23.06.2014 av Miljødirektoratet Malså kobberverk og Åkervoll gruve Analyseresultater fra Malså og Åkervoll Stasjon ph Kond ms/m Sulfat mg/l Kobber Sink Bly Kadmium Nikkel Jern Vannføring l/sek Gruvebekken nedenfor smeltehytte,...prøve 1 6,28 4,54 10,1 179 61,5 0,19 0,30 1,7 430 -...prøve 2 6,89 4,75 9,9 82,2 32,3 0,04 0,21 1,5 94 2,0...prøve 3 6,66 3,32 4,9 7,3 2,4 0,07 0,02 1,0 200 23,8 Malsåa nedenfor smeltehytte,...prøve 1 6,77 3,15 3,2 29,2 8,1 0,15 <0,01 0,9 230 -...prøve 2 7,04 2,34 1,4 5,7 2,8 <0,02 0,02 0,5 141 3,0...prøve 3 6,71 2,37 1,5 7,3 2,4 0,07 0,02 1,0 142 145 Utløp Gruvtjønna 4,51 5,39 12,3 6,6 18,8 0,15 0,12 0,6 760 - Malsåa ved p plass i Sagdalen,...prøve 1 6,33 2,42 1,8 8,7 5,6 0,19 0,03 0,5 - -...prøve 2 6,87 2,26 1,3 9,4 2,4 0,08 0,01 0,5 166 36,5...prøve 3 6,47 2,31 1,6 12,2 5,3 0,38 0,04 0,6 230 200 Sig fra Åkervoll 2,96 86,5 302 2560 24800 <50 <80 <10 53000 - Malsåa ved Vollen ved riksveg 757,...prøve 1 6,97 2,50 1,1 2,7 3,3 0,23 0,03 0,6 209 -...prøve 2 6,65 2,27 1,2 2,9 6,3 0,15 0,03 0,5 330 - Helgåa ved Ulvilla,...prøve 1 7,04 2,15 1,1 0,4 0,4 0,03 0,01 0,4 63 -...prøve 2 6,90 2,35 1,2 0,8 1,1 0,09 <0,01 0,6 133 - Kilde: NIVA Side 6 / 8

Skjækerdal nikkelgruver Analyseresultater fra Skjækerdal nikkelgruver Stasjon ph Kond ms/m Sulfat mg/l Kobber Sink Bly Kadmium Nikkel Jern Dyråa nedenfor gruveomr....prøve 1 6,65 1,03 0,6 0,3 0,4 0,04 <0,01 0,7 78...prøve 2 5,79 1,49 0,7 0,8 1,3 0,14 0,01 2,2 200 Vannfylt synk ved Dyråa 5,33 6,2 18,3 102,7 5,7 1,2 0,14 1447 360 Skjækra nedenfor Skjækerfossen,...prøve 1 6,92 1,76 1,0 0,3 0,4 <0,02 <0,01 0,5 28...prøve 2 6,77 1,91 1,1 0,4 0,9 0,04 <0,01 0,7 58 Kilde: NIVA Gaulstad og Mokk Analyseresultater fra Gaulstad Mokkområdet Stasjon ph Kond ms/m Sulfat mg/l Kobber Sink Bly Kadmium Nikkel Jern Bekk fra Gaulstad hovedgruve 5,52 3,22 7,8 187 61,1 0,09 0,39 1,0 - Bekk fra Kjørergruva ved sti 6,11 2,56 5,1 77,8 16,5 0,08 0,07 0,7 - Badstubekken ved Mokk gård, prøve 1 6,97 2,78 1,4 4,0 2,7 0,10 <0,01 0,4 -...prøve 2 7,01 1,82 0,7 1,6 1,4 0,06 0,01 <0,2 36...prøve 3 6,84 2,07 1,0 4,3 3,0 0,11 0,04 <0,02 99 Kvernhuselva ved bru ved Bakken,...prøve 1 6,99 1,89 1,0 2,6 1,6 0,07 <0,01 0,2 77...prøve 2 6,69 1,96 1,1 3,7 3,1 0,13 0,01 0,2 110 Mokkaelv ved kryssing under riksvei,...prøve 1 7,27 3,58 1,1 1,2 1,1 0,10 <0,01 0,3 113...prøve 2 7,04 3,43 1,3 1,4 1,4 0,09 <0,01 <0,2 129 Ogna ved Hyllbrua,...prøve 1 7,11 2,64 1,0 0,4 0,4 0,06 0,01 0,4 182...prøve 2 6,63 4,19 2,1 2,0 3,8 0,22 0,01 0,8 480 Kilde: NIVA Skrattås sinkgruver Side 7 / 8

Analyseresultater Skrattås: Gruvebekken ved Marka Dato ph Kond ms/l Sulfat mg/l Kobber Sink Bly Kadmium Nikkel Jern 11.10.96 7,23 8,36 7,1 15,0 453 4,98 1,56 0,9-10.07.97 7,35 9,24 4,7 7,5 226 1,69 1,10 0,4 104 17.09.97 7,24 8,28 6,9 16,6 462 5,51 1,73 0,4 250 Kilde: NIVA Side 8 / 8